REKRUTTERING TIL SPRÅKFAGA

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 522 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen. Borthen, Petter Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet REKRUTTERING TIL SPRÅKFAGA SAMANDRAG I møtet i OPHE 5. juni 2012, bad utvalet om ei sak om korleis rekruttere til språkfaga, korleis tilpasse opplæringa, korleis få ytterlegare trykk på etterutdanning, om eit utviklingsprosjekt i samarbeid med UiB/lærarhøgskolen kan gjennomførast, og korleis fleire fleirkulturelle kan få utvikla sitt morsmål/foreldra sitt morsmål til 2. språk. I vidaregåande opplæring i Hordaland har søkjartala til fellesfaga i dei tre typiske skolefaga tysk, fransk og spansk, ei ulik utvikling. Tysk og fransk har hatt ein nedgang, medan spansk, på line med nasjonalt nivå har hatt ein auke. Utdanningssektoren aleine kan ikkje auke rekrutteringa til språkfaga. Næringslivet må òg syne kva for moglegheiter elevane og studentane har for arbeid etter avslutta utdanning. Lokalt har HFK fleire tiltak og prosjekt gåande for å motivere elevane til å velje språk, og for å gi elevane det beste grunnlaget for å gjere medvitne val om utdanning, t.d. deling av fag ved hjelp av video, rådgiving og utveksling. Framandspråksenteret har òg midlar til fagspesifikke rekrutteringstiltak som skolane kan søkje om. Dei tilbyr òg praktisk materiell som kan brukast i undervisninga. Lokale midlar til etterutdanning er kanalisert gjennom fagutvala (FAU), som set opp kurs/fagsamlingar for alle lærarane i den einskilde faggruppa. I fag- og timefordelinga frå Utdanningsdirektoratet, kan skoleeigar gi opplæring i totalt 25 språk. Dette krev eit godt samarbeid mellom skolane for å kunne gi tilbod i fag der det er lågt søkjartal. FORSLAG TIL VEDTAK 1 Opplærings- og helseutvalet tek saka til etterretning 2 Arbeidet med rekruttering av elevar til språkfaga held fram i samsvar med saksutgreiinga Paul M. Nilsen fylkesrådmann Svein Heggheim opplæringsdirektør

2 FYLKESRÅDMANNEN, : 1) Rekruttering til språkfaga Nasjonalt nivå Grunnskolen Statistikk Utdanningsdirektoratet har publisert for grunnskolen i skoleåret 2011/12, viser at del elevar som har eit framandspråk på 8. trinn har gått opp frå 73 % i 2011 til 76 % i Dei ti siste åra, er det berre i , året etter innføringa av Kunnskapsløftet, fleire elevar som valde framandspråk i grunnskolen. Spansk og tysk har ein auke, medan fransk ligg på omtrent samme nivå. Figur henta frå GSI : Flere velger fremmedspråk på ungdomstrinnet Vidaregåande opplæring Tal frå Utdanningsspeilet 2012 viser at dei fleste elevane som vel utdanningsprogrammet studiespesialisering (ST), vel programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi. I overkant av elevar, dvs. 54 % på ST, valde dette programområdet. I tråd med tal frå grunnskolen, er det mest populære 2. framandspråket spansk, der 44 % av elevane valde spansk. Nasjonalt har det òg vore ein nedgang i tal elevar som vel fransk. Høgare utdanning Søkjartal som Samordna opptak (SO) har publisert for studieåret , viser at talet på studentar som har engelsk eller framandspråk som førsteprioritet ikkje aukar, trass i ein auke i talet på studentar totalt. Det er ca søkjarar til fagtilboda innanfor engelsk og framandspråk på dei 47 universiteta og høgskolane som koordinerer opptaket til grunnstudium gjennom SO. Dette utgjer ca 3,4 % av søkjarmassen. Tala inkluderer ikkje studentar som har søkt seg til enkeltemne, masterstudium, o.a. som har lokalt opptak (Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 3/2012). Frå og med opptaket til høgare utdanning i 2011, bestemte Kunnskapsdepartementet at det skulle innførast tilleggspoeng i andre framandspråk enn engelsk, latin og gammalgresk. Språkpoenga er innanfor den same ramma på 4 poeng som gjeld for realfagspoeng, slik at ingen kan få meir enn 4 poeng til saman for realfag og framandspråk. 2

3 Lokalt nivå Vidaregåande opplæring i HFK I fellesfaga for framandspråk, har dei tre typiske skolefaga, tysk, fransk og spansk, ei ulik utvikling. Tysk og fransk har totalt sett hatt ein nedgang i søkjertala dei siste tre åra, sjølv om tysk riktignok har hatt ei auke mellom 2010/11 og 2011/12. Spansk, på line med nasjonalt nivå, opplever òg ein auke. Tal elevar som vel framandspråk på nivå III som programfag er lågt. Av dei tre skolefaga, er spansk oftast valt. Programfag nivå III gjev eitt tilleggspoeng for elevane. Framandspråk, fellesfag, nivå I+II Tal elevar Tysk Spansk Fransk Skoleår Framandspråk, programfag, nivå III Tal elevar Tysk Spansk Fransk Skoleår 3

4 2) Korleis betre rekruttere elevar til språkfaga? Framandspråksenteret arrangerer årleg språkspesifikke rekrutteringsaksjonar for tysk, fransk, spansk og russisk. Situasjonen for dei einskilde faga er ulik, og derfor er det viktig å setje i gang fagspesifikke aksjonar for å auke rekrutteringa. Framandspråksenteret lyser ut midlar til vidaregåande skolar som ønskjer å gjennomføre rekrutteringsaksjonar for framandspråka. Målet er å auke tal elevar som vel framandspråk som programfag på Vg2/Vg3. Mellom anna har Odda vgs fått støtte til språktur til Bergen, der elevane besøkte UiB og ulike bedrifter. Andre aksjonar kan t.d. vere knytt til Den europeiske språkdagen og informasjonsmøte på 10. trinn. Hordaland fylkeskommune har i dag ikkje midlar til språkspesifikke rekrutteringsaksjonar. På framandspråksenteret sine heimesider kan skolane laste ned materiell andre skolar i Noreg har brukt i sine aksjonar. I tråd med framandspråksenteret sin praksis, må også rekrutteringa i HFK vere fagspesifikk. Det er naudsynt at skolane er kjent med moglegheitene til å søkje om midlar, og ressursane som finst på nettstaden. Fleire ungdomsskolar i Bergen tilbyr kinesisk som framandspråk. For i større grad å sikre at desse elevane kan velje det same framandspråket i vidaregåande opplæring, må vi halde fram med Vg2-opplæring i små framandspråk i HFK. Dette arbeidet må sjåast i samanheng med sak 34/11 i OPHE, om tiltak for å fremje utviklinga om kinesisk som framandspråk i den vidaregåande skolen i Hordaland. Mange elevar vel bort framandspråk som programfag fordi dei ikkje ser den umiddelbare verdien av eit ekstra framandspråk. I informasjonsarbeid er det derfor viktig å vise elevane nytteverdien av gode framandspråkkunnskapar i arbeidslivet og i vidare studiar. Næringslivet speler ei viktig rolle for å synleggjere desse behova. Grunnopplæringa og universitets- og høgskolemiljøet kan ikkje aleine stimulere til at fleire vel å studere språk. Elevane og studentane må oppleve å ha reelle val før, i og etter avslutta utdanning. Framandspråk på barnetrinnet I 2010 sette Utdanningsdirektoratet i gang eit forsøksprosjekt med framandspråk på barnetrinnet. Faget skulle mellom anna leggje grunnlag for, og motivere til, vidare framandspråklæring. Rundt 1900 elevar på 74 skolar deltek i forsøket, og spansk er det mest vanlege språket. SINTEF Teknologi og samfunn evaluerar forsøket. Blant skolane som tilbyr eitt framandspråk, framfor å gi elevane smakebitar frå fleire ulike fag, vel 44 % av elevane spansk, 26 % fransk og 23 % tysk. Det er høge forventningar til prosjektet lokalt. Skoleeigarane forventar klare resultat som auka lærarkompetanse og at elevane får eit betre grunnlag for sine val av fag, betre fagleg utbytte og auka interesse og motivasjon for framandspråk. Dei som er med i forsøket, ønskjer at faget blir obligatorisk. I Hordaland er det to grunnskolar som er med. Lokale tiltak for auka rekruttering Framandspråksenteret Som eit ledd i arbeidet med strategiplanen Språk åpner dører sette Framandspråksenteret i gang ei rekkje forskings- og utviklingsprosjekt som blei gjennomført ved ulike ungdomsskolar, vidaregåande skolar og universitet i Noreg. Framandspråksenteret omtalar desse på sine nettsider, og har publisert materiale i form av rapportar, som mellom anna inneheld praktiske døme til bruk i undervisninga. Skolane og lærarane kan nytte seg av materialet i planlegging og gjennomføring av eiga undervisning. 4

5 Strategiplan, UiB Institutt for framandspråk ved UiB sin strategiplan syner mellom anna korleis instituttet skal arbeide for å betre rekrutteringa til framandspråka og synleggjere moglege yrkesvegar ved m.a. å: - styrkje samarbeidet med Bergen kommune og NHO om fagdagane Ka vil DU bli? - betre kontakten med dei vidaregåande skolane, t.d. i form av opne dagar på instituttet og deltaking på Den europeiske språkdagen - samarbeide med Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - arrangere karrieredagar med fokus på yrkesvegar og bruke tidlegare studentar som føredragshaldarar - kartleggje kva studentane gjer etter avslutta utdanning, og bruke opplysningar om dette i rekrutteringssamangheng På desse områda er det naturleg at Hordaland fylkeskommune kan bidra til samarbeid mellom skolenivåa. Utveksling Fylkeskommunen har fleire tilbod i utlandet til elevane våre anten det gjeld studiespesialiserande eller yrkesfagleg opplæring. Hordaland fylkeskommune tilbyr elevar i vidaregåande opplæring å søkje på våre utanlandsklassar, dei såkalla Hordalandsklassane. Dette er eit tilbod til elevar om å ta delar av skoleåret eller heile skoleåret (Vg2) i utlandet. I 2011 hadde fylkeskommunen utvekslingstilbod i Tyskland, Wales, USA, Ungarn, Frankrike, Tanzania og på Orknøyane. Fylkesrådmannen har òg lagt fram forslag om å utarbeide planar for om mogleg å opprette ein utanlandsklasse Vg2 Studiespesialiserande Realfag og Språk, samfunnsfag og økonomi, frå skoleåret 2013/14 (jf. sak 34/12 i OPHE). Internasjonaliseringsarbeidet kan vere eit tiltak for å gi elevane motivasjon til å søkje høgare utdanning innan språkfag. Kortare studiereiser, på nivå I, II og III, er tiltak som kan gjere framandspråka meir attraktive for elevane. Dette er kostnadskrevjande, då elevane har rett til gratis offentleg grunnopplæring, inkludert studiereiser i regi av skolen. Ka vil DU bli? Ka vil DU bli? er ei samarbeidsordning mellom alle skolar med ungdomstrinn i Bergen kommune. Prosjektet legg til rette for at elevar får prøve ut yrke og utdanningsprogram. Utprøvinga har til hensikt å bidra til at elevane tar meir kunnskapsbaserte val av vidaregåande opplæring. Bergen kommune og HFK samarbeidar om prosjektet. Det er viktig at dei vidaregåande skolane er førebudde på besøk frå elevar i ungdomsskolen, for å fremje språkfaga på ein positiv og attraktiv måte. Rådgiving Senter for yrkesrettleiing (SYR) arrangerer årlege samlingar for rådgivarane i heile grunnopplæringa. Her blir både næringsliv og utdanningsinstitusjonar inviterte inn for å gi rådgivarane gode føresetnadar for å rettleie elevane i sine utdanningsval. Dette er viktig for at elevane skal kunne gjere medvitne val av utdanning og framtidig arbeid. Deling av fag ved hjelp av video Spansk III På initativ frå rektorane i Bergen vest har ein lærar frå kvar av skolane Sotra vgs, Fyllingsdalen vgs og Askøy vgs sidan hausten 2010 arbeidd med å leggje til rette for etablering av spansk nivå III. Dette fordi kvar einskilt skole ikkje har tilstrekkeleg med elevar til å oppretta faget på eigen skole. Målsetjingar med prosjektet har mellom anna vore: * Etablere eit samarbeid mellom skolane i region vest slik at ein kan tilby spansk på nivå III på tross av få elevar på kvar enkelt skole. * Utarbeide læringsressursar som er tilpassa læreplanen for spank nivå III. 5

6 * Strukturen og undervisningsmetodane som blir lagt for spansk, skal kunne overførast til andre fag. Prosjektet blir vidareført, med mål om at kvar region skal få ein knutepunktskole, som skal gjere det lettare å dele fag ved hjelp av video. Gjennom samarbeid mellom skolar, kan det bli lettare å tilby kurs med lågt søkjartal. Dette kan òg medverke til at fleire av dei som ønskjer, kan få begynne på eit nytt framandspråk i vidaregåande skole, og på den måten vidareutvikle eleven si språkinteresse. Skolelokale utviklingsprosjekt Opplæringsavdelinga vil hausten 2012 lyse ut midlar der skolane kan søkje stønad til å drive utviklingsprosjekt. Formålet med å utlyse prosjektmidlar er å stimulere til å iverksetje pedagogiske prosjekt (læringsprosjekt) i eigen skole. Læringsprosjekta skal ha tydelege praktisk-pedagogiske målsetjingar, og skal vere orienterte mot gjeldande satsingsområde og prioriterte tiltaksområde for den vidaregåande opplæringa i HFK. Prosjekta skal organiserast slik at dei fremjar erfaringsdeling i nettverka HFK har, som t.d. FAU-systemet og epedagogane/ekoordinatorane. Skolar som ønskjer å drive utviklingsprosjekt i språkfaga kan søkje om midlar. 3) Opplæringa i framandspråka Fylkesrådmannen har ikkje grunnlag til å seie noko om undervisninga i det einskilde framandspråket, og kor vidt den skil seg mellom dei ulike språka. Læreplanmåla for dei ulike språka er likevel dei same, noko som tilseier at moglegheitene for tilpassing av opplæringa er stor. Fagutvala (FAU) i HFK skal mellom anna jobbe med fagutvikling, vidareutvikling av delingskultur og kompetanseheving av lærarar. Samlingar i regi av FAU, og bruk av It s learning, mogleggjer deling på tvers av skolane. Samstundes er det viktig å sikre den lokale handlefridommen. Skolane skal kunne ha lokal tilpassing, og sikre elevmedverknad i opplæringa. Dette skal fremje tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar. FAU kan ikkje påleggje skolane og lærarane å ta i bruk undervisningsopplegg. Fagleg arbeid på tvers av skolane heng saman med fagleg arbeid internt på skolen. For å auke motivasjon og fagleg utvikling, hos lærarane så vel som elevane, er det likevel viktig å ha fokus på etterutdanning og jobbe for ein aktiv delingskultur regionalt og lokalt. I samtalar med leiar for FAU framandspråk, blir det vist til eit generasjonsskifte, der den eldre, meir formalistiske undervisninga i større grad viker for metodikk som nyttar seg av moglegheitene Kunnskapsløftet gir gjennom opne kompetansemål. Dette opnar for større grad av tilpassing for den einskilde eleven. Nivået på dei sentralgitte eksamenane i framandspråka er høgt, og grammatisk forståing er utslagsgivande på karakterresultata. Dette kan medverke til at den daglege undervisninga blir retta inn mot kva elevane må syne av kompetanse på ein eventuell eksamen. FAU har tidlegare uttrykt bekymring for dette, og har skrive brev til Utdanningsdirektoratet om saka. 4) Kompetanseheving på tvers av skolane i HFK Store delar av dei statlege etterutdanningsmidlane blir kanalisert frå Utdanningsdirektoratet til universitets- og høgskolesektoren, som tilbyr kurs for lærarane. Store delar av dei lokale etterutdanningsmidlane blir kanalisert gjennom FAU. Dei set opp kurs/fagsamlingar på bakgrunn av kompetansekartlegging blant lærarane. Dei prioriterte områda blir skildra i Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane og Plan for kompetanseutvikling. Det er ein føresetnad at FAUa mellom anna jobbar med korleis IKT kan utvikle og forbetre opplæringa. Med anna skal dei samarbeide med epedagogane og ekoordinatorane i HFK gjennom kurs, workshops og utviklingsprosjekt i faga. Pedagogisk bruk av digitale læremiddel er sentralt her, og noko alle FAUa har på sin agenda. I etterutdanninga er 6

7 metodikk vel så viktig som den fagspesifikke kompetansehevinga. FAU for framandspråk har i 2012 eit budsjett på kr For hausten er planane lagde, der det mellom anna blir arrangert fagkurs i spansk, tysk og fransk. Det er òg planlagd samarbeidsmøte for lærarar som underviser framandspråk på nivå III. Alle lærarane i Hordaland fylkeskommune får tilbod om å delta på faglegpedagogisk dag på UiB i februar kvart år. Dette er ein dag fylt med etterutdanningstilbod som gir kompetanseheving innanfor ei rekkje fagområde, inkludert framandspråk. Representantar frå opplæringsavdelinga blir inviterte inn i programkomiteen som fastset tilbodet denne dagen. 5)Korleis fleire fleirkulturelle kan få utvikla sitt morsmål/foreldra sitt morsmål til 2.språk I dag er det slik at ein minoritetsspråkleg elev har rett til morsmålsundervisning som ein del av særskilt språkopplæring, men berre til eleven har dugleik i norsk til å følgje ordinær norsk læreplan. Dette inneber at eleven sjølv (og eventuelle føresette) no må syte for vidare opplæring i morsmålet. Foreldre til dei minoritetsspråklege elevane må saman med dei ulike nasjonale interessegruppene bidra med undervisning i morsmålet, slik mellom anna tamilane og oromo-folket gjer i Bergen. I KIS (Kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmakter) må ein halde fram med å diskutere korleis desse tilboda kan utvidast slik at fleire får utvikle sine morsmål. I ny fag- og timefordeling for Kunnskapsløftet (rundskriv Udir ) blir det fastsett at ein i vidaregåande opplæring no kan gi opplæring i 25 ulike framandspråk inkludert dei tradisjonelle faga, som tysk, fransk og spansk. Dette stiller store krav til skolane og skoleeigar for å kunne tilby mindre språkfag. Skolane må samarbeide for å kunne gi tilbod om språkopplæring i fag som ikkje har nok søkjergrunnlag på ein skole. Samstundes har Utdanningsdirektoratet i brev av 4.juli 2012 endra dei varsla avgrensingane frå 2011, ved at dei har utvida tilbodet for privatistar i framandspråk frå 14 til 25 språk i år, og til 37 språk i Kandidatane må avleggje skriftleg og munnleg prøve. Vi håpar dette vil inspirere fleire minoritetsspråklege elevar til å ta vare på, og utvikle sine morsmål. 7