dominerende, kan det være på sin plass å gjøre noen grep for å få situasjonen under kontroll, er noe av budskapet til Hovedverneombudene på side 12.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "dominerende, kan det være på sin plass å gjøre noen grep for å få situasjonen under kontroll, er noe av budskapet til Hovedverneombudene på side 12."

Transkript

1 APRIL 2008 MEDLEMSINFO FRA UTDANNINGSFORBUNDET -Bonuslønn og personlige tillegg har kommet inn som et ikke helt friskt pust i diskusjonen om lønn i offentlig sektor. Det har oppstått en forvirring om at dersom en belønner de beste lærerne med noen ekstra kroner, så vil kvaliteten i undervisningen gå opp. Bjarne Mohn Olsvold kommer blant annet med noen begrepsavklaringer på side 4. -Ryddige arbeidsplasser, godt renhold og god utlufting kan bedre kvaliteten på inneklimaet. På skoler der kaoset begynner å bli dominerende, kan det være på sin plass å gjøre noen grep for å få situasjonen under kontroll, er noe av budskapet til Hovedverneombudene på side 12. BERGEN UFOINFO -Mindrelønnsutviklingen i skolen er nå begynt å bekymre KS. Det er det all grunn til. Bekymringen deles av mange. KS vil etter hvert bli stilt til ansvar for dette, skriver John G. Torsvik i et innlegg på side 18.

2 UFOinfo April 2008 Leder, side 3 Kvalitet i skolen Men tankene mine får du aldri, side 4 Innlegg av Bjarne Mohn Olsvold Barnehage, side 6 Tankar rundt førskulelærarkrisa Tariff 2008 Skolelederne, side 9 Lønn til inspektører og avdelingsledere Tid til ledelse Grunnskole, side10 Vurdering i skolen Endringer i forskrift til Opplæringsloven Streiken ved International School of Bergen Vernetjenesten, side 12 - Trenger din arbeidsplass kaoskontroll? Fra lov- og avtaleverket, side 14 Personal- og arbeidsreglementet i Bergen kommune Lønnskrav ved tilsetting Storbynettverk, side 15 Verdens største lokallag søker samarbeid. Videregående skole, side 16 Videregående skoler i Hordaland kan miste 600 lærere Utvalg for videregående opplæring Tiltaksplan 2008 for kompetanseutvikling Tariff 2008 vil vise om KS tar ansvar, side 18 Innlegg av John G Torsvik Jeg mener at.., side 20 Medlemmenes egne meninger Forsidebildet er en montasje av en gammel T-skjorte med aktuelt budskap. 2 UFOINFO april 2008

3 UFOINFO april UFO INFO Ufo info er utgitt av Utdanningsforbundet Bergen og er et informasjons- og debattskrift for medlemmer og andre interesserte. Postadresse Ufo-info Postboks 1951, Nordnes 5817 Bergen Telefon / Fax / E-post Nettside: Bladgruppen består av: Asle Flatøy Grete Monsen Åse Opheim Grafisk design og trykk: Designtrykkeriet AS Opplag: Ufo-info kommer ut i 5500 eksemplarer Der det ikke går klart frem hvem forfatteren er, står lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Bergen ansvarlig for innholdet. Det må gjerne kopieres fra bladet. Hva er kvalitet? Av Grete M. Ingebrigtsen At skole og barnehagestoff har stor plass i media, er vi godt fornøyd med. Det våre medlemmer driver med, er blant samfunnets kjerneoppgaver, og da er det bare rett og rimelig at oppvekst og utdanning får oppmerksomhet! Men ikke alt som sies lederen har ordet og skrives er vi like begeistret for. Det blir feil når lærere og skole ledere får skylden for dårlige resultater i internasjonale undersøkelser, mens de som har lagt premissene for vårt arbeid, går fri. Bergen kommune la fram sin kvalitetsmelding for skole og barnehage i mars, og det er interessant lesing. For oss som i årevis har hevdet at ressurs innsatsen i Bergen kommune ligger lavere enn i sammenlignbare kommuner, er kvalitetsmeldingen en bekreftelse av at våre påstander har vært riktige. Både grafer og tabeller viser helt tydelig det vi lenge har hevdet: Skole har ikke vært høyt prioritert av våre lokale politikere, på tross av alle fagre ord og løfter. Resultatet er store elevgrupper og lav lærertetthet. Alle lærere som jobber i skolen vet at disse forholdene er avgjørende for kvaliteten på våre tjenester! Det er et mysterium at styrkingen av kommuneøkonomien de siste par årene ikke har kommet til syne i skolen, og det styrker ikke akkurat tilliten til kommunen som skoleeier. For 2008/09 er det varslet en økning av antall stillinger i skolen ut over det som kreves i forbindelse med timetallsøkningen på småskoletrinnet. Dette er positive signaler, men vi skal følge med, og ikke la politikerne slippe unna hvis ikke løftene innfris! For barnehage er det utbygging som har størst fokus, og med rette! Det er skammelig at landets nest største kommune fortsatt bare har en dekningsgrad på rundt 80%. Men samtidig med at dekningsgraden heldigvis øker, ser vi at tilgangen på kompetent personale er i ferd med å forsvinne. For oss er det en gåte at personer med pedagogisk høyskoleutdanning, får en atskillig bedre lønnsutvikling ved å jobbe i skolen enn ved å jobbe i barnehagen. Hvis KS ønsker god kvalitet i fremtidens barnehager, må lønnsnivået opp! Vi er på vei inn i årets tariffoppgjør for alle medlemsgrupper og avtaleområder. Dette handler også om kvalitet. Rekruttering til våre yrkesgrupper er i fare hvis vi ikke ser konkrete forbedringer etter årets oppgjør. Det nytter ikke å rope på mer kompetanse og høyere kvalitet hvis det ikke er vilje til å betale. Kvalitet koster!

4 -men tankene mine får du aldri Av Bjarne Mohn Osvold Passer bonuslønn og individuelle tillegg i skoleverket? Han skapte litt forundring, den italienske professoren som tok imot besøk fra utlandet. De besøkende nordmennene lurte fælt på hva den eksentriske professoren hadde for en plan med at alle bøkene i bokhyllene sto med ryggen inn. Forklaringen var enkel. Professoren var ikke så eksentrisk som det kunne virke. -Ingen av mine kollegaer skal se hvilke bøker jeg leser, og hvilke planer jeg har. Ingen skal få ta æren for mitt a r b e i d. Bonuslønn og personlige tillegg har kommet inn som et ikke helt friskt pust i diskusjonen om lønn i offentlig sektor. Ikke minst har det i skoleverket oppstått en forvirring i enkelte politiske miljøer om at dersom en belønner de beste lærerne med noen ekstra kroner, så vil kvaliteten i undervisningen gå opp. Først og fremst er det på sin plass med noen begrepsavklaringer. Personlige individuelle lønnstillegg kan en tilstås etter lokale lønnsforhandlinger. For lærere og førskolelærere foregår slike forhandlinger på kommune nivået, dersom en ved et sentralt tariffoppgjør avsetter midler til lokale forhandlinger. Dette gjøres eksempelvis ved at de sentrale parter avtaler en ramme på oppgjøret på 6%, hvorav 1,5% forhandles lokalt. I slike lokale forhandlingene kan partene fremforhandle personlige individuelle tillegg. Det som er viktig å være klar over er at disse forhandlingene skjer mellom to parter, der ingen av partene har styringsrett. Vi i Utdanningsforbundet Bergen har som oppgave å gjennomføre slike forhandligner med Utdanningsforbundet sin politikk som utgangspunkt. Når vi forhandler på vegne av lærerne og førskole lærerne i Bergen, legges vår politikk til grunn. I denne ligger det at vi ønsker gruppetillegg og funksjonstillegg framfor personlige individuelle lønnstillegg. Utdanningsforbundet har vedtatt en politikk som sier at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje sentralt. Det er derfor et mål for oss at den avsatte potten til lokale forhandlinger blir så liten som mulig. Dette betyr ikke at vi sier nei til lønnsmidler. Hvis rammen er 6% er det vårt mål at hele rammen skal fordeles sentralt. Når ca 1,5% tradisjonelt har blitt avsatt til lokale forhandlinger er det altså ikke etter ønske fra oss. Det er grunn til å tro at ved at vi aksepterer en pott til lokale forhandlinger gir mot parten en noe høyere ramme enn ellers. Når vi så sitter der med en lokal pott på ca 1,5%, som ved en gjennomsnittslønn på kr har en verdi på ca kr pr år pr arbeidstaker, blir det altså et forhandlingsresultat som skal avgjøre hvordan disse lønns midlene skal fordeles mellom arbeids takerne. Er det så bare gjennom personlige individuelle lønnstillegg disse midlene kan fordeles? FAKTA: Bjarne Mohn Olsvold er nestleder i Utdanningsforbundet Bergen Det er det selvsagt ikke. Alternativet er gruppetillegg eller funksjonstillegg. Mens personlige individuelle lønn stillegg gis til enkeltpersoner, etter gitte kriterier, gis gruppetillegg til alle arbeidstakere innenfor en gruppe. Et gruppetillegg er også et personlig tillegg, men tillegget gis til alle personer som om fattes av et objektivt kriterium. Eksempelvis kunne en gi alle i gruppen arbeids takere i Bergen kommune et tillegg på 1,4% etter lokale forhandlinger. Da ville Utdanningsforbundet har vedtatt en politikk som sier at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje sentralt Utdanningsforbundet Bergen har som oppgave å gjennomføre lokale forhandligner med Utdanningsforbundet sin politikk som utgangspunkt Utdanningsforbundet Bergen ønsker gruppetillegg og funksjonstillegg framfor personlige individuelle lønnstillegg i lokale forhandlinger Eksempler på gruppetillegg kan være tillegg til kontaktlærere, teamledere, elevrådskontakter, pedagogiske ledere med mer Vi har erfaringer med at Bergen kommune også legger vekt på individuelle tillegg etter personvurdering der jobbutførelse og dyktighet er elementer som blir vurdert 4 UFOINFO april 2008

5 UFOINFO april hele potten være brukt opp, og alle ville fått sin andel av lønns tillegget. Et slikt gruppe tillegg er vanskelig å få til. Andre former for gruppetillegg kan være tillegg til kontakt lærere, teamledere, elevrådskontakter, pedagogiske ledere med mer. Funksjonstillegg fungerer på samme måte som gruppetillegg, med den forskjell at en ved et gruppetillegg beholder tillegget, mens en ved et funksjonstillegg vil miste tillegget når en ikke lengre er i funksjonen. Lønnstillegget følger funksjon og ikke person. Dette systemet er mer logisk og rettferdig enn gruppetillegg, slik vi ser det, men det viste seg i 2006 at det var langt lettere å få gjennomslag for gruppe tillegg, og gruppetillegg er å foretrekke fremfor personlige individuelle lønns tillegg. Hovedforskjellen mellom personlige individuelle lønnstillegg og gruppetillegg/funksjonstillegg er om det er enkeltpersoner som vurderes eller om en vurderer en gruppe av arbeidstakere. Bonuslønn er det siste nye innenfor belønning av de beste lærerne. Dette er tillegg som ikke gis gjennom forhandlinger, men som tilstås ensidig fra arbeidsgiver. Pengene belastes ikke potten for lønnsforhandlinger, men kommer fra bedriftseiers budsjett, i vårt tilfelle Bergen kommune sitt budsjett. Ved første øyekast kan det virke rart å være motstander av bonuslønn. Det at det legges ekstra midler inn fra arbeids giver til lønn kan virke forlokkende, men det kan være grunn til å spørre hva som kunne vært alternativet. Bergen kommune har mulighet til å legge ekstra midler i den lokale lønnspotten. Fra arbeidstakerne sitt synspunkt, vil det være bedre om midlene legges inn i forhandlingen slik at vi kan påvirke hvordan de blir fordelt. Å tro at en vil øke kvaliteten ved at noen belønnes med noen ekstra sedler er litt naivt. Jeg tror nok lærere heller vil belønnes gjennom å bli sett, fulgt opp av leder, få mulighet til å samarbeide, og ellers ha akseptable rammebetingelser å forholde seg til. Da kan en kanskje belønne alle også, fremfor de få. Hvorfor har så Utdanningsforbundet en politikk som sier at lønnsdannelsen skal skje sentralt, og hvorfor er gruppetillegg bedre enn individuelle tillegg? Stort sett alle våre medlemmer er tilsatt i offentlig sektor. Noen jobber i private skoler og private barnehager, men slike arbeidssteder har mer til felles med offentlig enn privat sektor. I offentlig sektor jobber vi med mennesker. Verdiskapingen skjer gjennom kontakt mellom mennesker. Læring, trivsel, trygghet og utvikling skapes gjennom relasjoner mellom voksne og barn, mellom lærer og elev, mellom før skolelærer og barn. Et lønnssystem som bygger på konkurranse strider mot det som er grunnlaget for yrket vårt, utvikling gjennom samarbeid. Alle pedagoger samarbeider. Å konkurrere om tusen lappene styrker neppe samarbeidet. Et annet poeng er at det i våre yrker er svært vanskelig å finne kriterier for lønnstillegg. Ofte ser vi at det er aktivitet og prestasjoner utenfor klasse rom og barnegrupper som belønnes. Dette virker heller ikke naturlig på gode pedagoger. Gode pedagoger sam arbeider, de konkurrerer ikke! Sentral lønnsdannelse er rettferdig. At alle lærere har tilnærmet samme lønn i hele landet sikrer at skolen får et mer helhetlig preg, og ikke er avhengig av den enkelte kommunes velvilje. Ved forrige oppgjør fikk lærerne på Voss ingenting i det lokale oppgjøret i sin kommune, mens en i Bergen fikk sin andel. Totalt sett i landet fikk lærerne langt fra sin andel, og på den måten blir vi atter lønnstapere. Sentrale grep er avhengig av sentral lønnsdannelse. Hva så med den italienske professoren? Ja, han ville vel sikre egen status og lønn. Samarbeide, det ville han nok ikke. Er det slike lærere vi vil ha?

6 BARNE hage Tankar rundt førskule lærarkrisa Av Åse Opheim Det har dei siste åra vore ei enorm barnehageutbygging, og ein nærmar seg målet om full barnehagedekning. Det er brukt store ressursar dei siste åra. Med det har snart alle førskuleborn eit pedagogisk tilbod. Eller har dei eigentleg det? Me høyrer i desse dagar om ein aukande straum av søknader om dispensasjon frå utdanningskravet til pedagogisk leiar. Det er ikkje kvalifiserte søkjarar til mange av stillingane som vert lyste ut. I tillegg veit me at mange pedagogar har redusert stilling, utan at dei vert erstatta av ein annan pedagog. Fleire og fleire grupper av born har kun oppfylgjing av ufaglærte. Det betyr igjen at mange born ikkje får det pedagogiske tilbodet som skal kjenneteikna ein barnehage, og foreldra får ikkje den kvaliteten som dei forventar når dei får ein barnehageplass til barnet sitt. Samstundes er krava til kvalitet skjerpa ved innføring av ny Rammeplan. Det er mellom anna laga tydelege føringar vedr. planlegging, dokumentasjon og vurdering. Dette er veldig viktig for barnehagens utvikling refleksjon over eigen praksis hjelper oss til kontinuerleg å ha et bevisst forhold til måten å jobba på. Det er styrar og pedagogisk leiar som har hovudansvar for dette. Kva skjer med kvalitetssikringa når det ikkje er førskulelærarar til stades verken i det daglege arbeidet med borna eller i planleggings- og vurderings delen? Arbeidstidsavtalen til pedagogane har altså stått uendra i alle desse åra! Det har i løpet av dei same 30 åra skjedd veldig mykje på barnehageområdet. Pedagogane har fått ei stor mengde nye oppgåver, særleg med innføring av Rammeplanen i 1996 og ny Rammeplan i Det set spesifikke og omfattande krav til innhaldet. Som nevnt før, veldig mykje bra! MEN Kor tid skal ein gjera alt det ein vert pålagt? Ein skal passa seg for å nytta uttrykket Ka sa eg?, men no er det freistande. Då den store barnehagesatsinga kom, med fokus på makspris og barnehageplass til alle, vart eg (og mange med meg ) bekymra. Kva vil no skje med kvaliteten? For dette ville kosta pengar! Og det har det gjort! Makspris er innført og ein nærmar seg full dekning. Og no står me i ein situasjon der ein ikkje har nok førskulelærarar til alle dei nye barnehagane. Samstundes tek ein inn so mange born som muleg, og ut vidar opningstidene utan å endra på eksisterande bemanningsnorm. Dei tilsette er slitne. Sjukefråværet er veldig høgt. Og signala er tydelege: det er ein aukande mangel på pedagogar. Det kostar å ta konsekvensane av den store satsinga på barnehage. Det er kanskje naivt å tru at staten vil pøsa på med endå meir pengar til vår sektor. Men eg kan ikkje sjå noko anna løysing på førskulelærarkrisa. Det må gjerast noko med arbeidstidsavtalen vår! Me må få meir tid til planlegging. Eg tenkjer meg ei tredeling av arbeidstida: ubunden tid, bunden tid (tid med borna ) og eit rammetimetal til barnehagen som kan nyttast til samarbeid i barnehagen. På Landsmøtet i 2006 vart det frå Hordaland fremja forslag om ein slik arbeidstidsmodell. Landsmøtet vedtok å arbeide for avsatt tid til planlegging og samarbeid i førskolelærerens bundne tid. Dette må det arbeidast vidare med! Løna må hevast kraftig! Me må óg få eit system som sikrar løn for kompetanse og ansvar. Då vil ein kanskje ha håp om å rekruttera mange nok nye til yrket vårt. Ein vil halda på fleire av dei dyktige og svært godt kvalifiserte pedagogane som enno er i yrket. Og kanskje ein og kan få tilbake nokre av dei som har flykta frå yrket?! Vil stat og kommune ta den kostnaden som er nødvendig for å få dette til? Eller vil dei ha ein aukande grad av tilbod som er pedagogiske kun i navnet men ikkje i gavnet? Alt det nye som er komen med Ramme planen, er vanskeleg nok å få til med full pedagogdekning. Sidan 70-talet har pedagogane i barne hagen hatt 4 timar sokalla ubunden tid, der all føre buing, fagleg ajourføring, uformell foreldrekontakt, osv, skal leggjast. 6 UFOINFO april 2008

7 UFOINFO april Av Jørgen Dræge I år er det et hovedtariffoppgjør. Det vil si at det kan forhandles om alle bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Prosessen fram mot tariffoppgjøret 2008 startet formelt høsten 2007 da det ble sendt ut tariffhøring til alle medlemmene. Vi takker dem av dere som kom med innspill der. For alle medlemsgruppene kan høringssvarene kort oppsummeres med at en ønsker et stort prosent vis tillegg og en solid heving av minstelønns nivåene. For barnehagene mener medlemmene at lønnssystemene må bygge opp under Tariff 2008 lønn i forhold til utdanning (kompetanselønn). Man ønsker 16 årstrinn innført på stigen, og lønn etter objektive kriterier. Medlemmene gir uttrykk for flere og bedrede senior tiltak, og man må sikre AFP og tjenestepensjonsordningene. Lønn for ansvar (sentral sikring av pedlederkoden) er et viktig element i høringssvarene. Høringssvarene er sendt videre fra lokal nivået. De er nå blitt samordnet sentralt både i Utdannings forbundet og i Unio før forhandlingsstart. Vi satser på at vi ser igjen kravene fra grasrota når det kommer et forhandlings resultat. De ulike tariffområdene i Bergen Bergen kommune utenom skoleverket (KS): KS tariff omfatter alle som er ansatt i Bergen kommune. De aller fleste av våre medlemmer, unntatt skole verket, finner vi i barnehager, SFO, PPT/fagsenter, og i administrative stillinger. Vi har også enkelte medlemmer på andre typer tjenestesteder. Vi har medlemmer i kapittel 3, 4 og 5. Det er ulike forhandlingsbestemmelser i disse kapitlene. Alle enhetsledere, bl.a. styrerne, ligger i kapittel De får Heldalsåsen barnehage er en privat barnehage under tariffområdet PBL-A

8 all sin lønn lokalt, og det er årlige forhandlinger. Styrerne i Bergen kommune har hatt en god lønns utvikling de siste årene, ikke minst takket være Bergen kommunes likelønnsløft. Det er politisk vedtatt og nå fremforhandlet lokalt at ingen enhetsledere i Bergen kommune skal tjene under , og dette vedtaket har truffet våre styrere godt. Utfordringen i dette oppgjøret blir å rette opp i noen relasjoner, slik at systemet oppfattes som mer rettferdig. Utdanningsforbundet lokalt forhandler med Bergen kommune, og forhandlingene skal være ferdige til sommerferien dersom alt går etter planen. I kapittel 5 finner vi spesialpedagogiske rådgivere på PPT kontorene, konsulenter og medlemmer i administrative stillinger uten lederansvar. Også her skal forhandlingene være ferdige til sommer ferien. I kapittel 3 eller kapittel 5 har man ingen pott slik vi kjenner fra andre forhandlinger. Det er frie midler det forhandles om, men selvfølgelig ser Bergen kommune på hva resultatet blir i resten av tariffområdet. Det er viktig at alle våre grupper har en god lønnsutvikling, og at man ikke får en skjev lønnsutvikling avhengig av hvilket kapittel man er plassert i. De aller fleste av våre medlemmer finner vi i kapittel 4. Her er alle pedagogiske ledere, støttepedagoger, spesialpedagoger, assisterende styrere og pedagogiske konsulenter plassert. Mesteparten av lønnen her blir forhandlet sentralt, dvs. at Utdanningsforbundet gjennom UNIO forhandler med KS på vegne av alle som er i dette kapittelet i hele landet. Resultatet kan enten bli et prosentvis tillegg eller et rent kronetillegg, eller en kombinasjon av disse slik vi fikk i fjor. Forhandlingene skal være ferdige til 1.mai. Dersom partene ikke blir enige blir det megling. Det skal være en uravstemning, og dersom medlemmene sier nei, kan det bli streik. Partene blir også som regel enige om å avsette en del av potten til lokale forhandlinger, og disse pengene er det vi i lokallaget som forhandler om til høsten. Private barnehagers landsforbund (PBL-A) PBL-A er det største private tariffområdet vi har i Bergen. Tradisjonelt har det kun vært sentrale forhandlinger i PBL-A. Oppstart av forhandlinger er 7. mai som vanligvis er etter at det sentrale oppgjøret i KS er ferdig. PBL-A har i de siste årene lagt et hestehode foran de fleste andre tariffområder når det gjelder avlønning av førskolelærer og pedagogisk leder. Vi mener det er viktig at landets største private arbeidsgiverorganisasjon forblir en aktør som trekker opp lønnsnivåene hos konkurrerende områder. Styrerne innenfor PBL-A er omfattet av en lønnsstige som ikke kan måle seg med avlønningen til styrerne i Bergen kommunes barnehager. Noen har på egenhånd eller med hjelp/rådgivning fra oss i lokallaget fremforhandlet høyere lønn. Dette er bra for dem det gjelder, men viser samtidig at det er et stort behov for å se på det eksisterende lønnssystemet. Styrerne i PBL-A har behov for et skikkelig løft. Vappusbarnehagene (tidligere stiftelsen Husmødrenes barnehager) har meldt overgang til PBL-A. I overgangen har tidligere særavtaler blitt tilpasset PBL-A og/eller videreført. Disse avtalene vil bli fulgt opp i våre faste drøftingsmøter med Vappus barnehagene. Kirkelig arbeidsgiver- og interesse organisasjon (KA) Medlemmene våre innenfor KA jobber i barnehager med kirkelig forankring. De sentrale forhandlingene starter i mai. Innenfor KA er det først sentrale forhandlinger der man har hatt praksis med å sette av en andel til lokale forhandlinger. De lokale forhandlingene for våre medlemmer har tradisjonelt foregått på og for hver arbeidsplass. Bergen kirkelige fellesråd har nå blitt en større eier innenfor KA, og en arena for eventuelle lokale forhandlinger for disse barnehager må avtales nærmere. Utdanningsforbundet Bergen forhandler på vegne av medlemmene. Slik det er nå er det ganske forskjellig hvordan den enkelte arbeidsplass avlønner sine ansatte. Utfordringen på KA-området blir å skape større likhet mellom arbeidsplassene og sørge for at alle våre medlemmer får en lønn som er konkurransedyktig sett i forhold til andre tariffområder. Spekter Spekter Helse Bergen har ca 66 medlemmer, om lag halvparten i barnehager, resten spredd på ulike virksomheter som BUP og undervisning tilknyttet sykehuset. Forhandlingsstart er 7. april. Det skal først være sentrale forhandlinger, der det avtales sentrale tillegg og endringer. Så blir det lokale forhandlinger i juni og til høsten. Spekter Studentsamskipnaden i Bergen har ca 55 medlemmer som jobber i barnehager. Kun overordnete ting forhandles sentralt, alt som går på lønn etc. forhandles lokalt i mai-juni. HSH Forhandlingsstart for HSH er i april. Det er ulike overenskomster for barnehage, skole og andre virksomheter. Det forhandles vanligvis først sentralt og så lokalt. Det er ca 55 medl. i Hordaland, fordelt på folkehøgskoler, skoler, institusjoner og barnehager. Pedagoger på arbeidsplassen som ikke er medlem? Å være medlem under tarifforhandlinger er kanskje ekstra viktig. Dette er en tid vi virkelig skal stå sammen for å oppnå våre krav. Streik er mulig innenfor alle områder. Medlemmer av Utdanningsforbundet er sikret streikebidrag hvis man havner i en situasjon med permitteringer under streik. De som ikke er medlemmer kan havne i en vanskelig økonomisk situasjon. Letteste måte å melde seg inn på er via internett: 8 UFOINFO april 2008

9 SKOLE ledelse UFOINFO april Lønn til inspektører og avdelings ledere Av Olaug Borge Hva vi får i lønn, og hvilke arbeidsvilkår vi skal jobbe under, er kjernen i et tariffoppgjør. Media skriver at skolen er den store lønnstaperen de siste årene. Det gir oss alle store forventninger til årets oppgjør. I Bergen er det slik at rektorene er i kap og får all sin lønnsvekst gjennom lokale forhandlinger. Inspektørene og avdelings lederne er derimot i kap. 4C og er med både i de generelle, sentrale forhandlingene om våren og i de eventuelle lokale for handlingene om høsten. Seksjon skoleledere i Bergen vil holde fokus på inspektører og avdelings lederne i de lokale forhandlingene. Seksjonen i lokallaget Bergen og i fylkes laget Hordaland vil gå sammen om å rette en henvendelse til sentralleddet med an modning om at sentralstyret skal sende ut oppmodning til alle lokallag om å prioritere inspektørene og avdelings lederne. Vi mener at det må markeres like klart fra sentralt hold, slik det tidligere år ble markert for førskolelærerne. Olaug Borge er leder for seksjon skoleledere i Utdanningsforbundet Bergen Tid til ledelse Lederne i skolen får stadig nye oppgaver å løse. Nå i februar startet Bergen kommune nærværs prosjektet. Hensikten med prosjektet er å få ned syke fraværet. Lederne skal ta seg tid til å se sine medarbeidere mer enn det de gjør i dag, de skal være mer nær. Dette er ingen dum tanke, og kanskje er det noe av det som skal til for å få sykefraværet ned. Det kan en ikke svare på før en har prøvd. Det er ikke skolelederne sin vonde vilje som gjør at de er lite synlige, det er nok arbeidsmengden i forhold til den tiden som er avsatt til ledelse. Enda en oppgave (som sikkert skal måles med fargerike ballonger) vil få ledernes skuldre et steg nærmere ørene. Utdanningsforbundet Bergen har alt grepet fatt i denne utfordringen og har stilt følgende krav i forhandlinger om lokale særavtaler i BBS: Tid til ledelse ved nærværprosjektet Skolene, barnehagene og PPtjenesten tilføres en ekstra ledelsesressurs på inntil 20% av hel stilling i prosjektperioden. Den ekstra ledelses ressursen øremerkes arbeid tilknyttet prosjektet. Virkningstidspunkt er Utdanningsforbundet Bergen har også stilt krav i forbindelse med tid til ledelse i skoler som er i en utbygging-/ombyggingssituasjon. Det kravet er formulert slik: Tid til ledelse ved om bygging / utbygging/ sammenslåing mv av skoler eller barnehager Når skoler eller barnehager skal bygges om/ut eller slås sammen med andre enheter mv, tilføres skolen(e)/ barnehagen(e) en ekstra ledelsesressurs på inntil 40% av hel stilling, fra starten av (prosjekteringen) til slutten på ombyggingen/utbyggingen/sammenslåingen. Hvor stor ekstra ressurs det skal tildeles i det enkelte tilfellet, avgjøres etter drøftinger mellom partene på kommune nivået. Virkningstidspunkt er Resultatene av disse forhandlingene kjenner vi ikke nå, men Bergen kommune tar sikte på at hele arbeidet med de lokale særavtalene er avsluttet i løpet av april.

10 GRUNN skole Vurdering i skolen Av Ragnfrid LLano 1.august 2007 trådte det i kraft en ny forskrift til Opplæringsloven. Her kommer det frem at elevene skal ha underveis- og sluttvurdering. Det er viktig er å se på forskjellene mellom underveis og sluttvurdering. Direktoratet har gått ut med en presisering som kort gjengis her, du kan finne hele artikkelen på Utdanningsdirektoratet sine sider. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Underveis vurdering med karakter (terminkarakter) har på samme måte som underveisvurdering uten karakter som formål å fremme læring og utvikling. Om slutt vurdering sier direktoratet at sluttvurdering er standpunktvurdering og eksamensvurdering. Det kan klages på sluttvurdering. Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til samlede kompetansemålene i faget og skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget. Våren 2007 ble prosjektet Bedre vurderingspraksis etablert. Prosjektet skal arbeide for å få en tydeligere forskrift om vurdering og bidra til en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes arbeid. I den forbindelse skal 78 læresteder (grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæringssentre) fordelt på alle fylkene delta i en utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i et utvalg fag. Utprøvingen, som starter i november 2007, vil bli fulgt av forskere og er ett av flere tiltak om individvurdering som direktoratet gjennomfører på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Prosjektet avsluttes 1. august Myndighetene har satt fokus på vurdering i skolen. Lærestedene som deltar i den nasjonale utprøvingen av kjennetegn på måloppnåelse i fag skal arbeide med fire ulike modeller. Skoler med barnetrinn arbeider med modell A, B eller C, mens læresteder med ungdomstrinn, videregående opplæring eller eksamens rettet voksenopplæring arbeider med modell D. Ønsker du å vite mer om disse modellene kan du gå onn på Utdanningsdirektoratet sine sider: aspx?id=3104 Vi vil presisere at det selvsagt skal gis tid til dette arbeidet. Hvor mye tid en får blir avgjørende for hvor mye arbeid som skal legges ned i vurderings arbeidet. Oppgavene skal løses innenfor årsverket. Elevsamtalen kan være et verktøy for å gjennomføre underveisvurderingen. I Bergen kommune er elevsamtalen i utstrakt grad og systematisk tatt i bruk på den enkelte skole. I forbindelse med innføringen av elevsamtalen har det dukket opp diskusjoner om dette arbeidet er undervisning eller ikke. Disse diskusjonene kom også til uttrykk i fellesskolering av rektorer og tillitsvalgte nå i vinter. Utdanningsforbundet Bergen har en enighet med Bergen kommune om en definisjon av undervisningsbegrepet som sier at dersom et arbeid sammen med elever er en del av lærerens pedagogiske opplegg og det dessuten medfører for- eller etterarbeid, er det å definere som undervisning. Etter vår oppfatning er det ikke tvil om at elevsamtalene i den formen de nå har fått i Bergen kommune, er å definere som under visning. Endringer i forskrift til opp læringsloven Etter en prosess med høringer bl.a. i kommunene og organisasjonene har Kunnskapsdepartementet fastsatt endringer i forskrift til opplæringsloven. For grunnskole innebærer endringene at førskolelærere som skal tilsettes i skolen må ha tilleggsutdanning, og at lærere som tilsettes i fagene norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må ha minst ett års fordypning i tilsettingsfaget sitt. Med de nye kravene kan ingen skoleeiere framover tilsette førskolelærere på første årstrinn uten at disse har minst ett års tilleggsutdanning rettet mot undervisning på barnetrinnet. På ungdomstrinnet må heretter alle som skal tilsettes som lærere i fagene norsk, matematikk og engelsk kunne vise til minst ett års studier (60 studiepoeng) i vedkommende fag. Kravet i dag er minst et halvt år (30 studiepoeng). Fordypningen kan fort satt tas innenfor lærerutdanningen eller som tillegg til denne. De nye bestemmelsene gjelder ikke for dem som allerede har en godkjent lærerutdanning. I forskriften er det også gitt overgangsregler for personer som er i gang med sin lærerutdanning. Endringene vil gjelde fra 1. August UFOINFO april 2008

11 UFOINFO april Streiken ved International School of Bergen Meklinga førde ikkje fram, og streiken var eit faktum i desember Medlemmene våre var vel budde på dette og streikeviljen var stor. Dei streikande lærarane gjekk streikevakt heile den tida skolen hadde undervisning. Dei registrerte at elevar dei skulle undervise, fekk undervisning av andre. Dette ser Utdanningsforbundet på som streikebryteri. Av Arild Reigstad I februar 2006 tok 4 lærarar ved International School of Bergen (ISB) kontakt med Utdanningsforbundet Bergen med spørsmål om Utdanningsforbundet kunne hjelpe dei til betre og forutsigbare løns- og arbeids vilkår. Dette blei starten på ein lang og til dels smertefull prosess fram mot ein tariffavtale. Etterkvart var det 14 medlemmer ved skolen. I mai 2006 bad Utdanningsforbundet om møte med leiinga ved skolen for å orientere om tariffavtale og prosessen fram til slik avtale. Dette var eit ukjent felt for leiinga ved ISB. Dei hadde sine egne ordningar og reglement. ISB er godkjent etter den gamle Grunnskolelova (no Opplæringslova). Hadde ISB vore godkjent etter Privatskolelova, ville lærarane hatt ein individuell rett til å kreve same løns- og arbeidsvilkår som i den offentlege skolen. Drifta av skolen er i dag basert på foreldrebetaling, firma som kjøper elevplassar og at Bergen kommune held skolen med gratis lokale. Dette er eit verdival styret for skolen har gjort, og som våre medlemmer har bore kostnaden for. Lærarane ved ISB hadde ingen formell medråderett på eigen arbeidsplass. Dei underviste gjennomsnitleg 28 timar i veka både på barne- og ungdoms trinnet og også uavhengig av fag. Skolen brukte ikkje kompetanselønssystemet, men løna alle likt uansett utdanning. Ordinære lønstillegg for lærarane ved ISB var vilkårleg og uforutsigbare. Pensjons avtalen var ein innskotsbasert avtale. Utdanningsforbundet stilte krav om ein Hovedavtale og Fellesbestemmelser i Hovedtariffavtalen lik den som gjeld for KS, eit kompetanselønssystem som i den offentlege skolen, ein arbeidstidsavtale med lik årsramme for undervisning, samt ein pensjonsavtale tilnærma lik den lærarane har i Statens Pensjonskasse. Etter bortimot eit og eithalvt år med forhandlingar mellom Utdanningsforbundet og ISB enda det i eit brot. FAKTA: Det er semje om at: Dei streikande fekk stor støtte gjennom heile streiken. Støtteerklæringar frå fjern og nær strøyma inn. Blomar, konfekt, kaker, pengar og ikkje minst dei som stillte opp og gjekk streikevakt saman med dei. Alt varma i kalde streikedagar. Det gjorde og den mottakinga dei to representantane for dei streikande fekk på kurs for tillitsvalde og rektorar på Voss, og at leiaren i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, tok turen til Bergen for å møte dei streikande. 8. januar blei partane på ny kalla inn til Kretsmeklingsmannen for å avklare om det var grunnlag for ny mekling. Partane vart einige og tariffavtalen mellom Utdanningsforbundet og ISB blei skriven under, og streiken var over. Streiken ved ISB er historisk. Det er første streiken i Utdanningsforbundet som har enda med siger. Streik verkar, og takk til dei streikande som tok kampen. Hovedavtale og Fellesbestemmelser i Hovedtariffavtalen i KS blir gjort gjeldande. Løn, lønssystem og arbeidstidsavtale blir innført i samsvar med Utdanningsforbudet sine krav. Det blir starta eit arbeid for å få på plass ei ytingsbasert pensjonsordning per 1. mai 2009.

12 VERNE tjenesten Kjenner du Ronny og Reidun? - Trenger din arbeidsplass kaoskontroll? Av Cecilie Abrahamsen og Astrid Haugland På Lykkestien skole har Ronny og Reidun hatt arbeidsplasser ved siden av hverandre i mange år. Ryddige Reidun har alt på stell. Permer og mapper står sirlig plassert i hyllen, og rettebunkene er sortert etter farge og funksjon. Ronny har et litt mer rufsete system, han er nemlig en mann som liker å samle på ting. Etter hvert har Rotete Ronny fylt plassen sin opp med kartonger, papirer, bøker og diverse sløyd materiell, som han kanskje kan få bruk for engang. I det siste har Renholder Rita begynt å bli ganske frustrert over Ronny sitt rot. Rita ber derfor Ronny om å rydde opp. Han er helt enig i at det er på tide, og setter i gang. Det er ikke lett. Selv om Ryddige Reidun forsøker å hjelpe Ronny, klarer han bare å kaste en liten eske med papirer, og Rita må fortsette å vaske rundt Ronnys roteplass på arbeidsrommet. dominerende, kan det være på sin plass å gjøre noen grep for å få situasjonen under kontroll. Verneombud og tillitsvalgte bør i samarbeid med Spørsmål med hensyn til Kaoskontroll rektor komme til enighet om noen tiltak som kan hjelpe, og det kan være greit å stille følgende spørsmål i den anledning. Har de ansatte avsatt nok tid til å få rydde på en god måte? Har man systemer som gjør det enkelt å holde orden? Bør man sette av tid til rydding på en planleggingsdag? Bør man bestille en container og gjennomføre en ryddeaksjon? Bør man må få gjennomført en nedvask av hyller og skap ganske snart? Bør skolen gå til innkjøp av plastkasser med hjul og lokk for at det skal være lettere å få desentralisert utstyr? Bør skolen gå til innkjøp av skap og hyller som kan lukkes med dører? Er det mulig for hver enkelt ansatt å redusere sitt papirbruk? Trenger man egentlig å skrive ut alle dokumentene man får på e-post? Bør vi utvide arealene til arbeidsplasser? Hvilke muligheter har vi? Bør skolen ha et fjernarkiv der en kan oppbevare utstyr og undervisningsopplegg som ikke er i daglig bruk? På nesten alle skoler finnes det en Ronny og en Reidun. Dersom rydding av arbeidsplasser aldri blir tatt opp som et tema, kan rotet etter hvert utgjøre en arbeidsmiljøutfordring. Mange skoler har dårlig inneklima, hovedsakelig grunnet manglende eller for dårlige ventilasjonsanlegg. Ryddige arbeidsplasser, godt renhold og god utlufting kan bedre kvaliteten på inneklimaet. På skoler der kaoset begynner å bli Cecilie Abrahamsen og Astrid Haugland er henholdvis hovedverneombud i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune 12 UFOINFO april 2008

13 UFOINFO april Dersom de fysiske rammene om arbeidsmiljøet forbedres, opplever man som regel også at hver enkelt får en bedre hverdag. Dette gjelder enten man er en Ronny eller en Reidun. I følge Arbeidsmiljøloven har arbeidstakerne plikt til aktivt å medvirke til et godt og sikkert arbeidsmiljø. Leder kan derfor pålegge arbeidstakerne å rydde, men plikter samtidig å legge til rette for at du skal kunne gjennomføre ryddejobben i arbeidstiden. Lykke til med kaoskontrollen! FAKTA: Arbeidstid og tilstedeværelsesplikt må sees i sammenheng med det fysiske arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Det bør legges til rette for at arbeidstakerne har en tilrettelagt arbeidsplass som bygger på normerte krav. Tidligere har det vært et forskriftskrav at arbeidsplassen for lærere skal ha et areal på 4 kvadratmeter. I alle nybygg som planlegges av Bergen Kommune eller Hordaland fylkeskommune, legges 6 kvadratmeter per lærer arbeidsplass til grunn i planarbeidet. Det stilles også, i tråd med forskriften, krav til inneklimaet om tilfredsstillende luft, temperatur og lysforhold. På mange av de skolene som er i bruk, er arbeidsplassene mindre og inneklimakravene ikke oppfylt. En bør ta fatt og gjøre noe med denne situasjonen. HMT-seksjonen i fylkeskommunen eller Arbeidsmiljøseksjonen i Bergen kommune er behjelpelig med å foreta målinger av inneklimaet. Arbeidsmiljøgruppen eller Arbeidsmiljøutvalget på den enkelte skole er et hensiktsmessig forum som kan jobbe aktivt med denne saken. Fra et arbeidsrom på en Bergensskole

14 fra lov og avtaleverk... Permisjoner Av Gunnar Hagen 10 spørsmål og svar fra Bergen kommunes permisjonsreglement (i personal- og arbeidsreglementet): 1. En ansatt har tatt ut ulønnet permisjon i 1 år i tilknytning til fødselspermisjon for hvert av sine 2 barn. Den ansatte ønsker å ta ut nok 1 år ulønnet permisjon til eldste barns 1. skoleår. Er dette mulig? Svar: Ja (jf pkt i reglementet). 2. Dersom en ansatt har hatt delvis permisjon/redusert arbeidstid i 20 % av sin 100 % stilling i 2 år, kan vedkommende da kreve å umiddelbart gjeninntre i sin opprinnelige stillingsstørrelse ved permisjonstidens utløp? Svar: Ja (jf pkt i reglementet). 3. Dersom en arbeidstaker er innvilget permisjon i 20 dager for å pleie en nær pårørende i terminalfasen, kan arbeidsgiver da innvilge ytterligere 3 dager permisjon i forbindelse med dødsfallet? Svar: Ja (jf pkt og i reglementet). 4. En ansatt i 25 % stilling skal ha hjemmeeksamen. Hvor mange permisjonsdager med lønn innvilges vedkommende? Svar: Ingen (jf pkt i reglementet). 5. En arbeidstaker er meddommer i Tingretten og er innkalt til en straffesak berammet til 5 dager. Har vedkommende rett til permisjon med lønn for hele perioden? Svar: Ja (jf pkt i reglementet). 6. En ansatt ønsker permisjon med lønn for å tilvenne sitt barn i barnehage. Kan vedkommende innvilges permisjon med lønn? Svar: Ja, inntil 3 dager (jf pkt i reglementet). 7. En ansatt skal gifte seg en fredag. Har vedkommende rett til permisjon med lønn? Svar: Ja, den dagen hun gifter seg (jf pkt i reglementet). 8. En ansatt skal delta i finalen i norges mesterskapet i friidrett. Kan ved kom mende innvilges permisjon med lønn? Svar: Ja, inntil 2 dager (jf pkt i reglementet). Gunnar Hagen er seniorkonsulent i Utdanningsforbundet i Bergen 9. En ansatt fyller 50 år en onsdag. Har vedkommende rett på permisjon med lønn? Svar: Ja, på åremålsdagen (jf pkt i reglementet). 10. En ansatt i 50 % stilling skal ha hjemmeeksamen. Kan vedkommende innvilges permisjon med lønn? Svar: Ja, inntil 3 dager (jf pkt i reglementet). Lønnskrav ved tilsetting Utdanningsforbundet Bergen mottar flere og flere henvendelser som gjelder lønnskrav ved tilsetting. Medlemmer er usikre på om de kan, eller bør stille krav om høyere lønn ved tilsettingen enn det stillingen er utlyst med. Den enkelte arbeidstaker har ved tilsetting anledning til å kreve høyere lønn enn minimumsinnplasseringen for stillingen, og arbeidsgiveren kan innvilge slike krav. Angivelse av lønnsplassering i utlysningsteksten vil være grunnlaget for lønnskrav ved tilsetting. Lønnskrav ved tilsetting kan være et viktig virkemiddel for å heve lønnsnivået. Søkere som tilbys tilsetting, bør etter hvert bli langt mer bevisste på å stille lønnskrav i forbindelse med tilsettingen fordi dette nå er et naturlig ledd i lønnsdannelsen. Særlig etter innføringen av lokale forhandlinger er det viktig at medlemmene blir bevisst nødvendigheten av å gjøre det, både for å opprettholde det lønnsnivået en lokalt har forhandlet seg fram til og for å heve lønnsnivået ytterligere. Vi vil understreke at det er helt legitimt å stille lønnskrav ved tilsetting i enhver stilling. Du finner noen betraktninger rundt dette temaet på nettsidene våre, under lenken favoritter, på adressen og lokallaget kan bistå medlemmene i prosessen. 14 UFOINFO april 2008

15 UFOINFO april Verdens største lokallag søker samarbeid Av Grete M. Ingebrigtsen Som alle vet, er lokallagene nest nederst i Utdanningsforbundets beslutningshierarki. Det lever vi godt med i de fleste sammenhenger! Men det er helt klart at et lokallag som er større enn mange fylkeslag, og hundre ganger større enn de minste lokallagene i eget fylke, av og til trenger å lufte saker med andre som har de samme utfordringer som oss. Dette har de 10 største lokallagene i Norge tatt fatt i, og vi har dannet et eget nettverk som fra jan-07 har hatt tre samlinger. I dette nettverket er følgende kommuner med: Bergen, Oslo, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Bærum, Fredrikstad, Tromsø og Sandnes. Det er ikke tilfeldig at vi har bestemt oss for at nettverket skal omfatte akkurat disse 10 kommunene. KS har organisert seg på lignende vis, og i KS-nettverkene fokuseres det på..effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Mye av det statistiske materialet som Bergen kommune bruker i sin årlige kvalitetsmelding for skole- og barnehage, er basert på data hvor de 10 største kommunene sammenlignes på en rekke områder. Dette er meget nyttig informasjon for oss. Utdanningsforbundet Oslo er i en særstilling i nettverket, både fordi de er eget fylkeslag, og fordi de ikke er tilsluttet KS. Men for oss andre er det svært nyttig å ha Oslo med, da vi kjenner igjen mange felles utfordringer. Dessuten er Oslo med i KS sitt nettverk. Hva er hensikten med dette samarbeidet? Vi ønsker at dette samarbeidet skal betraktes som en arena for erfaringsutveksling, og at det kan bli en kunnskapsbase for de utfordringene som gjelder storbyer og store lag generelt. Dessuten er det klart at vi som store lokallag ofte håndterer mange problemstillinger som de små lokallagene nødvendigvis må la fylkeslaget ta seg av. Forholdet til Utdanningsforbundet sentralt. På arbeidsgiversiden er storbyene ofte er tidlig ute og utfordrer Utdanningsforbundets politikk. Derfor ønsker de 10 lokallagene nærmere kontakt med Utdanningsforbundets politiske ledelse. Vi er viktige aktører i forhold til å gjennomføre forbundets vedtatte politikk, og vi må ofte forholde oss til problemstillinger hvor forbundet enda ikke har noen vedtatt politikk. Vi mener derfor at det er i hele Utdanningsforbundets interesse at vi får til et nærmere samarbeid med sentralleddet, da vi i kraft av vår størrelse er viktige politiske aktører. Dette er nå blitt en realitet, og 7.-og 8.april var Utdanningsforbundets politiske ledelse, tre representanter fra hvert av de 10 lokallagene + deres fylkesledere samlet til kurs i Asker. Vi tror dette er et lurt grep, og håper at regelmessige storbykonferanser blir et viktig ledd i Utdanningsforbundets strategi for å bli en sterk og slagkraftig organisasjon! Vil du være oppdatert, bruk nettsidene våre!

16 VIDEREGÅENDE skole Videregående skoler i Hordaland kan miste 600 lærere Av Mildrid K. Økland og Jon Severud Ifølge en ny arbeidsmiljøundersøkelse som Utdannings forbundet har gjennomført vil nesten en tredel av lærerne rundt lærere slutte i løpet av de neste tre årene. For Hordaland sin del innebærer dette om lag 600 lærere. Mange skoler sliter med å rekruttere lærere til videregående opplæring. På landsbasis gjelder dette særlig yrkesfaglærere, økonomi lærere og realfaglærere. I media i den siste tiden har det vært fokusert på at lektorer rømmer over til privat nærings liv på grunn av for lavt lønnsnivå i skoleverket. Utdanningsforbundet Hordaland satte fokus på dette i et innlegg i BA i slutten av februar: Lektorlaget fortviler over langtidsutdannedes lønn i grunn- og videregående skole. Det har de god grunn til. Men medisinen som foreskrives er besk og har ikke en gang noen plaseboeffekt. Fylkesleder Bolstad sin flokk har, som sin hovedorganisasjon Akademikerne, klokkertro på mer lokal og individuell lønnsdanning. De vil ha slutt på sentral lønnsdanning. Markedet og konkurransen om arbeidskraft skal sikre noen lektorer, helst de som er medlemmer av Lektorlaget, mye mer enn andre lærere og kommunalt ansatte. Da proklameres, ærlig nok, adjø solidaritet og leve Toten! Noen få kan bli vinnere i et slikt system og det vil bli de som arbeidsgiver mener de har mest behov for. Eller det kan bli dem som i lønnskampens alenegang profilerer og selger seg best. Det er all grunn til å tro at kvinner systematisk kan bli taperne. I virkeligheten får arbeidsgiverne lett spill og kan slippe billig unna ved å betale ekstra for noen få, mens de fleste med høyere utdanning i kommunal sektor blir stående stille. De som går inn for banaliserte prestasjonssystemer kan få lett spill. Entusiastene for desentral lønnsdanning overser konsekvensene for arbeidsmiljøet på skolene. Hele ideen bryter også med god skolekultur som baserer seg på fellesskap og kollegialt samarbeid om fag og i team. Lektorlaget beklager seg også over byråkratiet innen utdanningssektoren. Vi deler denne frustrasjonen. Altfor mye tid går med til unyttig virksomhet som ikke støtter eller har med undervisning og læring å gjøre. Derfor må vi bare undre oss over at denne lille organisasjonen vil bruke enda mer tid på noe av det mest uproduktive av alt: mest mulig av tidkrevende lokale lønnsforhandlinger på hvert nes i kongeriket. Resultatet blir at ledere, byråkrater og tillitsvalgte i tusentall i sum må bruke mange årsverk hvert eneste år med store omkostninger for offentlige budsjetter. Mer lokal og individualisert lønnsdanning er ikke svaret på lærernes lønnsproblem. Derimot vil et slikt system strategisk bidra til å svekke både kraften i lønnskampen og under grave fellesskolen. Svaret er forsvar av kompetanselønnssystemet i skolen og at lønnstilleggene gir lektorer og andre lærere godt betalt for utdanning. Alternativet til alenegang og håp om individuell bonus, er felles lønnskamp. Den kampen trengs denne våren dersom KS ikke innfrir sine løfter. Resultatet må nå bli god uttelling for kompetanse og utdanning. Lektorene og andre lærere har tapt mye gjennom flere år og har gode grunner til å forvente resultater våren Over 7000 lærere i videregående opplæring planlegger å slutte i løpet av de neste tre årene, viser en undersøkelse utført av Utdanningsforbundet. I Hordaland utgjør dette nesten 600. Mange av disse er lektorer. Det store flertallet også av denne lærergruppa er organisert i Utdanningsforbundet. Vi forventer at Lektorlaget er med og kjemper for solide sentrale tillegg til alle lektorer, for å beholde disse i skoleverket. 16 UFOINFO april 2008

17 UFOINFO april Utvalg for videregående opplæring Utdanningsforbundet Hordaland har over medlemmar i de videregående skolene. På årsmøtet i 2006 vart seksjonen vidaregåande omorganisert og erstatta av et utvalg for fylkeskommunalt ansatte og videregående opplæring. Hovedverneombud Astrid Haugland og IKT HTV Ragnar Karevoll har møteog talerett i utvalget. Utvalget står også fritt til å invitere med representant for private skoler i møter. Utvalget har møte en gang per måned og saker som har vært oppe til behandling i inneværende skoleår er blant annet tiltaks planen for kompetanseutvikling, nye vurderings forskrifter og ny vurderingspraksis, fylkesbudsjettet for 2008 og skolebudsjetter, reforhandling av skolenes arbeidstids avtaler, digitalisering i skolen, tilsyn av fylkesmannen vedrørende time tall i videregående opplæring og tid til ledelse. Noen av sakene har vært løftet til fylkesstyret og videre til sentralstyret, mens andre saker har vært løftet til fylkes politikere eller opplæringsavdelingen i fylkeskommunen. Mildrid K Økland er leder i Utvalg for VGO i Utdanningsforbundet Hordaland Jon Severud er nestleder i Utvalg for VGO i Utdanningsforbundet Hordaland Tiltaksplan 2008 for kompetanseutvikling Tiltaksplanen ble godkjent i opplærings- og helse utvalget 26. februar og blir endelig vedtatt i fylkesutvalget 13. mars. Utdannings forbundet har vært knyttet til arbeidet med denne. Totalsummen for kompetanseutviklingsmidler er 28,5 millioner kroner. Disse er fordelt på blant annet kompetanseutvikling til lærere (11,6 millioner, herunder 5 mill til digital kompetanse), kompetanseutvikling fag opplæring (6,8 millioner) og kvalitets- og vurderingsarbeid ( kroner). Hovedsatsingsområde for 2008 er i følge planen å 1. Gjennomføra Kunnskapsløftet i det daglege arbeidet i skole og lærebedrift 2. Auka tilbodet om etterutdanning innan det fagdidaktiske området med særleg vekt på læreplanarbeid, vurdering og digital kompetanse 3. Gjennomføra opplæring for prøvenemndene og instruktørar i lærebedrifter I løpet av prosessen fram mot endelig plan har Utdanningsforbundet understreket at det er viktig å se digitaliseringen i sammenheng med faglig-didaktisk etter- og videreutdanning og etter noen runder er dette kommet med i tiltaks planen: Den store satsinga på innføring av den digitale skole i Hordaland fylkeskommune starta opp i 2007 og vil halde fram i Kompetanseutvikling for lærarane vil bli knytt til det didaktiske arbeidet med det enkelte fag. Dette er siste året med sentrale midler knyttet til Kunnskapsløftet. Hva som skjer videre er enda usikkert, men opp læringsavdelingen har vedtatt å prolongere ordningen med faglige utvalg (FAU) for å koordinere det fagligdidaktiske arbeidet.

18 Tariff 2008 vil vise om KS tar ansvar Av John G. Torsvik Skoleverket har hatt en dramatisk mindrelønnsutvikling etter overføringen av forhandlingsansvaret til KS. I 2007 fikk lærerne ca.1 milliard mindre utbetalt i lønn enn det de ville fått med samme lønnsutvikling som snittet i kommunal sektor etter I tillegg taper skoleverket i budsjettkampen rundt om i kommunene med de konsekvenser dette får for arbeidsvilkårene til lærerne. KS virker overrasket over lønnsutviklingen og uttrykker bekymring med situasjonen. Å si at de er overrasket, har de ingen grunn til. Sentrale komponenter i lønnsdannelsen som profil på oppgjørene, overheng og glidning forklarer det hele. Konsekvensene for skoleverket har vært kjent for partene i hvert oppgjør. Dette kan ikke beskrives på annen måte enn at det har vært en ønsket utvikling fra KS hvor lønnsmidler er blitt overført fra lærerne til andre grupper. KS sin representant i et debattprogram på TV for en tid siden, prøvde seg med at Utdanningsforbundet måtte ta skylden for denne utviklingen ved at man har prioritert førskolelærerne. Dersom det hadde vært slik at førskolelærerne hadde fått det som lærerne har mistet i lønnsutvikling, ville førskolelærerne vært langt høyere lønnet enn det de faktisk er i dag. Mindrelønnsutviklingen i skolen er nå begynt å bekymre KS. Det er det all grunn til. Bekymringen de- les av mange. Både næringslivstopper, økonomer og politikere frykter konsekvensene for fremtidig verdiskapning i landet når utdanningssektoren nå har et lønnsnivå med reduserte muligheter til å rekruttere blant de beste i et stramt arbeidsmarked. I en forskerrapport utarbeidet nylig for NHO, skriver man etter å ha beskrevet de negative konsekvensene av den lave lærerlønna i Norge: Siden de ansatte i noen grad blir innelåst i sine karrierevalg er det imidlertid ikke tilstrekkelig å gi store lønnstillegg i enkeltoppgjør, eller å vedta intensjoner om opptrapping. Staten må overbevise de utdanningssøkende om at en bedring i lønns- og arbeidsvilkårene vil være varig Som eier og nå også forhandlingsansvarlig for skolen, har kommunene og KS all grunn til bekymring. De vil etter hvert bli stilt til ansvar. Statsministeren sa i sin nyttårstale at vi kanskje bør vurdere reformene i norsk skole. I reformene bør man også inkludere overføringen av forhandlingsansvaret for lærerne til kommunesektoren. Statens beveggrunner for å gjøre dette kan diskuteres. De kommende tariffoppgjør vil avgjøre om det i ettertid kan sies at KS og kommunesektoren tok i mot Svarteper. Her vil Utdanningsforbundet gjerne hjelpe til, men det er KS som har ansvaret og de vet også John G. Torsvik er leder for Utdanningsforbundet Hordaland hvordan dette kan gjøres (Utdanningsforbundet foreslo en løsning i 2004). De samme stikkordene jeg nevner over om lønnsdanning, sammen med det forhold at det vil bli frigjort lønnsmidler ved avgang fra læreryrket i årene fremover, åpner muligheter med endringer i tariffavtalen til både å sikre lønnsutvikling og løfte lønnsnivået generelt i skoleverket. Et eget kapittel for utdanningssektoren vil også gi mulighet til å utvikle systemer og kriterier for lønnsdanning som kan motivere og stimulere til kvalitetsutvikling i sektoren. KS har forsøkt å løse lønnsproblematikken for enkelte akademikergrupper ved å flytte dem over i kap. 5 (eget kapittel i tariffavtalen uten bestemt ramme i oppgjørene) og gi større tillegg i forhandlingene lokalt. Dette får ikke de store konsekvenser på lønnsbudsjettene i kommunene så lenge disse gruppene utgjør under 10% av alle ansatte i kommunene. Dette vil aldri kunne bli en løsning for skoleverket, 18 UFOINFO april 2008

19 UFOINFO april spesielt ikke i videregående skole hvor skoleverket utgjør flertallet av ansatte i fylkeskommunene. Det er ingen tid å miste i forhold til å stoppe mindrelønnsutviklingen. Endringer må komme nå! Staten har snart sørget for at vi har full barnehagedekning. Etter hvert vil det bli et større fokus på kvaliteten i barnehagetilbudet og den betydning dette har for barns læringsutbytte i det totale utdanningsløpet. Lav pedagogdekning i utgangspunktet og økt behov som konsekvens av utbyggingen, har skapt et stort behov for førskolelærere som vil bli forsterket i årene fremover. Selv om man øker utdanningskapasiteten for førskolelærere, hjelper det lite så lenge en så stor del av dem velger andre yrker. I dag har vi førskolelærere som ikke jobber i barnehagen. Det er all grunn til å tro at det lave lønnsnivået er en vesentlig grunn til dette. Som en naturlig og viktig del av utdanningsløpet er det all grunn til å inkludere førskolelærerne i kompetanselønnssystem for skoleverket slik enkelte kommuner allerede har gjort. Dette vil hindre lekkasje og stimulere til kompetanseutvikling for de som arbeider i barnehagen. Det vil være naturlig for KS som eier av noen, og tilsynsansvarlig for alle barnehager, å foreta grep i det kommende tariffoppgjør. Det kan være tøft å ha ansvar for en sektor med så stor nasjonal betydning. Vi venter spent på tilbud/krav fra KS i forhandlingene.

20 Jeg mener at... Ola T. Kulild er tillitsvalg på Lynghaug skole Jeg mener at AFP-resultatet i tariffoppgjøret mellom LO og NHO (2008) kan komme til å svekke solidaritetsprinsippet i norsk fagbevegelse, dersom det viser seg at regningen overlates til fremtidens generasjoner. Alle partene i tariffoppgjøret må bidra for å sikre en bærekraftig pensjonsutvikling i Norge, også for de av oss som ikke har begynt å tenke på pensjon ennå. Endre Ljones er rektor på Indre Arna skule Til årets tariffoppgjør har jeg forventninger om at ansatte i skolen får et løft i forhold til andre yrkesgrupper, at skoleledere får minst like god prosentvis lønnsøkning som andre ansatte i skolen og at lærere og skoleledere får innvilget sabbatsår i en eller annen form, gjerne i kombinasjon med etter-/videreutdanning og utveksling med andre skoler. Linda Nilsen er tillitsvalgt i Storetveit Barnehage Jeg håper på bedre lønn. Vi som er pedagogiske ledere har mye ansvar. Vi har ansvar for det pedagogiske innholdet på avdelingen, samt personalansvar. Det å ha en lederjobb bør og skal lønne seg! Karianne Kayser er tillitsvalgt på Bønes skole Jeg mener at ved dette lønnsoppgjøret må mindrelønnsutviklingen til lærerne de siste årene kompenseres. Det bør være attraktivt å være lærer, noe som bør gjenspeiles i lønnen vår. Si din mening til

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune. Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016. side 1

Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune. Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016. side 1 Lønnspolitiske retningslinjer for Skjervøy kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 02. mars 2016 side 1 INNHOLD: 1. Innledning 2. Lønn begrep 3. Mål for den lokale lønnspolitikken 3.1. Kompetanse 3.2.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET TID: 18.06.2014 - etter formannskapsmøtet STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen

Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen Fagforbundet Utdanningsforbundet Delta Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2012 oo000oo Dokument 2 11. juni kl 16.45 Foreslåtte endringer i fete typer, kursiv

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper Utkast til revidert utgave høsten 2009 Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper 1.1: Hovedmål Hovedmål for lønnspolitikken i Båtsfjord kommune er at: Alle ansatte i 100 % stilling skal ha en lønn å leve

Detaljer

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper

Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper Rettet utkast til revidert utgave august 2010 Kapittel 1: Overordnede mål og prinsipper 1.1: Hovedmål Hovedmål for lønnspolitikken i Båtsfjord kommune er at: Alle ansatte i 100 % stilling skal ha en lønn

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Lokale forhandlinger 2010

Lokale forhandlinger 2010 Lokale forhandlinger 2010 Bjarne Mohn Olsvold Lokale forhandlinger s2 Utgangspunkt Tariff 2010 avsatt til lokale forhandlinger 0,85% - pr 1.8.10 0,25% - pr 1.1.11 Tjener du 400 000kr i året, er din andel

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud

Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud Lønnspolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Buskerud 1. Mål og prinsipper Statens lønnssystem og Hovedtariffavtalen forutsetter at lokale parter har en egen lønnspolitikk. Det fremheves at lønnspolitikken

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Utfordringer og muligheter knyttet til lokal lønnsfastsettelse Større frihet til lokal lønnsdannelse Lønnsdannelsen for arbeidstakere i kommunesektoren

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Tiltak 1; En barnehage i to bygg

Tiltak 1; En barnehage i to bygg Vår dato 05.12.2012 Utdanningsforbundet Båtsfjord - Uttalelse vedrørende kutt i barnehagene Tiltak 1; En barnehage i to bygg Tiltaket innebærer en besparelse på kr. 87.000,- i 2013. Viser til formannskapets

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser 3.2 Lokal lønnspolitikk siste setning endres slik: Arbeidstakere i foreldrepermisjoner og andre lønnede permisjoner skal gis muligheter for lønnsutvikling

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet i Ullensaker løfter denne saken til fylkeslaget slik at det kan fremmes som sak på Landsmøtet, høsten 2015:

Forslag til vedtak: Utdanningsforbundet i Ullensaker løfter denne saken til fylkeslaget slik at det kan fremmes som sak på Landsmøtet, høsten 2015: Alle vedlegg til sak 9 Sak til årsmøtet 17.03, 2015, i Utdanningsforbundet i Ullensaker. Voksenopplæringen inn i lov- og avtaleverk for at opplæringstilbud, lønn og arbeidstid blir mer enhetlig og sidestilt

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Tariff 2014: Organisasjonsmessig behandling

Tariff 2014: Organisasjonsmessig behandling Vår dato 1.11.13 Deres dato Deres referanse Vår referanse 136/13 Arkivkode 411.01 Vår saksbehandler BMO Telefon 56 12 50 50 E-post bjaols@udf.no Utdanningsforbundet Hordaland Tariff 2014: Organisasjonsmessig

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune Lønnspolitisk plan for Flekkefjord kommune Vedtatt av: 22.02.2007 1 Innhold 1. Målet for lønnspolitikken 1.1 Innledning 1.2 Kommunens lønnspolitikk 1.3 Målet med den lønnspolitiske planen 1.4 Hvem planene

Detaljer

Aktuelle saker. Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011

Aktuelle saker. Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011 Aktuelle saker Modul 2, PBL A Øystese 26.-27. september 2011 Aktuelle saker Rettleiing av nyutdanna førskulelærarar og lærarar Rettleiar om krav til pedagogisk bemanning Tariff 2012 Finansiering av barnehagar

Detaljer

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12

Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Aktuelt i lov- og avtaleverk OU-19 Geiranger, 2.10.12 Tema fellesøkt utfrå deltakarane på kurset HTA ulike avtaleverk Fellesbestemmelsane Reisetid KS gen/ KS-skule/staten /PBL-A/ FUS/Spekter SGS 2010 «Leirskuleavtalen»

Detaljer

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring VEILEDER SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1.8.2014-31.12.2017 1 Avtalens pkt. 3 - Arbeidsåret Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen,

Detaljer

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Oslo 19. mai 2016 Til medlemmene ansatt i Oslo kommune Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Uravstemningsdokument Forhandlingene

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Lokale forhandlinger Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Resultat, protokoller, tabeller, møteboka Gå inn på din medlemsgruppe og velg «lønnsoppgjøret 2012» s2 Resultat,

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE

ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Agdenes kommune MØTEINNKALLING ARBEIDSGIVERREPRESENTANTENE Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 10.09.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post:

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR. 3 28. april 2010 kl. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2010 Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april 2010 samt KS krav/tilbud nr. 2, 21. april.

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/1-2014 Dokument nr.: 14/00376-1 Arkivkode: 0 Dato: 11.11.2014 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Barnehager, skolefritidsordninger, skole og

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013

Bergen  Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 INNHOLD Innledning... 2 Arbeidstidsavtale for lærerne i Bergen kommune, skoleåret 2012/13... 3 Arbeidstidsavtalen

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Kurs barnehage/sfo. Inger Marie Højdahl Hege Øhrn

Kurs barnehage/sfo. Inger Marie Højdahl Hege Øhrn Kurs barnehage/sfo Inger Marie Højdahl Hege Øhrn KF Personal spesielt tilpasset kommunal sektor KS Personalhåndbok Temainngang Rundskriv (alle rundskriv KS har gitt ut) Avtaler (gjeldende og historiske

Detaljer

Tilsettinger og overtallighet

Tilsettinger og overtallighet Tilsettinger og overtallighet 12. april 2012 Hvor står det? Håndbok Oslo kommunes tariffområde Forvaltningsloven Opplæringsloven og forskrifter til opplæringsloven Arbeidsmiljøloven Rundskriv nr 7/2010

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Høringssvar fra fylkesstyret

Høringssvar fra fylkesstyret Vedlegg 6 Tariffoppgjøret 2012 høring Høringssvar fra fylkesstyret Fylkeslag: Tariffområde: Ant. medlemmer på tariffområdet i fylkeslaget: TROMS KS 1. Hovedprioriteringer De økonomiske kravene bør være

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Aktuelle saker Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Resultat mellomoppgjøret 2011 KS, stat, Pbl-A, Spekter, KA (HSH,

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene. P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Kurs i avtaleforståelse modul 2 PBL

Hovedtariffavtalen. Kurs i avtaleforståelse modul 2 PBL Hovedtariffavtalen Kurs i avtaleforståelse modul 2 PBL Hovedtariffavtalen (HTA) HTA inneholder følgende kapitler: 1. Fellesbestemmelser 2. Pensjonsforhold og personalforsikring 3. Lønnssystem 4. Forhandlingsbestemmelser

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser

Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser KS krav/tilbud nr. 3 av 28. april 2010 kl. 16.00 Vedlegg 3 KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 3 Generelle lønns- og

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013

Godkjent av: Kommunalsjef 01.01.2013 Pr. 01.01.2013 Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: Rutiner ved fravær i skolen i Lunner Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Skolenes hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato: 01.01.2013 Tidspunkt for

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer