Kystkulturlandskapet, Den europeiske landskapskonvensjonen., landskapsstrategi og landskapsanalyse.

Transkript

1 Kystkulturlandskapet, Den europeiske landskapskonvensjonen., landskapsstrategi og landskapsanalyse. Foredrag på FNF-samling 9-11 februar Ingvild Austad, Seksjon for landskapsøkologi, Høgskulen i Sogn og Fjordane.

2 Et landskap preget av øyer, holmer og skjær. Visuelt og økologisk sårbart.

3 Den værharde, treløse kysten karakterisert av lyngheier. Nasjonal handlingsplan for lyngheier

4 Et landskap med spesiell og klimatilpasset vegetasjon med mange sjeldne og sårbare arter. Atlantisk-oseanisk klima.

5 Kysten av Vestlandet preges også av karakteristiske kystklipper. Bergene /stupene danner en interessant overgang mellom kystklippene i sørvest-europa, De britiske øyene og de nordlige subarktiske forbergene i Nord- Norge, med fragmenter av så vel sørvestlige som nordlige vegetasjonstyper i utformingen som knapt finnes andre steder. Spesielt fugleliv. Indre Fure i Selje

6 Sterke naturopplevelser og muligheter for kontakt med ville dyr og fugl Nærhet til sjø med muligheter for fiske og krabbefangst

7 Vegløse gårder med havet som transportveg. Årdal i Selje

8 Kystkultur og særpreget byggeskikk. Kulturelle referanser. Stedsidentitet.

9 Fiskevær og fyr. Utvær i Solund

10 Kystområdene våre er ekstremt sårbare både visuelt og økologisk for inngrep. Samtidig er en rekke kulturminner knyttet til kystleden og tidlig bosetting. Dette er et storskalalandskap hvor inngrep er synlige over store avstander. Refvik i Vågsøy

11 Hvem påvirker landskapet? Staten legger viktige føringer og premisser (og landskapsutviklingen) gjennom overordnete politiske valg (for eksempel energi- og samferdselspolitikken). Her finnes arealbrukende sektorer som: landbruk, fiskeri- og kystnæringer, industri, bergverks- og reiselivssektoren, vegvesen, olje- og energisektoren (vann- og vindkraft) og forsvaret. Kommunene, fylkeskommunene og Sametinget. Påvirkning skjer gjennom styring eller mangel på styring. Befolkningen gjennom eiere og brukere av landskapet. Mange tiltak i landskapet skjer i privat regi. Private reguleringsplaner (for eksempel hytteutbygging, småkraftverk). Frivillige organisasjoner som naturvern,- friluftsliv, kulturvern (opinion og aksjon, men også som eiere og tiltakshavere).

12 To hovedendringer som skjer i vekselsspill: Utnyttingtrykket øker i enkelte landskap (og næringer) og minker i andre (press på kysten). Samtidig skjer det endringer i selve næringene; landbruk og energisektoren er noen. De ulike landskap har en visuell og en økologisk tålegrense. Folks tålegrenser for endringer. En må ha forståelse både for korttidsvirkninger og langtidsvirkninger.

13 Trusler mot kystlandskapet. Gjengroing pga. mangel på bruk. Tidligere et intensivt drevet kulturlandskap.

14 Trusler: Tilplanting. Kystskogbruksplanen. Skogreising. Granplanting og sitkagranplanting på kysten. Konflikt med å ta vare på lyngheiene som karakteristisk landskapstype (og kulturhistorisk og biologisk kulturlandskap). Kraftig og hurtig vekst fører til større utsatthet for vindfall. Truer nasjonale kulturlandskap, biologiske og kulturhistoriske verdier.

15 Kraftutbygging fornybar energi

16 Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars Formålet er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Norge ratifiserte avtalen 23. oktober 2001 som det aller første av Europarådets 45 medlemsland. Regjeringen har forpliktet seg til å iverksette konvensjonen i Norge.

17 Den europeiske landskapskonvensjonen (2000) definerer landskap som: Landskap betyr et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer.

18 Kapittel II. Nasjonale tiltak. Artikkel 5. Generelle tiltak Hver part forplikter seg til: a. Å erkjenne i egen lovgivning at landskapet er et vesentlig element i folks omgivelser, et uttrykk for mangfoldet i deres felles natur- og kulturarv, samt et fundament for deres identitet. b. Å fastlegge og iverksette en landskapspolitikk som tar sikte på vern, forvaltning og planlegging av landskap ved å innføre særlige tiltak omhandlet i artikkel 6. c. Å etablere prosedyrer som gir muligheter for medvirkning fra publikum, lokale og regionale myndigheter og andre med interesse for utforming og gjennomføring av landskapspolitikk omhandlet i punktet ovenfor. d. Å integrere landskap i sin distrikts- og byplanleggingspolitikk og i sin politikk innen kultur, miljøvern, landbruk, økonomi og på det sosiale området, samt på andre områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkninger på landskap.

19 Kapittel II. Nasjonale tiltak. Artikkel 6. Særlige tiltak A. Bevisstgjøring. Hver part forplikter seg til å øke bevisstheten i det sivile samfunn, private organisasjoner og hos offentlige myndigheter om landskapets verdi, dets rolle, og forandringer i landskapet. B. Opplæring og utdanning. (forskning) Hver part forplikter seg til å fremme: a. Opplæring av spesialister i faglig vurdering og fysisk forvaltning av landskap. b. B. Tverrfaglige opplæringsprogrammer i landskapspolitikk, vern, forvaltning og planlegging for fagpersoner i den private og offentlige sektor, samt for berørte organisasjoner c. Undervisningopplegg i skoler og universiteter som innen de aktuelle fagområder tar opp landskapets verdi, og spørsmål som reises i forbindelse med vern, forvaltning og planlegging.

20 C. Kartlegging og vurdering 1. Hver part forplikter seg til, med aktiv medvirkning fra interesserte parter, som fastsatt i artikkel 5c, og med henblikk på å bedre kunnskapene om sine landskap: a.1. å kartlegge egne landskap over hele sitt territorium, a.2. å analysere landskapenes karakter og hvilke krefter og trusler som fører til at de endrer seg, a.3. å merke seg endringene b. Å foreta en vurdering av landskap som har blitt kartlagt på denne måten, der det tas hensyn til den særlige verdi interesserte parter og den berørte befolkningen tillegger dem.

21 D. Mål for landskapskvalitet Hver part forplikter seg til å definere mål for landskapskvalitet for de landskapene som er blitt kartlagt og vurdert, etter offentlig høring i samsvar med artikkel 5c. E. Gjennomføring For å gjennomføre landskapspolitikk forplikter hver part seg til å iverksette virkemidler med henblikk på vern, forvaltning og/eller planlegging av landskap.

22 Landskapsstrategi Utarbeidet av Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning (2007) på oppdrag fra MD. Vurdering av fremtidige satsningsområder og felles strategi i arbeidet med landskap. Landskap er et ungt forvaltningsområde. Underliggende dokument er Den europeiske landskapskonvensjonen (2001/2004) og St. meld. 21 (2004/2005) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Landskapsmål under Regional planlegging.

23 St. meld. 29 ( ) Mål for forvaltning av landskap: - helse og trivsel, - sikre nasjonallandskap - kontinuiutet - stedskarakter og identitet - mangfold av landskapstyper - estetikk -bærekraftig reiseliv (ikke fulgt opp) St. meld. 21 ( ). Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM). Landskapsrettede mål (RO)9 Regional planlegging

24 Arealpolitiske mål (St.meld ) Stategisk mål: Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. Gjennom en samordnet arealpolitikk skal de nasjonale målene for lokal og regional omstilling og utvikling forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier

25 NASJONALE RESULTATMÅL: 1.Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. 2. Miljøkvaliteter i landskapet skal sikres og utvikles gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk. 3. Villreinens leveområder skal sikres. 4. Årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halvveres, og spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumentert og ha fått en særlig forvaltning innen Etablering av arealkrevende energianlegg skal skje gjennom samordnete planprosesser der bruker og miljøinteresser er vurdert. 6. Strandsonen skal bevares som verdifullt natur- og friluftsområde, og sikres god tilgjengelighet for allmennheten.

26 7. Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. 8. Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. 9. Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming, miljøvennlig transport og gode, tilgjengelige utearealer. 10. Ved boliger, skoler og barehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder

27 Direktoratene ønsker å styrke landskapsarbeidet i kommunene Utvikle god landskapsforvaltning i samarbeid med viktige arealbrukende samfunnssektorer Øke befolkningens bevissthet og engasjement i forhold til landskapet Styrke det faglige landskapsperspektivet i miljøforvaltningen.

28 Landskapsanalyse blir viktig i planleggingen. Landskapet kan inndeles i delområder med klare karaktertrekk: Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, samt romlige og andre sansbare forhold som særpregetrområdet og adskiller det fra omkringliggende landskap.

29 Landskapsanalysen har to formål: 1. Landskapsanalyse som grunnlag for konsekvensutredninger av konkrete tiltak 2. Landskapsanalysen som grunnlag for kommunale planprosesser (arealplanlegging og reguleringsplanlegging) I reelle planprosesser er brukermedvirkning viktig! Man kan aldri informere for mye. Folk vil være med og må ha mulighet for å bli hørt. Informasjon er viktig også i denne oppgaven (vi kan for eksempel sette inn en annonse i lokalavisen). Landskapsanalysen har fem faser Ulike faser i landskapsanalysen.

30 Beskrivelse av delområdene: Landformer og vann Vegetasjonsdekke og vegetasjonsstruktur Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i landskapet Kulturelle referanser Romlig-esteiske forhold

31 Klima Tema 1. Landformer, klima og vann Terrengmessig hovedformer, småformer, vann og vassdrag og evt. Breer. Geologi, kvartærgeologi og geomorfologi danner landformene som skiller et område fra et annet. Skråningsprosesser (ras, skred, ur og blokkmark), elve-erosjon (v-daler, canyon, meandrering), elvevifter, deltaer m.m. Klima-tabeller, opplysninger om lokalklima som dominerende vindretninger, snødybde, avsmelting, kaldluftsjøer, skygge fra fjell m.m. Egne informasjoner i tillegg til opplysninger fra folk som er godt kjent i området. Vann og vassdrag Elver, vann og innsjøer som er synlige innslag i landskapet. Identifisering av fjordtyper og fjordformer (smale sund, breie fjorder). Vann kan ha mange forskjellige uttrykksformer og inntrykket kan variere gjennom året, for eksempel vannmengden i en foss. Bestemte lyder.

32 Dyreliv a) Husdyr (type, antall, når og hvor). Bruk informasjon frå gårdbrukere og lokalkjente. b) Egne observasjoner av fugle- og dyrelivet. Dyrespor. Bruk informasjon fra viltnemd eller fra lokalkjente. c) Fugl (orinitologiske foreninger) d) Fisk i vann og elver (fiskeforening og lokalkjente) Vegetasjon og dyreliv Forenklet habitatkart. Hovedtyper: Vannvegetasjon, Fukteng- og deltavegetasjon, Myr, Hei (med og uten trevegetasjon), Impediment (fjell og berg i dagen),rasmark, ur. Kulturmark. Denne kan evt. deles opp i åker og intensivt drevet kulturmark (gjødslet, slått og beitet) og gammel (evt.forlatt kulturmark) dvs.: eng- og beitemark som slås og beites, eller som evt. ligger brakk, dvs. ekstensivt drevet kulturmark. Skog. Kan deles inn i lauvskog med varmekjære treslag (ask, alm, lind, hassel). Lauvskog med hardføre treslag (bjørk, rogn, osp, selje) edellauvskog (alm, ask, lind, bøk, eik, hassel,svartor), barskog med furu eller gran, og plantefelt. Gjengroings-areal (krattvegetasjon) Kantsoner (langs elver, veger og grenselinjer)/restareal Enkeltobjekt (store, karakteristiske trær) Spesielle hage-parkanlegg, grønnstruktur i tettsteder og byer

33

34

35 Sagn, historier

36

37 Fase III. Tolking av landskapskarakter 1. Landskapets innhold. Beskrivelse av alle temaene i fase II: Landformer, vann og vassdrag, vegetasjonsdekke, arealbruk, historie, kulturelle referanser og romlig-esteiske forhold. Støttebegrep: Mangfold og variasjon. Tidsdybde og kontinuitet. Sammenheng og helhet. Dynamikk og endring. Brudd og kontrast. Tilstand og hevd. Inntrykksstyrke og utsagnskraft. Lesbarhet. Tilhørlighet og identitet. Betydning for landskapskarakter: Liten middels stor

38 FASE III. TOLKE Landskapskarakter, for eksempel Ytre Sula Landformer, vann og vassdrag. (devonkonglomerat, Lobelia-innsjøer) Betydning for landskapskarakter: svært stor Vegetasjonsdekke. (kystlynghei) Betydning for landskapskarakter: meget stor Arealbruk og bebyggelse (fiske) Betydning for landskapskarakter: stor- meget stor Kulturhistorien i landskapet (særpreget bygningsmiljø og enkeltbygninger). Betydning for landskapskarakter: meget stor Kulturelle referanser (fiskevær, sagn, losstasjon) Betydning for landskapskarakter: stor-meget stor Romlig-estetiske forhold (topografi, innsjøer, utsikt) Betydning for landskapskarakter: stor-meget stor

39 2. Endrings- og vedlikeholdsprosesser: Aktive naturprosesser (ras, suksesjoner. Jord og skogbruksaktivitet, utmarksbruk, havbruk. Bygge- og anleggsvirksomhet, transport. Aktive naturprosesser (gjengroing) Betydning for landskapskarakter: middels Jord- og skogbruk, fiske Betydning for landskapskarakter: stor Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Betydning for landskapskarakter: liten (foreløpig)

40 3. Sammenhenger og brudd: Geografiske og romlige sammenhenger. Funksjonelle sammenhenger. Historiske sammenhenger. Geografiske og romlige sammenhenger (landskap-topografi, øyer) Betydning for landskapskarakter: meget stor Funksjonelle sammenhenger. (landskap- næring- bygningertransport/ferdsel) Betydning for landskapskarakter: meget stor Historiske sammenhenger. (bosetting, fornminner) Betydning for landskapskarakter: meget stor

41 4. Nøkkelelementer og andre særlige forhold av betydning. Naturskapte nøkkelelementer. Menneskeskapte nøkkelelementer. Naturskapte nøkkelelementer: (topgrafi, landformer) Betydning for landskapskarakter: meget stor Menneskeskapte nøkkelelementer: (bygningsmiljø) Betydning for landskapskarakter: middels - stor

42 Delområde. Ytre Sula. Beskrivelse og tolkning av landskapskarakter Delområdet omfatter et særpreget kystlandskap formet av devonkonglomerat med stor inntrykksstyrke. Området er fremdeles preget av kulturspor og kystbebyggelse hvor både historiske og funksjonelle sammenhenger blir lettfattelige, og gir et lesbart landskap med stor pedagogisk verdi. Mindre lommer med kulturmark. Delområdet er relativt lite preget av større landskapsinngrep.

43 FASE IV: VURDERE OG VERDISETTE

44 Delområde: Ytre Sula Helhet og sammenheng Er landskapet preget av større, sammenhengende naturområder? Er landskapet en del av viktige natursammenhenger? Er det tydelig sammenheng mellom ressursgrunnlaget og bruk/aktivitet? Har landskapet et preg av helhet, harmoni, konsistens, enhet? Verdivurdering for delområde Ytre Sula: ***** Mangfold og variasjon Er landskapet innholdsrikt og variert både i forhold til form og innhold, funksjoner og historier? Er det mange ulike enkeltelementer som preger landskapet? Verdivurdering for delområde Yre Sula: ***(*) Begrunnelse: Tidsdybde og kontinuitet Er mye av den kulturhistoriske utviklingen synlig i landskapet? Er den historiske utviklingen gjennom flere epoker synlig og sammenhengende? Er de aktive naturprosessene synlige i landskapet? Verdivurdering for delområde Ytre Sula: **** Brudd og kontrast Inneholder landskapet brudd og kontraster, og bidrar dette til å styrke landskapets utvikling? Er landskapet fragmentert eller preget av tekniske inngrep? (positive eller negative?) Verdivurdering for delområde Ytre Sula: ***

45 Tilstand og hevd Er landskapet preget av å være holdt i hevd og vel skjøttet? Er det deler av landskapet som er i forfall eller forringet gjennom mangel på drift, skjøtsel og vedlikehold? Verdivurdering for delområde Ytre Sula: ***(*) Inntrykksstyrke og utsagnskraft Tiltrekker landskapet seg spesiell oppmerksomhet? Er det forhold med landskapet som har særlig dominans? (mangfold eller ensartethet) Ytre Sula: ***** Lesbarhet Er landskapets utvikling og innhold lett å forstå? Er sammenhengene tydelige? Har landskapet pedagogisk potensial, er det lett å formidle? Verdivurdering Ytre Sula: ****(*) Tilhørlighet og identitet Er det et landskap folk (lokalt/regionalt/på landsbasis) har sterk tilhørlighet til, basert for eksempel på hendelser eller på geografiske kjennetegn/landemerker? Inngår denne tilhørligheten i folks identitet, knyttes identiteten til landskapet? Verdivurdering av delområde Ytre Sula: ****(*)

46 Samlet verdi for delområdet: Ytre Sula ****(*) Dette skal ikke være noe matematisk gjennomsnitt. Stor verdi på ett eller noen få av kriteriene kan være nok til at landskapet samlet får en høg verdi. Begrunnelse: Delområdet utgjør en viktig del av et særpreget, vestnorsk, kystlandskap hvor berggrunn, vegetasjon og bosetting utgjør en verdifull enhet. Topografien og områdets lokalisering gjør at sammenhenger i rom, funksjon og tid er lett lesbare. Området er noe preget av moderne inngrep (vegbygging). Dette er avhengig av hvordan man vekter de ulike kriteriene og vil være basert på skjønn. Ofte er det naturlig å se landskapet i en større regional og nasjonal kontekst. Dette vil også være helt avhengig av formålet med analysen.

47 Tiltak for Landskap 1. Slutte å betrakte landskap som en forbruksvare og en arena for utbygging. Verneplan for landskap (fornminnevern og artsvern/habitatvern) også landskapsvern!! (Vinden forsvinner ikke!) Landskapsanalyse kan være et godt redskap!!

48 Tiltak for Landskap 2. Utvelging, definering og kartlegging av viktige landskap og landskapselement, landskapstyper og habitat som bør overvåkes med forslag til evt. tiltak (rydding, skjøtsel, treslagsskifte, kulturlandbruk), for å ta vare på landskapskarakteren og få politisk gehør for dette. Hvilke landskapstrekk skal vi ta vare på langs kysten i Sogn og Fjordane???

49 Tiltak for Landskap 3. Utdanning av økologiske landskapsplanleggere/landskapsarkitekter/grønnplanleggere ved HSF Studenter med 3-årig bachelor + 2-årig master Videreutdanning Kurs Forsking Samarbeid