NUMMER Oppdrett ved Lovund i 40 år side 6. Hamarstua Spiseri side 14. RUBINs historie side 20. ESE 2012 side 26

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NUMMER 3 2012. Oppdrett ved Lovund i 40 år side 6. Hamarstua Spiseri side 14. RUBINs historie side 20. ESE 2012 side 26"

Transkript

1 NUMMER Oppdrett ved Lovund i 40 år side 6 Hamarstua Spiseri side 14 RUBINs historie side 20 ESE 2012 side 26

2

3

4 innhold Oppdrett ved Lovund i 40 år 6 Tiden går, Råfiskloven består! 10 Hamarstua Spiseri 14 Asbjørns spalte: Smakebiter fra et inspirasjonsseminar 16 RUBINs historie 20 Fiskeriet på Youngstorget 23 Ny reforhandlet forsikringsavtale med If 24 European Seafood Exposition 2012 i Brussel 26 Advokatens hjørne: Unødvendig anmeldelse av små fiskemottak 32 Spor fisken fra fangst til marked med dokumenter! 34 Verdien av "krokfanget" og andre egenskaper i britiske supermarkeder 36 Rett fra rogna: Hav21 Bukken og havresekken 39 Hvor mye villfisk er det i oppdrettsfôr? 40 Kjøkkenbenken: Blåskjell på grillen 43 Bjørgen satser videre sammen med Norges sjømatråd 45 FIAS-NYTT 46 SJØMATNYTT 48 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Fiskeriet på Youngstorget Frode Kvamstad Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 LEDER Vi er alle inhabile Fiskeri- og havbruksnæringens motstandere har stemplet oss alle som inhabile i alle miljøspørsmål som angår oss. For å starte på toppen så ble både fiskeriminister og fiskeridirektør hurtig stemplet av NGO ene som særdeles inhabile fordi de begge har sin bakgrunn fra oppdrettsmiljøet i Norge. Så fulgte organisasjonene FHL og NSL etter fordi begge lever av og for næringen. Mattilsynet er også inhabile. Dette fordi de er, ved siden av Landbruks- og matdepartementet, underlagt Fiskeriog kystdepartementet, og der er jo allerede ministeren stemplet som inhabil. Når eieren er inhabil må selvfølgelig også Mattilsynet være det. Det er merkelig at Folkehelseinstituttet også er inhabile når de framsetter påstander om at oppdrettslaks ikke er skadelig, men derimot bra for folks helse. Folkehelseinstituttet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og burde derfor bli lyttet til trodde jeg. Kan inhabiliteten ha noe med deres nøktern positive innstilling å gjøre? Jeg tror det Nifes er inhabil så det rekker lange veier. Nifes foretar analyser av fisk både med hensyn til miljøgifter og tungmetaller. Dette er et viktig arbeid. Det å vite at maten vi spiser ikke tar livet av oss, må anses som det. Men dessverre er Nifes underlagt Fiskeri- og Kystdepartementet, og finansiert derfra, og blir derfor automatisk å regne som inhabile. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) står ikke til troende. De forvalter forskningsmidler betalt av fiskeri- og havbruksnæringen, og det sier seg selv at i denne konteksten blir all forsking bestillingsverk. Nofima er selvsagt inhabile. En stor del av fiskeriforskingen de driver er finansiert via FHF og dessverre for Nofima blir forskingsresultatene som kommer derfra ikke tatt alvorlig av NGO ene. Har vi så ingen institusjoner som er habile i Norge lengre? Jo, vi har i følge NGO ene i hvert fall en; NINA. NINA er underlagt Direktoratet for Naturforvaltning og driver naturforskning, de er ikke inhabile og deres forsking skal vi tro på. At de blander tall og fakta, og presenterer dette ovenfor våre myndigheter som politisk styringsverktøy, gjør i denne sammenheng ingenting. I mine øyne står NINA ikke til troendes lengre, særlig ikke etter den seneste tids tullball om fisket i Trondheimsfjordselvene. Men hva hjelper det vel hva jeg mener? Jeg er jo inhabil. Annonser med QR-koder Vi vil minne våre annonsører om at de er velkommen, for de som ønsker det, til å trykke QR-koder i sine annonser i Norsk Sjømat. Dette vil gi annonsene et utvidet innhold som alle eksisterende og potensielle nye kunder vil ha nytte av. Det er bare å finne fram smarttelefonen Skann QR-koden her og du er på NSLs nettside. NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 Foto: Jacob Palmer Meland Oppdrett ved Lovund i 40 år Norge er i dag først og fremst en havbruksnasjon. På mindre enn et halvt århundre har Norge blitt en verdensledende produsent og eksportør av atlantisk laks fra oppdrett. Det hadde ikke vært mulig uten pionerene i næringa. To av pionerene i Nord-Norge kom fra Lovund på Helgelandskysten. I år feirer selskapene 40-års jubileer. Den første laksen til Lovund kom med et sjøfly. Her settes posene med laksen ut i merden. Norge har en lang kyststripe, med en skjærgård som gir naturlig skjerming mot storhavet. Fantastiske mengder fisk på beiteog gytevandring i nære kystfarvann har gjennom hundrevis av år utgjort et nesten utømmelig spis- og skattkammer for kystboerne i Norge. Fra 2007 har imidlertid både førstehåndsverdien og eksportverdien fra havbruket vært større enn av den samlede fangsten av villfisk. Som mange andre små kystsamfunn hadde Lovund stagnasjon i næringslivet og nedgang i folketallet. Fiskebruk ble lagt ned, og det var liten optimisme å spore i øysamfunnet. Hans Petter Meland og Steinar Olaisen var opptatt av å snu denne trenden. I 1971 var Hans Petter i Trondheim for å ta mellomfag på universitetet. I Adresseavisen leste han et stykke om brødrene Grøntvedt som drev med lakseoppdrett i sjø på Hitra. Avisen hadde et oppslag om hvordan oppdretterne plagdes med store mengder lakselus, og det ble spekulert i om laksen kunne avluses i ferskvann. Artikkelen var illustrert med et av de første fargebilder Hans Petter hadde sett i en avis som viste at laksen var stygg av mye lus. Hans Petter ble fasinert av tanken om å oppdrette laks i sjøen, og ringte Steinar Olaisen som da studerte i Oslo. Steinar hadde også hørt om denne nye måten å drive oppdrett på, og de to bestemte seg for å undersøke dette nye nærmere. I løpet av kort tid hadde de kontaktet Sivert Grøntvedt på Hitra, som med en gang ønsket dem velkommen til å se på 6 norsk sjømat

7 Tekst: kristin Sæther anlegget. De møtte opp ved anlegget tidlig om morgenen og skulle få være med ut å se på fôring av fisken. Før de kunne dra ut til fisken satte røkteren seg over skrevs på ei fjøl og skar opp sild som skulle være mat for laksen likesom fiskerne hjemme på Lovund ville gjort om de skulle egnet line. Utover høsten jobbet de to iherdig med å undersøke mulighetene for å starte med lakseoppdrett på Helgeland. Jula 1971 var både Steinar og Hans Petter hjemme på Lovund. Og etter en lang kveld og natt med god jobbing var de to klar for å stifte selskapet Lovund Sjøprodukter om morgenen 3. juledag. Helgeland interkommunale selskap for industriutvikling, forkortet HISU, hadde bevilget 2000 kroner til «studieturen» de to hadde hatt til Hitra. Utover denne støtten hadde de lite kapital. - Jeg hadde en lystbåt jeg hadde stor glede av, minnes Hans Petter. - Den solgte jeg for og det ble min startkapital inn i oppdrettseventyret. Jeg har ikke angret på den investeringen, forteller han. Tilgang på settefisk var en av de store utfordringene. Det var flere etablerte klekkerier i Norge, men de skulle produsere fisk for utsett i lakseelver og hadde ikke tillatelse til å selge til andre. For å løse denne utfordringen ble det jobbet iherdig, både Fôring av den første fisken som ble satt ut i ei hjemmesnekra merd på Vassvikbukta utenfor Lovund. F.v. Ingjerd Olaisen, Steinar Olaisen og Hans Petter Meland. politisk og praktisk. Både Steinar og Hans Petter var politisk engasjerte, og her fikk de to bruk for sine kontakter i det politiske systemet. Til slutt fikk de tillatelse til å kjøpe fisk fra Sunndalsøra. 1. juni 1972 skulle det første utsett av laks i oppdrett i Nord-Norge finne sted på Lovund. Småfisken ble fraktet med sjøfly fra Sunndalsøra. Fisken lå i plastposer med litt vann og mye oksygen. Posene lå i isoporkasser hvor nedkjøling ved hjelp av is sørget for å minimere oksygenbehovet. Dette var kjent metode for frakt av fisk som skulle utsettes i elver. Spenningen var stor blant de involverte på Lovund da de 1200 fiskene ble satt ut i en hjemmesnekret merd på Vassvikbukta ved Lovund. Alt så ut til å gå bra, og det var to fornøyde pionerer som avsluttet arbeidet den dagen. Stor var derfor forferdelsen da de så mengder av fisk med buken i været i merden morgenen etter. Av 1200 fisk plukket de 900 dødfisk neste dag. Den utsatte fisken var gjennomsnitlig 7-8 gram, og de fleste var ikke mer enn yngel og langt i fra smoltifisert. På Lovund fikk de likevel 174 lakseyngel, sannsynligvis de største eksemplarene, til å overleve dette første utsettet. Forts. side 8 Tore og Inge tørker nota før håvinga kan ta til. Ved Tjeldnebben. Full håv! norsk sjømat

8 Fôr fra Vigner Olaisen: Fiskeavskjær og vitaminer ble blandet sammen med mel som bindemiddel. Steinar og Hans Petter hadde bestemt seg for at de måtte automatisere tillagingen av fôr. De kunne ikke sitte å skjære sild i biter hver dag. De ønsket derfor å skaffe seg en hurtighakker. Det ble til at de fikk kjøpt en gammel minkkvern en stor kjøttkvern brukt i minkoppdrett som de sto og sveivet på. I tillegg fikk de bindemel fra Skretting. Skretting hadde fôr som ble brukt til yngel for utsett i elver, og dette fôret fikk også oppdretterne på Lovund kjøpe til småfisken. De første årene var det Vigner Olaisen, far til Steinar og medeier, som var «fôrleverandør» for de lokale oppdretterne. Fiskeavskjær og vitaminer ble blandet sammen med mel som bindemiddel. Fra første stund var det et utstrakt samarbeid med de andre pionerene i næringa. På oppstartstidspunktet var det lite etablert kunnskap om lakseoppdrett overhode. Steinar og Hans Petter hadde god kontakt med Ragnar Sjåvik fra Herøy, som var svært entusiastisk og en ildsjel for utvikling av næringa. Også med Torbjørn Flakstad fra Torsken på Senja hadde de mye kontakt. Åpenhet mellom alle preget denne første tiden med laks i merder i sjøen. Alle aktørene var like store. De hadde en konsesjon hver, mange av de samme utfordringene, og de delte kunnskap og erfaring etter hvert som de fikk den. Etableringen av regionale fiskeoppdretterlag skapte en viktig arena for dette. Selskapet Olaisen og Meland etablerte jula 1971 var Lovund Sjøprodukter. De tenkte først på å kalle det Lovund Seaproducts, men de var opptatt av at aktiviteten skulle være ekte og norsk, så det norske navnet ble foretrukket. Mot slutten av 70-tallet var det kommet flere skudd på stammen med stiftelsen av selskapene Lovundlaks og Olaisenlaks. Tidlig på 80-tallet, etter 9 år med felles eierskap, ble Steinar Olaisen og Hans Petter Meland enige om at det ville være sunt for oppdrettsmiljøet at de tok ansvar for hvert sitt selskap. De byttet da aksjer slik at Steinar og Vigner fikk Hans Petter sine aksjer i Lovund Sjøprodukter og Hans Petter fikk alle aksjene i Lovundlaks. Etter dette har selskapene levd side ved side på Lovund. Lovund Sjøprodukter har gjennomgått en del fusjoner og navneskifter og er i dag kjent som Nova Sea. Pioneren og gründeren Steinar Olaisen gikk dessverre bort sommeren Men selskapet drives fortsatt etter hans leve-regler. Lovundlaks har beholdt sitt opprinnelige navn, og drives fortsatt av Hans Petter Meland. Ytterst få pionerer i laksenæringa fikk hjulene til å gå rundt. Knapt en håndfull klarte å skape seg et levebrød og bli værende i næringen etter at de typiske barnesykdommene var overvunnet. Pionerens skjebne er gjerne døden, men disse initiativrike og kreative frontløperne var med på å bygge opp et fond av erfaringsbasert kunnskap om hva som dugde og ikke dugde. De var i høy grad med på å jevne veien og sikre suksessen for etterfølgerne. Alle var opptatt av å lære gjennom å dele sine erfaringer med andre. På mindre enn et halvt århundre er havbruket i Norge utviklet fra et famlende eksperimentstadium til en solid kunnskapsbasert, teknologisk raffinert og høyeffektiv næringsvirksomhet som har gjort Norge til verdens ledende produsent og eksportør av atlantisk laks fra oppdrett. I sommer er det 40 år siden den første fisken ble satt ut i merden på Lovund. Lovundlaks skal markere jubileet i slutten av juli, og Nova Sea skal feire i september. Dagens næringsaktører, kystsamfunn hvor oppdrett i dag er viktige hjørnesteinsbedrifter og storsamfunnet for øvrig er pionerene stor takk skyldig. Uten pionerenes tro på sine prosjekter, enorme arbeidsinnsats og ukuelige optimisme hadde vi ikke hatt den næringa vi har i dag. Norsk Sjømat stiller seg i rekken av gratulanter til oppdretterne på Lovund! Hans Petter Meland og Frode Kvamstad, FIAS. 8 norsk sjømat

9 norsk sjømat

10 10 norsk sjømat Foto: Jean Gaumy/Norges sjømatråd

11 TekST: Jurgen Meinert, utdrag av Gjennomgang av Råfiskloven Tiden går, Råfiskloven består! I november 2010 besluttet fiskeriministeren Lisbeth Berg-Hansen å opprette en arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av Råfiskloven. Formålet var gjennomgangen av å bruke mekling ved uenighet om fastsettelsen av minsteprisen, en lovteknisk oppdatering, men også å skape legitimitet for loven. Men de av oss som trodde at dette var første skritt til å fjerne denne monopolistiske loven, ble trolig skuffet. Bakgrunn for arbeidsgruppen Lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) trådte i kraft 1. januar Etter råfiskloven skal all fisk som omsettes i første hånd, omsettes gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag. I dag er det seks fiskesalgslag som forvalter omsetningsretten i medhold av loven. Eneretten omfatter rett til å bestemme hvordan omsetningen skal foregå, herunder fastsettelse av minstepriser, oppgjørsregler og salgsvilkår som er bindende både for kjøper og selger av fisk i første hånd. Formålet med loven var opprinnelig å sikre fiskerne gode og stabile priser for fisken, men salgslagssystemet har senere utviklet seg betydelig. Systemet bidrar i dag til klare og forutsigbare oppgjørsbetingelser for alle som handler med fisk i første hånd, og er en sentral kilde for forvaltningen til informasjon om fangstaktivitet. Ordningen har avgjørende betydning for kvotekontroll, sporing og kartlegging. Det har imidlertid blitt stilt spørsmål ved enkelte sider av salgslagssystemet. Dette gjelder særlig spørsmålet om ordningens legitimitet knyttet til at loven gir de fiskereide salgslagene rett til ensidig å fastsette minstepriser, som er bindende både for selger og kjøper av fisk i første hånd. Salgslagene og fiskekjøpernes organisasjoner ble i 2005 enige om å opprette en prøveordning med privat meklingsinstans ved uenighet om minsteprisen, under forutsetning av at fiskesalgslagene beholdt retten til å ensidig fastsette endelig minstepris. Prøveordningen varte i to år, i 2007 og 2008, og til sammen ble det gjennomført åtte meklinger. Erfaringene fra prøveordningen med meklingsinstans ved uenighet om fastsettelse av minstepris på omsetning av fisk i første hånd og den evalueringen som er gjort av prøveordningen, og eventuelt foreslå tiltak. Arbeidsgruppens sammensetning, mandat og arbeid Sammensetning: Arbeidsgruppen har hatt åtte medlemmer. To medlemmer er utnevnt etter forslag fra Norges Fiskarlag, ett medlem etter forslag fra Norges Kystfiskarlag, to etter forslag fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), ett etter forslag fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og ett etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge (LO). Lagdommer Ove Midttun ble utnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet som en uavhengig leder for gruppen. Deltakere i arbeidsgruppen: Leder: Ove Midttun August Fjeldskår (vara: Heidi Rånes) Johannes Nakken (vara: Sveinung Flem) Gerd Kristoffersen (vara: Paul Jensen) Nils Williksen (vara: Jurgen Meinert) Grethe Fossli (vara: Marta Valdes) Kristin Alnes (vara: Geir Ove Ystmark) Magnar Pedersen (vara: Liv Monica Stubholt) Fiskeri- og kystdepartementet ved Vidar Landmark, Reidar Mogstad og Kjersti Vartdal har utgjort arbeidsgruppens sekretariat. Mandat: Arbeidsgruppen ble oppnevnt av Fiskeriog kystdepartementet, og gitt følgende mandat for arbeidet: Fiskeri- og kystdepartementet har besluttet å opprette en arbeidsgruppe som skal vurdere erfaringene fra prøveordningen med meklingsinstans ved uenighet om fastsettelse av minstepris på fisk i første hånd, og foreta en teknisk gjennomgang av råfiskloven. Mandatet begrenses av at hovedtrekkene i salgslagssystemet og omsetningsmonopolet skal ligge fast, herunder at det fortsatt skal fastsettes en minstepris for fisk i første hånd, og at dette således er en gjennomgang av tekniske forhold i råfiskloven. Innenfor disse rammene skal arbeidsgruppen vurdere: 1. Erfaringene fra prøveordningen med meklingsinstans ved uenighet om fastsettelse av minstepris på omsetning av fisk i første hånd og den evalueringen som er gjort av prøveordningen, og eventuelt foreslå tiltak. 2. Oppdatering av råfiskloven i forhold til utviklingen av salgslagssystemet etter at loven ble vedtatt i Arbeidsgruppen skal utrede erfaringene fra prøveordningen med meklingsinstans og den evalueringen som er gjort, og eventuelt foreslå tiltak. 4. Arbeidsgruppen skal gjennomgå alle sider ved råfiskloven med sikte på oppdateringer av loven. Arbeidsgruppens vurderinger, forslag og konklusjoner: 1. Erfaringene fra prøveordningen med meklingsinstans: Avtale om prøveordning ble inngått 16. juni 2005 mellom Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd, Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters landsforening norsk sjømat

12 Nils Martin Williksen. (NSL). Vesentlig i denne enigheten var at meklingsinstansen det første året skulle konsentreres om minsteprisfastsettelsen, og etter det vurdere om andre forhold omkring prisfastsettelsen, herunder salgs- og oppgjørsregler, skal inngå i meklingen. Prøveordningen trådte i kraft 1. januar 2007 og varte i to år, til og med 31. desember Ordningen innebar ingen endringer i det rettslige rammeverket rundt minsteprisfastsettelsen, dvs. at fiskesalgslagenes enerett til å fastsette minstepris skulle bestå. Det var videre en forutsetning at dette skulle være en privat meklingsinstans. Meklingsinstansen besto av to meklingsnemnder, en for hvitfisk og en for pelagisk, som hver besto av tre medlemmer. Nemndleder ble utpekt av riksmeklingsmannen, og to fagpersoner ble utpekt av partene i fellesskap. Riksmeklingsmannen sa seg villig til å stille med nemndledere selv om det dreide seg om en privat meklingsinstans, og fikk tilslutning til dette fra Fiskeri- og kystdepartementet. Meklingsnemndene skulle tre i funksjon når prisforhandlinger mellom salgslag og fiskekjøpernes organisasjoner ikke førte fram. Det var tilstrekkelig at en av partene erklærte brudd i forhandlingene. Meklingsnemnden skulle deretter legge fram forslag til løsning etter å ha hørt partene, men forslaget var altså ikke bindende for salgslagene som fortsatt hadde den avgjørende myndighet. Som nevnt innledningsvis ble det gjennomført åtte meklinger i perioden, herunder seks i pelagisk sektor og to i hvitfisksektoren. 2. Oppdatering av råfiskloven: Arbeidsgruppen foreslår å erstatte dagens råfisklov med en ny moderne lov: Lov om førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser (fiskesalgslagsloven). I tillegg er det rom for en betydelig modernisering av loven på følgende punkter: Gjeldende råfisklov har ingen formålsparagraf Selv om råfiskloven ikke har en egen formålsparagraf i dag, er det lagt til grunn at loven skal bidra til å øke lønnsomheten i fiskerinæringen gjennom å sikre gode og stabile priser. Arbeidsgruppen mener det er hensiktsmessig å gi fiskesalgslagsloven en egen formålsbestemmelse. Råfiskloven inneholder ikke en egen bestemmelse om saklig virkeområde Arbeidsgruppen mener det er hensiktsmessig at det av virkeområdebestemmelsen fremgår klart at loven også gjelder godkjenning av fiskesalgslag, samt de godkjente fiskesalgslagenes kontroll- og vedtakskompetanse. Råfiskloven inneholder ikke bestemmelser om stedlige og personelt virkeområde Arbeidsgruppen har funnet det formålstjenlig å samle det stedlige og personelle virkeområde i samme bestemmelse. Arbeidsgruppen mener videre det av hensyn til en helhetlig og samordnet fiskerilovgivning er hensiktsmessig å ta utgangspunkt i havressurslovens virkeområde, som i det alt vesentlige faller sammen med det som er lagt til grunn i praktiseringen av råfiskloven. 3. Arbeidsgruppens forslag til meklingsinstans: Arbeidsgruppen klarte ikke å enes om anbefaling til en ny meklingsordning. Isteden kom man fram til 3 forskjellige alternativer: Fiskeindustriens representanter og gruppens leder Ove Midttun, går inn for en ordning hvor minsteprisen ved uenighet fastsettes av en uavhengig tredjeperson en oppmann. Oppmannsordningen innebærer at forhandlingslederne for salgslag og industri legger frem sine respektive forslag, og begrunnelsen for disse, i møte med en oppmann. Oppmannen skal uten nærmere begrunnelse velge et av forslagene. Et viktig element med oppmannsordningen er nettopp at det ikke skal foretas noen mekling eller voldgift. Oppmannen skal kun avgjøre hvilket av partenes forslag som skal få gjennomslag. Oppmannsordningen vil disiplinere partene i forhandlingene, og stimulere til at partene gjennom disse oppnår enighet. Disse medlemmene mener at mekling eller voldgift ikke nødvendigvis vil disiplinere partene, men tvert imot kunne medføre posisjonering i ytterkantene før og under forhandlingene. Medlemmene mener også at oppmannsordningen, sammenlignet med en voldgiftsnemd, både vil være en billig og effektiv tvistemekanisme. Medlemmene Alnes, Pedersen, Williksen og Midttuns forslag innebærer at spørsmålet om minsteprisen blir endelig avgjort ved oppmannens beslutning. Etter forslaget skal det aktuelle salgslaget deretter fastsette minstepris i samsvar med oppmannens standpunkt. Fiskarlagenes representanter går inn for en meklingsordning etter samme modell som prøveordningen fra Dersom meklingen ikke fører frem, kan salgslaget bestemme minstepris. Disse medlemmenes forslag innebærer at det skal foretas en mekling dersom det ikke oppnås enighet gjennom prisforhandlingene. Dersom det heller ikke oppnås enighet gjennom mekling, innebærer forslaget at salgslaget har myndighet til å fastsette den minstepris som salgslaget mener er korrekt. LO`s representant foreslår at man nytter en meklingsnemnd hvor resultatet av meklingen skal være bindende for partene. Grethe Fossli (LO) foreslår at man nytter en meklingsordning når fiskesalgslagene og industrien ikke blir enig om minstepris. Fossli mener meklingsnemnden skal bestå av tre personer, en oppnevnt av Riksmeglingsmannsembetet og to av Fiskeri- og kystdepartementet etter forslag fra partene. Fossli mener at når en gjør bruk av Riksmeklingsembetet, må meklingene være reelle - dette i respekt for et slikt verktøy som mekling er, og for Riksmeklingsembetet. Fossli mener det er rom for å mekle mellom partene og at dette vil best gjøres av en nemnd og ikke en person. Resultatet av meklingen skal være bindende for partene. 4. Arbeidsgruppen gjennomgang av flere sider ved råfiskloven: 12 norsk sjømat

13 Minstepris: Det opprinnelige formålet med minsteprisen var å sikre fiskerne gode og stabile priser for fisken. Bakgrunnen var en forutsetning om at særlig kystflåten ikke kunne utnytte markedsmekanismene godt nok. Markedet for førstehåndsomsetning av fisk har imidlertid endret seg mye siden råfiskloven trådte i kraft i Fiskeflåten har gjennomgående fått bedre lønnsomhet gjennom strukturering, fiskeflåtens mobilitet har økt sterkt, og markedsinformasjonen har blitt tilgjengelig for alle aktører i verdikjeden. Likevel er det fortsatt mindre båter med liten mobilitet som må drive innenfor sesongfiskeri sterkt avhengig av lokale kjøpere. Hvorvidt fiskeflåten fortsatt kan trenge den form for beskyttelse som ligger i en minstepris har derfor vært mye diskutert. Arbeidsgruppen mener at fiskesalgslagene fortsatt skal kunne fastsette minstepriser. Formålet med minsteprisen er å oppnå en rimelig fordeling av inntekt fra markedet mellom fisker og industri. Arbeidsgruppen ønsker i utgangspunktet at det bør fastsettes minstepris på alle fiskeslag, men det er ikke gitt at det skal være minstepris på alle arter til enhver tid. Arbeidsgruppen viser til at minstepris er et viktig instrument for hovedfiskeslagene, men at prisforhandlingene ikke nødvendigvis ivaretar de mindre viktige artene like godt. Arbeidsgruppen mener at det i forbindelse med en beslutning om å innføre minstepris bør tas hensyn til at markedssituasjonen for enkelte produkter kan endre seg fra dag til dag, og at situasjonen kan være svært forskjellig i ulike geografiske områder selv om disse hører inn under samme salgslag. for eksempel skal foregå ved hjelp av auksjon, om det skal åpnes for leveringsavtaler m.v. Det er her tale om bestemmelser som salgslagene må kunne fastsette ensidig på vegne av fiskerne. Disse medlemmene mener imidlertid at endringer i salgsvilkår eller omsetningsformer skal forelegges berørte parter før fiskesalgslaget treffer endelig beslutning. Et mindretall i arbeidsgruppen, det vil si industrien, går inn for at arbeidsgruppen ikke utelukkende ser på minsteprisfastsettelsen, men også fiskesalgslagenes rett til å diktere hvordan handelen skal gjennomføres. Øvrige salgsvilkår gjelder for eksempel krav om garanti og betalingsvilkår og videre slikt som omsetningsformer som auksjon, og vilkår for leveringsavtaler og utbudsområde. Regulering: Flertallet peker på at nevnte reguleringer kan undergis lovlighetskontroll på lik linje med enhver annen regulering. Flertallet kan ikke se at det foreligger hensyn som tilsier at nevnte reguleringer bør undergis et særskilt opplegg for lovlighetskontroll. Regulering/ dirigering er først og fremst en inngripen i fiskernes fiskeriaktivitet. Dette vil ofte være tiltak som det er delte meninger om blant fiskerne. Å tenke seg at et salgslag gjennomfører slike tiltak mot sine medlemmer uten at de er nødvendige og innenfor lovens formål er derfor svært lite sannsynlig. Et mindretall, bestående av medlemmene av industrien, mener at industrien bør gis større mulighet for innflytelse når fiskesalgslagenes gjør bruk av råfisklovens regulerings- og dirigeringshjemler. Pedersen, Alnes og Williksen mener at fiskesalgslagenes fullmakter til å regulere og dirigere fisket, skal videreføres innenfor de rammene som gjelder i dag. Imidlertid foreslår disse medlemmene at fiskesalgslagene skal gis en plikt til å orientere industrien før regulerings- eller dirigeringstiltak gjennomføres. De nevnte medlemmene foreslår også at industrien gis mulighet til å gjøre vedtaket om regulering eller dirigering til gjenstand for lovkontroll, det vil si kontroll av at avgjørelsen har tilstrekkelig hjemmel i loven. Mindretallet foreslår at denne lovkontrollen skal utføres av en oppmann. Under de gitte forutsetninger må det konstateres at gruppen kom med mange gode og konkrete innspill til fiskeriministeren. Samtidig må det erkjennes at det er liten bevegelse mellom sjø- og landsiden. Sjøsiden ønsker monopol, industrien ønsker det ikke, og staten fortsetter som garantist for fiskepriser som kan oppfattes som minstelønnsordning for fiskerne. Og fiskeindustrien sitter fortsatt med regningen alene. Salgsvilkår: Arbeidsgruppens flertall mener salgsvilkår og omsetningsformer skal fastsettes av fiskesalgslagene på samme måte som i dag. Det framheves at salgslagene skal sikre at fiskerne får oppgjør, og må ut fra det gis anledning til å fastsette krav om garanti og andre betalingsbetingelser. Salgslagene skal legge til rette for at fiskerne som gruppe, kan nyttiggjøre seg fangstene på best mulig måte og salgslagene må derfor når det anses nødvendig, bestemme om salget Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Foto: Scanpix/Fiskeri- og kystdepartementet norsk sjømat

14 14 norsk sjømat

15 Tekst: Kari merete griegel. Foto: Hamarstua Spiseri Hamarstua Spiseri «Som en perle langs Mjøsas bredder ligger Hamarstua. På historisk grunn, med idylliske omgivelser og en hyggelig atmosfære» slik ønskes du velkommen til Hamarstua Spiseri. Restauranten har 120 sitteplasser og to separate rom som har plass for henholdsvis 50 og 20 gjester. På den store terrassen kan man lett tenke seg muligheten for å sitte en fredelig sommerkveld med utsikt over Mjøsa og nyte en iskald duggfrisk en. Hamarstua Spiseri ligger flott til på museumsområdet på Hamar med utsikt til domkirkeruinene like ved mjøskanten. Området ligger utenfor Hamar sentrum som gjør det litt mer utfordrende å bare stikke innom, men med et bevisst valg vil man kunne nyte omgivelsene og finne roen uten et stressende liv utenfor vinduet. Et sted med mange muligheter Hamarstua Spiseri, som tidligere het Museumskroa, har blitt drevet som restaurant siden tidlig på 60-tallet, men i hovedsak som en sommerkafé i tilknytning til museet. For 6 år siden tok Knutstad & Holen over driften og restauranten har frem til nå utviklet seg til å bli Hamarområdets beste spisested som tilbyr lunsj og middagsservering, i tillegg til muligheten for kurs og konferanse samt store og små selskaper. Sjømat på menyen Med en av landets mest anerkjente fiskog delikatesseforretninger som eier er det selvfølgelig et stort fokus på god sjømat på menyen, og tilgangen på råvarer de bruker på Hamarstua er derfor en av landets beste. Hamarstua ønsker også så langt det er mulig å bruke kortreiste råvarer fra lokale produsenter og leverandører, men kvaliteten vil alltid være det viktigste. Hamarstua Spiseri har i år en ambisjon om at de skal klare å holde åpent hele året. De har hittil hatt mest aktivitet i perioden fra mai og frem til nyttår, hvor julesesongen er veldig viktig. Fra januar til april har det vært mulighet for lukkede selskaper, men nå håper de altså på å holde restauranten åpen for restaurantgjester hele året igjennom. - Grunntanken er at restauranten skal være en forlenget arm for fiskebutikken for å presentere gode retter med sjømat. Restauranten vil derfor også gi en unik mulighet for å gi forbrukerne et innblikk i mulighetene som den gode sjømat gir. Vi legger vekt på å fortelle historien bak råvarene og sjømaten, sier Kjetil Holen. Det kan jo hende at vi klarer å lære bort noe også, legger han til. norsk sjømat

16 FOTO: Asbjørn Ekse Smakebiter fra et inspirasjonsseminar Norsk Sjømatsenter er en stiftelse som fremmer bruk av sjømat ved å øke kompetansen om sluttproduktet i alle ledd i næringen. Kompetanseheving og kunnskapsformidling skjer gjennom tilrettelegging og gjennomføring av kurs, konferanser, produktpresentasjoner og arrangementer. Norsk Sjømatsenter skaper dialog og kunnskapsutveksling gjennom faglige nettverk der bedriftsmiljøer og kunnskapsinstitusjoner samarbeider. Norsk Sjømatsenter har medlemmer fra alle deler av verdikjeden i hele landet og engasjeres av bedrifter til å koordinere og gjennomføre bedriftsutviklingsprosjekter innen for eksempel produktutvikling og teknologiutvikling april 2012 inviterte Smak av Kysten/Norsk Sjømatsenter til Inspirasjonsseminar i Bergen for sine medlemmer. Et flott program fullpakket av nyttig informasjon og praktiske øvelser for deltagerne. Temaet var Rå fisk, sushi og sild. Unge kokker fra medlemsbedriftene imponerte med sine kreative ferdigheter, og dette lover godt for mer sjømat på norske menyer. Foto forteller mer enn ord, men en reportasjeomtale hører med fra et seminar til å bli glad av. Sushimarkedet vokser med rekordfart, og er den største globale mattrenden vi ser. Fra eksklusivt og begrenset til et storbyfenomen forbeholdt noen få, sprer denne trenden seg til kjøpere i alle sosiale lag av folket og til de fleste aldersgrupper. Fjortiser har tatt sushi til sitt hjerte, og debutalderen blir stadig yngre. Norsk laks fremstår som den mest populære toppingen på risbiten, men andre fiskeslag følger etter. Sushitrenden er noe av det beste som har skjedd norsk fiskerinæring de senere årene, og den setter søkelys på kvalitet og smaksopplevelse som blir en driver for holdninger til god sjømat. Norges Sjømatråd har laget en markedsundersøkelse, som markedsrådgiver Ragnhild Eriksen Heen presenterte for deltagerne (ragnhild. Michael Reddington og Anders Isager 16 norsk sjømat

17 asbjørns spalte fra Norsk Sjømatsenter gikk gjennom grunnleggende teknikker, og elevene laget sushimeny til dagens lunch. Sushikokken Morita med 7 års utdannelse imponerte stort med utsøkt fingerferdighet og elegante anretninger. Det er ikke vanskelig å forstå at denne trenden vil fortsette å forsterke seg. Hjemmemarkedet for sushi nærmer seg 500 millioner kroner i året, og fortsette å vokse. På landsbasis er det registrert 140 serveringssteder som tilbyr sushi, og i tillegg kommer et større antall dagligvarebutikker som tilbyr fersk sushi som ta med mat. Sushi burde inngå som sikringskost på alle gamlehjem i Norge. Et mye mer spennende alternativ enn lørdagsgrøten med rød saft og ferdig sukker/kanelblanding. Hvem tar ufordringen først? Bra at fiskerinæringen og deres organisasjoner tar sild på alvor. Næringen har allerede mistet en generasjon forbrukere, og er på god vei til å miste en til. Mens sushi er en importert matkultur, var sild i høyeste grad en norsk matkultur som det må blåses nytt liv i. Norges Sjømatråd har igjen laget en grundig og tankevekkende statusrapport, som ble presentert av markedsrådgiver Synne Gulbrandsen (Synne. Etter Inge Halstensen s sildeandakt, tettpakket med overbevisende argumenter satt seminardeltagerne igjen med forklarede blikk. De hadde åpenbart sett lyset, og nå manglet bare kollekten. En ny menighet så nok dagens lys etter innsatsen til fiskebåtrederen fra Austevoll. Stjernekokken Mathias Dahlgren fra Stockholm, tidligere vinner av Bocuse d Or og årets kokk 3 ganger i Sverige. Innehaver av Matsalen med 2 stjerner i Michelin og Matbaren med 1 stjerne i Michelin, sa det slik: Jeg har alltid sild på mine menyer, og Kyvik s sildefileter er den beste kvaliteten jeg kjenner. Bra for Kyvik og norsk sild. Et klassisk svensk sildemåltid består av sild, dillpoteter, godt smør, tynnbrød/flatbrød, rømme, løk og ost og øl og snaps. Stjernekokken delte sin restaurantfilosofi med klar tale og god pedagogisk innsikt, og anrettet små utsøkte silderetter til glede for deltagerne. Smaksprøver på egenprodusert snaps og øl slo godt an før hans sildelunch ble servert. Tankevekkende at sild får en annen status hos oss når den omtales og serveres på svensk. Per Røys fra Norway Pelagic AS presenterte store tall fra næringen, og signalene var tydelige nok; næringen satser på hjemmemarkedet. Mer sild til folket. Det er kokker og serveringssteder som er de fremtidige drivere eller sperrer som avgjør om sildebudskapet kommer gjennom til gjestene. Menypresentasjon blir derfor ekstra viktig. Dette kan Halvor Heuch fra Arcus Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått sin egen spalteplass i vårt fagblad Asbjørn s spalte. Produkter AS mye om, og momentene kom på løpende bånd. Mange av de servert som velkjente etiketter fra de statlige utsalg. Krydderdrammen Faun til matjessild ble notert. En strategisk allianse som bør prøves. Ferske fiskeprodukter er i fremgang, og tilgangen på et stadig bredere utvalg av fersk sjømat fra norskekysten øker markedet. Dagligvarehandelen viser til rekordinteresse for gode sjømatprodukter, og restaurantgjestene vil ha nye smaksopplevelser. Lysing og brosme er på vei inn på menyene. Nettverket Smak fra Kysten pålegger sine 44 spisesteder å ha sjømat som mer enn halvparten av hovedrettene, og forrettene skal være sjømat. Ferskfisk Forts. side 18 Inge Halstensen budskapet er tydelig bruk sild! Fredrik Hald forteller. norsk sjømat

18 Andres Isager og Michael Reddington gir grunnkurs i sushi. Resultatet ser du på bildet på side 26. Godt jobbet! Michael Dahlgren og sild på svensk. Forts. fra side 17 har en spennende historie, og behandling og kvalitetsbedømmelse av ferske fiskeprodukter ble fortalt med stort engasjement av Hallvard Lerøy Jr. Årets Smak av Kystens kokk ble Simon Johannessen fra Lucullus Restaurant i Bergen med confitert fersk sild, potetchips, syltet agurk, en variasjon av fennikel og eple, avrugakaviar og soya sesamreduksjon. Premietur til Portugal venter vinneren. Årets Smak av Kysten bedrift ble Bellevue Restauranter også Bergen. Resten av kysten får se dette som en utfordring til neste år. Fredrik Hald og Aleksandra Krage Angel ledet seminaret på en glimrende måte, og festmiddagen fant sted hos Hanne på Høyden, veletablert spisested i Bergen med fokus på miljø, økologisk og kortreist mat. En gjennomtenkt meny med smaksmessige overraskelser, med sei som hovedrett og med samme bestikk gjennom 5 ulike retter. Et lite, men tankevekkende miljømessig understatement. Hun har sans for detaljene og budskapet er tydelig. Som leserne forstår var dette et vellykket inspirasjonsseminar, og Bergen markerer seg sterkt som pådrivere for norsk sjømat. Norsk Sjømatsenter har nå flyttet inn som største leietager i det nye Fisketorget sammen med fiskehandlere og byens Turistinformasjon, og nettverket Smak av Kysten vokser videre. Godt jobbet! Simen Johannessen De 44 spisestedene som byr på Smak av kysten, danner et kulinarisk nettverk. Kunnskapsutvikling innen sjømat er det bærende element i dette konseptet, og spisestedene har gjennomgått et omfattende kompetanseprogram for å tilby sine gjester de beste sjømatopplevelsene! Med fokus på kvalitet, sesong, ernæring, menyutvikling og historiefortelling har bedriftene kvalifisert seg til å bære det etablerte kvalitetsstempelet Smak av kysten. Kunnskapsprogrammet er utarbeidet av Norsk Sjømatsenter og har foregått i nært samarbeid med sjømatleverandørene. Det er definert strenge kvalitetskrav for å sikre levering av den beste kvaliteten på sjømaten. Smak av kysten serveringsbedriftene vil tilby et bredt spekter av sjømat som først og fremst representerer den norske kysten. Hvert spisested legger sin stolthet i å tilby deg sesongens aller beste lokale råvarer. Nettopp det gir en helt spesiell opplevelse vinterfersk kysttorsk, vårsild og brosme, sommerens makrell og høstfest med skalldyr. 18 norsk sjømat

19

20 Anita Hansen fra SINTEF kjører separator for produksjon av kjøtt fra lakserygger. Foto SINTEF Fiskeri og havbruk RUBINs historie Stiftelsen RUBIN Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge ble formelt etablert 1. januar 1992 etter en interimperiode fra våren Stifterne var Norges Fiskarlag, Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF), Fiskerinæringens Landsforening (FNL), Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsråd, Norges Fiskeriforskningsråd og Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsråd. Hovedformålet med opprettelsen var å løse de miljø- og smittemessige problemene som biråstoff i fiskeoppdrettsnæringen førte med seg. Mye av dette var dødfisk, som skapte problemer både ut fra smittefare og fordi det inneholdt rester av medisiner. Det var også store problemer med å få avsatt avskjær fra hvitfiskindustrien som følge av nedgang i etterspørselen etter fôr i pelsdyrnæringen. Industrien måtte kvitte seg med biproduktene på kommunale fyllplasser, ved å fylle opp sine fryselagre eller dumpe det i sjøen. Industrien trengte nye og pålitelige markeder. De mange aktørene som var berørt av problemene omkring marine biprodukter ble enige om å slå sammen de ressursene som de hver for seg benyttet på dette området, og samordne arbeidet gjennom RUBIN for å få et bedre resultat. Stiftelsesformen ble valgt for å kunne arbeide fritt, uavhengig og effektivt i forhold til de ulike interessegruppene som sto bak. 20 norsk sjømat

21 TekST: Sigrun Bekkevold Strategien var å identifisere flaskehalser, stimulere økonomiske drivkrefter, løse volumproblemet ved å lage fôr og satse på både industriell prosessindustri og lokale løsninger. En skulle videre samarbeide med myndigheter, forskning og berørte næringer. Opplegget med å identifisere og åpne flaskehalser krevde både kunnskapsøkning, markedsutvikling, endringer i regelverk og holdningsendringer. Etableringen av RUBIN ble sett på som et skippertak som skulle avvikles innen utgangen av Utfordringene i oppdrettsnæringen ble på mange måter løst i denne perioden, først og fremst gjennom utvikling og etablering av ensilasjeindustrien. Totalt ble utnyttelsen av biråstoff mer enn fordoblet fra rundt tonn i 1991 til tonn i I denne perioden ble det brukt ca. 35 mill kroner til prosjekter og drift av RUBIN. Det var imidlertid klart at utfordringene i sjømatnæringen ikke minst fra hvitfisknæringen fortsatt var store. Det ble antatt at det var betydelige muligheter for å øke verdien av biråstoffet gjennom forskning og utvikling av nye produkter. Næringsorganisasjonene ved Norges Fiskarlag og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), gikk i 1998 sammen om å videreføre stiftelsen. Den nye stiftelsen, som har vært i virksomhet fram til 2012, har hatt fokus på økt verdiskaping og bedre utnyttelse av hele fisken, noe som er i tråd med en bærekraftig utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. Det har vært arbeidet langs hele verdikjeden, fra båt og merd og helt ut til markedet. Rundt 120 prosjekter har vært gjennomført og 95 mill kroner er brukt i denne perioden. Foruten prosjektarbeid har påvirkning av regelverk og informasjon vært sentrale arbeidsområder. Fra 2005 har regelverksarbeid gått i regi av FHL Maring, med støtte fra RUBIN. RUBINs webside har vært et viktig verktøy for informasjonsformidling og det har vært arrangert mange Delikatesse fra Rørvik Fisk basert på biråstoff av krabbe. Foto Fridrik Sigurdsson store nasjonale og internasjonale konferanser for å formidle prosjektresultater. RUBIN-konferansene er velkjent i næringen, og RUBIN var sentral i arrangement i den første internasjonale konferansen om marine ingredienser som fant sted i Oslo 2010 og med stor deltakelse fra hele verden (MIC2010). Forts. side 22 Kvalitetsmålinger ilandføring av rundfisk i Mehamn mai Nofima og Norkyn Seafood. Foto Nofima norsk sjømat

22 RUBIN er nå under avvikling. Stiftelsen har vært operativ i over 20 år og har vært vitne til en stor utvikling på biråstoffområdet. Mengden biråstoff har økt til mellom 800 og tonn og utnyttelsen ligger mellom 600 og tonn. Verdiskapingen av marint biråstoff ble i 2010 beregnet til over 2,3 milliarder kroner, og det er over 6 ganger mer enn i 1991, da den lå på rundt 370 mill. kroner. Nå overlates stafettpinnen til andre. Næringen selv har fått et godt utgangspunkt for å realisere verdiskapingspotensialene, og med fellesmidler fra FHF og støtte fra virkemiddelapparatet, bør det være grunnlag for videre fremskritt. RUBINs faglige virksomhet med resultater vil bli grundig beskrevet i sluttrapporten som skal utgis i juni Deler av RUBIN-styret på besøk ved hodetørkeri Foto: RUBIN 22 norsk sjømat

23 Tekst: kari merete griegel. foto: frode kvamstad Fiskeriet på Youngstorget en ny æra i tradisjonsfylte lokaler Fiskeriet overtok i august 2010 de gamle lokalene til den tidligere velkjente fiskebutikken Erling Moe. Lokalene ble totalrenovert, men mye av sjarmen og historien ble bevart. Norsk Sjømat treffer Jesper Brandstorp som er fiskeansvarlig ved Fiskeriet på Youngstorget. Han viser stolt frem den nye gamle spesialbutikken og forteller at her jobber det kokker og fiskehandlere som er stolte av arbeidet sitt og som gledelig bistår kundene med tips og råd. Nabolokalet som tidligere hadde huset en urmaker, ble også innlemmet i den nye moderne fiskebutikken og utgjør i dag spiseavdelingen hvor man kan nyte flere gode lunsj og middagsretter. Deres Fish & Chips har fått veldig høy score i mange spiseplasstester i Oslo. Mange av kundene etter Eling Moe er fortsatt kunder samtidig som det nye moderne konseptet trekker til seg nye og yngre kunder. Kundegruppen spenner seg fra 17 til 91 år. Fiskeriet fokuserer på gode råvarer og henter daglig fersk sjømat hos Fiskecentralen i Oslo. De håndskjærer all fersk fisk selv og lager også mange andre hjemmelagde delikatesser som fiskekaker, gratenger, puddinger, supper, farser, majoneser og sildepålegg i tillegg til at de røyker kolje, hyse, laks, bøkling og makrell. Det som en gang var Norges første østersbasseng finner du i butikken. Her kan de tilby et stort utvalg av ulike østerstyper fra Umami som er en fet, salt og søt østers til populære og velkjente Fine de Claireøsters. Er du i nærheten av Youngstorget så er Fiskeriet absolutt et besøk verdig, enten du nå er på utkikk etter dagens middag, skal ha selskap til helgen eller har behov for litt mat akkurat nå. norsk sjømat

24 Tekst: frode kvamstad Salgsdirektør bedriftsmarkedet Frode Kvarsnes i Danica Pensjon, daglig leder i FIAS, Frode Kvamstad, Arnulf Hedqvist, leder allianse bedrift i If og Kjell Aas regionsjef bedrift midt/nord i If. Ny reforhandlet forsikringsavtale med If inkluderer nå også pensjonsforsikring (OTP) FIAS/NSL og If har reforhandlet og undertegnet en ny samarbeidsavtale med If for innkjøp av forsikringer. Avtalen er åpen for bedrifter som enten er medlemmer i NSL eller er aksjonærer i FIAS. Den nye innkjøpsavtalen omfatter, i tillegg til produkter som dekker forsikringsbehovene til næringen, også IF pensjon som er en kollektiv innskuddspensjon (OTP) levert av Danica Pensjon. Pensjonsavtalen trer i kraft med virkning fra norsk sjømat

25 If pensjon levert av Danica opplever en sterk vekst i markedet for kollektiv innskuddspensjon (OTP) i Norge. Produktets servicekonsept sammen med god historikk på avkastning viser seg å være viktige kriterier når kundene skal velge pensjonsleverandør. Produktet kollektiv innskuddspensjon omfatter følgende forsikringsdekninger: Sparing til alderspensjon Årlig innskudd er årlig sparing til alderspensjon som kan utbetales til den ansatte fra fylte 62 år eller senere. Størrelsen på årlig sparing fastsettes av bedriften kollektiv og skal minimum utgjør 2% av lønn over 1 G (OTP). Maksimal sparing utgjør 5 % av lønn mellom 1 og 6G + 8 % av lønn mellom 6 og 12G (G=kr ) Innskuddsfritak ved ervervsuførhet Innskuddsfritak sikrer fortsatt innbetaling av innskudd ved uførhet på minst 20 prosent. Forsikringen er obligatorisk. Innskuddsfritak utbetales i henhold til innvilget uføregrad, og har en karenstid på 12 måneder. Premien for innskuddsfritak og uførepensjon avhenger av de ansattes kjønn og alder, samt uførerisikoen til den aktuelle bedriften. Uførepensjon ved ervervsuførhet Uførepensjon gir månedlige utbetalinger ved ervervsuførhet på minst 20 prosent. Uførepensjonen fastsettes som en prosent av lønn minus beregnet folketrygd. Uførepensjon utbetales i henhold til innvilget uføregrad, og har en karenstid på 12 måneder. Premien for uførepensjon avhenger av de ansattes kjønn og alder, samt uførerisikoen til den aktuelle bedriften. Barnepensjon Barnepensjon er forsikring som kommer til utbetaling ved den ansattes død. Bedriften kan her velge om barnepensjonen skal utbetales til barnets fylte 18 eller 21 år. Det tilbys dobbel barnepensjon mellom 18 og 21 år for å kompensere for bortfall av utbetalt barnepensjon fra folketrygden. Barnepensjonen fastsettes i forhold til størrelsen på uførepensjonen. Forvaltning av ansattes pensjonsmidler Forvaltning av pensjonsmidlene er viktig for den ansatte. 1% mer i avkastning i 20 år gir 20% mer i pensjon. Forvaltningskonseptet Danica Valg er rangert blant de beste investeringsprodukt på pensjon i bedriftsmarkedet. I 2010 ble Danica Valg Moderat kåret til å være den beste forvaltede risikoprofilen i det Norske innskuddspensjonsmarkedet av Gabler Wassum. Gabler Wassum er et av Norges ledende konsulentselskap innen pensjon og investeringer. I If pensjon bestemmer bedriften fondsutvalget som skal tilbys den ansatte. Hver enkelt ansatt bestemmer selv hvordan deres pensjonskapital skal investeres. For å gjøre det enklere å velge tilbyr vi tre ulike Danica Valg profiler: Forsiktig, Moderat og Offensiv i tillegg til profilen Åpen. Profilen Åpen betyr at den enkelte selv velger fritt blant alle fond Danica tilbyr. Når det gjelder de andre profilene, velger Danica sammensetning av fond ut fra valgt risiko: Forsiktig, Moderat eller Offensiv. For profilene Moderat og Offensiv reduseres risikoen de siste årene før pensjonsavgang (obligatorisk nedvekting). For profilene Forsiktig, Moderat og Offensiv rebalanseres porteføljen automatisk. Det vil si at hvis fordelingen mellom aksje- og rentefond endres på grunn av ulik verdiutvikling over tid, overføres verdier mellom aksjefond og rentefond slik at den opprinnelige balansen opprettholdes. Forøvrig svarer den ansatte selv for risikoen i de valg han/hun gjør. Fondsbytte er gratis. Servicekonsept FIAS /NSL anser det som fordelaktig at pensjon tilbys sammen med øvrige skadeprodukter fra If. Pensjon vil da falle naturlig inn i servicekonseptet som er avtalt med If skadeforsikring. FIAS-/NSL medlemsbedrifter vil bli betjent fra Ifs bedriftsavdeling. Dette for å sikre effektiv og riktig oppfølging av avtalen. If skal besvare kundens henvendelser vedrørende forsikringsspørsmål. FIAS medlemmer vil bli betjent av kvalifiserte representanter for If som er fullt orientert om avtalen. Medlemsbedriftene gis navngitte personer i If som bedriften kan henvende seg til både med spørsmål om pris, avdekning og i skadetilfeller. If forplikter seg til en årlig gjennomgang av hver enkelt medlems forsikringer. If pensjon er der kunden er! FIAS-/NSL sine medlemmer skal gjennom If Login ha nødvendig innsyn i poliser og tilhørende skadestatistikk på egne forsikringsavtaler. Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS SAMARBEID gir større volum og lavere priser tlf.: norsk sjømat

Ny råfisklov arbeidsgruppens forslag, inntrykk fra høringen og veien videre. Avdelingsdirektør Geir Evensen Ålesund 28.

Ny råfisklov arbeidsgruppens forslag, inntrykk fra høringen og veien videre. Avdelingsdirektør Geir Evensen Ålesund 28. Ny råfisklov arbeidsgruppens forslag, inntrykk fra høringen og veien videre Avdelingsdirektør Geir Evensen Ålesund 28. september 2012 RÅFISKLOVEN Formålet Omsetnings,- tilvirknings,- og utførselsforbud

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar

RAPPORT. Livet i havet vårt felles ansvar RAPPORT Utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren for å vurdere og foreslå kortsiktige tiltak som kan bidra til å sikre etterlevelse av regelverket og bidra til korrekt registrering av fangst ved levering Livet

Detaljer

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer

Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Smak av kysten inspirerer for å løfte frem nye råvarer Norsk Sjømatsenter - kunnskapsutvikling for sjømatnæringen Vår rolle: Vi utvikler og formidler kunnskap om sjømat nasjonalt Vår visjon: Vi skal gjøre

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

5 år med ekte sjømatopplevelser!

5 år med ekte sjømatopplevelser! 5 år med ekte sjømatopplevelser! Sild med Leif Mannerström Lyr med Geir Skeie! Brosme med Lars Barmen Smak med Hellstrøm Lysing med Håkan Thörnström Kamskjell med Ørjan Johannessen Besøk på noen av verdens

Detaljer

5 år med ekte sjømatopplevelser! Med fokus på mangfold, kvalitet og muligheter med norsk sjømat

5 år med ekte sjømatopplevelser! Med fokus på mangfold, kvalitet og muligheter med norsk sjømat 5 år med ekte sjømatopplevelser! Med fokus på mangfold, kvalitet og muligheter med norsk sjømat Vi har verdens beste råvarer! Status Smak av kysten Smak av kysten har etablert seg som det største matprosjektet

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Informasjon til ansatte. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. Din egen, fleksible tjenestepensjon

Informasjon til ansatte. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. Din egen, fleksible tjenestepensjon Informasjon til ansatte Sandnes Sparebank Innskuddspensjon Din egen, fleksible tjenestepensjon Du er verdifull Du og dine kollegaer er den mest verdifulle ressurs din arbeidsgiver har. Din innsats og din

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår

Sjømatindustrien. Utredning av sjømatindustriens rammevilkår Sjømatindustrien Utredning av sjømatindustriens rammevilkår 1 41,06 kr 19,68 kr Norsk sjømateksport: 68,8 MRD KR Kilde Norges Sjømatråd Utvalget Ragnar Tveterås, professor Universitetet i Stavanger Marit

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Ekte sjømatopplevelser!

Ekte sjømatopplevelser! Ekte sjømatopplevelser! Den ekte smaken! Vi inviterer deg med på en SMAK AV KYSTEN et møte mellom havets skatter og nyskapende kokekunst. På hvert av våre utvalgte spisesteder kan du nyte sjømat av ypperste

Detaljer

Frokostmøte februar 2014

Frokostmøte februar 2014 Frokostmøte februar 2014 Hvordan bruke EU-prosjekt og nettverk i bedriftsutvikling Finn Robert Müller Tommen Gram Folie AS Historikk: Etablert i 1919 100% eid av familien Rolseth siden 1939 Etablerte tidlig

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Ny fiskesalgslagslov en rettferdig fastsetting av minstepriser?

Ny fiskesalgslagslov en rettferdig fastsetting av minstepriser? Ny fiskesalgslagslov en rettferdig fastsetting av minstepriser? advokat Halfdan Mellbye Pelagisk samling 10.12.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Advokater som kan fiskeri

Detaljer

Informasjon til bedrifter. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. fordi alle fortjener en bedre pensjon

Informasjon til bedrifter. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. fordi alle fortjener en bedre pensjon Informasjon til bedrifter Sandnes Sparebank Innskuddspensjon fordi alle fortjener en bedre pensjon Dette er utgangspunktet Stortinget vedtok 26. mai 2005 hovedprinsippene i ny pensjonsreform. Loven trer

Detaljer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer

Møt over 100 utstillere med lokale kvalitetsråvarer Velkommen til Norges største lokalmatfestival For mer info: www.matfest.no Bergen Matfest er en av Norges største matfestivaler, og har som mål å fremme lokal mat og lokale mattradisjoner gjennom å synliggjøre

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3

V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 V2000-40 14.04.2000 Konkurranseloven 3-9 - Jens Hoff Garn & Ide AS - dispensasjon fra konkurranseloven 3-1 og 3-3 Sammendrag: Franchisetakerne i franchisekonseptet Jens Hoff Garn & Ide AS gis dispensasjon

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Marint restråstoff Satsingsområde i FHF Stein Ove Østvik Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Maring Fagdag, Gardermoen 29. nov. 2012 Behov, muligheter og arbeidsmåte Prosjektområder for næringen

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

15 år som leverandør av matopplevelser

15 år som leverandør av matopplevelser 15 år som leverandør av matopplevelser fagkunnskap 15 år som leverandør av matopplevelser Meny Indre Havn AS er et supermarked som ligger i Sandefjord. Da vi startet opp for drøyt 15 år siden, hadde vi

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

FISKCENTRALEN AS Vilt fra havet

FISKCENTRALEN AS Vilt fra havet FISKCENTRALEN AS Vilt fra havet Lange tradisjoner, ledende produkter Historien startet i 1934, da lokale fiskehandlere slo seg samme n for å få bedre tilgang på fersk fisk. Fra den spede begynnelse, som

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon KLP Bedriftspensjon Innskuddspensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode Undersøkelser

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

F O R R E T N I N G S R E G L E R

F O R R E T N I N G S R E G L E R F O R R E T N I N G S R E G L E R for SKAGERAKFISK SA Gjeldende fra 1. juli 2011 med seneste endring fra 14. mars 2014 1 Formål Forretningsreglene angir salgsvilkår og omsetningsformer for førstehåndsomsetning

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010.

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Einar Sande Tlf. 77 66 01 92 - Mob. 91 85 85 25 E-post einar.sande@rafisklaget.no Litt om Råfisklaget Tema Våre tjenester (omsetning, oppgjør, kontroll)

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Høringssvar - forskriftsendringer vedrørende eksport av fisk og fiskevarer

Høringssvar - forskriftsendringer vedrørende eksport av fisk og fiskevarer Nærings- og fiskeridepartementet Vår dato 07.04.2015 Postboks 8090 Dep Deres dato 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Høringssvar - forskriftsendringer vedrørende eksport av fisk og fiskevarer Sjømat

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften)

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften) Høringsnotat av 15. juli 2013 om Avgift til fiskeriforskning og overvåkning (fiskeriforskningsavgiften) Høringsfrist 1. september 2013 Innledning I Meld. St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33 33 Fax +47 77 68 00 12 mail@seafood.no www.seafood.no NO 988 597 627 MVA Generelle retningslinjer for bruk av

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket?

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Innlegg ved Lars Liabø Generalforsamling FHL/FHS 2009 Radisson SAS Hotell, Bodø 2. April 2009 Oppkjøperen: I den første måned i Lofoten da fisket så ut

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Viderutdanningstilbud nytt kull i 2015!

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet

Ukerapport laks. Uke 36, 2011. Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Uke 36, 2011 Ukerapport laks Sterkt press på lakseprisene og dårlig stemning i markedet Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Agenda Endringer som har skjedd Utviklingen som har skjedd innen innskuddspensjon Folketrygd Innskuddspensjon Uføretrygd / Uførepensjon Avkastning

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Er det rom for en sjømatindustri i Norge? Av Geir Ove Ystmark Generalsekretær Kysten inn i EU KYSTEN SKAPER VERDIENE Tromstun Ungdomskole KYSTEN SKAPER VERDIENE

Detaljer

Har interne produksjons og tjenestearenaer livets rett i attføringsbedriftene?

Har interne produksjons og tjenestearenaer livets rett i attføringsbedriftene? + Oslos mest innovative læringsarena Det lille hotellet midt i hjertet av Oslo Har interne produksjons og tjenestearenaer livets rett i attføringsbedriftene? Randi Kvissel Haugen Hotellsjef PS:hotell Ett

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Styreleders Gunnar Domsteins tale til FHLs årskonferanse i Bodø 25. mars 2015 (framføringen kan avvike fra manus)

Styreleders Gunnar Domsteins tale til FHLs årskonferanse i Bodø 25. mars 2015 (framføringen kan avvike fra manus) Styreleders Gunnar Domsteins tale til FHLs årskonferanse i Bodø 25. mars 2015 (framføringen kan avvike fra manus) Stortingsrepresentanter, statsminister, statsråd, medlemmer, gode sjømatkolleger og venner:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon av helseeffekter

Detaljer

Ekte sjømatopplevelser!

Ekte sjømatopplevelser! Ekte sjømatopplevelser! Den ekte smaken! Vi inviterer deg med på en SMAK AV KYSTEN et møte mellom havets skatter og nyskapende kokekunst. På hvert av våre utvalgte spisesteder kan du nyte sjømat av ypperste

Detaljer

Gladkjøkkenet - Kurs i matgleder

Gladkjøkkenet - Kurs i matgleder Gladkjøkkenet - Kurs i matgleder Gladkjøkkenet er Hotel Norges topp moderne kurskjøkken, med tilhørende spisestue, -for alle som har lyst til å nyte god mat og drikke. I Gladkjøkkenet kan man være fra

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Mediadiskusjonen har vært v håplh pløs Norges Fiskarlag er ikke mot turistfisket MEN vi vil ha begrensninger for å

Detaljer

Markedsbaserte reguleringer

Markedsbaserte reguleringer Markedsbaserte reguleringer Gull av gråstein eller Keiserens nye klær? John R. Isaksen Fiskeriforskning Innledning Denne meldingen legger et verdikjedeperspektiv til grunn for fiskeripolitikken St.meld.

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Robert er kokk og har bred og lang erfaring i yrket. Roberts mål for turen var primært i kjøkkenet:

Robert er kokk og har bred og lang erfaring i yrket. Roberts mål for turen var primært i kjøkkenet: Hei Ninette og Odd Gunnar! Her er et forsinket reisebrev fra oss i Danmark. Det nærmer seg sluttfasen av en fantastisk tur hos vår værtsbedrift madogmad i København. Dagene har gått alt for fort! Turen

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Medlemsmøte Nordnorsk Havbrukslag Oppdatering Sett Sjøbein. Svolvær 04/06 2013

Medlemsmøte Nordnorsk Havbrukslag Oppdatering Sett Sjøbein. Svolvær 04/06 2013 Medlemsmøte Nordnorsk Havbrukslag Oppdatering Sett Sjøbein Svolvær 04/06 2013 Om Sett Sjøbein Rekrutterings og kompetanseprosjekt for sjømatnæringen Føring og grunnbevilgning fra FKD Bevilget 3 millioner/år

Detaljer

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS Mo Industripark AS Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase Sundsfjord Smolt AS Org. nr. 939 150 234 www.helgelandinvest.no VIRKSOMHETENS ART Helgeland Invest AS er et regionalt investeringsselskap

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift og Strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten.

Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift og Strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-81-2008 (J-81-2006 UTGÅR) Bergen, 17.4.2008 IE/EW Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift

Detaljer

Innskuddspensjon - Hva er det?

Innskuddspensjon - Hva er det? Innskuddspensjon - Hva er det? Om AS Stiftet i 1867 Norges eldste meglerforetak Kontorer i Oslo, Larvik, Stavanger og Bergen 140 ansatte Christian Theodorsen - Seniormegler hos AS er forsikringsmegler.

Detaljer

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten Fiskebåt Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten Mandat for Sjømatindustriutvalget: Gjennomgå mulighetene

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder

Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Stortingsrepresentanter, statsråd, gjester, presse, og gode kolleger: Vi skal nå i gang med temadelen av generalforsamlinga. Gjennom

Detaljer

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning

Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer. Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat Sykehuset i Vestfold Utfordringer og suksessfaktorer Stavanger 6/3-15 Martin Skadsheim Avdelingssjef Matforsyning Bærekraftig mat, bakgrunn Sykehuset har en uttalt politikk på at en skal

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14 Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14 Å finne den rette hyllen i livet. Mange muligheter, bare man vet om dem! Atlantisk laks Havbruk i

Detaljer