GLOMMEN. Foryngelsesstrategi 4. Lønnsom dag på jobben 20. Skogproduksjon: Professor Hans Chr. Bugge: Utnytt ressursene og bruk arealene!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GLOMMEN. Foryngelsesstrategi 4. Lønnsom dag på jobben 20. Skogproduksjon: Professor Hans Chr. Bugge: Utnytt ressursene og bruk arealene!"

Transkript

1 GLOMMEN E T T I D S S K R I F T F R A G L O M M E N S K O G B A 4 9. Å R G A N G Skogproduksjon: Foryngelsesstrategi 4 Professor Hans Chr. Bugge: Utnytt ressursene og bruk arealene! 12 Spesialtømmer: Lønnsom dag på jobben 20

2 } Leder Skogbruk ei næring med store muligheter I flere av verdens land er befolkningssammensetningen gjennomgående yngre og voksende, og det underliggende behovet for boligbygging vokser tilsvarende. Kombineres dette med den økte bevisstheten rundt miljøspørsmål tror jeg etterspørselen etter treprodukter går gode tider i møte. Miljøkortet må vi i skognæringen utnytte for alt hva det er verdt. To forhold jeg har lyst til å skrive litt om bygger opp under min optimisme. For det første er det gode muligheter for at vi vil oppleve et marked der utbudet av bartrevirke er mindre enn etterspørselen. I hvertfall i et mellomlangt tidsperspektiv er det stor sjanse for at etterspørselen av bartrær i skurbare kvaliteter vil overstige den produksjonen vi klarer å få til. Etterspør s el en etter trelast vil øke, ikke like mye over alt, men det er mange land der andelen unge i befolkningen er så stor at det skal til stor nybygging av boliger. Det er gjort grundige undersøkelser som bygger opp under dette. I mange land vil forbruket av trelast fra bartre øke, og vår evne til å produsere mer virke, er begrenset. Det blir ikke mer land, og både insektangrep i Nord-Amerika og stadig større restriksjoner på skogarealene, vil begrense utbudet av tømmer. Så over til den andre grunnen til optimisme. Vårt produksjonsapparat, skogen, lever og ånder av det moderne samfunnets utslipp [ Det er gode muligheter for at vi vil oppleve et marked der utbudet av bartrevirke er mindre enn etterspørselen.] eller avfall. CO2 er skogens drivstoff som via fotosyntesen i vårt produksjonsapparat omdannes til miljømessig riktige produkter. Byggematerialer som binder CO2 i lang tid. Jeg synes det går for sakte rundt oss med tanke på å forstå hvilket genialt produksjonsapparat vi har, men et samlet skogbruk informerer, og tiden jobber for oss. Klimakur 2020 er nettopp lagt fram. Klima- og forurensingsdirektoratet står bak, og rappor ten er en viktig del av underlagsmaterialet til regjeringens klimamelding som er varslet å komme neste år. Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål er her vurdert, herunder tiltak i skogbruket. I års perspektiv er det anslått at potensialet for ytterligere binding av CO2 i skog er opp til 12,3 mill tonn per år, noe som tilsvarer mer enn 20 % av de norske klimagassutslip - pene. Rapporten peker på gevinstene ved produksjon av bioenergi og byggeråstoffer som kan erstatte fossil energi og mer klimabelastende byggematerialer. Satsing på skogtiltak er svært kostnads effek - tive klimatiltak. Kostnadene ved skogtiltak er mye lavere enn mange andre tiltak. Klima kur 2020 peker på mange aktuelle virkemidler for å realisere mulighetene i skogbruket. Både lettelser i beskatning, end ret og utvidet bruk av tilskudd og støtte til FOU er blant tiltakene som er nevnt. [ Svært sjelden kanskje aldri før har det kommet en offentlig rapport som til de grader bygger opp under det faktum at et aktivt skogbruk er smart.] Svært sjelden, kanskje aldri før har det kommet en offentlig rapport som til de grader bygger opp under det faktum at et aktivt skogbruk er smart. Første prøvestein blir om regjeringen vil ta med noe fra Klimakur 2020 i forslaget til statsbudsjett for neste år. Oppsummert vil jeg hevde at både markedet, mulighetene for skogen og våre produkter gir god grunn til å være optimister framover. God sommer! A V S T Y R E L E D E R M I K A E L L Ø K E N Utgiver: Glommen Skog BA Pb. 1329, 2405 Elverum Telefon Telefaks Redaksjonen: Mikael Løken (ansv. red.), Merete Haagenrud Redaksjonen avsluttet 12. mai 2010 Vi tar forbehold om feil og endringer. Ved ettertrykk ønskes oppgivelse av kilde. Grafisk design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: RK Grafisk Opplag: Forsidebilde: Reidar Haugan Bilder: Glommens fotoarkiv der annet ikke er nevnt.

3 Innhold } Skogproduksjon 4 Foryngelsesstrategi i Glommen Glommen lanserer nå sin 00-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter avvirkning, raskest mulig gir lønnsom utnyttelse av skogarealet. 26 Fått bedre beslutningsgrunnlag Ellen Raastad har deltatt på to av kursene som vi tilbyr andelseierne. Hun føler seg nå tryggere som beslutningstaker. } Tømmeromsetning 18 En plussvariant Det ble staket ut en stø kurs for Østerdalsbruket da Ingmar Karlsen overtok roret i Siden den gang har sagbruket gått med overskudd. Et solid stykke sagbrukshistorie er skapt på Koppang. 20 En lønnsom dag på jobben Glommen har fått sving på spesialtømmeruttaket. Det er blant de fortrinnene som skaffer oss kunder utover egne rekker. Budskapet om at spesialtømmer i gjennomsnitt betales med 200 kroner mer per kubikk har gått hjem. } Rammebetingelser 13 Klok bruk av Skogfond Skogeierne må vite å benytte seg av en så god ordning, og at de bruker den slik det er lagt opp til. Det er det beste forsvar av en meget god ordning. 22 Vi har valgt skogen Elevene ved Solør videregående Sønsterud holder på med en manuell tømmerdrift på skoleområdet. Maken til tømmer skal en lete lenge etter, den største stokken hittil er verdt drøyt kroner. De er ikke bare er gode bak spakene i hogstmaskina, men kan også håndtere motorsaga. 24 Hjorteviltutvalgets diagnose Hjorteviltutvalget har nå hatt sine åtte høringsmøter og inntrykket er at utvalget i det store og hele har bred støtte blant rettighetshaverne om sin beskrivelse av dagens situasjon og forslag til tiltak. } Organisasjon 10 Åpent årsmøte for første gang Det første åpne årsmøtet i Glommens drøyt hundreårige historie ble avholdt 22. april. 12 Utnytt ressursene bruk arealene! Professor Hans Christian Bugge holdt innlegg på Glommens årsmøte. Tittelen var «Stor sam - funnets styring av privat grunn i lys av Grunn - loven og sammenlignet med andre nordiske land». 14 Nesten leder Egil Magnar Stubsjøen fra Tynset hadde års møtets fulle tillit da han ble valgt til nestleder i Glommens styre. } Miljø 16 Alle kan være med å loggføre våren Du tråkker i snøen og leiter etter det første vårtegnet. Kanskje kommer det til å dryppe litt fra taket i dag? Kanskje kryper det et lite insekt på innsiden av ruta. Kanskje hører du en sangfugl, selvfølgelig en av de som har vært her hele vinteren.

4 } Skogproduksjon Foryngelsesstrategi i Glommen: Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som mulig skal gi en mest mulig lønnsom utnyttelse av skogarealet til tømmerproduksjon. Den nye skogen skal ha en tetthet som gir optimal volumproduksjon med trær som gir mest mulig av verdifulle tømmerkvaliteter. A V S K O G S J E F M A D S J E N S E N Et målrettet produksjonsskogbruk vil gi en høy tilvekst som medfører at skogen binder minst like mye CO2, som den mengden som frigjøres ved bruk av skog ressursene til å bygge boliger, lage møbler, em - ballasje, papirartikler og til å produsere energi. For å realisere disse mulighetene må vi øke markberedningen, sikre rask etablering av ny skog på alle hogstflater og plante tettere. Skognæring med fremtidstro Grunnleggende tro på etterspørsel og pris utvikling for tømmerprodukter i det lange tidsperspektiv. Sagtømmer vil også fremover bli det økonomisk viktigste sortiment. Målrettet produksjonsstrategi på skogarealer som ikke er underlagt spesielle miljøhensyn. Øke avvirkningspotensialet på det indre Østland. Omfattende globale analyser av internasjonale konsulentselskaper innen skognæringen, viser at etterspørselen etter bartreprodukter innen relativt kort tid vil overstige potensialet for avvirkning og produksjon av trelast og fiber av bartre. Selv om den demo grafiske utvikling i Vest-Europa viser en «forgubbing» av befolkningen, er det i andre og folkerike deler av verden en ung befolkning som trenger boliger og andre treprodukter. Dette gjelder ikke minst i USA og Kina. Utnyttelsen av barskogen i Europa og Nord-Amerika er allerede på et høyt nivå i forhold til en langsiktig bærekraftig avvirkning. Potensialet for økt avvirkning av bartre i andre verdensdeler er ikke tilstrekkelig til å møte den underliggende etter spørselvekst. Tømmer av bartre vil bli et knapphetsgode. Kvaliteten i den nederste delen av treet formes gjennom ungdommen. Vi påvirker kvalitets utviklingen gjennom en kvalitetsmessig god etablering av den nye skogen og riktig pleie av skogen frem til første tynning. Gjen nom optimal tetthet, jevn bestokning og ungskogpleie på riktig tidspunkt legges grunnlag for at rotstokken blir rett, får guns tig kvistdiameter og kvisttype, en treteknologisk bra utvikling av årringer fra margen og utover og en diameter og volum - utvikling som gir grunnlag for å utføre den første viktige tynning på optimalt tidspunkt. Siden midten av 1990-tallet er Levende Skog standarden for et bærekraftig skogbruk og miljøstyringsrutiner gjennom sertifisering i henhold til ISO blitt vel etablert. Miljømessig tilpassing av skogbruket innenfor rammene av Levende Skog er blitt en gitt rammebetingelse. Betydelige arealer er underlagt spesielle miljøhensyn som må og skal ivaretas og begrenser et aktivt produksjonsskogbruk. På det øvrige skogarealet, kan vi under generelle miljøhensyn, dyrke skog som skaper økonomiske verdier for skogeier og samfunn. 4 Glommen 2. 10

5 lrettet [ Ved bruk av foredlede planter kan omløpstiden reduseres. Ved aktiv skogdyrking kan volumproduksjonen økes.] I Hedmark har avvirkningen over lang tid vært høy. Vi har lange skogbrukstradisjoner, gunstige driftsforhold og god etterspørsel etter tømmer. Arealene med hogstmoden skog er sterkt redusert mens arealene med ung produksjonsskog er tilsvarende økt. Vi merker dette ved at kvantum av tømmer fra sluttavvirkning har gått ned mens mengden av tømmer fra tynninger har økt. Uten aktive produksjonsfremmende tiltak, er det på mange år ikke nevneverdig potensial for å øke avvirkningen av sagtømmer og vanlig massevirke i Glommens distrikt. Ved bruk av foredlede planter kan omløpstiden reduseres. Ved aktiv skogdyrking kan volumproduksjonen i skogen økes. Da vil avvirkningspotensialet øke og hogst av tømmerskog kunne skje tidligere enn ellers. Skogfond med skattefordel gir muligheter Nåværende skogfondsordning med skattefordel øker lønnsomheten ved investeringen svært mye - større arealer kan plantes - kvaliteten på foryngelsen kan økes Ved ethvert tømmersalg skal skogeier avsette mellom 4 % og 40 % av brutto tømmerverdi til sin skogfondskonto. Innen for dette intervallet velger skogeier selv hvilken sats som skal benyttes. Beløpet, som overføres til skogeiers skogfondskonto, fratrekkes tømmeroppgjøret og reduserer skogeiers skattbare inntekt tilsvarende. Når det gjen - nomføres en skogkulturinvestering, betales hele regningen (eks. mva) med skogfonds - midler. Da inntektsføres 15 % av be løpet i skogeiers skatteregnskap mens 85 % av be - løpet utgiftsføres. Skogeier har da først utgifts ført 100 % av beløpet og deretter ennå en gang 85 % av det samme beløp. Som følge av dette oppnår skogeieren en høyere nettoinntekt ved betaling av skogkulturarbeider med skogfond, enn hvis de samme investeringer ble betalt uten bruk av skogfond. Effekten av dette er at den reelle kostnaden for skogeiere uten toppskatt i 2010 er 35,8 %. Den reelle kostnaden for skogeiere med toppskatt i klasse 1 blir 17 % og for skogeiere med toppskatt i klasse 2 blir den reelle kostnaden ved skogkultur - investeringer 12 % av den faktiske kostnaden. Glommens kalkyler viser en klart positiv internrente ved de anbefalte skogkultur - inves teringer med den nåværende skogfondsordning, selv på de lave boniteter. For å sikre tilstrekkelige midler til markberedning, planting og ungskogpleie, anbefaler vi at % av brutto tømmerverdi ved sluttavvirkning avsettes til skogfond. Ved behov for skogfondsmidler til andre tiltak på eiendommen, må avsetningen økes. Glommen

6 } Skogproduksjon Foryngelsesstrategi i Glommen: Planteforedling Foredlede planter øker lønnsomheten - produksjonen på arealene kan økes - større arealer kan plantes Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap og oppdaterte anbefalinger om optimal tetthet ved bruk av foredlede planter. Vi har forventninger til fortsatt foredling. De foredlede skogsplanter som leveres i dag, produserer mellom 10 og 20 % mer volum med samme eller litt bedre kvalitet enn våre tidligere uforedlede planter. Glommen legger til grunn at skogarealets produksjonskapasitet ved bruk av foredlede planter øker med opp mot en bonitetsklasse. Glommen er opptatt av at vår kunnskap om effekter av foredlingen dokumenteres gjennom forskning og undersøkelser og at det bringes frem oppdaterte anbefalinger om bruken av de foredlede planter. Vi vil bidra til at dette skjer. Foredling av skogplanter gjennom seleksjon tar tid. Vi er imidlertid sikre på at det videre arbeid vil bringe frem stadig bedre plantemateriale. Glommen er også svært fornøyd med at det nå settes i gang arbeid for å bringe frem skogplanter som har bedre mot standskraft mot råteangrep. Rotråte reduserer årlig tømmerverdien med store beløp og legger ofte grunnlag for innoptimal skogbehandling. Vi har derfor store forventninger til den innsats som nå ytes på dette området. [ De foredlede skogsplanter som leveres i dag, produserer mellom 10 og 20 % mer volum med samme eller litt bedre kvalitet enn våre tidligere uforedlede planter.] 6 Glommen 2. 10

7 } Skogproduksjon Foryngelsesstrategi i Glommen: 00-visjonen Nødvendig konsekvens av fremtidstro, produksjonsmål og tidens mulighet for finansiering av investeringene - 0 ventetid på foryngelsen ruter (null-ruter) i forhold til ønsket utgangs tetthet En tilfredsstillende foryngelse raskest mulig etter avvirkning av den gamle skogen kommer ikke av seg selv. Vi må investere i markberedning, planting og ungskogpleie. 00-visjonen er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som mulig skal gi en mest mulig lønnsom utnyttelse av skogarealet til tømmerproduksjon. Den nye skogen skal ha en tetthet som gir en optimal volumproduksjon med trær som gir mest mulig av verdifulle tømmerkvaliteter. Ventetid på foryngelsen er den tid det tar fra vi avvirker den gamle skogen til den nye skogen er etablert. Desto kortere tid det tar før vi kan høste ny skog på arealene, desto mer lønnsom er utnyttelsen av våre skogarealer. Uten markberedning og planting vil det normalt ta mange år før ny barskog er etablert og ofte vil denne bli glissen og av unødvendig lav kvalitet. Uten ventetid og med god skogskjøtsel får vi raskere og større tømmer - inntekter av arealet. Når vi vurderer tettheten i en foryngelse, er det to forhold vi tillegger stor vekt. Det ene er at plantene står på gunstige voksesteder. Når vi markbereder er en del av hensikten nettopp å lage gode planteplasser. Det andre forholdet er at plantene står jevnest mulig fordelt på arealet. Trær som har like stor avstand til nabotrærne på alle kanter utvikler en kvalitetsmessig bedre stammeform og kvistsetting. Produksjonspotensialet på area let utnyttes bedre, enn når trærne står i klynger og med ujevn avstand. Måling av 0-ruter på arealet er en måte å kontrollere hvor jevnt fordelt foryngelsen er. En 0-rute er et areal uten en plante. Hvis vi ønsker at det skal stå 200 planter pr. dekar jevnt fordelt, vil hver plante dekke et areal (en rute) på 5 m 2. Når vi i dette tilfelle måler antall 0-ruter, teller vi antall ruter på 5 m 2 uten planter, og uttrykker dette antallet som prosent av det totale antall ruter som ble kontrollert. Hvor stort areal en plante forventes å dekke, avhenger selvsagt av hvor mange planter en har bestemt seg for å ha pr. dekar. Ved praktisk måling legger en ut hver rute som en sirkel ved hjelp av en pinne med en lengde som tilsvarer radien av den sirkelstørrelsen som velges. [ Måling av O-ruter på arealet er en måte å kontrollere hvor jevnt fordelt foryngelsen er. En O-rute er et areal uten en plante.] Glommen

8 } Skogproduksjon Foryngelsesstrategi i Glommen: Plantetetthet Bruk av foredlede planter - Glommen anbefaler inntil videre å øke plantetallet tilsvarende en bonitetsklasse høyere enn den boniteten som er registrert for arealet. Ved vurdering av hvor mange planter vi bør plante, tar vi utgangspunkt i at vi vil påvirke kvalitetsutviklingen av trærne mens de er små og den ønskede tetthet ved tidspunktet for den første tynning. Ved vurdering av lønnsomheten av planting og andre skogkulturtiltak, er det inntekten av den frem - tidige tømmerproduksjon som skal dekke skogkulturkostnadene og samtidig gi en fortjeneste. For å beregne den fremtidige tømmerproduksjonen på et skogareal, benytter vi produksjonstabeller for den angitte boni - tet. Produksjonstabellene tar utgangspunkt i en viss tetthet (treantall eller grunnflatesum) ved tidspunkt for den første tynning og et gitt tynningsprogram. Hvis ungskogen er for tett, skaper vi denne utgangs tettheten ved ungskogpleie (avstandsregulering). Plantetetthet Bonitet Antall planter Planting forband 0-rute vurdering Antall planter 0-rute vurdering etter planting meter r=meter etter ungskogpleie r=meter G ,0 x 2,0 1, ,17 G ,1 x 2,1 1, ,26 G ,1 x 2,1 1, ,26 G ,2 x 2,2 1, ,33 G ,5 x 2,5 1, ,56 G8 Vi følger anbefalingen fra skogplanteskol ene og legger til grunn at selv med aktiv forebyggelse mot snutebilleangrep og kvali tetsmessig god planting, vil 10 % av de ut satte plantene ikke overleve. Ønsket plantetall ved planting er derfor 10 % høyere enn utgangstettheten etter ungskogpleie (før tynning). Ifølge Det norske Skogfrøverk, som er an svarlig for planteforedling og frøforsyning til de norske skogplanteskolene, har vi nå en for - edlingsgevinst i form av % større volum produksjon med de plantene som be - nyttes av Glommen. Denne effekten kan ses på som en bonitetsheving. For å utnytte denne foredlingsgevinsten optimalt, anbefaler Glommen inntil videre at man velger å plante at plantetall pr. dekar som tilsvarer en bonitetsklasse høyere, enn den som er registrert i driftsplanen eller som registreres på den stående skog ved plantefeltet. [ Glommen anbefaler inntil videre å øke plantetallet tilsvarende en bonitetsklasse høyere enn den boniteten som er registrert for arealet.] 8 Glommen 2. 10

9 } Skogproduksjon [ Det bør markberedes på alle plantefelt hvor det ikke er hindringer som reduserer nytten av markberedning.] Foryngelsesstrategi i Glommen: Markberedning Gransnutebillen er en farlig trussel mot de nyplantede granplanter. Plantene trenger planteplasser som gir etableringsfordeler og konkurransefortrinn. Riktig utført markberedning gir både effektivt beskyttelse mot snutebillen og en effektiv etableringsfordel for plantene. Det bør markberedes på alle plantefelt hvor det ikke er hindringer som reduserer nytten av markberedning. Gransnutebillen tiltrekkes av ferske hogstflater hvor de foretar næringsgnag i barken i rothalsen på de små granplanter og raskt oppformerer seg. Når barken er borte dør plantene. Faren for angrep er størst til og med våren det tredje året etter avvirkning. Det antas at varmere klima vil være medvirkende til en økning av det allerede store problemet. Tidligere ble skogplanter be - skyt tet mot snutebillen ved bruk av DDT. Dette har nå i mange år vært forbudt. Det brukes andre og mindre farlige men også mindre effektive midler. Men denne beskyttelsen er ikke alene tilstrekkelig til å gi en fullgod beskyttelse av plantene. Ved spesielt store angrep av gransnutebillen er det eksempler på at alle de behandlede plantene er drept. Den mest effektive beskyttelse oppnås når kjemisk/fysisk beskyttelse av plantene kombineres med markberedning. Når plantene har et område med ren mineraljord rundt seg, angripes planten ikke av snutebillen. Da er det avgjørende viktig at markberedningen utføres på rett måte og at planten plasseres rett i den omvendte torven. Plan - ting i markberedte flekker uten ren mineraljord rundt planten er bortkastet som be - skyttelse med snutebilleangrep. En annen viktig effekt av markberedning er at det skapes en planteplass som gir planten en svært god start. Planten etablerer seg fort og skyter i vei raskt. Dette øker overlevelsen og forkorter omløpstiden. Samtidig reduserer markberedning konkurransen fra ugras de første årene, inntil planten blir så høy at den er fri av den konkurrerende vegetasjon. Glommen legger til grunn at det skal være minst 250 godkjente markberedte planteplasser pr. dekar etter markberedning. Glommen

10 } Organisasjonen Åpent årsmøte for første gang Det første åpne årsmøtet i Glommens drøyt hundreårige historie ble avholdt 22. april på Hotel Central i Elverum. Utover de 33 valgte representantene var det ca. 20 andelseiere som møtte. A V M E R E T E H A A G E N R U D Det var knyttet stor spenning til det første årsmøtet med møte- og talerett for alle. Et ønske om åpent årsmøte ble fremmet av flere i forbindelse med omdanningen til andelslag i 2006, men ble den gang nedstemt. Først i 2009, da vedtaket om å forenkle eierorganisasjonen og etab - lere skogeierområdene ble vedtatt i 2009, var tiden moden for også å gi årsmøtearena - en en «new look». At ca 20 andelseiere be - nyttet sjansen til å delta synes vi var god respons i første forsøket. Det tar som kjent tid å etablere ny praksis. Høydepunktet under årsmøtet var redegjørel - sene fra styreleder og disponent. Oppsum - mert ble fjoråret ganske dramatisk for skogeiersamvirket. Som trofaste eiere i Norske Skogindustrier (NSI) helt fra starten har et samlet skognorge tapt betydelige beløp som følge av at aksjen bare på de tre siste årene har falt med 92 prosent. Men det er ikke bare på den finansielle siden skogeiersamvirket opplever et tøffere klima, konkurransen om tømmer og markedsandeler har hard net til. Den spesielle tømmersituasjonen ved inngangen av 2009, hvor også etterspørselen av tømmer falt dramatisk og ferdigvarelagrene flommet over, krevde at det ble iverksatt strakstiltak. For Glommens del omfattet tiltakene både redusert arbeidstid, redusert lønnsopp gjør og generelle kostnads kutt. Som disponenten sa; til og med avisene har vi kuttet ut. At eierne på sin side responderte med å kutte i avvirkningen slo heldig ut og gjenopprettet på sikt balansen i markedet. En nedgang i tømmeromsetningen på 25 prosent skal normalt ikke kunne generere en økning i driftsresultatet på fire millioner sammenliknet med fjoråret, men de samlede tiltakene og det faktum at vi klarte å maksimere synergien fra datterselskaper og opprettholde skogkulturaktiviteten, gav dette gode resultatet, sa Helge Urstrømmen. Også fra talerstolen uttrykte eierne stor tilfredshet både med Glommen-ansattes dug- 10 Glommen 2. 10

11 Vi er godt fornøyd med at så mange fant veien og at flere av andelseieren benyttet sin talerett, uttalte den gjenvalgte styrelederen Mikael Løken. nadsinnsats for bedriften og for det gode resultatet, dog ikke uten å komme med noen kritiske bemerkninger. Ola Cato Lie fra Våler sa at det ikke hadde vært mange folk i verden, ei heller mye erotikk dersom alle hadde vært så trege som Glom men. Han siktet til Glommens siste oppkjøp i NSI på et tidspunkt da aksjekursen var på full fart nedover, og ba om en redegjørelse for om dette var en fornuftig investering. Mikael Løken trakk noen linjer tilbake til det han kalte trinn én i oppkjøpshistorikken, den gang kampen stod om å redde Follum papirfabrikk ved Hønefoss. Vi reddet Follum, men nå er NSI ytterligere svekket, det samme er skogeiersamvirket. Det var denne vurderingen som utløste salg. Hvem har i dag råd til å være med i en eventuell emisjon? I et årsmøte er det vel så viktig å se framover som bakover. De utfordringene som Helge Urstrømmen knyttet flest kommentarer til var Glommens gryende behov for rekruttering. Antall ansatte i perioden er mer enn halvert, fra 76 til 36 personer. Samtidig er skogkulturaktiviteten økt med 100 prosent og tømmeromsetningen med 20 prosent. Dette er imponerende resultater fordelt på færre hoder, med det har også hatt sin pris. Som han sa har generalisten er stattet spesialisten, gjennomsnittsalderen økt og kapasiteten til å løse nye oppgaver re dusert. En slik strategi for å opprettholde kon kurransekraft er over tid ikke bærekraftig, gitt ønsket om at bedriftsorganisasjonen skal være et kraftfullt redskap for eierne. Glommen ønsker å være en tydelig organisasjon med konkrete mål. Dagens strategi har en varighet på fem år, og vi begynner å nærme oss utløpet av denne perioden. Hvilke hovedlinjer det skal arbeides etter de neste fem årene er det naturlig å involvere skogeierområdenes tillitsvalgte i utarbeidelsen av. Dette arbeidet omfatter også tilpasning til ny samvirkelov, som vi må forholde oss til innen Samvirkeloven gir oss noen begrensninger, og vi må utforme modeller som ivaretar mulighetene for eierbetjening og sikrer andelslaget en finansieringsberedskap. Gjennomgangen av hele styringssettet vil bli igangsatt i inneværende år. Arbeidet vil kreve involvering og bistand både fra eiere og tillitsvalgte. Fakta: Valget 2010 Mikael Løken ble gjenvalgt som styreleder. Av styremedlemmene var Jens F. Naas-Bibow fra Stor-Elvdal og Børre Rogstadkjærnet fra Elverum på valg. Naas-Bobow har i to år vært styrets nestleder, men hadde meddelt valgkomiteen at han ikke ønsket å stille til gjenvalg. Valg - komiteens innstilling på Egil Magnar Stubsjøen fra Tynset som nytt styremedlem og som ny nestleder, samt gjenvalg på Børre Rogstadkjærnet fikk full tilslutning. Dag Rønning fra Engerdal ble enstemmig valgt til å erstatte Lars Ivar Eide fra Tolga som årsmøtets ordfører. Valgt i årsmøtet: Fra venstre Dag Rønning, Engerdal (ordfører), Egil Magnar Stubsjøen, Tynset (nestleder), Børre Rogstadkjærnet, Elverum (gjenvalg styremedlem) og Mikael Løken, Elverum (gjenvalg styreleder). Glommen

12 } Organisasjonen Storsamfunnets styring av privat grunn: Utnytt ressursene og bruk arealene! Professor Hans Christian Bugge ved institutt for offentlig rett ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo holdt innlegg på Glommens årsmøte. Tittelen var «Storsamfunnets styring av privat grunn i lys av Grunnloven og sammenlignet med andre nordiske land». A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R L A R S O L E R U N D F L O E N Bugge antok at de underliggende spørsmålene fra vår side var om det finnes noen grense for storsamfunnets styring av privat grunn og om situasjonen er verre i Norge enn hos våre nordiske naboer. Bugge startet med å svare nei på begge disse spørsmålene. Både storting, regjering og domstolene tenker i prinsippet på samfunnets beste. Dette kommer av maktfordelingsprinsippet og de verdier vårt demokrati er basert på. Vi er også en del av det internasjonale samfunn og eksempelvis EØS gir oss mengder av føringer vi må forholde oss til. Det gir seg selv at samfunnets beste ikke alltid er det samme som den enkelte grunneiers beste. Grunnloven gir ingen beskyttelse av enkeltgrunneieren mot storsamfunnets styring. Grunnlovens 105 gir imidlertid signaler om erstatning der storsamfunnet har behov for enkeltindividets eiendom: «Fordrer Statens Tarv at Nogen maa afgive sin rør - lige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Stats kassen.» Bugge gikk videre igjennom erstatningsregler og -praksis med spesiell vekt på erstatningsreglene knyttet til områdevern i den nye natur mangfoldloven. Fra naturmangfold loven 50: «En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvern område eller marint verneområde, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk.» «Når vilkårene etter første ledd er oppfylt, fastsettes erstatningen for tap i igangværende bruk i samsvar med utmålingsreg - lene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom (ekspropriasjonserstatningslova).» De sentrale begrepene her er «igangværende bruk» og «vanskeliggjøring». Bugge viste til Ot.prp nr. 52 ( ) s Igang værende bruk må tolkes bokstavelig altså i motsetning til bruk som er opphørt eller ennå ikke igangsatt. Når det gjelder skogbruk legger departementene til grunn at så lenge det er påregnelig at det ville ha blitt drevet et skogbruk med økonomisk overskudd på det vernede areal dersom fredningen ikke hadde kommet, er kravet til igangværende bruk oppfylt. Om «vanskeliggjøring» konkluderer Bugge med at det nok må være slik at restriksjonene på skogbruket må gå ut over det som er van lige regler for skogbruket i dag, dvs. kravene etter forskrift om bærekraftig skogbruk og Levende skog standarden. Bugge gikk også nærmere inn på erstatningsregler i Sverige og Finland. I grovt er tankegangen den samme i disse landene som i Norge. Skogbruket må tåle noe uten erstatning (tilsvarende det vi må jf forskrift om bærekraftig skogbruk og Levende skog). Ut over dette har grunneier krav på erstatning når vernet medfører at skogen ikke kan nyttes økonomisk. Når det gjelder selve erstatningsutmålingen så følger Sverige visst nok ikke prinsippet om påregnelig av - virkningstakt for hogstmoden skog. Dette kan gi noe høyere erstatning for svenskene. Fra salen kom det raskt kommentarer på at det beste vernet mot storsamfunnets styring av skogeiers arealer er en aktiv ressursutnyttelse og bruk av arealene. Det er ikke vans - kelig å slutte seg til en slik konklusjon også med begrunnelse i norske erstatningsregler. Utnytt arealene: I forbindelse med Glommens årsmøte var professor Hans Christian Bugge ved institutt for offentlig rett ved juridisk fakultet ved UiO invitert til å snakke om storsamfunnets styring av privat grunn og om situasjonen er verre i Norge enn hos våre nordiske naboer. 12 Glommen 2. 10

13 } Rammebetingelser Med dagens gode skogfondsordning er det ikke annet enn rett og rimelig at det rettes oppmerksomhet mot skogeiernes bruk av ordningen. Det er derfor av stor betydning at skogeierne vet å benytte seg av en så god ordning, og at de bruker den slik landbruksmyndigheter og politikere har lagt opp til. Det er det beste forsvar av en meget god ordning. Klok bruk av skogfond A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R J O P E T T E R G R I N D S T A D En gjennomgang av hvordan skogeierne i Hedmark har benyttet skogfondsord ningen i tidsrommet viser at de har vært svært flinke til å respondere på utvidelsen av ordningen og den økte skatte fordelen, som skjedde i Denne positive responsen fra skogeierne er meget bra. Det er gjennom aktiv bruk av ordningen vi synliggjør behovet for den aktiv bruk er det beste forsvar av ordningen! Det var derfor overraskende ved gjennomgan - gen å oppdage at omlag 5 millioner kroner var brukt til refusjon av betalt merverdi - avgift i For 2008 var det brukt 6 millioner kroner til det samme. Årsakene til at en skogeier velger å benytte skogfond til også å dekke ubetalt mva kan sikkert være mange, og noen har antakeligvis gode argumenter, men rent økonomisk er det ingen klok beslutning. Det kan forklares slik; 1. Det gis ikke skattefordel på mva-delen av fakturabeløpet 2.Når du tilbakefører penger fra skogfondskontoen din skal dette inntektsføres i regn skapet. Det medfører at dersom du også tilbakefører merverdiavgiften så må denne inntektsføres og beskattes helt unødvendig. Det er altså to uheldige konsekvenser av å dekke mva med skogfond. Begrunnelsen for skogfondsordningen, sett fra myndighetenes side, er å sikre investeringer i reetablering av skog i dag for å sikre ressurstilgangen år inn i framtida. Av den grunn er myndighetene også interessert i at ordningen brukes effektivt og etter de intensjoner den er tiltenkt. Derfor er det ikke bare privatøkonomisk ugunstig, men også næringspolitisk betenkelig å dekke merverdiavgift med skogfond. Det gir et signal om at skattefordelen ikke ansees som viktig, og at en liten økning av skattegrunnlaget heller ikke er avgjørende for den enkelte. Glommen oppfordrer derfor sine andelseiere til ikke å benytte Skogfond til å dekke mer - verdi avgift. Det er privatøkonomisk lite opti malt og det kan også være med på å undergrave en for skogeierne svært gunstig ordning. Hvordan skogeierne i Hedmark har brukt skogfondsordningen siste 3 år Tiltak Skogkultur Skogbruksplaner Skogsveger m skattefordel Skogsveger u skattefordel Bioenergiformål Andre formål Sum forbruk Innestående per Fakta: Skogfond og kommuneskoger Kommuneskogene må også sette av skogfond, men de har ikke den samme muligheten som det private skogbruket til å benytte ordningen med skattefordel. For kommuneskogene er det derfor økonomisk optimalt å sette av minst mulig (4 %), og å tilbakeføre midlene fra skogfondskontoen så raskt som mulig. Gjerne inklusive merverdi avgift siden kommunene heller ikke betaler skatt. Glommen

14 } Andelseier i Glommen Nesten leder Egil Magnar Stubsjøen fra Tynset hadde årsmøtets fulle tillit da han ble valgt til nestleder i Glommens styre etter Jens F. Naas-Bibow fra Stor-Elvdal som hadde frasagt seg gjenvalg. A V M E R E T E H A A G E N R U D Riktignok har Egil Magnar sittet som vara til styret i to år, men en må kunne si at progresjonen fra vara til nest - leder er stor. Jeg føler et stort engasjement for Glommen, og har oppriktig interesse av å være med å bidra. Erfaringer fra eget revisjonsfirma, både i rollen som revisor og som konsulent for flere store samvirkeorganisasjoner under omstilling, er gode å ha med seg inn i vervet som styremedlem og nest leder. Jeg føler at jeg kan ha noe å bidra med i forhold til spørsmål omkring økonomi og organisering. Minst tyngde har jeg innen det skogfaglige, men dette området er godt ivaretatt av andre i styret. Jeg ser det som en styrke at et styre består av personer med ulik bakgrunn som har andre synspunkter og andre tanker. For egen del var det veldig hyggelig å få henvendelsen fra valgkomiteen. Jeg brukte ikke lang tid på å bestemme meg, og det som veide aller tyngst var lysten til å ta fatt på et slikt verv. Heldigvis var også årsmøtet for mitt kandidatur. I årsmøtet ble det reist spørsmål om hvordan en tillitsvalgt bør opptre i forhold til fristende tilbud fra andre tømmerhandlere. Hva er ditt syn på den problemstillingen? Jeg har vært Glommen-medlem så lenge jeg kan huske, og har aldri fundert på det valget. Skulle jeg tenkt kortsiktig profitt kunne jeg ikke sittet som tillitsvalgt. Vi har et selskap som vi eier sammen, hvor for - [ Det er en styrke at et styre består av personer med ulik bakgrunn og forskjellige synspunkter.] målet er å drive til beste for oss selv. Å velge andre omsetningsledd ville for meg bli helt feil. Den statsautoriserte revisoren har vært partner og oppdragsansvarlig revisor i et middels stort revisjonsfirma siden først på 80-tallet og fram til Vi hadde litt flaks i oppstarten og fikk overta kundene til en da - værende revisor på Tynset som var i ferd med å avvikle sin yrkespraksis. Firmaet vokste etter hvert til 20 ansatte og behovet for større lokaler ble temmelig akutt. Det førte til at vi bygde opp forløperen til Tynset Næringshage og etablerte et eiendomsselskap som disponerte kvadratmeter kontorlokaler i tillegg til revisjonsfirmaet. Siden tidlig på 80-tallet har det blitt betydelige løpende revisjonsoppdrag og ikke minst konsulentoppdrag for landbrukssamvirket, blant annet for TINE, som i den perioden var gjennom flere omorganiseringer fra selv stendige meierier i hver kommune, via Østlandsmeieriet, til TINE slik det framstår i dag, med melkeprodusentene som direkte andelseiere. I denne perioden ble jeg også engasjert som konsulent for å løse de økonomiske og organisatoriske problemene som var i ferd med å ta knekken på andelslaget Landteknikk rundt 1990, som heldigvis endte med en vellykket redningsprosess. Med oppdragsgiverne plassert i Oslo-regionen, ble det mange turer langs riksveg tre. For egen del synes jeg ikke bilkjøringen var problematisk. Det ble fort en vane og bilen ble på mange måter en forlengelse av kontoret. Men Berit opplevde nok dette annerledes, det ble mye på henne i den mest hektiske småbarnsperioden. I kjølvannet av Enron-skandalen i 2001, hvor det ble det gjort en rekke avsløringer om uvanlige regnskapsprosedyrer på grensen til bedrageri, ble revisjonsyrket endret så mye at Egil Magnar ikke syntes det var like interessant lenger. Da tilbudet om controllerstilling i Nord-Østerdal Kraftlag SA dukket opp i 2004 var tidspunktet riktig for å be - gynne med noe nytt. Selv om jeg ikke går hjem fire hver dag i denne jobben heller, har jeg mer tid til rådighet og tilbringer langt mindre tid i bilen. Nå føles det godt å kunne gi litt tilbake til familien. Siden Berit driver egen advokatpraksis og ikke nødvendigvis er hjemme til faste tider, er det hyggelig av og til å ha middagen ferdig til henne når hun kommer hjem. Av de tre barna er det kun attpåklatten, Lars Erik, som bor hjemme. Han går siste året på ungdomsskolen, mens døtrene Marie og Ingrid er i full gang med sine utdannelser. Den yngste, Ingrid, er vel nesten som kjendis å regne? Hun har gjort det veldig bra som skytter, og er tatt inn i folden til Olympia - toppen. Som BI-student har hun fått anbefalinger fra Olympiatoppen. Foruten god oppfølging innebærer det at utdanningen tilpasses idrettsutøverens aktivitetsnivå. I praksis kan det bety å flytte en eksamen fordi den kolliderer med et stevne. Også den eldste, Marie, er en habil skytter, men for tiden har hun valgt å prioritere mastergradsstudiet sitt i økonomi. Det fine med skytingen er at du kan ta den opp igjen når lysten og forholdene ligger bedre til rette. Du er jo selv en aktiv skytter, har du lagt deg i hardtrening foran landskytterstevnet i Elverum? Vi vet ennå ikke helt hvordan det går, fordi landskytterstevnet kolliderer med ver- 14 Glommen 2. 10

15 Jakt og friluftsliv: Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å komme meg ut i naturen. Med hjorten på frammarsj og en litt for stor elgstamme vil nok de to unghundene, Finken og Frost, få nok å gjøre i årene framover. densmesterskapet i match og luft i Tysk - land. Hvis Ingrid skulle være så heldig og kvalifisere seg vil vi helt sikkert prioritere å være tilstede for å se på. Egil Magnar Stubsjøen bor tett ved riksvei tre ca en mil etter avkjøringen mot Tynset i retning Kvikne. De som er kjent på veien har kanskje lagt merke til et hvitt våningshus på venstre side ikke langt fra det praktfulle fossefallet i elva Tunna. Bestefar kjøpte gården, Midteng Østre, rundt Til eiendommen hører det ca mål skog. Det ble foretatt en taksering for et par, tre år siden som viser at andelen spesialtømmer er forholdsvis høy, og det er jo gunstig nå. Spørs om det ikke blir igangsatt ei drift om ikke lenge. Til dagens hovedhus hører en litt spesiell historie. Den gamle eieren, ei eldre dame, ble boende i hovedhuset etter at bestefar overtok. Det er ikke godt å si hva som skjedde, men hovedhuset brant i alle fall ned. Den gamle eieren ble reddet, men var jo da blitt husløs. Løsningen på husmangelen ble å flytte et av husene som stod på Røstvangen gruver hvor bestefar arbeidet. Etter at gruve drifta ble lagt ned var det ikke bruk for alle arbeiderboligene som stod der oppe, og det var flere som benyttet anledningen til å ta ned og flytte hus derfra. Hele familien er ivrige elgjegere, og med flere dyktige skyttere bidrar de med sitt for å regulere elgstammen. Den æren må vi nok dele med øvrige rettighetshavere i elgregionen Nord-Øster - dal/røros som har jobbet bevisst for å redusere elgstammen gjennom flere år. Ennå er elgtettheten i kommunene som ligger rundt vinterbeiteområdene for høy, men vi begynner å nærme oss et akseptabelt bestandsmål. For egen del slipper jeg elgen om vinteren. Den trekker ned mot glomma dal føret og gjør stor skade på skogen der. Jeg skjønner godt at det oppleves urettferdig å bære ulempen med beiteskader vinterstid og samtidig gå glipp av jaktinntektene fordi elgen oppholder seg hos nabo n om høsten. Personlig er jeg vel så bekymret for framveksten av hjorten. Stammen er økende, og vi mangler erfaring i å utøve effektiv hjortejakt. Hjorten har et litt annet beitemønster enn elgen, og gjør skade ved å ringbarke store trær. Trekkmønsteret er også anner - ledes, og jeg tror en av løsningene på en mer effektiv hjortejakt vil være å intensivere jakta allerede fra 10. september. Hvis vi ikke klarer å forvalte hjorteviltet i forhold til den naturlige beiteproduksjonen, kan det fort stilles spørsmål om rettighetshaverne bør ha hovedansvaret for forvaltningen av hjorteviltet. [ Jeg skjønner godt at det oppleves urettferdig å bære ulempen med beiteskader vinterstid og samtidig gå glipp av jaktinntektene.] Fakta: Egil Magnar Stubsjøen Alder: 56 år Bosted: Midteng østre, Tynset Eiendommens nøkkeltall: Areal dekar, tilvekst: 135 m 3. Sivil status: Gift, tre barn Utdanning: Statsautorisert revisor Yrkeserfaring: Partner og oppdragsansvarlig revisor i middels stort revisjonsfirma Controller i Nord-Østerdal Kraftlag SA (samvirkeforetak) 2004 dd. Organisasjonmessig erfaring: Konsulentoppdrag for landbrukssamvirket, blant annet for TINE, konsulentoppdrag for andelslaget Landteknikk rundt 1990, fra 1992 valgt som selskapets ansvarlige revisor. Har flere formelle styreverv. Interesser: Jakt og friluftsliv. Glommen

16 } Miljø Alle kan være med på å loggføre våren Du tråkker i snøen og leiter etter det første vårtegnet. Kanskje kommer det til å dryppe litt fra taket i dag? Kanskje kryper det et lite insekt på innsiden av ruta. Kanskje hører du en sangfugl, selvfølgelig en av de som har vært her hele vinteren. T E K S T O G F O T O : R E I D A R H A U G A N Stæren «blomstrer på bar kvist», skravlesjuk og verpesjuk. Dessverre sies det at stæren minker i antall i Hedmark. På Artsobservasjoner.no kan alle være med å samle data slik at man kan be - krefte eller forkaste slike påstander. 16 Glommen 2. 10

17 Dagpåfugløye: Det er fare for fargesjokk når dagpåfugløye flagrer fritt etter å ha overvintret i en panelsprekk. Hegg: Det er noe tropisk over heggen når den blomstrer i mai. Hestehov: Legg merke til de små blomstene inne i hestehovblomsten. Egentlig er dette en ansamling av mange små blomster inne i en stor krans av «kronblader». Også kommer vårtegnene, altfor tregt, i møysommelig ordnet rekkefølge. Det blir nok endelig vår i år også, litt pessimistisk er man jo, for ordens skyld, men det kribler i kroppen for hvert et lite tegn. En morgen sitter en stærflokk oppe i et tre og skravler. Det ligger snø på bakken enda, men de har kommet fra Jæren eller Nederland hvor de slapp unna den verste snøen denne vinteren. Og meisene synger ved fuglekassene i nabolaget, og har blitt litt mindre ivrige på fuglebrettet. En hakkespett trommer blikklokket på toppen av stolpen. Også kommer bokfinken, også kommer rødstrupa, og linerla, også går det fortere og fortere, og jeg mister tellinga, og det går i ball for en stakkar som prøver å følge med. Det ender i et vilt kor av fugler på morraskvisten, og det er som om alle prøver å legge sangen sin i et leie som kan trenge gjennom sangen til alle de andre. Til og med kråka gjør det. Og det er herlig og sola gnistrer i gardinene og det er kanskje over fem grader pluss ute når du står opp og setter over kaffen. Og du setter deg kanskje på trammen eller altanen, og du kikker ned og der står hestehov og krokus og pynter seg for et eller annet insekt som surrer i lufta. Og du tenker at nå hadde det vært fint å reise på orrfuglleik. Jeg vet ikke om du har det som meg. Jeg prøver å følge med så godt jeg kan, men på et tidspunkt går det så enormt fort, og som sagt, det baller seg til. På et tidspunkt går alt i ball, og jeg blir frustrert. Jeg må på et eller annet vis resignere og finne ut at naturen vinner over mitt ringe sanseapparat. Jeg må nyte våren, jeg må lene meg tilbake og la meg varme opp. Det er da vårslappheten kommer, en gang i midten av mai, og uterestaurantene søker etter tørre struper, og framlokker solbrillene, slik at man diskret kan nyte vakre vårtegn oss mennesker imellom. Våryrheten er felles. De første forventnin - gene er utløst. Når kommer bokfinken? Hvilken dag ser jeg linerla? Når finner jeg den første hvitveisen, og ikke minst, finner jeg den der jeg fant den for første gang i fjor, eller finnes det steder som er enda tidligere? Jeg snoker rundt og omtrent provoserer fram den første neslesommerfuglen og blir like glad som i fjor. Etter vårslapphet og ute servering surfer jeg fornøyd på høydepunktene. Afrika-ferieristene gjøk og flue - snapper i midten av mai, om jeg har griseflaks en nattergal, og det hele kulminerer i slutten av mai når jeg legger meg i graset ved en blomstrende hegg og blikkfølger tårnseilerne som oppviser flygekunst. Det sies at de viktigste grunnene til at vi mennesker er såpass intelligente og kunnskapsrike er at vi har rikelig med «utlagt hjerne». Først fikk vi språket, dernest vi fant vi opp alfabet og skrivekunst. Den foreløpige kulminasjonen av denne linjen er kanskje internettet. Jeg snakket med guttungen som gjorde lekser før i dag. Han kjedet seg, og jeg irriterte meg over det. Men du har jo internett, sa jeg, det er jo fantastisk. Ja, sa han, men jeg har jo hatt internett hele livet! Jaja, tenkte jeg, og kjente etter åssen det var å ikke ha internett, men jeg visste jo ikke åssen det var å ikke ha internett den gangen, så jeg slo fra meg tanken som forvirren - de. Men en ting er sikkert. Aldri har ulike interessefellesskap hatt et bedre og mer demo kratisk verktøy. Og det er der gutten ofte oppholder seg også, når han ikke gjør lekser. Du leser dette, og for meg i skrivende stund er det fremdeles april. Jeg må slå en krøll på hjernen, og du er et eller annet sted i mai og har funnet artikkelen på Glommen sin hjemme side. Du kan gjøre som mange natur interesserte. Klikk deg videre. Gå inn på Artsobservasjoner.no. Der kan du sjekke når gjøken kom til kommunen, eller kanskje du er den første som kan fortelle om gjøken i år. Du sjekker det også. Og enten du er først, eller du hører den på fjerde dagen, eller hører flere i samme skogteig, kan observasjonene registreres på nettsiden. Etter at Artsobservasjoner åpnet i mai 2008 er det lagt inn over 3,5 millioner funn i Norge. Hver bidige brikke i dette gigantiske puslespillet av observasjoner er viktig i forbindelse med å overvåke naturens sunnhet og klimaforhold! Lykke til, og god vår! Fakta: Tidlige observasjoner De tidligste observasjonene av noen velkjente dyr og planter i Hedmark i 2010 registrert i artsobservasjoner.no. (Noen fugler overvintrer unntaksvis, og antatt første trekkfugl gjengis.) Stær 13. mars Hamar Vipe 21. mars Stange Bokfink 21. mars Hamar Rødstrupe 24. mars Sør-Odal Linerle 25. mars Hamar Blåveis 31. mars Ringsaker Neslesommerfugl 11. april Ringsaker Hestehov 13. april Kongsvinger Hvitveis 18. april Eidskog } Se mer på artsobservasjoner.no Glommen

