GLOMMEN. Foryngelsesstrategi 4. Lønnsom dag på jobben 20. Skogproduksjon: Professor Hans Chr. Bugge: Utnytt ressursene og bruk arealene!

Transkript

1 GLOMMEN E T T I D S S K R I F T F R A G L O M M E N S K O G B A 4 9. Å R G A N G Skogproduksjon: Foryngelsesstrategi 4 Professor Hans Chr. Bugge: Utnytt ressursene og bruk arealene! 12 Spesialtømmer: Lønnsom dag på jobben 20

2 } Leder Skogbruk ei næring med store muligheter I flere av verdens land er befolkningssammensetningen gjennomgående yngre og voksende, og det underliggende behovet for boligbygging vokser tilsvarende. Kombineres dette med den økte bevisstheten rundt miljøspørsmål tror jeg etterspørselen etter treprodukter går gode tider i møte. Miljøkortet må vi i skognæringen utnytte for alt hva det er verdt. To forhold jeg har lyst til å skrive litt om bygger opp under min optimisme. For det første er det gode muligheter for at vi vil oppleve et marked der utbudet av bartrevirke er mindre enn etterspørselen. I hvertfall i et mellomlangt tidsperspektiv er det stor sjanse for at etterspørselen av bartrær i skurbare kvaliteter vil overstige den produksjonen vi klarer å få til. Etterspør s el en etter trelast vil øke, ikke like mye over alt, men det er mange land der andelen unge i befolkningen er så stor at det skal til stor nybygging av boliger. Det er gjort grundige undersøkelser som bygger opp under dette. I mange land vil forbruket av trelast fra bartre øke, og vår evne til å produsere mer virke, er begrenset. Det blir ikke mer land, og både insektangrep i Nord-Amerika og stadig større restriksjoner på skogarealene, vil begrense utbudet av tømmer. Så over til den andre grunnen til optimisme. Vårt produksjonsapparat, skogen, lever og ånder av det moderne samfunnets utslipp [ Det er gode muligheter for at vi vil oppleve et marked der utbudet av bartrevirke er mindre enn etterspørselen.] eller avfall. CO2 er skogens drivstoff som via fotosyntesen i vårt produksjonsapparat omdannes til miljømessig riktige produkter. Byggematerialer som binder CO2 i lang tid. Jeg synes det går for sakte rundt oss med tanke på å forstå hvilket genialt produksjonsapparat vi har, men et samlet skogbruk informerer, og tiden jobber for oss. Klimakur 2020 er nettopp lagt fram. Klima- og forurensingsdirektoratet står bak, og rappor ten er en viktig del av underlagsmaterialet til regjeringens klimamelding som er varslet å komme neste år. Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål er her vurdert, herunder tiltak i skogbruket. I års perspektiv er det anslått at potensialet for ytterligere binding av CO2 i skog er opp til 12,3 mill tonn per år, noe som tilsvarer mer enn 20 % av de norske klimagassutslip - pene. Rapporten peker på gevinstene ved produksjon av bioenergi og byggeråstoffer som kan erstatte fossil energi og mer klimabelastende byggematerialer. Satsing på skogtiltak er svært kostnads effek - tive klimatiltak. Kostnadene ved skogtiltak er mye lavere enn mange andre tiltak. Klima kur 2020 peker på mange aktuelle virkemidler for å realisere mulighetene i skogbruket. Både lettelser i beskatning, end ret og utvidet bruk av tilskudd og støtte til FOU er blant tiltakene som er nevnt. [ Svært sjelden kanskje aldri før har det kommet en offentlig rapport som til de grader bygger opp under det faktum at et aktivt skogbruk er smart.] Svært sjelden, kanskje aldri før har det kommet en offentlig rapport som til de grader bygger opp under det faktum at et aktivt skogbruk er smart. Første prøvestein blir om regjeringen vil ta med noe fra Klimakur 2020 i forslaget til statsbudsjett for neste år. Oppsummert vil jeg hevde at både markedet, mulighetene for skogen og våre produkter gir god grunn til å være optimister framover. God sommer! A V S T Y R E L E D E R M I K A E L L Ø K E N m-loken@frisurf.no Utgiver: Glommen Skog BA Pb. 1329, 2405 Elverum Telefon Telefaks firmapost@glommen.skog.no Redaksjonen: Mikael Løken (ansv. red.), Merete Haagenrud Redaksjonen avsluttet 12. mai 2010 Vi tar forbehold om feil og endringer. Ved ettertrykk ønskes oppgivelse av kilde. Grafisk design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: RK Grafisk Opplag: Forsidebilde: Reidar Haugan Bilder: Glommens fotoarkiv der annet ikke er nevnt.

3 Innhold } Skogproduksjon 4 Foryngelsesstrategi i Glommen Glommen lanserer nå sin 00-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter avvirkning, raskest mulig gir lønnsom utnyttelse av skogarealet. 26 Fått bedre beslutningsgrunnlag Ellen Raastad har deltatt på to av kursene som vi tilbyr andelseierne. Hun føler seg nå tryggere som beslutningstaker. } Tømmeromsetning 18 En plussvariant Det ble staket ut en stø kurs for Østerdalsbruket da Ingmar Karlsen overtok roret i Siden den gang har sagbruket gått med overskudd. Et solid stykke sagbrukshistorie er skapt på Koppang. 20 En lønnsom dag på jobben Glommen har fått sving på spesialtømmeruttaket. Det er blant de fortrinnene som skaffer oss kunder utover egne rekker. Budskapet om at spesialtømmer i gjennomsnitt betales med 200 kroner mer per kubikk har gått hjem. } Rammebetingelser 13 Klok bruk av Skogfond Skogeierne må vite å benytte seg av en så god ordning, og at de bruker den slik det er lagt opp til. Det er det beste forsvar av en meget god ordning. 22 Vi har valgt skogen Elevene ved Solør videregående Sønsterud holder på med en manuell tømmerdrift på skoleområdet. Maken til tømmer skal en lete lenge etter, den største stokken hittil er verdt drøyt kroner. De er ikke bare er gode bak spakene i hogstmaskina, men kan også håndtere motorsaga. 24 Hjorteviltutvalgets diagnose Hjorteviltutvalget har nå hatt sine åtte høringsmøter og inntrykket er at utvalget i det store og hele har bred støtte blant rettighetshaverne om sin beskrivelse av dagens situasjon og forslag til tiltak. } Organisasjon 10 Åpent årsmøte for første gang Det første åpne årsmøtet i Glommens drøyt hundreårige historie ble avholdt 22. april. 12 Utnytt ressursene bruk arealene! Professor Hans Christian Bugge holdt innlegg på Glommens årsmøte. Tittelen var «Stor sam - funnets styring av privat grunn i lys av Grunn - loven og sammenlignet med andre nordiske land». 14 Nesten leder Egil Magnar Stubsjøen fra Tynset hadde års møtets fulle tillit da han ble valgt til nestleder i Glommens styre. } Miljø 16 Alle kan være med å loggføre våren Du tråkker i snøen og leiter etter det første vårtegnet. Kanskje kommer det til å dryppe litt fra taket i dag? Kanskje kryper det et lite insekt på innsiden av ruta. Kanskje hører du en sangfugl, selvfølgelig en av de som har vært her hele vinteren.

4 } Skogproduksjon Foryngelsesstrategi i Glommen: Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som mulig skal gi en mest mulig lønnsom utnyttelse av skogarealet til tømmerproduksjon. Den nye skogen skal ha en tetthet som gir optimal volumproduksjon med trær som gir mest mulig av verdifulle tømmerkvaliteter. A V S K O G S J E F M A D S J E N S E N mj@glommen.skog.no Et målrettet produksjonsskogbruk vil gi en høy tilvekst som medfører at skogen binder minst like mye CO2, som den mengden som frigjøres ved bruk av skog ressursene til å bygge boliger, lage møbler, em - ballasje, papirartikler og til å produsere energi. For å realisere disse mulighetene må vi øke markberedningen, sikre rask etablering av ny skog på alle hogstflater og plante tettere. Skognæring med fremtidstro Grunnleggende tro på etterspørsel og pris utvikling for tømmerprodukter i det lange tidsperspektiv. Sagtømmer vil også fremover bli det økonomisk viktigste sortiment. Målrettet produksjonsstrategi på skogarealer som ikke er underlagt spesielle miljøhensyn. Øke avvirkningspotensialet på det indre Østland. Omfattende globale analyser av internasjonale konsulentselskaper innen skognæringen, viser at etterspørselen etter bartreprodukter innen relativt kort tid vil overstige potensialet for avvirkning og produksjon av trelast og fiber av bartre. Selv om den demo grafiske utvikling i Vest-Europa viser en «forgubbing» av befolkningen, er det i andre og folkerike deler av verden en ung befolkning som trenger boliger og andre treprodukter. Dette gjelder ikke minst i USA og Kina. Utnyttelsen av barskogen i Europa og Nord-Amerika er allerede på et høyt nivå i forhold til en langsiktig bærekraftig avvirkning. Potensialet for økt avvirkning av bartre i andre verdensdeler er ikke tilstrekkelig til å møte den underliggende etter spørselvekst. Tømmer av bartre vil bli et knapphetsgode. Kvaliteten i den nederste delen av treet formes gjennom ungdommen. Vi påvirker kvalitets utviklingen gjennom en kvalitetsmessig god etablering av den nye skogen og riktig pleie av skogen frem til første tynning. Gjen nom optimal tetthet, jevn bestokning og ungskogpleie på riktig tidspunkt legges grunnlag for at rotstokken blir rett, får guns tig kvistdiameter og kvisttype, en treteknologisk bra utvikling av årringer fra margen og utover og en diameter og volum - utvikling som gir grunnlag for å utføre den første viktige tynning på optimalt tidspunkt. Siden midten av 1990-tallet er Levende Skog standarden for et bærekraftig skogbruk og miljøstyringsrutiner gjennom sertifisering i henhold til ISO blitt vel etablert. Miljømessig tilpassing av skogbruket innenfor rammene av Levende Skog er blitt en gitt rammebetingelse. Betydelige arealer er underlagt spesielle miljøhensyn som må og skal ivaretas og begrenser et aktivt produksjonsskogbruk. På det øvrige skogarealet, kan vi under generelle miljøhensyn, dyrke skog som skaper økonomiske verdier for skogeier og samfunn. 4 Glommen 2. 10

5 lrettet [ Ved bruk av foredlede planter kan omløpstiden reduseres. Ved aktiv skogdyrking kan volumproduksjonen økes.] I Hedmark har avvirkningen over lang tid vært høy. Vi har lange skogbrukstradisjoner, gunstige driftsforhold og god etterspørsel etter tømmer. Arealene med hogstmoden skog er sterkt redusert mens arealene med ung produksjonsskog er tilsvarende økt. Vi merker dette ved at kvantum av tømmer fra sluttavvirkning har gått ned mens mengden av tømmer fra tynninger har økt. Uten aktive produksjonsfremmende tiltak, er det på mange år ikke nevneverdig potensial for å øke avvirkningen av sagtømmer og vanlig massevirke i Glommens distrikt. Ved bruk av foredlede planter kan omløpstiden reduseres. Ved aktiv skogdyrking kan volumproduksjonen i skogen økes. Da vil avvirkningspotensialet øke og hogst av tømmerskog kunne skje tidligere enn ellers. Skogfond med skattefordel gir muligheter Nåværende skogfondsordning med skattefordel øker lønnsomheten ved investeringen svært mye - større arealer kan plantes - kvaliteten på foryngelsen kan økes Ved ethvert tømmersalg skal skogeier avsette mellom 4 % og 40 % av brutto tømmerverdi til sin skogfondskonto. Innen for dette intervallet velger skogeier selv hvilken sats som skal benyttes. Beløpet, som overføres til skogeiers skogfondskonto, fratrekkes tømmeroppgjøret og reduserer skogeiers skattbare inntekt tilsvarende. Når det gjen - nomføres en skogkulturinvestering, betales hele regningen (eks. mva) med skogfonds - midler. Da inntektsføres 15 % av be løpet i skogeiers skatteregnskap mens 85 % av be - løpet utgiftsføres. Skogeier har da først utgifts ført 100 % av beløpet og deretter ennå en gang 85 % av det samme beløp. Som følge av dette oppnår skogeieren en høyere nettoinntekt ved betaling av skogkulturarbeider med skogfond, enn hvis de samme investeringer ble betalt uten bruk av skogfond. Effekten av dette er at den reelle kostnaden for skogeiere uten toppskatt i 2010 er 35,8 %. Den reelle kostnaden for skogeiere med toppskatt i klasse 1 blir 17 % og for skogeiere med toppskatt i klasse 2 blir den reelle kostnaden ved skogkultur - investeringer 12 % av den faktiske kostnaden. Glommens kalkyler viser en klart positiv internrente ved de anbefalte skogkultur - inves teringer med den nåværende skogfondsordning, selv på de lave boniteter. For å sikre tilstrekkelige midler til markberedning, planting og ungskogpleie, anbefaler vi at % av brutto tømmerverdi ved sluttavvirkning avsettes til skogfond. Ved behov for skogfondsmidler til andre tiltak på eiendommen, må avsetningen økes. Glommen

6 } Skogproduksjon Foryngelsesstrategi i Glommen: Planteforedling Foredlede planter øker lønnsomheten - produksjonen på arealene kan økes - større arealer kan plantes Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap og oppdaterte anbefalinger om optimal tetthet ved bruk av foredlede planter. Vi har forventninger til fortsatt foredling. De foredlede skogsplanter som leveres i dag, produserer mellom 10 og 20 % mer volum med samme eller litt bedre kvalitet enn våre tidligere uforedlede planter. Glommen legger til grunn at skogarealets produksjonskapasitet ved bruk av foredlede planter øker med opp mot en bonitetsklasse. Glommen er opptatt av at vår kunnskap om effekter av foredlingen dokumenteres gjennom forskning og undersøkelser og at det bringes frem oppdaterte anbefalinger om bruken av de foredlede planter. Vi vil bidra til at dette skjer. Foredling av skogplanter gjennom seleksjon tar tid. Vi er imidlertid sikre på at det videre arbeid vil bringe frem stadig bedre plantemateriale. Glommen er også svært fornøyd med at det nå settes i gang arbeid for å bringe frem skogplanter som har bedre mot standskraft mot råteangrep. Rotråte reduserer årlig tømmerverdien med store beløp og legger ofte grunnlag for innoptimal skogbehandling. Vi har derfor store forventninger til den innsats som nå ytes på dette området. [ De foredlede skogsplanter som leveres i dag, produserer mellom 10 og 20 % mer volum med samme eller litt bedre kvalitet enn våre tidligere uforedlede planter.] 6 Glommen 2. 10

7 } Skogproduksjon Foryngelsesstrategi i Glommen: 00-visjonen Nødvendig konsekvens av fremtidstro, produksjonsmål og tidens mulighet for finansiering av investeringene - 0 ventetid på foryngelsen ruter (null-ruter) i forhold til ønsket utgangs tetthet En tilfredsstillende foryngelse raskest mulig etter avvirkning av den gamle skogen kommer ikke av seg selv. Vi må investere i markberedning, planting og ungskogpleie. 00-visjonen er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som mulig skal gi en mest mulig lønnsom utnyttelse av skogarealet til tømmerproduksjon. Den nye skogen skal ha en tetthet som gir en optimal volumproduksjon med trær som gir mest mulig av verdifulle tømmerkvaliteter. Ventetid på foryngelsen er den tid det tar fra vi avvirker den gamle skogen til den nye skogen er etablert. Desto kortere tid det tar før vi kan høste ny skog på arealene, desto mer lønnsom er utnyttelsen av våre skogarealer. Uten markberedning og planting vil det normalt ta mange år før ny barskog er etablert og ofte vil denne bli glissen og av unødvendig lav kvalitet. Uten ventetid og med god skogskjøtsel får vi raskere og større tømmer - inntekter av arealet. Når vi vurderer tettheten i en foryngelse, er det to forhold vi tillegger stor vekt. Det ene er at plantene står på gunstige voksesteder. Når vi markbereder er en del av hensikten nettopp å lage gode planteplasser. Det andre forholdet er at plantene står jevnest mulig fordelt på arealet. Trær som har like stor avstand til nabotrærne på alle kanter utvikler en kvalitetsmessig bedre stammeform og kvistsetting. Produksjonspotensialet på area let utnyttes bedre, enn når trærne står i klynger og med ujevn avstand. Måling av 0-ruter på arealet er en måte å kontrollere hvor jevnt fordelt foryngelsen er. En 0-rute er et areal uten en plante. Hvis vi ønsker at det skal stå 200 planter pr. dekar jevnt fordelt, vil hver plante dekke et areal (en rute) på 5 m 2. Når vi i dette tilfelle måler antall 0-ruter, teller vi antall ruter på 5 m 2 uten planter, og uttrykker dette antallet som prosent av det totale antall ruter som ble kontrollert. Hvor stort areal en plante forventes å dekke, avhenger selvsagt av hvor mange planter en har bestemt seg for å ha pr. dekar. Ved praktisk måling legger en ut hver rute som en sirkel ved hjelp av en pinne med en lengde som tilsvarer radien av den sirkelstørrelsen som velges. [ Måling av O-ruter på arealet er en måte å kontrollere hvor jevnt fordelt foryngelsen er. En O-rute er et areal uten en plante.] Glommen

8 } Skogproduksjon Foryngelsesstrategi i Glommen: Plantetetthet Bruk av foredlede planter - Glommen anbefaler inntil videre å øke plantetallet tilsvarende en bonitetsklasse høyere enn den boniteten som er registrert for arealet. Ved vurdering av hvor mange planter vi bør plante, tar vi utgangspunkt i at vi vil påvirke kvalitetsutviklingen av trærne mens de er små og den ønskede tetthet ved tidspunktet for den første tynning. Ved vurdering av lønnsomheten av planting og andre skogkulturtiltak, er det inntekten av den frem - tidige tømmerproduksjon som skal dekke skogkulturkostnadene og samtidig gi en fortjeneste. For å beregne den fremtidige tømmerproduksjonen på et skogareal, benytter vi produksjonstabeller for den angitte boni - tet. Produksjonstabellene tar utgangspunkt i en viss tetthet (treantall eller grunnflatesum) ved tidspunkt for den første tynning og et gitt tynningsprogram. Hvis ungskogen er for tett, skaper vi denne utgangs tettheten ved ungskogpleie (avstandsregulering). Plantetetthet Bonitet Antall planter Planting forband 0-rute vurdering Antall planter 0-rute vurdering etter planting meter r=meter etter ungskogpleie r=meter G ,0 x 2,0 1, ,17 G ,1 x 2,1 1, ,26 G ,1 x 2,1 1, ,26 G ,2 x 2,2 1, ,33 G ,5 x 2,5 1, ,56 G8 Vi følger anbefalingen fra skogplanteskol ene og legger til grunn at selv med aktiv forebyggelse mot snutebilleangrep og kvali tetsmessig god planting, vil 10 % av de ut satte plantene ikke overleve. Ønsket plantetall ved planting er derfor 10 % høyere enn utgangstettheten etter ungskogpleie (før tynning). Ifølge Det norske Skogfrøverk, som er an svarlig for planteforedling og frøforsyning til de norske skogplanteskolene, har vi nå en for - edlingsgevinst i form av % større volum produksjon med de plantene som be - nyttes av Glommen. Denne effekten kan ses på som en bonitetsheving. For å utnytte denne foredlingsgevinsten optimalt, anbefaler Glommen inntil videre at man velger å plante at plantetall pr. dekar som tilsvarer en bonitetsklasse høyere, enn den som er registrert i driftsplanen eller som registreres på den stående skog ved plantefeltet. [ Glommen anbefaler inntil videre å øke plantetallet tilsvarende en bonitetsklasse høyere enn den boniteten som er registrert for arealet.] 8 Glommen 2. 10

9 } Skogproduksjon [ Det bør markberedes på alle plantefelt hvor det ikke er hindringer som reduserer nytten av markberedning.] Foryngelsesstrategi i Glommen: Markberedning Gransnutebillen er en farlig trussel mot de nyplantede granplanter. Plantene trenger planteplasser som gir etableringsfordeler og konkurransefortrinn. Riktig utført markberedning gir både effektivt beskyttelse mot snutebillen og en effektiv etableringsfordel for plantene. Det bør markberedes på alle plantefelt hvor det ikke er hindringer som reduserer nytten av markberedning. Gransnutebillen tiltrekkes av ferske hogstflater hvor de foretar næringsgnag i barken i rothalsen på de små granplanter og raskt oppformerer seg. Når barken er borte dør plantene. Faren for angrep er størst til og med våren det tredje året etter avvirkning. Det antas at varmere klima vil være medvirkende til en økning av det allerede store problemet. Tidligere ble skogplanter be - skyt tet mot snutebillen ved bruk av DDT. Dette har nå i mange år vært forbudt. Det brukes andre og mindre farlige men også mindre effektive midler. Men denne beskyttelsen er ikke alene tilstrekkelig til å gi en fullgod beskyttelse av plantene. Ved spesielt store angrep av gransnutebillen er det eksempler på at alle de behandlede plantene er drept. Den mest effektive beskyttelse oppnås når kjemisk/fysisk beskyttelse av plantene kombineres med markberedning. Når plantene har et område med ren mineraljord rundt seg, angripes planten ikke av snutebillen. Da er det avgjørende viktig at markberedningen utføres på rett måte og at planten plasseres rett i den omvendte torven. Plan - ting i markberedte flekker uten ren mineraljord rundt planten er bortkastet som be - skyttelse med snutebilleangrep. En annen viktig effekt av markberedning er at det skapes en planteplass som gir planten en svært god start. Planten etablerer seg fort og skyter i vei raskt. Dette øker overlevelsen og forkorter omløpstiden. Samtidig reduserer markberedning konkurransen fra ugras de første årene, inntil planten blir så høy at den er fri av den konkurrerende vegetasjon. Glommen legger til grunn at det skal være minst 250 godkjente markberedte planteplasser pr. dekar etter markberedning. Glommen

10 } Organisasjonen Åpent årsmøte for første gang Det første åpne årsmøtet i Glommens drøyt hundreårige historie ble avholdt 22. april på Hotel Central i Elverum. Utover de 33 valgte representantene var det ca. 20 andelseiere som møtte. A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen-skog.no Det var knyttet stor spenning til det første årsmøtet med møte- og talerett for alle. Et ønske om åpent årsmøte ble fremmet av flere i forbindelse med omdanningen til andelslag i 2006, men ble den gang nedstemt. Først i 2009, da vedtaket om å forenkle eierorganisasjonen og etab - lere skogeierområdene ble vedtatt i 2009, var tiden moden for også å gi årsmøtearena - en en «new look». At ca 20 andelseiere be - nyttet sjansen til å delta synes vi var god respons i første forsøket. Det tar som kjent tid å etablere ny praksis. Høydepunktet under årsmøtet var redegjørel - sene fra styreleder og disponent. Oppsum - mert ble fjoråret ganske dramatisk for skogeiersamvirket. Som trofaste eiere i Norske Skogindustrier (NSI) helt fra starten har et samlet skognorge tapt betydelige beløp som følge av at aksjen bare på de tre siste årene har falt med 92 prosent. Men det er ikke bare på den finansielle siden skogeiersamvirket opplever et tøffere klima, konkurransen om tømmer og markedsandeler har hard net til. Den spesielle tømmersituasjonen ved inngangen av 2009, hvor også etterspørselen av tømmer falt dramatisk og ferdigvarelagrene flommet over, krevde at det ble iverksatt strakstiltak. For Glommens del omfattet tiltakene både redusert arbeidstid, redusert lønnsopp gjør og generelle kostnads kutt. Som disponenten sa; til og med avisene har vi kuttet ut. At eierne på sin side responderte med å kutte i avvirkningen slo heldig ut og gjenopprettet på sikt balansen i markedet. En nedgang i tømmeromsetningen på 25 prosent skal normalt ikke kunne generere en økning i driftsresultatet på fire millioner sammenliknet med fjoråret, men de samlede tiltakene og det faktum at vi klarte å maksimere synergien fra datterselskaper og opprettholde skogkulturaktiviteten, gav dette gode resultatet, sa Helge Urstrømmen. Også fra talerstolen uttrykte eierne stor tilfredshet både med Glommen-ansattes dug- 10 Glommen 2. 10

11 Vi er godt fornøyd med at så mange fant veien og at flere av andelseieren benyttet sin talerett, uttalte den gjenvalgte styrelederen Mikael Løken. nadsinnsats for bedriften og for det gode resultatet, dog ikke uten å komme med noen kritiske bemerkninger. Ola Cato Lie fra Våler sa at det ikke hadde vært mange folk i verden, ei heller mye erotikk dersom alle hadde vært så trege som Glom men. Han siktet til Glommens siste oppkjøp i NSI på et tidspunkt da aksjekursen var på full fart nedover, og ba om en redegjørelse for om dette var en fornuftig investering. Mikael Løken trakk noen linjer tilbake til det han kalte trinn én i oppkjøpshistorikken, den gang kampen stod om å redde Follum papirfabrikk ved Hønefoss. Vi reddet Follum, men nå er NSI ytterligere svekket, det samme er skogeiersamvirket. Det var denne vurderingen som utløste salg. Hvem har i dag råd til å være med i en eventuell emisjon? I et årsmøte er det vel så viktig å se framover som bakover. De utfordringene som Helge Urstrømmen knyttet flest kommentarer til var Glommens gryende behov for rekruttering. Antall ansatte i perioden er mer enn halvert, fra 76 til 36 personer. Samtidig er skogkulturaktiviteten økt med 100 prosent og tømmeromsetningen med 20 prosent. Dette er imponerende resultater fordelt på færre hoder, med det har også hatt sin pris. Som han sa har generalisten er stattet spesialisten, gjennomsnittsalderen økt og kapasiteten til å løse nye oppgaver re dusert. En slik strategi for å opprettholde kon kurransekraft er over tid ikke bærekraftig, gitt ønsket om at bedriftsorganisasjonen skal være et kraftfullt redskap for eierne. Glommen ønsker å være en tydelig organisasjon med konkrete mål. Dagens strategi har en varighet på fem år, og vi begynner å nærme oss utløpet av denne perioden. Hvilke hovedlinjer det skal arbeides etter de neste fem årene er det naturlig å involvere skogeierområdenes tillitsvalgte i utarbeidelsen av. Dette arbeidet omfatter også tilpasning til ny samvirkelov, som vi må forholde oss til innen Samvirkeloven gir oss noen begrensninger, og vi må utforme modeller som ivaretar mulighetene for eierbetjening og sikrer andelslaget en finansieringsberedskap. Gjennomgangen av hele styringssettet vil bli igangsatt i inneværende år. Arbeidet vil kreve involvering og bistand både fra eiere og tillitsvalgte. Fakta: Valget 2010 Mikael Løken ble gjenvalgt som styreleder. Av styremedlemmene var Jens F. Naas-Bibow fra Stor-Elvdal og Børre Rogstadkjærnet fra Elverum på valg. Naas-Bobow har i to år vært styrets nestleder, men hadde meddelt valgkomiteen at han ikke ønsket å stille til gjenvalg. Valg - komiteens innstilling på Egil Magnar Stubsjøen fra Tynset som nytt styremedlem og som ny nestleder, samt gjenvalg på Børre Rogstadkjærnet fikk full tilslutning. Dag Rønning fra Engerdal ble enstemmig valgt til å erstatte Lars Ivar Eide fra Tolga som årsmøtets ordfører. Valgt i årsmøtet: Fra venstre Dag Rønning, Engerdal (ordfører), Egil Magnar Stubsjøen, Tynset (nestleder), Børre Rogstadkjærnet, Elverum (gjenvalg styremedlem) og Mikael Løken, Elverum (gjenvalg styreleder). Glommen

12 } Organisasjonen Storsamfunnets styring av privat grunn: Utnytt ressursene og bruk arealene! Professor Hans Christian Bugge ved institutt for offentlig rett ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo holdt innlegg på Glommens årsmøte. Tittelen var «Storsamfunnets styring av privat grunn i lys av Grunnloven og sammenlignet med andre nordiske land». A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R L A R S O L E R U N D F L O E N lor@glommen.skog.no Bugge antok at de underliggende spørsmålene fra vår side var om det finnes noen grense for storsamfunnets styring av privat grunn og om situasjonen er verre i Norge enn hos våre nordiske naboer. Bugge startet med å svare nei på begge disse spørsmålene. Både storting, regjering og domstolene tenker i prinsippet på samfunnets beste. Dette kommer av maktfordelingsprinsippet og de verdier vårt demokrati er basert på. Vi er også en del av det internasjonale samfunn og eksempelvis EØS gir oss mengder av føringer vi må forholde oss til. Det gir seg selv at samfunnets beste ikke alltid er det samme som den enkelte grunneiers beste. Grunnloven gir ingen beskyttelse av enkeltgrunneieren mot storsamfunnets styring. Grunnlovens 105 gir imidlertid signaler om erstatning der storsamfunnet har behov for enkeltindividets eiendom: «Fordrer Statens Tarv at Nogen maa afgive sin rør - lige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Stats kassen.» Bugge gikk videre igjennom erstatningsregler og -praksis med spesiell vekt på erstatningsreglene knyttet til områdevern i den nye natur mangfoldloven. Fra naturmangfold loven 50: «En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvern område eller marint verneområde, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk.» «Når vilkårene etter første ledd er oppfylt, fastsettes erstatningen for tap i igangværende bruk i samsvar med utmålingsreg - lene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom (ekspropriasjonserstatningslova).» De sentrale begrepene her er «igangværende bruk» og «vanskeliggjøring». Bugge viste til Ot.prp nr. 52 ( ) s Igang værende bruk må tolkes bokstavelig altså i motsetning til bruk som er opphørt eller ennå ikke igangsatt. Når det gjelder skogbruk legger departementene til grunn at så lenge det er påregnelig at det ville ha blitt drevet et skogbruk med økonomisk overskudd på det vernede areal dersom fredningen ikke hadde kommet, er kravet til igangværende bruk oppfylt. Om «vanskeliggjøring» konkluderer Bugge med at det nok må være slik at restriksjonene på skogbruket må gå ut over det som er van lige regler for skogbruket i dag, dvs. kravene etter forskrift om bærekraftig skogbruk og Levende skog standarden. Bugge gikk også nærmere inn på erstatningsregler i Sverige og Finland. I grovt er tankegangen den samme i disse landene som i Norge. Skogbruket må tåle noe uten erstatning (tilsvarende det vi må jf forskrift om bærekraftig skogbruk og Levende skog). Ut over dette har grunneier krav på erstatning når vernet medfører at skogen ikke kan nyttes økonomisk. Når det gjelder selve erstatningsutmålingen så følger Sverige visst nok ikke prinsippet om påregnelig av - virkningstakt for hogstmoden skog. Dette kan gi noe høyere erstatning for svenskene. Fra salen kom det raskt kommentarer på at det beste vernet mot storsamfunnets styring av skogeiers arealer er en aktiv ressursutnyttelse og bruk av arealene. Det er ikke vans - kelig å slutte seg til en slik konklusjon også med begrunnelse i norske erstatningsregler. Utnytt arealene: I forbindelse med Glommens årsmøte var professor Hans Christian Bugge ved institutt for offentlig rett ved juridisk fakultet ved UiO invitert til å snakke om storsamfunnets styring av privat grunn og om situasjonen er verre i Norge enn hos våre nordiske naboer. 12 Glommen 2. 10

