Overlever men til kva? s. 10 Ber alle vise pågangsmots. 6 Bill.mrk. giftering mista s. 3 Hjelper behandlinga? s. 24

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overlever men til kva? s. 10 Ber alle vise pågangsmots. 6 Bill.mrk. giftering mista s. 3 Hjelper behandlinga? s. 24"

Transkript

1 Et tidsskrift for deg som jobber i Helse Bergen NR Overlever men til kva? s. 10 Ber alle vise pågangsmots. 6 Bill.mrk. giftering mista s. 3 Hjelper behandlinga? s. 24

2 Frisk nok Redaksjon for livet Linda Hilland Redaktør / journalist Hvert år redder dyktige medarbeidere i Helse Bergen livet til mange mennesker. Men hva så? Hva skjer etter den kritiske fasen og gladmeldingen om at pasienten nå er utenfor livsfare? Da starter det viktige arbeidet med å gi pasientene hjelp til å fungere best mulig til tross for skader og funksjonssvikt. Rehabilitering har heldigvis blitt løftet frem som et viktig satsingsfelt i styringsdokumentet fra eierne våre. Og for oss i Helse Bergen står det mer og mer tydelig frem at dette er en av sykehusets åpenbare oppgaver. Min intensjon er at rehabilitering skal få den viktige plassen det fortjener i det totale bildet til pasientene våre. Vi har tidligere slått sammen rehabilitering og habilitering i en klinikk og har tro på at dette er en god måte å samordne den gode kompetansen i disse miljøene. Det at vi har fått tildelt det regionale kompetansesenteret for rehabilitering og habilitering, viser at vi har et godt faglig miljø. Rehabilitering omfatter mye, fra fysisk mestring av dagliglivet til sosial integrering. En komplisert oppgave som fordrer et godt samarbeid på tvers av fag og behandlingsnivå. Gode tverrfaglige team på sykehuset er en forutsetning. Like viktig er samarbeidet med førstelinjetjenesten og private institusjoner. Alt må fungere i godt samspill til pasientenes beste. Men rehabilitering er ikke bare opptrening etter ulykker, hjerneslag eller andre plutselige hendelser. Mennesker som får kroniske sykdommer har også fått en skade som de må leve med resten av livet. Hvordan skal de utnytte sitt potensiale? Hvordan skal de finne måter å takle hverdagen på for å leve best mulig? Mange avdelinger gjør en flott innsats i rehabilitering av pasienter, både innen somatikken og psykiatrien. Dette arbeidet skal selvsagt fortsette og videreutvikles. Et aktivt samarbeid med pasientorganisasjoner gjennom Lærings- og mestringssenteret er en viktig brikke i dette. Målet for all rehabilitering er å hjelpe pasientene til å utnytte de ressursene de har, fokusere på hva de kan tross skader eller kroniske sykdommer. Gi dem troen på at de er frisk nok for livet. Administrerende direktør Stener Kvinnsland Ragnhild D. Olsen Journalist / foto Ole-Chr. Amundsen Grafisk / foto Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage et godt internblad, er vi avhengig av å få vite hva dere lesere synes. Send ros og ris og tips til gode saker til info@helse-bergen.no eller som brev til Informasjonsavdelingen. God lesning! Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Mona Høgli Redaktør: Linda Hilland Redaksjon: Linda Hilland, Ragnhild Dårflot Olsen, Ole-Christian Amundsen & Mona Høgli E-post: info@helse-bergen.no Telefon: Grafisk design: Ole-Christian Amundsen Annonsesalg: Media Bergen Trykk: Grafisk formidling Opplag: Forside foto: Ole-Christian Amundsen Informasjonsavdelingen, Helse Bergen 2007 Mona Høgli Ansvarlig redaktør

3 Tapt og funnet Ta den ring og la den vandre... Har mannen din sett litt rart på deg i det siste? Litt mistruisk, kanskje? Svaret kan finnast på Hittegodskontoret. Der ligg nemleg ein giftering med graveringa din Bjørn. Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Foto: Ole-Christian Amundsen Gifteringen er i godt selskap med andre attgløymde gjenstandar. Alt frå smykke til briller, klokker, høyreapparat og eit gebiss? Ja, det er nok det mest spesielle vi nokon gong har fått inn, ler Inger Evensen i månaden Og ho veit kva ho snakkar om, seksjonsleiaren ved Hospitaldrift Sikkerhet. Evensen har nemleg full kontroll på alle attgløymde gjenstandar. I permar samlar ho kvar enkelt gjenstand med eige nummer. Ho daterer når gjenstanden kjem inn, kor den er funnen og kor tid den eventuelt blir levert ut igjen til den lukkelege eigar. Noko som er heilt nødvendig, for det er ikkje få ting som hamnar på Hittegodskontoret. I snitt får vi inn verdigjenstandar i månaden, fortel Evensen. Og det nyttar ikkje å ringe rundt til avde- lingane for å etterlyse eigarar. Haukeland er for stort til det. For å illustrere tømmer Evensen ein pose full av fine blanke sjukepleienåler på bordet framfor oss. Desse har vi haugevis av, konstaterer ho. I tillegg finst eit lass av namneskilt i alle variantar. Alt frå rosemåla, forseggjorde treknappar til enkle, firkanta plastskilt.

4 Tapt og funnet I ein annan pose finn vi sølvnåler frå Den norske jordmorforening, Norske fysioterapeuters forbund og Drammen sykepleiehøyskole samanblanda med eit titals søsterur. Mange trur nok at dersom dei mistar ting i kleda sine eller andre stader, så er det tapt for alltid. Dei veit ikkje kor dei skal begynne å leite, påpeikar Evensen. Dei veit ikkje kor dei skal begynne å leite. Men dersom dei kontaktar oss, er det ofte dei finn det som er vekke. I tillegg har vi ei liste på intranett over verdifulle gjenstandar som folk har mista. Spisse gjenstandar Hittegodskontoret får attgløymde gjenstandar frå både avdelingar og fellesareal på sjukehuset. Men det aller meste som hamnar her, kjem frå Vaskeriet. Nokon ringer hit og etterlyser det dei har mista, men kvar 14. dag samlar eg opp og leverer til Sikkerhetsavdelinga, fortel sekretær Bjørg De Lange. Det gjeld først og fremst småtinga. Vaskeriet får også større gjenstandar. Du vil ikkje tru kva som kan skjula seg i samanrulla sengeklede. Vaskefat, varmeflasker, blodposar og fjernkontrollar er berre eit lite utval. Meir uheldig er det når spisse gjenstandar vert funne i sengeklede eller arbeidstøy. Det kan vere sakser, nåler og skalpellar. Heldigvis er det sjeldan Det er fint om folk tar kontakt dersom dei har mista noko. - Vi finn både vaskefat, varmeflasker og silikonputer, fortel Tore Larsen. Dei store gjenstandane blir samla i kassar. at nokon blir stukne, og om så skjer blir dei følgt opp i seks månader etterpå, seier avdelingsleiar Jon Sjursæther. Vi er glade for at vi ikkje har opplevd det på lenge. Dei fleste er flinke og passar på rundt på avdelingane, men enkelte gonger er det nokon som gløymer seg. For å unngå at både spisse gjenstandar og verdigjenstandar hamnar i vask, blir alle arbeidsklede gjennomlyste over lysbord før dei går i maskina. Hittegodsauksjon Sikkerhetsavdelinga tar vare på verdigjenstandar som ringar, klokker, armband og smykke i tre månader før dei blir leverte til politiet. I løpet av dei tre månadene blir mindre enn halvparten henta. Resten blir sendt vidare og endar til slutt på Politiet sin årlege auksjon av hittegods. Det er fint om folk tar kontakt dersom dei har mista noko, understrekar Evensen. Kva som skjer med Din Bjørn, gjenstår å sjå. Ho som går rundt med naken ringfinger har framleis litt tid på seg. Norvald Harkestad og Gjermund Haaland gjennomlyser alt arbeidstøy før det går til vask. 4

5 Behagelig fottøy til arbeid og fritid... Behagelig og funksjonelt fottøy er en nødvendighet når man er på føttene en hel arbeidsdag. Tenerife Modell Kvalitet: Skinn med microfiber såle Borrelåslukking Farge: Hvit Størrelse: kr. 299,- inkl. mva Ibiza Modell Kvalitet: PU med nubukk Borrelåslukking Farge: Grå/lysblå - Grå/navy Størrelse: kr. 199,- inkl. mva - den originale Crocs Cayman Modell Farge: Lys grønn - hvit - lys blå - fuchsia - koboltblå Størrelse: kr. 399,- inkl. mva Foot-print Modell Kvalitet: Oil nubukk med innersåle av skinn Farge: Sort Størrelse: Kvalitet: Nubukk med innersåle av skinn Farge: Kamel Størrelse: kr. 299,- inkl. mva Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker. Hospitalet nr /2007 Bestill på eller - hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeids - og fritidsklær samt fottøy. Eller send inn kupongen under - porto er allerede betalt. Send eller fax kupongen - eller bestill via Modell nr./navn Farge Størrelse Antall Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy. Praxis Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand Navn E-post Faggruppe Adresse Postnr. Telefon Sted Tilbudet gjelder til og er inkl. 25% mva. Varene sendes i postoppkrav med et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterett innen 14 dager. Praxis AS Svarsending Oslo 5

6 MOT ein meir elektronisk kvardag Ved å logge på ein nettportal vil du få tilgang til å oppdatere eigne personalia, sjekke og godkjenne timelister og turnus, be om ekstravakter og lage og vedlikehalde din eigen kompetanseprofil. Jobbsøknader må sendast elektronisk, og lønnsslippen, den blir også berre på nett frå nyttår. Tekst: Geir André Bakke Foto: Ole-Christian Amundsen Det store MOT-prosjektet (Medarbeider. Organisasjon og Teknologi) vil etter kvart gripe inn i kvardagen til alle tilsette. Men no i haust er det i første rekke leiarane som får merke at ein ny digital kvardag er på veg. Sentrale stabar og leiarar ute i organisasjonen står framfor ein travel haust med innføring av nye system og opplæring. Men administrerande direktør Stener Kvinnsland er sikker på at MOTprosjektet vil frigi tid og ressursar til pasientbehandling når alt er på plass. Mi oppfordring er at alle brettar opp ermane i tida framover. Eg har forståing for at innføringa av MOT kan opplevast som ei belastning og at det kan følast som om det tar bort fokus frå behandling av pasientar. Men dette er ei fornuftig og god investering av tid og ressursar som eg er sikker på vil betale seg, understrekar han. Betre arbeidsdag for alle MOT-prosjektet er eit stort organisasjonsutviklingsprosjekt som omfattar alle føretaka i Helse Vest. Administrerande direktør Stener Kvinnsland trur at resultatet av MOT vil redusere konfliktar mellom lokale og regionale behov i framtida. Målet er betre arbeidsflyt innan områda leiing, personal og lønn og ein betre arbeidsdag for alle tilsette. Sjølv om MOT-prosjektet inneber ei rekke nye IT-system, er det forbetring av arbeidsprosessane som er hovudmålet. IT-systema blir imidlertid viktige verktøy i disse prosessane. Helse Bergen har allereie tatt i bruk eit nytt system for rekruttering ved innføringa av Webcruiter i mai. Etter nyttår blir eit nytt system for 6

7 MOT bemanningsplanlegging (også kalla ressursstyring) innført og vi vil få lønnsslippen digitalt ved overgang til eit nytt system for lønn og personal. I løpet av 2008 kommer eit nytt system for kompetansekartlegging. Men kva inneber det eigentleg for tilsette at Helse Bergen tar i bruk fleire nye system og endrar måten vi jobbar på? Eg var blant skeptikarane i forhold til behovet for nye system. Enklare kvardag Administrerande direktør og eigar av MOT-prosjektet i Helse Bergen, Stener Kvinnsland, trur MOT vil hjelpe oss til ein enklare kvardag. Vår kjerneverksemd er å behandle pasientar, og i dette arbeidet er det viktig at vi har den rette kompetansen og den beste organiseringa av ressursane. God bruk av IKT bidrar til dette og systema for rekruttering (Webcruiter), ressursplanlegging (GAT) og kompetanse (Dossier) er såleis direkte relevant for verksemda. At tilsette frå fleire avdelingar i Helse Bergen bidrar vesentleg i det regionale MOT-prosjektet, er eit kvalitetsteikn ifølge Kvinnsland. Det seier noko om det høge kompetansenivået i føretaket, påpeikar han. Spørsmål om kvalitet Stadig meir av kvardagen blir elektronisk, også i helsevesenet. Sjølv om store investeringar blir lagt ned, vil måten vi organiserer oss på og kvaliteten på systema som understøttar arbeidet, vere avgjerande. Dette er eit spørsmål om kvalitet og sikkerheit, meiner Kvinnsland, og trekker fram kor viktig det er å kunne handtere komplekse samanhengar systematisk med IKT. Det er kvalitetsfremjande. Det er viktig at lovar og reglar vert følgde og dette er ei stor utfordring i offentleg sektor. Det gjeld både for pasientar og tilsette sine rettar. Vi har ikkje god nok oversikt med dei systema vi har i dag. Med nye system vil vi få meir korrekte data i systema våre, noko som vil gagne både dei tilsette Dette er eit spørsmål om kvalitet og sikkerhet. i Helse Bergen og føretaket. I tillegg er det ein effektiviserings- og rasjonaliseringsgevinst. Vi får meir ut av kvar helsekrone. Betre ressursfordeling MOT vil også gjere det mulig for den enkelte leiar å ha bedre styring og kontroll med ressursar innan sitt arbeidsområde. Dette gjeld innan område som økonomi, kompetanse og ressursstyring. For Kvinnsland er MOT eit godt eigna verkemiddel for å tilpasse personellressursar i forhold til pasientbehandlinga. Det er viktig at til dømes poliklinikkar er godt rusta i dei periodane det er stor pågang av pasientar, og lågare bemanna i roligare periodar. Ressursstyring og bemanningsplanlegging i MOT vil hjelpe oss mykje i dette arbeidet. Fakta MOT MOT står for Medarbeidar, Organisasjon og Teknologi. Prosjektet omfatter alle føretaka i Helse Vest. Arbeidsprosessane skal gjerast betre og enklare gjennom nye IT-verktøy innan lønn, personal, rekruttering, kompetanse og ressursstyring. Overordna målsetting er Ein bedre arbeidskvardag. Den første store endringen kom med det nye elektroniske rekrutteringsverktøyet Webcruiter som blei innført i Helse Bergen i mai. Alle tilsette vil få tilgang til blant anna personalia, vaktplan og lønnsslipp via si eiga side på Innsiden. Får nødvendig opplæring I høst vil personell fra linje og stab bli lært opp til å bli instruktørar i det nye arbeidsplanleggingsverktøyet GAT. Dette systemet skal etter kvart overta for SP-Expert. I slutten av oktober vil leiarar og assisterande leiarar i avdelingar som i dag nyttar SP-Expert også få innføring i GAT. Tillitsvalgte vil også få innføring i systemet. Oppdatér dine personalia Før det nye lønnssystemet blir innført i 2008 er det viktig at alle tilsette oppdaterer sine personalia i Min portal på intranettet Innsiden. Dette er ein føresetnad for å få utbetalt riktig lønn. På Innsiden finn ein detaljert informasjon om korleis ein skal gå fram for endre sine personalia og sikre at informasjonen er riktig. Når alle IT-systema i MOTprosjektet er på plass, vil du få tilgang til eigne data via Mitt område på Innsiden. Du vil óg få tilgang til nokre av avdelinga di sine data. Meir om MOT finn du på innsiden.helse-bergen.no/ prosjekter/mot 7

8 MOT Det var veldig greitt å søke via nettsidene, seier Christer Horstad, nytilsett barne- og ungdomsarbeidar i Helse Bergen. Tekst: Geir André Bakke Foto: Ole-Christian Amundsen Christer førstemann ut Eg sparte minst ei veke med kontorarbeid ved å bruke det nye rekrutteringssystemet, seier Tove Haugen i Ravneberget barnehage. I august kunne ho ønske Christer Horstad velkommen som medarbeidar. Han er ein av dei første som er tilsett Velkommen til etter å ha nytta det nye rekrutteringsverktøyet. Det web-basert rekrutteringssystemet Webcruiter blei i sommar tatt i bruk for å gjere profesjonalisere tilsettingsprosessen i Helse Bergen. Meir enn 200 stillingar har etter kvart blitt lagt inn i systemet som gjer heile tilsettingsprosessen enklare og meir oversiktleg. Etter å ha gjennomgått kurs, kunne styrar i Ravneberget barnehage gå i gong med utlysing og behandling av søkarar. Ho er veldig nøgd med den nye måten å rekruttere medarbeidarar på. Det var veldig oversiktleg og arbeidssparande, spesielt med tanke på søkarlistene. Ein slepp å holde styr på ein masse papir og det gjer det heile mykje enklare. Etter nokre veker hadde ho sikra seg ein ny medarbeidar. Christer Horstad starta i den nye jobben 16. august etter å ha søkt stillinga elektronisk via Webcruiter. Det var veldig greit å søke via nettsidene. Det var enkelt og oversiktlig og eg fekk overraskende rask tilbakemelding. Han synest likevel det var noko tungvint å legge inn CV-en via nettet, men ser fordelen med eingongsregistreringa. Hadde jeg ikkje fått denne jobben, hadde CV-en likevel vore tilgjengeleg for seinare søknader på stillingar, seier ein nøgd nytilsett barne- og ungdomsarbeidar i Helse Bergen. Vi utfører det meste innen: Bilreparasjoner Bilskade Lakkering «Plexiglass» leveres til de fleste formål - tilpasses etter mål. Spesielt tilbud til ansatte ved Helse Bergen H.S. se: helse-bergen.no/nyheter/bilhjelp.htm Ring og bestill time for reparasjonsavtale Hartveit Bilskadesenter AS Møllendalsveien Bergen 8

9 APOTEKENE VEST HF Haukeland sjukehusapotek Sjukehusapoteket, litt meir enn eit vanleg apotek Utvalet vårt av legemiddel og apotekvarer er tilpassa behovet til pasientane på sjukehuset Vi gjer klar legemidla dine mens du ventar og gir deg råd om korleis du brukar dei på rett måte Vi tek i mot dei gamle legemidla dine og sørgjer for at dei blir destruerte på ein trygg og miljøvenleg måte Sjukehusapoteket produserer legemiddel som ein ikkje kan skaffe på annan måte. Vi produserer legemiddel til den enkelte, til sjukehusa og til apotek over heile landet Vi forsyner dei fleste avdelingane i Helse Bergen med legemiddel, apotekvarer og farmasøytiske tenester Vi samarbeider med tilsette i Helse Bergen og kommunehelsetenesta for å sjå til at du som pasient får rett legemiddelbehandling SJUKEHUSAPOTEKET ER FOR ALLE! Haukeland sjukehusapotek finn du i Sentralblokka på Haukeland Universitetssjukehus i Jonas Lies vei 65 Telefon Telefaks E-post: bergen@apotekene-vest.no Heimeside: 9

10 Rehabilitering I dag har Hagbart Jacobsen kasta korsettet, for første gong på over 100 dagar. Han er glad for tilbodet om rehabilitering. Eg trur ikkje eg hadde kome meg så fort utan, seier han. Samlar kompetansen Hagbart Jacobsen (48) fekk omfattande skader etter ei motorsykkelulukke 19. april i år, og er no inne i si sjette veke med rehabilitering. Han representerer ei pasientgruppe som på sikt vil nyte svært godt av eit Regionalt kompetansesenter for rehabilitering og habilitering. Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Foto: Ole-Christian Amundsen Det nye kompetansesenteret opna 1. september, og dei første tilsette held førebels hus i brakker ved Habiliteringsog rehabiliteringsklinikken sine lokale på Nordås. På Nordås er også Hagbart Jacobsen pasient, ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering post 2. Har alt som skal til Bakgrunnen for etableringa av det regionale kompetansesenteret er Helse Vest sin gjennomgang av fagfelta i Av denne kom det fram eit klart behov for styrking av forsking, fagutvikling, samarbeid og koordinering av tenester og tilbod innan habilitering og rehabilitering. Det er Jacobsen glad for. Han har sjølv erfart kor viktig rehabilitering er. Då han Eg er veldig glad for å vere her. kom inn på Intensiven i april hadde han punkterte lunger, knuste thorax-virvlar, seks brot i nakken, knekte skulderblad og kragebein. Blant anna. Denne dagen i september kastar han korsettet, for første gong på over 100 dagar. Eg er veldig glad for å vere her. Eg trur ikkje eg hadde kome meg så fort om ikkje eg hadde hatt dette 10

11 tilbodet. Her har dei alt som skal til for å få tilbake alt som skal på plass, smiler han. Unik sjanse Det nye kompetansesenteret består førebels av leiar Edith V. Lunde, forskingsleiar Jan Sture Skouen og rådgjevar Gunnvor B. Wilhelmsen. Det vil kome fleire faglege medarbeidarar etter kvart. Både her på Nordås og eigne medarbeidarar i alle dei fire føretaka i Helse Vest, fortel Lunde. Som pasient Jacobsen er også ho svært glad for det nye kompetansesenteret. Habilitering og rehabilitering er sett på agendaen både nasjonalt, regionalt og i vårt føretak. Det er eit stort fagfelt, som inneheld mykje meir enn det folk flest tradisjonelt tenkjer på, som ofte er rehabilitering av slagpasientar og pasientar med hovudskadar som følgje av ulukker. Det er utruleg spennande å få vere med og bygge opp eit nytt tilbod innan dette viktige fagfeltet. Ein slik sjanse til å bidra til blant anna forsking og fagutvikling er heilt unik, og det legg til rette for meir kunnskapsbasert praksis i feltet, seier ho. Samarbeid og informasjon Helse Vest sin gjennomgang viste ei oppleving av tilbodet innan rehabilitering og habilitering som fragmentert. Derfor Rehabilitering er sett på agendaen både nasjonalt og i vårt føretak. blir samarbeid og informasjon viktige oppgåver for kompetansesenteret. Kompetansesenteret har oppretta ei referansegruppe med representantar frå alle helseføretak, universitet og høgskular i regionen, opplyser Lunde. Dessutan frå kommunar, Regionalt brukarutval, opptreningsinstitusjonar og private sjukehus. Vi vil søkje å utvikle kontaktar og nettverk med alle relevante samarbeidspartnarar i regionen. I tillegg skal ei eiga nettside halde pasientar, brukarar, pårørande og fagpersonell i primær- og spesialisthelsetenesta oppdaterte på habiliterings- og rehabiliteringstilbod i regionen. Edith Lunde leier det nye kompetansesenteret for rehabilitering og habilitering. Frå vindauga i dei førebelse kontorlokala på Nordås ser ho ned dit nybygget skal kome. Sida vil også innehalde fagstoff og nyheiter frå fagfelta, seier Lunde. Ho legg til at kompetansesenteret sjølvsagt vil bygge på den kunnskapen og dei Fakta nettverk som alt finst i regionen. Regionalt kompetansesenter for rehabilitering og habilitering Helse Bergen fekk tildelt oppgåva med å etablere senteret i mars Senteret starta si verksemd den 1. september 2007, og har følgjande hovudoppgåver: * forsking og fagutvikling * undervisning * nettverksbygging * funksjon som regional koordinerande eining Rehabiliteringsuka For første gang vart fagfeltet rehabilitering markert med ei nasjonal Rehabiliteringsuke september I Helse Bergen var det både utstilling, nettverksmøte, seminar og temamøte. Målsettinga med Rehabiliteringsuka er å setje eit positivt fokus på rehabilitering. I Helse Bergen vart uka markert både på Voss og på Haukeland Universitetssjukehus, der fleire avdelingar presenterte rehabiliteringstilbod saman med NAV og brukarorganisasjonar. På Haukeland var det også nettverksmøte og føredrag. Voss markerte uka med informasjonsmøte, temamøte og seminar. Rehabiliteringsuka skal vere ei årleg markering av rehabilitering. Rehabilitering inneber svært mange perspektiv og denne veka skal gi eit innblikk i noko av dette gjennom arrangement og aktivitetar i helseforetak, Lærings- og mestringssentre, kommunar m.m. Rehabiliteringsuka blir organisert og koordinert via eit samarbeid mellom dei Regionale koordinerande einingane for habilitering og rehabilitering i kvar helseregion. 11

12 Eit redda liv skal også levast For pasientar med alvorleg hjerneskade handlar det ikkje berre om å redde livet. Det handlar også om eit best muleg utgangspunkt for å leve livet vidare. Eit nytt regionalt tilbod om tidleg rehabilitering skal bli første steg på vegen. Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Foto: Ole-Christian Amundsen Før vart desse pasientane liggjande til dei vakna før behandling starta, fortel seksjonsoverlege Erik Bøe ved Habiliterings- og rehabiliteringsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Han skal leie den nye regionale spesialeininga for tidleg og kompleks rehabilitering av personar med alvorleg hjerneskade. Eininga skal vere i drift neste år. På spesialeininga skal denne pasientgruppa få stimulering medan dei enno er i koma, forklarar Bøe. Til stor nytte Etter initiativ frå Stortinget og Helseog sosialdepartementet vart det i 2005 utarbeida ein nasjonal rapport om kva rehabiliteringstilbodet til menneske med alvorleg hovudskade bør innehalde og korleis det bør organiserast. I rapporten Et reddet liv skal også leves kjem det fram at ein i Norge hovudsakleg har gitt eit spesialisert rehabiliteringstilbod til pasientar som har hatt mulegheit til å kommunisere og samarbeide. På bakgrunn av erfaring har fleire andre land gått bort frå slike kriterium som grunnlag for å få rehabiliteringstiltak, seier Bøe. Forsking frå Hvidovre sykehus i Danmark viser at stimulering før pasienten har vakna, er til stor nytte. Denne forskinga baserer også vi behandlinga vår på. Av 112 pasientar innlagt til tidleg rehabilitering ved Hvidovre vart over 50 prosent sjølvhjelpne og om lag 15 prosent arbeidsdyktige igjen. Dette gir vesentlige samfunnsmessige gevinstar ved at enkelte pasientar kjem i arbeid igjen og mange kan klare seg på eit lågare omsorgsnivå, påpeikar Bøe. Lang liggetid Konklusjonen i den nasjonale rapporten var at det er behov for 30 høgspesialiserte plassar i Norge. Det vart tilrådd etablering av ei eining for tidleg rehabilitering av pasientar med erverva alvorleg hjerneskade i kvar region. I 2006 vedtok Helse Vest at ei hovudskadeeining med åtte senger skulle opprettast i Helse Bergen frå Eininga er planlagt plassert i nybygget på Nordås. Vi treng kvadratmeter, seier Dette er pasientar som vil ha lang liggetid. Tone Brodal Mongstad, assisterande klinikkdirektør ved Habiliterings- og rehabiliteringsklinikken. Dette er pasientar som vil ha lang liggetid, og som treng gode fasilitetar og godt utstyr. Tverrfagleg samarbeid For å nå dei måla ei spesialeining har, er det ifølgje Bøe behov for meir systematisk og omfattande rehabilitering enn det som denne pasientgruppa får i dag. Dette krev aktiv rehabilitering heile tida, og det krev eit tett tverrfagleg team rundt pasienten, seier han. I den daglige drifta er det fysioterapeutar, ergoterapeutar og sjukepleiarar som utgjer grunnbemanninga. Dei andre yrkesgruppene blir trekt inn i forhold til den enkelte pasient sine behov. ABC-konsepta vil bli brukt som tverrfagleg metodisk tilnærming. ABC står for Affolter- Bobath- Coombes, og innhaldet kan grovt seiast å vere guiding i dagliglivet sine aktivitetar, stimulering av motorikk og haldning, og ansikts- og svelgstimulering tilpassa pasienten sine føresetnader for å følgje med eller delta. 12

13 Rehabilitering Spesialergoterapeut Anne Helen Jacobsen og fysioterapeut Helene Christiansen demonstrerer ein situasjon der dei guidar ein pasient (sjukepleiar Silje Daltveit) i kvardagslege oppgåver. Dei lagar eit trygt rom rundt pasienten, som ikkje klarar å sitje på eiga hand eller halde hovudet oppe. 13

14 TANNLEGEPRAKSIS w w w. u t p. n o Tannlegene Aud Sveen Nygaard og Saeedeh Bagheri Helland ønsker velkommen til vår nye og moderne tannlegepraksis. Du finner oss mellom Haukeland sykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus, vis a vis Rema 1000 i Haukelandsveien. Ulriksdal Tannlegepraksis Ulriksdal 2, 5009 Bergen Vi holder til i lyse og trivelige lokaler i det nye helsebygget Ulriksdal Helsepark, som ligger i kort gåavstand fra Haukeland Sykehus. Nye pasienter er velkommen og akutt hjelp ytes samme dag. ÅPNINGSTILBUD til Helse Bergens ansatte: Gratis undersøkelse og røntgen. Bleking kr Ulriksdal Tannlegepraksis Ulriksdal Bergen Tlf E-post post@utp.no Tips oss Send inn gode tips til reportasjer i Hospitalet. Ta kontakt! E-post: info@helse-bergen.no eller ring oss på telefon Briller & solbriller Se siste nytt! Ring oss for timeavtale: V.TorggaTe 8 - Tlf STr. gaten 3 - Tlf arken SenTer - Tlf

15 Portrettet Signe Gjærum Yrke: Kontaktsjukepleiar for slagramma Alder: 47 Sivil status: Gift, to barn på 17 og 19 år. Kontakt sjukepleiaren Signe Gjærum (47) er ei av dei få som kan gå rundt i kvitt og seie til slagpasientane: Eg veit korleis du har det. Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Foto: Ole-Christian Amundsen Signe er ein ressurs for avdelinga. Både fordi ho er den ho er og på grunn av det ho har vore gjennom. På Akuttposten på Slageininga er det travelt. Det er ikkje alltid tid til den biten Signe tar seg av. Ho går rundt og fangar opp problemstillingar som vi ikkje alltid heilt klarar å gripe fatt i. Ho har tid til å setje seg ned og snakke med pasientane. Det er viktigare enn vi kanskje tenkjer over. Avdelingssjukepleiar Trine Drange og sjukepleiar Marit Ellefset på Slageininga var begge på jobb då Signe Gjærum vart innlagt med hjerneslag for 15 år sidan. No ser dei korleis kollegaen nyttar si eiga dramatiske erfaring i samtale med pasientar og pårørande. Både på Slageininga og på Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Kunnskap gir tryggleik til å meistre kvardagen, påpeikar Signe. Det er aldri for seint å håpe at ein kan bli betre. Det å kunne skape håp er så utruleg viktig! 15

16 Signe og pasient Martin Skomsøy snakkar om alt som blir annleis etter eit slag. Det er positivt at Signe er her, seier Martin. Veldig positivt. I Norge blir om lag menneske ramma av hjerneslag kvart år. Signe vart ein av dei i Ho jobba i heimesjukepleien då livet vart forandra, men hadde inga erfaring med slag. - Eg ante ikkje kva det var. Eg var i bryllaup og fekk dundrande hovudpine. Trudde det var migrene, og gjekk til legen. Han ga meg tablettar mot hovudverk. Tre veker etter dette fall eg om medan eg var på badet med dottera mi, som då var to år gamal. Heldigvis var mannen min heime, han fekk rekvirert ambulanse med ein gong. Vi budde berre 10 minutt unna Haukeland. Det var ei stor hjernebløding. Signe vart operert med det same, seinare vart ho operert to gonger til. Frå å vere ei aktiv småbarnsmor var vegen til rullestol skremmande kort. Signe var 32 år gamal Eg ante ikkje kva det var. og hadde barn på to og fire. Ungane har aldri opplevd meg annleis enn det eg var etter slaget. Det har vore ei gulrot for meg i arbeidet med å kome meg dit eg er i dag, seier ho. Signe vart heldigvis ikkje ramma i dei delane av hjernen som styrer språket. Sakte men sikkert har ho trena seg opp igjen, ut av rullestolen. Framleis dreg ho litt på venstre fot når ho går. Eg har aldri opplevd at eg har vore funksjonshemma, men funksjonsendra, seier ho sjølv. Største problemet etter slaget, har vore synet. Eg er blind på høgre auga etter ein mislukka operasjon. Eg har òg mista sidesynet på venstre auga. For eksempel kan eg ikkje lenger køyre bil. Det kan heller ikkje Martin Skomsøy. Ikkje enno, i alle fall. Han fekk hjerneslag 16. juli i år, og vart overført frå Kristiansund til Slageininga ved Haukeland etter ei veke. No er han på rehabilitering. Signe har følgt han heile vegen. Du er kanskje litt nedtrykt når du kjem, har kanskje ikkje noko tru på at dette skal gå bra og så snur det. Han ser på Signe, smiler. Det er positivt at ho er her. Veldig positivt. Samtalen flyt lett mellom dei to. Her er ingen einvegskommunikasjon, men spørsmål og svar frå begge partar. Signe spør om helga, korleis det fungerer når Martin er heime. Mange opplever at personlegdommen deira vert endra etter eit slag, noko som kan vere tungt for dei pårørande. Har du merka noko til det? Ikkje så mykje. Eg er utolmodig, ja, men ikkje sint og aggressiv. Men du er jo annleis enn du var, på ein måte, konstaterer Martin. Verst var det like etter slaget. Då såg eg mørkt på alt. 16

17 Portrettet Signe nikkar. Eg oppfattar deg som ein annan mann no. Ho smiler. Det å sjå framgangen over tid er noko av det mest spennande ved å jobbe med pasientar med hjerneslag. Sjølv var Signe uføretrygda i sju år etter hjerneslaget. At ho fekk jobben som kontaktsjukepleiar, var heller tilfeldig. Eg kjende nokon på Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, som såg mulegheita til å utvide rehabiliteringstilbodet. Ho som den gong Det er spesielt å ha vore på begge sider av senga. var leiar på rehabiliteringa foreslo i første omgang eit engasjement. Signe var i engasjement i to år, etter det har ho vore i fast stilling 35 prosent fordelt mellom rehabiliteringa og Slageininga. Men eg jobbar mykje meir, smiler ho. Stillinga er heller unik med brukarerfaring i kombinasjon med fagleg ekspertise. Det er spesielt å ha vore på begge sider av senga. Eg har ikkje høyrt om andre med tilsvarande stilling som meg. skulle jobbe som kontaktsjukepleiar Å der ho sjølv hadde vore innlagt, var også spesielt. Ho kunne ikkje unngå at kollegaene ville tenkje tilbake i tid. Eg hugsar det godt, ser for meg bildet av Signe i senga, seier Trine Drange. Ho ser på kollegaen. Du var jo veldig sjuk. Det er sant. Og for Signe var det ei redsle at kollegaene skulle tenkje på ho som pasient då ho skulle byrje i jobben på Haukeland. Men eg har aldri blitt stempla som den stakkars pasienten som har blitt sysselsett for å ha noko å gjere, flirer ho. Den rolige og varsame kontakt sjukepleiaren frå møtet med pasientane snakkar brått litt meir rett frå levra. Sjølvironi er ein viktig eigenskap i rolla som lærar for pasientar og pårørande, som ho er fast annakvar tysdag. Då er det informasjonsmøte for og om hjerneslagpasientar, etter initiativ frå Signe. Ho fortel så direkte, så enkelt men forståeleg, seier Drange. Det er sterkt, og det treff. Ikkje minst på grunn av det ho har vore gjennom. Signe er også initiativtakar til og ein av kursleiarane på Mer enn hjerne, eit kurs for vaksne menneske med skadar/ diagnosar knytt til hjernen, og deira pårørande. Dette er eit unikt prosjekt på Haukeland, med ekspertar på området - frå Nevroklinikken og Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering - som føredragshaldarar. Mange nevrologiske diagnosar har mykje felles, som slag, Parkinson, MS, epilepsi og trafikkskadde. Vi ønskjer å gje informasjon om konsekvensar av skadar i hjernen. Og gje deltakarane mulegheit til å utveksle erfaringar på tvers av diagnosar, seier Signe. For Signe er rehabiliteringa eit hjartebarn. Og då spesielt det ho synest er manglane ved rehabiliteringa. Det er mykje fokus på fysisk trening, men lite på den psykiske helsa det å kome tilbake til kvardagen. Vi må bli flinkare til å sjå heilskapen i det å ha ein dramatisk diagnose. Ho forklarar. Alle kan sjå at eg har blitt flink til å gå, men dei ser ikkje at psyken er ustabil. Litt av min funksjon som kontaktsjukepleiar er å fylle det uttrykksbehovet pasientane har etter eit slag. I starten er det godt å snakke med nokon som veit kva du har vore gjennom. Ho legg til at det samstundes er viktig at ho veit kor grensene for eiga rolle går. Eg skal ikkje vippe over i psykiatrien, understrekar ho. Kontaktsjukepleiaren ønskjer ikkje å vere ein rollemodell, men opplever likevel at pasientar seier viss du klarar å gå, så skal eg klare det òg. I følgje Signe er rehabilitering i seg sjølv ei realitetsorientering. Du møter begrensingane dine i dei krava du blir stilt overfor. I helsevesenet er vi opptekne av å redde liv. Rehabiliteringa skal hjelpe til med å finne kvaliteten på livet. Det er ikkje slutten, men starten på eit litt annleis liv, påpeikar Signe. Viss eg kan møte igjen folk etter nokre år og dei seier: du hadde rett, det var ikkje så ille likevel då føler eg at eg har gjort ein god jobb. Marit Ellefset (t.v) og Trine Drange jobba begge på Haukeland då Signe kom inn som pasient for 15 år sidan. No er dei kollegaer. 17

18 Raskare tilba Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Foto: Ole-Christian Amundsen Målgruppa for Raskere tilbake er arbeidstakarar som er heilt eller delvis sjukemeld, eller står i fare for å bli det. Ordninga tredde i kraft i august i år, og gir sjukemelde arbeidstakarar eit utvida tilbod om individtilpassa tenester som kan føre til raskare tilbakevending til arbeid. På Nordås starta ryggteamet 1. september. Det består av to fysioterapeutar, ein sosionom, ein lege og sekretær. Opplegget startar med ein kartleggingssamtale hos sosionom, fysioterapeut undersøker pasienten og til slutt går pasienten til legen. Etter utgreiinga vurderer dei vidare løp for pasienten i fellesskap, opplyser seksjonsleiar på Nakkeog ryggpoliklinikken, Kjersti Sem Ringel. Neste veke byrjar eg i 50 prosent jobb igjen. Stor framgang Nina Magnussen (40) var inne til vurdering i vår. Då var ho 50 prosent sjukemeld frå jobben som lærar. Ho lir Ordninga Raskere tilbake skal gjere det enklare for sjukemelde å kome tilbake i arbeid. Ved Nakke- og ryggpoliklinikken på Nordås er eit av tiltaka å etablere eit ekstra team for pasientar med ryggproblem. av spondylolistese, som er ei mindre utgliding i nedste nivå i ryggen, og har hatt smerter i fleire år. Eg fekk øvingar då eg var inne til vurdering i vår, og trente i heile sommar. Eg merka ein smule framgang, fortel Nina. I august starta ho eit fire vekers treningsopplegg på Nordås, og reiste dit frå Norheimsund i Kvam tre dagar i veka. Eg fekk eit individuelt tilrettelagt treningsprogram som eg har følgt, og eg har blitt mykje betre. I treningsperioden har eg vore 100 prosent sjukemeld, men neste veke byrjar eg i 50 prosent jobb igjen. I oktober er det tre dagars oppfølging på Nordås. Pasientane i Raskere tilbake får også seks månaders oppfølging etter avslutta rehabilitering, der dei kan få råd og hjelp dersom nødvendig. Øyremerka midlar I tillegg til pasientar med ryggproblem kan Nakke- og ryggpoliklinikken ta imot pasientar med generaliserte muskel/ skjelettplager og nakkeplager, pasientar som ikkje har vore sjukemelde lenger enn fire månader. Personar med muskelplager får tilbod om avklarings- og funksjonsvurdering på Nakke- og ryggpoliklinikken, og nokon vil få eit behandlingstilbod ved poliklinikken, seier Sem Ringel. Personar med andre typar lidingar blir viste vidare. Stortinget har løyvd 604 millionar kroner til prosjekt Raskere tilbake, til kjøp av helse- og rehabiliteringstenester. Tiltaket er eit ledd i oppfølginga av 18

19 Rehabilitering ke i jobb Sykefraværsutvalget sitt arbeid. Av dei 604 millionane, er 380 millionar kroner øyremerka spesialisthelsetenesta. I tillegg er det sett av 220 millionar kroner til kjøp av rehabiliteringstenester. Fastlegane skal vurdere om sjukemelde pasientar kan kome raskare tilbake i jobb gjennom tilvising til spesialisthelsetenesta. Den nye ordninga kjem som eit resultat av ei ekstraløyving, og fører ikkje til at andre pasientar får eit dårlegare tilbod i det ordinære helsevesenet. Sem Ringel reknar med å ta imot sjukemelde med muskel- og skjelettplager i løpet av I august starta Nina Magnussen eit fire vekers treningsopplegg på Nordås. Eg fekk eit individuelt tilrettelagt treningsprogram som eg har følgt, og eg har blitt mykje betre, seier ho. Andre veka i september byrjar ho i 50 prosent jobb igjen. Fakta Raskere tilbake i Helse Bergen Per 10. september hadde Helse Bergen mottatt 259 tilvisninger for pasienter som kjem inn under prosjektet Raskere tilbake. 80 av tilvisingane er til Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering. Fleire andre avdelingar får også tilvist pasientar. Dette gjeld blant anna Voss sjukehus, Nevrologisk avdeling, Plastikkirurgisk avdeling, Revmatologisk avdeling, Psykiatrisk divisjon og Nevrokirurgisk avdeling. 19

20 Godt jobbet! -- Godt! t e b b o j Kjenner du en En som gir litt ekstra av seg selv til glede for pasienter eller kolleger? Hver måned skal vi gi Godt jobbet! -prisen til en ansatt i Helse Bergen. Prisen består av diplom til å henge på veggen, bilde i Hospitalet og et eksemplar av de svært eksklu sive Godt jobbet! krusene! Kandidater til Godt jobbet! sendes til info@helse-bergen.no. Vi trenger navn, avdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne med arbeideren fortjener Godt jobbet! -prisen. hverdagshelt? Juli / august Inger Johanne Haaland Wang Ass. avdelingsleder ved Lungeavdelingen Torhild Vedeler Avdelingssykepleier ved Nevrokirurgisk avdeling Vi som jobber med omstilling i Personal- og organisasjonsavdelingen, seksjon for rekruttering har veldig lyst til å gi en påskjønnelse til to ledere som har bidratt med positiv innstilling og tatt imot overtallige medarbeidere fra andre klinikker/avdelinger som måtte omstille medarbeidere. Det gjelder Inger Johanne Haaland Wang på Lungeavdelingen og Torhild Vedeler på Nevrokirurgen. Vi synes det er så viktig at våre overtallige blir tatt godt imot i sine nye avdelinger og at ledere er positive til å ta imot overtallige. Det har disse to damene i høy grad vært! Og det burde kanskje alle få vite? Hilsen alle oss på seksjon for rekruttering TRAVLE HVERDAGER OG VONDE FØTTER? - Vi har kompetanse og lang erfaring med tilpassing og veiledning! Kjenner du avtalen? kr 899,- kr 499,- NSF har en samarbeidsavtale med DnB NOR som gir deg som medlem gunstige betingelser og egen nettfilial Ansatte ved Helse Bergen får 10% ved kjøp av blant annet sko, sandaler, innleggsåler, støtte- og kompresjonsstrømper. Vi ser frem til å kunne hjelpe deg! Møllendalsveien 8, 5009 Bergen Telefon drevelin@drevelin.no Mandag - Fredag: Lørdag stengt 20 Se etter DnB NOR-logoen på og klikk på den. Du kan også ringe eller komme innom vårt kontor på Haukeland.

21 Gode solforhold... Barnevennlig strøk... Høy standard... Bildene er av illlustrativ karakter. Endringer kan forkomme. Kr 0 kontant Du betaler ingenting før innflytting Visning kontakt megler tlf elkommen til visningslokalet på tomten. Ikke rart at mange lar seg begeistre av de nye rekkehusene på Nattland ROLIGHETEN: 23 nye og nøkkelferdige rekkehus 130 m 2 BRA les mer om prosjektet på FRA BERGEN Birkelundstoppen Kvaliteter: Roligheten på Nattland vil bestå av 23 moderne rekkehus fordelt på 3 husrekker, antatt ferdigstillelse juni Beliggenheten er flott, på tomten til tidligere Roligheten Ridesenter i et variert boligområde på Sædalen. Priser fra kr ,- For nærmere informasjon Pål Huun Monsen, Statsaut. eiendomsmegler Dir mob Jarle Johan Larsen, Statsaut. eiendomsmegler Dir mob ikeparkett på alle gulv unntatt bad ungdomsskole 2 BRA 585 FRA PARADIS Birkelundsbakken Lerkerinden Kattuglebrotet Sædalsveien Nedre Nattland 21

22 Nett på nytt Du kan skreddarsy ditt eige område med direkte tilgang til epost, kalender, prosjekt du er medlem av og diskusjonsforum, og du kan abonnere på nyheiter frå andre avdelingar. På same måte kan avdelingar lage sider ut i frå eigne behov. Helse Bergen sitt nye intranett gir uendelige muligheiter. Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen Foto: Ole-Christian Amundsen Det har også vore målet med det nye intranettet: å finne ei løysing som er enkel for dei som skal bruke det lite, og utfordrande for dei som ønskjer å vere aktive. No kan alle skreddarsy sine eigne løysingar, seier prosjektleiar Therese Trandem ved Informasjonsavdelinga. Tatt i bruk ein liten del I slutten av juni vart 6500 sider konvertert over frå den gamle løysinga til den nye. Vi fekk rydda opp i mykje, men det var ei utfordring å få alt på plass. Når vi får bruke hausten på å legge endå betre til rette for avdelingane på deira sider, håpar vi at det skal bli veldig bra. SharePoint har enormt mykje å by på og vi har berre tatt i bruk ein liten del av funksjonaliteten. Så får jobbe vidare og ta i bruk meir etter kvart, seier Trandem. No kan alle skreddarsy sine eigne løysingar. Bakgrunnen for utskiftinga, var enkelt og greitt at den gamle løysinga var gått ut på dato. Det gamle intranettet tilfredsstilte ikkje alle behova vi såg at Helse Bergen hadde, seier prosjektleiaren. Elsa Hesjedal Wallestad får opplæring i det nye intranettet av Geir André Bakke. Både leiarar og andre brukarar ønskte å kunne gjere meir ut av sidene og å kunne tilpasse sidene til eigne avdelingar. Då kan vi ikkje ha ei løysing som er lik for alle, slik vi hadde før. Kursing Sidan slutten av juni har 75 webredaktørar og leiarar vore på kurs for å lære Helse Bergen sitt nye intranett. Elsa Hesjedal Wallestad er ein av dei. Det verkar veldig spennande. Men ein treng litt tid til å setje seg inn i alt, seier ho. Sjølv er ho blant dei som tidlegare har brukt nettet lite. Eg har heldigvis ein datakyndig og flink sekretær, hos oss har det vore han som har gjort det meste på Innsiden, seier Hesjedal Wallestad, som er seksjonsleiar 22

23 Intranett Primus motor for det nye intranettet i Helse Bergen, Therese Trandem, har alt kursa 75 webredaktørar og leiarar. på Postoperativ seksjon ved Kirurgisk Serviceklinikk. Men eg trur nok at eg kjem til å bli meir delaktig no. Samarbeid og arbeidsflyt Ifølgje Trandem er det nye intranettet meir tilrettelagt for samarbeid og arbeidsflyt enn det gamle. Til dømes kan kvar avdeling sjølv bestemme kva informasjon den ønskjer å dele med alle, og kva informasjon som skal vere avgrensa til nokon få. I motsetnad til tidlegare kan dette gjerast på tvers av avdelingar. I tillegg gjer koplinga til Office-program og Outlook at løysinga er meir fleksibel og brukarvennleg for avdelingane, seier Trandem. Fleire avdelingar har alt gått frå papirbaserte rutinar til nettbaserte løysingar. Nytt er det også at absolutt alle kan legge ut nye element under Kurs og Det skjer på hovudsida, som tidlegare var reservert for nokon få. Å innføre noko nytt over natta for over 8000 tilsette er ikkje berre, berre. Når ein erstattar eit så innarbeida og mykje brukt verktøy som intranettet, er det alltid spennande å sjå korleis det blir mottatt av brukarane, seier Trandem. Vi synest at brukarane har takla overgangen på ein god måte. Mange tilsette og mange avdelingar har alt kome godt i gang og ser potensialet i løysinga. Fakta Alle kan bidra Kraftig forbetra og utvida søkefunksjonalitet Interne meldingar på alle einingar Personalisering Nytt Intranett Einingar kan skreddarsy eigne sider Plass til meir informasjon på sidene Office-dokument kan redigerast direkte i intranettet Outlook er integrert Alle tilsette har sitt eige område IKT i helsevesenet Ei ny lærebok om IKT i helsevesenet skal bidra til å fylle eit kunnskapshol for studentar og helsepersonell i Noreg. Med utgangspunkt i nasjonale strategiar og handlingsplanar har redaktør Torunn Vatnøy laga ei bok som presenterer informasjonssystema i dagens helse-noreg. Boka tar for seg nokre sentrale lover og regelverk, informasjonssikkerheit, standardar for informasjonsutveksling og kanskje aller viktigast: bruk av IKT for å styrke pasientar og brukarar sin medverknad. 23

24 Blir pasienten bedre? En ny metode skal gi målbare og sammenlignbare resultat i behandling av barn og unge i psykiatrien. Blir pasienten bedre av behandlingen han får? Tekst: Linda Hilland Illustrasjon: Ole-Christian Amundsen Foto: Lorda/flickr ShareAlike 2.0 CC Det er på tide at vi får målbare og dermed sammenlignbare resultater i behandlingen av barn og unge i psykiatrien. I helsevesenet i dag er vi litt for opptatt av å telle alt annet enn om pasientene faktisk blir bedre. Økonomi, drift, venteliste, epikrisetid og liggetid. Kanskje vi i større grad bør etterspørre resultatene av behandlingene, ikke bare være opptatt av å behandle 24

25 Psykiatri flest mulig raskest mulig, sier overlege dr. med Einar Heiervang ved Fana BUP. Han er initiativtaker til prosjektet Bedre praksis, som går ut på å utvikle resultatorientert praksis ved de psykiatriske poliklinikkene for barn og unge i Helse Bergen. Innføringen startet høsten Målet er å få behandlere til å bruke noen enkle verktøy som gjør oss i stand til å måle om pasienten faktisk blir bedre, og at disse verktøyene brukes på hver eneste pasient, sier Heiervang, som har drevet med opplæring i metodene i snart to år. Registreringsmetoden er bygget rundt et internettbasert diagnostisk intervju, med spørsmål om barnets problemer og ressurser. Det er spørsmål knyttet til alt fra bekymring for atskillelse fra tilknytningspersoner som foreldre til frykt for bestemte ting som for eksempel blod, edderkopper, eller det å ta fly. Det kan også være frykt for sosiale situasjoner, som det å snakke eller spise foran andre mennesker, møte nye folk, panikkanfall eller frykt for menneskemengder. Barn over 11 år fyller selv ut et slikt skjema. I tilegg er det laget et skjema som foreldrene skal svare på og et som læreren fyller ut. Gjennom intervjuet blir det foretatt en mer systematisk utspørring enn det som blir gjort i en ordinær behandlingssituasjon, forteller Heiervang. Han tror at skjemaet fører til en grundigere vurdering, og at det samtidig er tidsbesparende for terapeuten. Skjemaet øker også sannsynligheten for at man tidlig kan fange opp mistanke om andre vansker enn det barnet er henvist for. Det er viktig at vi får opplysninger om pasienten. Ikke bare fra pasienten selv, men også fra foreldre og lærer. Personer rundt pasienten har ulike måter å beskrive han eller henne på. Det er svært nyttig for oss terapeuter å få tilgang til slik informasjon, sier klinisk sosionom Christine Bergan ved Fana BUP. Hun har brukt Bedre praksis i behandlingen i over ett år. Det omfattende spørreskjemaet sikrer at utredningen som gjøres, blir gjort på I helsevesenet i dag er vi litt for opptatt av å telle alt annet enn om pasientene faktisk blir bedre... samme grunnlag, uansett hvem som gjør den. Dessuten får man et bredere utredningsgrunnlag tidligere da dette spørreskjemaet blir fylt ut før behandlingen starter, forteller Bergan. Tidligere var det slik at terapeutene fikk en kort beskrivelse av hva fastlegen mente var problemet til pasienten da han sendte henvisning. Ved hjelp av Bedre praksis er terapeuten enda bedre forberedt til første konsultasjon, sier Bergan. På bakgrunn av spørreskjema gjør terapeuten en vurdering av hvordan han oppfatter problemene til ungdommen og gjør en score som sier noe om hvilke områder pasienter har problemer på og hvor alvorlige problemene er; en slags foreløpig diagnose. Så starter arbeidet med samtaler og terapi og det lages et forslag til behandlingsplan for denne familien. Etter et halvt år må pasient, foreldre og lærer logge seg inn på ny og besvare spørreskjemaet en gang til. På den måten kan terapeuten sammenligne dataene. Jeg synes det er svært viktig at vi nå får gode målinger som sier noe om pasientene blir bedre. Samtidig får vi resultater som gir oss svar på om behandlingsmetodene våre faktisk virker. Bedre praksis er et viktig verktøy for oss terapeuter, men jeg vil understreke at det aldri vil erstatte det kliniske skjønnet. Det diagnostiske arbeidet er det fagpersonen som gjør, ikke datamaskinen, sier Bergan. Hittil er Bergan svært fornøyd med det nye verktøyet. Vi tar alltid utgangspunkt i spørreskjemaet når vi skal drøfte problemstillinger med pasienten eller med andre terapeuter. Det er veldig nyttig at alle har det samme skjemaet å forholde seg til, sier Bergan. Pasienter og foreldre får også spørsmål om hvor fornøyde de er med tilbudet og tjenestene ved den aktuelle poliklinikken, og på den måten kan man sammenlikne poliklinikkene når det gjelder fornøydhet i tilegg til behandlingsresultater. Foreløpig er resultatene kun tenkt brukt i klinikkenes eget kvalitetsarbeid. Det vil være opp til hver enkelt om de senere vil gjøre resultatene tilgjengelig for pasientene, slik at de eventuelt får mulighet til å velge behandlingssted ikke bare ut fra kapasitet, men også kvalitet. Mange vil nok tenke: Hva om vår arbeidsplass kommer dårlig ut? Men som regel vil nok dårlige resultater medføre en stimulans til å forbedre resultatene, tror Heiervang. Burde Bedre praksis overføres også til voksenpsykiatrien? - Alle burde måle resultatene av det de gjør, også i somatikken. I vår dataalder er dette mulig. Frivillige kvalitetsregistre har vist en alt for stor forskjell i kvalitet og behandlingsresultat mellom ulike sykehus. Befolkningen trenger ikke bare billig og tilgjengelig behandling, men behandling som virker. Ved å måtte dokumentere dette kan helsepersonell igjen få fokusere på å gjøre en god jobb for pasientene, ikke bare jobbe fortere og billigere. 25

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM

HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM HJARTEAVDELINGA REHABILITERING ETTER HJARTESJUKDOM VEGEN TIL EIT BETRE LIV For deg som opplever akutt hjartesjukdom kan den første tida etter heimkomst vere vanskeleg å takle åleine. Mange treng hjelp

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

NOTUS PORTAL 1. BRUK AV NOTUS PORTAL FOR TILSETTE/VIKARAR:

NOTUS PORTAL 1. BRUK AV NOTUS PORTAL FOR TILSETTE/VIKARAR: Notus Portal er ein Internett-portal med presentasjon av ledige vakter, førespurnad om å ta vakter og bekreftelse av vakter via Internett og SMS! Når ei vakt er ledig i Notus, kan denne publiserast som

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

Frå visjon til realitet November 2012

Frå visjon til realitet November 2012 Frå visjon til realitet November 2012 I fleire år har i samarbeid med og nabokommunane Askøy, Sund og Øygarden utvikla samhandlingsprosjekt innanfor ulike helseområde. Dette samsvarar med visjonane og

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

KOR Klient og resultatstyrt praksis

KOR Klient og resultatstyrt praksis KOR Klient og resultatstyrt praksis 04.10.11 Oktoberseminaret Ove Heradstveit kommunepsykolog i Øygarden Bakgrunn Viktige oppgåver som kommunepsykolog å sørgje for: Brukarmedverknad: kva er ønsket? Vurdering:

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Innhald fysisk aktivitet og psykiatri Bakgrunn Kva gjer vi? Kor vil vi? Fysisk aktivitet Kvifor bør vi leggje til rette for fysisk aktivitet for personar

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF

Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF 1 Innhold Velkommen som brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)... 3 Begrep du vil møte... 3 Det

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Haugesund sjukehus, Helse Fonna Dato: 23.februar.2015

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Haugesund sjukehus, Helse Fonna Dato: 23.februar.2015 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Haugesund sjukehus, Helse Fonna Dato: 23.februar.2015 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Haugesund sjukehus

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Motivasjon for læring og meistring. Volda 22.03.2011 Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy. 916 36 698 ivar.orstavik@heroy.kommune.

Motivasjon for læring og meistring. Volda 22.03.2011 Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy. 916 36 698 ivar.orstavik@heroy.kommune. Motivasjon for læring og meistring. Volda 22.03.2011 Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy. 916 36 698 ivar.orstavik@heroy.kommune.no Fagfolk kan ikke definere hvordan folk skal ha det i livet. Vi kan

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 01.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Kristin Osland Lexow SAKA GJELD: Tilleggsdokument til oppdragsdokument frå Helse- og omsorgsdepartementet, dagsett

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

OK, seier Hilde og låser.

OK, seier Hilde og låser. 4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer