nr2 Stammefeiringen ble en fest! Tema: s. 4-5 Et par historier fra Kristiansand s. 8-9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr2 Stammefeiringen ble en fest! Tema: s. 4-5 Et par historier fra Kristiansand s. 8-9"

Transkript

1 evegelse 2010 nr2 Stammefeiringen ble en fest! s. 4-5 Et par historier fra Kristiansand s. 8-9 Tema: Huskirker

2 Pastord leder 2 Put it into practice Stammefeiringen 2010 er over, og jeg merker at Gud holder på med mye blant mange. Engasjement, positivitet og begeistring er ikke noen overdrivelse av hvordan mange av oss har det nå. Det er bra :-) Etter undervisningen disse dagene sitter jeg igjen med et ord fra Gud: Put it into practice! - Sett ut i livet! Mange av oss har vært inspirert før, men det fører ikke til de store endringene. Inspirasjonen må settes ut i livet for at det Gud har møtt oss med skal bety en forskjell. Du må sette ut i livet det Gud har lagt på ditt hjerte. Du må ta ansvar for de tingene Gud har minnet deg om. Og gjør det nå. Ikke vent til inspirasjonen forsvinner. La inspirasjonen være drivkraften som fører til handling. Jeg gjentar: Put it into practice! Våren. Påske. Energi. Mange av oss sliter med elendig og lite bibelsk teologi rundt gjerninger. Vi bruker utsagn som: «Det er ikke jeg som skal gjøre det; det er Gud!» Noen snakker om loviskhet, lovtrelldom eller lovgjerninger. Andre igjen har satt likhetstegn mellom disse begrepene og det å gjøre noe. Lovgjerninger er å gjøre noe for å fortjene frelse. Det er dårlig og vi trenger å hjelpe hverandre fri av fra slike bindinger. «Put it into practice!» er faktisk et direkte sitat fra Jesus (sml. Matt 7:24). Å sette noe ut i livet må være av det gode. Vi trenger å holde hverandre ansvarlige på at det Gud har lagt på våre hjerter blir til aktiv handling i livene våre. Jeg har derfor lyst til å oppfordre oss alle sammen til å ta en runde neste gang på huskjerka og sjekke hverandre på om vi virkelig har satt det vi har lært ut i livet! Thomas Rake Foto: Pål Berge Foto: Timo_w2s (flickr) Javel. Hvem skulle trodd dette? Ikke jeg hvertfall. Hvis noen hadde sagt til meg etter sist Bevegelse at jeg skulle skrive lederen i neste Bevegelse så hadde jeg nektet for det. Men tenk, slik ble det. Har alltid bedt Gud om å lede meg og kjente spesielt på mannsweekend at han ville vise meg noe mer. Så ble det altså med styrearbeid og til og med som styreleder jeg skulle få bruke mine evner. Det vil nok ta litt tid før jeg er inne i alt, men kjenner at det som skjer i Bedehuskirken er spennende, Spesielt kjekt blir det å bli bedre kjent med de ansatte i staben og å jobbe for at de skal bli ivaretatt på best mulig måte. Det blir også spennende å jobbe sammen med de fantastiske personene som sitter i styret, og jeg håper at alle kan være med å be for oss og de sakene vi skal ta stilling til. Våren. Påske. Energi. har jeg skrevet til overskift. Våren er en god årstid, synes jeg. Da blir det lysere ute, lengre kvelder, fuglene synger, grønt gras, blader på trær og busker, blomster i alle farger. Og jeg kjenner at livet inne i meg sprer seg ut i hele kroppen akkurat som et tre som får sevjen opp fra roten og ut i greinene. Alt i meg oser av positivitet og energi. Påsken kommer også inn her der Jesus sprenger seg opp av graven med en veldig kraft. I en tale som Per Åge hadde brukte han ordet oppstandelseskraft om våren. Tenk at hver vår skal vi få kjenne på denne oppstandelseskraften fra Jesus som viser oss at nytt liv gror fram fra det som ser dødt ut. Matteus 28,5-6: Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt Ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Dette oser av liv og energi. Livar Haugland

3 Multipliserende disipler 3 Neil Cole sto for hovedundervisningen på Stammefeiringen, og snakket mye om disippelskap, lederskap, kirke 3.0 og å leve en misjonerende livsstil. - Hva er din opplevelse av Norge nå som du har vært her en liten uke? - Jeg elsker Norge og folkene der. Jeg merker at Gud beveger seg der på en uvanlig måte. Når jeg reiser rundt i Europa ser jeg vanligvis ikke den åpenheten for kristendom og kirkeplanting som jeg ser i Norge. Det er mer uvanlig enn dere kanskje aner. Det er ikke så mange holdninger som er «anti-kirke» i kulturen i Norge som i resten av Europa. - Hvorfor er det slik? - Jeg er ikke en ekspert på norsk historie eller kultur, men jeg vil tro at mye av landet deres suksess er bygd på skuldrene til sterke, kristne mennesker som er villige til å arbeide hardt og som elsker Jesus, så jeg tror at selv blant sekulære mennesker anerkjennes det at kristendommen har hatt en positiv innflytelse på Norges historie. Kristendom har selvsagt har positiv innflytelse i mange land i Europa, men på grunn av postmodernismen har det vært en bevegelse bort fra dette i mange land, noe jeg ikke ser så tydelig i Norge. Jeg ser ikke-kristen innflytelse, og jeg ser folk som er i mot rettferdighet, men det er ikke så mørkt som jeg ser mange andre steder. Det er uvanlig for meg i Europa å møte kirkeplantere som er misjonærer i eget land og har plantet flere kirker. Men det er ikke uvanlig i Norge å se nettverk av kirker som nylig har plantet kirker. - Hvordan vil du beskrive situasjonen i Europa? - Det er ganske mørkt de fleste steder i Europa. Jeg vil si det er en viss åpenhet i England, det er en del grasrotbevegelser på gang der, men det er ikke så oppe i dagen og så omfattende som det er i Norge. Jeg tror Gud gjør gode ting gjennom organiske kirker i store deler av Vest- Europa. I Øst-Europa skjer det mer, i steder som Kiev, Georgia, Bulgaria. Der ser vi begynnelsen på ting. Men ingenting i Europa har kommet så langt som i Norge, etter min mening. - Hvordan bør vi gå fram hvis vi vil gjøre noe i Europa? - Når en snakker om Øst-Europa, om tidligere Sovjet-stater, har det vært lagt et vått teppe kastet over all kreativitet og entreprenørskap.

4 ultipliserende isipler 4 Så det er veldig vanskelig å få folk til å tro at de kan gjøre noe. Så du må begynne med yngre mennesker som ikke har så mye historie med sosialisme, og jobbe med dem for å få dem til å tro at de kan være entreprenører og tenke selv og ha frihet. Med yngre mennesker tror jeg du kan lykkes. Jeg tror ikke de eldre generasjonene vil kunne bryte ut og se organiske kirkebevegelser. - Noe vi observerte da vi var i Tsjekkia var at lederskapstenkingen er veldig hierarkisk og fokusert rundt «den sterke lederen». Det virket som at folk nesten ønsket å bli fortalt hva de skulle gjøre. Og de ønsket folk utenfra for å komme inn og starte noe for at noe kunne skje. Det var en av de mest frustrerende tingene vi møtte på mens vi var der. - Ja, det tror jeg gjelder alle tidligere sovjetstater. De har blitt opplært til å tenke at noen andre tar seg av meg, jeg trenger ikke ta noe initiativ, og hvis du individualistisk blir du presset, og at en eller annen leder tar seg av oss. Så som kirke ser de alltid eller en leder som kan komme og redde dem og føre dem der de trenger å være. Og hvis noen får posisjon eller makt holder de som regel fast på den med stor usikkerhet fordi de er redde for at noen skal ta den fra dem. - Hvordan kan en i misjon i slike land unngå at den lokale kirken blir avhengig av misjonærer eller hjelp utenfra? Er det mulig? - En interessant sak er at kriminalitet greier å være nyskapende i slike land. Så du kan ha en ånd av nyskaping som ser muligheter. Det vi kanskje trenger å gjøre er å la mennesker få se noe som fungerer som de tror på at de kan gjøre. - Hva er hovedbudskapet ditt på Stammefeiringen? - Det hele kan oppsummeres i å sette mennesker i stand til å koble seg på Gud, hverandre og verden på en naturlig måte. Jeg ønsker at folk skal forstå at Kristus i dem er virkelig, og at med Kristus trenger de ikke å være avhengige av andre de må sette sin lit til Kristus og ikke til annet lederskap. Og å frigjøre dette som grasrotbegevelse for å være fruktbare og multiplisere disipler, ledere, kirker og bevegelser. Det er slik jeg vil oppsummere det. - Du snakker mye om multiplisering. Hva er multiplisering? - Multiplisering er hvor hver generasjon har evnen til å reprodusere seg selv. Så to blir til fire, blir til åtte, blir til seksten, som reproduserer den neste og den neste og den neste generasjonen. Mens ved addisjon kan du legge til én eller du kan legge til hundre, men du legger bare til totalsummen, du multipliserer ikke for hver generasjon. Det er den største forskjellen. Og for at Guds rike kan se virkelig multiplisering må vi begynne i det små, vi må starte sakte, og vi må reprodusere i en liten skala til å begynne med og det er ofte vanskelig for folk som ønsker å være suksessrike og har identitet i suksess å ha tålmodighet nok til å la multiplisering skje, så de skifter til en strategi som handler mer om legge én og én til fellesskapet, vanligvis ut fra en trang til å se suksess. Men Jesus gjorde ting sakte. Han brukte tre år og etterlot seg 120 disipler, tolv av dem ledere, og tre av dem var i stand til å lede lederne. Det er ikke store tall, men i en multipliseringsstrategi er dette faktisk ganske raskt. - Vi opplever ofte at mange ikke ønsker å multiplisere, fordi en ønsker å beholde fellesskapet med de folkene en har og gå dypere med dem. Og det å dele en gruppe blir noe smertefullt som en ønsker å unngå. Hvordan kan en unngå dette? - Det du beskriver er veldig vanlig, og det er en reaksjon på multiplisering som er påtvunget en gruppe utenfra. Det er ikke slik reproduksjon skjer. Reproduksjon skjer fordi du er programmert på innsiden til å ønske å multiplisere deg. Så hvis vi hadde hatt det rette DNAet i hjertet til en disippel ville de multiplisert seg av seg selv, og vi hadde i trengt å presse det på fra utsiden. - Hvordan kan en putte inn denne typen DNA i en disippel? - Det vi gjør er å starte med grupper på to og tre, ikke grupper på tolv til femten. Og med grupper på to og tre planter vi DNAet som består av guddommelig sannhet, nære relasjoner og apostolisk misjon. Så hvis du har disipler som hver dag ber for sjelene til de fortapte blir apostolisk misjon automatisk plugget inn i DNAet deres, og de er i stand til å reprodusere seg selv. Og hvis du kan reprodusere disipler er det mye lettere å reprodusere grupper. Det handler ikke lenger om å dele en gruppe i to, men om å sende ut noen som har et hjerte og et kall om nå ut til noen andre. Mye av grunnen til at vi får reaksjoner på multiplisering er at vi begynner for stort, med en for kompleks enhet, og vi planter det ikke først i disippelen. Av Bjørnar Tollaksen Foto:??? Multiplisering er at hver generasjon har evnen til å reprodusere seg selv. Neil Cole

5 Foto: Pål Berge 5

6 7 tegn på liv Bevegelse som en respons på stimuli Følsomhet har du et følsomt eller hardt hjerte? Respirasjon Den Hellig Ånd beskrives som pust Avfall ta det ødeleggende livet på alvor Ernæring vi trenger daglig å ta til oss føde Vekst hvis noe lever, vokser det Reproduksjon reproduserer du deg selv i andre? 17 Spørsmål for ledere av misjonale fellesskap 6 Viktige element i menighetsplanting Bønn er startpunktet for alt kjenn Gud og bli med på det Han gjør. Bibelen er fundamentet og kilden til all forkynnelse og undervisning. Hus/familier Legg fokuset på hus/ familier, ikke på individer Hus inkluderer ikkebeslektede mennesker som bor sammen Disipler Disippelgjør ikke konverter Konvertering handler om religion disippelskap handler om Jesus Forkynn Ordet ikke doktriner Planlegg/ gjør ting med en hensikt Fokuser på nøkkelperson Fellesskap av de troende Sett sammen nye troende i minimum bibelsk praktiserende grupper som kan bli fellesskap av de troende (menigheter) som kan forandre lokalsamfunn Outreach Som et resultat av misjonsbefalingen blir det å nå ut til alle segment i samfunnet bli en del av gruppens DNA. La det å reprodusere disipler, ledere, grupper og menigheter være en naturlig del av gruppens kultur Autoritet og Den Hellige Ånd Autoriteten i Ordet og Den Hellige Ånd er alt som skal til for å starte. Å plante en kirke er en handling fra Gud gjennom Hans Ånd og Hans folk som er lydige mot Ordet og Ånden. Forfølgelse er en del av disipellivet. Vi må være forberedt på dette, spesielt i pionerarbeid. Undervis/ Tren/ Coaching / Utrust / Mentoring Tenk selvstendighet og selvopprettholdende. Finn tilbake til lokale menigheter. Omfavn den lokale kulturen. Åndelig konflikt/ krigføring I områder hvor evangeliet ikke har vært forkynt, i områder hvor religion har satt sitt preg over tid. Det er ikke uvanlig å havne i åndelige konflikter som kan oppleves som alt ifra irriterende til livstruende. Å leve i lydighet er den beste forberedelsen til åndelig krigføring. Ikke let etter en åndelig kamp når det startes en menighet. Den åndelige kampen vil finne oss. Victor John 1. Nevn 8 10 ting som er karakteristisk for omgivelsene fellesskapet er i? 2. Nevn 6 10 dominerende kulturelle verdier som er i omgivelsene fellesskapet er i? 3. Hvordan speiler evangeliet verdiene i omgivelsene fellesskapet er i? 4. Hvordan speiler lederskapet i fellesskapet omgivelsene fellesskapet er i? 5. Hvordan definerer dere det å være misjonssentrert i fellesskapet? 6. Hvordan måler dere disippelgjøringen i fellesskapet? 7. Hvilke sikre tegn på forvandling ser dere på individer, familier, deres lokalsamfunn og resten av menigheten som et resultat av deres felleskap? 8. Hvordan måler dere påvirkning på disse områdene? 9. Hva er deres primære misjonale mål i de neste 1 3 år? 10. Hvilke strukturer/system/holdninger/praksiser hindrer fellesskapet i nå ut? 11. Hvilke organisatoriske utfordringer ser dere de neste mnd? 12. Hva er langtidsplanene for å skape en større bevissthet/ansvarlighet mellom dere for Guds historie og deres plass i den? 13. Hvilke strategier for dømmekraft vil dere modelere/undervise som nødvendige for beslutningstagning? 14. Når du går gjennom (a) behovene i omgivelsene deres, (b) deres visjon for disippelgjøring og (c) det Gud har lagt dere på hjertet; hva trenger dere som dere ennå ikke har? 15. Hvordan vil dere skifte fra en individualistisk tilnærming til en kollektiv tilnærming til dømmekraft hvor dere inkluderer andre gjennom å søke veiledning. 16. Hvilke essensielle element ser dere i et misjonalt felleskap? 17. Hva tror du ville være konsekvensen av at dere ikke lenger hadde vært i deres lokalsamfunn? J.R. Briggs S

7 Karakter Samtale Spørsmål Strategisk Bønne Fokus Disse spørsmålene skal stilles hverandre i et ukentlig kompanjong møte (Ordspråkene 27:17). De er for å stimulere karakterbyggnde samtaler og bekjennelse av synd i trygge omgivelser som verdsetter ærlighet, sårbarhet, fortrolighet og nåde. 1. Har du i denne uka vært et vitne om Jesu storhet både med dine ord og dine handlinger? 2. Har du blitt utsatt for seksuelt fristende materiale eller tillatt deg å tenke upassende seksuelle tanker om en annen person denne uka? 3. Har du manglet integritet i din omgang med penger eller begjært noe som ikke tilhører deg? 4. Har du verdsatt, vist forståelse og vært generøs i dine viktigste relasjoner denne uka? 5. Har du skadet en annen person med dine ord, enten bak deres rygg eller direkte til dem? 6. Har du gitt etter for noen avhengigheter denne uka? 7. Har du holdt fast på sinne overfor en annen person? 8. Har du ønsket andre ulykke? 9. (ditt personlige spørsmål) 10. Leste du ferdig og hørte du fra Gud? Hva skal du gjøre med det du hørte? 11. Har du vært helt ærlig med meg? Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. Jak.5.16 Hver av dere i gruppa skal identifisere 2 eller 3 fredspersoner du vil be om frelse for. List opp navnene til alle i gruppa på hvert kort slik at alle ber for hver av disse personene hver uke. Ha gjerne lappen i Bibelen som et bokmerke slik at du blir minnet om å be for disse hver gang du åpner Bibelen. 1. Jeg ber, Gud, at du drar til deg. (Joh 6.44) 2. Jeg ber om at vil søke å kjenne deg. (Apg. 17:27) 3. Jeg ber at vil høre og tro Guds Ord. (1. Tess. 2:13) 4. Jeg ber deg om å hindre Satan fra å blinde for sannheten. (2.Kor.4:4, 2.Tim.2:25-26) 5. Hellige Ånd, jeg ber deg om å overbevise om hans/hennes synd og hans/ hennes behov for Kristi forløsning. (Joh 16:7-11) 6. Jeg ber deg om sende noen som vil dele evangeliet med. (Matt. 9:37-38) 7. Jeg ber også om at du gir meg/min meddisippel muligheten, mot og de rette ord til å dele med. (Ef.6:19-20, Kol.4:3-6) 8. Far, Jeg be om at vil vende seg bort fra hennes/hans synd. (Apg. 17:30-31, 1.Tess. 1:9-10) 9. Far, jeg ber om at skal sette hele sin lit til Jesus. (Joh. 1:12; 5:24) 10. Gud, jeg ber om at skal bekjenne Jesus som Herre i Hennes/hans liv, at Hennes/hans tro skal slå rot og gro, og at hun/han skal bære mye frukt til Din ære. (Luk.8:15, Rom.10:9-10, Kol 2:6-7) Søsken, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud er at de må bli frelst. Rom WOT Styrker Svakheter Muligheter Farer/ Trusler 7 under hos Evangelisten Johannes: 1. Jesus gjøre vann til vin (2:1-12) 2. Jesus helbreder embetsmannes sønn (4:46-54) 3. Jesus helbreder den lamme ved Betesda dammen (5:1-17) 4. Å mate de fem tusen (6:1-14) 5. Å gå på vannet (6: Å helbrede mannen som var født blind (9:1-41) 7. Å reise Lasarus opp fra de døde (11:1-46) Hva forteller denne historien deg om menneskets natur? Hva fortelle denne historien deg om personen Jesus? På hvilken måte påvirker denne historien din måte å tenke om eget liv? Med hvem skulle du delt denne historien? Neil Cole

8 Et par historier Foto: Kristian Konstali 8 Partyhatter og bibel - Jeg synes vi skal, eeh, vel, ehmm. Mats blir plutselig litt usikker, men nå har han alles oppmerskomhet. - Altså, skal vi ikke fortelle om Jesus? Den unge mannen er litt nervøs og en lyserød farge blusser oppover halsen. Han vet han er på tynn is nå, men i dette fellesskapet kan man være trygg. På den andre siden av stuebordet begynner noen å bevege seg litt ukomfortabelt, nesten som en stille og ubevisst protest mot det de hører. Mats ser reaksjonen, men satser på at isen holder og fortsetter. Når vi først har en sånn anledning synes jeg at vi må presentere evangeliet. I alle fall er det sånne ting jeg liker at vi gjør. Episoden er hentet fra en huskirke som planlegger en venners venners fest. Alle vil være til nytte for mennesker rundt oss, støtte hverandre og ære Gud. Men vi er også ulike, og med hver vår bakgrunn og personlighet får vi mange ulike spenninger. Denne gangen er det evangelistene blant oss som peker seg ut. Og med det pekes vi andre ut som ikke like interessert i menneskers frelse. Noe av det som pirrer meg mest med livsnære fellesskap, er nettopp denne spenningen som hele tiden drar i oss. De fleste vil oppleve situasjonen ovenfor som truende og litt ekkel, og mange vil kjenne at pulsen stiger noen hakk. Men håndtert på en god måte tror jeg denne gruppedynamikken er med på å forme oss som mennesker og drive oss fremover som gruppe. I en trygg vennegjeng blir vi slipt av hverandres ulikheter slik at vi modnes til å bli de menneskene vår Far har skapt oss til. Spenningen gjør også at vi ikke aksepterer at ting er slik de er, noens engasjement driver oss andre videre. Men hva gjør en når skillelinjene mellom oss blir for tydelige? Når evangelistene nærmest krever at bursdagsfesten skal inneholde en kort andakt og frelsesinnbydelse? Jeg vet ikke. I vår situasjon ble vi enige om at alle kan fortelle om Jesus på tomannshånd, men aldri til alle på en gang. Evangelister har en egen evne til å fortelle fremmede mennesker om Jesus på en naturlig og trygg måte. Vi må både slippe dem løs og ikke minst oppmuntre dem til å gjøre det. Men samtidig vil veldig mange som ikke kjenner vår kultur føle seg sviktet og ensom dersom noen drar frem Bibelen og ber dem sitte stille midt i en heidundranes bursdagsfest. Det er dette de andre i huskirka tenkte når de hørte Mats sitt forslag. Kanskje er det i rommet mellom de kristnes personligheter, gaver (Ef. 4,11) og interesser en smal, men markert sti til Jesus går?

9 Foto: Kaetschen (flickr) Som leder for en huskirke synes jeg utfordringen er å finne hvilken spiker å slå på. Hvilke prosesser skjer, hva er det Gud gjør nå? 9 Velg en spiker Det er helt utrolig! En tilnærmet blind jente har under forbønn begynt å se klarere. Endelig begynner ting å skje. Det er en konferanse om helbredelse på Salem, og dette er virkelig bra. Etter det ene møtet samler jeg noen venner, og vi blir enige. Nå er det ingen vei tilbake. Veien fremover er fylt av menneskefrykt og mange gode muligheter til å drite seg ut, men det finnes ingen alternativ. Vi må prøve dette ut! Noen uker senere har vi vært flere ganger på gatene, og mye skjer. En jente kastet krykkene etter to korte og ganske tvilende bønner, mens en alenemor fikk oppleve at Gud virkelig ser henne i en desperat situasjon. Historiene sprer seg som en vårflom over en tørr ørken i de kristne vennegjengen e. I huskirka blir flere nysgjerrige, og noen ymter frempå at kanskje vi som huskirke kan gjøre dette sammen. Jeg merker jeg blir skeptisk. Er det tid for dette nå? Utfordringen kommer i mange ulike drakter. Noen har lest en radikal bok, møtt noen spennende kristne, hørt en utfordrende tale eller vært på en visjonær konferanse. Og nå vil de ha med alle på akkurat dette. Fordi det er så viktig, og bibelen lærer jo om det! Men er det tid for dette nå? Når tømrere skal bygge et hus slår de ikke på alle spikrene på en gang. De starter heller ikke på en, og når den er halvveis inne begynner på en annen. I eget liv, og i en huskirke, er dette viktig lærdom. Kristi forsoningsverk på korset er en revolusjon, men ligner ikke vår modning som kristne mer på en evolusjon? Dersom alle mine falske guder og alle løgnene jeg følger ble avdekket på en gang, hadde jeg blitt kastet ut i en kaotisk tilværelse. I stedet hjelper vår Far oss skritt for skritt dypere inn i sitt rike. Ta deg derfor god tid med dine egne prosesser og de du er med på hos andre. Da vil du oppdage at det du først ønsket å oppnå bare var en grunn avspeiling av de virkelige dybdene det er hos Gud. Ikke kast frem og tilbake, stadig på jakt etter en ny åndelig åpenbaring, men vær tålmodig og stol på at vår Frelser har oversikt og kontroll. Da får de bøkene, konferansene og menneskene du blir inspirert av virkelig sette avtrykk og gi varige endringer i ditt og andres liv. Som leder for en huskirke synes jeg utfordringen er å finne hvilken spiker å slå på. Hvilke prosesser skjer, hva er det Gud gjør nå? Vi prøver å lede etter dette spørsmålet, og i høst oppdaget vi at en del i huskirka hadde spørsmål rundt tvil og tro. Entusiastiske over vår oppdagelse forsøkte vi å møte disse temaene og jeg tror det gikk ganske bra. Det vi ikke fikk med oss, var at noen jenter i huskirka ikke hadde disse spørsmålene og i stedet var overmodne for å bli satt i tjeneste og lederskap. Heldigvis var dette modne kristne og gode venner som gjorde prosessene bra alene og også tydelig inviterte meg inn i dem. Feil bilder av hva huskirker er ble unngått og viktig lærdom om hvordan prosesser, både personlig og i det store fellesskapet, ble høstet rikelig både av dem og meg. Nå prøver jeg å se etter og være var for andre prosesser som skjer utenom det vi underviser og tar fellesskapet gjennom. For å ikke kastes frem og tilbake velger fremdeles lederteamet en spiker å slå på for den neste perioden. Men nå er jeg nok en gang blitt lært at mennesker ikke er maskiner som vi bestemmer over. Spesielt i smågruppene, og ikke minst på tomannshånd, er vi opptatt av å se etter den enkeltes prosesser. Ofte møtes disse best på tomannshånd, samtidig som vi i det store fellesskapet slår på en spiker om gangen. Først når flere har de samme prosessene og spørsmålene tar vi det opp i det store fellesskapet. Av Jon Arne Heskje

10 Bilde av bowlende jente: Trygve Sandvik. Øvrige foto: Pål Berge 10

11 11

12 Cuba for Kristus 12 Cuba, den lille øya i Karibien, er mye mer enn fine strender, Havanna-sigarer og Latino-rytmer. Siden 1987 har Cuba opplevd en vekkelse som fortsatt sprer seg som ild i tørt gress. Det startet med bønn og faste. En tirsdag morgen søkte pastor Juan Gud i sitt lille tilfluktssted i kirken. Juans hjerte banket lidenskaplig da han bønnfalt Gud om å sende vekkelse til hans hjemland. Mens Juan var i bønn denne dagen begynte et syn å ta form. Han så for seg et kart over Cuba, og så et kors passere over landet. Deretter så Juan ord av flammer: CUBA PARA CHRISTO (Cuba for Kristus). Juan delte dette synet med sine venner, og startet deretter med daglig bønnemøte i sin egen kirke. På bønnemøtene ba de Gud sende vekkelse over Cuba. Ut av denne bønnegruppen voks det frem en bønnekjede som pågikk 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. I tillegg ble to dager i uken satt av til felles bønn og faste. Før 1998 var slutt var det dannet en landsomfattende bønnekjede som virket dag og natt et helt år. Både ledere og lekfolk fra flere kirkesamfunn kom sammen og ba på kne om at Gud skulle utgyte sin Hellige Ånd over Cuba. Visjonen Cuba for Kristus ble et slagord som skapte forventning og tro til Gud. I 1998 var det omlag kristne i et land med ti millioner mennesker. Gud har hørt deres bønn! Den første rapporten om utgytelse av Guds Ånd kom i 1988 fra en liten by øst for Havanna, Madruga. Pastoren og menigheten hadde fått ønske om vekkelse lagt tungt inn over seg, og de søkte nå Herren i faste og bønn. Senere fortalte pastoren at da folk kom inn i den lille kirken, begynte de å gråte. Folk stilte seg i kø klokken to om natten for å delta på bønnemøtene. Pastoren bestemte seg for å invitere en pensjonert evangelist til å preke, samtidig som de fortsatte med faste og bønn. En kveld ble en lam mann brakt til møtet, og Herren helbredet ham i ett nu. Også andre mirakler skjedde. Ryktet om dette spredde seg fort og vidt. Etter kort tid kom store skarer til møtene i den lille kirken. Noen ganger kom busslaster med folk fra andre byer. En weekend hadde de mer enn 8000 besøkende (i en kirke som ordinært har 300 sitteplasser). Det ble holdt opp til fire gudstjenester om dagen. Mange søndager hjalp veiledere opp mot 300 mennesker til omvendelse. Ofte var gatene rundt kirken blokkert av den enorme folkemengden som ville delta på møtene. Man klarte å presse 400 inn i kirken og hadde i tillegg 400 på taket. I løpet av seks måneder hadde mer enn mennesker passert dørene i denne kirken i Madruga. Antall frelste er umulig å angi nøyaktig. Innen 1991, tre år senere, er et forsiktig anslag på antall troende mer enn èn million på Cuba. Men Gud er ikke død I dag er kirken full av unge mennesker som gjennom et kommunistisk styresett lærte på skolen at det ikke finnes noen Gud. Resultatet av vekkelsen er et sterkt nettverk av husmenigheter. Ved slutten av 1991 var det mer enn 2400 husmenigheter, og midt på 90-tallet hadde de økt til mer enn tre ganger tallet på offisielle kirker. I dag regner man med godt over husmenigheter og omtrent evangeliske kirkebygninger på Cuba. Vekkelsens pris Vekkelse har alltid en pris. Cuba er ingen unntak på det. Gjennom årenes løp har myndighetene vekselvis åpnet og strammet inn grepet om de kristne. Alt fra press, fengsling, tortur og tvangsstengninger av kirker, til åpne gatemøter. I 1995 ble en pastor arrestert, dømt og straffet med nesten to år i en streng arbeidsleir for ulydig og ulovlig møtevirksomhet. Pastoren hadde fått beskjed om å stenge husmenigheten, men hans svar var: Dørene i mitt hus er åpne. Jeg vil aldri stenge en kirke som Jesus har åpnet. I mai og juni 1999 viste myndighetene en annen side da de for første gang på 40 år ga tillatelse til å arrangere åpne, offisielle friluftsmøter i kristen regi. 18 møter ble avholdt på sportsarenaer, markedsplasser og til og med på selveste Revolusjonsplassen i Havanna mennesker deltok på møtene, og fire av disse møtene ble overført direkte på nasjonalt TV. Etter flere år med et løsere grep fra myndighetenes side, opplever nå de kristne på Cuba at det strammes til på ny. Myndighetene har strenge restriksjoner knyttet til det å bygge eller utvide bestående kirker. Den positive følgen av disse restriksjonene er en eksplosjon av husmenigheter. Myndighetene har også fremmet lover som begrenser antallet kirker innenfor en viss omkrets, og hvor mange mennesker som kan samles til møte samtidig. Resultatet av disse lovene er multiplikasjon av små fellesskap og nettverk som spres over et stadig større område av øya. Forbudet mot evangelisering på offentlig sted ser heller ikke ut til å begrense evangeliets fremgang, tvert imot. En hver kristen er et vitne i hverdagen, der en er. Hva kan vi lære av vekkelsen på Cuba? Det jeg tror vi kan lære av vekkelsen på Cuba er at sann vekkelse alltid er Åndens aksjon, ikke vår. Forvandlingen av en nasjon starter og fortsetter med nød, bønn og faste. En visjon gitt av Gud skaper tro og enhet blant Guds folk. Det som skiller blir uvesentlig i forhold til det aller viktigste: at mennesker må bli frelst! Motstand og restriksjoner fra myndighetenes side gjør oss mer avhengig av Gud, og ser ut til å fremme Gud rike i en nasjon. Av Per Åge Berge

13 Alle foto: Tore Hjalmar Sævik 13

14 i n n l eg g Åneiii, ikke den barmhjertige samaritanen enda en gang Foto: Are Karlsen 14 Foto: webtreats (flickr.com) Utallige ganger har vi hørt historien om den barmhjertige samaritanen på søndagsskolen og i prekener. Her får du en ny vri: Plassér samaritanen inn i husmenigheten og se hva som skjer. VERDIER FØRST: Samaritanen viser hvordan man bør prioritere. Dette bør gjelde også når kristne er sammen i et hjem. Da bør man noen ganger legge vekk dagens planlagte innslag og heller gi oppmerksomhet til den personen i samlingen som er i en krise. Verdier må settes foran programmer og visjoner. Skal man ha en sjanse til å støtte hverandre, må det gis rom i samlingen til nettopp det. Enkelte viser med hele kroppen at de bærer på noe tungt, da er det lett å si: Hva har skjedd? Andre bruker uker med nøytral småprat før de nevner saken i en bisetning. Middagen er derfor viktig. Vi må gi hverandre tid. Ikke rart Jesus fikk rykte som storeter. ORGANISK KJÆRLIGHET: At man prioriterer som samaritanen, kan man kalle organisk kjærlighet, man setter enkeltpersoner høyere enn lojalitet til dagens program. Program? Paulus nevner ikke noe program. Han oppfordrer til frie innslag når det er samling og nevner ikke en prestepastor som skal sile innslagene. Det var i generasjonene etterpå at prestepastoren fikk hierarkisk makt til å styre nattverd og prekener. En av de første maktbiskopene mente til og med at han skulle godkjenne hvem i menigheten som skulle gifte seg! Men i NT møtes menigheten med likeverd og likestilling. Derfor oppfordrer Paulus hele menigheten til å ta ansvar for at alt går greit i samlingene. Og derfor oppfordrer han til at vi skal underordne oss hverandre. Men siden det er lett å tråkke over idealene, heter en annen verdi bær over med hverandre. Ordet hverandre brukes i 29 hverandre-verdier i NT. De er virkelig verdt et studium. LOGISK: Den horisontale dimensjon med at vi skal underordne oss hverandre henger logisk sammen med den vertikale som uttrykkes i NT. Jesus sier tydelig fra at vi ikke skal kalle noen for rabbi eller lignende, kun Gud er vår far. Plasserer noen i menigheten seg i en hierarkisk posisjon, setter de en klype på den vertikale navlestrengen. Her er noen verdier som man etter mitt syn bør ha som ideal i kristne samlinger, enten det er snakk om kirker eller husmenigheter: Rom for hverandre Organisk Det allmenne prestedømme Likestilling og likeverd Ikke makt, tvang, monopoler, særrettigheter eller rang Gjensidig underordning Frie innslag og rom for ulike gaver Felles ansvar for teologi, misjon og verdier SOM VENNER: Oppsummert kan man si at når man er i en kristen samling, skal man behandle de andre som venner. Ingen skal ha monopoler til å snakke eller bestemme, og man skal være interessert i å bygge andre opp. Og man må være villig til å gjøre om på planene begrunnet ut fra kjærlighet. Venner tillater at man fordeler oppgaver, men ikke hva som helst. Venner synes det er ok hvis noen er vert, men de vil protestere hvis én person skal bestemme teologien over hodet på de andre. For å unngå at man ender opp med et hierarkisk opplegg, bør man kontrollspørre når man organiserer: Ville venner ha sagt ok? Av: Sjur Jansen Sjur Jansen: Med i en husmenighet i Oslo. Forfatter av boken Fra urmenighet til scenekirker. Tilhører ikke noe organisert kirkesamfunn, men har bakgrunn fra menigheter blant pinsevenner og baptister. Driver bloggen Bygge mennesker.

15 B&M Bok & Media God form - for din menighet, organisasjon eller bedrift. 15 EL-TEAM Elektroentreprenør Morenefaret 5, Bryne, Tlf E-post: Internett: Være med å støtte Bevegelse med en annonse? Kontakt: Din annonse her? Kontakt:

16 Tanker om felleskapsstørrelser Foto: Rob W (flickr) Er det én ting Bedehuskirken er kjent for, så er det huskirker. Hvorfor er det slik? Vi fokuserer mye på huskirker og mindre fellesskap men hva er grunnen til dette? 16 Gjennom hele Bibelen ser vi at Guds folk lever i fellesskap av ulike størrelser og på ulike nivå fra nasjonsnivå til familie. Israel besto av 12 stammer. I én stamme var det flere tusen israelitter. Innen hver stammer hadde de ætter og innen ættene igjen var det flere familier. Også i NT finner vi ulike nivå av fellesskap beskrevet. Jesus hadde 70 (72) disipler. Av disse valgte han tolv som han kalte apostler. Av disse igjen ser det ut til at Peter, Jakob og Johannes levde tettere innpå Jesus enn de andre. Små og store familier Kirken ble født i starten av Apostlenes gjerninger. Dermed skjer det en forandring i hvordan Bibelen omtaler fellesskap. I Apostlenes gjerninger og brevene brukes uttrykk som hele hans hus og menigheten i hans hus. Kirken dukker opp i alle slags hjem og familier og bryter dermed med praksisen fra tidligere om gudshus. Etter dette er det samlinger av disipler som er guds hus. I bibelen brukes familie om noe litt annen enn det vi legger i ordet. Familie her innebar også tanter, onkler og ulike andre kombinasjoner. Også folk som ikke var i slekt kunne regnes som en del av familien. En familie var mye større enn det vi typisk ser for oss. Sosiologien, eller hvordan vi lever i lag, har forandret seg en del siden dette og vi lever nå mer i kjernefamilier kun med de aller nærmeste. Vi har mistet en stor del av dynamikken som oppstår i et fellesskap bestående av en utvidet familie. En huskirke er vår versjon av denne type familie og kan derfor bidra med denne dynamikken. Før og etter Jesus Før Jesus var tyngdepunktet i livet med Gud sentrert rundt et bygg. De gikk til bestemte plasser, gjerne til tempelet, for å gjøre noen handlinger. Etter Jesus er det sånn at vi er tempelet og nå går vi til hverandre! Så hvor enn vi går har vi plassen Gud dveler mellom oss. Ofringene og ritualene fra det gamle er nå forandret til gode gjerninger vi kan gjøre sammen og mot hverandre. Bibelen ramser opp mange slike handlinger. Det handler altså om fellesskap og å elske hverandre. Sånn fungerer det nye tempelet. Det er ikke noe i veien for å møtes alle i en stor bygning av og til, men dette kan ikke være tyngdepunktet. Skal vi fungere som en kropp må det gjennomsyre helt og fullt måten vi lever på. For at hele kroppen skal bli sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet, som Paulus setter ord til det i Efeserbrevet (Ef 4,16). Hvert bånd og ledd kan ikke ha for stor avstand. De må fungere intimt, nært og fortrolig. Kroppen er tett sammenvevd. Vi må møtes på en sånn måte at de ulike delene på kroppen blir sett og kan fungere i møte med hverandre. Dette er vanskelig å få til om vi kun samles i en stor setting fordi de ulike delene da er for langt ifra hverandre. I en veldig liten setting (for eksempel en typisk smågruppe eller andre grupper med mindre enn 12) er sjansen stor for at det mangler vesentlige gaver eller egenskaper ved kroppen. Det som må være det bærende er et mellomstort fellesskap. Med mellomstort mener vi en størrelse som ligner på det bibelske begrepet familie eller hus som består av typisk en plass mellom (med fare for å være for spesifikke). Kanskje mer, kanskje mindre. Denne størrelsen er viktig fordi den kan dele seg i mindre enheter, og den kan samles med andre enheter. Den er livskraftig og bærende i seg selv. Den er ikke avhengig av kun én sterk leder eller en spesiell type sterk indre personavhengig kjemi. For å se et større bilde og en helhet er det også bra å samles flere enn dette. Det er bra å ha kontakt med andre fellesskap. Det å zoome litt ut av og til kan by på noen positive overraskelser. Det kan være svært oppmuntrende fordi det da er mulig å se hva Gud gjør litt overordnet.

17 Foto: Kevin Dooley (flickr) 17 Vi trenger også de mindre fellesskapene. Mindre fellesskap er nødvendig for å fokusere dypere. Så dypt at vi i kan være mer sårbare og åpne. Her kan hver enkelt bli sett og bli ansvarliggjort på å leve helt og hellig. Verdier I mellomstore fellesskap er det mye rom for å leve slik NT beskriver forholdet mellom disipler. Her spiser vi i lag, deler, dekker hverandres åndelige og fysiske behov, oppmuntrer hverandre, elsker hverandre, bærer hverandres byrder, tjener hverandre, formaner hverandre og så videre. Akkurat som en utvidet familie med all den dynamikken som følger med dette. Herrens måltid If you take mountains and meals out of the bible your not left with much, sies det. Mot slutten av sin tid på jorden hadde Jesus et påskemåltid med sine disipler. Han ba de spise hans kropp og drikke hans blod og dermed knyttet han seg selv til dette fellesskapsmåltidet. Han ba oss om å fortsette å gjøre dette. Et måltid som dette er det vanskelig å ha med 100 stk og fremdeles kunne kalle det et skikkelig måltid uten det blir litt rart. I vår kultur spiser vi måltid sammen med våre nærmeste. Et måltid handler om fellesskap, samling av familie, og å leve i lag. Måltidet er et naturlig sentrum for et felleskap og Jesus ønsker å være i midten av dette. Når vi feirer Herrens måltid knyttes vi sammen i nåtid for å minnes det Jesus har gjort i fortid mens vi sammen venter på at Han engang skal komme igjen i framtiden. Han er sentrum av det hele. Huskirkens funksjon og huskirkens identitet Vi er på fisketur! Vi er i ulike båter. Noen båter er små og noen båter er store. Noen har til og med dristet seg ut i en kano på det åpne hav. Båtene her er likevel en del av en flåte. Av og til samles flåten og kaster anker i lag. Hvor i all verden vil vi med dette? Som en flåte samles vi sammen med andre felleskap i en større setting. Dette er viktig. Da snakker vi om fiske og været. Men det blir ikke fisk av det. Det er heller ikke en god idé at alle tar ut i hver sin jolle. Da er det lett å bli motløs på dårlige dager. En huskirke er som en båt. Størrelsen på en huskirke er en god størrelse til å fiske med. Da er vi få nok til å trekke garn i lag og mange nok til å vite om de beste fiskeplassene. Samtidig er vi så mange at vi naturlig vil fylle ulike roller. Én er naturlig styrmann, én ror og en annen vil trives med å bøte garn. Vi har et kall. Først og fremst til Jesus selv. Jesus sender oss samtidig ut som menneskefiskere. Identiteten vår er at vi alle tilhører Han og vårt felles oppdrag er å fiske. Mye ville vært lettere om vi gjorde hele greia om til en fiskeklubb, altså kun gjorde misjon for misjonens del. Men da ville vi tapt mye. Når vi erkjenner at vi er familie og lever der etter tar vi vare på nærheten fordi det er noe vi gir oss til. Dette koster og er hardt men samtidig øker potensialet og gleden. Elsk hverandre inderlig som søsken ikke som venner. (Fil 2). Oppsummert kan vi si at vi fokuserer på huskirker fordi vi tror dette er den beste størrelsen for å ta vare på sentrale verdier som bibelen sier vi skal ha. Dette er en fellesskapsstørrelse hvor det er mindre fare for at noen drukner i mengden og samtidig er det ikke for få til at det mister mangfoldet av gaver og utrustning som Gud har gitt sin kirke. Det er også en størrelse hvor samhold og misjon kan gå hånd i hånd. Av Kent Tjelta og Eirik H. Helseth

18 18 Om engler og sånt Det er rart hvor godt det kan være å lese artikler, kronikker eller bøker som setter ord på prosesser som har startet på innsiden, men som enda bare er et kaos av tanker og følelser om livets store spørsmål. En befrielse når noen klarer å beskriver sannheter om livet som en selv enda ikke har klart å sette ord på. For litt siden leste jeg et innlegg i Vårt Land av Paal Andre Grinderud med overskriften Sanne engler. I anledning utgivelsen av Martha Louises englebok reflekterte han over dette med engler. Han stilte spørsmål ved om det for mennesker i nød er viktigere med jordiske engler som kan gi en hånd å holde i uten å kreve noe tilbake, enn å finne sin personlig skytsengel. Jeg tror vi trenger flere sånne engler. Engler som gir kaffe til en koffeintørst kropp. Votter til kalde hender. Engler til å le sammen med for om enn bare et lite øyeblikk å glemme livets alvorligheter. Som ivrig lytter til historier om livet før, da alt var så mye bedre. Engler som henger rundt på ensomme dager. Vi trenger å være slike engler. Jonathan Safran Foer gir i sin bok Ekstremt høyt & utrolig nært noe jeg synes er en treffende beskrivelse av en liten gutt i sorg over faren sin som døde under terrorangrepet i New York. De dagene som er spesielt triste og vanskelige beskrives som dager med veldig tunge støvler. Det siste året, og kanskje spesielt de siste månedene, har jeg flere ganger blitt overveldet av en stadig tilbakevendende følelse av å være omgitt av mennesker med så altfor tunge støvler. Mennesker med byrder som er for store for små kropper. Det er nok ikke egentlig slik at det er så mange flere rundt meg nå enn før. Kanskje er jeg bare i flere settinger hvor jeg er så privilegert å få møte menneskene ansikt til ansikt. Å sitte en onsdag formiddag å snakke om livet over en kopp te sammen med en prostituert som forteller om det helvete som finnes på strøket, har gjort noe med meg. Det rører ved noe i meg som skriker etter noe mer rettferdig. En ung heroinist som må selge kroppen sin for å få dagens dose. En femten år gammel gutt som ikke sover fordi han savner sin mor, men ikke en gang vet om hun lever. En annen tenåring som forteller om et liv hvor døde kropper langs veien ble hverdagskost som følge av krigens grusomheter. Man får fryktelig tunge støvler av slikt. Min første reaksjon i møtet med alt dette mørke var frustrasjon over en Gud som ikke er tilstede. Men fort begynte jeg å undres på om det mer handler om at vi ikke er tilstede. I boken Bli det du ber leste jeg; Når vi ber til Gud og spør: Hvorfor gjør du ikke noe? hører vi en øm stemme som svarer: Jeg gjorde noe. Jeg skapte deg. Det gir meg et mye større ansvar. Og viss Strøket i Stavanger er helvetet på jord, kan noen av oss kanskje være der for å gi en smak av himmel. En varm kopp kaffe uten å kreve noe tilbake. Godhet uten bismak. Jeg drømmer om å bli et sånt menneske som kjennetegnes ved kjærlighet til mennesker. Som elsker uforbeholdent. Bringer lys der det er mørkt. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt vet hvordan dette ser ut. Verken for meg selv eller oss som felleskap. Tror mest sannsynligvis det finnes like mange svar på det som det finnes mennesker. Det er en enda større utfordring å tenke på hvordan jeg skal komme der. Da takker jeg Gud for at det finnes nåde til å gå skritt for skritt. Mest handler det kanskje å være på vei mot noe enn å være ved målet med det første. Svein Ellingsen er en av dagens store salmediktere. På nydelig vis setter han ord på vår Guds nærvær på tross av den smerten livet kan by på. Et nærvær som også går veien gjennom oss mennesker.

19 Foto: Maryn (flickr) kalenderen aug-okt 2010 Foto: mjording (flickr) Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket, noen må være de svakes bror, Gud, la din vilje skje på jord! Hjelp oss å følge ditt bud! Noen må bære en annens nød, noen må vise mildhet, noen må kjempe for andres rett, Gud, la ditt rikes tegn bli sett! Hjelp oss å følge ditt bud! Herre, du våker i verdens natt, august septem ber oktober 20. aug Ungdomsgudstjeneste 22. aug Morgengudstjeneste 22. aug Kveldsgudstjeneste 05. sep Morgengudstjeneste 05. sep Kveldsgudstjeneste 17. sep Ungdomsgudstjeneste 19. sep Morgengudstjeneste 19. sep Kveldsgudstjeneste 28. sep Visjonssamling 03. okt Morgengudstjeneste 03. okt Kveldsgudstjeneste 06. okt Møteuke 07. okt Møteuke 19 Herre du bor i mørket, Herre du viser oss Kristi dag! Selv under livets tyngste slag Er vi hos deg, du vår Gud. 08. okt Møteuke 09. okt Møteuke 10. okt Møteuke 15. okt Ungdomsgudstjeneste Dette er min bønn. At mitt liv blir et liv som lar Guds vilje skje på jord. Som får være med å bringe himmel der helvetet finnes. Da får vi være sanne engler da. 17. okt Morgengudstjeneste 17. okt Kveldsgudstjeneste 31. okt Morgengudstjeneste Av Benedicte Aarbakke Tollaksen 31. okt Kveldsgudstjeneste

20 B-post Abonnement Retur: Postboks 40, 4349 Bryne Foto: Kevin Dooley (flickr) postadresse: Postboks 40, 4349 Bryne besøksadr: Meierigata 11, 4340 Bryne åpningstider: Mandag og torsdag telefon: e-post: bankkonto: Magasinet Bevegelse ansvarlig redaktør: Thomas Rake redaksjonsleder: Eirik H. Helseth grafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com] trykk: Jærprint AS foto framside: Pål Berge Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med creative commons.

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Tilbake til menighetsrøttene del 2 Tilbake til menighetsrøttene del 2 : Det klasseløse hverandre-samfunnet Lærdom fra fotball-løkka vi var ofte et bedre lag når proffene ikke var med Driver vi menighet på en måte som overlater det meste

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch Gud er en fantastisk Gud som elsker deg og som har prøvd å få din oppmerksomhet. Kanskje noe av dette har stått i veien for Ham problemer rus sport familie sex arbeid venner

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn

Salem Ung 4. mai 2013. Bønn og forbønn Salem Ung 4. mai 2013 Bønn og forbønn Bønn og Forbønn Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Velg å bli FORVANDLET

Velg å bli FORVANDLET F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby Innhold: 1: FORORD (s. 3) 2: DET LIVSNÆRE FELLESSKAPET (s. 4) 2.1 HVORFOR LIVSNÆRE FELLESSKAP? (s. 4) 2.2 HENSIKT (s. 5) 2.3 VERDIER OG MÅL (s. 5) 2.4 BØNN I GRUPPENE HVORFOR ER DETTE SÅ VIKTIG? (s. 6)

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning? Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel gjør gode gjerninger. Prinsipp. Roald Kvam 2008 I. Definisjon av "formaning. A. Hva er formaning i NT? Rom 12:1-2 Rom 12:9-18 = Formaning.

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3

i Kristus Menighetens Enhet & Liv del 3 i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3 Menighetens enhet 4 Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, 2 i mildhet, ydmykhet

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i 1 Nådegaver Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen Hva sier Bibelen Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i Det handler om hva du ER, ikke hva du GJØR Om bruken Hvordan finne din nådegave? Jesus

Detaljer

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008

Herrens måltid. ImF-Bryne Mai 2008 Herrens måltid ImF-Bryne Mai 2008 Bakgrunn Hvorfor Herrens måltid?! Fordi Jesus innstiftet Herrens måltid som et paktsmåltid mellom seg og sine disipler. Matt. 26,26-29; Mark. 14, 22-25; Luk. 22,15-20!

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER

NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER Står om dette i 1.Korinterbrev kap 12 og 14 Romerbrevet kap 12 Efeserbrevet kap 4 1.Petersbrev kap 4 NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER 1.Kor 12,7-11 Hos hver

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer