Hvor tilfreds er kundene med Stiftelsen Miljøfyrtårn?

Transkript

1 Hvor tilfreds er kundene med Stiftelsen Miljøfyrtårn? KUNDEUNDERSØKELSE FOR STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN AUGUST 2009 Gjennomført av

2 Innhold Introduksjon...2 Feilmarginer og presentasjon av resultater...3 Oppsummering av hovedfunn...4 Bakgrunnsinformasjon...7 Motivasjon for å bli med i ordningen...9 Vurdering av nytteeffekt Vurdering av ansattes kunnskap Tilfredshet med verktøy og bistand Vurdering av ulike forhold ved Miljøfyrtårn Vurdering av Miljørapporteringssystemet (MRS) Bransjekravenes relevans Vurdering av ordningen med utdeling av sertifikat Miljøhensyn Omdømme og markedsføring Tiltak for å få flere virksomheter til å bli miljøfyrtårn

3 Introduksjon Kundeundersøkelsen for Stiftelsen Miljøfyrtårn ble gjennomført på web i perioden 17. juni til 29. juli juni ble det sendt ut en purring til de som ikke hadde svart kontaktpersoner i ulike virksomheter fikk tilsendt invitasjon på e-post til å delta i undersøkelsen. Av de utsendte invitasjonene fikk vi 28 feilmeldinger, slik at justert bruttoutvalg blir 1801 personer. Av disse fikk vi inn 652 svar i løpet av perioden med datainnsamling. Dette innebærer en svarprosent på 36,2 prosent, noe som er relativt bra. Sentrale målsetninger med undersøkelsen er å kartlegge kundenes tilfredshet med tjenestene, samt finne forbedringsområder. Det er også et mål at man med utgangspunkt i rapporten skal få innspill til hvordan man kan knytte flere virksomheter til ordningen. Tilsvarende undersøkelsen ble gjennomført i Det er noen endringer i spørreskjemaet i år, men der det er naturlig vil vi sammenligne årets tall med fjorårsresultatene. På denne avdekker vi utviklingstrekk over tid. 2

4 Feilmarginer og presentasjon av resultater Vi har kun resultater for et utvalg av Stiftelsen Miljøfyrtårns brukere. Vi ønsker at resultatene skal ha gyldighet for den aktuelle populasjonen (som her er alle Miljøfyrtårn). Når vi analyserer et utvalg av en populasjon vil vi måtte kontrollere for usikkerheter i tallmaterialet, først og fremst fordelinger, hvis vi vil generalisere resultatene til populasjonen. Disse usikkerhetene kalles feilmarginer. Størrelsen på feilmarginen for en fordeling avhenger av utvalgets størrelse, resultatet i utvalget og signifikansnivået. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. Figuren nedenfor viser hvordan feilmarginene blir ved forskjellige utvalgsstørrelser og fordelinger ved en estimering til populasjonen med 95 prosents sikkerhet. Den grå loddrette linjen viser feilmarginene for totalutvalget i denne undersøkelsen. Ved nedbrytninger av materialet på bakgrunnsvariabler må vi være oppmerksom på at feilmarginene øker. Figur 1: Figur over feilmarginer. Feilmargin (± %) 10/90-fordeling 25/75-fordeling 50/50-fordeling Feilmargin (± %) 15 % 15 % 12 % 12 % 9 % 9 % 6 % 3,8 % 6 % 3 % 0 % 3,3 % 3 % 2,3 % 0 % Antall respondenter Resultatene i undersøkelsen blir presentert som prosentfordelinger. I rapportdelen viser vi totaltall for 2009, samt 2008 der det er naturlig. I tabellvedlegget til rapporten er resultatene brutt ned på bransje, region og antall årsverk. Her blir resultatene signifikanstestet for å avdekke om noen grupper skiller seg fra øvrige grupper i samme kategori. Det betyr at vi for eksempel tester om virksomheter som er lokalisert i Nord-Norge skiller seg signifikant ut fra virksomheter i øvrige regioner. Når en forskjell er signifikant kan vi med 95 prosent sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen og ikke et utslag av tilfeldighet. Der vi ser et mønster hvor noen grupper skiller seg signifikant ut blir dette kommentert i hovedrapporten. Vi kan imidlertid være oppmerksom på at dersom det er få respondenter i en gruppe så blir det vanskeligere å påvise signifikante forskjeller. 3

5 Oppsummering av hovedfunn Hvorfor Miljøfyrtårn? 68 prosent av virksomhetene som har deltatt i undersøkelsen er sertifisert og 31 prosent er resertifisert en eller flere ganger. Det er ønske om å fokusere mer på miljø internt i virksomheten og ønske om å fremstå utad som en miljøbevisst virksomhet som oftest blir oppgitt som årsaker til at virksomheten ønsket å bli et miljøfyrtårn. Nytteeffekt De største nytteeffektene av Miljøfyrtårnarbeidet er økt miljøbevissthet blant medarbeiderne i virksomheten og miljøforbedringer i virksomheten. Kunnskap Tre fjerdedeler oppgir at de ansatte har ganske eller svært god kunnskap om det å være et Miljøfyrtårn. Videre finner vi at 46 prosent opplever at det er behov for miljøopplæring i virksomheten. Verktøy og bistand Når det gjelder verktøy og bistand finner vi at det er størst tilfredshet med bransjekrav og ENØK-sjekkliste. I Underkant av 10 prosent er svært fornøyd med disse. 47 prosent er ganske fornøyd med bransjekravene og 40 prosent er ganske fornøyd med ENØK- Sjekklista. 11 prosent oppgir at det er verktøy eller hjelpemidler som virksomheten savner. Det er relativt stor spredning i svarene på hva som savnes, men vi kan merke oss at flere nevner at de ønsker mer tips/informasjon, tilbakemelding, oppfølging og et enklere/mer tilpasset rapporteringssystem. Miljøfyrtårnkonsulenten Totalt er omtrent 33 prosent ganske fornøyd med Miljøfyrtårnkonsulenten, mens 28 prosent er svært fornøyd. Det er videre stilt et åpent spørsmål om hva som kan forbedres ved konsulentens arbeid. Det blir her blant annet påpekt at det har vært noe utydelig kommunikasjon og forvirrende informasjon fra konsulentene. Det blir også nevnt at man ønsker et større engasjement og fokus mot virksomheten, at ting går raskere og at konsulenten er mer tilgjengelig. Ulike forhold ved Miljøfyrtårn-ordningen På vurderingen av ulike forhold ved Miljøfyrtårn-ordningen finner vi at i underkant av 80 prosent er fornøyd med sertifiseringsmøtet. Rundt 70 prosent er fornøyd med internettsiden og nyhetsbrevet, mens 60 prosent er fornøyd med resertifiseringsprosessen. Lavest andeler som er fornøyd finner vi når det gjelder personlig rådgivning, enten over telefon eller fra kommune/region. Under halvparten er fornøyd med dette. Prosentberegningene nevnt her inkluderer ikke de som har svart ikke benyttet/ikke aktuelt. 4

6 Ledelse og ansatte Kravene i ordningen MRS og bransjekrav Utdeling av sertifikat Miljøhensyn 78 prosent mener ledelsen har engasjert seg i arbeidet med innføring av Miljøfyrtårnordningen. Videre er det 73 prosent som i oppgir at miljøfyrtårnarbeidet er basert på innsats fra flere medarbeidere. I underkant av halvparten mener at det er enkelt å oppfylle kravene i ordningen. 3 prosent mener det er vanskelig å oppfylle kravene, mens 47 prosent svarer både og. I underkant av 40 prosent har endret praksis i HMS-arbeidet etter sertifiseringen. Vi finner relativt stor tilfredshet med Miljørapporteringssystemet (MRS). 44 prosent er ganske fornøyd med dette verktøyet, mens 22 prosent er svært fornøyd. Verktøyet for Miljørapportering blir oppfattet som relativt enkelt og brukervennlig, og rundt 70 prosent er enig i disse påstandene. Halvparten opplever at bransjekravene er relevante for virksomheten. På spørsmålet om utdeling av sertifikat over nett finner vi at omtrent halvparten liker dagens ordning bedre enn det alternative forslaget med å hente ut sertifikatet selv. 18 prosent synes begge ordningene høres like bra ut, mens 15 prosent liker at man kan logge seg inn på nett og hente sertifikatet selv. 23 prosent opplever at kundene legger vekt på miljøhensyn når de samarbeider med deres virksomhet. På tilsvarende spørsmål som gjelder leverandørene er andelen 18 prosent. Omtrent en tiendedel opplever at miljøhensyn er etterspurt fra samarbeidspartnere. En tredjedel av virksomhetene stiller alltid krav om miljøhensyn ved kjøp av varer og tjenester fra andre virksomheter, samme andel som i Videre ser vi at 60 prosent stiller dette kravet noen ganger, mens tre prosent ikke har noe slikt krav. Markedsføring og omdømme 70 prosent oppgir at de bruker sertifiseringen aktivt i informasjon og markedsføring av virksomheten. Det er hovedsakelig de som bruker sertifiseringen aktivt i markedsføringsarbeidet som i størst grad opplever at miljøfyrtårnsertifiseringen betyr noe for virksomhetens omdømme. Mens 52 prosent av de som bruker sertifiseringen aktivt i markedsføringsarbeidet oppgir at den har bidratt til et bedre omdømme, er det bare 15 prosent av de som ikke bruker den aktivt i markedsføringen som oppgir det samme. 5

7 Hvordan få flere til å bli Miljøfyrtårn? På spørsmålet om hva en kan gjøre for å få flere virksomheter til å bli Miljøfyrtårn blir det oftest svart mer markedsføring/informasjon, samt forenkling av hjelpemidler og verktøy. Det er også spurt om hva Miljøfyrtårn kan gjøre bedre, og her blir det foreslått bedre oppfølging og orientering. Det foreslås også bedre markedsføring(bli mer synlig i media), arrangere fellesmøter for virksomheter blant dem som allerede er sertifisert, samt jobbe med å forenkle og tilpasse systemet/rapporteringen. Det ønskes også at arbeidet skal være mer bransjerettet og det foreslås å sette inn flere ressurser på dette. 6

8 Bakgrunnsinformasjon Tabell 1: Sammenligning av geografisk spredning på utvalg og populasjon. Utvalg Populasjon Prosent Frekvens Prosent Frekvens Representasjon* Akershus 6,3 41 6, ,6 Aust-Agder 2,3 15 1,9 34 0,4 Buskerud 6,6 43 6, ,1 Finnmark 1,2 8 1,4 26-0,2 Hedmark 1,2 8 1,7 31-0,4 Hordaland 2,9 19 3,7 67-0,8 Møre- og Romsdal 4,1 27 4,6 84-0,5 Nordland 0,8 5 0, Nord-Trøndelag 5,8 38 4,5 83 1,3 Oppland 4,4 29 3,9 72 0,5 Oslo 28, , ,6 Rogaland 4,3 28 6, ,7 Sogn- og Fjordane 0,5 3 0,2 4 0,3 Sør-Trøndelag 7,5 49 6, ,9 Telemark 1,5 10 2,0 37-0,5 Troms 5,4 35 5, ,3 Vest-Agder 7,2 47 7, ,2 Vestfold 3,5 23 3, Østfold 6,0 39 6, Totalt * Negativt fortegn betyr at fylket er underrepresentert, positivt betyr at fylket er overrepresentert i nettoutvalget. Figuren ovenfor viser at den geografiske spredningen i utvalget er meget lik den geografiske spredningen i populasjonen. Vi kan derfor påstå at utvalget er representativt i henhold til dette. De fleste virksomhetene (i underkant av 30 prosent) er lokalisert i Oslo. 7

9 Figur 2: Antall årsverk i virksomheten. Prosenter årsverk årsverk årsverk årsverk 10 over 100 årsverk Figur 3: Bransjetilhørighet. Prosenter. Annen bransje 34 Kontorvirksomhet 23 Barnehage 15 Skole 8 Butikk 7 Hotell 6 Grossist 4 Sykehjem 2 Kjøpsenter I de videre analysene blir det kun brutt ned på bransjer med mer enn 20 respondenter. 8

10 Figur 4: Hvor langt har virksomheten kommet i miljøfyrtårnarbeidet? Prosenter. Virksomheten er underveis i prosessen med å bli et Miljøfyrt 1 Er sertifisert 68 Er allerede resertifisert 1 eller flere ganger Hovedvekten av virksomhetene i utvalget er sertifisert, og vi ser at 31 prosent er resertifisert en eller flere ganger. Motivasjon for å bli med i ordningen Figur 5: Hva var de viktigste årsakene til at virksomheten ønsket å bli et miljøfyrtårn? Flere svar mulig. Prosenter Ønske om å fokusere mer på miljø internt i virksomheten Ønske om å fremstå utad som en miljøbevisst virksomhet Ønske om et omdømme som en miljøbevisst virksomhet Bedre avfallsrutiner Redusert energibruk Økonomiske motiver Påtrykk fra myndigheter Krav fra samarbeidspartnere eller kunder Andre ting Ønske om å bli mer miljøbevisst Ønske om å fremstå som mer miljøbevisst utad Bedre avfallsrutiner Redusert energibruk Økonomiske motiver Påtrykk fra myndigheter Krav fra samarbeidspartnere eller kunder Andre ting Figuren ovenfor viser hva som er de viktigste årsakene til at virksomheten ønsket å bli et Miljøfyrtårn. Alternativene i spørsmålet er litt annerledes enn i 2008 og vi viser derfor separerte søyler for hvert 1 Det er prosentuert med basis i antall respondenter i utvalget. Dette er gjort både for 2008 og 2009 i denne rapporten. Da ser vi hvor mange stor andel av personene som har svart de enkelte utsagn. I rapporten fra 2008 ble det derimot prosentuert med basis i antall svar/kryss noe som viste hvor stor andel de ulike svarene utgjorde av alle svarene totalt. 9

11 år. Det som oftest blir oppgitt som årsak er at man ønsker å fokusere mer på miljø internt i virksomheten. Ønsket om å fremstå som mer miljøbevisst utad og få et miljøbevisst omdømme blir også ofte oppgitt som årsaker. Vi ser at det er vært en relativt stor økning fra 2008 til 2009 i andelen om oppgir som årsak at de ønsker å fremstå som en miljøbevisst virksomhet. Det er relativt sjelden at krav fra samarbeidspartnere eller kunder blir oppgitt som årsak, men denne andelen har økt fra 11 til 17 prosent fra 2008 til Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi naturlig nok relativt store forskjeller etter bransje på dette spørsmålet. Vi finner at de som jobber i barnehage i større grad enn de som jobber i øvrige bransjer oppgir at påtrykk som fra myndighetene var en av de viktigste årsakene til at virksomheten ønsket å bli et Miljøfyrtårn. Sammenlignet med andre bransjer har de i mindre grad oppgitt krav fra samarbeidspartnere/kunder, økonomiske motiver og redusert energibruk. Også skolene oppgir i mindre grad enn øvrige at påtrykk fra samarbeidspartnere er en viktig årsak. I hotellbransjen finner vi de største andelene som oppgir ønske om et omdømme som miljøbevisst virksomhet, krav fra samarbeidspartnere/kunder, økonomiske motiver og redusert energibruk som årsak til at de ønsket å bli et Miljøfyrtårn. Bransjen som omfatter kontorvirksomhet skiller seg også ut ved å ha en større andel som oppgir ønske om et omdømme som miljøbevisst virksomhet som årsak. Motsatt oppgir ansatte i kontorvirksomhet sjeldnere enn øvrige at bedre avfallsrutiner er en viktig årsak. Virksomheter som er lokalisert i Oslo/Akershus har i større grad enn virksomheter i øvrige regioner oppgitt påtrykk fra myndigheter som en av de viktigste årsakene til at de ønsket å bli et Miljøfyrtårn. Virksomheter med mer enn 100 årsverk oppgir oftere enn mindre virksomheter at ønske om å fokusere mer på miljø internt i virksomheten var en viktig årsak. Virksomheter med årsverk oppgir i større grad enn andre virksomheter at en viktig årsak til å bli Miljøfyrtårn er ønsket om et omdømme som en miljøbevisst virksomhet. Virksomheter med årsverk, på sin side, oppgir oftere enn øvrige redusert energibruk. 10

12 Vurdering av nytteeffekt Figur 6: Hvor stor nytteeffekt har virksomheten hatt til nå av Miljøfyrtårn-arbeidet i forhold til følgende. Prosenter. Økt miljøbevissthet blant medarbeiderne i virksomheten Svært liten nytteeffekt Miljøforbedringer i virksomheten Ganske liten nytteeffekt Verken god eller dårlig effekt Ganske stor nytteeffekt Forbedret omdømme Svært stor nytteeffekt Forbedret økonomi Nye kunder/ økt markedstilgang/ konkurransefortrinn Miljøfyrtårn-arbeidet har i størst grad vært nyttig i forhold til å øke miljøbevisstheten blant medarbeiderne, samt skape miljøforbedringer i virksomheten. Over 80 prosent oppgir at arbeidet med Miljøfyrtårn har vært ganske eller svært nyttig i forhold til dette. Videre ser vi at 43 prosent opplever at arbeidet har vært ganske eller svært nyttig for å bedre virksomhetens omdømme. Det er områdene som omhandler forbedret økonomi og konkurransefortrinn som kommer dårligst ut når det gjelder nytteeffekt. I vedlegget er disse resultatene brutt ned på bakgrunnsvariablene bransje, region og antall årsverk. Her ser vi at det først og fremst er hotellbransjen som har hatt økonomisk og konkurransemessig nytte av arbeidet. Skoler og barnehager, på sin side, har ikke hatt så mye av denne nyteeffekten. Ansatte i barnehagebransjen opplever imidlertid i større grad enn øvrige at arbeidet har ført til økt miljøbevissthet blant medarbeiderne i virksomheten. Når det gjelder omdømme er det igjen ansatte i hotellbransjen som i størst grad oppgir at arbeidet har hatt nytteeffekt. 11

13 Figur 7: Hvor stor nytteeffekt har virksomheten hatt til nå av Miljøfyrtårn-arbeidet i forhold til følgende. Sammenligning med Prosenter som har svart ganske stor eller svært stor nytteverdi. Miljøforbedringer i virksomheten Økt miljøbevissthet blant medarbeiderne i virksomheten Forbedret omdømme Forbedret økonomi Nye kunder/ økt markedstilgang/ konkurransefortrinn Figuren ovenfor viser andelen om har svart ganske eller svært stor nytteverdi på de ulike områdene sammenlignet med tilsvarende andel i Det har vært en liten nedgang i andelen som opplever at arbeidet har hatt nytteverdi i forhold til miljøforbedringer i virksomheten, økt miljøbevissthet blant medarbeiderne og forbedret omdømme. Motsatt er det litt flere enn i fjor som oppgir at arbeidet har gitt dem nye kunder/økt markedstilgang og konkurransefortrinn. 12

14 Vurdering av ansattes kunnskap Figur 8: Hvor god kunnskap vil du si at de ansatte i virksomheten har om det å være et miljøfyrtårn/arbeidet med å være en Miljøfyrtårn-virksomhet? Prosenter Svært lite kunnskap Ganske lite kunnskap Verken mye eller lite kunnskap Ganske god kunnskap Svært god kunnskap Totalt sett svarer tre fjerdedeler at de ansatte i virksomheten har ganske eller svært god kunnskap om det å være et Miljøfyrtårn/arbeidet med å være en Miljøfyrtårn-virksomhet. Det er relativt små forskjeller sammenlignet med Vi ser imidlertid at det er litt flere enn i fjor som oppgir at de ansatte har ganske lite kunnskap. Ansatte i virksomheter på Sørlandet oppgir oftere at de ansatte i virksomheten har ganske lite kunnskap. Dersom vi ser på bransje finner vi motsatt mønster blant ansatte i barnehage, der de sjeldnere enn ansatte i andre bransjer oppgir at de ansatte har ganske lite kunnskap. Figur 9: Er det behov for miljøopplæring i virksomheten? Prosenter Ja Nei 46 prosent mener det er behov for miljøopplæring i virksomheten, mens 45 prosent ikke opplever at det er behov for slik opplæring. Brutt ned på bransje finner vi at det i størst grad er ansatte i 13

15 barnehager og skoler som hevder at det er behov for miljøopplæring i virksomheten. De som jobber i butikkbransjen, på sin side, er de som oftest svarer nei på dette spørsmålet. Tilfredshet med verktøy og bistand Figur 10: Hvor tilfreds er virksomheten med følgende verktøy? Prosenter. Bransjekrav Svært misfornøyd Ganske misfornøyd ENØK-sjekkliste Verken fornøyd eller misfornøyd Ganske fornøyd Svært fornøyd Innkjøpsinstruks Klimakalkulator Det er størst tilfredshet med bransjekravene og ENØK-sjekklisten. I Underkant av 10 prosent er svært fornøyd med disse. 47 prosent er ganske fornøyd med bransjekravene og 40 prosent er ganske fornøyd med ENØK-sjekklista. Når det gjelder tilfredshet med klimakalkulatoren finner vi at omtrent en fjerdedel ikke har noen formening om den. Det er ansatte i virksomheter med inntil 10 årsverk og de som jobber i butikkbransjen som i størst grad er fornøyd med ENØK-sjekklista. Det er i størst grad ansatte i barnehager som ikke har noen formening om klimakalkulatoren. Videre finner at ansatte i grossistbransjen er mer fornøyd med klimakalkulatoren enn de som jobber i øvrige bransjer. 14

16 Figur 11: Hvor tilfreds er virksomheten med følgende verktøy? Ganske fornøyd + svært fornøyd. Prosenter. Bransjekrav ENØK-sjekkliste Innkjøpsinstruks Klimakalkulator Figuren ovenfor viser andelene som er ganske eller svært fornøyd med de ulike elementene. Vi ser at det er større tilfredshet med klimakalkulatoren i 2009 enn 2008, men litt mindre tilfredshet med bransjekravene. På de to øvrige områdene er resultatene relativt like fjorårets resultater. Figur 12: Er det noen verktøy eller hjelpemidler virksomheten savner? Prosenter Nei Ja 9 11 Det er tre prosentpoeng flere i 2009 enn 2008 som oppgir at det er noen verktøy som virksomheten savner. I vedlegget ligger det en oversikt over hvilke hjelpemidler virksomheten savner. Det er relativt stor spredning i hva som savnes, men vi kan merke oss at flere nevner at de ønsker tips/informasjon, tilbakemelding, oppfølging og et enklere/mer tilpasset rapporteringssystem. 15

17 Figur 13: Hvor fornøyd er virksomheten med bistanden fra Miljøfyrtårn-konsulenten? Prosenter. Svært misfornøyd Ganske misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Ganske fornøyd Svært fornøyd Det er litt flere i 2009 enn i 2008 som er svært fornøyd med bistanden fra Miljøfyrtårn-konsulenten, men forskjellen sammenlignet med fjoråret er relativt liten på dette spørsmålet. Totalt oppgir omtrent 60 prosent at de er ganske eller svært fornøyd med bistanden fra Miljøfyrtårn-konsulenten. Motsatt finner vi at syv prosent er svært eller ganske misfornøyd. Det er ansatte i butikkbransjen som er mest tilfreds med bistanden fra Miljøfyrtårn-konsulenten. Vi har også spurt om hva som kan forbedres ved konsulentenes arbeid, og en utfyllende liste over innskrevne svar finnes i vedlegget. Det blir påpekt at det har vært noe utydelig kommunikasjon og forvirrende informasjon fra konsulentene. Det blir også nevnt at man ønsker et større engasjement og fokus mot virksomheten, at ting går raskere og at konsulenten er mer tilgjengelig. 16

18 Vurdering av ulike forhold ved Miljøfyrtårn Figur 14: Hvor fornøyd er du med følgende forhold knyttet til Stiftelsen Miljøfyrtårn. Prosenter. Resertifiseringsprosessen Sertifiseringsmøtet Svært misfornøyd Personlig rådgivning frakommune/ region Ganske misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Personlig rådgivning pr telefon Ganske fornøyd Svært fornøyd Siftelsen Miljøfyrtårns internettside Ikke benyttet / Ikke aktuelt Nyhetsbrev Figuren ovenfor viser at det er relativt store andeler som ikke har benyttet personlig rådgivning på telefon og gjennomgått en resertifiseringsprosess. I figuren nedenfor er de som ikke har benyttet tjenestene fjernet. Figur 15: Hvor fornøyd er du med følgende forhold knyttet til Stiftelsen Miljøfyrtårn? Prosenter blant de som har benyttet dette (ikke svart ikke benyttet/ikke aktuelt) Sertifiseringsmøtet Siftelsen Miljøfyrtårns internettside Nyhetsbrev Svært misfornøyd Ganske misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Resertifiseringsprosessen Ganske fornøyd Svært fornøyd Personlig rådgivning frakommune/ region Personlig rådgivning pr telefon Figuren viser at det er størst tilfredshet med sertifiseringsmøtet. I underkant av 80 prosent er ganske eller svært fornøyd med sertifiseringsmøtet. Rundt 70 prosent er ganske eller svært fornøyd med 17

19 internettsiden og nyhetsbrevet. Vi ser at 14 prosent er svært eller ganske misfornøyd med personlig rådgivning fra kommune/region. Dette er området med den største andelen som ikke er fornøyd. De som jobber i kontorvirksomhet er i større grad enn de som jobber i øvrige bransjer, ganske misfornøyd med internettsiden. Figur 16: Hvor fornøyd er du med følgende forhold knyttet til Stiftelsen Miljøfyrtårn? Prosentadel som har svart ganske eller svært fornøyd blant de som har benyttet dette (ikke svart ikke benyttet/ikke aktuelt). Sertifiseringsmøtet Siftelsen Miljøfyrtårns internettside Nyhetsbrev Resertifiseringsprosessen Personlig rådgivning frakommune/ region Personlig rådgivning pr telefon Sammenlignet med 2008 er det nesten ti prosentpoeng flere i år som er ganske eller svært fornøyd med personlig rådgivning per telefon. Det er videre litt større andel i 2009 som er svært eller ganske tilfreds med personlig rådgivning fra kommune/region, resertifiseringsprosessen og nettsiden. Det er litt færre som er tilfreds med nyhetsbrevet. 18

20 Figur 17: Spørsmål om Miljøfyrtårnarbeidet internt i virksomheten. Prosenter. Har ledelsen engasjert seg i arbeidet med innføring av Miljøfyrtårnordningen? I liten grad Er Miljøfyrtårnarbeidet basert på innsats fra flere medarbeidere? I ganske liten grad Både og I ganske stor grad Opplever virksomheten at det er enkelt å oppfylle kravene i ordningen? I stor grad Har virksomheten endret praksis i HMS-arbeidet etter sertifiseringen? Figuren viser at 78 prosent i stor eller ganske stor grad mener at ledelsen har engasjert seg i arbeidet med innføring av Miljøfyrtårnordningen. Videre er det 73 prosent som oppgir at miljøfyrtårnarbeidet i stor eller ganske stor grad er basert på innsats fra flere medarbeidere. I underkant av halvparten mener at det i stor eller ganske stor grad er enkelt å oppfylle kravene i ordningen. 3 prosent mener det er vanskelig å oppfylle kravene, mens 47 prosent svarer både og. Til sist ser vi at i underkant av 40 prosent i stor eller ganske stor grad har endret praksis i HMSarbeidet etter sertifiseringen. I underkant av 30 prosent har i liten eller ganske liten grad gjort slike endringer. Personer som jobber i barnehagebransjen oppgir i størst grad at Miljøfyrtårnarbeidet er basert på innsats fra flere medarbeidere. Videre ser vi at det er personer som jobber i butikkbransjen som i størst grad opplever at det er enkelt å oppfylle kravene i ordningen. 19

21 Figur 18: Spørsmål om Miljøfyrtårn-arbeidet internt i virksomheten. Sammenligning med Prosentandel som har svart ganske eller svært stor grad. Har ledelsen engasjert seg i arbeidet med innføring av Miljøfyrtårnordningen? Er Miljøfyrtårnarbeidet basert på innsats fra flere medarbeidere? Opplever virksomheten at det er enkelt å oppfylle kravene i ordningen? Har virksomheten endret praksis i HMS-arbeidet etter sertifiseringen? Figuren ovenfor viser at resultatene som omhandler ledelsens engasjement, innsats fra medarbeidere, vurdering av hvor enkelt det er å oppfylle kravene, samt sertifiseringens effekt på HMS-arbeidet, er veldig lik resultatene fra

22 Vurdering av Miljørapporteringssystemet (MRS) Figur 19: Har virksomheten levert miljørapport gjennom Miljørapporteringssystemet (MRS)? Prosenter. 9 9 Ja Nei 82 Et klart flertall av virksomhetene har levert miljørapport gjennom miljørapporteringssystemet. De som ikke hadde levert rapport ble spurt om årsaken til dette. Respondentene kunne selv skrive inn svar og en utfyllende liste ligger i vedlegget. Årsaken til at rapport ikke er levert blir ofte oppgitt å være at de nettopp har blitt sertifisert eller at de ikke har hatt tid/kapasitet til å benytte systemet. Figur 20: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn om Miljørapporteringssystemet (MRS)? Prosenter. Jeg er fornøyd med verktøyet for Miljørapportering (MRS) Verktøyet for Miljørapportering er brukervennlig Helt uenig Ganske uenig Verktøyet for Miljørapportering er enkelt å bruke Både og Ganske enig Innrapporteringsverktøyet er brukervennlig Helt enig Nytteverdien av Miljørapporteringen (MRS) er stor Det er stor grad av enighet med de fleste utsagnene i figuren. Det er relativt få som er helt eller ganske uenig. Det utsagnet som det er størst uenighet med gjelder nytteverdien av MRS, og vi ser at over halvparten av virksomhetene er helt eller ganske enig i at nytteverdien er stor. Det er ingen grupper som skiller seg signifikant ut ved å være mer enig eller uenig enn andre. Noe av grunnen til at det kan være vanskelig å påvise signifikante forskjeller kan skyldes lavt antall respondenter i undergrupper som følge av at vi her kun ser på de som har benyttet MRS. 21

23 Bransjekravenes relevans Figur 21: Vurdering av bransjekravenes relevans. Prosenter I liten grad I hvilken grad opplever du at bransjekravene er relevante for virksomheten? I ganske liten grad Både og I ganske stor grad I stor grad 2008 I hvilken grad opplever virksomheten bransjekravene som fornuftige? I liten grad I ganske liten grad Både og I ganske stor grad I stor grad Spørsmålet som gjelder hvordan man vurderer bransjekravene er ulikt formulert i 2009 sammenlignet med Vi kan imidlertid se en litt mer positiv vurdering av bransjekravene i Totalt oppgir omtrent halvparten at bransjekravene i stor eller svært stor grad er relevante for virksomheten. Motsatt ser vi at omtrent en tiendedel i liten eller svært liten grad anser bransjekravene som relevant for deres virksomhet. Vi finner få signifikante forskjeller når vi bryter ned på bransjer, men kan merke oss at personer som jobber i barnehagebransjen sjeldnere enn de i øvrige bransjer, oppgir at de i liten grad anser bransjekravene som fornuftige. 22

24 Vurdering av ordningen med utdeling av sertifikat Alle Miljøfyrtårnvirksomheter får ved første gangs sertifisering overrakt et sertifikat i glass og ramme. I tillegg får virksomheten et Minisertifikat hvor sertifiseringens gyldighet er dokumentert. Både sertifikat og Minisertifikat har 2-3 originalsignaturer, og overrekkes ofte av ordfører. Miljøfyrtårnordningen er i stor vekst og det er ønskelig å vurdere endringer i dagens ordning. Stiftelsen Miljøfyrtårn ønsket å vite hvordan kontaktpersonene ser på en alternativ metode for utdeling av sertifikat. Den alternative metoden innebærer at virksomheten logger seg på internett og henter sertifikatet. Figuren nedenfor viser svar på hvordan kontaktpersonene vurderer denne ordningen sammenlignet med dagens ordning. Figur 22: Ordning med utdeling av sertifikat. Prosenter. Liker dagens ordning bedre 52 Liker at vi kan logge oss på nett og hente sertifikatet selv 16 Begge metodene er like bra 18 Har ingen mening 12 2 Over halvparten sier at de liker dagens ordning bedre og i underkant av en femtedel mener begge ordningene er like bra. 16 prosent liker den nye ordningen ved at man kan logge seg på nett og hente sertifikatet selv. Butikkbransjen skiller seg signifikant ut ved at det her i større grad blir oppgitt at begge metodene er like bra. 23

25 Miljøhensyn Figur 23: Ulike spørsmål om miljøhensyn. Prosenter. I hvilken grad legger kundene vekt på miljøhensyn i samarbeidet med deres virksomhet? I meget liten grad I ganske liten grad Både og I hvilken grad legger leverandørene vekt på miljøhensyn i samarbeidet med deres virksomhet? I ganske stor grad I meget stor grad I hvilken grad opplever virksomheten at miljøhensyn er etterspurt fra samarbeidspartnere? prosent opplever at kundene i ganske eller meget stor grad legger vekt på miljøhensyn når de samarbeider med deres virksomhet. På tilsvarende spørsmål som gjelder leverandørene er denne andelen 18 prosent. Kun en tiendedel opplever i ganske eller meget stor grad at miljøhensyn er etterspurt fra samarbeidspartnere. Grossistbransjen har den største andelen som svarer at kundene i meget stor grad legger vekt på miljøhensyn i samarbeidet med deres virksomhet. Virksomheter på Sørlandet har en større andel som oppgir at kundene i liten grad vektlegger dette sammenlignet med virksomheter i øvrige regioner. 24

26 Figur 24: Oppfølgingsspørsmål til spørsmålet: I hvilken grad opplever virksomheten at miljøhensyn er etterspurt fra samarbeidspartnere? Har dette forandret seg den siste tiden? Sammenligning med Prosenter. Ja Nei Omtrent en fjerdedel av virksomhetene oppgir at det har vært endring den siste tiden i forhold til om miljøhensyn er etterspurt fra samarbeidspartnere. Andelen er omtrent lik som i Figur 25: Spørsmål om miljøhensyn. Prosentandeler som har svart ganske eller meget stor grad. I hvilken grad legger kundene vekt på miljøhensyn i samarbeidet med deres virksomhet? I hvilken grad legger leverandørene vekt på miljøhensyn i samarbeidet med deres virksomhet? 18 I hvilken grad opplever virksomheten at miljøhensyn er etterspurt fra samarbeidspartnere? I hvilken grad legger samarbeidspartnere og mottakere av tjenester fra virksomheten vekt på miljøhensyn i samarbeidet med deres virksomhet? I hvilken grad opplever virksomheten at miljøhensyn er etterspurt fra bestillere og samarbeidspartnere? 9 19 Det har vært noen endringer i spørreskjemaet på dette området fra 2008 til 2009, men for å få en oversikt over utvikling over tid på dette området viser vi søyler for både 2008 og

27 Figur 26: Stiller virksomheten krav om miljøhensyn ved kjøp av varer og tjenester fra andre virksomheter? Prosenter. Ja, noen ganger Ja, alltid Nei En tredjedel av virksomhetene stiller alltid krav om miljøhensyn ved kjøp av varer og tjenester fra andre virksomheter. Denne er samme andel som i Videre ser vi at 60 prosent stiller dette kravet noen ganger, mens tre prosent ikke har noe slikt krav. Virksomheter lokalisert i Oslo/Akershus har en større andel som alltid stiller krav om miljøhensyn enn det om er vanlig i andre regioner. Det motsatte er tilfelle for virksomheter lokalisert i Midt-Norge, der en signifikant mindre andel oppgir at de alltid stiller krav om miljøhensyn. Dersom vi sammenligner virksomheter av ulik størrelse finner vi at virksomheter som har årsverk oftere stiller krav om miljøhensyn. Virksomheter i butikkbransjen skiller seg signifikant ut ved å ha en lavere andel som alltid stiller krav om miljøhensyn. 26

28 Omdømme og markedsføring Figur 27: I hvilken grad opplever du at Miljøfyrtårnsertifisering betyr noe for virksomhetens omdømme? 2 Prosenter I liten grad 6 7 I ganske liten grad Til en viss grad I ganske stor grad I stor grad Omtrent 40 prosent svarer at miljøfyrtårnsertifiseringen i stor eller ganske stor grad betyr noe for virksomhetens omdømme. Sammenlignet med 2008 er det i år litt større andel som svarer at miljøfyrtårnsertifiseringen betyr noe for virksomhetens omdømme. I 2008, derimot, var det en større andel om svarte at miljøfyrtårnsertifiseringen til en viss grad hadde betydning for omdømmet. Grossist-bransjen har den største andelen som i stor grad opplever at miljøfyrtårn-sertifisering betyr noe for virksomhetens omdømme. Skolene, på sin side, har den største andelen som oppgir at sertifiseringen i ganske liten grad har betydning for omdømmet. 2 I 2008 var formuleringen litt annerledes: I hvilken grad opplever du at miljøhensyn betyr noe for virksomhetens omdømme? 27

29 Figur 28: Brukes sertifiseringen aktivt i informasjon og markedsføring av virksomheten? Prosenter. Ja Nei prosent oppgir at de bruker sertifiseringen aktivt i informasjon og markedsføring av virksomheten. Dette er fire prosentpoeng høyere enn i Det er hovedsakelig de som bruker sertifiseringen aktivt i markedsføringsarbeidet som i størst grad opplever at miljøfyrtårnsertifiseringen betyr noe for virksomhetens omdømme. Mens 52 prosent av de som bruker sertifiseringen aktivt i markedsføringsarbeidet oppgir at den har bidratt til et bedre omdømme, er det bare 15 prosent av de som ikke bruker den aktivt i markedsføringen som oppgir det samme. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi at grossistbransjen og hotellbransjen har de høyeste andelene som svarer at de bruker sertifiseringen aktivt i informasjon og markedsføring. Figur 29: Har sertifiseringen som Miljøfyrtårn gjort det lettere å rekruttere nye medarbeidere til virksomheten? Prosenter Ja 2 2 Nei Det er kun to prosent som opplever at sertifiseringen som Miljøfyrtårn har gjort det lettere å rekruttere nye medarbeidere til virksomheten. Sammenlignet med 2008 ser vi at andelene er relativt stabile. 28

30 Tiltak for å få flere virksomheter til å bli miljøfyrtårn Figur 30: Hva mener du en kan gjøre for å få flere virksomheter til å bli Miljøfyrtårn? Flere kryss mulig. Prosenter. Mer markedsføring/ informasjon Forenkle hjelpemidler og verktøy Samarbeid med bransjeorganisasjoner Lavere pris Gjøre det enklere å bli med i ordningen Bransjeregelverk Lovregulering Andre ting 4 4 Figuren ovenfor viser hva kontaktpersonene mener en kan gjøre for å få flere virksomheter til å bli Miljøfyrtårn. Det er mulig å krysse av for flere ting, og vi ser at det som oftest blir svart er mer markedsføring/informasjon, samt å forenkle hjelpemidler og verktøy. Selve rangeringen av tiltakene er den samme som i 2008, men vi ser at andelene som svarte dette var høyere da. Motsatt er det litt flere i 2009 som krysser av for lavere pris på dette spørsmålet. Det er særlig barnehager som foreslår lavere pris som tiltak for å få flere virksomheter til å bli Miljøfyrtårn. Ansatte i grossist og hotellbransjen, på sin side, svarer dette sjeldnere enn det som er vanlig i øvrige bransjer totalt. Ansatte i skoler og barnehager foreslår sjeldnere samarbeid med bransjeorganisasjoner sammenlignet med det som er vanlig i andre bransjer. Grossistbransjen skiller seg fra øvrige bransjer ved at en større andel foreslår mer markedsføring/informasjon, mens en mindre andel foreslår å forenkle hjelpemidler og verktøy. Det er vanligere blant virksomheter i Oslo/Akershus å foreslå som tiltak at det skal bli enklere å bli med i ordningen. Motsatt blir dette sjeldnest foreslått av virksomheter i Midt-Norge. Det er også spurt et åpent spørsmål om hva Stiftelsen Miljøfyrtårn kan gjøre for å bli bedre. Fullstendig oversikt over svar vises i vedlegget. Vi kan imidlertid trekke fram at flere ønsker bedre oppfølging og orientering. Det foreslås også bedre markedsføring (bli mer synlig i media), samt å arrangere fellesmøter for virksomheter blant dem som allerede er sertifisert slik at man kan utvelske erfaringer og ideer. Det blir påpekt at veiing av avfall kan være vanskelig å få til, for eksempel for barnehager. Flere steder er det foreslått å forenkle og tilpasse systemet/rapporteringen bedre. Det 29

31 ønskes også at arbeidet skal være mer bransjerettet og det foreslås å sette inn mer ressurser på dette. Videre er det spurt om synspunkter på hva kommunene kan gjøre for å bli bedre støttespillere for virksomhetene. Kontaktpersonene foreslår at kommunene kan arrangere fellesmøter for å gjennomgå miljøtiltak og avsette mer ressurser for oppfølging. Det blir også foreslått at administrasjonen bør være miljøsertifisert selv, for på denne måten å erfare hvilke praktiske og økonomiske utfordringer arbeidet fører med seg. Videre påpeker flere at man savner litt større engasjement fra kommunen sin side, og at kommunen i større grad følger opp og tilrettelegger for miljøbevissthet. Man ønsker også at kommunen skal støtte prosjektet økonomisk med midler som gjør at virksomheten kan bidra med mer miljøvennlige produkter. 30