Nr 1/ årgang.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 1/2014 55. årgang. www.paskefest.no"

Transkript

1 Nr 1/ årgang Landås m e n i g h e t s b l a d 1

2 1 Nr 1/ årgang Landås m e n i g h e t s b l a d P Å S K E F E S T Konserter L a n d å s m e n i g h e t s b l a d Ansvarlig utgiver: Menighetsrådet i Landås menighet. Redaktør og grafisk design: Liv Karin Thomassen. Redaksjonsrådet: Lars Ove Kvalbein, Ragnar Tvinnereim, Torbjørn Skjælaaen. Forsidefoto: Lars Ove Kvalbein. Opplag: Trykkeri: A2G Grafisk. Bladet oppfyller definerte miljøkrav til papir, trykkfarge og trykkeprosessen som helhet L a n d å s m e n i g h e t Kontor Landås kirke, Kanonhaugen 25 mandag, onsdag og fredag: 09:00 15:00 prostikontor: fax: e-post: Gave til menigheten: Menighetsrådets leder: Jorunn Vidnes, Øvre Sollien 5096 Bergen. Tlf Sokneprest: Thor Sommerseth Kanonhaugen 39, 5097 Bergen. Lønn som fortjent Vi liker å tenke at vi lever i en fordomsløs kultur. Eller er det bare slik at vi har skiftet ut fordommene? Altså at de gamle fordommene er luftet ut, men at vi har nye som finner god grobunn i vår tid? Før kunne det være svovelpredikantene som dømte. I dag er det kanskje journalister og sosiale medier? Sviende fordømmelse smørt utover i den digitale verden. Skammekroken er flyttet seg fra skolestua til en arena vi kan delta i fra sofakroken. Å kaste den første stenen har blitt lett, og får de ikke egentlig bare lønn som fortjent? I Johannes evangelium fortelles det om en fasinerende hendelse når det gjelder fordømmelse: Jesus stod der foran kvinnen som var grepet på fersken. De skriftlærde hadde kommet med henne og ville få han til å fordømme kvinnen. Få han til å si det så alle hørte det, slik at de, ut i fra den tids lover kunne stene henne. Jeg ser de for meg. Alle venter spent. De står der og sitrer av selvrettferdighet og forventning. De har endelig fått Jesus på kroken. Og spenningen må ha vært til å ta og føle på da han satte seg på huk i sanden og tegnet! Til slutt sier han: Den som er uten synd kan kaste den første steinen. Det må ha vært som en drønn fra fjellene. Et sus fra himmelen. Tause går de bort - den eldste først... Dette elsker jeg ved Jesus. At han så radikalt peker på en annen måte å leve på. Påsken er et stort utropstegn i menneskehetens historie. Nåde over nåde - i stedet for lønn som fortjent. Påskens budskap er at Jesus ga fordømmelsen et nådestøt. En god påskefeiring for deg og de rundt deg. Liv Karin Thomassen redaktør Tlf / Prostiprest: Rose-Marie Skarsten (a) (for tiden sykmeldt) Menighetskonsulent: May-Wenche Fossmark Tlf / Frivillighetskoordinator: Jarle Kallestad Tlf kirken.no Kirketjener: Annicken Gildernes, / (a)/ Landås Menighets Eldresenter: Landåsveien 26. Tlf Styreformann: Svein Davidsen, Vognstølen 16. Tlf Institusjonssjef: Morten Hauken. Tlf Landås Menighets Barnehage: Fløenbakken 39a, 5009 Bergen / Styrer: Ingrid Rosseland. FIGURTEATER FOR BARN I NYKIRKEN Metamorfose Sommerfuglens påskedans For barn fra 0 til 3 år. Vises i kapellet i Barnas Katedral, Nykirken 28.april - 2. mai. Dagforestillinger kl. 10:00 og 11:30. Fortellingen om sommerfugllarvene Åmelise og Larveliten. UTSTILLING I SLETTEBAKKEN KIRKE Påskeutstillingen åpner etter gudstjenesten Palmesøndag kl. 11:00. Den er tilgjengelig i forbindelse med gudstjenester og andre arrangementer i kirken i påsketiden frem til pinse. Årets utstiller er Bente Haugland fra Os. LØRDAG 12. APRIL 12:00 ST. MARKUS KIRKE Orgelmeditasjon. Musikk av Charles Tournemire, Bert Matter, Louis Vierne. Mariko Takei, orgel. 19:00 STORETVEIT KIRKE Credo, komponist Carsten Dyngeland. Barbro Husdal, sang. Thomas Nøkling, saksofon, James Lassen og Per Hannevold, fagott. Carsten Dyngeland, klaver. Linda Bårdsen, oppleser. Kollekt. 13. APRIL, PALME 18:00 BERGEN DOMKIRKE Tenebrae Responsories - Musikk for den stille uke. Verker av Thomas Luis de Victoria og James MacMillan. Bergen Domkor, Kjetil Almenning, dirigent. Marius Neset, saksofon, improvisasjon. Bill. kr. 250/200 19:00 FANA KIRKE Orgelmeditasjon fra pasjon til påske. Musikk av Johann Sebastian Bach, Sverre Eftestøl m.fl. Ivar Mæland, orgel. 19:30 SLETTEBAKKEN KIRKE Marias Påske - om å miste sin beste venn. Hilde Trætteberg Serkland, fortelling og sang og Ådne Svalastog, piano. Kollekt. 21:00 BØNES KIRKE Credo, komponist Carsten Dyngeland. Barbro Husdal, sang. Thomas Nøkling, saksofon, James Lassen og Per Hannevold, fagott, Carsten Dyngeland, klaver. Linda Bårdsen, oppleser. Kollekt. TIRSDAG 15. APRIL 12:00 JOHANNESKIRKEN Orgelresitasjon ved Asbjørn Myksvoll. 20:00 STORETVEIT KIRKE Pasjonskonsert. Folketoner og improvisasjoner. Chris André Lund, sang, Øivind Stømer, saksofoner, I. Ben. Nordby, perkusjon og sag, Ruth Bakke Haug, orgel og keyboards. Bill. kr. 100/60 ONSDAG 16. APRIL 12:00 BERGEN DOMKIRKE Orgelkonsert med tre unge russiske organister. Anastasia Igoshina, født 1999, Inessa Kolesova, født 2000 og Alexander Mikhailov, født :00 STORETVEIT KIRKE Kveldstoner i den stille uke. Barbro Husdal, sang. Carsten Dyngeland, orgel og klaver. Kollekt. TORSDAG 17. APRIL, SKJÆRTORSDAG 18:00 OLSVIK KIRKE Pasjonskonsert. Johann Sebastian Blum, cello, Rune J. Klevberg, orgel. 18:30 SØREIDE KIRKE Sorgen og gleden. En meditativ kveldsstund ved Rikke Wilhelmine Bergflødt-Kvamme, vokal, Øyvind Bergflødt-Kvamme, klaver og mannskoret STRAM. 19:00 SANDVIKSKIRKEN Musikalsk meditasjon. Musikk for cello og orgel ved Christine Draycott og Jostein Aarvik. 19:00 BØNES KIRKE Skjærtorsdagsmeditasjon. Barbro Husdal, sang og Carsten Dyngeland, orgel og klaver. FREDAG 18. APRIL, LANGFREDAG 11:00 FRIDALEN KIRKE Giovanni Battista Pergolesi: Stabat Mater. Ingvill Mjellheim Holter, sopran, Åsne Kvamme, mezzosopran, strykekvartett fra Bergen Filharmoniske orkester, Knut Christian Jansson, orgel. Kollekt. 16:00 KORSKIRKEN Korsvandring. Kirkens bymisjons Langfredagsvandring fra Korskirken til Døvekirken ved Sejersberget. Underveis er det lesninger fra Jesu lidelseshistorie og refleksjoner over mennesker som lider og opplever seg utenfor i vår by i dag. 18:00 BERGEN DOMKIRKE Stabat Mater. Musikk av Giovanni Battista Pergolesi og Arvo Pärt. Helen Lægreid, sopran, Turid Moberg Kirkbride, alt og Tim Lawrence, tenor. Barokkensemble, Stefan Lindvall, barokkfiolinisten. Domkantor Kjetil Almenning, dirigent. Bill. kr. 200/150 19:00 EIDSVÅG KIRKE Sangkveld på Langfredag. Marianne Juvik Sæbø, vokal, Helge Haukås, trompet, og Jon Stubberud, orgel og flygel. Salmer og instrumentalmusikk som bidrar til å utdype budskapet på Langfredag. LØRDAG 19. APRIL, PÅSKEAFTEN 15:00 BERGEN DOMKIRKE Orgelresitasjon. Musikk av Johann Sebastian Bach, Georg Böhm, Frank Martin. Karstein Askeland, orgel. 18:00 JOHANNESKIRKEN Orgelresitasjon. Musikk av Charles Tournemire, Bert Matter, Louis Vierne. Mariko Takei, orgel. 21:00 BØNES KIRKE «Musikalske refleksjoner i en Påskehøytid». Carsten Dyngeland, klaver. 23:00 PÅSKENATTSMESSE. Bergen domkirke og Sandvikskirken. 20. APRIL, PÅSKEDAG 19:00 STORETVEIT KIRKE Klassiske Perler. Åse Solvi, sopran, Jan Erik Endresen, tenor, Tatiana Melnichenko, alt, Einar Nordtvedt, bass, Ines Maidre, orgel og piano. Utdrag fra Gabriel Fauré: Requiem, Guiseppe Verdi: Requiem, Felix Mendelssohn: Elias m.m. Bill. kr. 150/100 MANDAG 21. APRIL, 2. PÅSKEDAG 19:00 SANDVIKSKIRKEN Påskesangkveld - en vandring gjennom påsketiden i salmesang, musikk og bibeltekster. Sokneprest Sverre Langeland, Hilde Veslemøy Hagen, vokal, Tore Pettersen, trompet, Jostein Årvik, orgel. 19:00 ÅRSTAD KIRKE Salmekveld. Påskens budskap i salmer og musikk. Tomine Mikkeline Eide, sang, Tore Hegdal, 19:30 SLETTEBAKKEN KIRKE Egil Hovland: Oppstandelsesmesse. Kapellan Lars Petter Eide, Slettebakken Motettkor, blåsergruppe, Kristen Øgaard, orgel, Olav Øgaard, dirigent. 27. APRIL 19:00 OLSVIK KIRKE Påskekonsert. Membra solistkvartett, Camilla Bjerke, trompet, Johann Sebastian Blum, cello, Brith Barsnes Bjordal, sang, Rune Johnsen Klevberg, orgel. Bill kr :00 FRIDALEN KIRKE Johan Sebastian Bach: Christ lag in Todes Banden, Wolfgang Amadeus Mozart, klaverkonsert nr. 13 i C-dur, urfremføringer av Christian Holter og Tomas Block. Collegium vocale, Bergen. Musikere fra Bergen filharmoniske orkester, Hans Knut Sveen, orgel og Knut Christian Jansson, dirigent og klaver. Innvielse av hammerklaver etter modell av Walter (ca 1800) bygget av Paul McNulty. Billetter 150/100,- 19:00 ÅSANE KIRKE Konsert med koret Prima Vista. Solister: Hanne Hansen, Ellen Williams og Cathrine Snipsøyr. Hallgeir Øgaard, orgel, Lenamaria Gravdal, dirigent. Musikk av August Söderman, Heinrich Schütz, Trond H. F. Kverno, Flor Peters m.fl. 19:00 FANA KIRKE Konsert, 100- års markering for Sigmund Skage, m/ utdeling av S. Skages minnepris. Fana mannskor, Fana kyrkjekor m.fl. 2 3