13 } Rammebetingelser Med dagens gode skogfondsordning er det ikke annet enn rett og rimelig at det rettes oppmerksomhet mot skogeiernes bruk av ordningen. Det er derfor av stor betydning at skogeierne vet å benytte seg av en så god ordning, og at de bruker den slik landbruksmyndigheter og politikere har lagt opp til. Det er det beste forsvar av en meget god ordning. Klok bruk av skogfond A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R J O P E T T E R G R I N D S T A D jpg@glommen.skog.no En gjennomgang av hvordan skogeierne i Hedmark har benyttet skogfondsord ningen i tidsrommet viser at de har vært svært flinke til å respondere på utvidelsen av ordningen og den økte skatte fordelen, som skjedde i Denne positive responsen fra skogeierne er meget bra. Det er gjennom aktiv bruk av ordningen vi synliggjør behovet for den aktiv bruk er det beste forsvar av ordningen! Det var derfor overraskende ved gjennomgan - gen å oppdage at omlag 5 millioner kroner var brukt til refusjon av betalt merverdi - avgift i For 2008 var det brukt 6 millioner kroner til det samme. Årsakene til at en skogeier velger å benytte skogfond til også å dekke ubetalt mva kan sikkert være mange, og noen har antakeligvis gode argumenter, men rent økonomisk er det ingen klok beslutning. Det kan forklares slik; 1. Det gis ikke skattefordel på mva-delen av fakturabeløpet 2.Når du tilbakefører penger fra skogfondskontoen din skal dette inntektsføres i regn skapet. Det medfører at dersom du også tilbakefører merverdiavgiften så må denne inntektsføres og beskattes helt unødvendig. Det er altså to uheldige konsekvenser av å dekke mva med skogfond. Begrunnelsen for skogfondsordningen, sett fra myndighetenes side, er å sikre investeringer i reetablering av skog i dag for å sikre ressurstilgangen år inn i framtida. Av den grunn er myndighetene også interessert i at ordningen brukes effektivt og etter de intensjoner den er tiltenkt. Derfor er det ikke bare privatøkonomisk ugunstig, men også næringspolitisk betenkelig å dekke merverdiavgift med skogfond. Det gir et signal om at skattefordelen ikke ansees som viktig, og at en liten økning av skattegrunnlaget heller ikke er avgjørende for den enkelte. Glommen oppfordrer derfor sine andelseiere til ikke å benytte Skogfond til å dekke mer - verdi avgift. Det er privatøkonomisk lite opti malt og det kan også være med på å undergrave en for skogeierne svært gunstig ordning. Hvordan skogeierne i Hedmark har brukt skogfondsordningen siste 3 år Tiltak Skogkultur Skogbruksplaner Skogsveger m skattefordel Skogsveger u skattefordel Bioenergiformål Andre formål Sum forbruk Innestående per Fakta: Skogfond og kommuneskoger Kommuneskogene må også sette av skogfond, men de har ikke den samme muligheten som det private skogbruket til å benytte ordningen med skattefordel. For kommuneskogene er det derfor økonomisk optimalt å sette av minst mulig (4 %), og å tilbakeføre midlene fra skogfondskontoen så raskt som mulig. Gjerne inklusive merverdi avgift siden kommunene heller ikke betaler skatt. Glommen

14 } Andelseier i Glommen Nesten leder Egil Magnar Stubsjøen fra Tynset hadde årsmøtets fulle tillit da han ble valgt til nestleder i Glommens styre etter Jens F. Naas-Bibow fra Stor-Elvdal som hadde frasagt seg gjenvalg. A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no Riktignok har Egil Magnar sittet som vara til styret i to år, men en må kunne si at progresjonen fra vara til nest - leder er stor. Jeg føler et stort engasjement for Glommen, og har oppriktig interesse av å være med å bidra. Erfaringer fra eget revisjonsfirma, både i rollen som revisor og som konsulent for flere store samvirkeorganisasjoner under omstilling, er gode å ha med seg inn i vervet som styremedlem og nest leder. Jeg føler at jeg kan ha noe å bidra med i forhold til spørsmål omkring økonomi og organisering. Minst tyngde har jeg innen det skogfaglige, men dette området er godt ivaretatt av andre i styret. Jeg ser det som en styrke at et styre består av personer med ulik bakgrunn som har andre synspunkter og andre tanker. For egen del var det veldig hyggelig å få henvendelsen fra valgkomiteen. Jeg brukte ikke lang tid på å bestemme meg, og det som veide aller tyngst var lysten til å ta fatt på et slikt verv. Heldigvis var også årsmøtet for mitt kandidatur. I årsmøtet ble det reist spørsmål om hvordan en tillitsvalgt bør opptre i forhold til fristende tilbud fra andre tømmerhandlere. Hva er ditt syn på den problemstillingen? Jeg har vært Glommen-medlem så lenge jeg kan huske, og har aldri fundert på det valget. Skulle jeg tenkt kortsiktig profitt kunne jeg ikke sittet som tillitsvalgt. Vi har et selskap som vi eier sammen, hvor for - [ Det er en styrke at et styre består av personer med ulik bakgrunn og forskjellige synspunkter.] målet er å drive til beste for oss selv. Å velge andre omsetningsledd ville for meg bli helt feil. Den statsautoriserte revisoren har vært partner og oppdragsansvarlig revisor i et middels stort revisjonsfirma siden først på 80-tallet og fram til Vi hadde litt flaks i oppstarten og fikk overta kundene til en da - værende revisor på Tynset som var i ferd med å avvikle sin yrkespraksis. Firmaet vokste etter hvert til 20 ansatte og behovet for større lokaler ble temmelig akutt. Det førte til at vi bygde opp forløperen til Tynset Næringshage og etablerte et eiendomsselskap som disponerte kvadratmeter kontorlokaler i tillegg til revisjonsfirmaet. Siden tidlig på 80-tallet har det blitt betydelige løpende revisjonsoppdrag og ikke minst konsulentoppdrag for landbrukssamvirket, blant annet for TINE, som i den perioden var gjennom flere omorganiseringer fra selv stendige meierier i hver kommune, via Østlandsmeieriet, til TINE slik det framstår i dag, med melkeprodusentene som direkte andelseiere. I denne perioden ble jeg også engasjert som konsulent for å løse de økonomiske og organisatoriske problemene som var i ferd med å ta knekken på andelslaget Landteknikk rundt 1990, som heldigvis endte med en vellykket redningsprosess. Med oppdragsgiverne plassert i Oslo-regionen, ble det mange turer langs riksveg tre. For egen del synes jeg ikke bilkjøringen var problematisk. Det ble fort en vane og bilen ble på mange måter en forlengelse av kontoret. Men Berit opplevde nok dette annerledes, det ble mye på henne i den mest hektiske småbarnsperioden. I kjølvannet av Enron-skandalen i 2001, hvor det ble det gjort en rekke avsløringer om uvanlige regnskapsprosedyrer på grensen til bedrageri, ble revisjonsyrket endret så mye at Egil Magnar ikke syntes det var like interessant lenger. Da tilbudet om controllerstilling i Nord-Østerdal Kraftlag SA dukket opp i 2004 var tidspunktet riktig for å be - gynne med noe nytt. Selv om jeg ikke går hjem fire hver dag i denne jobben heller, har jeg mer tid til rådighet og tilbringer langt mindre tid i bilen. Nå føles det godt å kunne gi litt tilbake til familien. Siden Berit driver egen advokatpraksis og ikke nødvendigvis er hjemme til faste tider, er det hyggelig av og til å ha middagen ferdig til henne når hun kommer hjem. Av de tre barna er det kun attpåklatten, Lars Erik, som bor hjemme. Han går siste året på ungdomsskolen, mens døtrene Marie og Ingrid er i full gang med sine utdannelser. Den yngste, Ingrid, er vel nesten som kjendis å regne? Hun har gjort det veldig bra som skytter, og er tatt inn i folden til Olympia - toppen. Som BI-student har hun fått anbefalinger fra Olympiatoppen. Foruten god oppfølging innebærer det at utdanningen tilpasses idrettsutøverens aktivitetsnivå. I praksis kan det bety å flytte en eksamen fordi den kolliderer med et stevne. Også den eldste, Marie, er en habil skytter, men for tiden har hun valgt å prioritere mastergradsstudiet sitt i økonomi. Det fine med skytingen er at du kan ta den opp igjen når lysten og forholdene ligger bedre til rette. Du er jo selv en aktiv skytter, har du lagt deg i hardtrening foran landskytterstevnet i Elverum? Vi vet ennå ikke helt hvordan det går, fordi landskytterstevnet kolliderer med ver- 14 Glommen 2. 10

15 Jakt og friluftsliv: Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å komme meg ut i naturen. Med hjorten på frammarsj og en litt for stor elgstamme vil nok de to unghundene, Finken og Frost, få nok å gjøre i årene framover. densmesterskapet i match og luft i Tysk - land. Hvis Ingrid skulle være så heldig og kvalifisere seg vil vi helt sikkert prioritere å være tilstede for å se på. Egil Magnar Stubsjøen bor tett ved riksvei tre ca en mil etter avkjøringen mot Tynset i retning Kvikne. De som er kjent på veien har kanskje lagt merke til et hvitt våningshus på venstre side ikke langt fra det praktfulle fossefallet i elva Tunna. Bestefar kjøpte gården, Midteng Østre, rundt Til eiendommen hører det ca mål skog. Det ble foretatt en taksering for et par, tre år siden som viser at andelen spesialtømmer er forholdsvis høy, og det er jo gunstig nå. Spørs om det ikke blir igangsatt ei drift om ikke lenge. Til dagens hovedhus hører en litt spesiell historie. Den gamle eieren, ei eldre dame, ble boende i hovedhuset etter at bestefar overtok. Det er ikke godt å si hva som skjedde, men hovedhuset brant i alle fall ned. Den gamle eieren ble reddet, men var jo da blitt husløs. Løsningen på husmangelen ble å flytte et av husene som stod på Røstvangen gruver hvor bestefar arbeidet. Etter at gruve drifta ble lagt ned var det ikke bruk for alle arbeiderboligene som stod der oppe, og det var flere som benyttet anledningen til å ta ned og flytte hus derfra. Hele familien er ivrige elgjegere, og med flere dyktige skyttere bidrar de med sitt for å regulere elgstammen. Den æren må vi nok dele med øvrige rettighetshavere i elgregionen Nord-Øster - dal/røros som har jobbet bevisst for å redusere elgstammen gjennom flere år. Ennå er elgtettheten i kommunene som ligger rundt vinterbeiteområdene for høy, men vi begynner å nærme oss et akseptabelt bestandsmål. For egen del slipper jeg elgen om vinteren. Den trekker ned mot glomma dal føret og gjør stor skade på skogen der. Jeg skjønner godt at det oppleves urettferdig å bære ulempen med beiteskader vinterstid og samtidig gå glipp av jaktinntektene fordi elgen oppholder seg hos nabo n om høsten. Personlig er jeg vel så bekymret for framveksten av hjorten. Stammen er økende, og vi mangler erfaring i å utøve effektiv hjortejakt. Hjorten har et litt annet beitemønster enn elgen, og gjør skade ved å ringbarke store trær. Trekkmønsteret er også anner - ledes, og jeg tror en av løsningene på en mer effektiv hjortejakt vil være å intensivere jakta allerede fra 10. september. Hvis vi ikke klarer å forvalte hjorteviltet i forhold til den naturlige beiteproduksjonen, kan det fort stilles spørsmål om rettighetshaverne bør ha hovedansvaret for forvaltningen av hjorteviltet. [ Jeg skjønner godt at det oppleves urettferdig å bære ulempen med beiteskader vinterstid og samtidig gå glipp av jaktinntektene.] Fakta: Egil Magnar Stubsjøen Alder: 56 år Bosted: Midteng østre, Tynset Eiendommens nøkkeltall: Areal dekar, tilvekst: 135 m 3. Sivil status: Gift, tre barn Utdanning: Statsautorisert revisor Yrkeserfaring: Partner og oppdragsansvarlig revisor i middels stort revisjonsfirma Controller i Nord-Østerdal Kraftlag SA (samvirkeforetak) 2004 dd. Organisasjonmessig erfaring: Konsulentoppdrag for landbrukssamvirket, blant annet for TINE, konsulentoppdrag for andelslaget Landteknikk rundt 1990, fra 1992 valgt som selskapets ansvarlige revisor. Har flere formelle styreverv. Interesser: Jakt og friluftsliv. Glommen

16 } Miljø Alle kan være med på å loggføre våren Du tråkker i snøen og leiter etter det første vårtegnet. Kanskje kommer det til å dryppe litt fra taket i dag? Kanskje kryper det et lite insekt på innsiden av ruta. Kanskje hører du en sangfugl, selvfølgelig en av de som har vært her hele vinteren. T E K S T O G F O T O : R E I D A R H A U G A N reidar.haugan2@getmail.no Stæren «blomstrer på bar kvist», skravlesjuk og verpesjuk. Dessverre sies det at stæren minker i antall i Hedmark. På Artsobservasjoner.no kan alle være med å samle data slik at man kan be - krefte eller forkaste slike påstander. 16 Glommen 2. 10

17 Dagpåfugløye: Det er fare for fargesjokk når dagpåfugløye flagrer fritt etter å ha overvintret i en panelsprekk. Hegg: Det er noe tropisk over heggen når den blomstrer i mai. Hestehov: Legg merke til de små blomstene inne i hestehovblomsten. Egentlig er dette en ansamling av mange små blomster inne i en stor krans av «kronblader». Også kommer vårtegnene, altfor tregt, i møysommelig ordnet rekkefølge. Det blir nok endelig vår i år også, litt pessimistisk er man jo, for ordens skyld, men det kribler i kroppen for hvert et lite tegn. En morgen sitter en stærflokk oppe i et tre og skravler. Det ligger snø på bakken enda, men de har kommet fra Jæren eller Nederland hvor de slapp unna den verste snøen denne vinteren. Og meisene synger ved fuglekassene i nabolaget, og har blitt litt mindre ivrige på fuglebrettet. En hakkespett trommer blikklokket på toppen av stolpen. Også kommer bokfinken, også kommer rødstrupa, og linerla, også går det fortere og fortere, og jeg mister tellinga, og det går i ball for en stakkar som prøver å følge med. Det ender i et vilt kor av fugler på morraskvisten, og det er som om alle prøver å legge sangen sin i et leie som kan trenge gjennom sangen til alle de andre. Til og med kråka gjør det. Og det er herlig og sola gnistrer i gardinene og det er kanskje over fem grader pluss ute når du står opp og setter over kaffen. Og du setter deg kanskje på trammen eller altanen, og du kikker ned og der står hestehov og krokus og pynter seg for et eller annet insekt som surrer i lufta. Og du tenker at nå hadde det vært fint å reise på orrfuglleik. Jeg vet ikke om du har det som meg. Jeg prøver å følge med så godt jeg kan, men på et tidspunkt går det så enormt fort, og som sagt, det baller seg til. På et tidspunkt går alt i ball, og jeg blir frustrert. Jeg må på et eller annet vis resignere og finne ut at naturen vinner over mitt ringe sanseapparat. Jeg må nyte våren, jeg må lene meg tilbake og la meg varme opp. Det er da vårslappheten kommer, en gang i midten av mai, og uterestaurantene søker etter tørre struper, og framlokker solbrillene, slik at man diskret kan nyte vakre vårtegn oss mennesker imellom. Våryrheten er felles. De første forventnin - gene er utløst. Når kommer bokfinken? Hvilken dag ser jeg linerla? Når finner jeg den første hvitveisen, og ikke minst, finner jeg den der jeg fant den for første gang i fjor, eller finnes det steder som er enda tidligere? Jeg snoker rundt og omtrent provoserer fram den første neslesommerfuglen og blir like glad som i fjor. Etter vårslapphet og ute servering surfer jeg fornøyd på høydepunktene. Afrika-ferieristene gjøk og flue - snapper i midten av mai, om jeg har griseflaks en nattergal, og det hele kulminerer i slutten av mai når jeg legger meg i graset ved en blomstrende hegg og blikkfølger tårnseilerne som oppviser flygekunst. Det sies at de viktigste grunnene til at vi mennesker er såpass intelligente og kunnskapsrike er at vi har rikelig med «utlagt hjerne». Først fikk vi språket, dernest vi fant vi opp alfabet og skrivekunst. Den foreløpige kulminasjonen av denne linjen er kanskje internettet. Jeg snakket med guttungen som gjorde lekser før i dag. Han kjedet seg, og jeg irriterte meg over det. Men du har jo internett, sa jeg, det er jo fantastisk. Ja, sa han, men jeg har jo hatt internett hele livet! Jaja, tenkte jeg, og kjente etter åssen det var å ikke ha internett, men jeg visste jo ikke åssen det var å ikke ha internett den gangen, så jeg slo fra meg tanken som forvirren - de. Men en ting er sikkert. Aldri har ulike interessefellesskap hatt et bedre og mer demo kratisk verktøy. Og det er der gutten ofte oppholder seg også, når han ikke gjør lekser. Du leser dette, og for meg i skrivende stund er det fremdeles april. Jeg må slå en krøll på hjernen, og du er et eller annet sted i mai og har funnet artikkelen på Glommen sin hjemme side. Du kan gjøre som mange natur interesserte. Klikk deg videre. Gå inn på Artsobservasjoner.no. Der kan du sjekke når gjøken kom til kommunen, eller kanskje du er den første som kan fortelle om gjøken i år. Du sjekker det også. Og enten du er først, eller du hører den på fjerde dagen, eller hører flere i samme skogteig, kan observasjonene registreres på nettsiden. Etter at Artsobservasjoner åpnet i mai 2008 er det lagt inn over 3,5 millioner funn i Norge. Hver bidige brikke i dette gigantiske puslespillet av observasjoner er viktig i forbindelse med å overvåke naturens sunnhet og klimaforhold! Lykke til, og god vår! Fakta: Tidlige observasjoner De tidligste observasjonene av noen velkjente dyr og planter i Hedmark i 2010 registrert i artsobservasjoner.no. (Noen fugler overvintrer unntaksvis, og antatt første trekkfugl gjengis.) Stær 13. mars Hamar Vipe 21. mars Stange Bokfink 21. mars Hamar Rødstrupe 24. mars Sør-Odal Linerle 25. mars Hamar Blåveis 31. mars Ringsaker Neslesommerfugl 11. april Ringsaker Hestehov 13. april Kongsvinger Hvitveis 18. april Eidskog } Se mer på artsobservasjoner.no Glommen

18 } Tømmeromsetning En plussvariant Det ble staket ut en stø kurs for Østerdalsbruket da Ingmar Karlsen overtok roret i Siden den gang har sagbruket gått med overskudd. Et solid stykke sagbrukshistorie er skapt på Koppang. A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no Ingmar Karlsen og kona, Berit, var godt etab lert på Ringsaker da spørsmålet om å overta ledelsen av Østerdalsbruket kom. Jeg var ansatt som direktør i Ring - saker Allmenning da jeg fikk tilbudet i Den gang var det Norske Skog indu - strier som eide sagbruket på Koppang. Sverre Larsen hadde ansvaret for sagbruksvirksomheten, og konsernet var i ferd med å miste tålmodigheten i forhold til Øster dals - bruket. De røde tallene hadde preget driften over lengre tid. Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å ta over, men fikk samtidig kniven på strupen: «Du har ett år på deg til å snu resultatet, hvis ikke blir det kroken på døra for sagbruket.» Som utflyttet kopp - ang sing var det fristende å se om det lot seg gjøre å snu den negative trenden. På et lite sted som Koppang er Østerdalsbruket en hjørnesteinsbedrift, skulle saga gå overende ville det få store konsekvenser for lokalsamfunnet. Arbeidsstokken ble tilpasset produksjonen og har hele tiden stått 100 prosent bak bedriften og vært den solide ressursen vi er helt avhengig av for å lykkes. Drar lasset sammen: Denne butikken driver vi sammen. Å skape gode resultater handler om samspill. På Østerdalsbruket fungerer dette godt. Sagmester Bengt Hagen og Ingmar Karlsen følger med på skjermen hvordan tømmeret går gjennom saglinja. Omstilling. Da Ingmar Karlsen overtok produserte sagbruket alle kvaliteter, både til inn vendig og utvendig bruk. Han hadde en klar formening om hvilke endringer som var nødvendig for å bringe sagbruket ut av krisen. Vi hadde solid kompetanse, men måtte foreta noen produksjonsmessige veivalg, først og fremst med utgangspunkt i råstoffet. I vårt nedslagsfelt finner vi ikke råstoff som egner seg til interiør, dermed ble inte - riør treproduksjonen lagt ned. Til konstruksjonsvirke derimot er råstoffet ypperlig. Med Norske Skogindustrier i ryggen ble produksjonen lagt om og tilpasset det vi i dag kaller byggtre-konseptet, hvor oppdragsgiveren er sluttbrukeren. Byggtre-konseptet er ytterligere utviklet etter at vi kom inn i Moelven-konsernet, her er det sluttbrukerens ønsker som er retningsgivende for de kravene vi stiller til det råstoffet vi kjøper inn. For å ta et konkret eksempel; for noen år siden hadde vi en furuboom på interiørsiden, spesielt innen møbelindustrien ble det produsert furumøbler for alle pengene. Da var det kvalitet egnet for denne produksjonen alle etterspurte, og hovedmengden av skurtømmer ble avregnet med utgangspunkt i kvalitetene prima og sekunda. Nå derimot, er det lengde- og toppdiameter som er det essensielle, forteller Ingmar Karlsen. Etter å ha snudd de fleste steiner og forsøkt å finne mer rasjonelle løsninger på tømmerflyten fra stubbe til forbruker, har hele kjeden i løpet av de siste ti årene gått fra blokksalg til skreddersøm. Prima og se - kunda er for lengst forlatt som kvalitetsinndeling for tømmer, til fordel for dimensjonsprislister. Glommen, som er vår hovedleverandør, har gjort en kjempejobb for å etterkomme våre ønsker og har etablert gode rutiner for sine entreprenører slik at kappe - nøyaktigheten overholdes. I praksis teller hver centimeter. Hvis hogstmaskinen er feil kalibrert og tømmerstokken havner under våre lengdekrav vil både vi og skogeier tape mye penger. Østerdalsbruket er det ledende sagbruket i Norge, og har ligget blant topp tre i trelast- 18 Glommen 2. 10

19 Trives i Moelven-konsernet: Det har vært mange eiere og drivere av sagbruket på Koppang. Via fusjoner og oppkjøp har blant andre Langmoen og Norske Skogindustrier vært eiere, før Øster dalsbruket ble en del av Moelven Industrier i Vi trives godt som en del av Moelven-konsernet, våre eiere ønsker å drive sagbruk. At både Eidsiva og skogeierne er inne på eiersiden i konsernet ser jeg også som et pluss, sier administrerende direktør Ingmar Karlsen. Fakta: Moelven Østerdalsbruket AS Moelven Østerdalsbruket AS er et heleid datterselskap av Moelven Industrier ASA, og er underlagt divisjonen Moelven Wood AS en av Norges ledende leverandører av konstruksjonsvirke, interiørprodukter og eksteriørprodukter i tre. Hovedtall 2009: Omsetning: 110,8 mill. kr Driftsresultat: 6,2 mill. kr Egenkapitalandel: 49,5 % Ansatte: 49 årsverk industriens nøkkeltallsanalyse siden snu - ope rasjonen. Produksjonen ligger på kubikkmeter årlig og er tilpasset nivået på tilgjengelig råstoff. I 2008 ble det tatt i bruk nytt optimeringsutstyr til ni millioner, og i fjor ble høvleriet bygget om og den nye høvelen tatt i bruk. Jevnt og trutt gir hverdagsrasjonaliseringen resultater, samtidig som tømmeret går raskere og mer effektivt gjennom saglinja. Når du setter sagbladet på tvers av stokken er det gjort, hvis du ikke setter det på riktig sted er du ille ute. Det som skiller oss fra de andre sagbrukene, er at vi har et lengdekrav som ligger cm over de andre. Dermed har vi noen centimeter å gå på for å eliminere kapp senere i produksjonen. Om vi ikke får bedre betalt for trelasten vår gir det oss et markedsmessig fortrinn. Når snekkeren skal bygge den bærende konstruksjonen i et hus med normal takhøyde på 2,40 meter vet han at han får to høyder av vår trelast, mens det normale er en. Vi får stadig tilbakemeldinger på at byggebran sjen foretrekker trelast produsert på Østerdalsbruket, sier en fornøyd Ingmar Karlsen. [ Hele kjeden har i løpet av de siste ti årene gått fra blokksalg til skreddersøm.] Brannen: Millionverdier brant opp Hele råvarelageret på Østerdalsbruket brant opp i en storbrann natt til torsdag 11. februar i år. Flammene fra brannen kunne ses på flere mils avstand, og verdier for mange millioner kroner gikk tapt. Det var en fryktelig opplevelse å være vitne til at kvadratmeter lagerbygg med ferdigvarer brant opp. De kubikk meterne med strølagte ferdigvare som lå lagret ga ytterligere bensin til bålet, og på det meste intense sto flammene meter til værs. At det gikk så bra som det gjorde skyldes nok at brannen ble oppdaget av en tømmerkjører og raskt ble varslet. Takket være imponerende kort responstid fra brann - vesenet og vårt interne industrivern ble skadeomfanget begrenset til tre lagerbygninger. Sett i ettertid er vi takknemlig for at ingen liv gikk tapt og at brann vesenet klarte å forhindre at brannen spredte seg til produksjonslokalet, forteller Ingmar Karlsen. Bortsett fra at det er utrolig tidkrevende å få alle brikker på plass og at resten av vinteren har gått med til etterrakst, har vi hatt et ryddig oppgjør med forsikringsselskapet. Lagerkapasiteten vil bli bygget opp igjen og alt produksjonsutstyret er intakt, slik sett har vi kommet greit ut av brannen. Det verste er at politiet antyder at brannen kan være påsatt. Vi har stilt oss selv det samme spørsmålet, hvordan kunne det ta fyr i et kaldlager uten elektrisitet, i minus 18 grader og med snø på bakken? Glommen

20 } Skogbrukslederdistriktet En lønnsom dag på jobben Glommen har fått sving på spesialtømmeruttaket. Det er blant de fortrinnene som skaffer oss kunder utover egne rekker. Budskapet om at spesialtømmer i gjennomsnitt betales med 200 kroner mer per kubikk har gått hjem. A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no Glommen har gjennom mange år hatt en egen utvisningsavdeling for spesialtømmer. I hovedsak er det stolper, stamblokk, laftetømmer og takåser de er på utkikk etter. Hans Velten har ansvaret for spesialtømmerutvisningen fra Våler og sørover i Glommens geografi og oppdragsgiveren er den enkelte skogbrukslederen. Våre skogbruksledere har god rutine i å tilkalle utvisningsavdelingens folk hvis de mener det finnes bedre betalte sortimenter i skogteigen som skal avvirkes. Det er stor forskjell på skogen. I noen tilfeller gir skogen grunnlag for å ta ut et fåtall sortimenter, mens det i andre tilfeller kan være stikk motsatt. Poenget er å finne kombinasjoner av sortimenter som gir den høyeste tømmer - verdien for hele treet og dermed også be - standet. Hans Velten har tatt oss med for å vise hvordan utvisning av stolper foregår i praksis. Ut - styrt med klave, kravspesifikasjon og merke spray begynte vi letingen. Ved stolpe utvisning måles treets diameter i bryst høyde, ca 1,5 meter opp på stammen. Lengden på stolpen bestemmes ut fra diameteren under bark med erfaringstallene i tabellen som alle utvisere har hengende rundt halsen. Der - etter merkes treet med det antall meter den ferdige stolpen måles ut til å bli. Finnes stamblokk i rotstokken merkes også denne slik at maskinføreren gjøres oppmerksom på hvor stokken skal kappes for å utnytte kvalitetene til beste for skogeier. Den røde sprayfargen fester seg ikke bare på treet, klærne bærer også preg av om gangen med rød merkespray. Jeg blir ofte omtalt som en fargerik person. Hans ler og forteller at den vanlige arbeidshabitten ligger igjen i bilen. For an - ledningen har han trukket i mer presentable klær. Hans er stolt av at entreprenørene, som i ut - gangspunktet var skeptiske til å måtte forholde seg til enda flere sortimenter, tok ut - fordringen og har opparbeidet seg atskillig kunnskap i å ta ut spesialtømmer. Det var ikke fritt for at argumentene mot denne praksisen var flere enn argumentene for da vi dro i gang dette arbeidet. Mer - arbeid, merkostnad og ekstra belastning ved uttransport var gjengangerne. Disse argumentene er tilbakevist. Det ligger vilje, kompetanse og god organisering bak innsatsen for å øke andelseiernes tømmerverdier. Glom men har et stort apparat i sving. Skog - brukslederne samler driftene, og dermed blir andelen spesialtømmer høy og tømmerbilene fylt opp. Til forskjell fra tidligere hvor det lå en lunne med massevirke og en med sagtømmer er det langt flere tømmerlunner ved veikant nå. Spesialtømmer er først og fremst en bærebjelke i lønnsom heten for furuavvirkningen. Jevnt og trutt er uttaket i skogen og avsetningen økt og ut - gjør nå omtrent en fjerdedel av det totale kvantumet av skurbar furu som oppnår en 20 Glommen 2. 10