Geologi. Ev6-16 Tunnel Indre Nordnes - Skardalen i Kåfjord Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag. Ressursavdelingen. Nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Geologi. Ev6-16 Tunnel Indre Nordnes - Skardalen i Kåfjord Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag. Ressursavdelingen. Nr."

Transkript

1 Geologi Ev6-16 Tunnel Indre Nordnes - Skardalen i Kåfjord Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr. Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen Geologi Ev6-16 Tunnel Indre Nordnes - Skardalen i Kåfjord kommune Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag Ev6-16 Tunnel Indre Nordnes - Skardalen i Kåfjord kommune Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Gudmund Løvli 25 Dato: Antall vedlegg: Kommune nr Kommune KÅFJORD Utarbeidet av (navn, sign.) Elisabeth Rasmussen 20 Antall tegninger: Papirarkivnummer Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Anders Aal Statens vegvesen planlegger ny trasè for Ev6-16 for Indre Nordnes-Skardalen i Kåfjord kommune, med tunnel gjennom Nordnesfjellet. det er utarbeidet konkurransegrunnlag for en 5800 m lang tunnel mellom Monsastubergan og Bergli. Tunnelen er tunnelklasse B, med profil T9,5 På grunn av høy overdekning og lite informasjon om berggrunnen langs tunneltraseen er geoteknisk katergori satt til 3. Berggrunnen langs tunnelentraseen er antatt å hovedsaklig betså av granatglimmreskifer og granatglimmergneis. Bergoverdekningen langs 65% av traseen er over 600m. I påhuggsområdet ved Monsastubergan er det berg i dage, mens det på Bergli er ca. 10 m overliggende løsmasser i selve påhugget. Det er utført ingeniørgeologiske registreringer i flere omganger. Denne rapporten oppsummerer disse og gir råd i forbindelse med konkurransegrunnlaget. Rapporten består av en faktadel og en tolkningsdel med vurderinger, slik at den utførende skal få best mulig informasjon om bergforholdene for egne vurderinger og tolkninger. Emneord: ingeniørgeologi, tunnel, nordnesfjellet, indre nordens, skardalen, manndalen, kåfjord Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Gudmund Løvli Ivar Kaino Bjørn Roar Mannsverk Leif Jenssen Anders Aal 1

3 Geologisk rapport nr Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 2 av 30

4 Geologisk rapport nr Innhold 1 BAKGRUNN UTFØRTE UNDERSØKELSER Tidligere geologiske undersøkelser Geologiske undersøkelser til konkurransegrunnlag TUNELLGEOMETRI, LINJEFØRING OG TRASÈVALG... 5 FAKTADEL TOPOGRAFI KVARTÆRGEOLOGI OG BLOTNINGSGRAD BERGGRUNNSGEOLOGI STRUKTURGEOLOGI Foliasjon Sprekkesett SKREDFARE Monsastubergan Bergli Fjellskred BRUK AV TUNNELMASSER TOLKINGSDEL BERGKVALITET Granatglimmergneis Granatglimmerskifer PÅHUGG OG FORSKJÆRINGER Påhugg Monsastubergan Forskjæring Monsastubergan Påhugg Bergli Forskjæring Bergli SVAKHETSSONER KONSEKVENSER AV FOLIASJON OG SPREKKESYSTEMER BERGSPENNINGER BERGKLASSIFISERING SIKRINGSOMFANG HYDROGEOLOGISKE FORHOLD SONDERBORING OG INJEKSJON SPESIELLE RISIKOER Ustabile fjellparti Sprengning nær leire Radon i berggrunnen Kvarts i berggrunnen Påhuggsområder BYGNINGSBESIKTELSE OG RYSTELSER I BYGNINGER VIDERE ARBEIDER/UNDERSØKELSER I BYGGEFASEN REFERANSER Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 3 av 30

5 Geologisk rapport nr Foto: 5 sider foto Tegning: Målestokk Tegning V01 Oversiktskart Tegning V02 3D foto påhugg Tegning V03 Kvartærgeologisk kart Tegning V04 Berggrunnskart Tegning V05 Fanggrøft Tegning V06 Ustabile fjellparti Tegning V07 Flyfoto m/forkastninger Tegning V08 Foliasjonsplott Tegning V09 Foliajsonsplott Tegning V10 Sprekkeplott Monsastubergan, Bergli Tegning V11 Sprekkeplott Nordnesfjellet Tegning V12 Kvartærgeologisk kart Indre Nordnes Tegning V13 Tolkning geosonderinger Tegning V14 Tverrprofil 510 Tegning V15 Tverrprofil 475 Tegning V16 Tverrprofil 485 Tegning V17 Tverrprofil 6250 Tegning V18 Lengdeprofil m/berggrunnskart og plantegning 1:5000 A1 Tegning V19 Lengdeprofil/plantegning påhugg Monsastubergan 1:1000 A3 Tegning V20 Lengdeprofil/plantegning påhugg Bergli A3 1 BAKGRUNN Statens vegvesen utarbeider konkurransegrunnlag for en ny trasè for E6 mellom Nordnesfjellet vest og Manndalen i Kåfjord kommune, med tunnel gjennom Nordnesfjellet (figur 1). Bakgrunn for prosjektet er å sikre den snøskredutsatte strekningen forbi Kvitura, samt oppgradering av E6 gjennom Manndalen. I reguleringsplanen ble det utarbeidet to alternativer for tunnel gjennom Nordnesfjellet. De to alternativene var fra Monsastubergan til Bergli i Manndalen og fra Huppasbergan til Bergli i Manndalen. I oktober 2012 ble alternativet med en 5800 m lang tunnel fra Monsastubergan til Bergli vedtatt av Kåfjord kommune. På oppdrag fra prosjekt Alta Vest v/gudmund Løvli har geo- og laboratorieseksjonen v/ Elisabeth Rasmussen utarbeidet en ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag for tunnel gjennom Nordnesfjellet. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av rapport til reguleringsplan, samt supplerende geologiske undersøkelser gjort i etterkant. Den omtaler ikke sikringsmengder og detaljerte planer for utføring av arbeidet. Alle krav til utforming og sikring er gitt i konkurransegrunnlagets kapittel D. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 4 av 30

6 Geologisk rapport nr Del 1 i rapporten er en faktadel som inneholder beskrivelser av de geologiske forholdene og Del 2 er en tolkningsdel som beskriver antatt bergkvalitet, svakhetssoner, bergspenninger, sikringsomfang og hydrogeologiske forhold. 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER 2.1 Tidligere geologiske undersøkelser I forbindelse med utarbeiding av rapport til reguleringsplan, ble det i mai 2011 gjort totalsonderinger i påhuggsområdet på østsiden (Bergli) [1]. Vinteren 2012 ble det gjort totalsonderinger i påhuggsområdet ved Monsastubergan og supplerende boringer ved Bergli [1 & 2]. I november 2011 og januar/februar 2012 ble det gjennomført geologisk kartlegging i påhuggsområdet ved Monsastubergan. Det ble benyttet økonomiske kart i målestokk 1:5000, berggrunns kart 1634 III Kåfjord og 1634 II Lyngen [3 & 4] i målestokk 1:50 000, som støtte til geologiske undersøkelser. Eksisterende ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan er grunnlagsmaterialet til denne rapporten: -Statens vegvesen (2012). Geologi E6-16 Tunnel Nordnesfjellet vest-manndalen i Kåfjord. Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan ( ). 2.2 Geologiske undersøkelser til konkurransegrunnlag Sommeren 2012 ble det gjennomført geologisk kartlegging langs tunneltraseen oppå Nordnesfjellet. I tillegg er det gjort supplerende geologisk kartlegging i påhuggsområdene ved Monsastubergan og i nærmeste fjellblotning til påhuggsområdet ved Bergli. Supplerende totalsonderinger ble gjort i påhuggsområdet ved Bergli vinteren 2013 [9]. August 2013 ble det utført geosonderinger ved Bergli (tegning 13). Tolkning av geosonderingene er gjort i kapittel 10 Bergkvalitet. Til sammen 5 steinprøver er tatt fra påhuggsområdet ved Monsastubergan. Ut fra disse er det fremskaffet Los Angeles og Micro Deval verdier (jfr. Kap 13 ) [12]. 3 TUNELLGEOMETRI, LINJEFØRING OG TRASÈVALG Tunnel skal bygges i klasse B med tunnelprofil T 9,5, iht. krav i hb 021 [15], og som en S3 veg. Tunnelklassen er bestemt ut ifra forventet ÅDT = 900 i dimensjoneringsåret Tunnelen er 5800m lang. Påhugg ved Monsastubergan ligger ved pel 510. Påhugget ved Bergli ligger ved pel 6250 ca. Stigning fra vest mot øst er på 0,98 % og fra øst mot vest på 1,47 %, med høybrekk ved pel Teoretisk sprengningsprofil er 70,89 m 2 (teoretisk tunnelspenn 10,7m) og buelengde er 21,66 m (se figur 2 under). På grunn av siktutvidelse vil teoretisk tunnelspenn være > 12 m fra pel Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 5 av 30

7 Geologisk rapport nr ved Monsastubergan og de neste 485m inn i tunnelen. Fra påhugget (pel 510) og til pel 515 kommer i tillegg utvidelse som følge av og traktutformet portal. Tunnelen skal ha til sammen 9 havarinisjer og 2 snunisjer. Figur 2: Tunnelgeometri, T 9,5. I påhugget ved Monsastubergan er det planlagt en 15 m lang tunnelportal + 2 m kontaktstøp av betong, og ensidig forskjæring på sørsiden. I påhugget på Bergli skal det bygges en 50m lang portal av betong + 2 m kontaktstøp. Det blir forskjæring i berg og løsmasser. Portalen på Bergli vil dekkes med løsmasser etter ferdigstilt tunnel. Portallengde kan bli justert i byggefasen. FAKTADEL 4 TOPOGRAFI Tunneltraseen går gjennom Nordnesfjellet, som er et kupert fjellplatå hvor høyden varierer fra m.o.h. På begge sider av platået er det fjellsider med helning på º. Et lengdeprofil av tunneltraseen er vist i tegning 18. Påhugget ved Monsastubergan ligger på kote 7,5 m.o.h. (veg) og ca 24 m.o.h. (terreng). Fra påhugget stiger terrenget ca. 25º opp til 35 m.o.h. Derifra er det forholdsvis slak helning 15-20º til kote 120, og foten av fjellsiden som fører opp til fjellplatået (tegning 19). Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 6 av 30

