OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Rev Utvalg: Levanger formannskap Møtested: SMISO, Senter mot incest og seksuelle overgrep (Staupslia 41, Levanger) Dato: Tid: 09:00 Befaring, se eget program!! MERK!! Tidspunkt! 13:00 Formannskapsmøte (møterom hos SMISO) Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 12/13 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte PS 13/13 Referatsaker PS 14/13 Revidering av eiendomsskattevedtekter for Levanger kommune PS 15/13 Rasismefri sone PS 16/13 Levanger kommunes søknad om statlige midler til styrking av kommunalt barnevern PS 17/13 Søknad fra Frol IL om lån for oppføring av skihytte i anlegget Frolfjellet Skisenter PS 18/13 Årsrapport Levanger kommune PS 19/13 Rovdyr i Levanger (utlagt ) FO 1/13 Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) - Oppfølging av kommunestyrets vedtak Ny behandling av reguleringsplan for Levanger sentrum Orienteringer: Proneo - Rapportering rammeavtale 2012 v/prosjektleder Knut Baglo Status byggeprosjekt ny ungdomsskole v/kommunalsjef Alf Birger Haugnes Program for befaring Levanger formannskap: Oppmøte HiNT, Møtesalen i Nylåna,Orientering v/direktør Beate Aspdal (ca) Nordic Harvest Mission, Orientering v/leder Håkon Fagervik (ca) Trøndergrønt - gulrotpakkeriet på Havna, Orientering v/fritjof Sandstad (ca) Medipro AS, Orientering v/daglig leder Jan-Erik Larsen (ca) SMISO (Senter mot incest og seksuelle overgrep, Nord-Trøndelag) Orientering v/daglig leder Gunn Anny Sletnes Haarstad Formannskapets møte settes, møterom hos SMISO Levanger, den 28. februar 2013 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold Orienteringer:... 1 Program for befaring Levanger formannskap:... 1 PS 12/13 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte PS 13/13 Referatsaker... 2 Revidering av eiendomsskattevedtekter for Levanger kommune... 3 Rasismefri sone... 4 Levanger kommunes søknad om statlige midler til styrking av kommunalt barnevern... 6 Søknad fra Frol IL om lån for oppføring av skihytte i anlegget Frolfjellet Skisenter... 9 Årsrapport Levanger kommune Rovdyr i Levanger FO 1/13 Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) - Oppfølging av kommunestyrets vedtak Ny behandling av reguleringsplan for Levanger sentrum PS 12/13 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte PS 13/13 Referatsaker RS 5/13 Årsrapport for 2012, Nokas Side 2 av 19

3 Levanger kommune Sakspapir Revidering av eiendomsskattevedtekter for Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Harry Reitan Arkivref: 2013/508 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Foreslåtte reviderte eiendomsskattevedtekter for Levanger kommune vedtas og gjøres gjeldende fra 1. januar Hjemmel/bakgrunn for saken: Eiendomsskatteloven sist endret Vedlegg: 1 Reviderte eiendomsskattevedtekter for Levanger kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nåværende eiendomsskattevedtekter for Levanger kommune. Saksopplysninger: Vedlagt følger reviderte eiendomsskattevedtekter for Levanger kommune tilpasset endringene i eiendomsskatteloven. Vurdering: Rådmann viser til endringene i eiendomsskatteloven gjeldende fra , og vil på den bakgrunn foreslå at eiendomsskattevedtektene blir endret i trå med disse. For øvrig er det ingen reell endring i de nye vedtektene. Side 3 av 19

4 Levanger kommune Sakspapir Rasismefri sone Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune inngår ikke avtale med Norsk Folkehjelp og Fagforbundet for konseptet Rasismefri sone. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1. Brev med vedlegg fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Ordfører har mottatt brev datert fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet der de oppfordrer alle landets ordførere om å bli med på et felles løft mot negative holdninger og diskriminering i arbeidslivet. De oppfordrer kommunene med alle sine virksomheter til å erklære seg som Rasismefri Sone. Rasismefri Sone er et verktøy som er ment brukt til å sette fokus på offentlige og private virksomheters ansvar for et mangfoldig og likeverdig arbeidsliv. Som Rasismefri Sone forplikter en seg som organisasjon til å: - Betale årskontingent - Ta alle henvendelser om diskriminering på arbeidsplassen alvorlig og gå aktivt inn for å løse konflikter når de oppstår - Oppfordre personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillinger og innkalle kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn til intervju. - Synlig markere at stedet er en Rasismefri Sone. Ved å inngå i konseptet Rasismefri Sone forplikter kommunen seg til å betale innmeldingsavgift og årskontingent. Denne utgjør for Levanger kommune sin del kr kr 500 pr enhet i innmeldingsavgift og kr kr 100 pr enhet i årskontingent. Side 4 av 19

5 Vurdering: Levanger kommune Formannskapet Sakliste Rasisme er uakseptabelt, både i den kommunale organisasjon og i samfunnet generelt. Til tross for dette mener rådmannen at Levanger kommune ikke skal inngå avtale om konseptet Rasismefri sone. Kommuneorganisasjonen skal uansett arbeide for et åpent og inkluderende miljø, og motarbeide rasisme, diskriminering og trakassering generelt. Dette er sentralt i arbeid med verdiene vi tufter organisasjonen på lojalitet, ærlighet, respekt og de etiske og personalpolitiske grunnlagene våre for ansvarliggjøring av ledere i fht. medarbeiderutvikling. Vi må uansett ta alle henvendelser om diskriminering på arbeidsplassen alvorlig og søke å løse konflikter der de måtte oppstå. Et kontinuerlig og langsiktig arbeid basert på de ordinære verdi- og styringsgrunnlagene vi har utarbeidet er etter rådmannens vurdering det beste virkemiddel for å fremme de positive miljøene vi ønsker, og følgelig motarbeide uønskede holdninger og uønsket adferd. Tilslutning til kampanjer av den type vi nå er forespurt om representerer, selv om det er et svært viktig tema, da et bruddstykke av det totale verdibaserte grunnlaget vi arbeider med. Rådmannens vurdering er en rent prinsipiell vurdering, som vil være gjeldende også i forhold til flere lignende konsept, uavhengig av hvem partnerne er. Det kan opplyses at Verdal kommune behandlet spørsmålet i formannskapsmøte 17. januar og fattet enstemmig vedtak i samsvar med innstillingen i denne saken. Side 5 av 19

6 Levanger kommune Sakspapir Levanger kommunes søknad om statlige midler til styrking av kommunalt barnevern Saksbehandler: E-post: Tlf.: Eli Bjøraas Weiseth Arkivref: 2011/63 - /F40 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Levanger kommunes søknad om statlige midler til styrking av kommunalt barnevern utarbeides i henhold til prioritering i vedtak i Kommunedelplan oppvekst; miljøterapeut ved ungdomsteamet og med tillegg i barneverntjenestens resultater og fristoverskridelser; 1 saksbehandlerstilling øremerket merkantile funksjoner og kompetansemidler til faglig styrking av tjenesten. Følgende prioriteringer legges til grunn i søknaden: 1. Stilling ved tiltaksteamet/ungdomsteamet, 100 % stilling som miljøterapeut spesielt knyttet til ungdom for å forebygge institusjonsplasseringer. 2. Stilling som merkantil saksbehandler, i 100 % stilling. Stillingen skal ivareta funksjoner som pr i dag utføres av barnevernuratorer, så som refusjonssøknader, engasjementsavtaler, utbetalingsplaner etc. 3. kompetansemidler, kr Hjemmel/bakgrunn for saken: I statsbudsjettet for 2013 er det satt av 205 millioner kroner til en styrking av det kommunale barnevernet. I 2013 øremerkes det på landsbasis, midler til 271 nye stillinger, midler til ettårige kompetanse- og samhandlingstiltak, midler til langsiktige kompetansetiltak i barnevernet og midler til en styrking av tilsynet med det kommunale barnevernet. Midlene fordeles av Fylkesmannen etter søknad fra kommunene. Det er utarbeidet egne kriterier og retningslinjer for søknadene, og det forutsettes at søknaden fra kommunen er behandlet i kommunestyret. Søknadsfrist for kommunen er 18. februar 2013, og søknad er sendt til fylkesmannen i Nord-Trøndelag innen fristen. Vedtak fra politisk behandling av søknaden ettersendes når det foreligger. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern NOU 2012:5 Side 6 av 19

7 3. Formannskapets sak PS 8/11 4. Kommunestyrets sak 2/11 5. Riksrevisjonens undersøkelse om det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler Saksopplysninger: De siste ti år har det vært en stor økning i antall barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet i Norge. i 2011 mottok barn og unge tiltak fra barnevernet. Dette var nesten 5 prosent flere enn året før. Av disse mottok 84 prosent av barna hjelpetiltak og 16 prosent mottok omsorgstiltak utenfor opprinnelig familie. Fordelinga mellom hjelpeog omsorgstiltak har vært omtrent uendret de siste årene. Det var flere barn med barnevernstiltak i 2011 sammenlignet med året før. Økningen i barn med tiltak er noe lavere enn de siste årene. Dette er en trend som ser ut til å fortsette. Det har også skjedd mye i det norske barnevernet, både organisatorisk/administrativt og med hensyn til kvalitetssikring av tjenesten. Det er betydelig økte krav til det kommunale barnevernet mht oppfølging av lovkrav og kvalitetssikring. Dette stiller store krav til den enkelte ansatte, barnevernledelsen og til kommunen som arbeidsgiver. Fylkesmannen fører tilsyn med at barneverntjenesten utfører sine lovpålagte oppgaver, og fylkesmannen i uttrykker bekymring for situasjonen i barnevernet. Levanger har hatt den samme utviklingen som landet for øvrig når det gjelder økning av saker, og barneverntjenesten er blitt betydelig prioritert og styrket, senest høsten 2012 med en tilleggsbevilgning og styrking i budsjettet for 2013 når det gjelder tiltak utenfor hjemmet. De kommunale kostnadene har hatt en formidabel økning, og det er foretatt flere utredninger for å få oversikt over de sammensatte årsakene til dette. Barnevernet i Barne- og familietjenesten har per dags dato 23 meldinger på vent. Det er stort press på undersøkelser knyttet til pågang av alvorlige og sammensatte saker, det er en økning i antall voldssaker, barn og unge med psykiske problemer og saker som gjelder spe- og småbarn. Det er viktig å komme inn tidlig med tiltak, for å forhindre videre negativ utvikling og behov for mer omfattende tiltak. Kriterier for søknaden: Søknaden fra kommunen skal være behandlet av kommunestyret eller av det organ som kommunestyret har delegert til. Det kan søkes om fagstillinger (kostra 2440) og stillinger knyttet til tiltak (kostra 2510) Stillingene skal komme i tillegg til budsjetterte stillinger i 2012 og som tillegg til allerede planlagte nyopprettelser av stillinger i 2013, vedtatt i handlingsprogrammet/budsjettet for Det kan også søker om midler til kompetanseheving. 1. Ut fra kriteriene over er det kommet frem til følgende prioritering i søknad til Fylkesmannen for 2013: Stilling ved tiltaksteamet/ungdomsteamet, 100 % stilling som miljøterapeut spesielt knyttet til ungdom for å forebygge institusjonsplasseringer. 2. Stilling som merkantil saksbehandler, i 100 % stilling. Stillingen skal ivareta funksjoner som pr i dag utføres av barnevernuratorer, så som refusjonssøknader, engasjementsavtaler, utbetalingsplaner etc. Side 7 av 19

8 3. kompetansemidler, kr totalt kr 1,4 mill Vurdering: Kommunedelplan oppvekst legger vekt på tidlig innsats og forebyggende aktivitet. Det er tverrfaglig enighet om at det er viktig å sette inn tiltak tidlig for å oppnå best forebyggende effekt. Dette gjelder både tidlig i barnets alder, men også i en tidlig fase senere i livet når vansker oppstår, som hos ungdom. Det er viktig å styrke ungdomsteamet på tiltakssiden ut fra pågang av alvorlige ungdomssaker. Det er ønskelig å styrke ungdomssatsingen for i større grad å kunne forebygge flere kostnadskrevende institusjonsplasseringer. En saksbehandlerstilling med merkantile arbeidsoppgaver som refusjonssøknader, engasjementsavtaler og utbetalingsplaner etc, vil føre til økt kapasitet for barnevernkuratorene til å gjennomføre undersøkelser og oppfølging av barn med tiltak og tverrfaglig samarbeid med aktuelle samarbeidsinstanser. Kompetanseutvikling i barnevernet er utredet i NOU:2009:18, og presiserer at arbeidsgivers ansvar for et kompetent og ansvarlig barnevern. Det er utarbeidet en kompetanseplan for dette i Levanger, og søknaden vil gi muligheter for realisering av målene for Det er bla prioritert å styrke lederkompetanse i barnevernet. Side 8 av 19

9 Levanger kommune Sakspapir Søknad fra Frol IL om lån for oppføring av skihytte i anlegget Frolfjellet Skisenter Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/956 - /240 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Søknaden om et lån kr avslås grunnet søknadens formål, kommunens egen likviditetsutvikling og faren for å skape mulig presedens for andre sammenlignbare prosjekt i kommunen. 2. Frol il kan innvilges et lån på kr som forskottering av spillemidlene til anlegget. Lånet tilbakebetales i sin helhet når spillemidler mottas. Rentesats settes 1%-poeng høyere enn kommunens gjennomsnittlige innlånsrente. 3. Evt utlån finansieres ved bruk av ubundet investeringsfond. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Søknad om å få forlenge avtale om mellomfinansiering av nyanlegget i Frol IL - Langrenn- og skiskytteranlegget i Storlidalen - Nå spesifikt for oppføring av skihytte i Frolfjellet skisenter Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Søknaden gjelder et lån på kr ,- som mellomfinansiering av en skihytte som er under prosjektering og forhåndsdrøftinger, med bl.a. grunneier, Frol Bygdealmenning. Søknaden kom inn i november 2012, men ble pga en misforståelse lagt til side da en ikke trodde saken var aktuell lenger. Arbeidet er opplyst å starte rett etter påske og fullføringsdato er satt til Skihytta skal dekke skianleggets behov for en stor kjeller/garasje for løypemaskina, smørebod, samt oppholdslokaler for arrangører, deltakere og publikum/besøkende. Side 9 av 19

10 Levanger kommune har tidligere behandlet søknad fra Frol IL, ref. vedtak i kommunestyret, sak. 20/2008. Fra saksframlegget den gang refereres: Frol IL bygger nytt skianlegg i Storlidalen på Frolfjellet. Det vises til idrettslagets vedlagte brev. Anlegget er kostnadsberegnet til kr Det er søkt om kr. i spillemidler. I følge søknaden er anlegget godkjent og prioritert av fylkeskommunen, hvilket betyr at spillemidler vil bli gitt. Da spillemidlene ikke utbetales før tidligst når anlegget er ferdig, nødvendiggjør dette en mellomfinansiering av idrettslaget. Skal dette midlertidig finansieres av idrettslaget, må laget stille sikkerhet for ovenfor banken. Sikkerhet i form av omsettelige verdier et idrettslag ikke har. Idrettslaget har søkt Levanger kommune om et rentefritt lån begrenset oppad til 2,3 mill. kroner. Lånet er foreslått nedbetalt etter hvert som spillemidler betales ut. Antatt ferdigstillingstidspunkt er høsten Siden prosjektet er delt i 4 delprosjekter, vil første utbetaling av spillemidler skje sommeren Følgende vedtak ble gjort: 1. Frol IL innvilges et lån på inntil til en rente på 3%, begrunnelsen for forslaget er at dette er av fylkeskommunen en allerede godkjent og prioritert søknad samt at dette er et anlegg som tilfredsstiller nasjonale krav. 2. Rådmannen får fullmakt til å inngå en egen avtale om vilkår for tilbakebetaling og renteberegning av lånet. 3. Det foretas følgende endring i inneværende års driftsbudsjett: Avsetning til disposisjonsfond reduseres med lånets størrelse. Overført til investeringsbudsjett økes med lånets størrelse. Beregnet og innbetalt rente godskrives finansinntekter drift. 4. Det foretas følgende endring i investeringsbudsjettet: Overført fra driftsbudsjettet økes med lånets størrelse. Utlån til idrettslag øker med lånets størrelse. Som saksopplysning kan bekreftes at dette lånet nå er nedbetalt i sin helhet og i samsvar med inngått avtale. I søknaden datert 26.november 2012 søkes det om ny mellomfinansiering, denne gang for oppføring av skihytte i anlegget. I følge forprosjektet vil totalkostnaden beløpe seg til 3 mill. kroner, med en finansiering fordelt på spillemidler 0,7 mill. kroner, resten finansieres med sponsorstøtte, gaver og bidrag, egenkapital fra idrettslaget samt lånegjeld. Frol IL søker om å få fornyet avtalen om et lån på kr. 2,3 mill. kroner til en rente på 3% p.a. som mellomfinansiering av oppføringen av skihytte. I og med at premissene er annerledes enn ved lånesøknaden i 2008 må saken betraktes som en ny sak og behandles som dette. Den vil berøre investeringsbudsjettet og må ved positivt vedtak sluttbehandles av kommunestyret. Vurdering: Da Sak 20/2008 ble behandlet ble det i saksframlegget vist til følgende alternativer 1. Søknaden innvilges med rentefritak 2. Søknaden innvilges med avtalt rentevilkår 3. Levanger kommune stiller garanti for banklån. Side 10 av 19

11 4. Søknaden avslås I vedtakets første punkt står det følgende: Frol IL innvilges et lån på inntil til en rente på 3%, begrunnelsen for forslaget er at dette er av fylkeskommunen en allerede godkjent og prioritert søknad samt at dette er et anlegg som tilfredsstiller nasjonale krav. Etter dette vedtaket har kommunen bevilget enkelte lån til sports- og idrettsformål, bl.a. til kunstgressbane og motocrossbane og det er nylig gitt et likviditetslån til Levanger Håndballklubb. Selv om det de siste år er gitt mellomfinansieringslån til andre lag og med forskjellig formål, mener rådmannen at avgjørende for utfallet også i denne saken bør være formålet, og at det bør vurderes i sak for sak om formålet kvalifiserer, for at kommunen skal gå inn for å mellomfinansiere en anleggsutbygging eller støtte på annen måte. Kommunens egen likviditet og opplåningsmuligheter har muliggjort de nevnte vedtak om midlertidige lån til idrettsformål, der hovedhensikten har vært å kunne bevirke til at anlegg har kunnet bli realisert på en best mulig måte og så tidlig som mulig, eller spare idretten for unødvendige høye renter. Sett framover i tid, er det stor sannsynlighet for at kommunens egen likviditet vil bli strammere. Høye innbetalinger til pensjonspremier og mindre muligheter for å ha ubrukte lånemidler i investeringsprosjekter, vil stramme inn likviditeten. Det er heller ikke til å underslå at utlånsavtaler medfører noe administrativt ekstraarbeid for økonomienheten, og i noen grad også den økonomiske risiko ved slike utlån. Et generelt påslag på minimum 1% over kommunens innlånsrente bør være det laveste rentetilbudet fra kommunen. Rådmannens samlede vurdering er at det bør nøye vurderes fra sak til sak, om formålet og øvrige momenter kvalifiserer for et positivt vedtak fra kommunen. I denne konkrete lånesøknaden anser ikke rådmannen formålet å kvalifisere til et tilbud om finansiering av oppføring av skihytte. Det vil ikke være risikofritt, samtidig som det vil danne presedens slik at det blir vanskelig å avslå saker fra andre søkere senere. Med den praksis en har lagt seg på i forhold til forskottering av tippemidler har rådmannen under tvil kommet fram til at det kan anbefales å innvilge en mellomfinansiering av det beløpet som en har utsikter til å få i tippemidler. Side 11 av 19

12 Levanger kommune Sakspapir Årsrapport Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Berit Hakkebo berit.hakkebo@innherred-samkommune.no Arkivref: 2013/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Årsrapport for 2012 tas til orientering. Vedlegg: 1 Årsrapport Levanger kommune 2012 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Årsrapporten inngår i kommunenes plan- og styringssystem og er et tillegg til regnskap med årsberetning som i hovedsak har fokus på økonomi. Årsrapporten for 2012, med fokus på utvikling og måloppnåelse, representerer en førsteutgave av denne typen rapport for kommunen. Pr. i dag er de fleste styringsdokumentene i plan- og styringssystemet utviklet. Når årsrapporten nå kommer på plass, er det kommunedelplaner/kommuneplanens handlingsdeler for sektorene, som i hovedsak mangler. Også disse forventes å komme på plass i løpet av I kommunedelplaner/kommuneplanens handlingsdeler skal overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel brytes ned til effektmål med målindikatorer. Effektmål og målindikatorer skal etter hvert inngå i årsrapporteringen. Følgen av at kommunedelplaner/ kommuneplanens handlingsdeler i denne runden mangler, er at det må rapporteres på overordnede mål. Dette gjør at årsrapporten for 2012 er «rundere i formen» enn det som er ambisjonen for senere årsrapporter. Ambisjonen for førsteutgaven av årsrapporten er at den skal bidra til å etablere en arena for årlig rapportering knyttet til utvikling og måloppnåelse, som en del av grunnlaget for å vurdere endringer i planverket. Det er derfor viktig å behandle årsrapporten så tidlig som mulig på året. Side 12 av 19

13 Målet er at kommunen gjennom plan- og styringssystemet, med rapportering som fører til mindre årlige revideringer i planverket, kan sikre at kommunenes utviklingsbehov sett i et samfunnsperspektiv, fortløpende ivaretas. Rapporteringen av kommunenes utvikling og måloppnåelse skjer med utgangspunkt i mål i planverket. Årsrapporten omhandler beskrivelser av status for iverksetting og implementering av tiltak i økonomiplanen. Det vurderes om tiltakene bidrar til å fremme planlagte utvikling og mål. Situasjonen i driften beskrives så ut fra planlagt utvikling og måloppnåelse, som grunnlag for å vurdere nye utfordringer og behov som må håndteres framover, og som må vurderes ved revidering av planverket. Erfaringen viser at kvaliteten på plan- og styringssystemet og elementene i det bedres etter hvert som de enkelte styringsdokumentene kommer på plass og utvikles. Det påregnes derfor at både dokumentet og prosessen skal kvalitetsforbedres år for år, etter hvert som kommunen får erfaring med utarbeidelse og bruk av rapporten. Side 13 av 19

14 Levanger kommune Sakspapir Rovdyr i Levanger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no Arkivref: 2013/667 - /K47 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /13 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Hjemmel/bakgrunn for saken: Det vises til vedtatt verbalforslag fra Vegard Austmo (SP) i kommunestyremøtet : Rådmannen bes komme med sak om å redusere antall rovdyr i Levanger" Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rådmannen tar som utgangspunkt at forslaget dreier seg om rovdyrarter som er i konflikt med reindrift og landbruksnæring (sau). I Levanger dreier dette seg i hovedsak om følgende arter: Bjørn, gaupe, jerv og kongeørn. Streifende ulv kan potensielt også utgjør en risiko. Statistikken fra 2000 for sau på utmarksbeite i Levanger viser: LEVANGER SAU år dyr sluppet totalt tap omsøkt tap erstattet søknader Side 14 av 19

15 Erstatning fordelt på skadevolder i Levanger Skadevolder Gaupe Jerv Bjørn Ulv Kongeørn Uspesifisert fredet rovvilt Totalt Antall sau erstattet Antall lam erstattet Totalt antall erstattet Artens andel av totalt tap ,03 % ,72 % ,10 % ,00 % ,08 % ,06 % ,00 % I Mattilsynet region sør Innherred skriv om risikokartlegging av utmarksbeite for 2013 så oppgis totaltapet på utmarksbeite i Levanger til 5,9 % i perioden For perioden varierer tapet mellom 4,9 % og 6,7 % med 2011 som året med høyest tap. For denne regionen varierer totaltapet mellom 7,1 % og 9,7 % i samme periode. I 2011 var tapet av sau/lam på utmarksbeite i N-Trøndelag ca 10 % som snitt av alle kommunene. Noen dyr tapes naturlig på utmarksbeite av ulike årsaker (sykdom, fall, drukning osv) Mattilsynet skriver at 2-3 % for vårt område må regnes som reelle normaltap. Direktoretat for Naturforvaltning og Fylkesmannen beregner 2 % normaltap for sau og 5 % for lam ved erstatningsoppgjør. Om lag halvparten av totaltapet på beite i Levanger de siste 6 årene må derfor regnes som normaltap, og ikke rovdyrrelatert. Tap av sau er noe nær normaltap, mens lammetapet er høyere. Det siste gjenspeiler at gaupe og jerv er de viktigste skadevoldere i Levanger. Levanger kommune omfattes også at Færen reinbeitedistrikt, men skadestatistikken er ikke tilgjengelig fordelt på kommunenivå. Den forventes likevel å reflektere mye av det samme bildet når det gjelder tapsfordeling på kommuner. Nasjonal rovviltforvaltning Dagens forvaltning av våre rovviltarter bygger på St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur og Stortingets og rovviltforliket i stortinget i Fra rovviltforliket følger flertallets innstilling : Stortinget ber Regjeringen forvalte rovdyrene basert på nasjonale bestandsmål med følgende bestander: Ulv: 3 årlige ynglinger innenfor den nye ulvesonen. Bjørn: 15 årlige ynglinger. Jerv: 39 årlige ynglinger, derav 3 i Finnmark. Gaupe: 65 årlige ynglinger, derav 4 i Finnmark. Kongeørn: hekkede par. Regionale bestandsmål Bestandsmålene for hver rovviltart er fordelt på de 8 forvaltningsregionene for rovvilt. Dersom bestandsmålet for en region er oppnådd er det den regionale Side 15 av 19

16 rovviltnemnda som har ansvaret for forvaltningen av arten. Oversikt over antall årlige ungekull fordelt på vår forvaltningsregion : Forvaltningsregion Fylke Gaupe Jerv Ulv Bjørn Region 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Uttak av rovdyr kan skje på disse måtene: Kvotejakt - er en ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltloven. Det er statlige myndigheter som fastsetter kvoten. Det er kun åpnet for kvotejakt på gaupe av rovviltartene. Kvote jakt på gaupe har i jakteffektivitet fungert tilfredsstillende i Innherred. Lisensfelling - er en skademotivert felling, hvor et bestemt antall individer av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven. Du må være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å delta i lisensfellingen. Lovverket åpner for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Lisensfelling er en skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart, med hjemmel i naturmangfoldloven 18, punkt b. Det er statlige myndigheter som fastsetter kvoten. Lisensfelling av alle rovviltartene omfattes av grunneiers enerett. Lisensfelling på bjørn er nytt i N-Trøndelag, og har så langt ikke gitt resultater i Innherred. Heller ikke skadefelling er noen effektiv jaktform. Bjørn er uansett ikke noen viktig tapsfaktor i Levanger. Lisensjakt på jerv har så langt vært et lite effektivt tiltak i N-Trøndelag. Skadefelling - er skademotivert felling av enkeltindivider av gaupe, jerv, bjørn eller ulv for å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein med hjemmel i viltloven 12. Skadefelling av kongeørn har hjemmel i viltloven 14, og fellingsvedtak kan fattes i akutte tilfeller der det voldes vesentlig skade på bufe eller tamrein. Skadefelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt. Fellingstillatelse kan bare gis innenfor den kvote og den områdeavgrensning som en rovviltnemnd eller Direktoratet for naturforvaltning har satt. Vedtak om skadefelling er frikoblet fra grunneierretten. Det har vært gitt få skadefellinger de siste år i Levanger. Et skadefellingsforsøk (Levanger/Verdal) på bjørn for ca 4 år siden endte uten resultat. Kommunal organisering Ikke så langt etter etableringen av Innherred samkommune ble det etablert et fellingslag rovvilt for ISK, medlemmer fra eksisterende fellingslag i Verdal gikk inn i dette, og det ble i tillegg satt opp med aktuelle jegere fra Levanger. Fellingslaget tilbys hvert vår samlinger med skytetrening. Dette finansieres med lokale viltfondsmidler. I tillegg har det vært benyttet noe viltfondsmidler til kurs/testing av hunder i Namsskogan. Kommunale ettersøkslag har tidligere ikke fått kompensasjon for jakt i fellingsforsøk. Side 16 av 19

17 Nye statlige regler sikrer dette. Kommunen søker og administrerer utdeling av statlige tilskudd. ISK har også tatt initiativ til et rovviltkort for lisensjakt som kan benyttes hos store grunneiere i Levanger og Verdal. Dette ble iverksatt for noen år siden og gjør det enklere for de som ønsker å drive lisensjakt. Nye statlige ambisjoner Rovviltforliket sier noe om statens bidrag knytte til jakt: 2.2 Uttak av rovvilt Det legges til grunn at kommunene etablerer godt skolerte, lokale fellingslag der det er aktuelt, og opplæringen av disse skal styrkes. Det skal etableres kurstilbud og prioriteres midler til jevnlig kursing av kommunale/ interkommunale skadefellingslag med mål om å øke effektiviteten ved skadefelling av rovvilt ved akutte skadesituasjoner Det skal arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak for lisensfelling, og etableres et bedre kurstilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Slike tiltak bør gjennomføres i nært samarbeid med frivillige organisasjoner Det offentliges økonomiske ansvar for skadefelling skal forsterkes og klargjøres. Deltakere i kommunale fellingslag skal som i dag få økonomisk kompensasjon fra første dag. Punkt er gjennomført hva angår økonomisk kompensasjon. For de øvrige punkter gjenstår noe arbeid. Lisensjakten som sådan er effektiv hva angår gaupe, som er den viktigste skadevolder i Levanger. For jerv er lisensjakt et mindre effektivt virkemiddel. Når det gjelder erstatninger for beitedyr tatt av rovdyr så er det Fylkesmannen i Nord Trøndelag som er forvaltningsleddet som behandler dette. Gaupe og spesielt jerv er arter som det ikke er lett å skaffe mye bekreftet tapsdokumentasjon for. Et begrep som sannsynlighetsovervekt vil ofte spille inn i disse sakene. Slik dagens forvaltningspraksis er vil neppe alt reelt rovdyrtap bli erstattet. Vurdering: Kommunen har ingen direkte påvirkning på hvor mange av de aktuelle rovdyrartene som kan felles. Utover å gi eventuelle høringsuttalelser til nasjonale/regionale planer ligger påvirkningen det enkelte politiske parti har gjennom sitt partisystem opp mot rovviltpolitikken som utformes i stortinget. For den viktigste skadevolder i Levanger, gaupe, så oppfyller lisensjakten de tildelte kvotene i regionen. Handlingsrommet til kommunen består i hovedsak å organisere/drifte fellingslag til skadefelling og der det er aktuelt - bidra til at det etableres gode ordninger mhp grunneiertillatelser for lisensjakt. For begge disse forhold er det etablert løsninger flere år tilbake. Side 17 av 19

18 Ut fra flere års skadetall for Nord-Trøndelag og Mattilsynets region sør Innherred (inkluderer også noen kommuner i Sør Trøndelag) så er det grunnlag for å påpeke at skadetallene i Levanger ligger lavt i forhold til sammenlignbare kommuner. Det forhindrer likevel ikke at enkeltbrukere kan ha store og følsomme tap i sine besetninger. Side 18 av 19

19 FO 1/13 Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) - Oppfølging av kommunestyrets vedtak Ny behandling av reguleringsplan for Levanger sentrum Spørsmål til formannskapets møte 06. mars 2013 Oppfølging av kommunestyrets vedtak Ny behandling av reguleringsplan for Levanger sentrum 25. juni 2008 vedtok Levanger kommunestyre reguleringsplan for Levanger sentrum. Ifølge kommunestyrets enstemmige vedtak skal reguleringsplanen for Levanger sentrum tas opp til politisk behandling igjen i Levanger er en by med sjel, som det er verdt å besøke. Levanger har en unik trehusbebyggelse som det er verdt å ta vare på, samtidig som vi legger til rette for vekst og utvikling av Levanger by gjennom helhetlige og forutsigbare reguleringsplaner. Byen skal blant annet romme handel, næring, leiligheter og studentboliger for å nevne noe. Det er også viktig å fylle byen med gode kulturtilbud og grøntakser, samtidig som gjennomgangstrafikken reduseres. Kommunestyret har enstemmig bestemt at reguleringsplanen for Levanger sentrum skal opp til politisk behandling i Det er viktig for hele kommunen at det er fart i dette arbeidet, og at det ikke oppleves som om at dette blir trenert. En eventuell omregulering er ofte en omfattende og tidkrevende prosess som krever en offensiv tilnæring. Derfor er det viktig å settes trykk bak arbeidet for å få en ny politisk behandling av reguleringsplanen for Levanger sentrum i løpet av inneværende år. Spørsmål til ordføreren: Hvor langt har arbeidet med reguleringsplan for Levanger sentrum kommet og når kan vi vente den opp til politisk behandling? Karl M. Buchholdt Side 19 av 19