Fosen IKT. Kvalitetsmelding. Pleie, rehabilitering og omsorg. Torkil Østraat
|
|
- Ranveig Borge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fosen IKT Kvalitetsmelding Pleie, rehabilitering og omsorg Torkil Østraat 2016
2 Innhold Innledning 1. Overordnede føringer 1.1 Nasjonale føringer 1.2 Lokale føringer 1.3 Lover og forskrifter 2. Ressurser 2.1 Økonomi 2.2 Økonomistyring 2.3 Utfordringer 2.4 Tilgang på kompetanse 3. Struktur 3.1 Organisasjonskart 4. Kultur 4.1 Arbeidsmiljø 4.2 Kunnskapsutvikling 5. Faglige resultater 6. Overordnede anbefalinger 1
3 Kvalitetsmelding for Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten Innledning Utforming av en kvalitetsmelding for PRO i Bjugn kommune ser vi som en positiv utfordring og vurderer den som et utviklingsarbeid framover for å finne den beste løsningen/formen. Vi velger å ta utgangspunkt i Verdighetsgarantien, som er styrende for tjenestene til alle brukere av helse- og omsorgstjenester. I størst mulig grad vil vi velge kvalitetsindikatorer som enkelt kan tas ut fra Profil. Kvalitetsmeldingen gjelder for områdene hjemmebaserte tjenester, heldøgns bemannede omsorgsboliger, sykehjem og tjenester funksjonshemmede/barn og unge og aktivitetsenheten. 1. Overordnede føringer Følgende dokumenter er styrende, og er viktig for å sikre kvalitativ gode, framtidsretta og effektive tjenester. Det innbefatter både de nasjonale og de lokale/kommunale styringsdokumentene. Forebygging, tidlig intervenering, egenmestring osv. går igjen som en rød tråd i alle stortingsmeldinger de siste årene. Med bakgrunn i erkjennelsen av framtidig rekrutteringsutfordringer innen omsorgen, gir meldingene råd om hvordan møte framtidas utfordringer innen pleie og omsorg Nasjonale føringer Samhandlingsreformen Dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer står i fokus i denne stortingsmeldingen og legger grunnlaget for de fleste stortingsmeldingene i ettertid. Hovedutfordringene er knyttet både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Mestring, mening og muligheter-omsorgsplan Meld St nr 25 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» Kåre Hagen Denne meldingen bygger videre på Samhandlingsreformen og belyser strategier for framtidas omsorgsutfordringer: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitet og kompetanse Medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn Omsorg 2020 er regjeringens plan for og omfatter prioriterte områder i regjeringsplattformen, med viktige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene, 2
4 samtidig som den følger opp Stortingets behandling av Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg. Forenkling, fornying og forbedring av offentlig sektor er ett av regjeringens hovedsatsingsområder. En forutsetning for fornyelse og innovasjon i omsorgssektoren er kommunal handlefrihet til å utvikle fag, ledelse, ny teknologi og nye organisasjonsformer. Meld. St.29 er ment å være en mulighetsmelding for omsorgsfeltet. Den skal først og fremst gi helse og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. Omsorg 2020 presenteres samtidig med at regjeringen legger frem Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Meld. St. 26 ( ) Med denne stortingsmeldingen legger regjeringen fram en plan for å skape en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i kommunen. Det er særlig tre satsningsområder i meldingen: Økt kompetanse Bedre ledelse Teamorganisering Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Meld. St. 26 ( ) Sammen med Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter, gir dette et bilde av utfordringer, strategier og tiltak for en samlet helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Regjeringen vil med denne meldingen utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter for hver enkelt av oss til å ta ansvar for egen helse, og hvor psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Følgende viktige NOUer som underbygger stortingsmeldingene: Innovasjon i omsorg NOU 2011: 11 De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Både behovet og potensialet for å ta nye innovative grep og finne nye løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer er derfor stort. Hagen-utvalget med representanter fra næringsliv, teknologi, innovasjon, arkitektur, forskning, helse- og sosialfag og sentrale representanter for brukerne, belyser i denne utredningen innovative løsninger for framtidas omsorgstjenester. Når sant skal sies om pårørendeomsorg - NOU 2011: 17 Fra usynlig til verdsatt og inkludert. Utredningen går på i hvilken grad og på hvilken måte familier med omfattende omsorgsoppgaver kan gis økonomisk kompensasjon ved utøvelse av pleie- og omsorg som kommunen ellers plikter å tilby Lokale føringer Plan for nytt innhold og ny organisering av pleie og omsorgstjenestene i Bjugn kommune fra 2008 Eldreplan. Hovedessensen i plana er økt satsing på hjemmebaserte tjenester, økt satsing på omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Bjugn kommune er av den oppfatning at sykehjem 3
5 ikke er en varig bolig for eldre Demensplan- I planen er det lagt vekt på informasjon om aktivitetstilbud, bedre tilpassede botilbud, samt økt kompetanse og kunnskap for personer med demens, deres pårørendxe og helsepersonell og etablering av demensteam. Bjugn kommune har siden 2012 jobbet med velferdsteknologiske løsninger. Vi har også vært en del av det midtnorske velferdsteknologiprosjektet. Hovedfokus har vært sporing/ lokaliseringsteknologi (Trygge spor, GPS for demente) og sikker medisinering i hjemmet ved bruk av medisindispensere. De siste årene har vi også prøvd ut varsling i forhold til fall og dørsensorer, men dette arbeidet er ennå ikke satt i et varig system. Arbeidet har vært ledet av en prosjektleder som har vært finansiert av prosjektmidler. Finansieringen tok slutt i 2015, og det er derfor ikke lenger midler til å ha en prosjektleder. Det jobbes i enheten med å få velferdsteknologi til å være en integrert del av våre tjenester. Det vil være et ressursspørsmål hvorvidt vi lykkes i det videre arbeidet med å utvikle gode teknologiske løsninger for å sikre trygghet for båre brukere i eget hjem. Potensialet ligger i å utvikle så gode løsninger at vi i kombinasjon med helsepersonell bygger gode og trygge tjenester for fremtidens omsorgsbehov. Nøkkelen vil ligge i å skape god kunnskap og engasjement hos de ansatte i tjenesten. Omsorgsfilosofien Eden The Eden Alternative en filosofi for eldreomsorg har som mål å eliminere ensomhet, kjedsomhet og hjelpeløshet som anses å være de tre største plager hos eldre. Filosofien ble innført fra Av ulike årsaker er det nødvendig med en oppfrisking i avdelingene. I tillegg må det være et mål å innføre filosofien i hjemmesykepleien Hverdagsrehabilitering lengst og best mulig i eget liv Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som baserer seg på tankesettet hverdagsmestring. Det er i gang en kulturendring i kommunehelsetjenesten i Norge med økt fokus på mestring av dagliglivets aktiviteter i brukerens hjem eller nærmiljø. Man vektlegger forebygging og tidlig intervensjon for å forhindre eller utsette behov for kompenserende tjenester. Bjugn har deltatt i et 2 års-prosjekt sammen med Ørland. Vi har etablert en viss erfaring og kompetanse. Utfordringen blir å videreføre tilbudet innenfor de rammer vi har i dag. Vi fikk i 2015 midler til å systematisere vår satsing på hverdagsrehabilitering. Midlene ble ikke benyttet i 2015, men ble overført til Tilskudd benyttes til å kartlegge et systematisk tjenesteforløp for å sikre at tidlig innsats faktisk skjer i tjenesten. Det er utpekt «ambassadører» som skal være de viktigste driverne. Disse har deltatt i workshop og fått opplæring i kommunikasjonsmodellen «motiverende intervju». Tjenestedesignere er involvert for å utvikle en plattform for videre arbeid. Kostnaden for disse dekkes av midler fra Kompetanseløftet Lover og forskrifter Retten til kommunale helse- og omsorgstjenester framgår i Lov om pasient- og brukerrettigheter Hvilket formål og hvilke tjenester som kommunen er forpliktet til å ha tilbud om for sine innbyggere framgår av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester: 1-1: Formålsparagrafen 3-2: Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-3: Helsefremmende og forebyggende arbeid 4