18 } Tømmeromsetning En plussvariant Det ble staket ut en stø kurs for Østerdalsbruket da Ingmar Karlsen overtok roret i Siden den gang har sagbruket gått med overskudd. Et solid stykke sagbrukshistorie er skapt på Koppang. A V M E R E T E H A A G E N R U D Ingmar Karlsen og kona, Berit, var godt etab lert på Ringsaker da spørsmålet om å overta ledelsen av Østerdalsbruket kom. Jeg var ansatt som direktør i Ring - saker Allmenning da jeg fikk tilbudet i Den gang var det Norske Skog indu - strier som eide sagbruket på Koppang. Sverre Larsen hadde ansvaret for sagbruksvirksomheten, og konsernet var i ferd med å miste tålmodigheten i forhold til Øster dals - bruket. De røde tallene hadde preget driften over lengre tid. Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å ta over, men fikk samtidig kniven på strupen: «Du har ett år på deg til å snu resultatet, hvis ikke blir det kroken på døra for sagbruket.» Som utflyttet kopp - ang sing var det fristende å se om det lot seg gjøre å snu den negative trenden. På et lite sted som Koppang er Østerdalsbruket en hjørnesteinsbedrift, skulle saga gå overende ville det få store konsekvenser for lokalsamfunnet. Arbeidsstokken ble tilpasset produksjonen og har hele tiden stått 100 prosent bak bedriften og vært den solide ressursen vi er helt avhengig av for å lykkes. Drar lasset sammen: Denne butikken driver vi sammen. Å skape gode resultater handler om samspill. På Østerdalsbruket fungerer dette godt. Sagmester Bengt Hagen og Ingmar Karlsen følger med på skjermen hvordan tømmeret går gjennom saglinja. Omstilling. Da Ingmar Karlsen overtok produserte sagbruket alle kvaliteter, både til inn vendig og utvendig bruk. Han hadde en klar formening om hvilke endringer som var nødvendig for å bringe sagbruket ut av krisen. Vi hadde solid kompetanse, men måtte foreta noen produksjonsmessige veivalg, først og fremst med utgangspunkt i råstoffet. I vårt nedslagsfelt finner vi ikke råstoff som egner seg til interiør, dermed ble inte - riør treproduksjonen lagt ned. Til konstruksjonsvirke derimot er råstoffet ypperlig. Med Norske Skogindustrier i ryggen ble produksjonen lagt om og tilpasset det vi i dag kaller byggtre-konseptet, hvor oppdragsgiveren er sluttbrukeren. Byggtre-konseptet er ytterligere utviklet etter at vi kom inn i Moelven-konsernet, her er det sluttbrukerens ønsker som er retningsgivende for de kravene vi stiller til det råstoffet vi kjøper inn. For å ta et konkret eksempel; for noen år siden hadde vi en furuboom på interiørsiden, spesielt innen møbelindustrien ble det produsert furumøbler for alle pengene. Da var det kvalitet egnet for denne produksjonen alle etterspurte, og hovedmengden av skurtømmer ble avregnet med utgangspunkt i kvalitetene prima og sekunda. Nå derimot, er det lengde- og toppdiameter som er det essensielle, forteller Ingmar Karlsen. Etter å ha snudd de fleste steiner og forsøkt å finne mer rasjonelle løsninger på tømmerflyten fra stubbe til forbruker, har hele kjeden i løpet av de siste ti årene gått fra blokksalg til skreddersøm. Prima og se - kunda er for lengst forlatt som kvalitetsinndeling for tømmer, til fordel for dimensjonsprislister. Glommen, som er vår hovedleverandør, har gjort en kjempejobb for å etterkomme våre ønsker og har etablert gode rutiner for sine entreprenører slik at kappe - nøyaktigheten overholdes. I praksis teller hver centimeter. Hvis hogstmaskinen er feil kalibrert og tømmerstokken havner under våre lengdekrav vil både vi og skogeier tape mye penger. Østerdalsbruket er det ledende sagbruket i Norge, og har ligget blant topp tre i trelast- 18 Glommen 2. 10

19 Trives i Moelven-konsernet: Det har vært mange eiere og drivere av sagbruket på Koppang. Via fusjoner og oppkjøp har blant andre Langmoen og Norske Skogindustrier vært eiere, før Øster dalsbruket ble en del av Moelven Industrier i Vi trives godt som en del av Moelven-konsernet, våre eiere ønsker å drive sagbruk. At både Eidsiva og skogeierne er inne på eiersiden i konsernet ser jeg også som et pluss, sier administrerende direktør Ingmar Karlsen. Fakta: Moelven Østerdalsbruket AS Moelven Østerdalsbruket AS er et heleid datterselskap av Moelven Industrier ASA, og er underlagt divisjonen Moelven Wood AS en av Norges ledende leverandører av konstruksjonsvirke, interiørprodukter og eksteriørprodukter i tre. Hovedtall 2009: Omsetning: 110,8 mill. kr Driftsresultat: 6,2 mill. kr Egenkapitalandel: 49,5 % Ansatte: 49 årsverk industriens nøkkeltallsanalyse siden snu - ope rasjonen. Produksjonen ligger på kubikkmeter årlig og er tilpasset nivået på tilgjengelig råstoff. I 2008 ble det tatt i bruk nytt optimeringsutstyr til ni millioner, og i fjor ble høvleriet bygget om og den nye høvelen tatt i bruk. Jevnt og trutt gir hverdagsrasjonaliseringen resultater, samtidig som tømmeret går raskere og mer effektivt gjennom saglinja. Når du setter sagbladet på tvers av stokken er det gjort, hvis du ikke setter det på riktig sted er du ille ute. Det som skiller oss fra de andre sagbrukene, er at vi har et lengdekrav som ligger cm over de andre. Dermed har vi noen centimeter å gå på for å eliminere kapp senere i produksjonen. Om vi ikke får bedre betalt for trelasten vår gir det oss et markedsmessig fortrinn. Når snekkeren skal bygge den bærende konstruksjonen i et hus med normal takhøyde på 2,40 meter vet han at han får to høyder av vår trelast, mens det normale er en. Vi får stadig tilbakemeldinger på at byggebran sjen foretrekker trelast produsert på Østerdalsbruket, sier en fornøyd Ingmar Karlsen. [ Hele kjeden har i løpet av de siste ti årene gått fra blokksalg til skreddersøm.] Brannen: Millionverdier brant opp Hele råvarelageret på Østerdalsbruket brant opp i en storbrann natt til torsdag 11. februar i år. Flammene fra brannen kunne ses på flere mils avstand, og verdier for mange millioner kroner gikk tapt. Det var en fryktelig opplevelse å være vitne til at kvadratmeter lagerbygg med ferdigvarer brant opp. De kubikk meterne med strølagte ferdigvare som lå lagret ga ytterligere bensin til bålet, og på det meste intense sto flammene meter til værs. At det gikk så bra som det gjorde skyldes nok at brannen ble oppdaget av en tømmerkjører og raskt ble varslet. Takket være imponerende kort responstid fra brann - vesenet og vårt interne industrivern ble skadeomfanget begrenset til tre lagerbygninger. Sett i ettertid er vi takknemlig for at ingen liv gikk tapt og at brann vesenet klarte å forhindre at brannen spredte seg til produksjonslokalet, forteller Ingmar Karlsen. Bortsett fra at det er utrolig tidkrevende å få alle brikker på plass og at resten av vinteren har gått med til etterrakst, har vi hatt et ryddig oppgjør med forsikringsselskapet. Lagerkapasiteten vil bli bygget opp igjen og alt produksjonsutstyret er intakt, slik sett har vi kommet greit ut av brannen. Det verste er at politiet antyder at brannen kan være påsatt. Vi har stilt oss selv det samme spørsmålet, hvordan kunne det ta fyr i et kaldlager uten elektrisitet, i minus 18 grader og med snø på bakken? Glommen

20 } Skogbrukslederdistriktet En lønnsom dag på jobben Glommen har fått sving på spesialtømmeruttaket. Det er blant de fortrinnene som skaffer oss kunder utover egne rekker. Budskapet om at spesialtømmer i gjennomsnitt betales med 200 kroner mer per kubikk har gått hjem. A V M E R E T E H A A G E N R U D Glommen har gjennom mange år hatt en egen utvisningsavdeling for spesialtømmer. I hovedsak er det stolper, stamblokk, laftetømmer og takåser de er på utkikk etter. Hans Velten har ansvaret for spesialtømmerutvisningen fra Våler og sørover i Glommens geografi og oppdragsgiveren er den enkelte skogbrukslederen. Våre skogbruksledere har god rutine i å tilkalle utvisningsavdelingens folk hvis de mener det finnes bedre betalte sortimenter i skogteigen som skal avvirkes. Det er stor forskjell på skogen. I noen tilfeller gir skogen grunnlag for å ta ut et fåtall sortimenter, mens det i andre tilfeller kan være stikk motsatt. Poenget er å finne kombinasjoner av sortimenter som gir den høyeste tømmer - verdien for hele treet og dermed også be - standet. Hans Velten har tatt oss med for å vise hvordan utvisning av stolper foregår i praksis. Ut - styrt med klave, kravspesifikasjon og merke spray begynte vi letingen. Ved stolpe utvisning måles treets diameter i bryst høyde, ca 1,5 meter opp på stammen. Lengden på stolpen bestemmes ut fra diameteren under bark med erfaringstallene i tabellen som alle utvisere har hengende rundt halsen. Der - etter merkes treet med det antall meter den ferdige stolpen måles ut til å bli. Finnes stamblokk i rotstokken merkes også denne slik at maskinføreren gjøres oppmerksom på hvor stokken skal kappes for å utnytte kvalitetene til beste for skogeier. Den røde sprayfargen fester seg ikke bare på treet, klærne bærer også preg av om gangen med rød merkespray. Jeg blir ofte omtalt som en fargerik person. Hans ler og forteller at den vanlige arbeidshabitten ligger igjen i bilen. For an - ledningen har han trukket i mer presentable klær. Hans er stolt av at entreprenørene, som i ut - gangspunktet var skeptiske til å måtte forholde seg til enda flere sortimenter, tok ut - fordringen og har opparbeidet seg atskillig kunnskap i å ta ut spesialtømmer. Det var ikke fritt for at argumentene mot denne praksisen var flere enn argumentene for da vi dro i gang dette arbeidet. Mer - arbeid, merkostnad og ekstra belastning ved uttransport var gjengangerne. Disse argumentene er tilbakevist. Det ligger vilje, kompetanse og god organisering bak innsatsen for å øke andelseiernes tømmerverdier. Glom men har et stort apparat i sving. Skog - brukslederne samler driftene, og dermed blir andelen spesialtømmer høy og tømmerbilene fylt opp. Til forskjell fra tidligere hvor det lå en lunne med massevirke og en med sagtømmer er det langt flere tømmerlunner ved veikant nå. Spesialtømmer er først og fremst en bærebjelke i lønnsom heten for furuavvirkningen. Jevnt og trutt er uttaket i skogen og avsetningen økt og ut - gjør nå omtrent en fjerdedel av det totale kvantumet av skurbar furu som oppnår en 20 Glommen 2. 10

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som

Detaljer

Strategier og verdier

Strategier og verdier Strategier og verdier 2011-2015 2 STRATEGIer og verdier 2011-2015 Glommen skal gi økt avkastning på andelseiernes eiendommer. Glommens innsats skal gi et positivt utslag i eiernes økonomi uavhengig av

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING 11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Med ny energi mot nye mål

Med ny energi mot nye mål Havass + Glommen = sant! Med ny energi mot nye mål Styrene i Havass og Glommen er enige om å slå seg sammen. Sammenslåing handler om å skape ny energi for å videreutvikle virksomhetenes kvalitet og styrke.

Detaljer

Markberedning -hjelper de unge plantene

Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Tale årsmøte. NSI kjøpet

Tale årsmøte. NSI kjøpet Tale årsmøte 2008 et år der alt snudde kraftig ned. Vi kom fra høykonjunktur med prisoppganger og full avsetning på alle sortimenter. Det var fullt trøkk gjennom hele kjeden, og alt steg. Så kom problemene.

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)

Detaljer

Høringssvar fra NORSKOG - Enkelte skatteordninger i landbruket

Høringssvar fra NORSKOG - Enkelte skatteordninger i landbruket NORSKOG Lilleakerveien 31, oppg. B Postboks 123 Lilleaker N-0216 OSLO Finansdepartementet Tel: +47 481 71 000 firmapost@norskog.no www.norskog.no NO 956 911 117 MVA Vår dato: 03.06.2016 Vår ref: BEL Deres

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Valgkomitéarbeid på grunnplanet

Valgkomitéarbeid på grunnplanet 1 Valgkomitéarbeid på grunnplanet Ansvarsfullt og strategisk viktig Et minihefte om valgkomitéarbeid - Med særskilt vekt på å oppnå kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i landbrukssamvirkenes styrer

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Landbruksbeskatningen - skog. Benthe E. Løvenskiold, NORSKOG

Landbruksbeskatningen - skog. Benthe E. Løvenskiold, NORSKOG Landbruksbeskatningen - skog Benthe E. Løvenskiold, NORSKOG Vestfold 8.juni 2016 Skogbrukets bidrag til samfunnet Nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge Bærekraftig grunnlag

Detaljer

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund Hvorfor SKOG Norge Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund 1 Fordi vi trenger det! 2 Skognæringens andel av BNP synker Kilde: SSB 3 Skjerpet konkurranse utfordrer felles innsats for

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Invitasjon til høringsmøter

Invitasjon til høringsmøter Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Invitasjon til høringsmøter Har vi for mye elg? Ønsker vi hjorten velkommen? Bør fôringen av elg opphøre? Tar rettighetshaver ansvar i forvaltningen av hjorteviltet?

Detaljer

Strategi for skogplanteforedling

Strategi for skogplanteforedling Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Elvemuslingen. Av: Julianne K. Larsen

Elvemuslingen. Av: Julianne K. Larsen Elvemuslingen Av: Julianne K. Larsen! Int. gymsal dag I en stor gymsal står en scene. Oppe på scenen står et mikrofonstativ og en ordfører (50) som holder en mikrofon. Han er tjukk, har lite hår og har

Detaljer

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008 Informasjonsmøte for nye skogeiere Susendal 18. Mars 2008 AKTØRER I SKOGBRUKET Offentlige aktører Private aktører Fylkesmannen Landbrukskontoret Statskog Skogeierforbundet ALLSKOG Lokalt skogeierlag SKI

Detaljer

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten

Detaljer

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer:

Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer: Møtereferat Møte i Glommen Skog Vinger og Odal Dato: 13.10.2010. kl 18.00 21.30 Sted: Kongsvingerkontoret Til stede: Sigvart Øiseth, Anne Marie Flo Hvidsten, Geir Tjugum, Anne Gunn Pramm Platek, Reidar

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen Skog og Tre 6. juni 2013 Kjetil Løge Skogbrand Forsikring Kort om innhold: Hvorfor jobber Skogbrand med dette? Klimaendringer og stormskader

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Refleksjonsnotat for Mai.

Refleksjonsnotat for Mai. Refleksjonsnotat for Mai. Mai måned er her og vi har kommet i gang med å ta med små grupper på tur til skogen. Vi har foreløpig delt inn i 4 grupper. Vi har hatt litt ulike erfaringer på de første skog

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016 Velkommen til kommunesamling «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar 26. 27 oktober 2016 1 Velkommen v/joar Brukvangen Innledning Kommunen som skogbruksmyndighet Ny skogmelding om skog og trenæring, hvilke

Detaljer

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap

Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Skatt og skog En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Gjennomgangen er ment som et illustrerende eksempel og fanger ikke nødvendigvis inn alle ulike skattemessige

Detaljer

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver

Detaljer

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård

Standard for Markberedning. Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Standard for Markberedning Vårsamling Norsk Skogmuseum, 10. april 2014 Trygve Øvergård Disse står bak Mjøsen Skog SA Glommen Skog SA Viken Skog SA SB Skog AS Norskog Statskog SF FMLA Oppland FMLA Hedmark

Detaljer

MØTEBOK. Representantskap SAK 2008/15 ORGANISASJONSGJENNOMGANG

MØTEBOK. Representantskap SAK 2008/15 ORGANISASJONSGJENNOMGANG MØTEBOK Utvalg Møtedato Representantskap 23. - 24.10.08 SAK 2008/15 ORGANISASJONSGJENNOMGANG Forslag til vedtak: Glommens organisasjonsmessige utfordringer er: Vi må forenkle organiseringen ved å skape

Detaljer

Røroskonferansen Anna CB Moe Næringspolitisk sjef ALLSKOG. Skog er genialt

Røroskonferansen Anna CB Moe Næringspolitisk sjef ALLSKOG. Skog er genialt Røroskonferansen 2014 Anna CB Moe Næringspolitisk sjef ALLSKOG Skog er genialt FORRETNINGSIDE Vi skal kjøpe tømmer fra, og levere skogtjenester til skogeiere, slik at de får best mulig avkastning på sin

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Oslo Vest Rotary, 2. mars 2016 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap 1 Vi redder verden i Paris og på Elverum! 2 Håp i Paris? Jubel

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Uteskole på Kælahaugen

Uteskole på Kælahaugen Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL

Detaljer

Bør vi plante mer furu?

Bør vi plante mer furu? Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer