PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER KOMMUNE"

Transkript

1 PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER KOMMUNE Foto: Thea Berg Nesse Vedtatt av Kommunestyret 11. juni 2012, sak 57/12. 1

2 2

3 INNHOLD Innledning Formål og rammer Planstrategiens funksjon i planarbeidet Framdrift og rammer Den regionale rammen Nasjonale forventninger Viktige fakta og utviklingstrekk Ullensaker Vekstkommunen Jessheim som regionsenter Befolkningsutvikling Økonomi Areal Næring Boliger og boligbygging Transport samferdsel Arealbruk og utbyggingsmønster Tjenester Levekår Utdanning og oppvekst Velferdstjenester - helse og omsorg Attraktivitet Det gode liv Kultur og idrett Kulturminner og kulturmiljø Grønnstruktur og friluftsliv Handel Planbehov Økonomi Areal Tjenester Attraktivitet Det gode liv Kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Samlet oversikt - kommunens planbehov

4 Innledning Kommunestyret i Ullensaker vil gjennom planstrategien definere og prioritere kommunens planbehov, i lys av de utfordringer og muligheter som følger av befolkningsveksten. Kommunen skal vokse på en bærekraftig 1 måte, og slik at kommunen kan løse de oppgavene befolkningsveksten fører med seg. I planstrategien fokuseres det på fire hovedtemaer som det videre planarbeidet organiseres i forhold til: Økonomi økonomiske rammer, bærekraftig utvikling Areal regionsenter, tettsteder, utbyggingsområder, miljø, næringsutvikling Tjenester kvalitet, kapasitet, samordning, levekår Attraktivitet livskvalitet, trivsel, kultur, idrett, friluftsliv Dette begrunnes nærmere senere i strategidokumentet. 1. Formål og rammer 1.1 Planstrategiens funksjon i planarbeidet Planstrategien skal omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen. Strategien skal inneholde: en redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø en drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder en vurdering av sektorenes planbehov en vurdering av prioriterte planoppgaver en vurdering av behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 1.2 Framdrift og rammer Ullensaker kommunes planstrategi skal, jf. plan- og bygningsloven 10-1, følge kommunevalgperiodene med overlapp på ett år. Denne første strategien vil gjelde for perioden Kommunestyret som velges ved valget i 2015 skal vedta ny planstrategi for perioden osv. Planstrategien er ikke juridisk bindende, den kan ved behov endres innenfor kommunestyreperioden Den regionale rammen Akershus fylkeskommune har utarbeidet en regional planstrategi, vedtatt i fylkestinget våren Den regionale planstrategien gjelder for 2011 og Hovedtemaer i den regionale planstrategien er: Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon Bomiljø, mangfold og inkludering Klima og energi Parallelt med det generelle planstrategiarbeidet, er det utarbeidet en egen planstrategi for Oslo og Akershus, begrenset til temaene areal og transport. Dette arbeidet startet i Med bærekraftig menes her en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. 4

5 etter pålegg fra Regjeringen. Arbeidet ble innledningsvis ledet av Miljøverndepartementet. Bakgrunnen var behovet for en bedre koordinering av utviklingen innen areal og transport i Oslo og Akershus og er en oppfølging av forvaltningsreformen fra Det utarbeides nå en areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Figuren under illustrerer hvordan regional planstrategi for Akershus og planstrategi for areal og transport henger sammen, og hvilke temaer som skal prioriteres i perioden. (Kilde: Regional planstrategi for Akershus s. 7) Ullensaker kommune deltar i regional planlegging i regi av Øvre Romerike Utvikling, ØRU. De siste årene har det pågått arbeid med en felles samferdselsstrategi. Samferdselsstrategien skal også være ØRU-kommunenes grunnlag for felles innspill til planarbeid og prosesser innenfor samferdsel i Osloregionen, herunder Samferdselsplanen for Akershus, Oslopakker og rulleringen av Nasjonal transportplan Nasjonale forventninger Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kgl. res. av ). De nasjonale forventningene skal sikre en bærekraftig utvikling. Forventningene er utarbeidet av Miljøverndepartementet i samarbeid med de øvrige departementene. Forventningene uttrykker ikke ny politikk, men en forsterkning av utvalgte politikkområder. Regjeringen har formulert forventninger som er ordnet under seks temaer: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Foreliggende utkast til planstrategi følger opp disse temaene. Forventningene vil også ligge som føringer i arbeidet ved neste rullering av kommuneplanen og i arbeidet med kommunedelplaner og temaplaner. 5

6 2. Viktige fakta og utviklingstrekk 2.1 Ullensaker Vekstkommunen Jessheim som regionsenter Jessheim er regionsenter for kommunene på Øvre Romerike, kommunesenter i Ullensaker og viktig kollektivknutepunkt. Jessheim er i ferd med å bli by, med alle de funksjoner en by skal ha. På Jessheim er det lokalisert viktige administrasjons- og servicetilbud, handel og kulturtilbud. Jessheim som kollektivknutepunkt styrkes når det blir to togavganger mot Oslo i timen fra desember Befolkningsutvikling Ullensakers befolkning har økt med ca 100 % fra 1970 til 2010, fra i underkant av innbyggere i 1970 til i underkant av i Ved inngangen til 2012 var innbyggertallet passert Befolkningsveksten forventes å fortsette. Fram mot 2040 kan innbyggertallet igjen bli fordoblet dersom de sterkeste vekstprognosene slår til. Det er en generell tendens til at spesielt barnefamilier flytter ut av Oslo pga de høye boligprisene og ønske om et mer landlig oppvekstmiljø for barn. Figuren nedenfor viser ulike alternative befolkningsprognoser for Ullensaker. Sju ulike alternativer for befolkningsutvikling i Ullensaker Det er mange arbeidsplasser innenfor kommunens grenser noe som gjør at innpendlingen er stor. Befolkningsveksten i Ullensaker er i høy grad et resultat av etableringen av hovedflyplassen på Gardermoen, og all annen aktivitet den generer. Antall arbeidsplasser innenfor kommunens grenser økte med ca 160 % fra 1995 til år 2000, fra 6847 til , og med nye 22 % i perioden fra 2000 til I 2010 var det registrert innbyggere i Ullensaker som var i inntektsgivende arbeid og arbeidsplasser, en prosentvis dekning av arbeidsplasser på 139 %. Ullensaker har de siste årene opplevd en sterk vekst i innvandrerbefolkningen. Sammenlignet med andre delregioner i Akershus er innvandringen direkte fra utlandet en mindre viktig faktor til befolkningsveksten i Ullensaker og på Øvre Romerike. De fleste 6

7 innbyggerne med innvandrerbakgrunn flytter til Ullensaker fra andre kommuner. Den største gruppen kommer fra europeiske land, som Polen, Sverige og Litauen, men kommunen har også relativt mange innbyggere med bakgrunn fra ulike asiatiske land. Innbyggere med innvandrerbakgrunn utgjorde pr ,3 % av kommunens befolkning. Det er sannsynlig at andelen innflyttere med innvandrerbakgrunn vil øke i årene framover. 2.2 Økonomi Det er utfordrende for kommunen å etablere tilstrekkelig kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene, samt bygge tilstrekkelig bygningsmasse (skole/tjenester mv), idrettsanlegg og nødvendig infrastruktur (bl.a. veger, gang- og sykkelveger/fortau) i takt med befolkningsveksten. Ullensaker kommunes økonomi er som en følge av dette anstrengt. 2.3 Areal Næring I gjeldende kommuneplan er det satt av store arealer til næringsformål. Det blir viktig å etablere en robust og kapasitetssterk infrastruktur i forbindelse med næringsområdene. En stor del av arealet i Gardermoen Næringspark er ubebygd. Gardermoen næringspark skal utvikles til et område med variert næringsstruktur, hvor det legges til rette også for kompetansekrevende næring. Dette er viktig for å utvikle arbeidsplasser for arbeidstakere med høy kompetanse på Øvre Romerike jf. senere beskrivelser av utfordringer knyttet til bl.a. utdanningsnivå og pendling i regionen. I kommende planarbeid må det fokuseres videre på sammenhengen mellom næringsetableringer og kvalitet på boligområder og tjenestetilbud Boliger og boligbygging I samfunnsdelen til kommuneplanen er det et mål om at det skal bygges 350 nye boliger hvert år. I perioden fra og med år 2000 til og med år 2010 ble det i gjennomsnitt fullført 437 nye boliger årlig. Boligbyggeprogrammet ble rullert i Boligbyggeprogrammet legger til rette for bygging av mange boliger de neste årene. For å sikre måltallet er det lagt inn overkapasitet i programmet. Boligbyggeprogrammet vil bli rullert årlig framover. Ullensaker har mange tettsteder. I gjeldende kommuneplan legges det til grunn at eksisterende tettsteder skal bygges ut. Jessheim skal ha den største veksten (70 %), Kløfta skal ha noe (ca 15 %) og øvrige tettsteder skal ha begrenset vekst Transport samferdsel Boliger, næringsvirksomhet og offentlig-/private tilbud som for eksempel idrettsanlegg må lokaliseres slik at det bygger opp under kollektivtilbudet og legger til rette for gående og syklende. Nybygging og fortetting i eksisterende byggeområder langs/ved etablerte kollektivtraseer vil gi grunnlag for et bedre kollektivtilbud på sikt. Ullensaker er fra naturens side tilrettelagt for sykling. Det er bygd mange kilometer med gang- og sykkelveger de siste årene, det er viktig at dette arbeidet videreføres. Det vises til det pågående arbeidet med ny trafikksikkerhetsplan. Jessheim er sykkelby og i planarbeidet for Jessheim vil behovet for bedre tilrettelegging for syklister innenfor sentrumsområdet bli høyt prioritert. 7

8 2.3.4 Arealbruk og utbyggingsmønster En styrking av de eksisterende tettstedene bidrar til at prinsippet om bevaring av jordbruksområder, kulturlandskap og skog fra gjeldende kommuneplan videreføres. Videre styrking av tettstedene vil også være et viktig bidrag for å legge til rette for et bedre framtidig kollektivtilbud. Teknisk infrastruktur, spesielt vann og kloakk, bygges ut samtidig med utbygging av nye bolig- og næringsområder. Det er gjort store investeringer på området de siste årene. Nytt vannbehandlingsanlegg med vann fra Hurdalsjøen er under planlegging. 2.4 Tjenester Levekår Statistikk over folkehelsen i Ullensaker viser at levekårene generelt er gode i kommunen. Innbyggerne i Ullensaker er litt utypiske i forhold til gjennomsnittet for landet. Blant kommunens innbyggere er det flere enn i landet for øvrig som har grunnskole som høyeste utdanning. Lavt utdanningsnivå i befolkningen gir seg utslag i økt antall arbeidsledige og flere med trygdeytelser som viktigste inntektskilde. Ullensaker ligger under eller på landsgjennomsnittet når det gjelder både antall ledige og antall trygdede under 45 år. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er også lavere i Ullensaker enn i landet for øvrig. God tilgang på arbeidsplasser som ikke krever høy kompetanse kan være en viktig forklaring på dette. En heving i utdanningsnivået blant kommunens innbyggere vil høyst sannsynlig ha en positiv effekt på viktige levekårsindikatorer som inntekt, sysselsetting og antall trygdede i framtiden. Etablering av kompetansekrevende arbeidsplasser vil være en sentral faktor i et slikt arbeid Utdanning og oppvekst Befolkningsveksten i kommunen er utfordrende for skole- og barnehagetilbudet. Innflytterne er i stor grad barnefamilier, og kommunen har brukt mye ressurser på å etablere tilstrekkelig kapasitet innenfor skole- og barnehagesektoren. Skoleutbyggingen er i kommunal regi, mens en stor andel av barnehageutbyggingen er gjennomført av private. I perioder med sterk utbygging må kommunen påse at kvantitet ikke går på bekostning av kvalitet Velferdstjenester - helse og omsorg Befolkningsveksten med den tilhørende veksten i antall brukere av helse- og omsorgstjenester, er krevende for kommunen. Det har spesielt vært en økning i antall ressurskrevende brukere. Disse trenger omfattende tjenester og er kostbare for kommunen selv om de i antall ikke utgjør noen stor gruppe. I Ullensaker er det relativt mange unge brukere under 67 år, av kommunens pleie- og omsorgstjenester. Gruppen eldre over 90 år er liten pr. nå. Dette fører til en viss omfordeling av ressurser fra eldre til noe yngre omsorgstrengende personer. Boligmarkedet i kommunen blir stadig vanskeligere for ressurssvake innbyggere. Boligprisene stiger, og det samme gjør leieprisene, noe som gjør det vanskelig for mange å komme inn på det lokale boligmarkedet. NAV melder at brukernes boutgifter øker. Det bør fokuseres mer på sosial boligbygging slik at flere settes i stand til å skaffe seg en bolig og beholde boligen over tid. 8

9 2.5 Attraktivitet Det gode liv Hyggelige og inkluderende bomiljøer med en variert boligtypologi som gjør det mulig å bo i kommunen gjennom hele livsløpet, er et viktig trivselselement. Det er viktig at bomiljøene utformes slik at de fremstår som trygge med gode møteplasser og en tilgjengelig og attraktiv grønnstruktur. Kvalitet i kommunale tjenester, fra barnehager og skoler til eldreomsorg vil bli etterspurt av framtidens innbyggere Kultur og idrett Ullensaker har i dag et variert og omfattende tilbud innenfor kultur og idrett. Kulturhuset med kinoen står helt sentralt i kulturlivet i kommunen. Idretten har i mange år etterlyst flere anlegg, spesielt hallkapasiteten har vært for dårlig i forhold til befolkningsveksten. Dette er i ferd med å endre seg med de nye idrettsanleggene i Gystadmarka og nye flerbrukshaller på Borgen og etter hvert i Nordkisa Kulturminner og kulturmiljø I arbeidet med kommunedelplanene for Nordkisa, Borgen og Kløfta har det blitt fokusert på kulturminner og kulturmiljøer. Vektlegging av dette i tettstedsutviklingen vil bidra til utviklingen av tettstedenes egenart og skape større grad av identitet og tilhørighet. Dette står også sentralt i arbeidet med de nye kommunedelplanene for Jessheim-området. Ikke bare vern av kulturminner og kulturmiljøer, men også tilrettelegging for bruk er viktig for å sikre kulturminnene i en tid hvor Ullensaker opplever sterk vekst og utvikling. Framtidens generasjoner må få anledning til å bli kjent med sin egen kulturhistorie Grønnstruktur og friluftsliv En sammenhengende og attraktiv grønnstruktur som innbyr til fysisk aktivitet og sosialt samvær vil være et etterspurt gode i Ullensaker. Det er gode muligheter for friluftsliv og ulike former for fysisk aktivitet i kommunen i dag, men det bør legges enda bedre til rette for aktivitet der hvor innbyggerne bor. Det må sikres grønne korridorer fra boligområdene. Skoler og barnehager må sikres mest mulig direkte adkomst til friluftsområdene Handel Jessheim som regionsenter er et viktig sted for handel for hele Øvre Romerike. Forretninger, kafeer og spisesteder bidrar til Jessheims attraktivitet som bosted. Godt og variert utvalg gjør også at færre innbyggere må reise langt for å få tak i de varene de trenger. En fortsatt befolkningsvekst på Jessheim vil forsterke dette bildet ytterligere. Attraktiviteten til Jessheim er også i stor grad avhengig av at byen Jessheim utvikles med gode byrom, kulturaktiviteter og grønne områder for lek og aktivitet osv. 9

10 3. Planbehov Planstrategien skal avklare strukturen på kommunens planportefølje, og behovet for rullering av kommuneplanen. Ved forrige rullering av kommuneplanen ble det utarbeidet tematiske kommunedelplaner for blant annet helse og sosial, barnehager og skoler. Erfaringene med de tematiske kommunedelplanene og øvrige tema- og fagplaner varierer, men få eller ingen av de nevnte har fungert optimalt. Planene har blitt raskt utdatert innholdsmessig og aktuelle temaer har ikke vært tilstrekkelig omtalt. Planene bør derfor ikke rulleres i den form de har i dag. Forankring har vært utfordrende. Det har også vært drøftet om det i større grad bør benyttes politiske komiteer i planarbeidet. Dette for å sikre en bedre politisk forankring. I arbeidet med rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel blir tydelige målformuleringer for de ulike virksomhetsområdene en sentral utfordring. Gode og tydelige målformuleringer med tilhørende metoder for rapportering av måloppnåelse innenfor de ulike tjenesteområdene kan være et godt alternativ til mange tematiske kommunedelplaner. På bakgrunn av de erfaringene som er gjort foreslås det å utarbeide færre planer, dvs kommunedelplaner og temaplaner, enn tidligere. Ressursene bør i stedet nyttes til å utarbeide strategidokumenter for viktige områder. Strategidokumentene skal være levende og rulleres jevnlig, for eksempel hvert annet år eller årlig. Strategidokumentene skal være solid forankret i kommuneplanens mål, utarbeides gjennom en solid politisk prosess og vedtas av kommunestyret. Behovet for et bredere beslutningsgrunnlag, f.eks. i form av utredninger, vurderes i hvert enkelt tilfelle. Forankringen mot økonomiplanen må være god. Strategidokumentenes tiltaksdel, handlingsplan, må legges inn i økonomiplanen. Det bør vurderes om strategidokumentene skal inngå i et årshjul i økonomiplanprosessen. Dette vil gi mer forutsigbarhet både i forhold til kommunens investeringsbehov og gjennomføringen av nye tiltak. Det videre planbehovet vurderes i lys av de fire fokusområdene, økonomi areal tjenester det gode liv. 3.1 Økonomi økonomiske rammer bærekraftig utvikling Innbyggernes behov og brukernes forventninger til kommunale tjenester endres over tid. Kravene til kvalitet i og levering av tjenester øker. I en vekstperiode øker kommunens oppgaver og det er nødvendig å finne gode og smarte løsninger. Nye sosiale utfordringer kan kreve nyskaping og utvikling av nye virkemidler. Utfordringer - planbehov : Med bakgrunn i befolkningsveksten og behovet for et styrket tjenestetilbud bør det planlegges langsiktig når det gjelder kommunens investeringsbehov de kommende årene. Dette vil gi en mer forutsigbar kommuneøkonomi. Kommunestyret har alt nedsatt en økonomisk komité som skal vurdere slike spørsmål nærmere. Koblingen mellom kommuneplanen og økonomiplanen bør styrkes. Dette gjelder spesielt i forhold til behovet for investeringer i økonomiplanperioden som følge av vedtatt kommuneplan. 10

11 Kommunen bør ha en strategi på hvordan de skal sikre seg og beholde nok kvalifisert arbeidskraft til å fylle de ulike oppgavene kommunen skal utføre. Innenfor flere tjenestesektorer er dette i dag en stor utfordring. 3.2 Areal regionsenter tettsteder miljø næringsutvikling samfunnssikkerhet og beredskap Dagens arealstrategi med et utbyggingsmønster som bygger oppunder tettstedene bidrar til en konsentrert utbygging. En konsentrert utbygging er fordelaktig i forhold til jordvern, kulturlandskap, friluftsområder og klimautfordringene. Kommunen må være oppmerksom på de mange forhold som truer samfunnssikkerheten. Økningen i ekstremvær med mye nedbør på kort tid, økt fare for flom og skred samt mulige terroranslag mot for eksempel viktig infrastruktur må tas med i vurderingene i planarbeidet. Kommunen må bidra til å minimere transportarbeid og klimautfordringene gjennom å tilrettelegge for et robust kollektivtilbud både innenfor og utenfor kommunen. I Ullensaker bør flere kunne sykle. En styrking av sykkelvegnettet blir derfor en utfordring. Gjeldende arealstrategi bør videreføres i ny kommuneplan. Utfordringer - planbehov : Det er sterkt press på arealene i Ullensaker. Det er mange grunneiere som vil bygge ut sine eiendommer, også eiendommer som ikke ligger i tilknytning til dagens tettsteder. Det ligger store reserver inne i gjeldende kommuneplan til framtidig bolig- og næringsutbygging. Kommunedelplaner for Jessheim-området er under arbeid. Dette er rullering av byplanen fra 2006, ny kommunedelplan for Gystadmarka og ny kommunedelplan for Jessheim sørøst med omkjøringsveg. Disse planene vil ventelig bli vedtatt i løpet av perioden I kommunedelplanene for Jessheim, Nordkisa, Borgen og Kløfta er det også avklart arealer for framtidig utbygging. Det vil derfor ikke være behov for store, nye arealer til dette ved neste rullering av kommuneplanen. Gjeldende kommunedelplaner for tettstedene vil bli innarbeidet i kommuneplanen ved neste rullering. I forhold til samfunnssikkerhet og beredskap blir en sentral oppgave å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for hele kommunen og all kommunal virksomhet. Analysen må utarbeides i forkant av arbeidet med rulleringen av kommunens beredskapsplan. Arbeidet med temaplanene for naturvern og friluftsliv, og landbruk har blitt utsatt. Når planbehovet nå gjennomgås bør disse planene sees i sammenheng og løses gjennom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt eventuelt strategidokumenter. Også arbeidet med en kommunedelplan eller områdereguleringsplan for Gardermoen Vest har blitt utsatt. Dette området bør kunne planavklares i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen. Det har fremkommet ønske om en egen kommunedelplan for Mogreina, men en slik plan bør avvente en avgjørelse om lokalisering av en eventuell tredje rullebane. Trafikksikkerhetsplanen rulleres våren Denne planen er et strategidokument der kommunens prioritering av tiltak fremkommer, herunder prioritering av gang-/sykkelveger og fortau. Denne bør rulleres minst en gang til i perioden

12 Næringsplanen fra 2009 bør vurderes innarbeidet i kommuneplanen. Kommunens næringspolitikk bør konkretiseres gjennom utarbeidelse av strategier, for eksempel for hvordan Ullensaker kommune kan tiltrekke seg flere kompetansearbeidsplasser. 3.3 Tjenester kvalitet kapasitet samordning levekår Ullensaker kommune vil møte økt behov for og økende forventninger til kommunale tjenester. Et viktig tema er hvordan forholdet mellom kvalitet, brukerorientering, kostnader og økonomiske rammevilkår kan balanseres. Det er behov for både økt kapasitet, omstilling og nytenking. Forventningene til kommunens tjenester både fra nye generasjoner og brukere med ulik etnisk bakgrunn vil bli mer sammensatte enn før, og det er sentralt å sikre likeverdige tjenester til alle befolkningsgrupper. Utfordringer - planbehov : Det er en utfordring for alle tjenesteområdene at tiltak bør kobles nærmere mot økonomiplanen. Dette er spesielt viktig med den befolkningsveksten kommunen opplever. I planstrategien foreslås det nå, som nevnt, å endre strukturen i kommunens planportefølje, fra mange planer av ulik karakter til overordnede strategidokumenter for de ulike tjenesteområdene med tilhørende handlingsplaner. Strategidokumentenes tiltaksdel, (handlingsplan) knyttes direkte mot økonomiplanen. I forkant av rulleringen av kommuneplanen må det utarbeides strategidokumenter for de ulike tjenesteområdene. Innenfor alle vitale politikkområder skal samfunnsdelen av kommuneplanen gi de strategiske føringene for tjenesteområdet. For utvalgte områder, f.eks oppvekst, bør dette konkretiseres gjennom et strategidokument. 3.4 Attraktivitet Det gode liv livskvalitet oppvekst kultur folkehelse universell utforming Kulturtilbudet og høy deltakelse i kulturelle aktiviteter er viktig fordi det gir bidrag til livskvalitet og styrker kommunens grunnlag for kreativitet og verdiskaping. Den langsiktige kommunale planleggingen for idrett og kultur skal stimulere kommunens mangfoldige, lokale aktiviteter. Ullensaker kommune er ressurskommune for universell utforming. Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all kommunal planlegging. Prinsippet om tilgjengelighet og derigjennom muligheten for aktiv deltagelse i samfunnet fra alle er også nedfelt i gjeldende kommuneplan og kommunedelplaner. Folkehelse som prinsipp skal vektlegges og synliggjøres i all planlegging. Det innebærer at det skal legges til rette for fysisk aktivitet, gode møteplasser, trygge gang- og sykkelforbindelser, et godt og tilgjengelig kulturtilbud osv. Utfordringer - Planbehov : Kommunen har en befolkning med et relativt lavt utdanningsnivå jf tidligere beskrivelse. Det er en utfordring for Ullensaker å rekruttere en bredere sammensatt befolkning. Vi er også i ferd med å bli en flerkulturell kommune. Attraktive arbeidsplasser og kvalitet i tjenestetilbudet, fra barnehage til tjenester for eldre, vil bidra til å gjøre kommunen attraktiv for nye innbyggergrupper. Det er viktig å utvikle varierte boligområder med en sammensatt boligtypologi. God og tilgjengelig kollektivdekning, nærhet til friluftsområder og et attraktivt kulturtilbud er andre utfordringer. 12

13 Utfordringene ivaretas av planarbeid nevnt under kap. 3.2 og Kommuneplanen Kommuneplanen er sammen med økonomiplanen, kommunens viktigste styringsdokumenter. Kommuneplanen bør derfor til enhver tid være så oppdatert som mulig, og rulleres jevnlig. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i 2008 (samfunnsdelen) og 2009 (arealdelen). Både samfunns- og arealdelen har i gjeldende planer tidshorisont fram til Kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel fastlegges visjon, mål og strategier for kommunens videre utvikling. Samfunnsdelen er retningsgivende for framtidig utvikling og saksbehandling i kommunen. Visjonen i gjeldende plan: Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig! Visjonen ble fulgt av ett hovedmål og fire delmål for henholdsvis samfunn og areal, og tjenester. Hovedmålene var: Samfunn og areal: Vi skal utvikle bærekraftige bysamfunn og tettsteder Tjenester: Vi skal tilby innbyggerne velfungerende tjenester tilpasset befolkningen Behov for rullering: Det ble gjort et omfattende arbeid med kommuneplanens samfunnsdel ved forrige rullering. Plandokumentet har i hovedsak fungert godt både når det gjelder form og innhold. Ved neste rullering bør planen oppdateres, ved at det i tillegg til tydelige målformuleringer innenfor de enkelte temaområder, fokuseres på de strategiene som skal føre til at målene blir nådd. Dette må ses i sammenheng med utarbeidelsen av strategidokumenter. Det må som nevnt, også vurderes om det er behov for endringer i rapportering. Samfunnsdelen bør rulleres i sin helhet, men strukturen i gjeldende plan bør trolig beholdes. Utarbeidelse av planprogram for ny kommuneplan kan starte senhøsten Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel består av plankart og bestemmelser med tilhørende retningslinjer. Arealdelen er juridisk bindende og fastsetter arealbruken i kommunen i perioden den gjelder for. Det har de siste årene blitt utarbeidet og vedtatt flere kommunedelplaner for tettstedene i tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Egen plan for Nordkisa ble vedtatt i 2010, Borgen i 2011 og Kløfta vil ventelig bli vedtatt våren I tillegg arbeides det for tiden med tre nye kommunedelplaner for Jessheimområdet inkludert rullering av Byplanen fra Byplanen bør trolig videreføres som egen plan. Kommunedelplanene for Gystadmarka og Jessheim sørøst vil, som øvrige kommunedelplaner (areal), bli innarbeidet i neste kommuneplan. Det er utarbeidet egne sett med planbestemmelser og retningslinjer tilpasset de ulike tettstedene, det vil vurderes om dette kan forenkles i forbindelse med arbeid med planbestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Med områdereguleringsplanene for Gardermoen Næringspark og Oslo lufthavn Gardermoen er store og viktige områder i vest planavklart på et overordnet nivå. Det er nå også startet opp arbeid med områdereguleringsplan for de nordre delene av Gardermoen Næringspark I. 13

14 Behov for revisjon: Det arbeidet som er gjort med alle kommunedelplanene og de to områdereguleringsplanene de siste årene tilsier at rulleringen av kommuneplanen bør ha et overordnet perspektiv. Det er avsatt betydelig ubebygd areal til bolig og næringsformål i gjeldende plan. Fokuset ved rulleringen kan derfor ligge på samferdsel og overordnede prinsipper som definering av grønnstruktur og viktige friluftsområder, evt. markagrenser. Arbeidet med rullering kan startes senhøsten Ovennevnte prinsipper legges til grunn for rulleringen. Arealdelen behandles parallelt med samfunnsdelen med sikte på sluttvedtak etter to år, dvs. ved årsskiftet 2014/

15 4. Samlet oversikt - kommunens planbehov Innenfor alle vitale politikkområder skal samfunnsdelen av kommuneplanen gi de strategiske føringene. Strategidokumentene må innholde egne tiltaksdeler som knyttes direkte mot økonomiplanarbeidet. Dokumentene skal være godt faglig fundert, de skal utgjøre et nødvendig beslutningsgrunnlag. Strategidokumentene er politiske og skal vedtas av kommunestyret som egne saker. Byplan for Jessheim beholdes som egen kommunedelplan, øvrige tettstedsplaner innarbeides i kommuneplanen. Byplanen utgjør en detaljert beskrivelse av den framtidige utviklingen av regionsenteret Jessheim. Det skal i perioden utarbeides en egen kommunedelplan for kultur. I tillegg beholdes de to kommunedelplanene Kulturminnevernplanen og Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. I Kulturminnevernplanen kartfestes vernede og verneverdige bygninger og bygningsmiljøer som annen planlegging må ta hensyn til. Det er videre et krav om at kommunen har en kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet der det framkommer en prioritering av framtidige idrettsanlegg som grunnlag for søknad om tippemidler. Kommunen er pålagt å ha en egen beredskapsplan jf. sivilbeskyttelsesloven 14 og 15. Tabell som viser forslag til planportefølje for perioden ( ): KOMMUNEPLAN Samfunnsdel og arealdel Økonomiplan Kommunedelplaner Byplan Jessheim Idrett og fysisk aktivitet Kulturminnevern Kulturplan Strategidokumenter (eksempler) Skole, Barnehage, Kultur, Oppvekstmiljø/tverrfaglig samarbeid Helse og sosial, Rus, Psykiatri, Boligsosial handlingsprogram Næring, Landbruk, Friluftsliv/naturvern, Trafikksikkerhet, Avløp og vannmiljø, Vannforsyning, Avfall, Byutviklingsstrategi Andre planer Beredskapsplan 15

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 279/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.12.2012 RULLERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART Vedtak Hovedutvalget for overordnet

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Planprogram. for kommuneplanen for Ullensaker kommune. Høringsutkast , justert etter HOP møte

Planprogram. for kommuneplanen for Ullensaker kommune. Høringsutkast , justert etter HOP møte Planprogram for kommuneplanen 2014 2030 for Ullensaker kommune Høringsutkast 15.03.13, justert etter HOP møte 11.03.13 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Innledning... 2 2 Gjeldende kommuneplan... 3 2.1 Visjoner

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI side 1 ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI 2012-2015 Bakgrunn Ny plan- og bygningslov (MD 2008) har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi

Detaljer

Planprogram. for kommuneplanen for Ullensaker kommune. Datert Vedtatt i Kommunestyret , sak 57/13.

Planprogram. for kommuneplanen for Ullensaker kommune. Datert Vedtatt i Kommunestyret , sak 57/13. Planprogram for kommuneplanen 2014 2030 for Ullensaker kommune Datert 07.05.13. Vedtatt i Kommunestyret 10.06.13, sak 57/13. Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Innledning... 2 2 Gjeldende kommuneplan... 3 2.1

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Eldrerådet 25.04.2017 24/17 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.04.2017 28/17 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/12 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.05.2012 25/12 Eldrerådet 18.06.2012 41/12 Hovedutvalg for eiendom

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven

Detaljer

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast,

Forslag til planstrategi for Leksvik, Rissa og Indre Fosen. Høringsutkast, 1. Planstrategi 1.1. Hva er planstrategi? Kommunal planstrategi er innført som verktøy i Plan og bygningslovens kapittel 10:. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2015-2019 Formannskapets innstilling Vedtatt av Kommunestyret 22.06.16 i sak 48/2016. Innholdsfortegnelse 1.0 BAKGRUNN OG PROSESS... 3 2.0 KOMMUNENS

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Periode 2016 2019 Vedtatt 00.00 2016 Side 1 av 9 1. Formålet med kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre

Detaljer

Planstrategi for Gjerdrum kommune

Planstrategi for Gjerdrum kommune Planstrategi for Gjerdrum kommune 2016-2020 Utkast for offentlig ettersyn, 26. september 2016 Innhold 1 Formål... 2 1.1 Status og målsetninger... 3 2 Plantyper og hierarki... 4 2.1 Særlig viktige planoppgaver...

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN OMSORG

INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN OMSORG Arkivsaksnr.: 16/298 Lnr.: 15953/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Kristin Grøttveit Haslestad INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN

Detaljer

Planstrategi

Planstrategi Planstrategi 2012-2015 Vedtatt 06.09.12 Innhold 1. FORMÅLET MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI 3 2. KOMMUNENS PLANSYSTEM 4 2.1 PLANSYSTEMET I KOMMUNEN 4 2.2 PROSESSKRAV FOR ULIKE PLANTYPER 5 3. GJELDENDE KOMMUNEPLAN

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2011-2015 Rådmannens forslag Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2012 i sak 080/12. VEDTAK I SAK K-080/12: 1. Planstrategi for Spydeberg kommune med forslag

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON REVISJON

KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON REVISJON MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/294-9 Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 73/16 Kommunestyret 16.06.2016 Saksbehandler: Hege Brænna, stabsleder KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel:

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144. Forslag til Kommunedelplan KIME , blir lagt ut på høring med disse endringene:

Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144. Forslag til Kommunedelplan KIME , blir lagt ut på høring med disse endringene: Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Rønnaug Braastad KOMMUNEDELPLAN KIME 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 11-14 Rådmannens innstilling: ::: Sett

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

God kommuneplanlegging

God kommuneplanlegging God kommuneplanlegging Tim Christian Moseng Dato 03.10.2013 Foto: Ernst Furuhatt Plansituasjon for Vesterålen VESTERÅLEN Kommuneplanstatus for kommuner i Nordland 2013 Pr. 15.08.13 Planstrategi Planprogram

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI Saksfremlegg Saksnr.: 11/1844-7 Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI - 2015 Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Innstilling: Iht. plan- og bygningslovens 10-1

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet:

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

Soria Moria-erklæringen

Soria Moria-erklæringen Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel

Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel Arkivsaksnr.: 17/1625 Lnr.: 14961/17 Ark.: 141 Saksbehandler: kommunalsjef samfunn og miljø Inger Kammerud Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

PSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 14. oktober 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen 1. gangsbehandling Formannskapet behandlet saken 21.06.2016, sak 107/16 med

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Forslag til planstrategi for Fauske kommune Forslag til planstrategi for Fauske kommune 2017-2020 Kommunal planstrategi for Fauske kommune 1.Innledning Arbeidet med planstrategi omfatter en gjennomgang av plansystemet der det skal vurderes om det

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune 2012-2015 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder»

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur

Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur Kommuneplankonferansen 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Kommuneplanlegging etter PBL 2008 høy samfunnsnytte,

Detaljer

Det gode liv på dei grøne øyane

Det gode liv på dei grøne øyane Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 14.5.14 Helge Etnestad Presentasjon Mandat Utfordringer Bærekraftig lokalsamfunn i Horten Gruppedialog/ idédugnad Veien videre ny samling høsten -14

Detaljer

Kommunedelplan Samfunnsutvikling Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven. Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold

Kommunedelplan Samfunnsutvikling Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven. Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Arkivsaksnr.: 16/293 Lnr.: 1035/17 Ark.: 144 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2017-2020 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2016-2019 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre XXXXXXXX Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Forslag til planstrategi for Fauske kommune Forslag til planstrategi for Fauske kommune 2012-2015 Fauske 4.9.2012 1 Kommunal planstrategi for Fauske kommune 1. INNLEDNING Plandelen i den nye plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009. Med

Detaljer

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram Kommuneplanensamfunnsdel 201 8-2030 Forslag til planprogram Undertek st Innhold 1. Innledning............ 3 1.1 Hvorfor kommuneplan - samfunnsdel......... 3 1.2 Hva er kommuneplan - samfunnsdel.........

Detaljer

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune Kommunal planstrategi 2016-2017 Tjøme kommune Forslag 21.08.2016 PLANSTRATEGI 2016-2018 Innledning Bestemmelsen om kommunal planstrategi er nedfelt i plandelen til ny plan og bygningslov av 2009, 10-1.

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Planstrategi for Risør kommune

Planstrategi for Risør kommune Planstrategi for Risør kommune 2016-2020 Presentasjon komiteene 14. september 2016 Sigrid Hellerdal Garthe Rådmannens stab Hva er planstrategi? Krav i plan- og bygningsloven at alle kommuner skal ha en

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN TEKNISK PLANREVISJON. Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN TEKNISK PLANREVISJON. Hjemmel: Plan- og bygningsloven Arkivsaksnr.: 13/765-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN TEKNISK 2014-2017 - PLANREVISJON Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Eiendom-

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER VEDTAK

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER VEDTAK ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 44/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.08.2016 37/16 Eldrerådet 23.08.2016 44/16 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer

Saksbehandler: tjenesteleder Kristin Grøttveit Haslestad KOMMUNEDELPLAN OMSORG REVISJON. Lovhjemmel:

Saksbehandler: tjenesteleder Kristin Grøttveit Haslestad KOMMUNEDELPLAN OMSORG REVISJON. Lovhjemmel: Arkivsaksnr.: 16/298 Lnr.: 10284/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Kristin Grøttveit Haslestad KOMMUNEDELPLAN OMSORG 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens

Detaljer

Ullensaker kommune. Ullensaker - vertskommunen for Oslo lufthavn

Ullensaker kommune. Ullensaker - vertskommunen for Oslo lufthavn Ullensaker kommune Ullensaker - vertskommunen for Oslo lufthavn Miljøverndepartementets seminar for planleggere, Gardermoen 26.10.09 v/elisabet Frøyland, plan- og næringssjef, Ullensaker kommune Ullensaker:

Detaljer

Kommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand

Kommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand Kommuneplanen 2019 2031 Møte med grunneiere Fyensand 20.03.2018 Kveldens program Bakgrunn for møtet Hva er grunnlaget når vi skal lage ny kommuneplan, hvilke hensyn skal vi ta? Hva er en kommuneplan og

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 10214 F-sak 037/2014 Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Sakens hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningsloven 4 og 11 Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel 2013 Kommuneplanens samfunnsdel Saksnummer 12/982 30.04.2014 Innledning Sentralt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf står bærekraftig utvikling. Andre sentrale begrep er samordning av offentlige

Detaljer