6 3-1 første ledd personer som oppholder seg i kommunen har rett på helse- og omsorgstjenester Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell, herunder helsepersonells plikter og ansvar. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Lov om folkehelsearbeid av nr. 29 Folkehelseloven skal styrke kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Kvalitetsforskriften skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskriften pålegger alle landets kommuner og spesialisthelsetjenesten å etablere en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Forskriften skal sikre at personer som har behov for psykososial habilitering og rehabilitering får tjenester som kan bidra til økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Forskriften skal også styrke samhandlingen mellom brukere og tjenesteyter, og mellom tjenesteytere og etater innen, - og på tvers av forvaltningsnivå. St. melding45 ( ) Frihet og likeverd - Om mennesker med utviklingshemming Det er over 20 år siden ansvarsreformen ble gjennomført og fylkeskommunale institusjoner for utviklingshemmede ble avviklet. Meldingen legger grunnlaget for konkrete tiltak for å styrke de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. De viktigste temaene er: Selvbestemmelse Rettssikkerhet Kvalitet i opplæringen Deltakelse i arbeid God helse og omsorg 2. Ressurser 2.1. Økonomi Økonomien i kommunen er svært presset. Det har vært gjennomført flere runder med kutt, og to prosesser hvor man har gjennomført nedbemanning. Dette påvirker arbeidet som utføres i PRO. Arbeidsmiljø og utførelse av tjenesten er områder som er sårbare for en slik situasjon Økonomistyring Hver avdelingsleder har selvstendig økonomisk ansvar for sin avdeling. De skal hver måned sende sin økonomirapport til enhetsleder. Enhetsleder i sin tur har gjennomgang av økonomi på månedlig basis med kommunalsjef og økonomisjef. Rapportering fra enheten skjer hvert tertial Utfordringer 5
7 Det er et ufravikelig prinsipp at enhetene i Bjugn kommune skal styres etter gjeldende budsjett. Imidlertid kan pleie og omsorg være et økonomisk uforutsigbart område. Som eksempel kan nevnes at det med ujevne mellomrom tilkommer brukere med særskilte bistandsbehov i alle aldre. Noen av disse vil ha så store behov at de har individuell oppfølging på døgnbasis. Det er ikke gitt at ankomst av denne typen bruker er kjent på budsjetteringstidspunkt. Det jobbes kontinuerlig for å finne løsninger for å tilby tilstrekkelige tjenester innenfor faglig forsvarlighet med tilgjengelige midler. Å balansere tjenestenivå mot tilgjengelige ressurser er en daglig utfordring Befolkningsframskriving I tabellen nedenfor er tall fra SSB Statistikkbanken hentet ut i 8.mars Tallene i de to kolonnene til venstre er rapporterte tall for den reelle befolkningsutviklingen. Reelle tall Befolkningsframskriving ved middels nasjonal vekst 1627 Bjugn pr pr pr pr pr pr år år år år år år og eldre Folketall År 2.4. Framskrivningstall med dekningsgrad Forventet antall eldre over 80 år Totalt antall boliger med og uten bemanning 59 stk. Tallet øker til 63 fra 2017* Omsorgsbolig med heldøgns bemanning 30stk. 16 plasser i sykehjem ,9 12,1 % 6,4 % ,5 10,7 % 5,7 % ,4 8,7 % 4,7 % ,4 7,3 % 3,9 % ,1 5,8 % 3,0 % * Fire omsorgsboliger er under rehabilitering etter brann. Tabellens kolonne 3 viser en dekningsgrad basert på de boligene vi har tilgjengelig når Sauersv. 22 er nedlagt, altså med en kapasitetsreduksjon på 14 boliger. I skrivende stund har vi stengt ned 7 rom, og det gjenstår da syv som fortløpende stenges ved bortfall av beboere. I kolonne tre er summen av tilgjengelige boliger, både med og uten bemanning tatt med. Dette gjelder boligene som pr i dag disponeres av innbyggere som faller inn under kategorien «eldre». Boliger til PU, psykisk helse og avlastningsboliger er altså holdt utenom regnestykket. 6
8 Bjugn står overfor en svært krevende situasjon. Selv om de aller fleste som bruker tjenestene i pro befinner seg i alderen 80+, må man ikke se bort fra de yngre personer som kan bli alvorlig syk og få behov for pleie- og omsorgstjenester. Mange av våre boliger og personale er allerede disponert til dette formålet. Situasjonen er merkbar i flere deler av enheten, og mennesker blir liggende i korttidsavdelingen i påvente av en bolig med heldøgns omsorg. Dette utfordrer den kapasiteten som vi egentlig skal bruke på rehabilitering, avlastning og korttidsopphold. Mottak av ferdigbehandlede pasienter fra St. Olavs faller inn under denne kategorien. Med dagens løsning vil tjenesten allerede i 2020 passere et kritisk punkt på dekningsgraden, og selv ved å inkludere de stengte 14 plassene, vil det bare ta fem år før man når det samme punktet Tilgang på kompetanse Pleie- og omsorgstjenestene krever i utgangspunktet autoriserte fagpersoner. På grunn av utfordringer med rekruttering har vi vært dødt til å ta inn ufaglærte/ assistenter. Det er midlertidmange dyktige assistenter i vår tjeneste. Disse blir fortløpende motivert til å ta fagutdanning og fagbrev for å styrke sin kompetanse. Kommunen konkurrerer med nabokommuner i dag. På lengre sikt også innenfor et større geografisk område. Det er derfor særs viktig at vi utvikler en attraktiv arbeidsplass med muligheter for faglige utfordringer og som vil være interessant for kvalifisert personell å søke seg til. Med bakgrunn i kompetansebehovet i forhold til forventet etterspørsel av tjenester jfr. Samhandlingsreformen, og spesielt avtale med St. Olav er det er mål at fordelingen mellom høyskoleutdannede og fagarbeidere skal være 60/40 jfr. Kompetanseplan PRO Vi har utfordringer i forhold til tilgang på kompetanse når det gjelder vikariater/ korttids innleie. Vi jobber aktivt med rekruttering av nyutdannede sykepleiere og vernepleiere. Utfordringen er at det ikke finnes stillingshjemler til dem. Mange av sykepleierne er i godt voksen alder, og en del sliter med helseplager. De yngre sykepleierne er i etableringsfasen, og de siste to årene har vi vært preget av mange sykepleiere ute av tjenesten på grunn av graviditet og fødselspermisjon. Resultatet er at sykepleierne ikke er til stede i den grad vi ønsker. I sitt fravær blir de erstattet av vikarer, både sykepleiere og fagarbeidere Andre ressurser tilskudd og frivillige Som del av Demensplan 2015 etablerte regjeringen i 2012 en tilskuddsordning til dagaktivitetstilbud til personer med demens. Denne tilskuddsordningen er videreført i Demensplan Her er muligheter for å søke betydelige midler som setter oss i stand til å gi et bedre tilbud til våre hjemmeboende demente. Vi har søkt, og fått innvilget midler i 2015 og Midlene setter oss i stand til å frikjøpe personell til å skape aktivitet og trivsel for våre beboere. Dagaktivitetstilbud skal stimulere og aktivisere hjemmeboende personer med demens, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager. I tillegg skal det bidra til nødvendig avlastning for de nærmeste pårørende. 7
9 Vi har et godt samarbeid frivillige og ulike foreninger. Dette kan være enkeltpersoner eller foreninger som bidrar i hverdagen for våre beboere, hjelp til matombringing, arrangementer, turer konserter og andre tiltak. Det er også løpende kunstutstillinger på senteret, og det arrangeres markedsdager. Selv om det er mange som bidrar med å skape gode tiltak, så bør vi systematisere dette arbeidet bedre enn vi har gjort. Vi tror det finnes et potensiale som ikke er utnyttet når det gjelder samarbeid med frivillige. 3. Struktur 3.1. Organisasjonskart Enhetsleder NK/ Rådgiver Støttefunksjoner Merkantil Sykehjem/ Boenhet Dr. Sauersv Hjemmetjenesten/ Omsorsgboliger Dr. Sauersv. 24/ Boenhet for demente Soltunet./ Barn og unge/ Stranda 4. Kultur 4.1. Arbeidsmiljø Gjennom prosjektet Saman om en bedre kommune, har enheten jobbet omfattende med nærvær de siste to år. Nærværsprosjektet har tatt bruk av medarbeiderdrevet innovasjon, noe som sikrer at eierskap, forankring og en god medvirkning fra de ansatte. Ledere og ansatte har hatt verksteder hvor nærværsfaktorer har vært identifisert og fremmet i arbeidet med å få ned sykefraværet. De første avdelingene som startet arbeidet, var Sauersv. 24 og sykehjemmet. De andre avdelingene har fortløpende benyttet seg av erfaringene fra de første verkstedene, og trukket veksler på det arbeidet som er gjennomført. Noen av de viktigste nærværsfaktorene som har blitt identifisert er nær ledelse, medbestemmelse, arbeidsmiljø/ kolleger og forutsigbar hverdag. Bjugn kommune gjennomfører medarbeiderundersøkelse hvert år. Resultatet skal bekjentgjøres og tiltak skal utarbeides og gjennomføres. Målet er å ha et stabilt sykefravær under 10% i enheten. Sykefraværet har hatt følgende utvikling: ,1% ,3% ,6% 8
10 Tendensen i 2016 er en økning i sykefraværet tilsvarende 2 prosentpoeng sammenlignet med fjoråret. Det er startet et HMS prosjekt i regi av personalavdelingen. Det er forventninger om at gjennomføring av prosjektet skal gi et vesentlig bidrag i arbeidet med å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø for alle ansatte i Bjugn kommune Kunnskapsutvikling Kompetanseløftet 2020 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Vi søker og mottar hvert år tilskudd til kompetansebygging, basert på kompetanseplanen som har vært utviklet i enheten. Vi har gjennomført følgende kompetansetiltak med tilførte midler: Demensomsorgens ABC ca. 40 ansatte inkl. ledere Videreutdanning kreftsykepleie 3 ansatte Videreutdanning i aktiv omsorg 7 ansatte Lederutdanning for 3 avdelingsledere i PRO nasjonalt prosjekt Videreutdanning i avansert klinisk sykepleie oppstart sist høst Prosjekt tjenestedesign for implementering av hverdagsrehabilitering, innovasjonstilskuddet dekker ekstern bistand I tillegg har vi lagt til rette for følgende arena for kunnskapsutvikling: Fosen helsekompetanse e-læringskurs både egenproduserte og tilrettelagt for tilgang til andres Fosen helsekompetanse fagnett innen dedikerte fagområder. En elektronisk arena for kunnskap og erfaringsutveksling på tvers av kommunene på Fosen Veilederen oppslagsverk og e-læringskurs Utfordringen er å få en balanse mellom ansatte sine muligheter for faglig oppdatering i arbeidstida og ansatte sin egeninnsats ved bruk av egen fritid til å holde seg faglig oppdatert. 5. Faglige resultater Alle data og resultater i kvalitetsmeldingen skal primært tas ut fra tilgjengelige fagprogram (Profil). Alle brukere av tjenesten blir IPLOS-registrert jfr. Forskrift om pseudonymnt register. IPLOS Individbasert Pleie- og Omsorgs Statistikk) er et viktig styringsverktøy for kommunale prioriteringer i pleie- og omsorgstjenesten, og skal bidra til bedre kvalitet i saksbehandlingen og tjenesten. Rapporter fra IPLOS gir også muligheter for sammenligning av virksomheten på tvers av kommunegrensene. Kvalitet kan være vanskelig å måle direkte, ved hjelp av kvalitetsindikatorer mener vi å kunne finne støtte til kvalitetsforbedring. For å få relevans til pleie- og omsorg til alle brukere av tjenesten, velger vi å ta utgangspunkt i verdighetsgarantien og definere kvalitetsindikatorer ut fra den. Helsemyndighetene har også definert flere Nasjonale kvalitetsindikatorer. 9
11 Kvalitetsmeldingen tar utgangspunkt i Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien): En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål Lindrende behandling og en verdig død Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand Antall utskrivningsklare pasienter på sykehus Antall på venteliste for bemannet omsorgsbolig Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider Score på brukerundersøkelse vedr. mat Antall brukere med ernæringsmessig risiko Antall brukere som er underernært Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene Score på spørsmål i brukerundersøkelsen om grad av fornøydhet med tidspunkt for hjelp til å stå opp/legge seg Score på spørsmål i brukerundersøkelsen om mulighet til å komme ut i frisk luft. Score på spørsmål i brukerundersøkelsen om hjelp til personlig hygiene. Forbruk av sovemedisin og beroligende medisin ved sykehjem. Andel beboere på sykehjem med dårlig tannstatus. Andel beboere som har tilbud om dagaktivitet eller aktiv omsorg Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål Score i brukerundersøkelsen på spørsmål om det tas hensyn til tro og livssyn. Lindrende behandling og en verdig død Antall ansatte som har gjennomført grunnleggende opplæring i lindrende omsorg og behandling (e-læringskurs) 10
12 Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering Ventetid på dag eller døgnrehabilitering. Andel eldre over 80 år som har takket ja til forebyggende hjemmebesøk. Antall brukere som har gjennomført hverdagsrehabilitering. Habilitering, opplevelse av medvirkning brukerundersøkelse Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen Andel faglærte. Legedekning på sykehjem. Andel heltid. Andel legemeldt og egenmeldt sykefravær blant ansatte (nasjonal indikator). Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder (nasjonal indikator). Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder (nasjonal indikator). Andel brukere i hjemmebasert omsorg som har ti eller færre ulike hjelpere. Andel avvik som er lukket innen tidsfristen. Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom Kravet er oppfylt 6. Overordnede anbefalinger videre Velferdsteknologi o Implementere velferdsteknologi som tjeneste. Det må etableres betalingsordninger for å finansiere utstyr. Dette må behandles politisk Styrke ledelse o Fremme beslutningsdyktige ledere med fokus på framtidsretta tjenester introduksjon til nyansatte o Nyansatte i tjenesten skal møtes med tydelige forventninger hva angår kompetanse for å jobbe i tjenesten. Det må utarbeides en kompetansetrapp som synliggjør hvilket kompetansebehov som skal dekkes innenfor de enkelte områdene i enheten Dekningsgrad heldøgns bemannet omsorgsbolig o Det må sikres en fremtidig utbygging av omsorgsboliger som sikrer forsvarlig tilgjengelighet av bolig basert på framskrevet behov i kommunen Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring o Arbeidet må systematiseres og styrkes Eden o Fortsette med Eden som omsorgsfilosofi, og utvidet til å omfatte hjemmesykepleien. Det må utarbeides en strategisk plan for implementeringen. 11
13 Fokus på ernæring i tjenesten o Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Denne rapporten skal gi grunnlag for planlegging av kosthold og fysisk aktivitet som bidrar til vekst, utvikling og god helse. Anbefalingene legger stor vekt på den helsemessige betydningen av helheten i kostholdet og det totalt fysiske aktivitetsnivået. o Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Målgruppen for retningslinjene er personell og ledere både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Den er viktig for å sikre god ernæringstilstand, spesielt til de dårligste av våre brukere 12
Kvalitetsmelding for eldreomsorgen
Seniorrådet 21. januar 2016 Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Kirsti Buseth, rådgiver i rådmannens fagstab Hva skal være innholdet i en kvalitetsmelding for eldreomsorgen? Vi
DetaljerNasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem
Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:
DetaljerSentrale styringsdokumenter
Sentrale styringsdokumenter Plan som virkemiddel virker Evalueringen av Omsorgsplan 2015 viser at plan virker. Kommunene som har satt helse- og omsorgsutfordringene på dagsorden i kommunenes planverk prioriterer
DetaljerDemensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege
Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:
DetaljerÅpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014
Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke
DetaljerStortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet
Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren
DetaljerHelse og omsorgstjenesten fremover
Helse og omsorgstjenesten fremover St. melding om fremtidens primærhelsetjeneste St. melding om folkehelse St. melding om oppgaveoverføring Regjeringens plan for omsorg og demens 2020 Legemiddelmeldingen
DetaljerOMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD Anne Barkve Andersen
OMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD 2015 Anne Barkve Andersen 19.01.2016 1 Omsorg 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020. Den omfatter prioriterte områder
DetaljerEldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet
Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste del 2
Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»
DetaljerSt. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.
St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerLIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)
LIVSGLEDE FOR ELDRE ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) samt ü Kvalitetsforskriften (2003) ü Verdighetsgarantien (2011)
DetaljerKOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER
KOMMUNESTYRET 15.03.2018 PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER S H J E M M E S P L O M O R G S B O L I G SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER Innhold og omfang tjenester Status
DetaljerBystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør
Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerHøringsutkast til planprogram
Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...
DetaljerKvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun
Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er
DetaljerSLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI
Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder
DetaljerKvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene
Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?
DetaljerInformasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016
Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell
DetaljerHverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014
Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å
DetaljerKompetanseløftet Søkerverksted
Kompetanseløftet 2020 Søkerverksted 6.1.2017 Kompetanseløftet 2020 Består av seks strategier: Sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell Sikre at grunn og videreutdanning
DetaljerPasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt
DetaljerKommunedelplan for helse- og omsorgsetaten
Kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten 2018 2028 Visjon for helse- og omsorg «Sammen om god helse» Verdier Kvalitet, respekt og fleksibilitet i hvert møte Innledning Kommunal helse- og omsorgstjeneste
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune
Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»
DetaljerAB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den
DetaljerFra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):
Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere
DetaljerHVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS,
HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS, PRIVATPRAKTISERENDE, HELSEPERSONELL OVERVÅKE, for eksempel Samhandlingsreformen,
DetaljerLedelse og samfunnsoppdraget
Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ledelse og samfunnsoppdraget Helseledersamling Ørlandet kysthotell 9.6.16 Fylkeslege Jan Vaage Hvor kommer vi fra Enhver sin egen lykkes smed Familieomsorg
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og
DetaljerForventninger. Det skal etableres tverrfaglige lavterskeltilbud innen helse- og omsorgstjenestene, psykiske helse- og rustjenestene.
Forventninger Alle kommuner har utarbeidet lokale helse- og omsorgsplaner som del av det helhetlige kommuneplanarbeidet Alle kommuner har iverksatt tiltak for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet til
DetaljerMedisinsk kompetanse på sykehjem
Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet
DetaljerForskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister
Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Kristiansen Bente Innholdsfortegnelse Bakgrunn for ny forskrift
DetaljerFolkehelse og morgendagens omsorg
s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget
DetaljerKapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad
Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:
Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og
DetaljerHelse- og sosialetaten
Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,
DetaljerDemensplan Måsøy Kommune
Demensplan Måsøy Kommune 2017-2020 Kommunenes plan tar utgangspunkt i Demensplan 2015 og Demensplan 2020 fra helsedirektoratet og er knyttet til utfordringer Måsøy kommune står overfor i årene fremover.
DetaljerFRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG
FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene
DetaljerFramtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?
Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Antall brukere Forventet utvikling behov dersom man fortsetter tildeling av tjenester som nå 200 150 100 50 0 Antall brukere HDO 224 209
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerForslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020
Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden
DetaljerRiksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen
Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Innhold Om riksrevisjonen, mandat, arbeid og rapporter Bakgrunn, mål og
DetaljerKronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten
Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir
DetaljerHelse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur
Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/1888-1 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Kompetanseplan 2016 - Helse og omsorg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og
DetaljerSamhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge
Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer
DetaljerRESULTATENHET HELSE OG OMSORG I NES KOMMUNE.
VIRKSOMHETSPLAN FOR 2017 RESULTATENHET HELSE OG OMSORG I NES KOMMUNE. Randi Karin Rustand Planperiode: 01.01.17 31.12.17 Sist rullert: Januar 2017 - evaluering i slutten av juni Ny plan januar 2018 1.
DetaljerOmsorg hvor står vi hvor går vi?
Helse- og omsorgsdepartementet Omsorg 2020 - hvor står vi hvor går vi? 2. November 2016 Kristin Løkke "Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden"
DetaljerKåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober
Kåre Hagen Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober NOU 11:2011 dagens praksis i omsorgssektoren er ikke bærekraftig inn fremtiden store uutnyttede
DetaljerFremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet
Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer
DetaljerUSHT Drammensområdet. Planer og forventninger
USHT Drammensområdet Planer og forventninger Kompetansehevende fokus i Lier kommune Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» - Pilot Fall Ernæring Legemiddelhåndtering Jobbet systematisk sammen med
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier
DetaljerInnovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering
Innovasjon i omsorg er det mulig? Riche Vestby - KS forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i omsorg? Innovasjon det er vel bare tekniske duppeditter det Innovasjon har da ingenting med omsorg
DetaljerOpptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerSaksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato
Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter
DetaljerLover, organisering og planer. Komite for helse og sosial
Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester
Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Bydel 1-15 Helseetaten Sykehjemsetaten Dato: 25.01.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201404534-12 Eva Graziano, 23461506
DetaljerKapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter
Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.
DetaljerTildelingsbrev 2016 pkt Omsorgsplan Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 1
Tildelingsbrev 2016 pkt 3.1.3 Omsorgsplan 2020 Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 1 Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 2 Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 3 Utviklingstrekk tjenester i hjemmet Thea H
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerBruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer
Bruk av IPLOS registeret til utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning 26. 27.oktober 2016 Julie Kjelvik og Marit Kveine Nygren Helsedirektoratet,
Detaljerb) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.
Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerDemensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder
Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen 20.11.2014 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer
DetaljerKriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger
Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:
DetaljerTrender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen
Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier
DetaljerKompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter
Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter Seniorrådgiver Karina Kolflaath 3.11.16 Kompetanseløft 2020 Kort historikk fra forrige satsing Kompetanseløft 2015 hva er utfordringsbildet? Ny satsing Kompetanseløft
DetaljerSaksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite
DetaljerForskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.
Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal
DetaljerForsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester
Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Aktuelle kostra-funksjoner 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse og omsorgstjenester
DetaljerKapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.
Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens
DetaljerINNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer
INNOVASJON I OMSORG NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør Norsk institutt for forskning
DetaljerFøringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juli 2018 kl. 10.30 PDF-versjon 9. august 2018 13.06.2017 nr. 2501 Forskrift om
DetaljerSamhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?
Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i
DetaljerFremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet. Meld. St 26 ( )
Fremtiden primærhelsetjeneste -nærhet og helhet Meld. St 26 (2014-2015) St.m. Kommunereformen Meld.St.14 (2014-2015) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» er det tre temaer som vi finner som
DetaljerVelferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015
Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging
DetaljerHjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerFem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken
Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken
DetaljerDimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet
Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer
DetaljerNasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt
DetaljerTRYGG HVERDAG I EGET HJEM
TRYGG HVERDAG I EGET HJEM - Prosjekt for implementering av velferdsteknologi i Kongsvingerregionen 2017-2019 Prosjektleder Iselin Lerdalen LINKER: https://youtu.be/6sfbg2b3sx8 https://www.youtube.com/watch?v=peamdh3me
DetaljerÅrsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerENHETSVISE STYRINGSKORT ÅPEN OMSORG/HELSE 2013
ENHETSVISE STYRINGSKORT ÅPEN OMSORG/HELSE 20 Perspektiv Mål 20 Suksesskriterier Måleparameter og resultatmål Tid Ønsket oppnådd innen Resultat SAMFUNN Enheten skal bidra til at kommunens omdømme opprettholdes
DetaljerMestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer
Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer 2 UTFORDRINGENE Utfordringer Nye brukergrupper Aldring Knapphet på omsorgsytere Medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN
DetaljerNye nasjonale krav og forventninger til fremtidig tjenestelevering hva kan vi bruke dette til?
Nye nasjonale krav og forventninger til fremtidig tjenestelevering hva kan vi bruke dette til? Morgendagens omsorg Primærhelsemeldingen Prop. 1 S (2016 2017) fra HOD En fremtidsrettet tjeneste Å sikre
DetaljerTromsø kommune ny giv nye muligheter
Tromsø kommune ny giv nye muligheter Utfordringer - omsorgsmeldingen Nye brukergrupper Aldring Knapphet på omsorgsytere Medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold de største svakhetene
DetaljerFem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken
Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken
DetaljerNy kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune
Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,
DetaljerOpptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff
Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering bør
DetaljerTema: Rehabilitering
Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere
Detaljer