3 En samtale om rettssaker, forsoning, tilgivelse, synd og samvittighet P Å S K E N Ingen rettssak i historien har hatt betydd så mye for så mange mennesker som rettsaken mot Jesus i Jerusalem ca år 33. I løpet av noen timer fra torsdag kveld til fredag morgen, ble Jesus arrestert, anklaget, forhørt og dømt til døden og dommen ble ganske umiddelbart fullbyrdet ved korsfestelse. Vi inviterte to Landåsbeboere med tilknytning til rettsvesen og juss til samtale om noen av de tema som denne fortellingen berører. De er begge jurister. Ane Kvaal er 47 år og bor i Trosteveien, har arbeidet i politiet siden 1998 og er nå politiinspektør ved Hordaland politidistrikt. Den andre er Per-Erik Gåskjenn. Han er 46 år og bor i Sollien og driver en allmenn advokatpraksis sammen med et par kolleger. Begge har også erfaring som dommerfullmektig. Ane: Jeg leste gjennom disse fortellingene med et spesielt blikk før vi skulle treffes, og da var det en ting jeg la spesielt merke til, Det var samtalen mellom den ene av de to dødsdømte og Jesus. Den ene sier at mens Jesus er uskyldig dømt, er han selv skyldig og får den straff han fortjente etter den tids rettssystem. Jesus sier til ham at han skal være med ham i Paradis. Da slo det meg at rettsvesen og domsstoler er viktige i et samfunn, men at det er et annet perspektiv som er større som vi må ha med oss: Mennesket er mer enn den forbrytelsen de er dømt for. Vi tar ut tiltaler, domsstolene dømmer og slik må det være i et rettssamfunn. Jesus har mer å si. I Hans øyne går ikke den store forskjellen på om vi er forbrytere eller ikke... Per-Erik: Alle har jo noe i sitt eget liv som de trenger tilgivelse for. Hvis vi sammenlikner oss med andre, kan vi jo alltid finne noen vi sånn tilsynelatende er bedre enn, men det hjelper jo ikke særlig mye i forhold til egne feil og mangler. Vi har alle vårt å svare for selv om vi ikke nødvendigvis er kriminelle i juridisk målestokk. Derfor tenker jeg også at historien om Jesus handler om noe mer enn forbrytelse og staff etter menneskelige lover og regler. Torbjørn: Mange har ment at Jesus var utsatt for falske anklager og ble offer for et justismord. Han var ikke skyldig i det han ble dømt for. Har vi et rettsvesen i Norge som vi kan stole på og som er rettferdig? Per Erik: Pontius Pilatus er jo et eksempel på en feig dommer. Han ser ut til å mene at Jesus var uskyldig, men dømmer han jo likevel. Han prøver å skifte ut Jesus med en annen forbryter, men når han ikke får folket med seg på den måten han hadde trodd, så har han jo malt seg inn i et hjørne og har ikke noe annet valg enn å dømme Jesus til døden. Torbjørn: Men justismordet forekommer her hos oss også? Per-Erik: Det gjør det jo, men jeg har vanskelig for å tro at det skyldes vrang vilje eller onde hensikter. Feil kan skje. Jussen er ingen eksakt vitenskap. Det går jo an å bli funnet skyldig i en rett og frikjent i ankeinstans. Det kan skyldes ulik vurdering av bevis og sånn er det, det er ofte skjønn som avgjør. Selv i Høyesterett kan en oppleve at dommere i samme sak dømmer forskjellig. Ane: Det er jeg enig i. Selve rettsprosessen i Norge er godt regulert og blir fulgt. Prosessen er trygg og rettferdig, og den tiltalte får en ordentlig og fair behandling Det kan vi stole på. Men i jussen er der også mye skjønn Ane: Det å forsone seg med at det har skjedd det å kunne gå videre det er ikke det samme som å si at det vonde som har skjedd er greit. Foto: Lars Ove Kvalbein. det er ikke slik at det alltid er to streker under svaret. Men jeg tenker jo også på det at hvis man ser på hvem som ofte er gjengangere i rettsprosesser, kan det slå en at livet ikke fremstår som rettferdig. Det er jo et også et spørsmål for sosiologien og filosofien. Vi som har hatt en god og trygg oppvekst og alle muligheter av oss kreves det jo også mer. Står det ikke noe om det i Bibelen også? Tilgivelse, forlatelse og Nelson Mandela Ane: Noe jeg har tenkt på er begrepene tilgivelse og det mer gammelmodige forlatelse. La oss si at noen har gjort deg en urett, om det er straffbart eller ikke. Jeg synes tilgivelse er vanskelig ord. Det sier meg egentlig ganske lite. I Fadervår ber vi om at vi må evne å tilgi dem som har gjort vondt mot oss. I den nynorske versjonen jeg bruker heter det å forlate. Det å forlate noe er for meg enklere å forstå. Tilgi slik jeg forstår ordet innebærer det at man unnskylder og aksepterer det som har skjedd. Å forlate derimot er mer det å legge det vonde bak seg det er jo noe det kan gå an å gjøre. Det er enklere. Torbjørn: Tenker du at det å tilgi er mer absolutt? Ane: Jeg tenker at det betyr at vi skal bli venner igjen og at alt skal være som før. Å forlate betyr ikke nødvendigvis at du skal unnskylde den som har gjort noe mot deg. Torbjørn: Hva tenker du Per-Erik? Per-Erik: Om du legger det i begrepene som Ane sier så blir tilgivelse veldig vanskelig. Vi møter jo mange som har vært utsatt for forferdelige ting. Dersom tilgivelse skulle innebære en aksept av overgrep eller andre typer forbrytelser, så blir det helt feil. For meg vil det å kunne tilgi bety å bli kvitt noe som er et problem for deg selv. Alternativet vil ofte være å leve med hat og bitterhet. Det å kunne gi slipp på det er et gode for deg selv. Per-Erik: Jeg tenker jo på Nelson Mandela som satt i aldri så mange år i fengsel og kunne kommet ut som en bitter og hatefull mann men det gjorde han jo ikke han kom ut og ville arbeide for positiv forandring. Han godtok jo ikke det som hadde skjedd, men han forsonte seg med det på den måte at han ikke hatet eller ville hevne seg. Han ville bruke sin energi på å skape en annerledes, bedre verden.. Ane: Det å forsone seg med at det har skjedd det å kunne gå videre det er ikke det samme som å si at det vonde som har skjedd er greit. Poenget med «Truth and Reconciliation» i Sør Afrika 4 5

4 P Å S K E N Verken synd eller skam som realiteter forsvinner selv om vi slutter å snakke om det. Jeg tror mange sliter med ulike følelser knyttet til skyld, utilstrekkelighet og former for selvfordømmelse. Vi kan lett havne i en personlig hengemyr av fordømmelse. Per-Erik Gåskjenn eller sannhetskommisjonene- var jo at hendelsene og krenkelsene kom frem i lyset og den mulighet for befrielse som ligger i det. Ane: Jeg tenker også på en historie jeg leste i en artikkel av en filosof som heter Madsen. Han forteller om en forbryter som nektet å be offeret om tilgivelse han ville ikke be om dette fordi han mente det ville være å legge et for stort ansvar over på den andre og det ville han ikke gjøre. Per-Erik: Det å kreve tilgivelse eller forvente det av andre mennesker det blir feil. Jeg tenker at det å be om tilgivelse også må innebære at en innrømmer skyld og uttrykker anger. Jøden Simon Wiesenthal forteller om en hendelse under annen verdenskrig der en tysk soldat som hadde vært med på alvorlige krigsforbrytelser blant annet overfor jøder, spurte Wiesenthal om han kunne tilgi ham det han hadde vært med på. Wiesenthal kom til at han ikke kunne tilgi på vegne av andres offer han kunne ikke tilgi på vegne av det jødiske folk. Wisenthals konklusjon var at det er noe som bare Gud kan tilgi. Det er synd og skam Ane: Et ord som er litt betent er ordet skam. Hvis jeg hadde gjort noe galt burde jeg erkjenne og fortelle at jeg skammer meg. Jeg tenker at vi ikke burde være så redd for sånne ord. Ta ordene tilbake igjen. I en av bøkene til Martin Lønnebo sier han at ordet synder bør ufarliggjøres. Man kan frimodig innrømme at man er synder og bruke ordet med stolthet. Det betyr selvsagt ikke at man skal være stolt hvis man synder, men erkjennelsen av å synde sier noe om at man har selvinnsikt og at man er myndig og tar på seg ansvar for egne handlinger. Man er ansvarlig det er en viktig side ved mennesket. Per-Erik: Synd er jo ikke et ord som man bruker så mye. Ordet har absolutt relevans men det har mest med forholdet til Gud å gjøre, selv om det involverer andre mennesker også Det er likevel et religiøst begrep og det er på et annet plan enn det vi står i til vanlig. Ane: Synd er ikke et ord vi bruker i rettsvesenet i Norge, og det skal vi ikke gjøre heller. Det er viktig poeng å få frem. Per-Erik: Likevel gir jo ordet god mening i det personlige. Verken synd eller skam som realiteter forsvinner selv om vi slutter å snakke om det. Jeg tror mange sliter med ulike følelser knyttet til skyld, utilstrekkelighet og former for selvfordømmelse. Vi kan lett havne i en personlig hengemyr av fordømmelse. Historien om Jesus viser at det fins både spørsmål og svar knyttet til dette. Konflikt og Forsoning Per Erik: I sammenheng med dette tenker jeg på alle salgs konflikter som jeg møter der kan jo ord som tilgivelse og forsoning ha mening. Folk havner i konflikter, nabokonflikter, samlivskonflikter, konflikter mellom barn og foreldre, konflikter på arbeidsplassen o.s.v. som de ikke kommer seg ut av på en annen måte enn at noen strekker ut en hånd og er villig til å legge ting bak seg, å forlate det. Det er likevel viktig for meg å understreke at det selvsagt også forekommer handlinger som en verken kan eller skal finne seg i, og at tilgivelse derfor heller ikke må oppfattes som noen lettvint og overflatisk løsning som gjør at man ikke tar tak i reelle problemer. Torbjørn: Er advokater og rettsvesen interessert i at folk blir forsonet? Ane og Per-Erik: Sikkert både og når det gjelder advokater...( begge ler ) Ane: Vi har ordninger som konfliktrådet det er en viktig ordning gjerne for mindre lovbrudd og mindre alvorlige hendelser hvor tanken er at gjerningsperson og offer skal møtes for å avtale en måte å gjøre opp på Ved mer alvorlige lovbrudd går staten inn på vegne av offeret. Torbjørn: Når man får hver sin advokat, f eks i skilsmissesak eller grensetvist så kan jo konflikten ha en tendens til å eskalere. Per-Erik: Advokater har som rolle å forsøke realitets orientere klientene og forhindre en rettssak. Det ligger i de advokatetiske reglene å søke å finne løsninger.. Å kunne gå videre etter soning Per-Erik: Det kristne bidraget inn i strafferettspleien kan gjerne sies å være dette at du skal kunne bli ferdig og være fri etter at soningen er ferdig. Du har det jo på rullebladet men det går jo bort derfra også etter en viss tid. Vi har en tradisjon for at vi skal kunne gjøre opp for oss for så å gå videre. Ane: Rettstradisjonene er ganske forskjellige i ulike land. I noen stater i USA for eksempel har man mer øye for øye og tann for tann tenkning; Med dødsstraff i mange stater og lengre straffer. Her i Norge har vi jo en annen måte å tenke på heldigvis. Straff som hevn? Ane: Grunnen til at vi har straff er jo den allmennpreventive og den individualpreventive effekten straff innebærer. Hevntanken er ikke fremtredende i vår rettstradisjon den er sterkt nedtonet. Det å beskytte samfunnet er jo også et viktig element for hvorfor vi straffer. Torbjørn: Hvor langt kan man gå i den retningen? Vi så jo det etter 22. juli at noen mente at dødsstraffen skulle innføres igjen. Per Erik: Det må jo tas hensyn til den allmenne rettsfølelse i samfunnet også en straff må oppfattes som noenlunde rimelig og rettferdig. Jeg er glad for at vi ikke praktiserer dødsstraff i Norge Om samvittighet Ane: Det er også viktig å holde opp tanken om samvittigheten. Er den noe Gud har gitt oss, eller er det noe som er bestemt av miljøet og kulturen? Per-Erik: Det er spennende at vi faktisk har samvittighet, at vi kan oppleve både anger og skam, det er noe av det som gjør oss menneskelige selv om den slår ulikt ut fra menneske til menneske. For alle sin del er det viktig at vi har en bevissthet knyttet til hva som er rett og galt, og at vi som samfunn også tåler å bli utfordret på disse spørsmålene. Ane: Mennesket følger ikke instinktene som dyrene men har samvittigheten som rettesnor; det skiller oss fra dyrene. Vi bør ikke være så redd for å kjenne på samvittigheten vår og skulle hatt en sunnere og mer avslappet holdning til begrepet. Noen har vel kanskje for mye samvittighet på godt og ondt, men for de fleste vil det være bra å kjenne på det kompasset som samvittigheten representerer. Per-Erik: Vi er vel redd for å havne i en fordømmelsesfelle det kjennes jo ikke godt. Jeg tenker igjen at fortellingen om det som skjedde i påsken gir oss noen viktige svar også i forhold til dette. Ane: Jeg har et bra sitat som jeg gjerne vil ha med: Kan du avslutte med det? Torbjørn: Det kan jeg godt. Ane: Oscar Wilde sa visstnok en gang: Always forgive your enemies - nothing annoys them so much (tilgi alltid dine fiender, ingenting irriterer dem så mye!). Tekst: Torbjørn Skjælaaen Foto: Lars Ove Kvalbein Ane: Martin Lønnebo skriver om at erkjennelsen av å synde sier noe om selvinnsikt og at man er myndig og tar på seg ansvar for egne handlinger. Man er ansvarlig det er en viktig side ved mennesket. 6 7

5 P Å S K E N For meg er det påsken som gjør Gud mest uforståelig og mest troverdig. Det er uforståelig at Gud måtte ty til noe så dramatisk som å dø på et kors. Det er uforståelig hvordan det betyr soning for alle våre synder. Samtidig blir Gud troverdig når Bibelen våger å gi oss et så annerledes, rart og sammensatt gudsbilde: Maktens og avmaktens Gud, lidelsens og seierens Gud. Sunniva Gylver Påsken forteller meg at Gud og kjærligheten har det siste ordet, selv om det ikke alltid virker sånn. Hva forteller påsken egentlig? Påsken er for meg den sterkeste fortelling om både kjærlighet, død og livets under. Jeg kom meg ikke i kirken denne påsken heller. Meldingen pep inn på telefonen rett etter påsken i fjor. Hun ville si fra til den av venninnene som vanker på sånne steder. Jeg kom meg ikke i kirken denne påsken heller. Gikk jeg glipp av noe? Ja, det tenker jeg hun gjorde. En påskenøtt Påske er for mange påskekrim, påskenøtter, påskesol, påskefjell. Påskekonserter. Kaféliv. Ferie med familie eller venner. For andre er det en uke som alle andre, bare litt stillere, sårere og mer ensom. Og for andre igjen er det ikke en påske som alle andre påsker, men akkurat denne påsken, da de fødte sitt første barn, mistet sin far, slo opp med kjæresten, flyttet hjemmefra, møtte veggen. Påskeuken er årets mest intense uke i kirken. Breddfull. Av hyllet liv og grusom død. Av sterkt vennskap og rått svik. Av uutholdelig lidelse og himmelsk glede. Av svart motløshet og tynt håp. Et mangfold av erfaringer og følelser presset inn på noen få dager. Påsken gjør noe med oss i hvert fall hvis vi lar den få lov. Jeg kan ikke si at jeg alltid gjør det. Men jeg vet at hvis ikke, så går jeg glipp av noe. Hvis ikke, så er det vanskeligere å forkynne, dag etter dag, påsken igjennom, med troverdighet. Påsken er kanskje den tiden hvor prester og andre forkynnere lettest griper til klisjeer eller internt Kanaanspråk. Fordi den er så stor og mysteriøs? Fordi den er så stor at jeg av og til føler jeg må holde den på armlengdes avstand? Jesus døde på korset for mine synder, sa han som hadde andakten i skolelaget den siste påsken på ungdomsskolen. So what jeg har ikke bedt n om det, hvisket min humanetikervenninne, invitert med av meg. Jeg liker ikke at Gud virker så blodtørstig han liksom roper på offer og lar Jesus gjøre jobben. Mørket Jeg har mange ganger blitt spurt om å forklare hva påsken egentlig forteller, og hva den betyr for meg. Jeg prøver: Påsken forteller at Gud elsker menneskene mer enn noe menneske kan gjøre. Den forteller at ondskapen i oss og i verden er livstruende og at bare Gud kunne gjøre noe med det. Og gjorde det. Den forteller meg at Gud og kjærligheten har det siste ordet, selv om det ikke alltid virker sånn. At en guddommelig kjærlighet som ofret seg selv, spilte ondskapen og døden sjakk matt. Et av de sterkeste gudsbildene jeg har, er fra natt til langfredag hvor Jesus er på kne i Getsemane og svetter blod av bare angst. Jeg spurte min legefar om det var mulig å svette blod. Og han sa at hvis man er maksimalt tynt, stresset og livredd, så er det mulig at blodet presser seg ut gjennom håndflatene. Så tynt var Gud. En Gud som svettet blod av bare angst natten før sin egen død, men som gikk i døden for å gi oss livet. Som vet hva det er å være avmektig, sårbar og angstfylt. Som vet hva det er å være menneske også når det er som mørkest, og som er i mørket med meg. Troverdig? For meg er det påsken som gjør Gud mest uforståelig og mest troverdig. Det er uforståelig at Gud måtte ty til noe så dramatisk som å dø på et kors. Det er uforståelig hvordan det betyr soning for alle våre synder. Samtidig blir Gud troverdig når Bibelen våger å gi oss et så annerledes, rart og sammensatt gudsbilde: Maktens og avmaktens Gud, lidelsens og seierens Gud. Jesus døde på korset for oss. Og sto opp igjen. Klarer vi å forkynne det på en måte som plasserer det midt i vårt eget liv og i tilhørernes? Så det berører? Så det skaper handling? Det kan lett bli for fjernt. Riktig, men livløst. Eller det kan bli en måte å holde mennesker nede og på plass på, som bare gir skyldfølelse: Tenk på hva Gud har gjort for deg Storhet og litenhet De kristne er de ydmykes elite, skrev en forfatter, jeg vet ikke om jeg orker å bli så liten. Men korset er jo i den kristne tro først og fremst kjærlighetens tegn. Jesus krøp selv til korset. For å dø. Også jeg må krype til korset for å dø litt, men mest for å leve. Det handler om å få bøye kne hos en Gud som er stor og verdt å tilbe. En som elsker meg høyt nok til å tåle hele sannheten om mitt liv, på godt og vondt. En som har ofret seg selv og i det kan tilgi meg alt og utfordre meg til alt. En som holder meg fast i spennet mellom storhet og litenhet. Dette blir store ord, men det er stort. I Esekiels bok i Det gamle testamente finnes det en fantastisk beskrivelse av Guds livgivende kraft. Den handler om de døde, tørre bein. Guds ord gir de tørre, døde bein knokler, sener, kjøtt og hud og Guds livspust gir dem liv, reiser dem opp og se de ble stående og det var en mektig hær. Påsken gir håp til tørre, døde bein. Og tørre, døde hjerter. Og feberhet verden. Gud er full av liv og har vunnet over døden. Med den tomme graven i ryggen kan vi gå ut og rope høyt om døden og livet, og kjempe for en bedre verden, uten å miste motet og håpet. Av Sunniva Gylver Jeg er prest og forfatter av to bøker, aerobicinstruktør og skribent. Oslo-dame, født i 1967, gift, tre barn. Bor i byen, uten TV, bil, hage, men med laptop, sykkel og park. Jeg har ambisjon om å gi mitt beste i dette livet og sette gode spor. Teksten er hentet fra boken Søndager med Sunniva. Cappelen Damm. 8 9

6 Utfordrer til besøkstjeneste Torild Sommerseth og May-Wenche Fossmark står klare til å ta imot frivillige medarbeidere som vil bli besøksvenn i regi av Landås menighet. Foto: Jarle Kallestad Vet du om noen som vil ha jevnlige besøk av et medmenneske å snakke med? Og kan du selv tenke deg å bli besøksvenn? Dette er hovedspørsmålene når diakoniutvalget i Landås menighet nå forsøker å etablere en fast ordning med besøkstjeneste. Slike tilbud finnes i regi av en rekke menigheter og frivillige organisasjoner, og leder i dakoniutvalget, Torild Sommerseth, tror det finnes mange på Landås som har behov for noen som kommer regelmessig på besøk. -Vi oppfordrer folk til å melde seg dersom man har lyst på besøk eller vet om noen som kunne trenge det. Og med stor frimodighet utfordrer vi frivillige medarbeidere til å gå inn i en tjeneste om besøksvenn, sier Sommerseth. Anbefaler Diakoniutvalget i Landås menighet besluttet nylig at en vil ta konkrete skritt med tanke på en utbygging av besøkstjeneste. Utvalget har hatt besøk av Ingeborg Fauskanger fra Haraldsplass diakonale sykehus, som sitter på mye kunnskap om besøkstjeneste og som selv har vært besøksvenn i 14 år. -Jeg kan varmt anbefale at man går inn i en slik tjeneste. Du må gi en del, men du får mye igjen også, sa Fauskanger under møtet som samlet et titalls interesserte i Landås menighet nylig. Medmenneske Torild Sommerseth forklarer at det planlagte tilbudet er et tilbud om ukentlig besøk med en varighet på en til en og en halv time. Det er et supplement til hjemmetjenesten. En besøksvenn skal ikke utføre omsorgsarbeid eller praktisk arbeid til den man besøker, understreker lederen i diakoniutvalget. -Hva skjer på et besøk? -Det er opp til brukeren. For besøksvennene handler det primært om å være et medmenneske, sette seg ned og prate om løst og fast, drikke kaffe sammen, gå på tur eller kanskje oppsøke et kulturarrangement hvis tiden tillater det. -Hva vet du om behovet for et slikt tilbud på Landås? -Det finnes allerede folk som på privat initiativ går på jevnlige besøk til eldre. Dette vet vi, og dermed vet vi også at det er et behov. Vi tror det er mange som kan tenke seg å ha besøk, men det er jo ikke så mange som har tatt kontakt så lenge vi ikke har gått ut og kunngjort dette som et tilbud. Pr. i dag har vi en besøksvenn med fast tjeneste en gang i uken. Etterlyser menn Erfaringer viser det er flest kvinner som tar imot tilbud om besøkstjeneste. Det er heller ikke så mange menn som går inn i en slik oppgave. -Det er nok også en overvekt av eldre kvinner som er besøksvenner. I Landås ønsker vi ideelt sett både yngre og eldre besøksvenner, og ikke minst utfordrer vi mennene til både å ta imot besøk og gå på besøk. Det er ingen grunn til at dette skal være en oppgave eller et tilbud bare for kvinner, sier Sommerseth. Taushetsløfte På spørsmål om hvem som kan bli besøksvenner, svarer hun: -Man må like å være sammen med mennesker, være et medmenneske, rett og slett. Og så må man skrive under på en kontrakt med taushetsløfte. Det man snakker om i et besøk, skal ikke bringes ut over. En gang i året tilbyr vi våre frivillige besøksvenner å gå på kurs på Haraldsplass. Vi vil også prøve å arrangere samtalegrupper slik at man kan få anledning til avreagering og «debriefing» dersom man har behov for det, svarer hun. -Kan folk risikere å få en forkynner på døren siden hun eller han kommer fra Landås menighet? -Nei, det skal ingen behøve å tenke på. Der skal vi være varsomme. En besøksvenn er et medmenneske, ikke en forkynner. Men ønsker brukeren at de skal lese et stykke fra Bibelen eller fra en andaktsbok, så må besøksvennen være forberedt på dette. Det sier man ikke nei til. Men vi skal være dere på brukeren sine premisser og vise respekt for det hjemmet man besøker, sier Torild Sommerseth, som legger til at interesserte kan ta kontakt med kirkekontoret, der administrasjonsleder May-Wenche Fossmark tar imot potensielle besøksvenner med åpne armer. -Hva er ditt beste argument i rekrutteringen av frivillige besøksvenner? -Det er erfaringen vi hører fra andre steder, nemlig at det er meningsfullt, inspirerende og kjekt å være besøksvenn. Du får vel så mye som du gir, sier Torild Sommerseth. Av Jarle Kallestad Avskjed med kantor Ottar Arnestad Søndag 26. januar spilte vår kjære kantor Ottar ved sin siste høymesse i Landås kirke. Han tiltrådte da fra 1. mars i sin nye stilling i Birkeland kirke. Ottar har vært kantor i Landås kirke i mer enn 16 år og avskjeden ble naturlig nok behørig markert med et samvær i en fullsatt menighetsal etter høymessen, hvor små og store i familien Arnestad var til stede Til høymessen denne dagen hadde Ottar innøvd et stort og krevende verk, noe som menigheten hadde gledet seg til å få høre. Dessverre måtte dette verket utgå ettersom Ottar var uheldig å pådra seg et brudd i ene armen like før, men han gjennomførte kantorjobben i kjent stil til tross for brukket arm. Det er høyst uvanlig for kantorer å oppleve spontan applaus for sitt orgelspill under gudstjenestene, men Ottar opplevde dette gjentatte ganger fra orgelkrakken i Landås kirke. Hans eminente orgelspill bidro til å løfte den åndelige opplevelsen i høymessen, noe som unektelig må være det aller viktigste. I menighetsalen etter høymessen var det tid og sted for takksigelser ikke bare til Ottar, men også til hustru Tove som har vært en sentral aktør i menighetens musikalske liv. I så henseende er organistkoner som prestekoner de bidrar med stor og ulønnet innsats. Dette gjelder ikke minst for familiekoret som har vært ekteparet Arnestad sitt barn siden de startet det da de kom til Landås. Herfra bevares mange gode minner fra det gode samarbeidet med de mange familiene som har deltatt opp gjennom årene. Også kirkekoret har vært et felles prosjekt for Ottar og Tove. Der har Ottar hatt et selvsagt ansvar for repertoar og piano- og orgelfølge, mens Tove har bidratt med sin sonore sopran og noe å bite i til pausen i øvingene. Det sosiale element bidrar til å høyne det musikalske. Hilsener og takk ble altså frembrakt fra alle korene samt menighetsråd og sokneprest. Alle fremhevet Ottar sin viktige rolle som god kollega og musikalsk inspirator med strenge krav til perfeksjon fra orgelkrakken. Dette har også kommet godt frem i og med arbeidet med innføring av ny liturgi. Ottar har med sikker pedagogisk sans bidratt til dette på en strukturert måte. Salmesangen har vært lett når Ottar har sittet på orgelkrakken. Menigheten har lært å sette pris på de kjente og kjære salmene som ofte er frisket opp med nye og spennende harmoniseringer. I sin takketale fra dem begge minnet Tove menigheten om at det sentrale i denne ressurssterke menigheten er og forblir søndagens gudstjeneste og uttrykte håpet om at denne fortsatt må bli det sentrale i menighetens liv. Da vil menigheten vokse seg sterk. Det er sagt at musikken gir universet sjel, den gir sinnet vinger, fantasien flukt og munterhet og liv til alt. Og nettopp dette har Ottar bidratt til i sitt lange virke i Landås menighet. Vi er overbeviste om at han vil fortsette med dette i Birkeland menighet i det vi takker for lang og tro tjeneste og ønsker familien lykke til der. Menigheten har store musikalske opplevelser å se frem til. Av: Ragnar Tvinnerim 10 11

7 Ny Salmebok I skrivende stund kom den nye salmeboka dumpende inn døra, 100 i tallet. Vi fikk de første eksemplarene for et par måneder siden. Sikkert trenger vi flere enn det vi i denne omgang har sett oss råd til. Om noen skulle ha lyst til å støtte oss med en bok er vi klar til å kjøpe inn flere. En bok til menigheten koster kr Se egen annonse om dette. I forkant av menighetsmøtet tok jeg meg fri en hel dag til å lese meg inn i boka. Det var vel anvendt tid. Vi har en rik salmeskatt i kirken vår! Med denne boka er mye gjort for at flere skal kunne få et forhold til denne. Noen få av de gamle salmene er blitt borte. En del er blitt bevart i en lett bearbeidet versjon. Men det som overrasker er hvor mye av det gamle som fortsatt er med. Og så er mye nytt kommet med som jeg tror folk vil bli veldig glad i, etter hvert. Vi finner masse gode tekster til fantastiske melodier. Salmeboken er også blitt langt mer internasjonal enn tidligere. Her finner vi salmer og melodier fra kirker over hele verden - og det treffer oss. Med denne salmeboken er nå Den norske kirke virkelig blitt internasjonal. Det synes jeg er bra, tross at salmeboken fortsatt bærer navnet Norsk Salmebok. Noe av det jeg også liker med den nye salmeboken er tillegget bak i boken som bærer navnet Norsk Bønnebok. Det gjør boken veldig stor, men det får heller våge seg. Noe av det jeg ofte har følt på i møte med kirker i utlandet er hvor rik bønnetradisjon de ofte lever i. Her har jeg ofte kjent på det at vi i Norge har noe å lære. Med Norsk Bønnebok gjøres tilgjengelig bønner helt fra oldkirken av, og oppover, og helt til den moderne tid med Ole Paus. Her finner vi ord for både bønner og lengsler, til enhver livssituasjon, og kanskje også alder. Norsk Bønnebok er en åndelig gullgruve. Det har blitt mye nytt i kirken vår de seneste årene. Vi har fått ny bibeloversettelse, og vi har fått nye liturgier. Når sant skal sies det kan bli litt i overkant. Det mangler i allefall ikke på vilje til å fornye kirken og gjøre dens budskap mer tilgjengelig for folk. Om vi så lykkes er en annen sak? At vi innfører nytt stoff betyr ikke at vi trenger å ta gamle innarbeidede ting ut. Heldigvis! Det bruker vi når det er naturlig for oss å gjøre det. Derfor mener jeg at vi skal ta vare på de gamle salmebøkene og gjerne ta dem frem når vi føler for det. Men det er en utfordring for alle når så mye nytt skjer på en gang. Av og til merker jeg at folk klager særlig de som kanskje ikke går i kirken altfor ofte. Kirken blir jo ikke til å kjenne igjen fra gang til gang. Da sliter vi litt alle, tror jeg. Likevel kommer vi ikke forbi at det tar tid, arbeide og kanskje også litt opplæring i det kirkelige om vi vil få alt med oss. Slik er det med alt åndelig liv, også med den gode salmen. Den må synges noen ganger før den trenger inn. Den gode salmen er et mysterium, like ubegripelig vakkert som selve livet. Og den taler til oss - mer enn ord og alle utlegninger. Ingmar Bergman spurte på sine siste dager hvor musikken kom fra? Han fikk hele Sverige til å løfte blikket litt høyere opp, der han selv med hele sin filmskapning hadde vært ytterst kritisk. Kanskje lå det en forsiktig bekjennelse til noe tross alt? Åndelige opplevelser tar tid å tilegne seg - og noen av oss trenger et helt liv på oppdage det. Guds mysterium kan ligge nærmere enn vi tror! Du kan jo for eksempel begynne med å synge salmebokens prolog; Herre Gud ditt dyre navn og ære. Finnes det noe vakrere? Særlig når Erik Bye synger salmen! Her kan vi begynne og så kan vi gå videre til nr 2 og helt til nr 991! Da er du ikke den samme lenger! Da er du tent for «Herrens tid», for å bruke et ord fra den Blå Salme. 832 v 3. Den blir du aldri ferdig med! Men det var vel heller ikke meningen. Lykke til med Norsk Salmebok anno 2013! Kjøp den! Les den! Syng den! Be den! Thor prest Gi en salmebok til kirken! Ønsker du å være med å gi en salmebok til menigheten, så koster den kr. 299,- Bruk konto Merk Salmebok Menighetsrådet Takk! Snekker n på Landås Byggmester Jan Olav Lislerud Bygg Consult Vest Mobil: Epost: Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ønsker å gi mennesker håp. Vi ønsker å gi barn i Vest-Afrika håp om en bedre framtid og vi ønsker å være med og løfte helsetilbudet i Mongolia. Vi ønsker å være med og gi håp til forfulgte kristne i Sentral-Asia og å gi kvinner i Etiopia håp om å kunne føde et sunt og friskt barn og selv overleve fødselen. Men mest av alt ønsker vi å gi mennesker håp om en bedre fremtid og håp om et evig liv. BLI FAST GIVER! Send sms med koderord NLM FG + e-postadresse til 2377 eller se nlm.no. Du kan også gi en enkeltgave på NLMs gavekonto

8 kalender i Landås kirke :00 Høymesse. Sommerseth ONSDAG :00 Koinonia. Sommerseth :00 Høymesse. Sommerseth TIRSDAG Seniorsamling. Sommerseth :00 Høymesse. Sommerseth :00 Høymesse. Sommerseth ONSDAG :00 Koinonia. Sommerseth PALME :00 Høymesse. Sommerseth SKJÆRTORSDAG :00 Kveldsmesse. Ottar Reinertsen LANGFREDAG :00 Pasjonsgudstjeneste. Ottar Reinertsen PÅSKEDAG :00 Høytidsgudstjenest. Ottar Reinertsen :00 Oppstandelsesfest. Arve H. Haugland :00 Konfirmasjonsgudstjeneste Sommerseth 11:05 11:00 Konfirmasjonsgudstjeneste Sommerseth :00 Høymesse Sommerseth Begravelsesbyrå Døgnvakt: Natlandsveien Bergen Døpte i Landås menighet Sivert Bagås Reite Emma Eide Alvær Sølve Leikvoll Hansen Sindre Leikvoll Hansen Ida Sofie Fredriksson Solberg Petter Rørtveit Oppedal Lars Hauge Helgaas Julia Marie Hegnes Iselin Melvær Meidell Olav Furnes Stavseth Snorre Furnes Stavseth Egil Furnes Stavseth Eirik Zachariassen Nummedal Halvor Nokken Gravferder i Landås kirke Ester Gurli Isaksen Gerd Elisa Hals Lillian Louise Tonnem Antonie Holler Thomassen Barbara Anne Sørbø Bjørg Stalheim Kari Sandvoll Hans Kristian Hauge Lilly Alice Olsson Lilly Thorsen Gerd Berthelsen Lillian Simonsen Elna Marsdahl Evelyn Ingeborg Thomassen Helene Sandberg Aall Sverre Wold-Olsen vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden Døgntelefon: mobil: AVD. BERGEN Teatergt Bergen Tlf: AVD. BERGEN VEST 2.etg på Shellstasjonen Sartor, 5353 Straume Tlf: Begravelsesbyrået for byen og distriktet (hele døgnet) Vår erfaring - din trygghet Faste arrangementer i Landås menighet Mandag : Åpen Barnehage Kontakt: Anne Stiegler ca 11.30: Babysang Supermiddag. Langbord og middag. Åpent for alle. Påmelding: innen kl 1200 samme dag : Tweens, kor (5.-8.kl) : Jubalong, kor (1.-4.kl) : Knøttekor (barnehage) Se : Juniorklubben klasse (annen hver mandag) Kontakt: Dag Einar Lysebo Tirsdag : Pensjonistkoret øver : Kirkekoret øver Kontakt: Åse Bjørg Kallestad Onsdag 12.30: Andakt på Landås menighets eldresenter 18.00/18.30: Speider Se Irens Natur-Fotterapi Fotterapi Soneterapi - Aroma massasje Tlf Iren Habbestad Fotterapeut Seniorsenteret Erleveien 16, 5096 Bergen Velkommen til alle aldersgrupper! Menighetens bønnegruppe Vi samles annen hver mandag kl (oddetallsuker) i Landås kirke. Første samling er mandag: 24/3, 7/4, 14/4, 5/5,19/5, 2/6, 16/6 Kontaktperson : Torild Sommerseth, tlf : Kveldsmesse eller Koinonia. Kontakt: Sogneprest Thor Sommerseth Fredag Ung Café - 2. fredag i måneden. Konfirmantalder og oppover. Kontakt: Jan Frode Sandvik Søndag Parallelt med gudstjenesten kl 1100 er det søndagsskole. Kontakt: May Elisatbeth Gilja

9 B-Blad Retur adr: Landås kirke Kanonhaugen Bergen Langfredag mot natt Skyggene gjør denne dagen mørk. Dagen da Kristus ble lagt i graven. Mørket kan ikke sluke oss. For sammen med deg er mørket lyst. Herre, ved ditt kors, ved din død frels oss fra ondskapens makt, frels oss fra å skade hverandre, frels oss fra våre egenkjærlige handlinger. Kom i natt og gi oss fred. Fra: Din Rytme Din Bønn. Keltiske bønner fra Lindisfarne ved Ray Simpson 16

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle I. SAMLING 1 Forberedelse Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle Klokkeringing Informasjon om dagens

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Vi ønsker alle en velsignet påske, - rik på gode opplevelser i våre kirker!

Vi ønsker alle en velsignet påske, - rik på gode opplevelser i våre kirker! BKF- NYTT Rundskriv fra Kirkevergen i Bergen Nr. 3 April 2014 Gode medarbeider! Påskefest 2014 er vår neste store kirkelige kultursatsing. Påskens budskap er en fortettet og dramatisk fortelling. Det er

Detaljer

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjeneste med dåp og nattverd Gudstjenesten er menighetens hoved- samling om Guds ord og sakramentene (dåp og nattverd). I gudstjenesten gir vi uttrykk for vår tro, tilbedelse, takk og bønn. I gudstjenesten

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...

Ordning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen... ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon.

Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. 1 Høymesse i Oslo domkirke. MAL. Liturgens versjon. Preludium og prosesjon Menigheten reiser seg og blir stående til «amen» etter inngangsordene. Innngangssalme Innledningsord og intimasjon L: I Faderens

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO februar/ mars 2013 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Fastelavenssøndag kommer 10 februar i år, feitetirsdag er tirsdagen etter, 12 februar, og så starter

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Bestem selv hva som er god og ondt.

Bestem selv hva som er god og ondt. Bestem selv hva som er god og ondt. Den fristelsen som ble presentert for menneskeheten helt fra tidenes morgen er: Du kan selv bestemme hva som er rett og galt, godt og ondt. 1Mos 3:1-5 1 Slangen var

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke

Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Biskop Atle Sommerfeldt: Preken 1. På skedåg 20.4.2014 Fredrikståd Domkirke Luk 24,1-9 Kristus er oppstanden! Og hele folket sier: Ja, han er sannelig oppstanden! Håpet er menneskeslektens kjennemerke

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 2. 2 april - juni 2015

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 2. 2 april - juni 2015 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 2. 2 april - juni 2015 1 Korpsnytthilsen Påsken ligger foran oss, og sammen med kristne over hele jorden minnes vi hva Jesus var villig til å gjennomgå

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Korpsnytt. Mars, april og mai 2016. «Gud er kjærlighet» 1. Johannes 4,8

Korpsnytt. Mars, april og mai 2016. «Gud er kjærlighet» 1. Johannes 4,8 Korpsnytt Mars, april og mai 2016 «Gud er kjærlighet» 1. Johannes 4,8 Korpslederen har ordet.. Kjære venner! Vi befinner oss midt i fastetiden og forbereder oss på den store høytiden som heter langfredag

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Uke 13-15 Velkommen til Misjonskirka!

Uke 13-15 Velkommen til Misjonskirka! Uke 13-15 Velkommen til Misjonskirka! Her finner du informasjon om hva som skjer i Misjonskirka de neste ukene. Bilde over: Ansiktsmaling er gøy!! Fra småbarnstreff 18.mars. Bilde under: Fra Karneval i

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet I. Samling 1 Forberedelse Der det er praktisk mulig ønsker vi at: Kirkerommet kan være åpent en stund før gudstjenesten, med anledning til å tenne lys og sitte

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken.

2. Utøvelsen av fadder- og forbederansvaret utføres i tråd med veiledningsbrosjyren: Fadder- og forbederansvar i Frikirken. ORDNING FOR Dåp Den Evangelisk Lutherske Frikirke Dåp 1. Dåpssamtale og dåp foretas i henhold til Forfatning for Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Reglement for dåp og menighetens kristendomsopplæring,

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Å forbli i Guds nærvær

Å forbli i Guds nærvær Filadelfia, Askim 19.05.2013 Å forbli i Guds nærvær 3. del: Et liv i nåde Av pastor Ole Sletten 1. Tekst: Johs. ev. 8,3-11: Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Den kjærlige Gud passer oss så godt. Men den hellige Gud? Det passer vår kultur så dårlig. Vi som har svartelistet ord som skyld og skam.

Den kjærlige Gud passer oss så godt. Men den hellige Gud? Det passer vår kultur så dårlig. Vi som har svartelistet ord som skyld og skam. Kirkemøtet 2010 Luther glede Åpningsgudstjeneste, Tønsberg Domkirke, 14. november Predikant: Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet Rom 1.16-17 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 10 Lødag 28. februar kl. 11.00 15:00 Søndag 1.mars kl.11.00 Kreativ lørdag i menighetssalen. Bymisjonsgudstjeneste med nattverd. (Per Christian Skauen. B.A.Sneltorp)

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Informasjonsblad for Frelsesarmeen Templet, Oslo august-september-oktober 2015 Ann Pender Korpsleder Da jeg reiste på ferie i

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Kommende uke Søndag 08. Februar kl. 11.00 Uke: 7 Gudstjeneste med nattverd. (Sneltorp. Johansen) Vi er kommet fram til Kristi Forklarelsesdag på søndag som kommer. Det er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ti dager med bønn 2016

Ti dager med bønn 2016 Ti dager med bønn 2016 Løfter til bønnestunden Alle skriftstedene er fra 2011-oversettelsen Løfter om Den hellige ånd «Be Herren om regn i vårregnets tid. Herren skaper uværsskyer, gir menneskene regnskyll

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 47 KOMMENDE UKE Søndag 16. November kl. 11:00 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Johansen) Hva er belønningen for å tro på Jesus og følge ham? Det spørsmålet stilles

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme

Detaljer