8 Geologisk rapport nr Påhugget ved Bergli ligger på kote 12.m.o.h. (veg) og 35 m.o.h. (terreng). Fra påhugget stiger terrenget jevnt 10-20º opp til kote 80 og fjellsiden som fører opp til fjellplatået (tegning 20). 5 KVARTÆRGEOLOGI OG BLOTNINGSGRAD Oppå fjellplatået til Nordnesfjellet er det enkelte steder blotninger av berg. Resten av fjelloverflaten er dekket av løse blokker (forvitringsmateriale) og tynt/tykt morenemateriale (tegning 3) [5]. I øvre del av fjellsiden på øst og vestsiden av Nordnesfjellet, er det blotninger av berg. I nedre del av fjellsidene opptrer løsmasser som er angitt som skredmateriale i kvartærgeologisk kart [5]. Stedvis er det og skrenter med blotninger av berg her. Løsmasser i påhuggsområdet ved Monsastubergan er angitt som tynt humus-/torvdekke i kvartærgeologisk kart 1: (tegning 3) [5]. Kartlegging i felt i påhuggsområdet avdekket blotninger av berg i selve påhugget. I påhuggsområdet ved Bergli er bergoverflaten dekket av løsmasser. Kvartærgeologisk kart 1: over Manndalen viser tykk avsetning av morenemateriale i påhugget [6]. Nærmere beskrivelse av løsmassetykkelse i påhugg og forskjæring er omtalt i kap BERGGRUNNSGEOLOGI Berggrunnen langs tunneltraseen hører inn under Kåfjorddekket (tegning 4). Berggrunnen i Kåfjorddekket består av lag med opprinnelig sedimentære bergarter, som er omdannet under svært høyt trykk og høy temperatur. Lagene i Kåfjordekket er skjøvet fra nordvest mot sørøst. De ligger derfor i dag med slakt fall mot nordvest (vedlegg 1). I følge berggrunnskart fra NGU [5] er det i området ved Monsastubergan glimmerskifer, med kyanitt og staurolitt opptil kote m (tegning 4). Geologisk kartlegging i påhuggsområdet indikerer granatglimmerskifer med stedvis overgang mot granatglimmergneis. I påhuggsområdet ved Bergli er det ifølge 1: berggrunnskart [6] glimmerskifer, med linser og lag av amfibolitt (tegning 4). Nærmeste blotning av berg er kartlagt i fjellsiden ovenfor påhugget, ca. 50 m sør for pel 6050 (tegning 14), og indikerer granatglimmerskifer og stedvis overgang mot granatglimmergneis. Ifølge berggrunnskart fra NGU [5,6] består berggrunnen langs tunneltraseen oppå Nordnesfjellet av granatkvartsglimmerskifer, kalkspatmarmorlag, båndet gneis og glimmerskifer. Ut fra opptreden i berggrunnskartet er disse bergartene tolket å være flatliggende lag, som ikke vil opptre i tunnelnivå (tegning 18). Rundt hele Nordnesodden opptrer de samme bergartene som i påhuggsområdene på øst og vestsiden (tegning 4). Der er derfor sannsynlig at det langs tunneltraseen vil være en varierende sammensetning av granatglimmerskifer og granatglimmergneis, med lag og linser av amfibolitt. Det kan derimot ikke utelukkes at man støter på andre bergarter, som ikke er synlig i dagen. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 7 av 30

9 Geologisk rapport nr Granatglimmerskifer og granatglimmergneis inneholder mineraler som granater, glimmer (muskovitt/biotitt), kvarts og feltspat. Sistnevnte (feltspat) er det høyest andel av i granatglimmergneis. 7 STRUKTURGEOLOGI 7.1 Foliasjon Foliasjonen er et svakhetsplan i granatglimmerskifer og granatglimmergneis og skyldes parallellorientering av glimmermineraler. Oppsprekking langs foliasjonsplanet er observert i begge påhuggsområdene og i berggrunnen oppå Nordnesfjellet. Tettheten på oppsprekkingen langs foliasjonen varierer. I lag med glimmerrik og skifrig berggrunn (granatglimmerskifer) kan oppsprekkingen langs foliasjonen bli så tett at bergarten opptrer i millimeter tynne flak (foto 1a). I lag hvor berggrunnen tenderer mer mot gneis (granatglimmergneis) er oppsprekkingen betydelig mindre (foto 1b). Langs tunneltraseen og i påhuggsområdene vil det variere hvor tett oppsprekkingen langs foliasjon er, i sammenheng med variasjoner i sammensetning av bergart. Orienteringen på strøk og fall av foliasjon varierer både i påhuggsområdene og langs tunneltraseen på Nordnesfjellet. Dette har nær sammenheng med at berggrunnen er foldet. I påhugget ved Monsastubergan har foliasjonen et slakt fall (5-15º) med varierende retninger (tegning 8). På grunn av mangelen på blottlagt fjell har det ikke vært mulig å gjøre foliasjonsmålinger i påhugget ved Bergli. Målinger er derfor gjort i nærmeste blottlagte berggrunn ca. 50 m sør for pel Foliasjonen her har fall 10-20º hovedsakelig mot SV (tegning 8). Foliasjonsmålinger oppå Nordnesfjellet viser også svært ulik orientering. Målinger gjort på vestsiden av fjellet viser at foliasjonen faller 10-15º mot NV (tegning 9). Målinger gjort på østsiden av fjellet viser at foliasjonen faller 5-40º mot SV (tegning 9). 7.2 Sprekkesett Det er gjort målinger av sprekker lokalt i påhuggsområdene og langs tunneltraseen oppå Nordnesfjellet. Tegning 10 og 11 viser sprekkeplott fra hvert av påhuggsområdene, samt fra vestsiden og østsiden av Nordnesfjellet. Påhugg vestsiden - Monsastubergan Det er kartlagt to dominerende sprekkesett i berggrunnen i påhugget ved Monsastubergan. Det ene er sprekker orientert NV-SØ med steilt fall hovedsakelig mot NØ (tegning 10). Det andre sprekkesettet er orientert NØ-SV med steilt fall 70-90º mot NV. I dagsonen er det ikke registrert noe belegg eller innfylling i sprekkene. Dette kan derimot endre seg lenger inn i berget. Sprekkene er utholdende med relativt plane og ru overflater. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 8 av 30

10 Geologisk rapport nr Sprekketettheten er svært varierende. Generelt der hvor bergarten tenderer mer mot gneis er tettheten relativt lav (RQD 75-90). I lag med granatglimmerskifer er sprekketettheten betydelig høyere (RQD 0-25). Påhugg østsiden - Bergli Det er kartlagt to dominerende sprekkesett i nærmeste blotninger av berggrunn rundt påhugget på Bergli. Det ene er sprekker orientert N-S med steilt fall hovedsakelig mot Ø Det andre sprekkesettet er orientert Ø-V med steilt fall 70-90º hovedsakelig mot N (tegning 10). I dagsonen er det ikke registrert noe belegg eller innfylling i sprekkene. Dette kan derimot endre seg lenger inn i berget. Sprekkene er utholdende med relativt plane og ru overflater. Sprekketettheten varierer også her. Generelt er berggrunnen i det befarte området lite oppsprukket (foto 2), men det er og observert berggrunn på østsiden av Nordnesfjellet om har relativt tett oppsprekking. Nordnesfjellet vest Sprekker er målt i blotninger av berg ved Båtsfjellet (ca. pel 2200). Målinger viser hovedsakelig to sett med sprekker med orientering ØNØ-VSV og N-S og steilt fall 70-90º mot hovedsakelig Ø og SSØ (tegning 11). Nordnesfjellet øst Sprekker er målt i blotninger av fjell ved Geadgevárri og Juvravárri (ca. pel ). Målinger viser hovedsakelig to sett med sprekker med orientering NØ-SV og ØV. Begge sprekkesettene har steilt fall, 60-90º (tegning 11). 8 SKREDFARE 8.1 Monsastubergan I følge ligger begge påhuggsområdet på Monsastubergan i utkanten av utløpsområde for snøskred og steinsprang. På angis den teoretiske muligheten for skred og det tas ikke hensyn til lokale faktorer. Det er ingen registrerte snøskred eller steinsprang på dagens veg eller i terrenget i NVDB og på Monsastubergan. I fjellsiden ovenfor påhugget er det områder med helning som tilsier potensielt løsneområder for snøskred. I fjellsiden nedenfor løsneområdene er det observert spor i skogen som kan tyde på snøskredaktivitet. Men disse skredene har stoppet midt i fjellsiden. Fra fjellfoten og frem til påhuggsområdet er det er ca. 200 m langt flatt parti med helning< 15º og tett skog. Eventuelt større snøskred i fremtiden er antatt vil bremses opp på denne flaten, og det er ansett som Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 9 av 30

11 Geologisk rapport nr svært liten sannsynlighet for snøskred av den størrelse at de vil kunne nå påhugget. Det er derfor ikke planlagt noen form for sikringstiltak for snøskred i påhugget. Oppsprukket fjell, spesielt øverst oppe i fjellsiden ovenfor påhuggsområdet, gjør at potensialet for steinsprang er til stede. Hoveddelen av stein har tidligere stoppet i ura ved fjellfoten. Det er ikke mye blokker nedenfor ura som tyder på noe hyppighet av stein som går lenger. Eventuell stein med større fart er antatt å ville stoppe i det lengre slake partiet med tett skog. Sannsynligheten for steinsprang som vil nå helt frem til vegen eller påhugget er ansett som svært liten og det er ikke behov for sikringstiltak mot skred. 8.2 Bergli I følge ligger begge påhuggsområdet på Bergli i utkanten av utløpsområde for snøskred og steinsprang. På angis den teoretiske muligheten for skred og det tas ikke hensyn til lokale faktorer. I følge en rapport fra NGI [24], er påhuggsområdet på Bergli innenfor er faresone for stein- og snøskred på års skred. Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord kommune, NVE og SVV har som mål å planlegge skredsikringstiltak for bebyggelse på Samuelsberg, hvor tunnelmasser skal benyttes. I den forbindelse er det er det gjort simuleringer av snøskred i kjente skredløp, samt simuleringer av steinsprang fra fjellsiden ovenfor Bergli. Det er ut fra dette vurdert med at det er svært liten sannsynlighet at snøskred fra de kjente løpene vil kunne bli av slik størrelse at de vil berøre påhuggsområdene. Det samme gjelder steinsprang. Det er derfor ikke planlagt sikringstiltak mot skred i påhugget på Bergli. 8.3 Fjellskred Det ustabile fjellpartiet ved Jettan ligger ca. 2 km nord for påhugget ved Monsastubergan (figur 7). Et annet ustabile fjellpartiet ved Indre Nordnes ligger 1 km sør for Monsastubergan (figur 7). Et kontinuerlig måleprogram i form av bakkebasert radar og overvåkningssystemer i overflaten er igangsatt ved Jettan og Indre Nordnes. Overvåkningen tas hånd om av Nordnorsk fjellovervåkning IKS. Åknes/Tafjord Beredskap IKS bistår prosjektet med geofaglig kompetanse. Ved endret farenivå gis melding til aktuelle aktører. Dette gjelder blant annet Statens vegvesen. Endring i farenivå kan blant annet resultere i omdirigering av trafikken langs fjorden. Det er ut fra dagens kunnskap ikke mulig å si noe konkret om tidsforløpet for noen av de eventuelle fjellskredene og heller ikke om sannsynlighet. Påhugget ved Monsastubergan ligger ikke i de estimerte utløpsområdene for fjellskredmassene [7]. Selve tunneltraseen er også lagt utenom områdene med aktiv bevegelse og større partier som ansees som potensielt ustabile (figur 6). NGI har ut fra eksisterende data i 2007, utført flodbølgeanalyser for et scenario med skredmasser på 7-11 millioner m 3 fra Jettan [8]. Ut fra estimerte oppskyllingshøyder i rapporten, vil bølgen gjøre store skader på infrastruktur og bebyggelse langs fjorden. Ved Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 10 av 30

12 Geologisk rapport nr Indre Nordnes kan man regne med en oppskyllingshøyde på ca. 15 m med et fjellskred fra Jettan. Oppskyllingshøyden kan bli enda høyere ved et skred fra Indre Nordnes [7]. 9 BRUK AV TUNNELMASSER Det er i byggeplanfasen utført analyser av bergkvaliteten (LA og MD verdier) med hensyn til bruk av tunnelmassene til vegbyggingsformål. Det er til sammen tatt 5 steinprøver fra påhugget ved Monsastubergan [12]. Analysen av Los Angeles-verdi (LA) og Micro Deval-verdi (MD) viser at materialet er i grenseland mht. krav til bære- eller forsterkningslag. Det må utføres supplerende prøvetaking og laboratorieanalyser med påfølgende vurdering utført av vegteknologer før brukbarhet kan fastslås. Regulerte deponiområder er sjødeponi på Monsastubergan. Dette innebærer også utfylling til rasteplass på Monsastubergan. I tillegg er det en pågående planlegging av deponier i Manndalen, som omfatter skredsikringstiltak og utfylling i strandsonen i Manndalsbukta. TOLKINGSDEL 10 BERGKVALITET I tunnelen er antatt en variasjon mellom granatglimmergneis og granatglimmerskifer, og i mindre grad lag og linser av amfibolitt. Amfibolitt opptrer i følge bergrunnskart 1: [4] på østsiden. Man kan derimot ikke utelukke at bergarter som ikke registreres i dagen, kan forkomme i tunnelen. I påhuggsområdet ved Monsastubergan er det kartlagt granatglimmergneis og granatglimmerskifer. I følge geologisk berggrunnskart 1: NGU består berggrunnen ved Bergli av granatglimmerskifer [4]. Geosonderinger angir en bergart med lav trykkfasthet (30-60MPa) ned til ca. 17 m dybde under terrengoverflate i påhugget ved pel 6250 (tegning 13). Glimmerskifer kan ha en slik lav trykkfasthet. Dypere ned viser alle boringene overgang til en bergart med betydelig høyere trykkfasthet MPa. Det kan være overgangen fra dagfjell og til berg som er mindre upåvirket av erosjon. Det kan også være overgang til en helt annen bergart med høyere trykkfasthet, som for eksempel gneis Granatglimmergneis Det er ikke gjennomført borbarhets- eller sprengbarhetsundersøkelser for bergmassen. Erfaring med metamorfe bergarter med skifrig struktur og moderat innhold av glimmer tilsier middels sprengbarhet (SPR 0,47). Generelt kan driving parallelt med foliasjon, som i dette tilfellet, gi dårligere sprengbarhet. For glimmergneis forventes middels borsynk (DRI) og lav middels borslitasje (BWI). Økende granatinnholdet vil ha negativ innvirkning på borsynk og borslitasje. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 11 av 30

13 Geologisk rapport nr Ved driveretningen parallelt med foliasjon, vil boret kunne følge den horisontale foliasjonen i granatglimmergneisen. Det kan forventes boravvik og behov for korrigerende tiltak. Et annet problem som kan oppstå når drivretning er parallell med foliasjon, er at boret kiler seg fast langs foliasjonsplanene Granatglimmerskifer Det er ikke gjennomført borbarhets- eller sprengbarhetsundersøkelser for bergmassen. Erfaring med metamorfe bergarter med skifrig struktur og høyt glimmerinnhold tilsier dårlig sprengbarhet (SPR 0,38). For glimmerskifer forventes middels høy borsynk (DRI) og lav middels borslitasje (BWI). Økende granatinnholdet vil ha negativ innvirkning på borsynk og borslitasje, og kan medføre dårligere borsynk/borslitasje enn det som er normalområdet for glimmerskifer. Ved drivretningen parallelt med foliasjon, vil boret vil kunne følge den horisontale foliasjonen i granatglimmergneisen. Det kan forventes boravvik og behov for korrigerende tiltak. Et annet problem som kan oppstå når driveretningen er parallell med foliasjon, er at boret kiler seg fast langs foliasjonsplanene. 11 PÅHUGG OG FORSKJÆRINGER 11.1 Påhugg Monsastubergan Påhugget ved Monsastubergan er planlagt ved pel 510 (foto 3a, tegning 14). Påhugget ligger i høyde 7,5 m.o.h (veglinje) og 24 m.o.h. (terreng) (tegning 19). Endelig plassering må gjennomføres etter avdekking av påhuggsflaten Påhugget er planlagt skrått på en utstikkende knaus. På nordsiden av knausen er det en markant NØ-SV orientert 4m bred og 5 m dyp forsenkning i terrenget (foto 3b). På sørsiden av knausen er det et 15 m bredt NØ-SV forsenkning i terrenget. Begge jevnes ut etter ca. 60 m i NØ retning (tegning 19). Forsenkningene kan være soner med noe dårligere berg. Tunneltraseen er derfor lagt midt mellom disse to. Fjellkontrollboringer gjort i forsenkningen på øst side av påhugget viser 0,3-0,9 m løsmasser over fast berg. Fjellkontrollboring viser 0,4-0,5 m løsmasser over berg langs tunneltraseen ved pel 515 og 575 (tegning 19) [2]. Oversikt over alle fjellkontrollboringer finnes i geotekniske rapporter til reguleringsplan og byggeplan. Bergoverdekning i selve påhugget er antatt å være ca. 8 m. Bergoverdekningen stiger forholdsvis raskt. Ved pel 512 er bergoverdekningen antatt > 10m. Ut fra nærliggende fjellkontrollboringer antas det å være et tynt løsmassedekke i påhuggsområdet (jfr kap. 7). Totalsondering ved pel 516 antyder en sone med oppsprukket berg i tunnelnivå [2]. De første 5 meterne av tunnelen er det mindre overdekning i venstre vederlag av tunnelen (ca. 7m), på grunn av forsenkningen i terrenget på nordsiden av påhugget. Dette kan gi redusert innspenning av berget. For å ivareta stabiliteten i tunnelen er det viktig at profilet i påhugget ikke blir ut over teoretisk sprengningsprofil. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 12 av 30

14 Geologisk rapport nr Fra påhugget stiger terrenget ca. 30º opp til 35 m.o.h. I skråningen ovenfor påhugget ligger en del løse blokker som bør renskes ned eller sikres. Det er planlagt en 15 m lang portal med traktform (+2m kontaktstøp) på Monsastubergan. Siktutvidelse i tunnelen og traktutforming gjør at portalen blir 17 m bred ved portal slutt. Traktutvidelsen skal skje over en distanse på 20 m, tunnelspennet i selve påhugget vil derfor bli ca. 14m. Over portalen skal det fylles løsmasser, som legges med helning 1:2 opp til toppen av påhuggsflaten Forskjæring Monsastubergan Løsmasser og eventuelt fast berg i forskjæring på nord side av vegen skal fjernes, og terrenget jevnes ut. Forskjæringen høyre side av vegen blir opptil 13 m høy (tabell 1). Boringer viser et lag med løsmasser på 2-3 m langs deler av forskjæringen. En 10 m høy skrent følger langs store deler av veglinja på høyre side (foto 4a). Det er en del nedfall av blokker i nedre del av skrenten (foto 4b). Frem til profil 476 blir det minimum 3 m bred naturlig pall mellom skrenten og bergskjæringen (tegning 15). Denne vil få slakt fall ned mot grøften. Fra profil 476 og til profil 490 går bergskjæringen tilnærmet i ett med skrenten og fører til en høyde på totalt 20 m (tegning 16). De siste 15 meterne før påhugget er terrenget ovenfor skjæringen en slakere skråning. Før sprengning av bergskjæringen bør eventuelle ustabile blokker i skrenten renskes ned eller sikres med bolter eller eventuelt nett. Der hvor bergskjæringer kommer så tett inn på skrenten at det ikke er mulig å etablere en stabil skråning av løsmasser, skal løsmasser fjernes. For å oppnå en mest mulig stabil skjæring må det gjennomføres nøyaktig og forsiktig kontursprengning [11]. Det kan bli aktuelt med sømboring. Det kan også bli aktuelt med forhåndsikring med innstøpte vertikalbolter. Det er planlagt en 9 m bred grøft langs skjæringen fra profil 440 til start portal 495. Denne utformes som fanggrøft [16] fra profil I tillegg til fanggrøft antas det behov for sikring i hele bergskjæringa i form av bolter og eventuelt nett. Profil Grunnforhold Høyde skjæring i berg Berg 0-10m Løsmasser Berg og løsmasser 0-5 m Berg og løsmasser 5-10 m Berg m Tabell 1: Viser høyde til forskjæring på høyre side av vegen ved Monsastubergan Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 13 av 30

15 Geologisk rapport nr Påhugg Bergli Påhugget er lagt normalt på en skråning dekket av løsmasser ved pel Påhugget ligger i høyde 12m.o.h (veglinje) og 35 m.o.h (terreng) (tegning 20). Geosonderinger antyder en bergmasse med relativt lav trykkfasthet i påhugget og overgang til en bergmasse med høyere trykkfasthet dypere ned. På bakgrunn av geosonderinger antas og dårlig bergkvalitet og dagfjell i påhugget på Bergli og et stykke (30-40 m) inn i tunnelen. Bergoverflaten er tolket ut i fra totalsonderinger [1 & 9] og geosonderinger. Ut fra sonderinger er det antatt ca. 10m løsmasser over berg i selve påhugget (pel 6250) og 5-8 m løsmasser ved pel I følge totalsonderingene består løsmassene av sand, grus og noe stein [1]. Bergoverdekning i selve påhugget er antatt å være ca. 5 m, med 10 m overliggende løsmasser (tegning 17). Bergoverdekningen stiger forholdsvis raskt. Ved pel 6241 er bergoverdekningen antatt > 10m. Endelig plassering må gjennomføres etter at bergoverflaten ved påhugget er nærmere kartlagt. I tilfelle påhugget må plasseres lenger inn, anbefales det å grave ut noe ekstra i løsmassene ovenfor påhugget, for å slippe å måtte etablere en ny stabil skråning ved eventuell flytting av påhugget lenger inn. Det er planlagt en 50 m lang portal (+2m kontaktstøp) fra påhugget ved pel 6250 til pel 6310 (foto 5). De siste 20 meterne vil denne utformes som en trakt. Ved portal slutt vil den derfor ha en bredde på 13,5 m. Portalen vil gå under fylkesveg 331, og skal dekkes med løsmasser Forskjæring Bergli Mellom profil 6330-og 6300 vil det være i løsmasser med helning 1:2 på begge sider av forskjæringen. Fra profil vil det bli forskjæringer i berg med overliggende løsmasser. Generelt er skjæringen på venstre side av vegen 1-2 meter høyere enn på høyre side. Profil Grunnforhold Høyde skjæring i berg Løsmasser Berg og løsmasser 0-5 m Berg og løsmasser 5-10 m Berg og løsmasser m Tabell 2: Viser høyde til forskjæring i berg på venstre side av vegen ved Bergli. Høyre side er 1-2 m lavere enn venstre side. Skjæringene langs ny veglinje til start portal, vil ha høyde < 5 m. Skjæringer langs sidene av portalen vil ha høyde > 10 m. Det antas behov for sikring i hele bergskjæringa i form av bolter Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 14 av 30

16 Geologisk rapport nr og eventuelt nett. Det kan også bli aktuelt som arbeidssikring å plassere sognemur oppå forskjæringer for å stoppe eventuelt nedfall fra overliggende løsmasser under anleggsperioden. For å oppnå en mest mulig stabil skjæring må det gjennomføres nøyaktig og forsiktig kontursprengning [11]. Stabilisering av overliggende løsmasser omtales i geoteknisk rapport. 12 SVAKHETSSONER NGUs bergrunnskart 1: og 1: angir flere svakhetssoner som krysser Nordnesfjellet. En stor andel av disse har orientering NØ-SV og Ø-V, og fremstår som lineamenter i terrenget på flyfoto. De er synlige som forsenkninger eller skrenter i dagen. Mulige svakhetssoner som antas å ville krysse tunneltraseen er tolket med bakgrunn i berggrunnskart (1: og 1: NGU) og ut fra topografisk kart og ortofoto, i tillegg til kartlegging i felt. Kartlegging i felt har ikke gitt noen informasjon om bergmassekvaliteten i de mulige forkastningene. Det antas likevel at berget i forkastningssonene er mer oppknust enn sideberget og vil kreve økt sikring. Tunneltraseen antas og ville krysse forkastningene I og III og i nærheten av II og IV (tegning 7). Hvor forkastningene påtreffes i tunnelnivå kan ikke fastsettes eksakt. Ut fra blotninger i fjellsiden, og den generelle orienteringen til regionale forkastninger i området, antas det at forkastningene har ganske steilt fall (ca. 80º). Ofte har forkastninger en tendens til og slake ut mot dypet. Det er ikke tatt hensyn til dette i interpoleringen av forkastningene i lengdeprofilet (tegning 12), men det reelle fallet til forkastningene i forhold til tunneltraseen beregnet. Sone I Den antatte forkastningen kan sees som et dypt skår i fjellsiden ovenfor Bergli, og kan følges som en skrent i terrenget ca. 1 km innover fjellplatået, hvor den dør ut inn mot et vann. Det er usikkerheter rundt helningen på sonen og om den går så dypt som til tunnelnivå. Det er svært vanskelig å anslå hvor sonen eventuelt vil krysse i tunnelen. I lengdeprofil (tegning 20) er det antatt et krysningspunkt med tunnelen. Sonen er orientert VSV-ØNØ og antatt å ha steilt fall ca. 80º mot NNV. Mektigheten er vanskelig å fastsette, men er antatt å være ca. 20 m. Hvis sonen påtreffes i tunnelnivå vil den krysse tunnelen med spiss vinkel og derfor berøre tunnelen over en lengre strekning. Det er ikke informasjon om bergkvalitet langs sonen i tunnelnivå. Innenfor den antatte svakhetssonen kan det være flere mindre soner med dårlig fjell. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 15 av 30

17 Geologisk rapport nr Sone II Den antatte svakhetssonen vil i følge berggrunnskartet (1: og 1: , NGU) ikke direkte krysse tunneltraseen. Det kan likevel ikke utelukkes at det kan oppstå områder med dårlig berg i nærheten av svakhetssonen. Sone III Den antatte svakhetssonen vil i følge berggrunnskartet (1: og 1: , NGU) dø ut like før den krysser tunneltraseen. I følge feltkartlegging fortsetter den tydelige forsenkningen i terrenget noe lenger, og den vil sannsynligvis krysse tunnelen. Det er usikkerheter rundt helningen på sonen og om den går så dypt som til tunnelnivå, derfor er det svært vanskelig å anslå om og hvor den eventuelt vil påtreffe i tunnelen. I lengdeprofil (tegning 20) er det antatt et krysningspunkt med tunnelen. Orienteringen er SV-NØ og antatt å ha steilt fall ca. 80º mot NV. Mektigheten er svært vanskelig å fastsette, men er antatt å være ca. 40 m. I tunnelnivå vil sonen krysse traseen ed en vinkel på ca. 40º og kunne berøre tunnelen over en lengre strekning. Det er ikke informasjon om bergkvalitet langs sonen i tunnelnivå. Innenfor den antatte svakhetssonen kan det være flere mindre soner med dårlig fjell. Sone IV Den antatte forkastningen vil i følge berggrunnskartet ikke direkte krysse tunneltraseen. Det kan likevel ikke utelukkes at det kan oppstå områder dårlig berg når tunnelen kommer nært inntil svakhetssonen. 13 KONSEKVENSER AV FOLIASJON OG SPREKKESYSTEMER Foliasjon Foliasjon er antatt å være tilnærmet horisontal i påhuggsområdene og langs store deler av tunneltraseen. Det er markert oppsprekking langs foliasjonen. Horisontal foliasjon kan føre til at foliasjonsplanet vil definere hengen i tunnelen. Den vil og kunne gi hakk i vederlaget eller kontur og på den måten påvirke bergstabilitet lokalt. Slik oppsprekking kan føre til at det utvikles et noe mer firkantet tunnelprofil. Foliasjonsmålinger oppå Nordnesfjellet viser varierende orientering. Det kan derfor ikke utelukkes at det lokalt langs tunneltraseen kan være områder hvor foliasjonen avviker fra det som er kartlagt i dagen over tunneltraseen og i påhuggsområdene. Man må være forberedt på at oppsprekking langs foliasjon varierer mye. Med tett oppsprekking langs foliasjonen kan det bli mye løse flak i hengen og behov for tyngre sikring. I denne bergmassen er det spesielt viktig med nøyaktig boring og riktig bruk av sprengstoff for å klare å bevare profilen. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 16 av 30

18 Geologisk rapport nr Sprekkesett To steile sprekkesett orientert tilnærmet normalt på hverandre og horisontal foliasjon i begge påhuggsområdene kan gi blokkig berg i hengen. Storskala strukturer i berggrunnen (forkastninger) på Nordnesfjellet, er orientert NØ-SV og Ø- V. Mindre småskala strukturer i berggrunnen som sprekker og slepper gjenspeiler ofte orienteringen til de større regionale strukturene. Hoveddelen av sprekker og slepper som opptrer i tunnelen, er derfor antatt å ville ha orientering NØ-SV og Ø-V. Ved Bergli er det ene steile sprekkesettet tilnærmet parallelt med tunelltraseen (Ø-V). Samme type Ø-V orienterte sprekkesett er registrert øst og vest på Nordnesfjellet. Ø-V orientert steilt sprekkesett antas derfor å følge store deler av tunneltraseen. Konturen i veggen kan komme til å følge dette sprekkesettet. Markert oppsprekking langs tunnelen er uheldig for bergstabilitet. Orientering av sprekker kartlagt oppe i dagen langs tunneltraseen kan fravike fra det som er i tunnelen på grunn av stor overdekning. 14 BERGSPENNINGER Det er ikke utført bergspenningsmålinger i området. Vurderinger er derfor gjort på grunnlag av topografiske forhold. Oversikt over tunnelens bergoverdekning er vist i lengdeprofil (tegning 20). Bratte fjellsider, som fører opp til et høytliggende fjellplatå kan gi et anisotropt spenningsbilde ut mot dagen. Det vil si at største spenningsakse faller parallelt med dalsiden. Tunneltraseen er orientert tilnærmet vertikalt på fjellsidene, og i starten av tunnelen på begge sider vil det derfor kunne forekomme høye spenninger parallelt med dalsidene og kan gi høye spenninger på stuff. Lenger inn i fjellet vil spenningene være mer isotrope. De vertikale spenningene vil være høy på grunn av stor overdekning. Nær horisontal foliasjon gjør at bergmassene har større kapasitet til å ta opp høye vertikale spenninger. Der foldinger gjør at foliasjon står steilere, kan høye vertikale spenninger gi sprakefjell. Det har vært regionale forskyvninger som kan ha etterlatt høye horisontale spenninger i bergmassen. I nærheten av svakhetssoner som forkastninger kan spenningenes retning og størrelse forandre seg, på grunn av at oppknust berg er dårlig til å overføre spenninger. Ca. 1 mil øst for Manndalen langs E6 ble det i første halvdel av 2000-tallet bygget to tunneler, Skardalstunnelen (2,2 km) og Isfjelltunnelen (3,2 km). Begge tunnelene går langs fjellsider med nær 1000 m overdekning. I følge NGUs berggrunnskart (1:50 000) går tunnelene stort sett gjennom glimmerskifer, tilsvarende bergartene som Nordnestunnelen antas å gå gjennom. Det er ikke rapportert om stabilitetsproblemer på grunn av høye vertikale eller horisontale spenninger i noen av disse tunnelene. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 17 av 30

19 Geologisk rapport nr BERGKLASSIFISERING Bergklassifisering i tunnelen skal gjennomføres etter Q-metoden. Med så stor overdekning baserer den antatte Q-verdien seg på det generelle bildet for den regionale geologien i området, i tillegg til kartlegging i felt og informasjon fra bergrunnskart. Bergmassen som er antatt langs tunneltraseen kan avvike fra det som faktisk opptrer i tunnelen. Ut fra den regionale geologien er det antatt at det kan forekomme områder i tunnelen med svært skifrige bergmasser. Verdien RQD/J n vil da kunne bli lav og dermed gi en lav Q-verdi. Områder med svært skifrig bergmasse kan tilfalle bergklasse D og E i Q-systemet. Det vil si «tett oppsprukket eller lagdelt skifrig bergmasse» og «svært dårlig bergmasse». Det bør midlertidig ikke bare den lave Q-verdien som bestemmer sikringsomfanget, men også hvordan foliasjonen er orientert i forhold til tunneltverrsnittet. Ca. 65 % av tunnelen har bergoverdekning over 600. Det er ikke gitt at det vil oppstå spenningsproblemer i tunnelen og høy SRF verdi og dermed lav Q-verdi og bergklasse C og D. I påhuggsområdene antas dagfjellet å være av en dårligere kvalitet enn lenger inn i fjellet. I påhugget på Monsastubergan kan dagfjell og dårlig innspenning i berget de første meterne gi lavere Q-verdi i klasse E. På Bergli tilsier totalsonderinger svært dårlig fjell, som kan tilsvare bergklasse F og bergklasse G. Kartlegging under tunneldriving er nødvendig for å dokumentere de faktiske forholdene. Sikringsomfanget fastsettes endelig som et resultat av kartlegging på stuff. 16 SIKRINGSOMFANG Det er krav til minimum 8cm sprøytebetongtykkelse i heng og i øvre deler av veggen og systematisk eller spredt bolting gjennom hele tunnelen. Dette sikringsopplegget vil i hovedsak forventes. Ved krysning av svakhetssoner og i særlig skifrig berg, vil det bli behov for økt sikringsomfang. I påhugget på Monsastubergen er bergoverdekningen under 10 m de første 5 meterne, og dagfjell. I påhuggsområdet på Bergli er bergoverdekning det de første 10 meterne under 10 m. På bakgrunn av geosonderinger antas og dårlig bergkvalitet og dagfjell i påhugget på Bergli og et stykke (30-40 m) inn i tunnelen. Det kan derfor bli behov for tyngre sikring i form av armerte sprøytebetongbuer og forbolting i begge påhuggsområdene. Tyngre sikring i form av armerte sprøytebetongbuer og forbolting, kan også bli aktuelt ved krysning gjennom eller i nærheten av svakhetssoner og eventuelt i områder med svært skifrige bergmasser. Ved ekstremt dårlig fjell er det behov for sålestøyp. Håndbok 021 [15] knytter hver bergklasse til en sikringsklasse med typiske sikringsmetoder tilpasset bergforholdene. Tabell 3 viser koblingen mellom berg- og sikringsklasser tilpasset Nordnestunnelen Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 18 av 30

20 Geologisk rapport nr Bergklasse A/B C D E F Godt-svært godt Q= Middels Q=4-10 Dårlig Q=1-4 Svært dårlig Q=0,1-1 Ekstremt dårlig Q=0,1-0,01 I II III IV V Sikringsmetode -Fiberarmert sprøytebetong B35 E 700, tykkelse 80 mm ned til 2 m over såle -Spredt bolting c/c 2,5m - Fiberarmert sprøytebetong B35 E 700, tykkelse 80 mm ned til såle -Systematisk bolting c/c 2m -Fiberarmert sprøytebetong B35 E 1000, tykkelse 100 mm eller mer ned til såle. -Systematisk bolting c/c 1,5m -Forbolting ved Q 0,2, ø32mm, maks c/c 300mm -Fiberarmert sprøytebetong B35 E 1000, tykkelse 150 mm eller mer ned til såle. -Systematisk bolting c/c 1,5m -Armerte sprøytebetongbuer ved Q 0,2, buedimensjon E60/6 Ø20mm c/c 2-3m, buene boltes systematisk c 1,5m lengde 3-4m. -Sålestøp vurderes -Forbolting, ø32mm eller selvborende stag, c/c mm -Fiberarmert sprøytebetong B35 E 1000, tykkelse mm eller mer ned til såle. -Systematisk bolting c/c 1-1,5m -Armerte sprøytebetongbuer buedimensjon D60/6+4 ø20mm c/c 1,5-2m, buene boltes systematisk c 1m lengde 3-6m. -Armert sålestøyp, pilhøyde min. 10% av tunnelbredden Antatt fordeling i tunnelen % Sikringsklasse Eksepsjonelt -Driving og permanent sikring G dårlig VI dimensjoneres spesielt 0,5 masse Tabell 3: Viser antatt fordeling av de ulike bergklassene med tilhørende sikringsklasser i tunnelen. Det er viktig å påpeke at omfanget av all sikringen er basert på en tolkning av forholdene ut fra forundersøkelsene, og at erfaringer, kartlegging og klassifisering underveis i drivinga er avgjørende for å fastsette endelig sikringsomfang ,5 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 19 av 30

21 Geologisk rapport nr HYDROGEOLOGISKE FORHOLD Oppå Nordnesfjellet er det en del bekker og små vann som ligger over tunneltraseen (tegning 1). Eventuelle sprekkesoner i tilknytning til disse kan gi noe økende vannlekkasje i tunnelen. På grunn av tynne lag av løsmasser og lite sårbar vegetasjon over tunneltrassen er det lite sannsynlig at innlekkasjer og eventuell senkning av grunnvannstand vil føre til uheldige konsekvenser i terrenget ovenfor tunnelen. Det antas heller ikke at bebyggelse vil bli berørt. I påhuggsområdene, hvor overdekningen er minst, er vannlekkasjer forventet å variere med årstidene. Langs den øvrige den av traseen forventes det også spredt drypp og mindre punktlekkasjer, spesielt i forbindelse med krysning av markerte svakhetssoner. Generelt kan vannlekkasjer være noe høyere i glimmergneis enn i glimmerskifer. I NGU sin database det ikke registrert noen grunnvannsbrønner som vil ha betydning for tunnelen. 18 SONDERBORING OG INJEKSJON Under tunneldrivingen kan det bli aktuelt å utføre sonderboringer foran stuff for å avdekke beliggenhet og karakteristikk av mulige svakhetssoner. Sonderboringer gjennomføres der det er klare indikasjoner fra forundersøkelsene om at tunnelen vil krysse svakhetssoner. Borerigger på anlegget skal ha utstyr for automatisk logging av boring (MWD). Tolkingen av dataene skal gi bedre grunnlag for å vurdere eventuelt behov for tyngre sikring og reduserte salvelengder. Behov for injeksjon i tunnelen ansees som lite sannsynlig. Da innlekkasje ikke forventes å gjøre skade på ytre miljø. Det er ikke satt lekkasje krav for tunneldrivingen. 19 SPESIELLE RISIKOER 19.1 Ustabile fjellparti Tunnelstraseen Monsastubergan-Bergli har korteste avstand på 1100 m til område med aktiv bevegelse ved Jettan og 900m til område med aktiv bevegelse ved Indre Nordnes (tegning 5). NGI har på oppdrag fra SVV estimert sprengningsinduserte vibrasjoner i de potensielle fjellskredslokalitetene ved bygging av tunnel gjennom Nordnesfjellet [10]. Det er så langt ikke kjent at sprengningsinduserte vibrasjoner har vært utløsende faktor for fjellskred. Vibrasjoner er estimert ut fra to tilfeller. Sannsynlig tilfelle: samvirkende ladning 7 kg (full salvelengde) Verste tilfelle: samvirkende ladning 40 kg Det mest relevante er å beregne vibrasjonshastighet i områdene med aktiv bevegelse. Ved en enhetsladning på 40kg gir Monsastubergan-Bergli den laveste vibrasjonshastighet med 0,4mm/s ved Jettan og mindre enn 0,8 mm/s ved Indre Nordnes. Det konkluderes i rapporten Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 20 av 30

22 Geologisk rapport nr med at dette er for små vibrasjoner til å påvirke stabiliteten i de ustabile fjellpartiene. Det skal derfor ikke være behov for noen redusert salvemengde med hensyn til de ustabile fjellpartiene Sprengning nær leire I følge kvartærgeologisk kart [5] er det marine strandavsetninger i et område på Indre Nordnes (tegning 12). Tidligere boringer gjort i sjø og på land viser at det i et område lenger nord er meget bløt siltig leire [23]. Området ligger ca. 100 m sør for starten på ny veglinje. Ved sprengning av bergskjæring langs ny veg, må det rettes særskilt oppmerksomhet mot tildekking av salve, slik at eventuelt kast av sprengningsmasser over bakkenivå ikke lander på og belaster terrenget over der hvor der er påvist meget bløt siltig leire. [16,22] Radon i berggrunnen Radongass forekommer der hvor berggrunnen inneholder uranholdige mineraler. Dette gjelder i bergarter som granitt og alunskifer. Denne type bergarter er ikke antatt å ville opptre i noen stor grad langs tunneltraseen Kvarts i berggrunnen Berggrunnen langs tunnelen traseen inneholder kvarts. Det er ikke gjort målinger på hvor stor prosentandel kvarts. Det vil uansett variere langs traseen. For å få opplysninger om kvartsstøv i lufta inni tunnelen, må det gjøres jevnlige målinger under driving Påhuggsområder Ved begge påhuggsområdene må forskjæringer og påhuggsflater være tilfredsstillende sikret under arbeidsperioden. Ved Bergli vil det være høye skråninger med løsmasser over fjell i påhugget, som må stabiliseres [9]. Begge påhuggsområdene ligger nært dagens E6. Interimløsninger må ivareta både trafikkmessige forhold og anleggsforhold. 20 BYGNINGSBESIKTELSE OG RYSTELSER I BYGNINGER Som krav til bygningsbesiktigelse følges grenser for avstand til tunnelen gitt i Norsk standard NS8141 [14]. Følgende bygg skal besiktiges før anlegget påbegynnes: - Bygg fundamentert på berg: avstand 50m fra tunnel - Bygg fundamentert på løsmasser avstand 100m fra tunnel På Monsastubergan er det ingen bygg som må besiktiges. På Bergli ligger det 4 bolighus og 3 fjøs og 1 garasje fundamentert på løsmasser innenfor 100 m fra tunnelen. Det bør gjøres en tilstandsregistrering av disse byggene tett om opp mot anleggsstart. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 21 av 30

23 Geologisk rapport nr Veiledende grenseverdier for vibrasjoner i byggverk fra sprengning er fastsatt ut fra NS8141 del I [14]. Veiledende grenseverdier for vibrasjoner i byggverk fra annen anleggsvirksomhet (spunting, peling, pigging og anleggstrafikk) er fastsatt ut fra NS8141 del II [14]. Grenseverdiene gjelder vibrasjoner på byggverkets fundament, og er fastsatt med sikte på å unngå skade på eksisterende bygninger. Vibrasjoner ved lave frekvenser er mer skadelig for byggverket enn vibrasjoner med høye frekvenser. Den reviderte versjonen av standarden tar direkte hensyn til dette ved at en måler toppverdi av frekvensveid svinghastighet (mm/s) som vibrasjonsmål. Grenseverdien blir nå kun avhengig av byggverkets egenskaper. Vibrasjoner skal om mulig kun måles der de kommer inn i byggverket. Det vil si fundamentet til bærende konstruksjoner nær fundamentet. Det er vanlig å plassere måleutstyr på de tre bygningene som til en hver tid ligger nærmest sprengningsstedet. I dette tilfellet gjelder det en fjøs, en garasje og et bolighus. Disse har ulik byggemateriale i bærende konstruksjon og dermed ulik grenseverdi. Veiledende grenseverdier for vibrasjoner på byggverk fra sprengning er angitt i tabell 4 og annen anleggsvirksomhet er angitt i tabell 5. Det er ikke avklart hovedmateriale i byggverkenes bærende del eller fundamenteringsmåte. Dette må gjøres under besiktigelsen før anleggsstart. Det er derfor oppgitt krav for bygninger med to ulike hovedmaterialer i bærende del. Hovedmateriale i byggets bærende del Veiledende grenseverdi Armert betong, stål og tre 42 mm/s Uarmert betong, tegl, betonghullstein, 35 mm/s murverk, lettklinkerbetong og lignende Tabell 4: Veiledende grenseverdier for vibrasjoner på byggverk fra sprengning, med ulikt hovedmateriale i byggets bærende del Hovedmateriale i byggets bærende del Armert betong, stål og tre Uarmert betong, tegl, betonghullstein, murverk, lettklinkerbetong og lignende Virksomhet som skaper transiente vibrasjoner: peling, spunting og dypkomprimering med fallodd, rivning og tunge støt mot grunnen, anleggstrafikk Virksomhet som skaper transiente vibrasjoner: peling, spunting og dypkomprimering med fallodd, riving og tunge støt mot grunnen, anleggstrafikk Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 22 av 30 Veiledende grenseverdi 25 mm/s 21 mm/s

24 Geologisk rapport nr Armert betong, stål og tre Uarmert betong, tegl, betonghullstein, murverk, lettklinkerbetong og lignende Virksomhet som skaper raskt gjentatte impulser og kontinuerlig vibrasjoner: peling, spunting og dypkomprimering med vibrolodd, pigging av berg, tele og objekter i løsmasse samt trafikk på bane, særlig lange tog. Virksomhet som skaper raskt gjentatte impulser og kontinuerlig vibrasjoner: peling, spunting og dypkomprimering med vibrolodd, pigging av berg, tele og objekter i løsmasse samt trafikk på bane, særlig lange tog. 17 mm/s 14 mm/s Tabell 5: Veiledende grenseverdier for vibrasjoner på byggverk fra annen anleggsvirksomhet, med ulikt hovedmateriale i byggets bærende del og ulike type virksomheter. Grenseverdiene gjelder ikke menneskelige reaksjoner på vibrasjoner, og heller ikke skader som kan oppstå på inventar og utstyr i bygningen. NS 8141 omfatter kun risiko for rene vibrasjonsskader og ikke skader fra deformasjoner/setninger i grunnen. Grenseverdiene i fast berg er satt strengere enn i tidligere utgaver av NS8141, for å redusere påkjenningen på mennesker fra sprengningsarbeidet og for å redusere skader på inventar. Under planlegging og gjennomføring av sprengning bør det tas hensyn til at vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning vil kunne være plagsomme for beboere. Under anleggsperioden må vibrasjoner følges opp med et måleprogram. Det er vanlig å plassere måleutstyr på en til tre av de bygningene som til en hver tid ligger nærmest sprengningsstedet. Dersom bygningene har ulik konstruksjon, bør måleutstyret plasseres slik at de ulike forholdene dekkes. Det skal utarbeides rapport fra målingene. Veiledende grenseverdi for toppverdi av refleksjonstrykk (lufttrykksstøt) fra sprengningsarbeid er fastsatt til 500Pa. Denne grenseverdien gjelder for alle bygninger som har avstand på over 20 m fra tunnelåpningen. I dette prosjektet er det ingen bygninger som er nærmere enn 20m fra tunnelåpningen. Dersom risikovurderingen tilsier at det er fare for skade som følge av lufttrykkstøt, skal dette også måles. Målepunkt skal plasseres så nær den reflekterende flaten som mulig. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 23 av 30

25 Geologisk rapport nr VIDERE ARBEIDER/UNDERSØKELSER I BYGGEFASEN På grunnlag av resultater fra de undersøkelser som er gjennomført hittil, vurderes behov for følgende tilleggsundersøkelser for byggeplan og byggefasen: Avdekking av løsmasser for endelig plassering av påhugg. Sonderboringer i byggefase foran stuff Eventuelle spennningsmålinger, hvis man mistenker at stabilitetsproblemer kan skyldes høye spenninger i berget. 22 REFERANSER 1. Statens vegvesen (2012): Geoteknikk. E6-16 Nordnesfjellet vest - Manndalen i Kåfjord kommune. Påhugg Bergli og bru Manndalselva. Reguleringsplan ( ). 2. Statens vegvesen (2012): Geoteknisk rapport reguleringsplan. Påhugg vest, alternativ 1 Monsastubergan ( ) 3. Zwaan, K.B. 2006: Lyngen 1634II. Berggrunnskart 1: Norges geologiske undersøkelse. 4. Zwaan, K.B. 1984: Kåfjord 1634III. Berggrunnskart 1: Norges geologiske undersøkelse 5. Løsmasse fylkeskart, Troms 1: Norges geologiske undersøkelse 6. Løsmasse Manndalen 1: Norges geologiske undersøkelse 7. Åknes/NGU 2011, Blikra L.H. et. al, Tunnel gjennom Nordnesfjellet i Kåfjord, Troms: Oversikt over nærliggende ustabile fjellparti og påvirkning på stabilitet. Åknes rapport (Sveisnr ) 8. NGI 2007, Glimsdal S., Harbitz C.B., Flodbølger etter mulig fjellskred Nordnes, Lyngen kommune 9. Rambøll (2013): Grunnundersøkelser pr , E6 Nordnes-Manndalen. Rapportnr. G-rap Oppdragnr NGI 2012, Norén-Cosgriff K; Kveldsvik V. Estimering av sprengningsinduserte vibrasjoner ved potensielle fjellskredslokaliteter (Sveisnr ) 11. Statens vegvesen (2012) Prosesskode 1. Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter. Håndbok Vurdering av brukbarhet av masser fra Ev. 6 Nordnesfjellet tunnel, Nordreisa kommune ( ) 13. Dimensjonering av overbygning og frostsikring av Ev. 6 Nordnesfjellet, Nordreisa kommune ( ) 14. Norsk Standard (2012/2013) NS8141-1:2012+A :2013 Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del I: Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. Del II: Virkning av vibrasjoner på byggverk fra annen anleggsvirksomhet enn sprengning, og fra trafikk. 15. Statens vegvesen (2010): Vegtunneler. Håndbok Statens vegvesen (2011): Vegbygging. Håndbok Statens vegvesen (2006): Vann- og frostsikring i tunneler. Håndbok Statens vegvesen (2010): Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler 19. Nye godkjente løsninger for vann- og frostsikring i tunneler (pr. 1. juli 2006) Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 24 av 30

26 Geologisk rapport nr Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 21. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 22. Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok Statens vegvesen (2011): E6 ph 16 meter 17300, Indre Nordnes, Kåfjord kommune. Grunnundersøkelser i sjø og på land etter utvasking våren Rapportnummer Wd 793A, ( ) 24. NGI (2013): Samuelsberg og Storhaugen i Kåfjord kommune Faresonekartlegging ( R). Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 25 av 30

27 a) Langsgående revne b) E6-Indre Nordnes-Skardalen Foto 1: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen a) Bildet er tatt i påhuggsområdet ved Monsastubergan, og viser granatglimmerskifer som er tett oppsprukket langs foliasjon og andre steile sprekkeplan. b) Bildet er tatt i påhuggsområdet ved Monsastubergan, og viser granatglimmergneis som er relativt lite oppsprukket langs foliasjonsplan og tettheten på steile sprekkeplan er lavere enn hos granatglimmerskiferen.

28 E6-Indre Nordnes-Skardalen Foto 2: Foto som viser blotning av berggrunn ca. 200 m ovenfor påhugget på Bergli. Sprekketettheten her er relativt lav. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

29 a) b) E6-Indre Nordnes-Skardalen Foto 3: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen a) Foto som viser tilnærmet plassering av påhugget ved Monsastubergan. b) Foto som viser forsenkning på NV side av påhugget ved Monsastubergan.

30 a) b) E6-Indre Nordnes-Skardalen Foto 4: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen a) Foto som viser ca. 10 m høy skrent ovenfor forskjæringen ved Monsastubergan. b) I nedre del av skrenten er det en del nedfall av blokk

31 Påhugg Start portal E6-Indre Nordnes-Skardalen Foto 5: Foto som viser området for start portal og påhugg ved Bergli. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

32 Juvravárri Monsastubergan Båtsfjellet Geadgevárri E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V01: Oversiktskart Kart over tunelltrassen gjennom Nordnesfjellet og den skredutsatte strekningen forbi Kvitura. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

33 a) b) E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V02: 3D bilde påhugg Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen a) Flyfoto som viser plassering av påhugget (merket rødt) ved Monsastubergan. b) Flyfoto som viser plassering av påhugget ved Bergli

34 Monsastubergan N Tunneltrase E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V03: Kvartærgeologisk kart Kvartærgeologisk kart (1: , NGU). Tunneltraseen fra Monsastubergan til Bergli er stiplet svart. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

35 Monsastubergan N 1 Glimmerskifer med kyanitt og staurolitt, delvis grafittførende 2 Båndet gneis 3 Kalkspatmarmorlag 5 Glimmerskifer med lag av amfibolitt og konglomerat 6 Kalkspat-marmor 7 Glimmerskifer med amfibolittlag og linser 4 Granatkvartsglimmerskifer med lag av amfibolitt og konglomerat Tunneltrase E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V04: Berggrunnskart Bergrunnskart (1:50 000, NGU). Tunneltraseen fra Monsastubergan til Bergli er stiplet svart. De øverste lagene med kalkspatmarmor (kalkspat-marmor) og båndet gneis er tolket og være tilnærmet horisontale lag og hører inn under Kåfjordekket. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

36 E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V05: Fanggrøft Illustrasjon av fanggrøft fra hb 018. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

37 Jettan Bergli Monsastubergan Indre Nordnes E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V06: Ustabile fjellparti Oversiktskart som viser plassering av de ustabile fjellpartiene Jettan og Indre Nordnes i forhold til planlagt tunneltrase. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

38 D C B A E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V07: Flyfoto m/forkastninger Flyfoto over Nordnesfjellet med mulige forkastninger (svakhetssoner). Alle utenom C er også inntegnet i NGU bergrunnskart (1: og 1:50 000). Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

39 a) b) E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V08: foliasjonsplott Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen a) Foliasjonsmålinger fra påhuggsområde ved Monsastubergan. Foliasjonen har slakt fall (5-15º), med varierende retninger. b) Foliasjonsmålinger har bergblotning ovenfor Bergli. Foliasjonen har slakt fall 10-20º hovedsakelig mot SV.

40 E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V09: sprekkeplott Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Foliasjonsmålinger gjort oppå Nordnesfjellet viser ulik orientering. Målinger gjort på vestsiden av fjellet viser at foliasjonen faller 10-15º mot NV. Målinger gjort på østsiden av fjellet viser at foliasjonen faller 5-40º mot SV.

41 a) b) E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V10:sprekkeplott Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen a) Monsastubergan: sprekkesett orientert NV-SØ med fall hovedsakelig mot NØ og NØ-SV med fall 70-90º mot NV. b) Bergli: sprekkesett orientert N-S med fall hovedsakelig mot Ø og orientert Ø-V med steilt fall 70-90º hovedsakelig mot N.

42 a) b) b) E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V11:sprekkeplott Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen a) Nordnesfjellet vest: to sett med sprekker med orientering ØNØ-VSV og N-S og steilt fall 70-90º mot hovedsakelig Ø og SSØ. b) Nordnesfjellet øst: to sett med sprekker med orientering NØ-SV og Ø- V. Begge sprekkesettene har steilt fall 60-90º mot hovedsakelig mot N og SØ.

43 Ny veglinje og tunnel E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V12: Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen Kvartærgeologisk kart viser et område med marin strandavsetning på Indre Nordnes. Område med boringer som indikerte meget bløt siltig leire er innringet i sort.

44 MPa MPa E6-Indre Nordnes-Skardalen Tegning V13 Tegning som viser tolkning av geosonderinger på Bergli i programvaren GPM+ Geotechnics (Rockma). og plassering i forhold til pelnummer og antatt tunnelprofil. Geo- og laboratorieseksjonen Statens vegvesen

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Magne Heggland Ragnhild Øvrevik Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 14.09.2009 Vår referanse: 2006/073490-003 Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit.

Detaljer

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr. Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010032547-138 Region

Detaljer

Geoteknikk. Fv 47 Narudvegen Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Geoteknikk. Fv 47 Narudvegen Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon Geoteknikk Fv 47 Narudvegen Grunnundersøkelser for gs-veg O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2011170142-12 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk seksjon

Detaljer

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder

Detaljer

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen Statens vegvesen Notat-1 Til: Fra: Kopi: Plan og veg Vest-Finnmark v/oddbjørg Mikkelsen Peder E. Helgason Gudmund Løvli og Bjørn Roar Mannsverk Saksbehandler/innvalgsnr: Peder E. Helgason, tlf. +47 77617343

Detaljer

Geoteknikk. Fv 205 gs-veg Stenerud bru-bergerud Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst

Geoteknikk. Fv 205 gs-veg Stenerud bru-bergerud Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst Geoteknikk Fv 205 gs-veg Stenerud bru-bergerud Grunnundersøkelser O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2011118348-32 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk

Detaljer

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET Statens vegvesen Til: Fra: Kopi: Entreprenør Sørkjosfjellet T02 SVV v/andreas Persson Byggeleder Ken Johar Olaussen Saksbehandler: Ingeniørgeolog Andreas Persson Kvalitetssikring: Geolog Renate Dyrøy Vår

Detaljer

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK

RAPPORT. Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race NARVIKGÅRDEN AS SWECO NORGE AS NAR NARVIK NARVIKGÅRDEN AS Prosjektering veitrase v/ demagområdet - Artic Race OPPDRAGSNUMMER 13911001 GEOLOGISK FOR KONKURRANSEGRUNNLAG FOR OPGRADERING AV TUNNEL FOR ARCTIC 13911001-01 SWECO NORGE AS NAR NARVIK

Detaljer

Geoteknikk. Fv 51 x Markaveien, Leira Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Geoteknikk. Fv 51 x Markaveien, Leira Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon Geoteknikk Fv 51 x Markaveien, Leira Grunnundersøkelser O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2013045177-1 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk seksjon

Detaljer

Geoteknikk. Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr. 2012059940-36. Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon 2013-03-19

Geoteknikk. Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr. 2012059940-36. Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon 2013-03-19 Geoteknikk Fb 685 gs-veg Trømborg Grunnundersøkelser O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2012059940-36 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk seksjon

Detaljer

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Moderne vegtunneler Bergsikringsstrategien baseres på Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Bergsikring Berget som byggemateriale Økt sikringsnivå på bergsikring Fokus på profil Inspeksjon Eksisterende tunneler

Detaljer

Geoteknikk. E6:Kulstaddalen nord - Åkvika Deponiområder. Ressursavdelingen. Nr Region nord. Geo- og laboratorieseksjonen

Geoteknikk. E6:Kulstaddalen nord - Åkvika Deponiområder. Ressursavdelingen. Nr Region nord. Geo- og laboratorieseksjonen Geoteknikk E6:Kulstaddalen nord - Åkvika Deponiområder O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010004615-072 Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen

Detaljer

Beregning av sikringsmengder

Beregning av sikringsmengder Beregning av sikringsmengder Geologisk forundersøkelse danner grunnlaget for sikringsmengdene Sikringen i tunnelen er avhengig av bergartskvaliteten Bergartskvaliteten beskrives med Q- verdier Q-verdien

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Paul Ridola Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/telefon: Morten /90403308 Vår dato: 15.03.2017 Vår referanse: Id219B-1 Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg.

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Knut Nyland Ragnhild Øvrevik og Øystein Holstad Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 06.12.2010 Vår referanse: 2010/083935-022 Ev 134 Stordalsprosjektet

Detaljer

NOTAT Innledning. 2. Geologi. Statens vegvesen

NOTAT Innledning. 2. Geologi. Statens vegvesen Statens vegvesen NOTAT-1 Til: Fra: Kopi: Vegavdelingen Tros v/ ariann Larsen arte Beate Øiesvold Sverre Barlindhaug Saksbehandler: arte Beate Øiesvold Kvalitetskontroll: Sverre Barlindhaug Vår dato: 15.04.2015

Detaljer

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene.

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene. 1 TIL: Viking Holding AS KOPI TIL: Fortunen v/nils J. Mannsåker FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 31.01.2007 Doknr: FORELØPIG Betanien

Detaljer

Geoteknikk. Fv 599 Tveterveien-Sandbakken Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 2012080096-30. Region øst

Geoteknikk. Fv 599 Tveterveien-Sandbakken Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 2012080096-30. Region øst Geoteknikk Fv 599 Tveterveien-Sandbakken Grunnundersøkelser for gs-veg O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2012080096-30 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk

Detaljer

Geoteknikk. Regulering av ny rundkjøring RV111/Navestadveien Sammenstilling av geotekniske undersøkelser. Ressursavdelingen. Nr.

Geoteknikk. Regulering av ny rundkjøring RV111/Navestadveien Sammenstilling av geotekniske undersøkelser. Ressursavdelingen. Nr. Geoteknikk Regulering av ny rundkjøring RV111/Navestadveien Sammenstilling av geotekniske undersøkelser O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2011025532-34 Region

Detaljer

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset Notat nr. IAS 2167-1 Dato: 20. desember 2016 Prosjekt Johan Berentsens veg Prosjektnr. 2167 Utarbeidet av Johanna L. Rongved og Geir Bertelsen Antall sider 7 Til Kopi til ÅF Reinertsen AS v/helge Berset

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Knut Henrik Skaug. Høgevollsveien 14, Sandnes Ingeniørgeologiske vurderinger

OPPDRAGSLEDER. Knut Henrik Skaug. Høgevollsveien 14, Sandnes Ingeniørgeologiske vurderinger OPPDRAGSNUMMER 14317001 OPPDRAGSLEDER Knut Henrik Skaug DATO 09.04.2015 OPPDRAG HØGEVOLLSVEIEN 14 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER TIL STOLT PROSJEKT AS V/ STIG HØIE NORDBØ KOPI TIL UTARBEIDET AV Lars Erik

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Fanahammaren 81 B

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Fanahammaren 81 B Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Fanahammaren 81 B PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 16.06.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Det er ikke observert forhold som forventes å ha betydning for den planlagte nye utbyggingen inne på studentbyens område.

Det er ikke observert forhold som forventes å ha betydning for den planlagte nye utbyggingen inne på studentbyens område. Side: 1 av 7 Til: Fra: 3RW arkitekter Norconsult AS Dato: 23. september 2008 RASVURDERING VED FANTOFT STUDENTBY Bakgrunn Norconsult er engasjert av 3RW arkitekter til å bistå med rasvurdering av en skrent,

Detaljer

Geologi. Ev69 Hønsa-Skarvbergvika Rapport til reguleringsplan tunnel. Ressursavdelingen GEOL-1. EV 69 hp 3, Porsanger kommune

Geologi. Ev69 Hønsa-Skarvbergvika Rapport til reguleringsplan tunnel. Ressursavdelingen GEOL-1. EV 69 hp 3, Porsanger kommune Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2015-12-21 Geologi Ev69 Hønsa-Skarvbergvika Rapport til reguleringsplan tunnel EV 69 hp 3, Porsanger kommune Ressursavdelingen 50780-GEOL-1 Trond Jøran Nilsen Oppdragsrapport

Detaljer

RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE

RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE RAPPORT REGULERINGSPLAN RV.13 LOVRAEIDET RØDSLIANE OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, Region vest EMNE Ingeniørgeologisk rapport bergskjæringer i Ersdalen DATO / REVISJON: 5. FEBRUAR 2016 / 00 DOKUMENTKODE:

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 460 Svennevik - Opshus. Ingeniørgeologisk vurdering ifm. planlagte bergskjæringer

Statens vegvesen. Fv 460 Svennevik - Opshus. Ingeniørgeologisk vurdering ifm. planlagte bergskjæringer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Håkon Nordgaard Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Ole Nesse - 37019975 Vår dato: 27.02.2012 Vår referanse: 2010/247817-003 Fv 460 Svennevik

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Buskavegen 40

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Buskavegen 40 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Buskavegen 40 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 18.06.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. J. L Mowinckels vei 132 og 134

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. J. L Mowinckels vei 132 og 134 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER J. L Mowinckels vei 132 og 134 PROSJEKTNR.: 96948001 DATO: 21.09.2009 Rapportens tittel: Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Statens vegvesen Region Nord Fv 808 Finneidfjord - Hemnesberget Bergskjæringer. Geologisk rapport som del av konkurransegrunnlaget

Statens vegvesen Region Nord Fv 808 Finneidfjord - Hemnesberget Bergskjæringer. Geologisk rapport som del av konkurransegrunnlaget R a p p o r t Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Statens vegvesen Region Nord Fv 808 Finneidfjord - Hemnesberget Bergskjæringer Geologisk rapport som del av konkurransegrunnlaget Dato: 23. april 2012 Rev. Dato

Detaljer

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE GEOLOGISK NOTAT 1 Til: Fra: Kopi: SVV Plan og veg - Øst-Finnmark v/ Bjarne Mjelde Andreas Persson og Elisabeth Rasmussen Stig Lillevik Saksbehandler/innvalgsnr: Andreas Person Kvalitetskontroll: Stig Lillevik

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Stegane 47

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Stegane 47 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Stegane 47 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 27.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 9.des.16 P.nr. IAS2169 Oddmund Soldal, COWI Tlf Oddmund Soldal, COWI Epost

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 9.des.16 P.nr. IAS2169 Oddmund Soldal, COWI Tlf Oddmund Soldal, COWI Epost Notat nr. IAS 2169-1 Dato: 9. desember 2016 Prosjekt Steinbrudd Øvre Granvin. Vurderinger knyttet til vibrasjoner i grunnen. Prosjektnr. 2169 Saksbehandler Geir Bertelsen Kontroll Antall sider 5 Arne Instanes

Detaljer

GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL

GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL 12/2012 GRIMSTAD KOMMUNE GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL FORELØPIG RAPPORT ADRESSE COWI AS Vesterveien 6 4613 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no 12/2012 GRIMSTAD KOMMUNE

Detaljer

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune Notat G-01 Åsveien bro, Vennesla Prosjekt: 2105 Til: Kopi: Vianova v/roar Bruun Dato: 05.03.2015 Utarbeidet av: LEF Kontrollert av: AEB 1. Innledning Geovita AS har fått i oppgave av ViaNova Kristiansand

Detaljer

Geoteknikk og geologi

Geoteknikk og geologi Region sør Prosjektavdelingen 15.09.2015 Geoteknikk og geologi Kommunedelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Temarapport - 4 Statens vegvesen, 2015 Dokumentinformasjon Rapporttittel Kommunedelplan

Detaljer

NOTAT Geologi - Sikringsprinsipp

NOTAT Geologi - Sikringsprinsipp Oppdragsnavn: Detaljplan fotballhall Litlevatnet Oppdragsnummer: 607559-12 Utarbeidet av: Ingeniørgeolog Anders Øyre Dato: 25.03.2019 Tilgjengelighet: Åpen Geologi - Sikringsprinsipp 1. PLASSERING AV FOTBALLHALLEN...2

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

NOTAT Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Tschudi Kirkenes Fra: Norconsult AS Dato: 2012-09-25 Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) - Ingeniørgeologiske vurderinger av gjennomførbarhet av adkomsttunnel INNLEDNING I forbindelse med planlagt

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 8 Ingeniørgeologi for avløpsrenseanlegg i fjell Forstudie 2013-04-30 J01 2013-05-13 For bruk MaKRo INT WAG Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Søråshøgda 104 B 106 B

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Søråshøgda 104 B 106 B Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Søråshøgda 104 B 106 B PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 23.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg

OPPDRAGSLEDER. Espen Eidsvåg OPPRETTET AV. Espen Eidsvåg -14 OPPDRAG Søreideneset 25 - Skredfarevurdering OPPDRAGSNUMMER 99756001 OPPDRAGSLEDER Espen Eidsvåg OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO 19.12.2013 Innledning Det planlegges oppføring av ny enebolig på Søreideneset

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

Statens vegvesen. Ingeniørgeologsik notat:vurdering av bergskjæringer langs Fv. 521 Gang og sykkelvei Harestad - Mekjarvik

Statens vegvesen. Ingeniørgeologsik notat:vurdering av bergskjæringer langs Fv. 521 Gang og sykkelvei Harestad - Mekjarvik Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Nidunn Sandvik Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 06.03.2013 Vår referanse: 2012/047131-011 Ingeniørgeologsik notat:vurdering

Detaljer

RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT

RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT Oppdragsgiver Statens vegvesen Rapporttype Ingeniørgeologisk rapport 2010-12-15 RV 715 VANVIKAN INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT 4 (12) INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. BERGGRUNN OG OPPSPREKKING...

Detaljer

E18 LANGANGEN RUGTVEDT REGULERING SØR KJØRHOLT RUGTVEDT GEOTEKNISK VURDERING FOR TUNNELPÅHUGG KJØRHOLT NORD

E18 LANGANGEN RUGTVEDT REGULERING SØR KJØRHOLT RUGTVEDT GEOTEKNISK VURDERING FOR TUNNELPÅHUGG KJØRHOLT NORD E18 LANGANGEN RUGTVEDT REGULERING SØR KJØRHOLT RUGTVEDT GEOTEKNISK VURDERING FOR TUNNELPÅHUGG KJØRHOLT NORD 14.11 16 Dokumentnummer: Rap-003 Revisjonsfelt Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Helleveien 249 og 251

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Helleveien 249 og 251 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Helleveien 249 og 251 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 19.12.08 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Holtastølen 5, 13, 15 og 19

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Holtastølen 5, 13, 15 og 19 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Holtastølen 5, 13, 15 og 19 1 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 26.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer

Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer Prosjekt E6 Trondheim - Stjørdal Fagseminar Tunnelbygging i by Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer Teknisk byggeleder Hlynur Gudmundsson E-post: hlynur.gudmundsson@vegvesen.no Nettside: www.vegvesen.no/vegprosjekter/e6ost

Detaljer

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring Tunneldagene 2018 Arild Neby Vegavdelingen, Tunnel- og betongseksjonen Tunneldagene 2018 Gjeldende regelverk for tunneler Tunneldagene 2018 Gjeldende

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Gerhard Grans vei 54 og 56

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Gerhard Grans vei 54 og 56 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Gerhard Grans vei 54 og 56 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 12.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Bremnes avfallspark, gnr/bnr: 25/7 i Sortland kommune DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 712038-RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Reno-Vest IKS OPPDRAGSLEDER Maria Hannus KONTAKTPERSON Kai

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Flaktveittræet 20 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Korsnesvegen 107

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Korsnesvegen 107 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Korsnesvegen 107 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 16.06.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Utførte undersøkelser og grunnlag

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Utførte undersøkelser og grunnlag NOTAT OPPDRAG Harstadpakken bergteknikk, forskjæring Seljestad DOKUMENTKODE 712570-RIGberg-NOT-003 EMNE Ingeniørgeologisk notat som del av konkurransegrunnlaget TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen

Detaljer

E6 Helgeland nord Korgen-Bolna

E6 Helgeland nord Korgen-Bolna E6 Helgeland nord Korgen-Bolna Reguleringsplan Hæhre prosj.nr: Prosj.nr: Dok.nr: TEKNISK RAPPORT Tittel: Utarbeidet av: Krokstrand Bolna. Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Dato: Fra: Til: 26.04.2018

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Hjortlandsvegen 104

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Hjortlandsvegen 104 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Hjortlandsvegen 104 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Geoteknikk. E6/fv.118 Grålum Kryss, Sarpsborg Datarapport. Ressursavdelingen. Nr. 2011184511. Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon 2013-03-20

Geoteknikk. E6/fv.118 Grålum Kryss, Sarpsborg Datarapport. Ressursavdelingen. Nr. 2011184511. Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon 2013-03-20 Geoteknikk E6/fv.118 Grålum Kryss, Sarpsborg Datarapport O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2011184511 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknisk seksjon

Detaljer

NOTAT N02-A01 SKREDFAREVURDERING

NOTAT N02-A01 SKREDFAREVURDERING OPPDRAG Skredfarevurdering mot veg Samnanger kommune OPPDRAGSNUMMER 14577001 OPPDRAGSLEDER Roger Sørstø Andersen OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO DOKUMENTNUMMER 14577001-N02-A01 Innledning Sweco Norge AS

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Håkonshellaveien 168

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Håkonshellaveien 168 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Håkonshellaveien 168 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Geoteknikk. Fv 503 Finstadvegen. Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr.16/ Fv 503 Hp 01 m 1000

Geoteknikk. Fv 503 Finstadvegen. Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr.16/ Fv 503 Hp 01 m 1000 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk 2016-02-17 Geoteknikk Fv 503 Finstadvegen. Grunnundersøkelser for gs-veg Fv 503 Hp 01 m 1000 Ressursavdelingen Nr.16/26076-1 Statens

Detaljer

Teknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Teknologidagene. Geologi Kontroll av geologiske rapporter. Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologidagene. Geologi. Kontroll av geologiske rapporter Mona Lindstrøm Statens vegvesen, Vegdirektoratet Regelverk for kontroll etter Eurokode 7 tolkning for vegtunneler Utarbeidelse og kontroll av

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Marikollen 88

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Marikollen 88 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Marikollen 88 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 14.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

NOTAT N01-A01

NOTAT N01-A01 OPPDRAG Noedåsdalen Panorama- Prosjektering av skredsikring OPPDRAGSLEDER Roger Sørstø Andersen DATO OPPDRAGSNUMMER 13947001 OPPRETTET AV Roger Sørstø Andersen TIL Thomas Jensen Nordåsdalen Panorama AS

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Sælenveien 27 og 29

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Sælenveien 27 og 29 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Sælenveien 27 og 29 1 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ytre Morvik 39

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Ytre Morvik 39 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Ytre Morvik 39 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 13.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Londalslia 10, 12 og 14

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Londalslia 10, 12 og 14 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Londalslia 10, 12 og 14 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.06.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune. NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no

Detaljer

Geoteknikk. Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Fv222 hp 03 m 1500

Geoteknikk. Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen. Nr Fv222 hp 03 m 1500 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk 2014-12-17 Geoteknikk Fv 222 Furnesvegen x Ringgata Grunnundersøkelser Fv222 hp 03 m 1500 Ressursavdelingen Nr. 2014070242-29 n s e

Detaljer

Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler

Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler Tunneldagene Lillestrøm 10.-11.04.2018 Prosjektleder Jan Ausland Teknisk regelverk: Konstruksjoner for vann og frostsikring. Konstruksjonstyper:

Detaljer

Geoteknikk E6-08: FINNEIDFJORD NORD - DALSELV BRU. SKADET STØTTEMUR URLAND. Ressursavdelingen. Nr Region nord

Geoteknikk E6-08: FINNEIDFJORD NORD - DALSELV BRU. SKADET STØTTEMUR URLAND. Ressursavdelingen. Nr Region nord Geoteknikk E6-08: FINNEIDFJORD NORD - DALSELV BRU. SKADET STØTTEMUR URLAND O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2012000404-001 Region nord Ressursavdelingen Geo-

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Bjørgegrend 86, 88 og 90 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Kleppestø Sentrum - Parkeringsanlegg DOKUMENTKODE 614369-1-RIGberg-NOT- 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Askøy kommune OPPDRAGSLEDER Åsta Midtbø KONTAKTPERSON SAKSBEH Anne Hommefoss

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Helmersvei 13

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Helmersvei 13 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Helmersvei 13 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 30.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Osvegen 498 og 510

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Osvegen 498 og 510 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Osvegen 498 og 510 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.07.2010 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Geologi. Rv. 714 Stokkhaugen - Melvatnet Skredfarevurdering. Ressursavdelinga. Nr Region midt. Vegteknisk seksjon

Geologi. Rv. 714 Stokkhaugen - Melvatnet Skredfarevurdering. Ressursavdelinga. Nr Region midt. Vegteknisk seksjon Geologi Rv. 714 Stokkhaugen - Melvatnet Skredfarevurdering O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr. 2007092504-002 Region midt Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon 2009-06-15

Detaljer

NOTAT Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda

NOTAT Vurdering av grunnforhold Ersfjordstranda Oppdragsgiver: Berg Kommune Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: 611939-16 Utarbeidet av: Per Nyberg Kvalitetskontroll: Torill Utheim Oppdragsleder: Sigrid Rasmussen

Detaljer

Geologi. Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP. Ressursavdelinga. Nr Region midt

Geologi. Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP. Ressursavdelinga. Nr Region midt Geologi Fv. 17 Kvarving Sprova Innledende geologisk rapport for KDP O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr. 2011183741-002 Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen

Detaljer

E105, PARSELL 1B: INGENIØRGEOLOGISK VURDERING FOR ETABLERING AV ØSTRE PÅHUGG FOR TUNNEL GJENNOM TRIFONHØGDA - KONKURANSEGRUNNLAG

E105, PARSELL 1B: INGENIØRGEOLOGISK VURDERING FOR ETABLERING AV ØSTRE PÅHUGG FOR TUNNEL GJENNOM TRIFONHØGDA - KONKURANSEGRUNNLAG Statens vegvesen Notat-1 Til: Fra: Bjarne Mjelde v/ Vegavdelning Finnmark Andreas Persson Saksbehandler/innvalgsnr: Andreas Persson +47 974791 Kvalitetskontroll: Edvard Iversen Sveisnr: 21321299-24 Vår

Detaljer

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3 Region øst Ressursavdelingen Veg- og geoteknikk, berg- og geoteknikk Dato 2016-03-01 Geoteknikk Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg Fv476 Hp 01 Km 1,3 Ressursavdelingen Nr. 16/26076-2 n

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øyjordslien 30

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øyjordslien 30 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øyjordslien 30 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 13.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Olsvikveien 81

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Olsvikveien 81 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Olsvikveien 81 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 26.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Multiconsult utførte befaring i området 20. september 2012. Overgangen mellom området med antatt leiravsetninger og områder med bart berg/tynt løsmassedekke ble kartlagt. Opplysningene i løsmassekartet

Detaljer

REGULERINGSPLAN. SVV / Jane Løvall-Blegen. Ingeniørgeologiske vurderinger. Rv.9 Sandnes-Harstadberg Valle kommune

REGULERINGSPLAN. SVV / Jane Løvall-Blegen. Ingeniørgeologiske vurderinger. Rv.9 Sandnes-Harstadberg Valle kommune REGULERINGSPLAN SVV / Jane Løvall-Blegen Ingeniørgeologiske vurderinger Rv.9 Sandnes-Harstadberg Valle kommune Region sør Prosjekt Sørlandet 16.12.2013 Innhold Innledning... 2 Grunnlag... 2 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Feråsvegen 6

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Feråsvegen 6 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Feråsvegen 6 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 23.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Lyngbøveien 62-66

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Lyngbøveien 62-66 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Lyngbøveien 62-66 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 30.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: 612478-01 Områdeplan Ler alternativsvurderinger Dato: 15.02.2017 Skrevet av: Ole Hartvik Skogstad Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK

Detaljer

Løvenstad Demenssenter. Geologi og bergforhold

Løvenstad Demenssenter. Geologi og bergforhold Løvenstad Demenssenter Geologi og bergforhold August 2013 OPPDRAG Løvenstad demenssenter - prosjektering OPPDRAGSNUMMER 430940 (41) OPPDRAGSLEDER Gøril Viskjer Stoltenberg OPPRETTET AV Kenneth Haraldseth

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Nyhavnsbakken 1-3-5

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Nyhavnsbakken 1-3-5 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Nyhavnsbakken 1-3-5 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 19.12.08 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Fagområde ingeniørgeologi

Fagområde ingeniørgeologi Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Dato 26.11.2015 Fagområde ingeniørgeologi Fv. 715 Nordsetervatnet, bergskjæringer. Ingeniørgeologisk rapport for reguleringsplan Stedangivelse

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Skareveien 40

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: Faks: ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Skareveien 40 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Skareveien 40 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 29.07.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer