NHH. Handel fremfor bistand? Internasjonal handel som medisin mot fattigdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NHH. Handel fremfor bistand? 03-2004. Internasjonal handel som medisin mot fattigdom"

Transkript

1 NHH S I L H U E T T E N Tema: Globalisering Fagforeningene svekkes Jordbruket må reformeres Inkluderende globalisering Privatiseringen av havet Korrupsjon Ledere fra annerledeslandet Norge og verden Flere folk, færre fattige Norges Handelshøyskoles alumnimagasin 20. årgang Handel fremfor bistand? Internasjonal handel som medisin mot fattigdom

2 Illustrasjon: Willy Skramstad NHH NHH SILHUETTEN Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas Redaktør: Stig Nøra Redaksjonsråd: Arne Selvik, Kjell J. Sunnevåg, Helge Meland, Mette Bjørndal Oversettelse: Kari Øvsthus For tilbakemeldinger, tips eller informasjon om annonser: Tlf: Primærmålgruppe: Siviløkonomer utdannet ved NHH Opplag: Papir: Scandia 2000 Forside: Reine Linjer Grafisk design/sats: Reine Linjer Trykk: Bryne Offset Redaksjonen ble avsluttet 1. okt. Norges Handelshøyskole er landets ledende vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag. Høyskolen er medlem av Community of European Management Schools (CEMS) - et samarbeidsforum for de fremste handelshøyskolene i Europa. I tillegg er NHH med i det verdensomspennende nettverket The Partnership of International Management (PIM). Høyskolen har i dag over 2800 heltidsstudenter, en samlet stab på over 330 personer og samarbeider nært med stiftelsene Administrativt forskningsfond (AFF) og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

3 Nr Framskritt gjennom handel Leder Asle Haukaas, ansvarlig redaktør og informasjonssjef ved NHH Handel og økonomisk samkvem er en forutsetning for framskritt og vekst for fattige land. Handel er akkurat som kommunikasjon en blodåre for framskritt. Og det nytter. Rask vekst fører til rask reduksjon av fattigdom. Og antallet fattige i verden går ned sjøl om antallet verdensborgere stiger. «Ønsker vi økonomisk framgang for Kina, må vi handle med dem», sa Victor D. Norman under et seminar om etikk i internasjonal handel i Bergen 22. september. Han vektla at forutsetningen for internasjonal handel er å utnytte ulikhet. Hver for oss bør vi utnytte det vi er gode på og andre fortrinn vi har til å skape konkurransefortrinn. Læren om komparative fortrinn tilsier å utnytte ens fortrinn i internasjonal konkurranse. Dessverre, som Norman påpekte, innebærer det også dårligere arbeidsvilkår og -rettigheter enn vi liker her hjemme. Billig arbeidskraft og dårlige arbeidsvilkår henger som regel sammen. Men internasjonal handel bidrar også til å redusere ulikhetene og konkurransefortrinnene. Over tid blir vi mer like. Økonomisk samvirke med fattige land vil langsomt føre til bedre arbeidsvilkår og høyere lønn, noe Japan er et eksempel på. Det er i et slikt perspektiv WTOforhandlingene gir god mening fordi de bidrar til å presse land som Norge til å bygge ned hindringer mot internasjonal konkurranse. Tollsatser på 200 til 500 prosent tilsier et stort gap mellom innenlandske produksjonskostnader og hva en i andre land kan produsere tilsvarende varer for. Slike tollsatser er barrierer mot økonomisk framskritt i deler av verden som uten tvil har behov for det. Slik sett blir vår bistand avlat for hva vi bør kunne få til gjennom handel. Det betyr ikke at det er uproblematisk å åpne grensene og bygge ned beskyttelsen av produksjon som blant annet har sikret viktig sysselsetting og spredd bosetting. Det unike norske kulturlandskapet har, for å ta et nærliggende eksempel, ikke bare verdi for bøndene, men også for blant annet reiselivsnæringen, jordvern og alle som er opptatt av natur og friluft. Det bør være mulig å ta vare på det som oppleves som verdifullt og meningsfullt uten å ramme andre unødig. Norge har komparative fortrinn til å kunne hevde seg på mange områder uten å nekte andre å få være med i spillet. Stengsler som tollbarrierer fungerer like effektivt som gjerder rundt en fotballbane for å stenge noen ute, og her er vi medskyldige i å stenge ute dem som trenger det mest. I denne utgaven av Silhuetten følger vi opp globaliseringstemaet fra Vårkonferansen til NHH med ulike perspektiver på globalisering og utvikling. FNs Tusenårserklæring fra år 2000 forplikter alle medlemsland til samlet innsats for å bekjempe fattigdom. Å slippe fattige land til i internasjonal handel er mer effektivt enn mye av dagens bistand. Skal vi lykkes, trenger vi handel og økonomisk samvirke som forhåpentligvis vil gi næring til en bedre verden. Innhold Tema: Globalisering Flere folk, færre fattige Inkluderende globalisering Fagforeningene svekkes Jordbruket må reformeres Ledere fra annerledeslandet NHH Alumni Kandidatprofilen 50-årsjubileum Bokskapet CEMS NNHS NHH-miljøet Privatiseringen av havet Norge og verden Notiser Nye doktorer Årets Lehmkuhlforelesning

4 Annonse EXECUTIVE MBA I KOMBINASJON MED JOBB MBA i strategisk ledelse (MASTRA) En helhetlig forståelse av hvordan bedrifter kan møte økende konkurranse. Oppstart Søknadsfrist Hvilke krefter økonomiske og andre, styrer det nasjonale og internasjonale konkurransebildet? Hvilke strategier kan bedriftene møte konkurransen med? Hva skal til for at strategier kan gjennomføres med suksess? Hvilke utfordringer stilles ledere overfor når konkurranse og globalisering tiltar? Executive MBA ved NHH 2 års helhetlig deltidsstudium Kvalitetssikret gjennom sterk programledelse Kombinerer nyeste forskning med praktisk anvendelse Viktig arena for nettverksbygging 15 intensive samlinger, de fleste på Sem Gjestegård i Asker Se nhh.no for flere studier MBA i økonomisk styring og ledelse MBA i merkevareledelse MBA i offentlig økonomi og ledelse Master of Technology Management (samarbeid med NTNU) Global Executive MBA etterutdanning@nhh.no Tlf

5 Globalisering Flere folk, færre fattige Folk i lavinntektsland har et mer positivt syn på globaliseringen enn folk i rike land, ifølge en ny undersøkelse. Disse holdningene gir mening når man erkjenner at globalisering har ansporet til vekst og fattigdomsreduksjon i utviklingslandene, skriver David Dollar i Verdensbanken. Synspunkt Tekst: David Dollar, Kina/Mongolia-direktør i Verdensbanken Holdningsundersøkelsen er utført av The Pew Center for the People and the Press i 44 land og viste store forskjeller mellom fattige og rike land i deres syn på globalisering. Folk flest over hele verden ga uttrykk for at økende global handel og forretningsmessige bånd, var bra for landet deres. Bare 28 prosent av befolkningen i USA og Vest-Europa mente en slik integrasjon var «svært bra» mot tilsvarende prosentandel på 56 prosent i Vietnam og 64 prosent i Uganda. Et signifikant mindretall, 27 prosent av husholdningene, i rike land mente at «globalisering har negativ innvirkning på landet mitt», sammenliknet med et ubetydelig antall husholdninger med slikt negativt syn i utviklingsland i Asia (9 prosent) og i Afrika sør for Sahara (10 prosent). Utviklingsland hadde også et mer positivt syn på institusjoner som fremmer globalisering. I Afrika sør for Sahara mente 75 prosent av husholdningene at multinasjonale selskap hadde en positiv innvirkning på landet deres, sammenliknet med bare 54 prosent i rike land. På den annen side mente bare 28 prosent av respondentene i Afrika at motstandere av globalisering hadde positiv innvirkning på landet deres. Disse holdningene gir mening når man erkjenner at globalisering har ansporet til vekst og fattigdomsreduksjon i utviklingslandene. Generelt har utviklingsland som har trappet opp sin deltakelse i handel og tiltrukket seg utenlandske investeringer, opplevd økt vekst og nedgang i fattigdom. Uganda og Vietnam er to av de beste eksemplene, så det er ikke overraskende at husholdningene der har et svært positivt syn på denne integrasjonen. Mer generelt opplever utviklingsland som åpner for globalisering, en betydelig raskere vekst enn de rike landene. I artikkelen «Trade, Growth, and Poverty» betegner min kollega Aart Kraay og jeg den tredjedelen av utviklingslandene med mest handelsintegrasjon som de «nye globalisererne». Denne gruppen har fått en økning i vekstraten per innbygger og nådde et befolkningsvektet gjennomsnitt på 5 prosent pro anno i 1990-årene. Til sammenlikning hadde rike land en vekst på 2 prosent og resten av utviklingslandene en vekst på -1 prosent. En vanlig påstand fra anti-globaliseringsbevegelsen er at integrasjon fører til større forskjeller mellom rik og fattig innenfor de enkelte land, ved at de fattige ikke får del i veksten. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Det er riktig at det finnes land hvor ulikheter har vokst fram, slik som Kina og USA, men det er ingen verdensomspennende trend. Det viktigste er at i de utviklingslandene som har en god vekst som følge av integrasjon og andre reformer, har rask vekst ført til rask reduksjon av fattigdom. Det totale antallet ekstremt fattige (som har mindre enn 1 dollar per dag å leve for målt i kjøpekraftsparitet) har økt gjennom historien fram til cirka Siden 1980 har antallet fattige gått ned med 375 millioner, mens verdensbefolkningen samtidig har økt med 1,8 milliarder. Framskrittet er oppløftende, selv om det gjenværende antallet ekstremt fattige på 1,1 milliarder mennesker utgjør en av de store utfordringene i det nye årtusenet. Pew-undersøkelsen peker i retning av et gjennomgående positivt syn på globaliseringen i utviklingslandene, samtidig avdekker den også alminnelig bekymring verden over med hensyn til tilgang på gode jobber, jobbsikkerhet, pensjon og andre faktorer med betydning for livskvaliteten. Interessant nok har folk en tendens til ikke å klandre globaliseringen for manglende framskritt på disse områdene, men snarere til å fokusere på svakheter i den politiske styringen i sine egne land. Forskning utført av Verdensbanken, viser at åpenhet for handel alene ikke vil ha særlig virkning med mindre denne åpenheten blir supplert med andre faktorer og da særlig tilrettelegging av et sunt investeringsklima og velfungerende basale tjenester, spesielt for de fattige. Mye av variasjonen i ytelse i utviklingslandene kan forklares ut fra forskjeller i investeringsklima det vil si regulering, infrastruktur og finansielle tjenester i det mikromiljøet som bedrifter opererer i. Oppsummert kan det hevdes at globalisering støtter oppunder fattigdomsreduksjon, forutsatt at internasjonale og nasjonale tiltak blir iverksatt inkludert forbedret markedstilgang for utviklingsland, forbedret investeringsklima og effektiv tilrettelegging av helse- og utdanningstjenester. Den nye undersøkelsen av globale holdninger avslører at denne agendaen har bred tilslutning i utviklingsland. I rike land er det mer blandete følelser for integrasjon, og anti-globaliseringsbevegelsen er et utslag av den bekymring som rike samfunn føler angående integrasjon med fattigere samfunn. * Synspunktene som kommer til uttrykk i artikkelen, er forfatterens egne og representerer ikke nødvendigvis Verdensbankens eller medlemslandenes offisielle syn. Anti-globaliseringsbevegelsen er et utslag av den bekymring som rike samfunn føler angående integrasjon med fattigere samfunn nr S I L H U E T T E N 5

6 Det er forferdelig vanskelig å kreve at man øker lønnen dramatisk, for det er jo nettopp lav lønn som er de fattiges konkurransefortrinn Bertil Tungodden Bertil Tungodden Kjetil Bjorvatn Multinasjonale selskaper bør fungere som fyrtårn i fattige land, i den forstand at de behandler sine ansatte med respekt og følger det gjeldende regelverket Kjetil Bjorvatn 6 nr S I L H U E T T E N

7 Globalisering Inkluderende globalisering Hvordan polere medaljens bakside? Fagintervju Tekst: Frode Buanes, ansv. redaktør K7 Bulletin Foto: Magnus Stern, stud.nhh En fri presse, nedtrapping av vestlig eksportsubsidiering og lokalt fokus når man gjennomfører økonomiske reformer i utviklingsland. Dette er viktige komponenter i en inkluderende globalisering, mener NHH-forskerne Bertil Tungodden og Kjetil Bjorvatn. Førsteamanuensis Kjetil Bjorvatn og professor Bertil Tungodden ved NHH har begge forsket på utviklingsøkonomi og globalisering. Tungodden har det siste året jobbet sammen med Norad med evaluering av en utdanningsreform i Tanzania og har fått føle globaliseringens inntog på kroppen. På 70-tallet gjorde Tanzania det svært sterkt på utdanningssiden og oppnådde at tilnærmet alle fikk en primærutdanning. For å motta bistand ble Tanzania på 80-tallet presset inn i et system der de måtte innføre skolepenger for å balansere budsjettene sine. Dette var blant annet etter press fra Verdensbanken som stilte kriterier for bistanden. Det ble en katastrofe for utdanningssektoren i landet. Ifølge Tungodden forstod Verdensbanken først sent på 90-tallet de dramatiske konsekvensene av politikken som ble ført. I 2002 ble skolepengene fjernet, og Verdensbankens nye politikk var en viktig årsak til dette. Lokale hensyn Eksemplet Tanzania viser hvor viktig det er å ta hensyn til lokale forhold ved implementering av markedsøkonomi i utviklingsland. Øst-Europa er et annet eksempel der økonomer var naive og ikke fullt ut forstod betydningen av det samlede rammeverket for implementeringen av politikk. Der har verden lært, sier Tungodden. Politiske konflikter Både Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) har blitt mer klar over de sosiale konsekvensene av de innstramningstiltakene de anbefaler. Land som kommer til disse organisasjonene for hjelp, har ofte store underskudd i statsbudsjettet. Det å kutte subsidiene på basisvarer som brød eller ris fra en dag til en annen kan være problematisk og bør kanskje gjøres over lang tid, for å unngå sosial uro eller politiske konflikter, sier Bjorvatn. Tungodden mener det er en trend blant økonomer at man prøver å forstå hva som skjer på bakken. Det er viktig å få et mikroperspektiv på implementeringsproblemer. Det er for eksempel ikke gitt at den beste løsningen alltid er å presse folk inn i et system, der utdanning via skolen betraktes som en avgjørende faktor bare fordi det er et tankesett vi har i den vestlige delen av verden. Utfordringen blir å inkludere de fattige landene i større grad i den globaliserte verden. For det første bør den politiske ledelsen i utviklingslandene inkluderes mer i den internasjonale debatten og i internasjonale fora som WTO. På et nasjonalt nivå er det viktig at de fattige også inkluderes i prosessen. Ved å bygge opp institusjonelle strukturer som fri presse vil de fattige ha noen som taler deres sak. Det har aldri vært en sultkatastrofe i et demokrati med fri presse, sier Tungodden. Verdifulle vaktbikkjer En fri presse skaper et press på byråkrater og politikere til å levere varene. En ting er hva som bestemmes på topp, men de på toppen vet ofte ikke hva som skjer lengre nede i systemet, eller de bryr seg ikke om det. Med en fri presse som rapporterer om uregelmessigheter, kan det skapes press for mer effektiv bruk av penger. Det er viktig i land hvor det er stor knapphet på kapital, sier Bjorvatn. Tungodden påpeker at verken Verdensbanken eller IMF vet alt om hvordan problemene skal løses internasjonalt. Globaliseringen vil resultere i en verden med høyere økonomisk verdiskaping, men den skaper også en mer sårbar verden. Det er det ingen tvil om. Derfor er det også et sterkt behov for uavhengig dokumentasjon på hvordan globaliseringen slår ut i ulike samfunn. Dagens debatt er for mye preget av kjappe rapporter og politiserte innspill, sier Tungodden. Problematisk subsidiering For å oppnå en inkluderende globalisering er det helt avgjørende at landene i nord åpner for utviklingslandenes varer. En del fattige land kan nok sitte med det inntrykket at globaliseringen består i at rike land selger varer til dem, for så å lukke sine egne grenser for eksport av for eksempel jordbruksprodukter og klær fra sør. Bjorvatn forklarer: Det er en stor utfordring at EU dumper subsidierte produkter i fattige land. Konsumentene i fattige land får riktignok tilgang til høykvalitetsprodukter til lav pris fra EU. Det er den gode nyheten. På den andre siden slår det beina under de lokale produsentene. De har ikke en sjanse til å konkurrere med tungt subsidierte europeiske jordbruksprodukter. Bjorvatn sier videre at den sterke EUsubsidieringen vil avta. Et viktig moment her er den store økningen i bønder etter EU-utvidelsen hvor Polen alene har like nr S I L H U E T T E N 7

8 Globalisering CURRICULUM VITAE KJETIL BJORVATN mange bønder som EU totalt før utvidelsen. Det blir derfor umulig for EU å fortsette med en så sjenerøs jordbrukspolitikk som de fører i dag. Noe anti-globaliseringsbevegelsen ikke har fokusert på og som de bør fokusere på, er at de rike landene i nord bør åpne sine grenser for produkter fra sør. En ting er å gi bistand, men det er en ganske ydmykende form for hjelp. En mer konstruktiv hjelp er å åpne grensene for deres produkter, slik at de får lov til å selge det de er flinke til å produsere. Dette vil også være i landene i nord sin interesse, sier Bjorvatn. Hvor går grensen? Globaliseringsdebatten dreier seg i stor grad om hvordan mennesker og natur behandles når markedsøkonomien innføres. Vi rike finner det problematisk at folk jobber for en slikk og ingenting i fattige land. I tillegg er vi bekymret over at truede dyrearter blir fjernet eller at sjeldne naturområder tørrlegges for å bygge opp kraftproduksjon. Vi skal imidlertid ikke mer enn 100 år tilbake før vi her hjemme la fossene våre i rør, sier Tungodden. Det hadde nok ikke blitt så godt mottatt om USA hadde nektet oss denne inngangen til industrieventyret, fordi de mente at vi «ødela» den vakre naturen vår. Alle som kjenner historien, vet at det norske samfunnet ble bygget med harde og lange arbeidsdager til svært så lave lønninger. Et paradoks med globaliseringen, ifølge Tungodden, er at det ofte er vi her hjemme som har dårlig samvittighet for ting som gjøres i utviklingsland, mens de lokale har et helt annet perspektiv. Vanskelig avveining I Tanzania er det store områder med ekstremt verdifull natur og biodiversitet. Vi ønsker at de skal ta vare på alt dette, mens for de fattige er det viktigst å få penger til det daglige brød. Det betyr ikke at fattige ikke har stor omtanke for naturen, men at de er villige til å gjøre andre avveininger enn hva som passer oss rike, sier Tungodden. Så lenge vi har den skjeve internasjonale inntektsfordelingen, må vi akseptere og leve med at fattige tar vanskelige valg som utfordrer våre verdier. Et annet spørsmål som jevnlig dukker opp i globaliseringsdebatten, er de lave lønningene fabrikkarbeiderne mottar i utviklingsland. Dårlige arbeidsforhold er noe man med rette skal reagere på, men når det gjelder lønnsnivå, er det viktig å ha en relativ oppfattelse av begrepet. Lønn som konkurransefortrinn Det er selvfølgelig ikke greit dersom en bedrift forlanger at de ansatte skal arbeide 36 timer uten søvn. Det er helt opplagt umoralsk og urimelig. Men hvor går grensen? Hvis det eksisterer en markedspris på lønn i en økonomi, hvordan skal du forholde deg til den? sier Tungodden. Alle er nok enige i at man skal behandle arbeiderne med respekt. Du har et ansvar i forhold til ditt eget normsett og skal oppføre deg på en moralsk anstendig måte. Men det er for eksempel forferdelig vanskelig å kreve at man øker lønnen dramatisk, for det er jo nettopp lav lønn som er de fattiges konkurransefortrinn, sier Tungodden. Dette er vanskelige spørsmål som ikke har enkle svar. Det viktigste er at bedrifter og andre internasjonale aktører behandler sine ansatte som likeverdige partnere og ser potensialet i den lokale arbeidskraften. Attraktive giganter Bjorvatn er enig og påpeker at multinasjonale selskaper som opererer i utviklingsland, jevnt over er mer ER FØRSTEAMANUENSIS VED INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI. HANS SPESIALFELT ER BLANT ANNET UTVIKLINGSØKONOMI OG ØKONOMISK GEOGRAFI. BJORVATN HAR PUBLISERT ARTIKLER I BLANT ANNET JOURNAL OF PUBLIC ECONOMICS, EUROPEAN ECONOMIC REVIEW OG JOURNAL OF URBAN ECONOMICS. BERTIL TUNGODDEN ER PROFESSOR VED INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI. TUNGODDENS SPESIALFELT INKLUDERER BLANT ANNET UTVIKLINGSØKONOMI, FATTIGDOM OG ULIKHET OG ETIKK OG ØKONOMI. HAN ER AKTUELL SOM MEDREDAKTØR FOR BOKEN «TOWARDS PRO-POOR POLICIES AID, INSTITUTIONS, GLOBALIZATION». TUNGODDEN HAR ELLERS PUBLISERT ARTIKLER I BLANT ANNET SOCIAL CHOICE AND WELFARE, JOURNAL OF POLITICAL ECONOMY, ECONOMICS AND PHILOSOPHY OG JOURNAL OF ENVIRONMENTAL ECONOMICS AND MANAGEMENT. attraktive enn lokalteide bedrifter i samme bransje. Det er stor konkurranse om å komme inn i disse multinasjonale selskapene fordi de betaler bedre, har høyere sikkerhetsstandarder og bedre karrieremuligheter. Lokale produsenter opplever ikke det samme internasjonale søkelyset som de multinasjonale selskapene. En større bedrift som for eksempel Nike, vet at overtramp kan få konsekvenser globalt og innretter seg etter dette. Dette kan være en forklaring på arbeidsplassenes attraktivitet. Jeg mener at multinasjonale selskaper bør fungere som fyrtårn i fattige land, i den forstand at de behandler sine ansatte med respekt og følger det gjeldende regelverket. I det lange løp vil dette også være i selskapenes egeninteresse, konkluderer Bjorvatn. Det har aldri vært en sultkatastrofe i et demokrati med fri presse Bertil Tungodden 8 nr S I L H U E T T E N

9 Globalisering Arbeidsvilkår og kapitalmakt i en internasjonal økonomi: Fagforeningene svekkes Internasjonale fusjoner knekker fagforeningenes makt. Lave lønninger og høye priser for forbrukerne kan bli resultatet, skriver Lars Sørgard, tidligere NHHprofessor og nå sjeføkonom i Konkurransetilsynet. Fagartikkel Tekst: Lars Sørgard, professor ved NHH og sjeføkonom i Konkurransetilsynet Illustrasjon: Willy Skramstad Globalisering er av mange forbundet med fri flyt av kapital over landegrensene. Er dette i seg selv et problem for arbeidstakerne? Selvfølgelig ikke. Fri flyt av kapital betyr rett og slett at kapitalen flyter dit hvor den gir størst avkastning for kapitaleierne. Det er ikke slik at dette nødvendigvis vil være i strid med arbeidernes interesser. Fremveksten av multinasjonale selskaper kan illustrere dette. Det er selskaper som har investert i ulike land og dermed er et direkte resultat av den frie kapitalflyten. Multinasjonale selskap mer produktive Forskning har vist at et selskap eid av et multinasjonalt moderselskap ofte er mer produktivt enn et nasjonalt eid selskap. En årsak til dette er at multinasjonale selskaper ofte er i besittelse av teknologi og kunnskap som de kan overføre til sine nasjonale datterselskaper. Dermed blir de mer produktive enn tilsvarende nasjonalteide selskap, hvilket kan bety minst like trygge arbeidsplasser i det multinasjonale selskapet som i nasjonale selskap. Videre har forskning også vist at multinasjonale selskaper ikke typisk gir færre ringvirkninger enn tilsvarende nasjonale selskaper. Multinasjonale selskaper ansetter ofte lokale ledere, kjøper inn varer og tjenester lokalt og utfører en betydelig andel av forskning og utvikling lokalt. Sett i et slikt perspektiv, er det liten grunn for arbeidstakerne å frykte fremveksten av utenlandsk eierskap i norsk næringsliv. Tvert imot, dette tyder på at utenlandsk eierskap kan styrke og endog utvide antallet arbeidsplasser. Slåss mot hverandre Så langt, så bra. Det er imidlertid grunn til å stoppe opp og se mer i detalj på selve strukturen i det multinasjonale selskapet. Det finnes en rekke ulike typer multinasjonale selskaper. La oss betrakte en ikke uvanlig type: Selskaper som har spredt sin produksjon på anlegg i ulike land. Det svenske selskapet Electrolux er et godt eksempel. Det har produksjon av hvitevarer i en rekke ulike europeiske land, selger sine varer i et globalt marked og kan i prinsippet produsere disse varene hvor som helst. Hvorfor blir slike selskaper multinasjonale? Det kan for eksempel være et ønske om nærhet til nasjonale markeder. Men med «på kjøpet» får de en betydelig makt over arbeidstakerne. Grunnen er at fagforeninger har vist seg å være typisk nasjonale. Det er svært få eksempler på grenseoverskridende fagforeninger, noe som også har vært et dilemma for arbeiderbevegelsen helt siden de første fagforeningene ble etablert. Dette gir det multinasjonale selskapet muligheten til å spille fagforeningene ut mot hverandre. En trussel om en eventuell nedleggelse av produksjonen i et land bli troverdig straks selskaper har anlegg i flere land som produksjonen kan overføres til. Fagforeningen i et land slåss dermed mot fagforeningen i et annet land. Makta rår Electrolux har fulgt en slik strategi med stor suksess sett fra selskapets side. I 1997 opplevde selskapet stagnerende salg av sine produkter i Europa. Det ble signalisert at deler av produksjonen skulle legges ned i datterbedriften Zanussi i Italia og overflyttes til andre anlegg i Europa. Det fikk ikke uventet fagforeningen i Italia til å aksjonere. Men hva kunne den gjøre for å stoppe en slik utvikling? Det eneste som gjorde inntrykk på ledelsen, var betydelige lønnskutt og forlenget arbeidstid, noe som til slutt hindret nedleggelse av produksjon i Italia. Fagforeningen gikk blant annet med på at nyansatte skulle jobbe for under minimum tarifflønn de to første årene. Makta rår. SAS er et eksempel på et selskap som synes å ha omorganisert seg slik at fagforeningene svekkes nr S I L H U E T T E N 9

10 Internasjonale fusjoner vil ikke bare bidra til å sette nasjonale fagforeninger opp mot hverandre, men også i mange tilfeller lede til større konsentrasjon i sluttmarkedet Electrolux er ikke enestående. Det illustrerer et typisk aspekt ved denne type multinasjonale selskaper, for eksempel innen bilindustrien. Fra fagforeningenes ståsted kan det derfor være all mulig grunn til å være urolig for selskaper som ekspanderer internasjonalt ved å kjøpe opp virksomhet med tilsvarende produksjon. Selskapene har faktisk en genuin interesse av å velge internasjonale fremfor nasjonale fusjoner og oppkjøp, nettopp fordi det førstnevnte alternativet gir dem overtaket i kampen mot fagforeningene. Dersom de i stedet hadde kjøpt opp et annet nasjonalt selskap, ville de ikke hatt samme muligheten til å sette arbeidstakerne opp mot hverandre. Grunnen er at fagforeninger har klart å opptre mer samlet innenfor landets grenser, og dermed stått i mot presset mot å flytte produksjon mellom nasjonale produksjonsanlegg. Fusjoner kan gi økte priser Internasjonale fusjoner og oppkjøp er ille for fagforeningene, men for oss som forbrukere er vel dette en hyggelig nyhet? Fagforeninger svekkes, og bedriftene vil med ett stå overfor lavere lønnskrav. Det vil i neste omgang føre til lavere priser til oss sluttbrukere. Så enkelt er det imidlertid ikke. Internasjonale fusjoner vil ikke bare bidra til å sette nasjonale fagforeninger opp mot hverandre, men også i mange tilfeller lede til større konsentrasjon i sluttmarkedet. Den reduserte konkurransen betyr at bedriftene kan tenkes å øke prisen ut til kundene, til tross for at de som følge av den internasjonale fusjonen, har lyktes i å senke sine kostnader (les: lønninger). Selv om vi tar som utgangspunkt at redusert fagforeningsmakt er akseptabelt så lenge kundene tjener på lavere priser, er det grunn til å frykte at bedriftene vil gå for langt i sin iver etter å gjennomføre internasjonale fusjoner og oppkjøp. Det blir for mange av den type fusjoner og oppkjøp, nettopp fordi bedriftene vil ønske internasjonale fusjoner og oppkjøp som gir mulighet til både lave lønninger og høyere priser til kundene. Det siste er problematisk sett fra samfunnets ståsted, selv om vi ser helt bort fra de uheldige virkningene for fagforeningene som sådan. Truer med utflytting I norsk konkurranselovgivning, så vel som i de fleste andre lands konkurranselovgivning, er fagforeninger unntatt fra det generelle forbudet mot såkalt horisontalt samarbeid. Arbeidere får lov å danne fagforeninger, til tross for at det fører til høyere lønninger og derigjennom ofte høyere priser til sluttkundene. Dette avspeiler politiske ønsker om omfordeling mellom kapital og arbeidere, 10 S I L H U E T T E N nr

11 Globalisering Kanskje vi som nasjon i en del slike situasjoner kan være tjent med å si nei takk til tilbudet om lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår i visse utsatte næringer og fra politisk hold synes det å være et herskende syn at dette kan skje direkte ved at arbeidere slår seg sammen og på den måten kan sikre seg bedre lønnsog arbeidsvilkår. Sett i et slikt perspektiv, er det enda større grunn til bekymring for økt utbredelse av internasjonale fusjoner og oppkjøp. Tilfellet SAS I løpet av de siste årene har vi sett en rekke eksempler på kamp mellom fagforening og kapital i Norge. Arbeiderne på Freia gav nylig etter for krav fra ledelsen og aksepterte for første gang å jobbe nattskift. Trusselen var utflytting av arbeidsplasser, noe som var troverdig da Freia er eid av et multinasjonalt selskap. Norske bryggerier har i det siste blitt satt under press, tilsynelatende fordi det har foregått en priskrig i det norske ølmarkedet. Men uavhengig av priskrigen, har det vært en ofte uuttalt trussel om å flytte produksjon til utlandet. Igjen er bakgrunnen at eierne er i besittelse av produksjonsanlegg i flere land, i dette tilfellet bryggerier. SAS er et eksempel på et selskap som synes å ha omorganisert seg slik at fagforeningene svekkes. Inntil nylig var operasjonene i Norge, Sverige og Danmark sterkt sammenvevd. For eksempel var det avtalt med fagforeningene at det skulle være besetning fra samtlige tre land på flygninger over Atlanteren. SAS gjennomførte en omstrukturering som førte til at hvert enkelt land fikk en mer selvstendig produksjonsenhet. Følgelig står nå SAS overfor ulike selvstendige avdelinger i de tre nordiske land. SAS har med det fått et større potensial for å spille de ulike nasjonale fagforeningene ut mot hverandre. Selskapet kan true med å flytte visse operasjoner fra ett land til et annet, for eksempel visse verkstedsoperasjoner. Med ett har kapitalen fått økt makt over fagforeningene, fordi fagforeningene i større grad opererer på et nasjonalt snarere enn på et nordisk nivå. Eksemplet SAS illustrerer de kryssende hensyn samfunnet står overfor i slike tilfeller. På den ene siden kan omstruktureringen være problematisk fra et fordelingsmessig synspunkt, fordi det kan føre til at lønnsnivået presses ned. På den annen side kan det tenkes at omstruktureringen presser frem en mer effektiv organisering av SAS. Selskapet har lenge hatt et høyere kostnadsnivå enn sammenlignbare selskaper. Det trenger ikke bare skyldes høye lønnskrav, men kanskje også et større antall ansatte enn det som strengt tatt er nødvendig. I så fall er det sistnevnte uheldig, sett fra samfunnets synsvinkel, da virksomheten legger beslag på mer arbeidskraft enn det er behov for. Nei til lavere lønn Det er vanskelig å gi noe generelt svar på hvordan vi som samfunn bør forholde oss til en utvikling der kapitalen i stadig større grad setter fagforeninger i ulike land opp mot hverandre. I visse tilfeller kan det tenkes at det bidrar til å presse frem en omstrukturering som er i samfunnets interesse, selv om fagforeninger isolert sett kommer dårligere ut. I andre tilfeller er det grunn til å frykte at det hovedsakelig er en fordelingskamp mellom arbeid og kapital, der arbeidstakerne presses til dårlige lønnsog arbeidsvilkår uten at det er noen Denne artikkelen tar utgangspunkt i forskning utført i samarbeid med tre forskere på Universitetet i Bergen; Kjell Erik Lommerud, Frode Meland og Odd Rune Straume. Se for eksempel National versus International Mergers in Unionised Oligopoly av Lommerud, Straume og Sørgard, diskusjonsnotat nr. 17/04 på Institutt for Samfunnsøkonomi, NHH ( særlige ressursbesparelser å hente. Kanskje vi som nasjon i en del slike situasjoner kan være tjent med å si nei takk til tilbudet om lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår i visse utsatte næringer, slik det for eksempel ble fremsatt som tilbud av tidligere NHOpresident og bedriftseier Jens Ulltveit- Moe nå sist sommer? Vi kan være bedre tjent med å konsentrere vår innsats på andre områder i økonomien. Ved å si nei takk til den type virksomhet vil vår arbeidskraft bli frigjort til annen virksomhet, ventelig med bedre lønns- og arbeidsvilkår. Kanskje også LO kan være best tjent med den type strukturell omstilling mellom næringer? Til tross for at det isolert sett er å gi opp kampen om visse arbeidsplasser. CURRICULUM VITAE LARS SØRGARD ER PROFESSOR VED INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI VED NHH. I SEPTEMBER TILTRÅDTE HAN SOM NY SJEFØKONOM I KONKURRANSETILSYNET OG HAR PERMISJON FRA NHH. HANS FORSKNINGSOMRÅDER ER NÆRINGSØKONOMI, KONKURRANSEPOLITIKK OG LUFTFARTSMARKEDER. SØRGARD HAR PUBLISERT I TIDSSKRIFTER SOM ECONOMIC JOURNAL, EUROPEAN ECONOMIC REVIEW, THE JOURNAL OF INDUSTRIAL ECONOMICS, JOURNAL OF REGULATORY ECONOMICS REVIEW OF INTERNATIONAL ECONOMICS. nr S I L H U E T T E N 11

12 Jordbruket må reformeres Regjeringen bagatelliserer konsekvensene av WTO-avtalen. Avtalen må føre til en radikal omlegging av norsk jordbruk, skriver professor Rolf Jens Brunstad. Kommentar Tekst: Rolf Jens Brunstad, professor ved NHH Illustrasjon: Willy Skramstad De fremtidige rammebetingelsene for norsk jordbruk vil avgjøres av den såkalte Doha-runden i WTO. De forrige WTOforhandlingene, den såkalte Uruguayrunden, fikk til slutt nokså begrensede virkninger på den norske jordbrukspolitikken. Avtalen ble betydelig utvannet gjennom et kompromiss i 12. time mellom EU, USA og den såkalte Cairnsgruppen. Ministermøtet i Cancun i Mexico i fjor høst endte med sammenbrudd og kaos, forhandlingene er nå kommet på skinner igjen etter et enstemmig vedtak om en rammeavtale i Geneve 1. august i år. Bagatellisering på ministerhold Selv om avtalen bare er et rammeverk og skal fylles med detaljer gjennom ytterligere forhandlinger, er det vanskelig å se noe annet enn at resultatet vil måtte føre til en radikal omlegging av norsk jordbruk. Dette har da også vært påpekt av en rekke forskere. Bondelaget og Senterpartiet på sin side har uttrykt berettiget frykt for betydelige støttekutt. «Norsk paragraf» På denne bakgrunn er det forunderlig å være vitne til kommentarer fra landbruksminister Sponheim og utenriksminister Petersen. «Denne avtalen er spesialsydd for norske forhold. Vi trenger ikke kutte overføringene til norske bønder», kunne for eksempel landbruksministeren meddele Bergens Tidendes lesere 5. august. Mens utenriksministeren mente å ha fått en egen «norsk paragraf» inn i avtalen. Etter et gjennomsyn av avtalen, som ligger åpent tilgjengelig for enhver på WTOs hjemmeside, virker disse utsagnene som en tilsløring av realitetene. Det er imidlertid all grunn til å glede seg over denne avtalen. En fri og velordnet internasjonal handel basert på multilaterale avtaler er av fundamental betydning for nesten alle land i verden, ikke minst for Norge. Og for svært mange utviklingsland er adgang til markedene i de rike landene en nødvendig, om ikke tilstrekkelig, forutsetning for å utvikle eget landbruk. Svært mange fattige land har store ikkeutnyttede komparative fordeler i sin landbruksproduksjon. En viktig årsak til at disse fordelene ikke er utnyttet, er at landbruket i disse landene har blitt værende i en tredemølle delvis skapt av utestengning fra de store markedene og av de rike landenes subsidierte dumping av overproduksjon. WTO-avtalen gir berettiget håp om at det triste internasjonale handelsregimet for landbruksprodukter nå endelig avvikles, og for forbrukere og skattebetalere i vestlige industriland betyr det at betydelige summer i offentlige utgifter, vil kunne omdisponeres til andre og langt mer akutte behov innenfor helse og omsorg for en hurtig aldrende befolkning. Radikal omlegging Men selv om det er all grunn til å glede seg over avtalen, vil den altså kreve en radikal omlegging av norsk jordbruk. Det vil stille det norske samfunn generelt og jordbrukerne spesielt overfor viktige veivalg. Derfor er Torbjørn Jaglands forslag om å sette ned en bredt sammensatt kommisjon for å drøfte hvordan vi etter Doha-runden best mulig kan ivareta og avveie de interesser som er berørt av jodbrukspolitikken, mye mer 12 S I L H U E T T E N nr

13 Globalisering fremtidsrettet enn Sponheims og Petersens bagatelliseringer. I den forrige WTO-avtalen etter Uruguayrunden ble jordbruksstøtten inndelt i såkalte bokser som ble gitt fargebetegnelser etter fargene i et trafikkfyr. Rød for støtte som er forbudt, gul for støtte som skulle gradvis reduseres og grønn for støtte som er tillatt. I tillegg ble det som et resultat av det forannevnte kompromisset i tolvte time, konstruert en blå boks hvor støtten inntil videre skulle være unntatt for nedskjæringer. Kriteriet for at støtte kunne plasseres i blå boks, var at den skulle være knyttet sammen med kvantumsbegrensinger på produksjonen. Mye av den norske støtten, særlig innen melk og kjøttsektoren, ble plassert i blå boks. Dette førte til at de fremforhandlede støttereduksjonene etter Uruguay-runden ikke ble særlig merkbare for Norge. I Geneveavtalen er det foreslått at alle former for eksportstøtte skal plasseres i rød boks (paragraf 17). Dette vil få betydning for Norge siden om lag 10 prosent av melkeproduksjonen eksporteres, særlig i form av ost. Når det gjelder blå boks, sier Geneveavtalens paragraf 15 at den maksimalt kan være 5 prosent av produksjonsverdien i jordbruket. For Norges vedkommende utgjør dette mellom 1 og 1,5 milliard kroner. I dag utgjør størrelsen på blå boks i overkant av 7 milliarder. Store kutt i statsstøtten Ifølge landbruksministeren ønsker Norge å omdefinere støtte på om lag 3 milliarder til grønn boks i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. I avtalens paragraf 16 sies det imidlertid at kriteriene for grønn boks, skal revideres og strammes til, så det er i beste fall uklart om dette vil bli godtatt av WTO. Uansett gjenstår det at støtten i blå boks må reduseres med ytterligere 2,5 til 3 milliarder. Det står riktignok i paragrafen at «some flexibility will be provided», men det virker naivt å tro at ikke Norge må ta et betydelig støttekutt her. Når det gjelder gul boks, forutsetter avtalen trinnvise reduksjoner som skal være betydelige. De skal sikte mot en harmonisering av støttenivået slik at de land som har høyest støtte, som Norge, må kutte mest (paragraf 6, 7 og 9). Gul støtte består både av statsstøtte og importvernet og utgjør samlet om lag 11 milliarder kroner for Norges vedkommende. Under Cancunforhandlingene foreslo forhandlingsledere en total reduksjon på 60 prosent mens EU foreslo 55 prosent for statsstøtten i gul boks. Det er vanskelig å se at støttekutt i denne størrelsesorden er blitt mindre sannsynlige etter Geneveavtalen. Betydelige tollreduksjoner For importvernets del, som for Norge utgjør om lag 7 milliarder kroner, ble det under Cancunkonferansen framsatt et ganske detaljert kompromissforslag fra den meksikanske utenriksministeren Debez. Dette forslaget inneholdt blant annet formuleringer om en maksimal tollsats og anvendelse av den såkalte sveitsiske formelen: T1 = (T0*a)/(T0+a), hvor T1 er ny og T0 gammel tollsats, mens a er den maksimalt tillatte tollsatsen. Amerikanerne foreslo en maksimal tollsats på 25 prosent. I Geneveavtalen er man ikke så spesifikk. Det forutsettes i paragraf 28 gradvise tollreduksjoner som skal lede til betydelig forbedret markedsadgang (paragraf 27) og betydelig økt handel (paragraf 29). Den sveitsiske formelen er imidlertid helt i tråd med Geneveavtalens formulering om harmonisering av støtten og at de med høyest støtte må kutte mest, så den vil ganske sikkert dukke opp igjen under de videre forhandlinger. Selv om maksimaltollen skulle bli satt høyere enn 25 prosent, må vi huske at tollnivået i Norge ligger på mellom 200 og 500 prosent for de fleste relevante varer. I paragraf 31 snakkes det riktignok om mulige unntak for «sensitive products», men det presiseres klart at dette må skje «without undermining the overall objective». Trolig har ikke Norge mye å hente her. Igjen er det vanskelig å se at tollreduksjoner av den størrelsesorden som var på bordet i Cancun, er blitt noe særlig mindre sannsynlige etter Geneveavtalen. Strutsepolitikk I hovedsak synes veivalget å stå mellom to hovedretninger: Den ene er ren effektiviseringslinje hvor hovedvekten blir lagt på å opprettholde produksjonen. Det vil bety at alle stordriftsfordeler må utnyttes, produksjonen vil i enda sterkere grad enn i dag bli konsentrert om de sentrale strøk i landet, antall bønder vil bli dramatisk redusert og distrikts- og utkantjordbruket vil i stor utstrekning bli nedlagt. Den andre mulige veien å gå er å legge hovedvekten på de kollektive godene som jordbruket er med på å skape, som for eksempel jordvern og bevaring av kulturlandskapet. Det vil føre til ekstensivering av produksjonen, siden hovedvekten legges på å holde jorda i hevd. En slik politikk vil antakelig gjøre det mulig å få mer av støtten over i grønn boks. Produksjonen vil ventelig bli mindre enn i det første alternativet, men antall bønder vil bli høyere og det vil være mulig å opprettholde mer av distrikts- og utkantjordbruket. I dette alternativet vil bøndene mer ha karakter av å være landskapsforvaltere enn matprodusenter. CURRICULUM VITAE ROLF JENS BRUNSTAD Med mindre man oppfører seg som strutsen og bevarer hodet godt begravd i sanden, synes det opplagt at Doharunden, når den blir sluttført, uansett vil medføre dramatiske endringer for norsk jordbruk. Men jo tidligere vi tar tak i problemene og innfører gjennomgripende reformer, jo større innflytelse vil vi selv ha på den retning utviklingen tar. Dessverre synes signalene fra Sponheim og Petersen etter 1. august mer å tyde på strutsepolitikk. ER PROFESSOR VED INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI VED NHH. HANS FORSKNINGSFELT ER ØKONOMISK POLITIKK, JORDBRUKSPOLITIKK, LANDBRUKSØKONOMI, ARBEIDSMARKEDSFORSKNING OG ØST-EUROPA. BRUNSTAD HAR PUBLISERT ARTIKLER I TIDSSKRIFTER SOM OXFORD ECONOMIC PAPERS, LAND ECONOMICS, SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS OG AGRICULTURE ECONOMICS. Jo tidligere vi tar tak i problemene og innfører gjennomgripende reformer, jo større innflytelse vil vi selv ha på den retning utviklingen tar nr S I L H U E T T E N 13

14 Ledere fra annerledeslandet Globalisering Østeuropeerne forventer autoritære ledere og den norske inkluderende lederstilen blir oppfattet som et merkverdig skuespill. Kulturforskjeller betyr trøbbel for norske næringslivsfolk med utferdstrang. Fagintervju Tekst: Stig Nøra, redaktør NHH Silhuetten Foto: Magnus Stern, stud.nhh De europeiske landene har nærmet seg hverandre når det gjelder jobbrelaterte verdier. Det har blitt mindre forskjeller i bedriftskultur. Det viser en undersøkelse om kulturforskjeller i næringslivet som jeg og min kollega Odd Nordhaug har gjort. Men det er ett land som skiller seg klart ut i vår undersøkelse, sier Paul Gooderham ved NHH. Det er Norge. Mens våre naboland Sverige og Danmark har tilpasset seg og blitt mer europeiske, har Norge gått andre veien og blitt mer skandinavisk. Den norske bedriftskulturen er preget av likhetstenking og et inkluderende bedriftsdemokrati. Men verdier som i Norge oppfattes som positive, kan i utlandet oppfattes stikk motsatt, en jovial leder kan bli tolket som en inkompetent leder i land hvor autoritære ledere er vanlig. Dette innebærer store utfordringer for norske multinasjonale selskaper og Paul Gooderham, professor ved Institutt for strategi og ledelse, NHH for norske ledere som skal operere i land som har en mer hierarkisk bedriftskultur. Bryr seg ikke om kultur Internasjonaliseringen har skutt fart i Norge. På slutten av 1990-tallet hadde 30 av Norges største firma flere ansatte i utlandet enn i Norge. I 1975 var dette tallet 6 prosent, i prosent og i 2000 var tallet steget til hele 59 prosent. Og utviklingen fortsetter. Flere og flere norske bedrifter etablerer seg i Sentral- Europa og Øst-Europa. Likevel står ikke kulturkunnskap høyt hos norske næringslivsledere. AFFs store lederundersøkelse i 2002 avslørte at bare en av ti norske ledere mente de hadde et behov for kunnskap om andre lands kulturer. Har vi ledere som takler overgangen fra en inkluderende og prosessorientert bedriftskultur til en mer hierarkisk og autoritær bedriftskultur? Merkverdig skuespill I Øst-Europa hvor man forventer en autoritær sjef som tar beslutninger, kan den norske stilen bli oppfattet som et slags merkverdig skuespill. De skjønner rett og slett ikke hva som foregår når den norske lederen inkluderer dem i beslutningsprosessene, sier Gooderham og påpeker at man må ta hensyn til den bedriftskulturen de ansatte kjenner fra før. Gooderham forventer ikke at fremtidige ledere i utenlandsfart skal vandre rundt som levende leksikon av detaljkunnskap om den lokale kulturen. Men norske ledere må bli flinkere til å formidle sitt eget verdigrunnlag og sin egen bedriftskultur på en meningsfull måte, sier han. Det handler om kommunikasjon. Om formidling. Om å skape et felles rom. Man må bli enige om et felles verdigrunnlag. Gjennom slike prosesser overvinner man misforståelser og tabber. Men er det ikke slik at forretningsmenn er sosialiserte inn i en felles forretningskultur? Det finnes ingen slik felles forretningskultur. Det er en myte, sier Gooderham. Den menneskelige faktor Paul Gooderham skal nå utvikle et nytt lederprogam for AFF som skal forberede norske ledere på å jobbe i utlandet. Frem til nå har norske ledere lært mens de var stasjonert i utlandet. En slik læreprosess er verken gjennomtenkt eller systematisk. Og den har foregått på jobb under stort press. Vi ønsker å systematisere erfaringene til de norske lederne som har jobbet ute. I dag er det ingen som tar tak i denne verdifulle kunnskapen. Målet er å gjøre norske ledere flinkere til å fungere innenfor autoritære kontekster og utvide sitt repertoar av ledelsesteknikker, sier Gooderham. Skal man lede selskapet inn i nye og ukjente markeder, trenger man nye kunnskaper og kulturell ballast. Det viser seg nemlig at de fleste selskapene er best innenfor nært beslektede land. Amerikanske bedrifter er for eksempel gode i land som Storbritannia og Canada, men har store problemer i Tyskland. Etableringen av den amerikanske kjeden Wal-Mart i Tyskland har vært en fiasko til nå, sier Gooderham og peker på at forskjellen mellom suksess og fiasko i slike tilfeller ofte finnes på individnivå: Den menneskelige faktor er helt avgjørende i slike situasjoner. Man trenger rett og slett gode ledere, sier Gooderham. Språk og andre lyder Et globalisert næringsliv gir også store språklige utfordringer. Selv om engelsk har blitt det nye lingua franca, er det fortsatt hvite flekker på kartet. 14 S I L H U E T T E N nr

15 Det er viktig å utvikle en bevissthet om hvordan vi selv bruker språket, sier Anne Kari Bjørge (t.v) og Kristin Rygg. Jeg tror man overvurderer engelskkunnskapene til folk flest. En undersøkelse viser at 60 prosent av franskmenn ikke er i stand til å føre en samtale på engelsk, sier førsteamanuensis Anne Kari Bjørge ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH. Sammen med høyskolelektor Kristin Rygg underviser hun fremtidens ledere i språk og kulturell kommunikasjon. Bjørges påstand støttes av EUundersøkelser som viser at bare 31 prosent av EUs ikke-engelskspråklige befolkning behersker engelsk. Men språkkunnskaper handler om mer enn bare å gjøre seg forstått. Kunnskap om språket til ansatte eller forretningsforbindelser er også viktig for å utvikle en sensitivitet overfor andre menneskers tenke- og væremåte. I det egalitære Norge tiltales alle med du, den samme uformelle tiltalen ville vært kulturelt selvmord i en fransk eller tysk sammenheng. Språket er en inngangsbillett til et annet samfunn, til en annen kultur. Mye av kulturen ligger i språket, sier Bjørge. Vi tar også med oss vår egen kultur når vi snakker engelsk. En tysker som snakker engelsk, blir ikke engelsk. Det er viktig å være bevisst dette. Vi har ulike måter å snakke på. Det er derfor nødvendig å utvikle en bevissthet om hvordan vi selv bruker språket, sier Bjørge. Ikke ta ja for et ja Selv når begge tilsynelatende snakker samme språk, oppstår det misforståelser, sier universitetslektor Kristin Rygg og illustrerer poenget med denne dialogen fra Japan. Amerikaneren: Så det er i orden med forsendelsen da? Japaneren: Ja Amerikaneren: Så det vil ikke bli noe problem med forsendelsen? Japaneren: Ja Amerikaneren: Forstår du spørsmålet? Japaneren: Ja På japansk brukes ordet hai, som betyr ja, til mye mer enn bare å svare bekreftende. Det kan like gjerne bety «jeg skjønner» eller bare «jeg hører». Selv når man har bodd lenge i et engelsktalende land og behersker språket, er det ikke til å unngå at trekk fra morsmålet og den kultur som ligger implisitt i ens eget språk smitter over på fremmedspråket, sier Rygg. Et språk uten ord I tillegg til språket kommuniserer vi også ikke-verbale signal som kroppsatferd, mimikk, gester, kroppsbevegelser, kroppskontakt og bruk av avstand, og tid og rom fra vår egen kultur. Dermed kommuniserer vi ufrivillig noe annet enn det som var kanskje var tilsiktet, sier Rygg. Undersøkelser viser at budskapet i en gjennomsnittlig samtale, ikke utgjør mer enn 7 prosent rene ord. 38 prosent er tonefall og andre lyder, mens det ikkeverbale, det man kaller det tause språket, utgjør hele 55 prosent av samtalen. Dette lydløse språket er altså en sentral del av vår kommunikasjon. Hele kroppen, fra hodet til føttene, er et levende alfabet av hud og hår, og mennesket kan produsere forskjellige fysiske tegn. Bare ansiktet kan forme uttrykk, og forskere har beregnet at det finnes omtrent håndgestikuleringer som motsvarer noe i ord. Over halvparten av det tause språket formidles av ansiktet, og i Norge tolker vi aktivt ansiktsmimikken for å forstå samtalepartneren vår. I vesten har japanerne for eksempel blitt oppfattet som slue eller svake på grunn av at de bruker lite ansiktsmimikk. Japanerne bruker i større grad små ord som bekrefter at de er til stede i samtalen, såkalte tilbakemeldingssignal. Dette er nok en kilde til misforståelser, sier Rygg. Den tause tango Frykten for nærhet står tradisjonelt sterkt i den norske kulturen. Minst en armlengdes avstand er påkrevd når vi snakker sammen. En avstand som virker uendelig lang for andre. Både franskmenn, italienere og spanjoler står nærmere hverandre enn nordmenn, tyskere og engelskmenn. I møtet mellom en nordmann og en italiener kan man observere nordmannens stadige tilbaketrekninger, mens italieneren stadig flytter seg nærmere. Fenomenet kalles «the silent tango». Araberne går bokstavelig talt et skritt lengre enn italienerne. De foretrekker å stå så tett at de puster hverandre i ansiktet å nekte noen å få del i pusten din er skammelig. Man kan ikke forstå en person med en annen kulturbakgrunn bare ut fra egne fortolkningsrammer. Det vil garantert føre til mange misforståelser. Men hvis du har kulturkunnskap som et bakteppe når en araber kommer «ubehagelig» tett inn på deg, vil du lettere skjønne hvorfor han gjør det han gjør. Det handler først og fremst om holdning til den andre, sier Rygg. I tillegg må vi ikke glemme at det er viktig å ha kunnskap om vår egen kultur. Utlendinger har også en oppfatning av oss, og det er det viktig å ha en bevissthet om, sier Bjørge. nr S I L H U E T T E N 15

16 NHH Alumni KANDIDATPROFILEN: Gunnar S. Eskeland Kull 80 Forsvarsallianser er et godt eksempel på samarbeid mellom land, og seieren i 2. verdenskrig var en real kraftanstrengelse. Globale miljøproblemer krever slik framsynt fellesinnsats, med alle eller nesten alle om bord, sier forskningsleder Gunnar S. Eskeland (44) i CICERO. Intervju Tekst: Asle Haukaas, ansvarlig redaktør og informasjonssjef ved NHH Foto: Per Anders Todal Eskeland har det siste året jobbet i klimaforskningsstiftelsen CICERO tilknyttet Universitetet i Oslo. Før det var han femten år i forskningsavdelingen i Verdensbanken, der han arbeidet i krysningspunktet mellom miljø- og utviklingspolitikk, med offentlig ressursbruk og skatt. I 2003 deltok han i arbeidet med World Development Report: Sustainable Development in a Dynamic Economy. Et morsomt laboratorium I Verdensbanken får du tilgang til store ressurser, tverrfaglig ekspertise og praktiske problemstillinger. Det er et morsomt laboratorium hvor du må jobbe relevant for å bidra. Sjøl arbeidet han med konkrete miljøproblemer som luftforurensing i Mexico City. Storbyproblemet er drøftet i hans doktoravhandling hvor han Ser vi på Pittsburgh og Odda, minnes vi om at miljøet gjerne kan bli bedre etter å ha blitt verre. Så man trenger ikke være pessimist selv om man er opptatt av miljøet kombinerer skatter og andre instrumenter for å koordinere atferd i fellesskapets retning. Han gikk tilbake til tegnebrettet og matematikken med en praktisk politisk problemstilling: Hvordan skal fattigdomshensyn påvirke miljøpolitikken? Skal bussene få snillere utslippskrav enn bilene? Eskeland beskriver Verdensbanken som et kooperativ av land der en stiller innskudd fra rike land til disposisjon for fattige land. En kan være kritisk til hva Verdensbanken gjør og får til, men sammen med Det internasjonale pengefondet utgjøre dette en arena hvor landene arbeider sammen og kan få mye til. Det er viktig å ha slike arenaer hvor vi gjør ting sammen, men det må være helhjertet. Verdensbanken og Pengefondet styres direkte av medlemslandene, og det er kostbart når dette samarbeidet skranter, noe som det tidvis gjør. Gunnar S. Eskeland er utdannet siviløkonom fra NHH og avla doktorgrad her i Etter studiene var han SNFstipendiat en periode før han ble «young professional» i Verdensbanken. For ett år siden dro han hjem til Oslo etter femten år i Washington, D.C. avbrutt av et opphold i Kenya. Med krum hals NHH utstyrer deg med fagkunnskap og metode til å gå løs på ulike problemstillinger med krum hals. For meg var NHH sterk på samfunnsøkonomi og metode. Det gjør det gøy å komme ut i verden og være til nytte, sier Eskeland. Jeg har fått lov til å være novise og fått lære i mange spennende faglige sammenhenger. Jeg har sagt fra om at jeg ikke kan så mye om et nytt felt, og ofte fått til svar at det de trengte er en som kan holde strategisk fokus på grunnleggende prinsipper. Det er en morsom læringsflate, og studiene i Bergen forbereder en godt på å lære og kommunisere. Det er litt sånn også med CICERO. Han kunne ikke så mye om klima da han ble tilbudt jobb som forskningsleder. Men med et godt kjennskap til miljøproblemer generelt og et grunnlag i metode, kommer resten gjennom å ta aktiv del i et spennende fagmiljø. Her jobber vi tverrfaglig, naturvitere og samfunnsvitere. Vi må ikke bare vite hvordan vi reduserer utslipp. Vi må også vurdere hva det koster oss og hva som kan bringe nasjoner sammen om dette prosjektet. Stadig optimist En av Eskelands studier så på dumping av «skitten» industri i utviklingsland, men fant ingen slik tendens i nord-sør investeringer. Tvert imot er det ofte slik at utenlandsk eide selskaper forurenser mindre på grunn av nyere utstyr, høyere teknologisk kompetanse og at disse firmaene har andre holdninger og andre krav på seg. Ser vi på Pittsburgh og Odda, minnes vi om at miljøet gjerne kan bli bedre etter å ha blitt verre. Så man trenger ikke være pessimist selv om man er opptatt av miljøet, sier Eskeland som 16 S I L H U E T T E N nr

17 NHH utstyrer deg med fagkunnskap og metode til å gå løs på ulike problemstillinger med krum hals. Det gjør det gøy å komme ut i verden og være til nytte Nytt om navn Svein-Kåre Algrøy (42) er ansatt som banksjef i Nordea Bank ASA Bergen. Han har tidligere arbeidet 13 år i ulike stillinger i DnBkonsernet. Algrøy er utdannet siviløkonom fra NHH og har en mastergrad fra London Business School. Jan-Erlend Lilleås har begynt som manager innen SCM/verdikjedeanalyse hos KPMG. Han har bakgrunn fra Sands og Embem. Lilleås har befalsskole og er siviløkonom NHH. Jan Kildal blir ny toppsjef i Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab OVDS ASA. Han har bakgrunn fra Hydro, Orkla og Norske Skog. Kildal er siviløkonom NHH. Jan Ivar Semlitsch (32) begynner som finansdirektør i Statoil Detalj. Han har bakgrunn fra McKinsey & Company og Expert. Semlitsch er utdannet siviløkonom ved NHH og har en MBA fra Kellogg Graduate School i Chicago. mener det et mulig å gjøre noe med mange konkrete miljøproblemer uten enorme oppofrelser. Men klima er en stor og tøff utfordring. Det er ikke opplagt at vi får dette til. Uansett skal vi jobbe hardt med miljøspørsmål store deler av dette århundret. Men jeg er optimist med tro på at mennesker kan møte utfordringer i lag. Verden må se framover CICERO har begynt å se på tiden etter Kyoto-avtalens utløp i Det er behov for å se på hvilke deler av verden som kan være med på hva. Hva kan vi få fattige land med på? Hva med land som opplever velstandsvekst? Hva med USA? Det er vanskelig å tenke seg at amerikanerne ikke blir med på ett eller annet vis etter hvert. Globale miljøspørsmål kan vanskelig bli løst uten at viktige deler av verden er med. Ellers blir all klimapolitikk nytteløs. Eskeland ser for seg handel og bytting av kvoter som opplagt nyttige mekanismer. Dessuten vil teknologisk utvikling og overføring bli viktig. Men klimapolitikken krever en verden som kan se framover og ta langsiktige beslutninger. Dette er en skikkelig utfordring til samfunnsvitere så vel som naturvitere. Jeg er ikke pessimist med tanke på politikernes evne til å ta langsiktige beslutninger. Det er vanskelig, men ikke utenkelig. Mange land har tatt store utfordringer før, sier Gunnar S. Eskeland og legger til: Mange av oss er entusiaster som synes klima og miljø er spennende og morsomt å jobbe med. nr S I L H U E T T E N 17 Stein Erik Nodeland blir ny generalinspektør for Luftforsvaret. Nodeland ble uteksaminert fra Luftskrigsskolen i Han har en MBA i offentlig økonomi og ledelse fra NHH. Ingelise Joan Schlikelmann (40) har blitt banksjef i Handelsbanken i Sandefjord. Hun har bakgrunn fra DnB. Schlikelmann er utdannet siviløkonom ved NHH. Kristin Gulbrandsen har tiltrådt som ny direktør for Finansiell Stabilitet i Norges Bank. Hun ble ansatt i Norges Bank i 1976 og har hatt varierende oppgaver for sentralbanken. Gulbrandsen er siviløkonom NHH. Anette Kahrs har blitt Account Director i Saatchi & Saatchi. Hun har yrkeserfaring fra Synergi RF og Try Reklamebyrå. Kahrs har en Executive MBA i Brand Management fra NHH. Jan Petter Stiff (38) er ansatt som leder for kommunikasjon i bredbåndselskapet Catch Communication. Han har bakgrunn fra TDN Finans, Kapital, Finanskanalen, GCI Monsen og JKL Oslo. Stiff er siviløkonom NHH. Ingar Valvik (34) er tilsatt som ny banksjef i Fjaler Sparebank. Han er tidligere økonomidirektør i Helse Førde. Valvik har siviløkonomutdanning fra NHH. Ingrid Eide (38) er ansatt som administrerende direktør for Wallmans Salonger Oslo. Hun kommer fra stillingen salgs- og markedsdirektør ved Hotell Bristol. Eide har utdannelse fra Norges Hotellhøyskole og NHH. Bjørn Erik Næss (49) er utnevnt som Group Executive Vice President and CFO i Aker Kværner ASA. Han har blant annet bakgrunn fra Carlsberg Breweries A/S og Orkla. Næss er utdannet ved NHH. Ragnar Vermedal er tilsatt som administrerende direktør for Fredrikstad og omegn boligbyggelag. Han har ledererfaring fra SAP Norge A/S, Gjensidige Fredrikstad og Delfi Data. Vermedal har utdannelse fra NHH. Elisabeth Berge er utnevnt til departementsråd i Olje- og energidepartementet. Berge er siviløkonom NHH og har vært medlem av konsernledelsen i Statoil siden Knut B. Steen (40) er ny sjefredaktør i Økonomisk Rapport. Han har journalistisk erfaring fra Tønsberg Blad, Bergens Tidende og Dagens Næringsliv og rådgiver i First Securities. Steen har journalistutdanning fra Høgskolen i Oslo og siviløkonomutdanning fra NHH. Har du skiftet jobb eller kjenner du noen som har skiftet jobb? Send en e-post til silhuetten@nhh.no

18 NHH Alumni 50-årsjubilanter inntok NHH Torsdag 2. september inntok 24 feststemte kandidater fra 54-kullet Norges Handelshøyskole for å feire 50-årsjubileum som siviløkonomer. Det ble et hjertelig gjensyn med studiekamerater, melder NHH Silhuettens rapportør, jubilant Arvid Wam. Siviløkonomene fra de tidligste kullene ved NHH feirer sine jubileer basert på avgangsåret, ikke året de begynner som nå. Og 2. og 3. september kunne alle som gikk ut i 1954, feire 50-års jubileum. 50 studenter, alle gutter, ble opptatt ved NHH på Nygårdshøyden i Hjertelig gjensyn De 24 kandidatene som kunne stille, hadde en gjennomsnittsalder på 75 år. De ble ledsaget av 19 ektefeller og samboere, hvorav mange av dem ble ervervet i byen mellom de syv fjell. Jubilantene samlet seg i høyskolens kantine torsdag kveld. Gjensynet med gamle kamerater var hjertelig. Ost, kjeks og rødvin satte fart på tungene, og passiaren gikk livlig rundt bordene. Det ble også en underholdningsstund der Henrik Ter Jung sang gamle og kjente studentviser. Nabo til U.Pihl Fredag var det mottakelse på Stupet. Rektor Per Ivar Gjærum hilste jubilantene velkommen og ga en oversikt over utviklingen av høyskolen de siste 10- årene og planen for fremtiden. I den maskuline forsamling av jubilanter vakte det en smule misunnelse da rektor kunne fortelle at høyskolen nå opptar cirka 40 prosent kvinnelige kandidater. Men vi jubilanter kunne jo på den annen side trøste oss med at den gamle høyskolen var nærmeste nabo til U. Pihl Pikeskole. Banketten foregikk i festlige former på Bellevue fredag kveld med rektor Per Ivar Gjærum og professor emeritus Arnljot Strømme-Svendsen med frue som gjester. Arrangementet var av høy standard med god mat, gode viner og gode taler. Comeback for sangfugler Aftenens clou var utvilsomt Svæveru - korets inntreden som med liv og lyst ga et potpurri av høystemte kantater og muntre studentviser fremført med liv og glød av de glade studenter fra høyskolens sang- og musikklinje. Fire av jubilantene var i den 7. himmel da de fikk lov til å slutte seg til koret for å fremføre «Kantate til hybelvertinnen» og kunne dermed drømme seg tilbake til festlige dager i korets barndom. Et verdig punktum for en tvers gjennom vellykket jubileumsfeiring. Selv om den gode samtale og det gode samværet fortsatte ut i de små timer. De 24 kandidatene som feiret 50-årsjubileum utenfor hovedinngangen til NHH. ORGANISASJON OG LEDELSE Organisasjon og ledelse er en ny utgave av Fivedal og Bakkas Organisasjonsteori fra I denne utgaven har professor Odd Nordhaug kommet inn som medforfatter. Boken gir en innføring i organisasjonsteori og grundige fremstillinger av sentrale sider ved ledelse og lederskap. Teksten er inndelt i fire tematisk hoveddeler: struktur, prosess, læring og kultur. Innenfor hver hoveddel er det lagt vekt på å presentere og drøfte sentrale problemer og modeller innenfor internasjonal organisasjons- og ledelsesforskning. SKATTELOVKOMMENTAREN 2003/04 Boken er den første fullstendige kommentarutgaven til skatteloven av Forfattere er Sven Rune Greni, Jan Syversen, Magnus Aarbakke og Arthur J. Brudvik. Tre av forfatterne, Greni, Syversen og Brudvik, foreleser alle på masterstudiet HRS ved NHH. Magnus Aarbakke har tidligere forelest på HRS. Boken kom ut på Kommuneforlaget i august i år. Arthur J. Brudvik, Jan Syversen, Sven Rune Greni og Magnus Aarbakke. Skattelovkommentaren 2003/2004 Kommuneforlaget A/S 1384 sider Odd Nordhaug, Jørgen Frode Bakka og Egil Fivedal Organisasjon og ledelse Cappelen Akademisk Forlag 432 sider ISBN: Bokskapet 18 S I L H U E T T E N nr

19 CEMS Cems-institusjon: Università Luigi Bocconi Tekst: John Andersen og Stig Nøra Bocconi var en av stifterne av CEMS og har i over 100 år spilt en sentral rolle innenfor økonomiutdanningen i Italia og senere også internasjonalt. Det er også det lærestedet som samlet sett har tatt imot flest NHH-studenter på utveksling. Historien begynner i Ferdinando Bocconi etablerer det private universitetet Università Luigi Bocconi i Milano. Han kaller det Luigi Bocconi for å hedre minnet til sønnen Luigi som omkom noen år tidligere i Afrika. Bocconi var det første økonomiske universitet i Italia og ett av de første i Europa. De ble medlem av PIM, Partnership in International Management, i 1983 og har i mange år hatt et utstrakt internasjonalt samarbeid. Sist studieår var antall utvekslingsstudenter cirka 500 hver vei. Flybåren hjernekraft fra NHH NHHs samarbeid med Bocconi kom i stand i 1991 takket være daværende rektor Leif B. Methlie, som i en årrekke underviste på masternivå i Milano. I perioder drev han utstrakt pendling mellom Bergen og Milano for å undervise italienske næringslivsledere. Jeg ble hyret inn som foreleser i etterutdanningsprogrammet ved SDA Bocconi fordi de manglet fagkompetanse på informasjonssystemer. Fra 1986 til 1994 holdt jeg jevnlige kurs i IT-støttete ledelsessystemer, først som kortere etterutdanningskurs for bedriftsledere og fra 1991 som kurs i masterprogrammet International Economics and Management, sier Leif B. Methlie, professor ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH. SDA Bocconi ble etablert i 1971 som en egen Management School ved Bocconi med hovedansvar for all etterog videreutdanning, managementkurs og erfaringsbaserte MBA-programmer som har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse. Mitt inntrykk er at Bocconi har en veldig høy standing både i næringslivet og i en internasjonal sammenheng. Det er uten tvil en ledende institusjon i Italia og en nasjonal rekrutteringsbase for folk i ganske høye politiske posisjoner, sier Methlie. Stiftet CEMS I 1988 stiftet Bocconi CEMS sammen med HEC, ESADE og Köln. Intensjonen med CEMS-nettverket og den tilhørende europeiske studieplanen var å skape en motvekt til de amerikansk-inspirerte MBA-programmene. Samarbeidet mellom Bocconi og NHH har i alle år fungert utmerket. Hvert år blir det hver vei utvekslet studenter mellom våre to institusjoner. Bocconi tilbyr 9 ulike studieprogrammer på bachelornivå og 11 masterprogrammer. Universitetet har et eget forskningssenter med betydelig virksomhet hvor blant annet Ph.Dutdanningen tilbys. Bocconi har cirka studenter, en faglig stab på nærmere 500 og over 500 administrativt ansatte. De har også en egen alumniorganisasjon med kandidater. Community of European Management Schools er en strategisk allianse mellom 17 europeiske universiteter og høyskoler og om lag 50 multinasjonale bedrifter. NHH har vært medlem i CEMS siden Medlemskapet i CEMS er prestisjefylt, ettersom kun én skole fra hvert land får være medlem. Bedriftene får en unik mulighet til å rekruttere de beste europeiske studentene fra CEMS-programmet. Statoil og Hydro er norske bedriftsmedlemmer i CEMS. De ferdige CEMS-kandidatene er med i et eget Alumni-nettverk hvor det totalt er registrert kandidater. De akademiske medlemmene: Budapest University of Economics and Public Administration Copenhagen Business School Erasmus Universiteit, Rotterdam ESADE, Barcelona Groupe HEC, Paris Helsinki School of Economics London School of Economics (LSE) Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) Stockholm School of Economics Università Bocconi, Milano Université Catholique de Louvain University College Dublin University of Economics, Prague Universität St. Gallen Universität zu Köln Warsaw School of Economics Wirtschaftsuniversität Wien Professor Leif B. Methlie ved NHH underviste i mange år ved Bocconi-universitetet i Milano. (Foto t.v: Magnus Stern) nr S I L H U E T T E N 19

20 NHH viser seg frem i utlandet I mange år har utenlandske bedrifter vært fraværende når det gjelder å vise seg frem for NHH-studenter. Dette har Næringslivsutvalget (NU) i NHHS jobbet mye for å endre på. Nå begynner resultatene virkelig å vise seg. Tekst: Håvard Woldstad, informasjonsansvarlig NHHS Foto: NHHS Intervju Under International Business Week (IBW) på NHH i september kom hele fem investeringsbanker fra London for å holde bedriftspresentasjoner. Gjestelisten inkluderte velkjente internasjonale aktører som Morgan Stanley, UBS, Goldman Sachs, JP Morgan og Barclays Capital. Fristet med stillinger Flere av bankene fristet med ledige stillinger. Barlcays Capital har dessuten sagt at de anser IBW 2004 som begynnelsen på et samarbeid med Næringslivsutvalget og resten av Studentforeningen, sier Irene Wegner Hausken, leder for Næringslivutvalget. Dette tar vi som et tegn på at vi har klart å oppnå en viss status blant de store internasjonale selskapene. Oppsøkende virksomhet Næringslivsutvalget driver et aktivt internasjonalt profileringsarbeid. Cecilie Namork er leder av NU-profilering, gruppen som har ansvaret for å markedsføre NHH-studentene overfor de internasjonale bedriftene. Hver høst reiser et team til forskjellige steder i Skandinavia for å markedsføre NHH og skolens studenter. Ved å besøke selskapene enkeltvis, vil både bedriftene og våre utsendte oppnå den beste kontakten. Dette gjør det lettere for bedriftene å spørre om ting knyttet til kulturelle forskjeller mellom studenter fra NHH i forhold til de mer velkjente delene av Europa, sier Namork. Profilering i London Men NU-profilering har ikke bare blikket rettet mot nærområdene. Denne våren reiste fire personer fra NU-profilering til London for å besøke ulike bedrifter. Cirka 20 bedrifter hadde anledning til å ta i mot NHH-erne i løpet av den uken de var der. Tanken var at vi skulle fortelle om NHH og hva slags kvalifikasjoner en ferdigutdannet NHH-er har. Vi fikk positive tilbakemeldinger fra samtlige bedrifter, og vi fikk bekreftet interessen ved at de kom hit til skolen under IBW, sier Irene Wegner Hausken, leder av Næringslivsutvalget. Støtte fra NHH Nå ønsker også høyskolens ledelse å støtte prosjektet. NHH har bevilget penger slik at det kan gjennomføres minimum to grundige ekskursjoner i Noe som betyr svært mye for den videre satsingen. NHH støtter prosjektet først og fremst fordi dette innebærer en god profilering av NHH i utlandet. Det fremgår av vårt strategiske handlingsprogram at vi skal ha satse på en sterkere internasjonal synliggjøring. Det kan også bidra til å rekruttere nye studenter, sier administrerende direktør ved NHH, Ragnar Fagereng. NHH ga også økonomisk støtte i 2000 til et tilsvarende prosjekt i regi av NHHS. Erfaringene fra den gang var udelt positive, og når Næringslivsutvalget på nytt har tatt et initiativ til oppsøkende virksomhet utenlands ønsker høyskolen å støtte dette. Nye utfordringer Både Irene Wegner Hausken og Cecilie Namork ser frem til en høst med nye utfordringer i arbeidet med å profilere NHH-studentene for et kresent internasjonalt publikum. Den mest tidkrevende delen av arbeidet er jobben med å komme i kontakt med de rette personene i selskapene. Derfor blir det viktigste fremover å samle alle høyskolens ressurser, inkludert alumninettverket, for å komme i kontakt med tidligere NHHere som kan hjelpe oss på vei, sier Namork. Irene Wegner Hausken, Leder NU, Ragnar Fagereng, administrerende direktør NHH, Cecilie Namork, Leder for NU-profilering. 20 S I L H U E T T E N nr Informasjon: Kjenner du noen i selskaper basert utenfor Norge der det er aktuelt med siviløkonomer, master- eller bachelorkandidater fra NHH. Ta kontakt med profilerings-gruppen i NU på profilering.nu@nhhs.no. Vi trenger din hjelp!

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018

Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018 Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018 Riskofaktorene i verdensøkonomien De neste tiårene blir preget av: Kina økende økonomiske

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Og dette skaper ringvirkninger over alt i de systemene disse lederne opererer i. Fremfor å stimulere til kreativitet får du rigiditet.

Og dette skaper ringvirkninger over alt i de systemene disse lederne opererer i. Fremfor å stimulere til kreativitet får du rigiditet. Hva er ledelse? Når noen i dag sier de er ledere opplever jeg ikke så ofte å ha blitt så mye klokere på hva de driver med i jobben sin. For fremfor å signalisere hva de gjør, sier tittelen leder for mange

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Nasjonal merkevarebygging

Nasjonal merkevarebygging Nasjonal merkevarebygging Globaliseringen og digitalisering har skapt nye konkurranseflater og verden er ett stort marked. Det er dagens situasjon, også for oss i Norge og Nordland. Nasjoner som ikke er

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv Tommy Staahl Gabrielsen BECCLE seminar 20 november 2015 www.beccle.no post@beccle.uib.no Konsumentvelferd Hva bryr kundene seg om? Pris,

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute?

Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute? Kan ledelsen overleve i Trondheim mens aktiviteten og organisasjonen vokser ute? Arild Andersen Founder & CSO Evatic AS Copyright 2014 Evatic. All Rights Reserved. Kan ledelsen overleve i Trondheim mens

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Norges Sosiale Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om modell for investeringsavtaler. Norges Sosiale Forum, som er et nettverk

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

Temperaturmåling Julehandelen i Norden 2018

Temperaturmåling Julehandelen i Norden 2018 Netthandelen i Norden Temperaturmåling Julehandelen i Norden 2018 Netthandelen i Norden Julehandelen i Norden Nordiske forbrukere planlegger å kjøpe julegaver på nettet for NOK 20,1 milliarder i år SAMMENDRAG

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp:

Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: Vår visjon for hvordan DERE digitaliserer virksomheten gjennom ny teknologi. Foredraget svarer opp: 1. Hva som karakteriserer de som lykkes i å oppnå lønnsomhet med Digitalisering hvordan de styrer retningen

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt 1 av 5 18.04.2012 15:30 RSS: Abonner på siste nytt 2 av 5 18.04.2012 15:30 Nøkkelpersoner: Men gruppen for reguleringsteknikk opererer i flat struktur. (fra v.) Tor Arne Johansen (fungerende instituttleder),

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundets kommunikasjonsstrategi. omtanke solidaritet samhold Fagforbundets kommunikasjonsstrategi 2012 2013 omtanke solidaritet samhold Fagforbundet for et likestilt samfunn og arbeidsliv Kommunikasjon er spennende. Kommunikasjon er nødvendig. Kommunikasjon gir

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Praktiske råd om det å snakke sammen

Praktiske råd om det å snakke sammen SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer