Oslo kommune Utdanningsetaten. Handlingsplan Forebygging av kriminalitet og rus i Osloskolen. November fullføre og bestå.

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Handlingsplan Forebygging av kriminalitet og rus i Osloskolen November 2014 fullføre og bestå trygg læring

2 INNHOLD Forord... 1 Bakgrunn... 2 SaLTo sammen lager vi et trygt Oslo... 3 Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo... 4 Osloskolen som samfunnsaktør og forebygger... 5 Undervisning, læringsmiljøarbeid og kriminalitetsforebygging noen viktige sammenhenger... 6 Mål for Utdanningsetatens SaLTo-arbeid... 7 Innhold, prioriteringer og målgruppe for handlingsplanen.. 8 Innsatsområder og tiltak... 9 Innsatsområde 1: Sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær og frafall... 9 Tiltak 1: Trygt og inkluderende læringsmiljø motvirke mobbing og krenkelser... 9 Tiltak 2: Mangfold og inkludering Tiltak 3: Forebygge fravær og frafall Tiltak 4: Rusforebyggende arbeid i skolen Tiltak 5: Psykisk helse forebyggende arbeid Innsatsområde 2: Forebygging og håndtering av lovbrudd Tiltak 6: Forebygging av vold og seksuelle overgrep Tiltak 7: Økt bruk av gjenopprettende prosess Tiltak 8: Forebygging og håndtering av voldelig ekstremisme Innsatsområde 3: Kunnskap og samarbeid Tiltak 9: Forsterke kontakt og informasjonsutveksling mellom Osloskolen og SaLTo Tiltak 10: Kartlegge og videreutvikle arbeidet på områdene: sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær, frafall og kriminalitet Ressurser Nettsider... 19

3 FORORD Kriminalitet er en alvorlig samfunnsutfordring som krever innsats fra ulike aktører. En trygg skolehverdag er et svært viktig bidrag for å forebygge kriminalitet blant barn og ungdom. En trygg skolehverdag er også den viktigste forutsetningen for læring og sosial utvikling. Osloskolen skal være fri for mobbing, vold og trusler. I Elevundersøkelsen 2014 sier 95% av elevene at de sjelden eller aldri blir mobbet og over 90 % sier de trives godt på skolen. Å fullføre og bestå videregående opplæring kan være helt avgjørende for å unngå en kriminell løpebane. Derfor rettes skolens arbeid inn mot at elevene skal klare seg godt faglig og sosialt. Osloskolen er på rett vei. Samtidig jobbes det kontinuerlig med eksisterende utfordringer. Gjennom Utdanningsetatens deltagelse i SaLTo-samarbeidet ønsker Utdanningsetaten å tydeliggjøre, styrke og videreføre Osloskolens innsats for å forebygge og håndtere rus og kriminalitet. I kommende periode vil vi særlig vektlegge forebygging av fravær og frafall, samt arbeide for å motvirke mobbing, vold og krenkelser. I dette arbeidet er tverretatlig innsats avgjørende: politi, bydeler, rusforebyggende aktører og skolen må samarbeide. Høsten 2014 ble Oslo kommune tildelt Regjeringens kriminalitetsforebyggende pris. Dette viser at det konstruktive og målrettede samarbeidet gjennom SaLTo gir resultater. Oslo, mars 2015 direktør Astrid Søgnen Utdanningsetaten i Oslo 1

4 BAKGRUNN SALTO SAMMEN LAGER VI ET TRYGT OSLO SaLTo er samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt for kriminalitet- og rusforebygging blant unge. Navnet står for SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) i Oslo eller Sammen lager vi et trygt Oslo. SaLTo-modellens hovedoppgaver er å avdekke utfordringer knyttet til barne- og ungdomskriminaliteten og rusmisbruk blant unge. SaLTo skal også iverksette tiltak, samordne og koordinere tiltakene samt bidra til kunnskapsutvikling, kunnskapsoverføring og informasjon. SaLTo-sekretariatet er organisert under Velferdsetaten, og det er ansatt SaLTo-koordinatorer i hver bydel. Handlingsplan for forebygging av kriminalitet (Justis- og beredskapsdepartementet) utgjør et viktig grunnlag for SaLTos innsatser og prioriteringer. Skolens sentrale plass i SaLTo tydeliggjøres i SaLTos visjon og målformuleringer: Visjon: Oslo skal være en trygg by med trygge skoler og et trygt oppvekstmiljø. hovedmål: SaLTo skal samordne ressursene i arbeidet for å sikre barn og unge et koordinert tilbud, redusere barne- og ungdomskriminaliteten og redusere rusmisbruket blant barn og unge. Målgruppe: INFO: Hovedmålgruppen for SaLTo er Barn og unge i alderen år, med hovedvekt på barn og unge under 18 år som vokser opp i utsatte miljøer med rus og kriminalitet. Målgruppe er også ansatte i Oslo kommune, Oslo politidistrikt og hos samarbeidspartnere som jobber med barn og unge. 2

5 3

6 BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITET I OSLO Fortsatt nedgang i kriminaliteten Siden 2006, da SaLTo-modellen ble etablert, har barne- og ungdomskriminaliteten blitt redusert med over 30 %, mens antall unge registrert med straffbare forhold også har gått ned med over 30 %. Dette til tross for en betydelig vekst i barne- og ungdomsbefolkningen. Nedgang i gjengangerkriminaliteten Gjengangerne står for en relativt stor del av kriminaliteten 32 % av alle straffbare forhold som ble registrert blant unge under 18 år i I perioden har det vært en jevn nedgang fra 149 til 97 i antallet unge gjengangere. Antall straffbare forhold de er registrert for har også gått jevnt ned. Gjengangerkriminaliteten blir fulgt opp gjennom ulike tiltak, blant annet ved oppfølgingsteamene på politistasjonene, UG-samarbeid mellom bydeler og politistasjoner, bruk av mentorer, statistikk og analyse m.m. I 2014 ble det ikke avdekket noen etablerte, kriminelle ungdomsgjenger i Oslo. Ranstallene halvert i 2014 Samlet viser tallene for 2014 at det ble begått betydelig færre ran som involverte unge, mens antallet unge ranere var stabilt. 81 unge ble registrert for ran både i 2013 og I 2014 var det bare én av de unge ranerne som ble tatt for fem eller flere ran, mens det i 2013 var 16 unge i denne kategorien. Antallet unge under 18 år som ble utsatt for ran sank fra 147 i 2013 til 75 i 2014, dvs. en halvering. Nedgangen kan skyldes koordinert ransetterforskning i Oslo fra Grønland politistasjon, rask oppfølging av unge som ble tatt for ran samt bred og målrettet forebyggende innsats for øvrig. Nye straffereaksjoner 1.juli 2014 ble de nye straffereaksjonene Ungdomsstraff og Ungdomsoppfølging iverksatt for unge mellom 15 og 18 år. Straffereaksjonene forvaltes av Konfliktrådet i Oslo og Akershus gjennom et nært samarbeid med Oslo kommune, Oslo politidistrikt og Friomsorgen. Hensikten med reaksjonene er å unngå bruk av fengselsstraff for barn, og erstatte den fysiske kontrollen fengsel representerer, med sosial kontroll. Møter mellom offer og gjerningsperson tilbys i regi av Konfliktrådet som del av reaksjonene. Kilde: Tallene er hentet fra SaLTo årsmelding 2014, s. 3 5 og 19 4

7 OSLOSKOLEN SOM SAMFUNNSAKTØR OG FOREBYGGER Oslo er både kommune og fylkeskommune. Utdanningsetatens ansvarsområde omfatter grunnskolen, videregående opplæring, voksenopplæring, spesialundervisning, fagopplæring, Fagskolen, Oslo musikk- og kulturskole (OMK), Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Aktivitetsskolen, Sommerskolen og Oppfølgingstjenesten. Etatens virksomhet fordeler seg på 175 undervisningssteder, med totalt elever og lærlinger og årsverk. SaLTo-arbeid faller naturlig inn under følgende strategiske mål i Utdanningsetaten: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og vold Utdanningsetatens virksomhet er forankret i Opplæringsloven og i læreplanverket Kunnskapsløftet. Også her finner SaLTo sin naturlige plass: Formålsparagrafen ( 1 1): Formålet med opplæringen er også at: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. ( 9a Generelle krav) Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. ( 9a-3 Det psykososiale miljøet) Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. 5

8 UNDERVISNING, LÆRINGSMILJØARBEID OG KRIMINALITETSFOREBYGGING NOEN VIKTIGE SAMMENHENGER Gode læringsmiljøer kjennetegnes ved følgende forhold: lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp; lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev; positive relasjoner og kultur for læring blant elevene; godt samarbeid mellom skole og hjem; og god ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Bedre læringsmiljø Å hjelpe ungdom til å unngå en kriminell løpebane handler om å være tett på, skape tillit, oppdage tegn på problemer i elevenes liv, og følge opp bekymring. Skoler som driver et godt læringsmiljøarbeid er dermed en bidragsyter i kriminalitetsforebyggingen. Det er også en sterk sammenheng mellom skolens pedagogiske virksomhet og det forebyggende arbeidet. De voksnes kontakt med elevene foregår stort sett i klasserommet, i undervisningen. Dette er en god arena, både for etablering og vedlikehold av relasjon voksen elev, og tilrettelegging for gode relasjoner elevene imellom. En rekke av temaene i SaLTo inngår i læreplanene for de ulike fagene. Eksempler er identitet og seksualitet, mangfold, diskriminering og rasisme, rus, vold og kriminalitet. Ivaretakelse av trygghet og inkludering, forebygging av konflikt, krenkelse og vold, er som nevnt under forrige overskrift, også ivaretatt gjennom Opplæringsloven og Utdanningsetatens strategiske mål. I tillegg eksisterer det en standard for skole-hjem-samarbeid, og alle skoler skal selv utvikle handlingsplaner mot mobbing og krenkelser. Vold, trusler og andre lovbrudd skal rapporteres og følges opp. 6

9 MÅL FOR UTDANNINGSETATENS SALTO-ARBEID Skolen tillegges en sentral rolle og et stort ansvar i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Målsettingen for SaLTo-arbeidet i Utdanningsetaten er å: Sikre trygge og inkluderende osloskoler der elevene fullfører og består. Legge til rette for kunnskapsbaserte, systematiske og strukturerte rus og kriminalitetsforebyggende innsatser i Osloskolen. Synliggjøre det kriminalitetsforebyggende arbeidet som gjøres på skolene. Stimulere til tverrsektorielt samarbeid i det rus og kriminalitetsforebyggende arbeidet. 7

10 INNHOLD, PRIORITERINGER OG MÅLGRUPPE FOR HANDLINGSPLANEN Handlingsplanen beskriver hensikt, målsettinger og innhold i Utdanningsetatens SaLTo-arbeid. Planen gir en oversikt over de ulike områdene av Utdanningsetatens virksomhet som inngår i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, og det planlagte videre arbeid. Handlingsplanens innhold korresponderer med innsatsområder og tiltak i SaLTos handlingsprogram , og med tiltak i Justis- og Beredskapsdepartementets handlingsplan for forebygging av kriminalitet. Andre dokumenter og informasjonskilder som danner grunnlag for planen, er å finne under ressurser bakerst i handlingsplanen. Det er naturlig å fokusere på de av SaLTos innsatsområder som direkte berører skole og utdanning. Innsatsområde 1 i SaLTos handlingsprogram sikre trygge og inkluderende skoler og motvirke fravær og frafall utgjør dermed hovedinnholdet i denne handlingsplanen. Handlingsplanen er tiltenkt aktører i SaLTo-systemet, osloskolene og utdanningsadministrasjonen, samt foresatte og andre med interesse for Osloskolens rolle som samfunnsaktør. Handlingsplanen revideres årlig. 8

11 INNSATSOMRÅDER OG TILTAK innsatsområde 1: Sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær og frafall Tiltak 1: Trygt og inkluderende læringsmiljø motvirke mobbing og krenkelser Arbeidet for et trygt og inkluderende læringsmiljø foregår både på etatsog skolenivå. Utdanningsadministrasjonen gir tydelige føringer, ved gjennomføring og oppfølging av Elevundersøkelsen, utvikling av felles standarder, og krav om lokale handlingsplaner. Oslostandarden for skolehjem-samarbeid er ett konkret eksempel. Utdanningsetaten har i tillegg en omfattende kursportofolio innenfor læringsmiljø. Skolene tilbys også individuell veiledning. Læringsmiljøteamet, som administrativt ligger under Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), er en viktig støttespiller for skolene i denne sammenhengen. Mange osloskoler benytter også programmer og systemtiltak i læringsmiljøarbeidet. PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling), De Utrolige Årene og Trygg Læring tilbys gjennom Utdanningsadministrasjonen. Mobbing og krenkelser Osloskolen har nulltoleranse for mobbing. Manifest mot mobbing er etablert for å styrke innsatsen mot mobbing og krenkelser, gjennom økt bevissthet, kunnskaps- og kompetanseheving, konkret handling og tverretatlig samarbeid. Den årlige kampanjen Voksne skaper vennskap er et eksempel på konkretisering av manifestet lokalt. Skolene utvikler selv lokale handlingsplaner mot mobbing og krenkelser, som omfatter både forebyggende og reaktive innsatser. Dersom mobbing forekommer, skal skoleledelsen fatte et juridisk forpliktende enkeltvedtak, som beskriver tiltakene skolen setter inn og hvem de retter seg mot. Arbeid mot mobbing krever systematisk og langsiktig innsats. Mange osloskoler legger opp sitt antimobbearbeid med utgangspunkt i systemtiltak som ConnectOSLO, Olweus, PALS og Trygg Læring OSLO. Politiet er en viktig samarbeidspart for skolene i læringsmiljøarbeidet. Alle skoler har egen politikontakt, som deltar i det universelle forebyggende arbeidet og i enkeltsaker. Gjennomføring I drift. Videreføres i perioden Ansvar for utføring Utdanningsetaten og skolene i samarbeid med relevante etater, fagmiljøer og organisasjoner. 9

12 Tiltak 2: Mangfold og inkludering Mangfold er og skal være en ressurs i seg selv. Det er viktig at skolene synliggjør sitt mangfold, og at skolen aktivt benytter seg av mulighetene som ligger i det mangfoldige elevfellesskapet. OXLO står for Oslo Extra Large en by for alle, og symboliserer Oslo kommunes mangfolds- og integreringsarbeid. Osloskolen har en rekke markeringer og arrangementer som støtter opp om OXLOs innhold. Eksempler er Manifest mot mobbing og Kampanjeuke mot mobbing (uke 36), Operasjon Dagsverk, Dignity Day, Benjaminprisen, FN-dagen og Internasjonal uke. Faglig samarbeid med aktører som Sex og samfunn og HL-senteret, samt deltakelse i Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme), er eksempler på mer omfattende innsatser for mangfold og inkludering. Skolenes systematiske arbeid for trygghet og trivsel (tiltak 1) og forebyggende psykiske helsearbeid (tiltak 5) bidrar også til å sikre inkludering og gi rom for mangfold i Osloskolen. Mangfoldsarbeidet i skolen inngår også i skolefaglig undervisning, forankret i kompetansemål, under temaer som identitet, livsutfoldelse, toleranse, seksualitet, fordommer, rasisme, diskriminering, menneskerettigheter, likestilling, ytringsfrihet og demokrati. Gjennomføring I drift. Videreføres i perioden Ansvar for utføring Utdanningsetaten og skolene i samarbeid med relevante fagmiljøer og organisasjoner. 10

13 Tiltak 3: Forebygge fravær og frafall Å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring er en hovedmålsetting for Osloskolen. Oslo kommune er ambisiøs på vegne av sine elever, og har et mål om at 90 % av elevene skal gjennomføre og bestå. Oslo har flere innsatser rettet mot ungdom som står i fare for å droppe ut av videregående opplæring. Tidlig innsats gjennom tett oppfølging og samarbeid mellom UDA, skolene/oppfølgingstjenesten, bydelene, NAV og næringslivet, skal sikre at færre faller fra. Prosjektet FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans) og Program for bedre gjennomføring, er sentrale tiltak. Det foreligger også en samarbeidsavtale, Oslostandard for samarbeid om gjennomføring av videregående opplæring, mellom Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning (KOU), Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) og NAV Oslo. Dette er en avtale for samarbeidet mellom skolene, bydelene og de lokale NAV-kontorene i Oslo. Hensikten er å sikre en god oppfølging av ungdom mellom år som er helt uten opplæring eller arbeid eller står i fare for å falle ut av videregående opplæring. I SaLTo er det etablert en fokusgruppe med tema: Trygge og inkluderende skoler- motvirke fravær, frafall og kriminalitet. Fokusgruppen er forankret i Utdanningsadministrasjonen ved Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet. Gjennomføring I drift. Videreføres i perioden Ansvar for utføring Utdanningsetaten og skolene i samarbeid med relevante etater, fagmiljøer og organisasjoner. 11

14 Tiltak 4: Rusforebyggende arbeid i skolen Utdanningsetaten har samarbeidsavtaler med både Oslo Politidistrikt og Velferdsetaten når det gjelder rusforebyggende arbeid. Utdanningsetaten har utviklet en veileder for det rusforebyggende arbeidet i Osloskolen i samarbeid med ovennevnte etater. Hensikten med veilederen er å gi skolene verktøy og rammer for det rusforebyggende arbeidet. Innsatsen krever tverretatlig samarbeid. For tiltak på individnivå oppfordres skolene til å ta kontakt med SaLTo-koordinator i den enkelte bydel for å få hjelp til å komme i kontakt med støtteapparatet på bydelsnivå. Utdanningsetaten tilbyr kompetansehevingstiltak for ansatte i Osloskolen gjennom samarbeidsavtalen med Velferdsetaten ved Kompetansesenter rus Oslo. Kjentmann, et beredskapsverktøy for ansatte i skolen som møter elever med rusproblemer, er obligatorisk kompetanse å inneha for alle videregående skoler fra skoleåret 2014/2015. Gjennomføring I drift. Videreføres i perioden Ansvar for utføring Utdanningsetaten, i samarbeid med relevante fagmiljøer. 12

15 Tiltak 5: Psykisk helse forebyggende arbeid Utdanningsetaten har flere satsinger og tiltak for å bedre læringsmiljøet for elever som sliter med psykiske vansker. Veilednings- og ressursmateriellet Psykisk helse i OSLOskolene gir en ramme og retning for skolene i arbeidet med psykisk helse. Det omfatter praktisk og systematisk planlegging av skolens psykiske helsearbeid. Materiellet inneholder også en verktøykasse til bruk for lærere. Det er utviklet i samarbeid med barnevern- og helsetjenesten, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og skoler i fire bydeler. To osloskoler, en ungdomsskole og en videregående skole, er i gang med et pilotprosjekt på området faglig vurdering, for å redusere opplevelsen av stress knyttet til skolefaglig prestasjon. Tiltaket Utviklingsfremmende samtaler med ungdom innføres i samtlige videregående skoler. Her samarbeider skolehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten/bup og videregående skoler om et lavterskeltilbud for å støtte og hjelpe ungdom som står i vanskelige livssituasjoner. Tverretatlig samarbeid på skolens arena er en viktig forutsetning for å nå skolens mål med psykisk helsearbeid, og skolene har flere tverrfaglige møtearenaer. Fire ganger årlig utvides skolenes ressursteam til å inkludere representanter fra skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten og BUP. På disse møtene vektlegges skolens arbeid med psykisk helse. Temaet Ungdom og psykisk helse står i fokus og er fast tema på nettverksmøtene tilknyttet Oslostandarden i bydelene. Det er for skoleåret 2014/2015 satt i gang et forsøk med NAV-veileder i videregående skole. Intensjonen er at veilederne skal bistå skolene i forhold som ligger utenfor skolenes kompetanseområde. Gjennomføring I drift. Videreføres i perioden Ansvar for utføring Utdanningsetaten, bydelene og NAV. 13

16 innsatsområde 2: Forebygging og håndtering.av lovbrudd Tiltak 6: Forebygging av vold og seksuelle overgrep Osloskolen skal være fri for vold og overgrep. Utdanningsetatens samarbeid med politiet og barnevernet utgjør et viktig fundament i forebygging og håndtering av vold og overgrep mot Osloskolens elever. Vold Utdanningsadministrasjonen tilbyr kompetanseheving til skolene på området vold og trusler. Pedagogisk-psykologisk (PPT) tjeneste følger opp saker som involverer vold, gjennom utredninger og tilrettelagt oppfølging. Forebyggende Nettverk drives i regi av Etterstad videregående skole, i samarbeid med Ungdom mot Vold. De faste representantene er skoleledere, Oslo friomsorgskontor, Politiet og Utdanningsadministrasjonen. Hensikten med nettverket er å forebygge elevfrafall og rekruttering til kriminalitet blant elever. Et eget nettverk for miljøarbeidere har også utspring i Forebyggende Nettverk. Ungdom mot Vold bistår et stort antall ungdoms- og videregående skoler i Oslo i forebygging og håndtering av vold. Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Utdanningsetaten innledet høsten 2014 et samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst) om kompetanseheving blant personalet i Osloskolen. I samarbeid med stiftelsen Sex og samfunn gjennomføres det obligatorisk undervisning om seksualitet, grenser og seksuelle overgrep for alle elever på 10. trinn. Temaet inngår også i kompetansemålene for naturfag i ungdomsskolen. Utdanningsadministrasjonen er representert i SaLTo fokusgruppe mot vold og seksuelle overgrep. Gjennomføring I drift. Videreføres i perioden Ansvar for utføring Utdanningsetaten og skolene, i samarbeid med de nevnte fagmiljøene. 14

17 Tiltak 7: Økt bruk av gjenopprettende prosess En gjenopprettende prosess representerer et alternativ til en straffereaksjon, og innebærer at de som er involvert i og berørt av en konflikt eller krenkelse sammen finner ut hvordan situasjonen kan endres til det bedre. Den som har krenket en annen, får innblikk i virkningen av det han eller hun har gjort, og mulighet til å gjøre opp for seg. Ansikt-til-ansikt-møter, tilrettelagt av en skolert tredjepart, er et viktig element i en slik prosess. Gjenopprettende prosess er den norske oversettelsen av Restorative Justice. Konfliktrådet er den største tilbyderen av gjenopprettende prosess i Norge. Den vanligste formen for gjenopprettende prosess i Konfliktrådet er mekling og stormøter. Møtene har utgangspunkt i både straffesaker og sivile saker. I tillegg har Konfliktrådet fra 2014 fått et straffegjennomføringsansvar, ved innføringen av de nye straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Utdanningsetaten vil informere alle osloskolene om Konfliktrådets tilbud. Målsettingen er at skolene skal kunne vurdere å benytte gjenopprettende prosess som alternativ eller supplement til anmeldelse ved vold, trusler, skadeverk og andre krenkelser. Skolene vil også bli gjort kjent med sine forpliktelser knyttet til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Det er i tillegg mulig for skolene selv å benytte elementer fra gjenopprettende prosess i håndtering av konflikter og krenkelser, og i oppfølging av brudd på ordensreglementet. Skolene vil få tilbud om kurs og veiledning i bruk av gjenopprettende prosess. Dette tilbudet eksisterer allerede for skoler som benytter systemtiltaket Trygg Læring (skolemegling), men vil fra 2015 bli utvidet til å gjelde samtlige osloskoler. Utdanningsetaten vil evaluere effekten av økt bruk av gjennopprettende prosess, eksempelvis bruk av slike prosesser ved brudd på skolens ordensreglement. Gjennomføring Ansvar for utføring Utdanningsetaten ved Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet, i faglig samarbeid med Konfliktrådet og Politiet. 15

18 Tiltak 8: Forebygging og håndtering av voldelig ekstremisme Utdanningsetaten vil sørge for oppdatering og videreutvikling av kunnskapsbasen til skolene knyttet til temaene radikalisering og voldelig ekstremisme. SaLTo-verktøyet Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? blir formidlet til skolene. Det er ansatt ekstremismekontakter ved de lokale politienhetene, som tilbyr skolene kompetanseheving og veiledning. Undervisningsopplegget Radikalisering og ekstremisme, tilpasset kompetansemålene for samfunnsfag Vg1 og Vg2, ble i 2014 utviklet av Utdanningsetaten i samarbeid med aktører i SaLTo. Opplegget vil bli evaluert og revidert i Gjennomføring I drift. Videreføres i perioden Ansvar for utføring Utdanningsetaten ved Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet, i faglig samarbeid med Politiet og SaLTo. 16

19 innsatsområde 3: Kunnskap og samarbeid Tiltak 9: Forsterke kontakt og informasjonsutveksling mellom Osloskolen og SaLTo Utdanningsetaten vil utarbeide en veileder for samarbeid mellom skole, bydel og politi. Utdanningsetaten vil løfte frem Osloskolens kriminalitetsforebyggende innsatser i SaLTo-fora på bydels- og kommunalt nivå, samt ved arrangementer i regi av aktører i SaLTo-samarbeidet. Utdanningsetaten vil sørge for at informasjon fra SaLTo jevnlig formidles til etatsledelsen. Gjennomføring I drift. Videreføres i perioden Ansvar for utføring Utdanningsetaten ved Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet. Tiltak 10: Kartlegge og videreutvikle arbeidet på områdene: sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær, frafall og kriminalitet Det ble høsten 2013 etablert en fokusgruppe med tema: sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær, frafall og kriminalitet. Fokusgruppen er forankret i Utdanningsetaten ved Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet. Gruppen skal bidra til samordning, kompetanseutvikling, tiltaksutvikling m.m. Utdanningsetaten vil benytte ressurser hos politi, konfliktråd og andre aktører i SaLTo i fagutvikling av læringsmiljøfeltet generelt og skolemegling spesielt. Fokusgruppens mandat, sammensetning og fokusområder vil bli evaluert og videreutviklet i Gjennomføring I drift. Videreføres i perioden Ansvar for utføring Utdanningsetaten, bydeler, Oslo politidistrikt, NAV Oslo og SaLTo-sekretariatet. 17

20 RESSURSER Barne- Likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014): En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom ( ) Justis- og beredskapsdepartementet (2013): Handlingsplan for forebygging av kriminalitet Justis- og beredskapsdepartementet (2014): Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme Justis- og politidepartementet (2014): Lov om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven) NOVA (2012): Ung i Oslo. Rapport SaLTo Handlingsprogram Kriminalitets- og rusforebygging blant barn og unge i Oslo SaLTo Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo SaLTo Årsmelding 2014 Utdanningsdirektoratet (2013): Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner veiledning i beredskapsplanlegging 18

21 NETTSIDER

22 Utdanningsetaten Strømsveien 102 Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo Tlf: Faks: