Fra Hovedlandsrennet på TOS Arena starten på jentestafetten

Transkript

1 Informasjonsblad for Os kommune Nr Fra Hovedlandsrennet på TOS Arena starten på jentestafetten Foto: Per Johan Hartviksen Vintervukku 2012 side 4 Oshallen en suksesss side 6 Prosjekt «Idrett og næring» side 8 Kurs i bedriftsledelse for bønder side 12 Ulykker og skader i Os kommune 2011 side 13 Sundmoen bofellesskap beboerne forteller om sine hjemland side 14

2 2 Slik je sjer det... Kommunikanten Når denne utgaven av Kommunikanten kommer i postkassene, er det bare få dager igjen til årets Vintervukku. Dette er dager da folk i vår kommune, innbyggere i regionen for øvrig og tilreisende kan treffes og ha felles opplevelser i form av konserter, utstillinger, tradisjonsmat, historiefortellinger kort sagt ha tilgang til møteplasser med et variert innhold. Som det er redegjort for annet sted i bladet er det også i år lagt opp til et variert program. Tradisjonskosten fra bygdekvinnelaget er et fast innslag og beholder sin popularitet år etter år. Aspåsbutikken med utstilling og salg av husflidsvarer har også befestet sin stilling, på samme måten som Frivilligsentralen også har blitt en fin møteplass. Personlig er jeg også veldig spent på og ser fram til utstillingen i Bifrost med flere av våre lokale kunstnere. I tillegg kommer Bjørg Margrethe Narjord med ei interessant fotoutstilling kalt «Emyra» med bilder fra hennes hjemtrakter. Spennende å se hvordan en student tolker fotografisk sine inntrykk med basis i egen oppvekst. Os kirke er i år 150 år. Dette blir behørig markert onsdag kveld under den offisielle åpninga av Vintervukku. Vår lokale historiker Jon Holm Lillegjelten tar for seg kirkas historie, og Bjørn Øyan og Jo Ryen har laget en jubileumssalme. Kvelden etter er Hagenjordet stedet for en helt spesiell konsertopplevelse. Terje Isungset spiller på isinstrumenter og blir akkompagnert av Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jakobsen. Unge, lokale krefter bidrar også. Dette er en opplevelse midt i blinken for et Vintervukku-arrangement! Flere ting kunne ha vært nevnt, men er behørig omtalt annet sted i bladet. Min oppfordring er at vi alle nå bruker muligheten til å støtte opp om arrangementene. Vi er flinke til å peke på at det burde skje litt mer i området vårt. Ønsker vi det, så må vi som et minimum støtte opp om denne typen arrangementer. For de som engasjerer seg er det viktig å få gode tilbakemeldinger på det de gjør, og god oppslutning er kanskje det aller beste positive signalet vi kan gi. Det gir inspirasjon til fortsatt og mer innsats! Vi har nylig avholdt et hovedlandsrenn i skiskyting for 15- og 16-åringer. I skrivende stund er det fortsatt over ei uke til dette arrangementet tar til men i lys av all den innsatsen som er lagt ned av svært mange for at dette skal bli vellykket, er det all grunn til å håpe og tro at det skal gå bra. Dette og lignende arrangementer krever stor frivillig innsats på samme måte som Vintervukku. Det er et håp om at Hovedlandsrennet skal kunne gi et pent overskudd et overskudd som kan pløyes tilbake til mer aktivitet. Ikke minst det lokale næringslivet har bidratt til at dette kan skje, og dermed bidratt til å anerkjenne den frivillige innsatsen som er lagt ned og i neste omgang lagt grunnlag for at vi også senere kan ta på oss store arrangementer. 400 deltakere i disse årsklassene genererer et behov for 1100 senger hvert døgn, og tilsammen overnattes det for mellom 2,5 og 3 mill. kr. disse dagene. I tillegg til all annen omsetning viser det at sponsing fører til grunnlag for frivillig innsats som igjen fører til næringsaktivitet. Med andre ord en positiv spiral. På hvilket punkt denne spiralen starter kan diskuteres, men er egentlig litt underordnet. Gjennom prosjektet «Idrett som næring» tror jeg at vi skal kunne dokumentere denne positive gjensidigheten enda bedre. Så må det presiseres at dette ikke bare gjelder idrettslig aktivitet og arrangementer. Det gjelder i stor grad også annen kulturell virksomhet som for eksempel Vintervukku, - eller Sommermoro i Dalsbygda! Støtt opp om Vintervukku og vær gjennom dette med på å inspirere til stadig bedre utvikling av dette arrangementet! Arnfinn Nergård ordfører

3 Kommunikanten 3 Rådmannens hjørne Vi er nå godt i gang med det nye året. Det året vi har lagt bak oss har vært et år med mye investeringer. Det har vært et tungt løft økonomisk. Derfor er det svært gledelig at investeringene har blitt tatt så godt i mot. Jeg tenker først og fremst på Oshallen. Den er full av aktiviteter hele uken og spesielt barn og unge har fått et flott tilbud til bruk både i skoletiden og på kveldstid. Bofellesskapet for enslige mindreårige fungerer også godt. Det samme gjelder brannstasjonen. Utescena er også oppe og klar til bruk. Her er jeg riktignok litt spent på om vi får til det aktivitetsnivået som det her er muligheter for. Utescena og Hagenjordet til sammen skaper rom for mange ulike kulturarrangementer blir et år hvor vi bremser investeringene noe. Vi vil derimot gjennom året se på muligheter for interkommunalt samarbeid. Blant annet vil vi vurdere et samarbeid med Tolga kommune om et felles teknisk kontor og et felles landbrukskontor. Vi ser for oss en mulighet for å slå sammen ressursene for ikke å være så sårbare. I tillegg vil dette kunne gi mulighet for å spisse kompetansen, som igjen vil føre til at tjenestetilbudet til brukerne vil kunne bli bedre. En slik løsning vil kunne føre til at landbrukskontoret for begge kommunene vil ligge på Tolga, mens teknisk kontor for begge kommunene vil ligge på Os. Ved en slik løsning ønsker vi likevel at fagpersoner innen begge fagområdene skal ha kontor på begge steder. På denne måten vil ikke brukerne merke så stor forskjell, men gjennom felles ledelse vil vi kunne styre ressursene og kompetansen bedre. Vi regner med at prosjektet vil gå til politisk sluttbehandling i juni. I januar startet vi opp prosjektet «Idrett som næring». Dette er et prosjekt vi har sammen med Tolga kommune. Vi har ansatt Roar Aksdal som prosjektleder. Han skal sammen med idrettslagene i kommunene, spesielt samarbeide med næringslivet om produktutvikling og utvikling av salgbare og tilgjengelige opplevelsespakker i tilknytning til idrettsarrangementer. Han vil også bidra til å initiere og utvikle nye aktiviteter. Vi ønsker at dette skal være et prosjekt som går over 3 år, men vi har foreløpig kun finansiering for ett år. Dette tror jeg kan bli et prosjekt som bidrar til å skape positive ringvirkninger for næringslivet ved de arrangementer som gjennomføres i dette området. Vi er i tillegg med i prosjektet Scandinavian Heartland. Dette er et prosjekt som også vil arbeide med arrangementsutvikling og tilrettelegge for helhetlige produkter innen natur- og kulturturisme. Dette prosjektet vil være med å understøtte vårt eget prosjekt og gi oss god drahjelp innen nærings- og arrangementsutvikling. Jeg opplever at Os kommune er en kommune som ønsker å satse på fremtiden. Når de tyngste investeringene er gjort, blir det viktig at vi skaper aktivitet som gir grunnlag for både økt kultur- og idrettsliv og ikke minst økt mulighet for næringsutvikling. Kommunikanten nr. 1/2012 Arne Svendsen rådmann Ansvarlig redaktør: Rådmann Adresse: Os kommune, 2550 Os i Ø. Tlf Faks E-post: postmottak@os.kommune.no Redaksjon: Stoff til - eller spørsmål om Kommunikanten kan sendes direkte til E-post adresse: liv.t.ryen@os.kommune.no Opplag: 1100 Abonnement: Kr 180,- pr. år. Giro sendes Os kommune, 2550 Os i Ø. Bankgiro: og merkes Kommunikanten Abonnementet gjelder utenbygdsboende. Distribusjon: Til alle husstander i Os kommune og abonnenter Trykk og Layout: NiLa Grafiske as

4 4 Kommunikanten mars 2012 Vintervukku 2012 byr på et flott konsertprogram med noe for enhver smak. Loppemarked, tradisjonsmat, utstillinger og skiaktiviteter står også på programmet. Os kirke feirer 150 års jubileum i år. De inviterer til konsert med Bjørn Eidsvåg og historiekveld i Os kirke. På Utescena «Harpen» blir det spektakulær konsert torsdag kveld med Terje Isungset på isinstrumenter, Nord-Østerdal musiker og Four little birds. «Alt starter med ei god låt» er mottoet for fredag kveld. Da framfører låtmakerne på 9. trinn nyskrevne låter sammen med Askil Holm og band. Sønsvisfestivalen, Sønvis m/band, Os blandakor og Os mannskor presenterer lørdag kveld konsertforestillingen «Hemkømmen vandrar». Os bygdekvinnelags berømte og tradisjonsrike buffet står dekket i Fensal onsdag og torsdag. Lørdag er det tradisjonsmat og utstillinger i Tufsingdalen. Der inviteres det også til familieskidag søndag. Os barnehage inviterer til sin åpne dag torsdag. Alle dager er det spennende utstillinger i mange lokaler. Os kommunes kulturpris deles ut under konserten «Hemkømmen vandrar» lørdag kveld. Velkommen til ei susende spenstig Vintervukku 2012! Tirsdag 13. mars Kl Aspaas-butikken Salg av husflidsvarer. Lotteri. Månedens utstiller. Kaffesalg. Onsdag 14. mars Kl Aspaas-butikken Salg av husflidsvarer. Lotteri. Månedens utstiller. Kaffesalg. Utstilling ved Os huflidslag: Strikka luer og gensere. Kl Tradisjonsmat Os bygdekvinnelag serverer tradisjonkost i Fensal, Os Samfunnshus. Buffet. Kl Os kirke 150 år Offsiell åpning av Vintervukku 2012 ved ordfører Arnfinn Nergård. Os kirke: Foredrag om kirkehistorien ved Jon Holm Lillegjelten. Presentasjon av jubileumssalme ved Bjørn Øyan og Jo Ryen. Gratis inngang. Torsdag 15. mars Kl Aspaas-butikken Salg av husflidsvarer. Lotteri. Månedens utstiller. Kaffesalg. Utstilling ved Os huflidslag: Strikka luer og gensere. Kl Hummelfjell skitrekk åpent Kl Skirenn i alpinbakken i Hummelfjell Idealtid passer for alle! Kl Tradisjonsmat Os bygdekvinnelag serverer tradisjonkost i Fensal, Os Samfunnshus. Buffet. Kl Åpen dag i Os barnehage, Furuholtet Kinnbytte, salg av kaffe, kaker m.m. Underholdning ved barna kl Kl Frivilligsentralen Tuskhandlaran åpner årets utsalg. Frivilligsentralen selger kaffe og vafler. Kl Kl Bifrost - utstillingsåpning «Emyra» fotoutstilling ved Bjørg Margrethe Narjord, sisteårs student ved Oslo fotokunstskole. «Emyra» består av bilder fra hjemtraktene. Narjord jobber kun analogt hvor bildene beveger seg i grenseland mellom dokumentar og iscenesettelse. Hun ønsker å synliggjøre bl.a. konflikter som kan oppstå i vår egen identitet idet vi går fra å være barn til voksen. Og videre, når vi først har tredd inn i de voksnes rekker, hva da når vi går i mot samfunnets forventninger? Arnold Langøien: Ny utstilling med Arnold Langøiens arbeider; malerier, tegninger, trykk, trearbeider. Musikalske isroser - Utescena «Harpen», Hagenjordet Terje Isungset, norsk musiker og komponist er bl.a. kjent for å kombinere ulike lydkilder. På Utescena spiller han på instrumenter av is. Nord-Østerdal musiker Tone Hulkbækmo og Hans Fredrik, og Four Little Birds; Irene Ryen, Caroline Røste, Martine Røsten og Elin Backmann. Billetter ved inngang kr 150,-. Dagens marsipankake serveres på Dalsbygda Handel

5 Kommunikanten 5 Fredag 16. mars Kl Aspaas-butikken Salg av husflidsvarer. Lotteri. Månedens utstiller. Kaffesalg. Utstilling ved Os huflidslag: Strikka luer og gensere. Kl Frivilligsentralen Tuskhandlaran. Frivilligsentralen selger kaffe og vafler. Kl Utstillinger på Bifrost Bjørg Margrethe Narjord: «Emyra» - foto Arnold Langøien malerier, trykk, tegning, trearbeider Astrid Grue keramisk skulptur Asbjørn Petershagen malerier Lillian Vedvik, keramisk skulptur Conny Vorreiter og Liv Kristin Espelien, keramikk Lise Jensen, tekstil Torleif Sund, treabeider Kl Hummelfjell skitrekk åpent Kl Rally med akematter i akebakken i Hummelfjell. Passer for alle. Kl Låtmakerne alt starter med ei god låt. Os samfunnshus. Os kulturskole og 9. trinn ved Os skole presenterer konserten der elever fra 9. trinn fremfører nyskrevne låter sammen gitarkameraten Askil Holm & band. Dagens marsipankake serveres på Spar Os Lørdag 17. mars Kl Frivilligsentralen Tuskhandlaran. Frivilligsentralen selger kaffe og vafler. Kl Aspaas-butikken Salg av husflidsvarer. Lotteri. Månedens utstiller. Kaffesalg. Utstilling ved Os husflidslag: Strikka luer og gensere. Kl Hummelfjell skitrekk åpent Kl Gammelskolen i Tufsingdalen er åpen. Husflid og håndverk. Kl Utstillinger på Bifrost Bjørg Margrethe Narjord: «Emyra» - foto Arnold Langøien malerier, trykk tegning, trearbeider Astrid Grue keramisk skulptur Asbjørn Petershagen malerier Lillian Vedvik - keramisk skulptur Conny Vorreiter og Liv Kristin Espelien keramikk Lise Jensen, tekstil Torleif Sund treabeider Kl Loppemarked på Dalsbygda skole Loppemarked til inntekt for Dalsbygda skole og samfunnshus. Salg av kaffe og kaker. Middagssalg fra kl Arrangør er mellomtrinnet på Dalsbygda skole. Kl Tradisjonskost og utstilling i Tufsingdalen samfunnshus Tufsingdalen bygdekvinnelag serverer tradisjonskost på samfunnshuset: Lapskaus, mølske, søtgrøt, snipp, franskvaffel, lemse og gubb. Loddsalg. Utstilling: kaffekopper og krus fra mange tiår. Kl Hemkømmen vandrar konsert i Os samfunnshus Sønvisfestivalen presenterer Hemkømmen vandrar. Tekst og musikk av Bjørn Øyan og Jo Ryen. Konsert i Os samfunnshus med Sønvis m/band, Os mannskor og Os blandakor. Utdeling av Os kommunes kulturpris Billetter ved inngang kr 200,-/barn 100,- (inkl bevertning). Dagens marsipankake serveres i Kopparledens landhandel Søndag 18. mars Kl Hummelfjell skitrekk åpent Kl Utstillinger på Bifrost Bjørg Margrethe Narjord: «Emyra» - foto Arnold Langøien malerier, trykk, tegning, trearbeider Astrid Grue keramisk skulptur Asbjørn Petershagen malerier Lillian Vedvik keramisk skulptur Conny Vorreiter og Liv Kristin Espelien keramikk, Lise Jensen tekstil Torleif Sund, treabeider Kl Kl Familieskidag ved Harrbekkbua ved Tufsingdal IL. Skiløype fra Narbuvoll. Servering og aktiviteter ved Harbekkbua fra kl Høsenfjellhytta Skiorientering og Råkjøring ved Høsenfjellhytta. Råkjøringa begynner kl Os kirke Bjørn Eidsvåg med band. Os kirke 150 år jubileumskonsert. Billettservice ( / ). Lokalt salg hos Sparebanken Hedmark, avdeling Os

6 6 Oshallen en suksess Kommunikanten Siden oppstarten først i desember har bruken av Oshallen vært over all forventning. Det har vært arrangert alt fra håndballkamper og turnoppvisninger til o-løp. Svømmehallen er renovert og den ble tatt i bruk igjen på januar, og det meldes om høye besøkstall. Aktiviteten med sitt treningstilbud i nærmiljøet er blitt veldig godt mottatt av kommunens innbyggere. De har allerede planer om utvidelse av sitt tilbud. Medlemstallet i fritidsklubben har økt etter at de kom inn i sine nye og flotte lokaler. Det viser at Oshallen er blitt den flerbrukshallen vi ønsket. Det er stor pågang og rift om å få tildelt de få timene som er ledig. Vi ønsker å bruke anlegget til å gi våre innbyggere gode idrettstilbud, samtidig som vi ønsker å profilere både Oshallen og Os kommune på en positiv måte ved å leie ut hallen til treningssamlinger og større idrettsarrangementer Private har også mulighet til leie hele eller deler av hallen. Det samme gjelder svømmehallen. OBS! her er leietaker ansvarlig for sikkerheten sjøl, da badevakt bare er tilstede i ordinær åpningstid.

7 Kommunikanten 7 Følgende retningslinjer gjelder for leie av Oshallen: Arrangementer og større treningssamlinger vil prioriteres foran faste treningstider. Frist for bestilling av hallen til slike arrangementer er 14 dager. Det betyr at større arrangementer innen idrett og kultur prioriteres. treningssamlinger på kretsnivå og oppover prioriteres. Dette medfører at de som har lagt inn bestilling på hallen i de periodene det arrangeres denne type arrangementer og treningssamlinger, må vike. Kommunen har ikke ansvar for å skaffe ny treningstid i Oshallen for treninger som faller ut. Ønsker du å leie hele eller deler av Oshallen? Da kan du benytte bestillingsskjema som ligger på hjemmesida ( eller ta kontakt med servicekontoret tlf Bestillingsskjema sendes til postmottak@os.kommune.no. Leieavtale underskrives og nøkler hentes samme sted på hverdager mellom kl Ansvarlig leietaker må være over 18 år. Ordensregler for Oshallen Det er ikke tillatt å ta med håndballer inn i garderobene Bruk av ball utenfor spilleflatene er ikke tillatt Til fotball skal det kun brukes baller beregnet for innendørs bruk. Bruk av krukkeklister/harpiks er ikke tillatt Utesko er ikke tillatt i barfotsone. Benytt skoparkering Sko med svarte såler er ikke tillatt på spilleflater Alle brukere har ansvar for å rydde etter seg både på banen og i garderobene Verdisaker legges i garderoben på eget ansvar, bruk verdiskap i vrimlehall Ved brannalarm evakueres bygget umiddelbart. Den enkelte leder/trener er ansvarlig for å få evakuert de han/hun er ansvarlig for. Overtredelse av regler kan medføre bortvisning fra anlegget, følg dem slik at du er med på å skape trivsel for alle og for å ta vare på hallen best mulig! Ha en fin opplevelse i Oshallen!

8 8 Kommunikanten Prosjekt «Idrett som næring» er i gang I tett samarbeid med idretten og med støtte fra Hedmark fylkeskommune, ønsker Tolga og Os kommuner å utvikle idrett som grunnlag for næringsutvikling. Kommunene har pr i dag flotte og attraktive idrettsfasiliteter, samtidig som nye anlegg er under planlegging. Flere av anleggene er tilrettelagt for helårsbruk. Idretten i begge kommuner har stor kompetanse i forhold til arrangementsavvikling. Plasseringen nær Røros er sentral i forhold til turisme generelt, mens kommunenes klimatiske forhold gjør at man har store fortrinn i forhold til vinteridrett spesielt. Prosjektlederen vil jobbe tett både mot idretten i de to kommunene og Destinasjon Røros. Dette for å spille på de synergier og muligheter som ligger i forhold til produktutvikling, innsalg og det å se idrett som en del av reiselivsproduktet. Prosjektet er i utgangspunktet treårig. Prosjektets målsetting: Styrke eksisterende næringer Initiere det å se idrett som grunnlag for næring og et potensial for å skape og utvikle nye arbeidsplasser Skape attraktivitet som kan gi tilflytting til regionen Bidra til at idrett blir sett på som et produkt som skaper merverdi for regionen. Prosjektleder er Roar Aksdal. Han kommer fra stillingen som leder for seksjon Fagutvikling i Norges Håndballforbund Region Midt- Norge, en stilling han har innehatt i tre år. Før dette var Roar regiondirektør i Posten Norge AS med hovedansvar for drift, salg og utvikling av postkontor og Post i Butikk i Midt- og Nord-Norge. I tiden i Posten var han også prosjektleder for utvikling av konseptet Post i Butikk i Norge med et spesielt ansvar for opplæringsprogrammer for butikkansatte, standardiserte driftsmodeller samt sikkerhetsløsninger vedrørende pengehåndtering. Roar har høyskoleutdanning innen organisasjon og ledelsesfag, med hovedfokus på kompetanseutvikling og endringsledelse. Han er også autorisert Diplomtrener i regi av Olympiatoppen. Roar er for håndballinteresserte kjent som tidligere eliteserieklubbtrener, ungdomslandslagstrener og er for tiden regional landslagstrener for gutter i Norges Håndballforbund Region Midt- Norge. Han er også engasjert som spillerutvikler, trener- og dommerinstruktør i Håndballforbundet. Prosjektlederens hovedoppgaver vil være: Bygge opp, utvikle og legge til rette for en organisering rundt idretten som gir grunnlag for næringsutvikling Samarbeide med eksisterende næringer om produktutvikling, utvikling av salgbare og tilgjengelige opplevelsespakker Øke innsatsen på markedsføring av reiselivsrelaterte tilbud i Tolga og Os, og samtidig å dra veksler på nærheten til Røros Initiere og utvikle nye aktiviteter Samle og koordinere ulike typer aktiviteter og aktører. Kommunikanten bestemte seg for å ta en prat med prosjektlederen for å høre hvordan de første ukene av prosjektet har forløpt. K: Har du kommet godt i gang med prosjektet? R: Ja, det synes jeg. Den første tiden har jeg prioritert å sette meg inn i det materialet som omtaler prosjektet, som for eksempel strategisk næringsplan for Os, næringsplanen for Fjellregionen og den dokumentasjonen som ble vedlagt behandlingen i kommuner og fylkeskommune. Videre har jeg Prosjektleder Roar Aksdal er å treffe i kommunehuset i Os, Bortistuggu mandager kl. 8:30-11:30 og i kommunehuset på Tolga mandager kl. 12:00-15:00. Han treffes også på telefon og e-post: roar.aksdal@os.kommune.no hatt en rekke møter med aktører som er interessert i å ta del i prosjektet, som for eksempel idrettslag, kommersielle aktører, næringsliv, politikere, Interregprosjektet Scandinavian Heartland, Destinasjon Røros med flere. K: Travle dager med andre ord? R: Joda, men samtidig trives jeg veldig godt med høyt tempo, stor aktivitet og det å ha en fleksibel og variert arbeidsdag. Når jeg i tillegg blir tatt så godt i mot som jeg har blitt, er det veldig motiverende å kunne bidra til at det i løpet av de nærmeste årene kan skapes flere arbeidsplasser tilknyttet idrett, kultur, turisme og friluftsliv i de to kommunene. K: Du er jo egentlig trondhjemmer, så hva trakk deg hit til Nord- Østerdalen? R: Det er det klassiske svaret det, vet du, nemlig kjærligheten. Jeg er kjæreste og samboer med Runa Finborud her på Os, og vi har kjøpt et hus sammen som vi pusser opp og bygger på. Planen er å være innflytningsklare i løpet av sommeren. K: Og så har du i tillegg aner fra Fjellregionen? R: Ja, det stemmer det. Mor mi er fra Rørosgård på Sundet, hvor jeg tilbrakte alle ferier hos besteforeldrene mine fra jeg var en neve stor. Jeg har på den bakgrunn alltid vært

9 Kommunikanten 9 Ivaregga. sterkt knyttet til Rørosregionen, og det var derfor helt naturlig at jeg for ti år siden bygde hytte i distriktet, som jeg har benyttet så ofte jeg har kunnet. Jeg har også en god del slektninger bosatt her omkring, blant annet på Osmoen, Tolga og Røros. K: Hva ser du som de viktigste forutsetningene for å lykkes med å gjøre idrett til næring? R: Det aller viktigste blir å få alle aktører innen næringen til å dra i samme retning, ha felles målsetninger og gjøre hverandre gode. «Kampen» om kunden skal ikke kjempes blant lokale aktører innenfor samme kommune eller mot aktører i nabokommunen, men å friste nasjonale og internasjonale kunder - om det er familier, idrettsutøvere, friluftsfolk, idrettslag eller andre grupper - til å legge oppholdet sitt til Fjellregionen i stedet for eksempelvis Meråker, Sjusjøen, Trysil, Beitostølen, Ramundberget eller for den saks skyld til Alpene. Og når først kundene har kommet hit, må vi gjøre alt vi kan for å vise dem Fjellregionens store gjestfrihet og flotte serviceinnstilling, som gjør at det er vi som velges også neste gang kunden går til valg av opplevelsesleverandør. K: Du virker veldig motivert for og ikke minst entusiastisk til oppgaven du har tatt fatt på? R: Definitivt. Fjellregionen generelt og disse to kommunene spesielt, har all verdens mulighet til å bli en attraktiv destinasjon for betydelige idrettsarrangement, treningssamlinger, turneringer og mesterskap for utøvere på alle nivå. Vi har ski - og skiskytteranlegget TOS Arena som er av beste internasjonale standard og som allerede fra 15.okt lover snø i løypene. Det foreligger planer om et topp moderne hoppanlegg i Ivaregga på Tolga og Oshallen, med håndballflate, hoppegrop, svømmebasseng og treningssenter, bør være svært attraktivt for samlinger, turneringer og kanskje også kamper på høyt nivå i for eksempel håndball. Hummelfjell har et bredt utvalg alpintraseer for alle aldre og nivåer, har mange spennende utbyggingsplaner og ikke minst et stort potensial i forhold til mange ulike arrangement, for eksempel som sjekkpunkt for Femundløpet og/eller startsted/målområde for turrenn, sykkelritt, bakkeløp mm. K: Men flott natur og moderne anlegg er vel ikke nok alene? R: Det har du helt rett i. Det er den enkelte av oss som skal selger budskapet «kom til oss», som til slutt vil Hummelfjell. TOS Arena. bli avgjørende. Vi må love mye og likevel overstige forventningene. Kunden er «sjef», som det heter i en reklame fra en større matvarekjede. Med andre ord; vi må alle sammen ved hver eneste lille mulighet markedsføre Fjellregionen og de fasilitetene, aktivitetene og mulighetene som fins her på aller beste måte. Alle må være gode ambassadører både for hverandre og området som helhet, alle må spre det «gode» budskap, by på seg selv, yte maksimal service og bidra til å utvikle både fellesskapet og arrangementene. Vi må både tenke, mene og si «VI», ikke oss og dem. Da er jeg sikker på at vi lykkes! Kommunikanten ønsker både Roar og alle oss andre lykke til med prosjektet!

10 10 Kommunikanten Baby Jesus, et engelsk krybbespill I stresset av juleverksted, pepperkakebaking og lystenning, glemte ikke 2., 3. og 4. klassingene ved Dalsbygda skole julens budskap. I år satset vi stort og øvde inn et krybbespill på engelsk kalt «Baby Jesus». Alle elevene var delaktige på scenen enten som engler, Maria og Josef, gjetere eller som selveste Betlehemstjerna. Alt av replikker og sanger var på engelsk, blant annet de kjente julesangene Mary s Boychild, og Away In the manger. Godt akkompagnert av Per Jostein Nygård, Håvard Østgård og Ingrid Nyeggen. Vi startet øvingen siste uka av november og ga elevene en «overdose» engelsk midt i julestria. De tok utfordringen på strak arm, snakket og dramatiserte som drevne engelske skuespillere på scenen. Et flott skuespill vi alle kan være stolte av! Hilsen lærerne Cecilie Vake Andersen og Karianne Kristiansen Kulturlandskapsmidler/midler til miljøtiltak i jordbruket Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (Vangrøftdalen - Kjurrudalen) Søknadsfrist 1. mai. For mer opplysninger, se kommunens hjemmesider, eller ta kontakt med landbrukskontoret. Teknikk-landbruk-og-miljo/Landbruk/

11 Kommunikanten 11 Inn på tunet i Tolga og Os Høsten 2010 startet jeg i et 3-årig engasjement som prosjektkoordinator for Inn på tunet i Tolga og Os. Har nå startet på andre året. en og to har vært i 40% stilling. tre, vet vi ennå ikke noe om. Inn på tunet er et tilbud på gårdsbruk for enkeltmennesker eller grupper. Aktivitetene i tilbudet bygger på gårdens og bondens ressurser. Tilbudet er tilrettelagt i forhold til målgruppe/bruker og skal være et «lavterskeltilbud». Prosjektet vårt har barn/skole, flyktninger, NAV, psykiatri og demente som målgrupper. Jobben min blir å hjelpe til å få i gang aktiviteter. Først og fremst er dette nettverksbygging. Vi har noen i begge kommuner som har holdt på ei stund og vi har noen som har lyst til å komme i gang med Inn på tunetaktiviteter. Totalt 9 i Os og 5 i Tolga. Den største brukergruppa av Inn på tunet-aktiviteter i dag, er nok barnevernstjenesten. Jeg jobber også mot administrasjonene, etatene og NAV i begge kommuner for å prøve å påvirke til at Inn på tunet skal bli en aktivitet som blir «vanlig» å bruke. Å selge tjenester er for mange nytt. Det er stor forskjell på det og å selge produkter. Bonden må selge sine gode aktiviteter og seg sjøl! Han/hun må markedsføre seg og de må sette en pris på sine tjenester som er realistiske og kjøpbare for brukergruppene. Brukergruppene må føle at det de kjøper er et godt og tilfredsstillende produkt/tjeneste. For å bevisstgjøre tilbyderne sin nye rolle, ble det arrangert en kompetansedag på Malmplassen den 6. oktober i høst. Den 2. februar hadde vi en inspirasjonsdag på Os, med innledere fra Bjugn og Nittedal. Siv Iren Stormo Andersson, kommunalråd, Bjugn kommune. Siv Iren Stormo Andersson og Jane Bakken fra Bjugn snakka om bruken av bygdeservice i Inn på tunet-satsinga i kommunen og at Inn på tunet er et godt virkemiddel i deres Eden Alternative-baserte omsorg; både på sjukeheimen og ute på Inn på tunet-garder ( Jorunn Larsson og Signe Dahl Christensen fra Nittedal fortalte og viste til gode resultater med bruk av Inn på tunet, spesielt i psykiatri- og rusomsorgen. Nittedal har 12 garder som driver med Inn på tunet; og de er på jakt etter enda flere! Møtet i peisestua på Verjåtunet talte 32 tilhørere, fra først og fremst Tolga og Os, men også fra Tynset og Alvdal. Vi får håpe vi ble nok inspirert til at det kan bli noen nye Inn på tunet-avtaler i både Tolga og Os. Nils Helge Myre Inn på tunet Tolga og Os

12 12 Kommunikanten Stor interesse for kurs i bedriftsledelse for bønder Landbruksetaten for kommunene i Fjellregionen arrangerer, i samarbeid med Småfeprogrammet for Fjellregionen, kurset «Bonden som bedriftsleder» denne vinteren. Kurset holdes i Folldal, på Tynset og på Os og tar for seg følgende tema; bedriftslederen, skatteregnskapet, økonomistyring og produksjonsstyring. Innenfor det siste temaet kan en velge mellom produksjonsstyring for melk, sau eller storfekjøtt. Interessen for kurset har vært stor, både i regionen og ikke minst i Os der vi har omkring 40 deltagere fra vår kommune, totalt i hele Fjellregionen er det nærmere 140 som deltar på kurset. Kurset støttes med midler fra Hedmark fylkeskommune og Småfeprogrammet for Fjellregionen. Kurset bygger på en mal for tilsvarende kurs som er blitt holdt på Romerike i Akershus og det første temaet ble holdt av Lars Kjuus i Romerike landbruksrådgiving. Det ble fokusert på de arbeidsoppgavene en bonde har i å lede sin egen bedrift, bevissthet omkring egne ressurser og nettverk, samt betydningen av å sette konkrete mål for bedriften og å ta de riktige valgene for å nå disse målene. Forsikring, riktig valg av forsikring og sammensetning, var også et tema under denne kurskvelden. Er du tilstrekkelig forsikret, eller kanskje du er overforsikret og dobbeltforsikret? Betaler du unødig mye og vet du hva forsikringen egentlig dekker? En stor del av kurset omhandler økonomi og regnskap og det er satt av to kvelder til temaene skatteregnskapet og økonomistyring. Odd Jarle Skogstad, Vekstra Nord- Øst har hatt det faglige ansvaret for disse temaene med støtte av Ann Brudevoll, Sparebanken Hedmark på sistnevnte tema. Grunnlegende regnskapsforståelse, skatteregnskapets begrensninger/forskjeller i Kursdeltagere samlet i Fensal. forhold til driftsregnskapet, totaløkonomi og privatforbruk var emner som ble tatt opp den første kvelden. Grunnleggende regnskapsforståelse er viktig for å kunne diskutere ulike økonomiske problemstillinger med sin regnskapsfører. Det ble også mulighet for å bryne seg på en liten øvingsoppgave i «lekse» til neste kurskveld. Under temaet økonomistyring, ble det blant annet satt fokus på likviditet, økonomistyring og driftsplaner, investeringer, finansiering og riktig gjeldsammensetning. I skrivende stund er 3 av 4 moduler gjennomført. Innen det siste temaet, produksjonsstyring, velger en selv ut fra aktuell produksjon, Odd Jarle Skogstad snakker om bruk av driftskreditten. her med forelesere fra Nortura og Tine. Tilbakemeldingene på faglig innhold og nytte av kurset har vært svært gode. Aktuelt, lærerikt og interessant er noen av kommentarene. Vi håper kurset gir et godt grunnlag for å sette seg konkrete mål å jobbe mot, gjøre bevisste og riktige valg innen sin produksjon, og med økt forståelse innen fagfeltet økonomi og regnskap. Jeg vil benytte anledningen til å takke for god oppslutning om kurset og håper det blir til nytte for den enkelte deltager. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger på ev. behov for oppfølging av dette kurset. Berit Siksjø Løft for landbruket i Os

13 Kommunikanten 13 Ulykker og skader Os i kommune 2011 legekontor er det registrert alle legetilmeldte ulykker og Os kommune er med i nettverket av Trygge Lokalsamfunn i Norge og safe Communities ( under WHO) internasjonalt. Ved Os legekontor er det registrert alle legetilmeldte ulykker og inklusjonskriteriet for registrering er de skader den enkelte synes er behandlingstrengende ved legekontoret. Registreringen har pågått siden Figur 1 viser statistikken for perioden frem til i dag. Så kan en selvsagt fundere over hvilke enkelttiltak som har vært viktigst slik at de bør videreføres. Det virker som om «strøprosjektet» med sandbøtter via Frivillighetssentralen er vellykket. Det har medført at antall lårhalsbrudd i Os kommune er halvert. Det har vært informasjonsmøter overfor de ulike «bondelag» i kommunens tre bygder. Det kan ha medført økt bevissthet på sikkerhet slik at det samlede antall landbruksulykker er redusert. Det er fortsatt slik (som i landet for øvrig) at mesteparten av ulykkene foregår i hjemmet. Her er det de eldste og de yngste som skader seg. Økt samarbeid med hjemmetjenesten og familien kan redusere antall ulykker i hjemmet hos de eldre. Bedre belysning, færre snublefeller som filleryer og dørterskler etc er gode tiltak i det ulykkesforebyggende arbeid Figur Figur Antall ulykker registrert ved Os legekontor Lønnet arbeid 4 % Gate/vei (untatt trafikkulykke) 3 % 1999 Veitrafikkulykke 1 % Gårdsbruk (unntatt bolig) 11 % Idrettsanlegg, gymsal 10 % Skole, skolegård (ikke idrettsanlegg) 7 % Ulykkessted 2011 Syke-, aldershjem 3 % Ukjent 9 % Bolig/boligområde 40 % Friluftsområde, hav, sjø, vann 11 % Barnehage/lekepl. 1 % 2011 Figur 3 viser at det er få alvorlige ulykker. Alvorlighetsgrad 3 er de alvorligste og alvorlighetsgrad 0 er de minst alvorlige. Antall ulykker i kommunen vil selvsagt aldri bli null. Det viktigste er å få redusert de unødvendige ulykker. Finnes det da nødvendige ulykker? Jeg synes det er rimelig å forvente at unger som klatrer i trær kan ramle ned å brekke en hånd, at barn kan skade seg i en fotballkamp etc. Det er forskjell på en fotballskade og den samme skade forvoldt av bil som kjører på et barn på vei til fotballtrening. Lev vel! Helge Lund Kommuneoverlege Figur 3 Alvorlighetsgrader ved ulykker 2011 alv3 1 % alv.2 20 % alv ukjent 7 % alv.0 16 % alv.1 56 % L vel! L vel! skade forvoldt av bil som kjører på et barn på vei til fotballtrenin skade forvoldt av bil som kjører på et barn på vei til fotballtren

14 14 Sundmoen Bofellesskap KART OVER AFGHANISTAN KART OVER SOMALIA Kommunikanten På Sundmoen bor det tre gutter fra Afghanistan og to jenter fra Somalia. På oppfordring fra Kommunikanten vil de gjerne fortelle innbyggerne i Os litt om hjemlandene sine. Vi starter med Afghanistan: Landet ligger i Sentral-Asia og består av mye fjell på oppimot 7000 m.o.h. I de trange dalene dyrker et hardt prøvet folk mat helt opp til grensen av hva klimaet tillater. Veier finnes knapt. I høylandet synker temperaturen til under -25 C og om sommeren blåser varme vinder og temperaturen stiger til nærmere + 50 C. Hovedstaden heter Kabul (1800 m.o.h.). Byen har ca 5 millioner innbyggere og er et bedrøvelig syn etter mer enn 30 år med krig. Mange mennesker strømmer til byen fra landsbygda i håp om å skaffe seg arbeid. Det har ført til store problemer fordi vann og renovasjon er dimensjonert til tidligere tider da byen hadde en befolkning på ca innbyggere. Går vi 500 år tilbake i tid var Kabul kjent som en av de vakreste byene i Asia. Utenfor sentrum ligger en nydelig park som heter Baburs hage. Den er oppkalt etter den navngjetne herskeren Babur. I parken finner en hans vakre mausoleum og grav. Norge har bidratt til restaurering av parken og graven. På 60-tallet og frem til krigen startet var Afghanistan et yndet ferieland for unge vestlige ryggsekkturister som ønsket å bli kjent med Asia. De fikk oppleve storslagen natur og historiske minnesmerker. Både islamske, antikkens grekere og indiske buddhister har alle satt spor etter seg. I tillegg ble turistene møtt med en gjestfrihet langt utover hva som er vanlig i vesten. Det snakkes mange språk i Afghanistan. Guttene på Sundmoen har dari som sitt morsmål. Det er en variant av persisk. Afghanere flest er glad i poesi og dikterkunst. Afghanistan er landet der snekkere pugger verseføtter og kvinner komponerer dikt mens de henger opp klesvasken, sier et gammelt ordtak. Mindre en 30% av befolkningen kan lese og skrive i Afghanistan i dag. Den muntlige fortellertradisjon er derfor svært viktig. Formelt har Afghanistan seksårig obligatorisk og gratis grunnskole. Deretter følger seks år med videregående skole. I praksis, og ikke minst som følge av krig, er det mindre enn en tredjedel av barna som i realiteten får skolegang. 50 km fra Kabul ligger området Mes Aynak. Her finnes enorme kobberverdier i fjellene. For 1800 år siden utviklet dette området seg til et av datidens største sentra for kobberutvinning. Samtidig ble stedet et buddhistisk kultursentrum som følge av rikdommen kobberet skapte. Igjen har Mes Aynak tiltrukket seg oppmerksomhet som treningsleir for Al Queda. Det var fra denne leiren at Osama bin Laden planla terroraksjonene mot USA, som et spennende sted for arkeologiske funn og sist og ikke minst på grunn av kobberforekomstene. Den afghanske staten har solgt rettighetene til kobberutvinning til et kinesisk gruveselskap. Utvinning av kopper skal etter planen starte i Afghanistan trenger sårt inntekter for å utvikle landets velfred, samtidig kjemper arkeologer mot tiden for å bevare mest mulig av kulturskattene som ligger i jorda.

15 Kommunikanten 15 Somalia Somalia ligger på østkysten av Afrika på det som kalles Afrikas Horn. Landet er 2,5 ganger så stort som Sverige. Det finnes flere myter om hvordan Somalia ble til. En av dem går ut på at landet ble til da en stor flodbølge, kalt somal, skylte store mengder fisk inn mot land langs hele Somalias kystlinje. Lukten av fisk spredde seg over hele Afrika! Det var et folk, kalt ia- folket, som oppdaget disse store mengder mat og som kom og bosatte seg her. Landet har ca 9 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Mogadishu (1,6 mill. innbyggere) Mogadishu som i dag ansees å være en av verdens verste steder, er en tusen år gammel handelsby og en gang var den en av de vakreste og travleste knutepunkt ved Det indiske hav. En kjenner lite til Somalias tidligste historie, men fra 600-tallet anla persere og arabere handelsstasjoner langs kysten. Ulike sultaner og sjeiker byttet på å være makthavere inntil på slutten av 1800 tallet, da Somalia fikk økt strategisk betydning som følge av byggingen av Suezkanalen. Ved Berlinkonferansen i 1884/85 ble landet delt mellom kolonimaktene Storbritannia, Italia og Frankrike. Noen enhetlig statsdannelse fantes ikke i Somalia før i Da ble italiensk og britisk Somaliland selvstendige og sammen dannet de republikken Somalia. Det selvstendige Somalia var helt fra starten preget av innbyrdes konflikter og spenninger. I 1969 tok kommandanten Siad Barre makten i et militærkupp støttet av Sovjet Unionen. Den brutale diktatoren styrte landet frem til han ble styrtet i Mange håpet at dette skulle føre til en demokratisk prosess. Det skjedde ikke. Somalia ble delt opp i mange små regioner styrt av ulike klaner i stadig konflikt med hverandre. Sivilbefolkningen ble og er hardt rammet. Uoffisielle tall viser at nesten halvparten av befolkningen må klare seg på mindre enn en dollar per dag. Islam kom tidlig til området Tradisjonelt har befolkningen vært tilhengere av sufismen, en retning innen islam som lærer aksept og toleranse av andre religioner. Den ekstremismen vi nå ser i Somalia er fremmed for de fleste. Da italienerne koloniserte Sør-Somalia gjorde de militante fremstøt for kristendommen og bygde Afrikas største katolske katedral i Mogadishu. Få somaliere lot seg omvende, men det kom ikke til store sammenstøt av den grunn. Det er først etter 20 års krig og kaos at en ekstrem gruppe som Al Shabab har vokst frem. Bare ca en tiendedel av Somalias arealer egner seg for landbruk. Størstedelen av Somalia består av tropisk ørken og det er et svært tørt klima. Fiske og kvegdrift er de viktigste næringsveiene i landet. En stor del av befolkningen er nomader som følger stammens beitedyr etter hvert som de skifter beiteplass. Klansystemet har vært et nødvendig nettverk i et nomadisk og ofte hardt samfunn. Klanen betyr identitet og adresse, en slags forsikring som når den blir utnyttet riktig, har mange fordeler. Ikke minst i dagens situasjon der millioner er drevet på flukt innenfor og utenfor landet, er tilhørighet og klanens støtte viktig. Nomadelivet har alltid gjort det vanskelig for barn å gå i ordinær skole. I 1972 ble det igangsatt en kampanje for å øke lese- og skriveferdighetene samtidig som det ble etablert et somalisk skriftspråk, somali. I somali benyttes latinske bokstaver og det leses fra venstre mot høyre. Lang vokal skrives dobbel. For eksempel ville kake i Somali bli skrevet som kaake. I Somalia er somali og arabisk offisielle språk. Fransk, italiensk og engelsk offisielle andrespråk. Av minoritetsspråklige grupper er somaliere den største brukeren av norske biblioteker, til tross for at mange ikke har fullført skolegang og til tross for at deres eget skriftspråk bare er 40 år gammelt! Visste du at mange norsk-somaliske ingeniørene jobber på rigger i Nordsjøen? At somaliere i Norge arbeider som leger, forskere, lærere, barnevernspedagoger, apotekere, innen alle yrker, i tillegg til de som utdanner seg på ulike felt? Ikke mange i Norge vet at de største helter i Somalia gjennom tidene har vært poeter og skalder, sangere og musikere, og ikke krigsherrer. En av de største, Hassan Sheikh Muumin, levde sine siste år i Norge, der han deltok i kampen mot omskjæring av jenter, som han alltid hadde gjort. Gammel og syk, ble han et samlingspunkt. Det ryktes fort når han var på sin vante kafé på Grønland der han ble oppsøkt av mange som lyttet til hans visdomsord. Han hadde stor innflytelse i det somaliske miljøet, var kjent for sine sanger, dikt og skuespill der han ofte tok opp kvinners rettigheter. Da han døde ble båren først tatt med til Djibouti, der han posthumt ble tildelt den største utmerkelse regjeringen kan gi. Så ble dikteren og reformatoren begravet i sin hjemby Borama i Somaliland, og tusener deltok. Til slutt vil vi dele en oppskrift på Somalisk får-i-kål: Til fire personer 1, 2 kg (minst) fårikålkjøtt 4 store poteter 1 stk stor løk 1 stk spisskål 1 stk grønn paprika 1,5 ts salt 3 fedd hvitløk frisk koriander Ha fårikålkjøttet i en gryte med pepper og salt. Hell vann i gryta til det dekker kjøttet. La kjøttet koke under lokk i en times tid. Skrell potene og del dem i fire. Del løk, kål og paprika i grove biter. Finhakk hvitløk og koriander. Ha alle grønnsakene i gryta oppå kjøttet. Sett på lokket og la koke i ca. en halvtime tre kvarter til både kjøtt og grønnsaker er ordentlige møre. Bon appetit!

16 16 Kommunikanten Prosjekt på mellomtrinnet ved Dalsbygda skole Mellomtrinnet ved Dalsbygda skole skal lørdag 17. mars arrangere loppemarked til inntekt for Dalsbygda samfunnshus og Dalsbygda skole. Dette er et tverrfaglig prosjekt som går på tvers av trinnene. Ungene blir delt inn i grupper og vil få ulike ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Dette blir en annerledes måte å tilegne seg kunnskap fra de ulike fagplanene og for å nå målene i den generelle læreplanen i Kunnskapsløftet. Vi lever i et bruk og kast- samfunn, men flere og flere ser nytteverdien av gjenbruk og resirkulering. I denne forbindelse har vi snakket med noen elever om dette: - Hva vet dere om loppemarked, og har dere noen gang vært på et loppemarked? På et loppemarked selger man brukte og gamle ting. Det er ting som folk ikke har bruk for lenger, eller som de ønsker å kvitte seg med. - Hvilke forventninger har dere til prosjektet? Vi håper at det kommer mange som ønsker å kjøpe «loppene» våre, slik at vi tjener mange penger! Det blir masse jobb å ordne til, men vi gleder oss til å gjøre noe annet enn bare å sitte ved pulten - Noen av dere har jobbet med større prosjekter før. Hvordan synes dere det er å jobbe på denne måten? På tvers av trinn og på tvers av fag? Det er mye bedre å jobbe på denne måten enn å sitte og skrive fortellinger og regne matte. For det er kjedelig! Det skal bli gøy å gjøre andre ting, sammen med de andre på mellomtrinnet. - Hva forventer dere å lære? Vet ikke helt Vi kommer til å jobbe med fag, men på en annerledes måte. Vi kommer i hvert fall til å jobbe med norsk, når vi skal lage plakater og lister Og matte blir viktig, fordi vi må prise varer og ta i mot penger Dessuten blir samfunnsfag viktig, fordi vi legger til rette for gjenbruk og vi arrangerer noe her i samfunnet vårt i Dalsbygda. - Hvilke arbeidsoppgaver ønsker dere å jobbe med? Vi vil lage plakater og dekorere i samfunnshuset. Vi må sette varene fint på plass, slik at de har lyst til å kjøpe. Vi har lyst til å lage mat som vi kan selge i kafeen vår. Velkommen til loppemarked i Dalsbygda samfunnshus, lørdag 17. mars fra kl Åpen loppekafé med middagssalg fra kl Ragnhild, Agnes, Per Gunnar og Mikkel ønsker seg mange salgsvarer til loppemarkedet, og håper at så mange som mulig tar en kikk etter «lopper» de vil donere til denne dagen. Mer info om når og hvor vi tar i mot loppene kommer etter hvert. Loppemarked Det skal arrangeres loppemarked til inntekt for Os samfunnshus. Lørdag 21. april 2012 Vi trenger «lopper»! Vi trenger både små og store «lopper» - gjerne også møbler. Har du ting du ønsker å gi til loppemarkedet er vi svært takknemlig for alt vi kan få. Vi ønsker oss MASSE varer! Ta kontakt med en i komiteen så snart som mulig. Liv Vangskåsen, mob: Kate Langøien, mob: Påminnelse Os kommune låner ut krykker vederlagsfritt til innbyggere som trenger krykker for en kortere periode. For å kunne yte denne servicen til innbyggerne, er vi avhengig av at de leveres tilbake når behovet opphører. Nå er vårt kommunale hjelpemiddellager på Verjåtunet gått tomt for KRYKKER. Kan vi få igjen de som ikke er i bruk? Vennlig hilsen Britt Løkken, ergoterapeut i Os kommune, tlf

17 Kommunikanten 17 Nasjonalparkstyret for Forollhogna Forvaltning av Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder i Sør- Trøndelag og Hedmark - ny adresse. Forvaltningsansvaret for Forollhogna nasjonalpark med tilgrensende landskapsvernområder og Grøntjønnan naturreservat er lagt til Nasjonalparkstyret for Forollhogna. Nasjonalparkstyret består av en politisk valgt person fra hver av de sju berørte kommunene og en politisk valgt person fra hver av de to fylkeskommunene Hedmark og Sør-Trøndelag. Det er ansatt en nasjonalparkforvalter som sekretær for styret. Nasjonalparkforvalteren er ansatt hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Søknader om dispensasjon fra verneforskriftene og andre skriftlige henvendelser om forvaltningen av verneområdene skal derfor sendes til: Postadresse: Nasjonalparkstyret for Forollhogna Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim postmottak@fmst.no Kontorsted for nasjonalparkforvalteren (forvaltningsknutepunkt): Nasjonalparkforvalteren er samlokalisert med Femundsmarka nasjonalparksenter i Stenhuset ved Doktortjønna på Røros. OS SVØMMEHALL Åpningstider Spørsmål og henvendelser om forvaltningen kan rettes til: Astrid A. Haug Nasjonalparkforvalter for Forollhogna Telefon: E-post: aah@fmst.no Tirsdag Onsdag Fredag Lørdag For voksne Åpent for alle Åpent for alle Åpent for alle Åpent for alle Åpningstida gjelder fra dørene åpner til alle må være ute av bassenget. En halv time etter at åpningstida er over, skal alle ha forlatt garderobene. Barn under 10 år skal ha følge med voksne! Billettpriser: Voksne: kr 40,- Klippekort 10 klipp kr 320,-. Barn: kr 20,- Klippekort 10 klipp kr 160,- Annet: Leie av hallen kr 400,- For å leie hallen utenom åpningstid, kontakt Servicekontoret, tlf Tlf til svømmehallen/badevakt i åpningstida:

18 18 Lystibua fritidsklubb Fritidsklubben er nå åpen i nye, flotte lokaler i Oshallen. Klubbkvelder er mandager og torsdager kl Kommunale avgifter og eiendomskatt for 2012 Fakturering av både eiendomskatten og kommunale avgifter (vann, kloakk, feiing m.m.) vil skje i to terminer. Første termin vil komme i mars med forfall 20. april. Andre termin vil bli sendt ut i september med forfall 20. oktober. Dette gjelder for alle brukere, også hytteeiere. De som har kommunal vannmåler vil få avregning for 2011 på første termin. Eiendomsskatt Innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer i hele Os kommune, er gjennomført som et eget prosjekt. Dette er nå fullført. Eiendomsskatten er en skatt som i sin helhet beholdes i kommunen og benyttes til beste for alle innbyggerne. Som prosjektleder ønsker jeg å rette en stor takk til Os kommunes innbyggere for måten dere har mottatt innføringen av en ny skatt på. Denne takken til dere er fra alle oss som har vært involvert i gjennomføringen. Besiktigerne, som var de første dere fikk kontakt med og fra ansatte på servicekontoret i kommunehuset, som ga svar på deres henvendelser. Takstnemnda uttrykker sin glede og takk for den forståelse dere har vist for det arbeidet de var satt til å gjøre. Det samme ønsker undertegnede å gi uttrykk for sammen med den øvrige administrasjonen i kommunen. Geir H. Strickert Prosjektleder - Eiendomsskattekontoret Orientering fra teknisk vedrørende tømming av septikslam Informasjon fra FIASproff desember I forbindelse med fremtidig tømming av septikslam, vil abonnenter med slamavskiller få slammet avvannet. Tidligere ble slamavskillere ofte tømt helt med tankbil, men nå filtreres slammet ut før rejektvannet slippes tilbake på den enkeltes anlegg. Væskenivået i kummen vil derfor i liten grad synke etter at avvanning er foretatt. Slamavskillere med dårlig infiltrasjon, som medfører høy væskestand, vil bli tømt med tankbil. Dette blant annet for å unngå riskio for overfylling og Informasjon fra biblioteket Kommunikanten forurensning. Slik tømming medfører ekstra kostnad for abonnenten, og en oppfordrer derfor den enkelte til å vurdere behovet for permanent utbedring av anlegget. Hvis en abonnent som har et velfungerende infiltrasjonsanlegg likevel ønsker full tømming av lamavskilleren i stedet for avvanning, vil det tilkomme tilleggskostnader. Tette tanker tømmes i sin helhet med tankbil. Spørsmål om septikktømming rettes til teknisk etat i kommunen. Os bibliotek - Bjørnsons Minde har fått nytt biblioteksystem og ny hjemmeside. Her kan du Finne, bestille og reservere bøker og annet materiale Fornye lån Se nyheter Få tips til andre bibliotek og nyttige databaser Biblioteket låner ut bøker, dvd-er, digikort, lydbøker, tidsskrifter og tegneserier (visste du at vi har TINTIN komplett?!). Vi har lokalsamling, bøker på magne språk, krimkrok og egen samling lettleste bøker. Du kan benytte deg av arbeidsplasser, pc-er med gratis, trådløst nett, aviskrok med kaffemaskin og mikrofilmapparat. Har du reservert ei bok eller glemt å levere får du beskjed om dette på SMS, i e-post eller brev. Velkommen! Plass i barnehage fra høsten 2012 Søknadsfrist Søknad sendes Os kommune, v/ barnehageansvarlig, 2550 Os i Ø. Søknadsskjema fås i barnehagene eller ved servicekontoret på kommunehuset. Du kan også hente det ut fra Os kommunes hjemmeside: Barn som har plass trenger ikke søke på nytt dersom det ikke er endring i behov/ønske. De som står på venteliste, må søke på nytt.

19 Nr. 1 Mars 2012 gang 28 Narbuvoll kirke : Os kirke Bli med på 150-årsfeiring! Narbuvoll kirke: Ole Annar Krogh Os kirke: John H. Lillegjelten

20 2 Menighetsblad nr. 1/2012 PRESTETANKER: Kirkejubileum for Os og Narbuvoll kirker, 150 år I Salmenes bok i Bibelen, salme 84, står disse poetiske ordene, et dikt, kanskje så mye som 3000 år gammelt: Hvor elskelig dine boliger er, Herre Sebaot! Jeg lengter, ja, fortærtes av lengsel etter Herrens forgårder. Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud. Spurven har funnet et hjem, svalen har funnet seg et rede hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud. Salige er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg. salige er de som har sin styrke i deg, de som lengter etter å dra opp til ditt tempel. Lengsel etter gudshuset. Det var vel det de kjente på også for 150 år siden i traktene knyttet til Narbuvoll, Tufsingdalen, ja, helt over fjellet til Øversjødalen. Fjellfolket skulle så gjerne hatt sin egen kirke, sluppet å dra helt til Oskirka for messer og kirkelige tjenester. Folketallet økte sterkt i Norge på 1800-tallet, og kirkebehovet ble større i takt med det. På Os merket de også det. Gamlekirka fra 1700-tallet, den andre, ble for liten. Så kom pålegg om en ny og større, og i løpet av et kort sommerhalvår 1862 greide bygdefolket selv å reise den vi har i dag. På Narbuvoll var det en lengre prosess. Forberedelser hadde lenge pågått da selve arbeidet startet i 1859, men også den var ferdig i De to kirkene ble innviet med to dagers mellomrom, 30. september og 2. oktober. Lengsel etter gudshus. Østerdalsdikteren Halldis Moren Vesaas har også satt ord på det: Her er eit helga altar for alle som ønskjer å be. Mange har søkt inntil det og tagale bøygt sitt kne. Vi óg kjem framåt med hjartet fullt og snur oss den same lei. Vi vil berre ønskje for alle som ber: Gud, ver til for deg! Livene våre krever oss på så mange plan. Vi er i flukt, som svalen, sier dikteren i Bibelen: Ja, fuglen har funnet et hjem, svalen har fått seg et rede, hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, Herre. I områdene rundt Middelhavet er klippesvalen mest vanlig, og nesten alltid i flukt, likevel med behov for iblant å kvile i ei berghylle og ha et reir der den kan legge ungene trygt. Vi er som disse svalene. Vi bærer våre barn til dåp i kirkene våre, for at de skal ha et ekstra hjem, et «rede» å vende tilbake til, bygd på klippen Jesus Kristus. Vi er glade i kirkene våre! De gir oss den helheten vi trenger for å kjenne trygghet for både livet og døden. I Bjørn Øyans flotte nyskrevne jubileumssalme til de to kirkene våre, kan dere glede dere over fordypning i slike tanker. Hjertelig takk til Bjørn for tekst og til Jo Ryen for nykomponert melodi, som vi får anledning til å bli kjent med etter hvert! Berit Fjellets folk reiste sine kirker Til Narbuvoll og Os kirkers 150-årsjubiléum 2012 Tekst: Bjørn Øyan Melodi: 1. Himlen blåner 2. Egen melodi av Jo Ryen Fjellets folk reiste sine kirker. Tårn og spir viser vei til Gud. Klokker kimer i sorg og glede, sender hilsen og bringer bud fra vår Skaper i det høye, han som styrer klodenes gang. Kirker bygdes til Herrens ære. Mot ham stiger vår salmesang. Sekler demret og sekler dalte. Slekter fødtes og slekter svant. Skjeve kors brer sin skygge over vigslet jord hvor de hvile fant. Stokk på stokk og sten på stener bygde folket Mesterens hus. Barn ble båret til døpefonten. Rommet fyltes med orgelbrus. Søndagssol gjennom kirkens ruter faller mykt på Guds menighet. Bønner bæres til lysets Herre. Vi får tro hva vi ikke vet. Våre dager skal vi telle. Alt som skaptes, har fått sin tid. Herrens nåde, hans omsorg for oss, er vårt vern her i livets strid. Våre kirker er tilfluktssteder. Uvær raser og bølger slår. Dører åpnes for gledens stunder. Smerten dempes i sorgens sår. I den korte tid på jorden, fra en vugge og til en grav, er vår kirke den havn vi søker når det stormer på livets hav. Her i kirken kan vi få møte han som fødtes i Betlehem. Han som ofret sitt liv og døde på et kors i Jerusalem. Han, som er den gode hyrde, brakte håpet og ble vår bror. Fra oppstandelsen påskemorgen lever lyset i de som tror. Tider kommer og tider svinner, men Guds kjærlighet skal forbli. Nye slekter vil synge salmer når vår kirkegang er forbi. Lys blir tent, og klokker kaller på Guds barn som kommer til dåp. Bak forgjengelighetens mørke skinner menneskets himmelhåp.