Hva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene
|
|
- Arnhild Claussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva viser den forskningsbaserte evalueringen av 12 ACT-team? Om ACT-modellen, og presentasjon av midtveisresultatene Konferanse i Oslo 4.desember 2012 Torleif Ruud, Anne Landheim, Sigrun Odden, Hanne Clausen, Kristin S. Heiervang, Hanne Kilen Stuen torleif.ruud@ahus.no
2 Innhold i presentasjonen Beskrive ACT-modellen Evalueringens spørsmål og utforming Hva som kjennetegner brukerne som er nådd Teamenes troskap mot ACT-modellen Mønstre i kontakter med brukerne Delprosjekter om brukeres og pårørendes erfaringer med ACT
3 ACT ACT-modellen: Assertive Community Treatment
4 Beskrivelse av modellen fra den første artikkelen om ACT (1980)
5 Utvikling av ACT-modellen Program for Assertive Community Treatment (PACT), seinere ACT Etablert i Madison, Wisconsin på 1970-tallet. Modell med teambasert tett oppsøkende tilbud der teamet er tilgjengelig 24/7 og gir omtrent alle tilbud pasienten trenger. Detaljert beskrevet slik at andre kunne lære å gjøre det samme. God dokumentasjon ved forskning bidrog til stor utbredelse (ca 50 studier, derav 25 randomiserte kontrollerte studier. Har vært et sentralt element i community psychiatry.
6 Revidert ACT-modell (2003) Publisert ved NAMI og SAMHSA Den gir en spesifisert beskrivelse av modellen Den legger også mer vekt på recovery, behandlingsplaner og behandlingsformer Den reviderte ACT-modellen er basis for innholdet og kriteriene i TMACT, som i tillegg har spesifisert mer om kunnskapsbasert behandling
7 Hva er Assertive Community Treatment? Forpliktende samarbeid mellom DPS og kommune/bydel der 1. og 2. linjeoppgaver ytes og sees i sammenheng Tverrfaglig team - teamtilnærming til i Aktiv og oppsøkende arbeidsform på brukerens arena Tjenester 24/7 Teamet skal yte og legge til rette for nødvendige helse-, omsorgs- og sosiale tjenestert God tilgjengelighet - daglig til ukentlig kontakt Krisehåndtering i Kunnskapsbaserte metoder
8 Kjennetegn ved målgruppen Alvorlig psykisk lidelse (psykose, alvorlig bipolar lidelse), alene eller i kombinasjon med ruslidelser, kognitiv svikt, nedsatt funksjon Sammensatt og langvarige hjelpebehov fra både kommune og spesialisthelsetjenesten Hyppige og ikke planlagte innleggelser Oftere innlagt på tvang Bostedsløshet eller vansker med å opprettholde et boligtilbud Sosial isolasjon - manglende sosial støtte I liten grad i stand til å nyttiggjøre seg det ordinære hjelpeapparatet 8
9 Håndbok on ACT Kort håndbok om prinsippene for assertive community treatment som definert i den reviderte versjonen av ACT (2003) og målt ved TMACT (Tool for måling av Assertive community treatment). Skrevet av Amund Aakerholdt sammen med andre, utgitt av KORUS-Øst med støtte fra Helsedirektoratet. NAPHA organiserer opplæring.
10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Observasjonsstudie med analyse av individuelle pasientforløp
11 Forskergruppe: Oppdrag fra Helsedirektoratet til KoRus-Øst Anne Landheim, sosiolog/dr.philos Sigrun Odden, sosiolog/førstelektor Hanne Kilen Stuen, sosiolog, PhD-stipendiat Henning Pettersen, psyk.sykepl./phd-stipendiatsykepl stipendiat Samarbeid med FOU-avd PHV ved Ahus Torleif Ruud, psykiater/professor, Prosjektleder Kristin Heiervang, psykolog/phd/forsker Hanne Clausen, lege/phd-stipendiat Pravin Israel, psykologspesialist/seniorforsker Bente Weimand, psyk.sykepleier/phd/forsker
12 Hovedspørsmål for evalueringen 1. Inkluderer ACT-teamene målgruppa? 2. Hva kjennetegner tjenestene som gis av ACTteamene? 3. Hvordan er pasientforløpet ved behandling fra ACTteam? 4. Hva er erfaringene med gjennomføring av ACT- modellen? (ansatte, samarbeidspartnere, brukere og pårørende)
13 Tromsø Kristiansund Tiller, Trondheim Molde Ålesund/Sunnmøre Kronstad, Bergen Grünerløkka Follo Moss Jæren Kristiansand Skien Arendal, Aust-Agder Kongsberg
14 To hovedelementer i evalueringen Måling på individnivå av pasientenes behov, tilbud og forløp, - og resultat av satsingen Data fra teamenes utredning og revurdering av hver pasient, samt monitorering av tilbudet til hver pasient Vurdering av teamenes troskap mot modellen Gjøres av forskergruppe ved besøk i hvert team to ganger Tillegg: Måling av pasienters og pårørendes erfaringer med ACT-teamet i samarbeid med andre.
15 Datainnsamling ved tjenestene Om pasienter/brukere 0 mnd 24 mnd Livssituasjonit Eget skjema x () (x) Psykiske problemer BPRS x x Somatisk helse Eget skjema x x Rusproblemer Audit, Dudit x x Praktisk/sosial fungering PSF x x Interesse for kontakt HEAS x X Livskvalitet MANSA x x Tjenestebruk i 12 mnd Eget skjema x x Livshendelser i 12 mnd Eget skjema x 0mnd 24 mnd Om behandling: Løpende registrering av all kontakt (ved ukeskjemaet )
16
17 Resultater fra evalueringen av teamenes 1. driftsår 1. Rekruttering til ACT-teamene 2. Hva kjennetegner pasienter som er inkludert i ACT-team? Er målgruppen nådd? 3. Reduksjon i innleggelser i psykisk helsevern før og etter inklusjon ACT-team? 4. Arbeider ACT-teamene i henhold til ACT-modellen?
18 Rekruttering til ACT-teamene 1. driftsåret Henvist til ACT-team 533 personer Ikke inkludert i Mottatt tjenester fra ACT-team ACT-team 152 personer 381 brukere Avsluttet iløpet av Mottatt tjenester hl hele teamets 1. år teamets 1. år 32 brukere 349 brukere
19 Henvisende instanser til ACT-team De tre viktigste henvisende instanser til brukere som ikke er inkludert i ACT-teamene (N=149): Fastlege/Allmennlege/Legevakt: 25 % Psykisk helsetjeneste i kommune/bydel: 20 % Psykiatrisk poliklinikk: 18 % De tre viktigste henvisende instanser til brukere som er inkludert i ACT-teamene (N=176): Fastlege/Allmennlege/Legevakt: 21 % Psykiatrisk avdeling: 20 % Døgnavdeling DPS: 18 %
20 Svarprosent for pasientutredningspakker Populasjon * Antall innleverte pasientutredningspakker Svarprosent Team Team Team Team Team Team Team Team Team Team Team Team Totalt
21 Er de med samtykke et representativt utvalg? Det er gjennomført en frafallsanalyse med sammenligning av de med og uten samtykke på noen nøkkelvariabler. Det er ingen signifikant forskjell mellom frafallsgruppe og utvalg når det gjelder kjønn, alder og hoveddiagnose Det er en signifikant større andel i frafallsgruppa som er under tvungen psykisk helsevern og som har et rusproblem sammenlignet med utvalget Det er en tendens til at personer i frafallsgruppa har lavere skår på GAF-S og GAF-F enn personer i utvalget, men klinisk ikke relevant
22 Hva kjennetegner eteg e pasientene e som er inkludert i norske ACT-team i løpet av det første året? Er målgruppa nådd? Pasientutredning ved inntak
23 Pasientutredningspakken Områder: Livssituasjon og helse: Instrumenter: Livssituasjonsskjema Psykiatriske i k problemer: Brief Bi fpsychiatric i Rti Rating Scale (BPRS) Funksjonsnivå Rusmisbruk: Motivasjon for endring: Vurdering av brukerens holdning til kontakt og hjelp Livskvalitet GAF (splittet versjon: GAF F og GAF S) Praktisk og sosial fungering (PSF) AUDIT DUDIT Bruk av rusmidler siste 30 dager Alkohol E DUDIT E Homeless Engagement and Acceptance Scale (HEAS) Manchester Short Assessment of Quality of Life (MANSA)
24 Sosiodemografiske forhold Fordeling på alder og kjønn Kjønn: 66 % menn og 34 % kvinner Gjennomsnittsalderen er 40 år (22-71) Bosituasjon 55 % alene i egen boenhet 21 % med familie 19 % i bemannet bolig eller institusjon 5 % uten fast bopel Hovedinntektskilde Uføretrygd: 67 % Arbeidsavklaringspenger: 22 % Sosialhjelp: 8 % Arbeidsinntekt: 2 % Forsørget av andre 1%
25 Psykiske lidelser og rusproblemer De fleste har alvorlig psykisk lidelse 78 prosent med psykoselidelse (F20-29) 29), 8 prosent med affektiv lidelse/bipolar lidelse 14 prosent med andre psykiske lidelser (organisk psykisk lidelse, ruslidelse, annen affektiv lidelse, personlighetsforstyrrelser)
26 Problemfylt bruk av rusmidler Rusproblemer kartlagt med Audit og Dudit 63 % har problemfylt bruk av rusmidler Fordeling av typer rusproblemer 26 % kun alkohol 31 % kun narkotiske stoffer 43 % både alkohol og narkotiske stoffer
27 Tvungent psykisk helsevern 29 prosent er under tvungen psykisk helsevern utenfor døgn (TUD) ved inntak i teamet 37 % av de med rusproblemer 22 % av de uten rusproblemer
28 Bruk av ulike tjenester siste året før inntak 52 % har vært i kontakt med psykiatritjenesten i kommune/bydel 60 % har vært i kontakt med NAV/sosialtjenesten 25 % har vært i kontakt med hjemmetjenesten i kommune/bydel 82 % har vært i kontakt med fastlege/legevakt 7 % har deltatt i kommunalt dagtilbud/aktivitetstilbud 43 % kontakt med psykiatrisk poliklinikk 23 % kontakt med ambulant psykoseteam 13 % kontakt med ambulant akutteam 9 % kontakt med dagtilbud psykisk helsevern 10 % kontakt med ruspoliklinikk 39 % har hatt døgnopphold ved DPS 56 % har hatt døgnopphold ved psykiatrisk avdeling
29
30
31 Har ACT-teamene nådd målgruppa? Har i hovedsak inkludert personer med alvorlig psykisk lidelse (Schizofreni og bipolar lidelse ca 90 %) 63 % har problemfylt bruk av rusmidler Inkludert personer med et lavt funksjonsnivå (GAF-F: 39) Forholdsvis stor andel har ikke klart å nyttiggjøre seg eksisterende tjenester, særlig spesialisthelsetjenester Mange innleggelser og liggedøgn i psykiatrien siste året før inklusjon i ACT-team
32 Innleggelser i psykisk helsevern før og etter inklusjon i ACT-team
33 Innleggelser før og etter inntak ved ACT-teamet 82 % Innleggelser 80 % 78 % 76 % 74 % 72 % 70 % 68 % 12 mdr før 12 mnd etter p < 0,001
34 Innleggelser før og etter inntak ved ACT-teamet 80 Oppholdsdøgn (gj.snitt) mdr før 12 mnd etter p < 0,001
35 I hvilken grad arbeider teamene i I hvilken grad arbeider teamene i henhold til ACT-modellen?
36 TMACT: Tool for Measurement of Assertive Community Treatment Siste og beste mål for fidelity (troskap) mot revidert ACT-modell. Utviklet av Maria Monroe-DeVita og Gregory Teague (DACTS). Utviklet , utprøvd i flere stater, ferdig oktober Består av 47 fem trinns skalaer fordelt på 6 områder. Gjort tilgjengelig for bruk ved evaluering av ACT-team i Norge. Omfattende manual med detaljert veiledning og beslutningsregler for skåringer av skalaene ut fra delaspekter og datainnsamling. Forskerteam i Norge (2 personer x 3) fått opplæring 4 dager i august 2010, samt på en del samlinger før og etter det. Skåringer og skriftlig tilbakemelding baseres på 2-3 dagers besøk hos teamet med intervjuer, observasjoner og lesing av journaler
37 Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMACT) 1. Drift og struktur 12 subskalaer 2. Kjernebemanning 7 subskalaer 3. Spesialistbemanning 8 subskalaer 4. Kjerneaktiviteter 8 subskalaer 5. Kunnskapsbaserte aktiviteter 8 subskalaer 6. Individuelt tilpassede behandlingsplaner 4 subskalaer
38 Drift og struktur Bra bemanning i de norske teamene Alle team har færre enn 10 brukere per behandler Team med få brukere har ikke tilstrekkelig bemanning Rekruttering av brukere samsvarer med ACT-modellen Gradvis inntak av brukere ACT-teamene beholder brukerne / har lav drop-out Lav modelltrofasthet for Aktiv rekruttering og Avslutning Teamtilnærming: Jobber som team, ikke som individuelle behandlere God koordinering for brukerne ved sykehusinnleggelser Totalt sett: Høy modelltrofasthet for drift og struktur
39 Kjernebemanning Teamleder Teamlederne er dedikert teamet med administrativt og klinisk ansvar Praktiserende klinikere med mye brukerkontakt som behandlere Lite veiledning av ansatte i teamet Ikke kvalifisert i henhold til amerikansk standard (MA-grad) Psykiater Mangel på psykiatere, varierende stillingsandeler Psykiaters rolle i behandlingen vanskelig å oppfylle ved små deltidsstillinger Sykepleiere Teamene er godt bemanna med sykepleiere Kvalifikasjoner og roller viser høyt samsvar med modellen Totalt: Moderat modelltrofasthet for kjernebemanningen
40 Spesialistbemanning Rusfaglig spesialist, arbeidsspesialist og brukerspesialist De fleste team har arbeidsspesialist og rusfaglig spesialist, - de færreste team har brukerspesialist De færreste team jobber i tråd med fasespesifikk integrert dobbeltdiagnosebehandling De færreste team jobber i tråd med modellen Supported employment Spesialistbemanning: i stor grad generalister i teamene Totalt: Lav modelltrofasthet for spesialistbemanning
41 Kjerneaktiviteter Teamene jobber nesten utelukkende oppsøkende, de møter brukerne hjemme eller i lokalmiljøet Varierte strategier for å engasjere og komme i kontakt med brukerne En gjennomsnittsbruker har ca 80 minutter direkte kontakt med behandlere i uka, fordelt på 1,3 kontakter Kontakt med det naturlige nettverket månedlig for omkring halvparten av brukerne Rehabiliteringstjenester: Stort fokus og fullt ansvar fra teamene Psykiatriske tjenester: Omfang og kvalitet varierer med psykiaters stilling og rolle Teamene har ikke ansvar for krisetjenester i tråd med modellen Totalt: Moderat modelltrofasthet for kjerneaktiviteter
42 Kunnskapsbaserte aktiviteter Flere team bruker elementer fra modellen for integrert behandling av dobbeltdiagnose uten at modellen er fullstendig implementert Omkring halvparten av brukere som har behov for det mottar dobbeltdiagnosebehandling fra teamet Modellen Supported employment er ikke implementert Noen brukere får oppfølging på arbeidsplass og blir engasjert for arbeidslivet/meningsfull aktivitet Teamene arbeider med å engasjere og veilede brukernes nettverk Teamene arbeider med å utvikle ferdigheter brukerne trenger i sin bedringsprosesser Få brukere får kunnskapsbasert psykoterapi Totalt: Lav modelltrofasthet for kunnskapsbaserte aktiviteter
43 Individuelt tilpassede behandlingsplaner Stort fokus på å fremme brukernes uavhengighet og selvbestemmelse Opptatt av brukernes styrker og ressurser, men det er i lite innarbeidet i behandlingsplanene I praksis arbeider teamene ofte mot en bredde av ulike livsområder, - ikke alltid like godt dokumentert i behandlingsplaner Den individbaserte planleggingen skjer i liten grad i tråd med modellen Totalt: Lav modelltrofasthet for området Individuelt tilpassede Totalt: Lav modelltrofasthet for området Individuelt tilpassede behandlingsplaner
44 Oppsummering om modelltrofasthet Drift og struktur, kjernebemanning og kjerneaktiviteter Kjerneområdene er moderat til høyt implementert Spesialistbemanning, kunnskapsbaserte aktiviteter, individuelt tilpassede behandlingsplaner Områder med potensialer for forbedringer
45 ACT-teamenes kontakt med brukerne Foreløpige resultater fra registreringen ved ukeskjema de første 12 måneder Hva kjennetegner tjenestene som gis av ACT-teamene?
46
47 Hensikten med bruk av ukeskjemaet Systematisk registrering av kontakten med brukerne Kunne måle omfang, innhold og samarbeid med andre Gjøre dette på en så enkel å rask måte som mulig Dette gir en profil over aktivitetene som det enkelte team og teamene samlet sett har når det gjelder kontakt med brukerne. D t i å t ti k i f j d t tilb d t d k lt Det gir også systematisk informasjon om det tilbudet den enkelte bruker får, og som kan ha betydning for den enkeltes forløp.
48 Evalueringsspørsmål der data fra ukeskjema brukes Hvilke tjenester (omfang og innhold) mottar ACT-teamenes pasienter fra teamene og fra andre tjenester, og hvor stor variasjon er det i dette mellom ACT-team? I hvilken grad følger teamene ACT-modellen, og hvor stor variasjon er det mellom team? Hvordan er samarbeid med andre tjenester, og hvor stor variasjon er det mellom team i dette? I hvilken grad kan variasjon i pasientforløpet forklares ut fra pasientvariabler, mottatte tjenester, grad av implementering av ACT-modellen og lokale forhold i opptaksområdet?
49 Oppsøkende virksomhet Det var registrert i alt kontakter. Av disse var 30,1 prosent telefonkontakter og 1,5 prosent var ikke spesifisert. Av kontakter ved møte, var 89,6 % hjemme hos brukeren eller ute i samfunnet, og 10,4 % i teamets egne lokaler. D tt i t t h b id t k d i d Dette viser at teamene har arbeidet oppsøkende i samsvar med ACT-modellen.
50 Intensitet i kontakt og oppfølging Det var registrert ansikt til ansikt kontakt med 458 brukere i løpet av de 12 første månedene. Teamene hadde i gjennomsnitt 2 kontakter med hver bruker i løpet av en uke, og gjennomsnittlig varighet av kontakt pr uke var omtrent en time. Stor variasjon i antall kontakter pr uke for den enkelte bruker en kontakt i 44 % av ukene to kontakter i 30 % av ukene tre kontakter i 13 % av ukene mer enn tre kontakter i 13 % av ukene)
51
52 Det var en kode til for kontakter (37,1 %) og to for 564 kontakter (2,3 %). Ved 13,6 % av kontaktene var det andre som deltok, og ved 390 av disse (1,6 %) var det registrert mer enn en som deltok. Teamene hadde hyppigst slik samhandling med døgnavdelinger ved Teamene hadde hyppigst slik samhandling med døgnavdelinger ved DPS/sykehus, psykiatri/rustjenester i kommune/bydel, NAV og fastleger.
53 Delprosjekter om brukeres og pårørendes erfaringer med ACT
54 Delprosjekt: Bruker spør bruker om ACT Samarbeidsprosjekt mellom Ahus (Torleif Ruud, Kristin Heiervang) og Erfaringskompetanse (Dagfinn Bjørgen, Heidi Westerlund). Bygger på modellen for "bruker spør bruker" som har blitt utviklet og brukt år i deler av Norge. Diana Rose er int. medarbeider. Intervjuere opplært i "bruker spør bruker" har fått opplæring i intervju med spørreskjemaet som er utformet for delprosjektet. Innhold i spørreskjemaet (med intervjuer til stede): Erfaringer fra kontakten med ACT- teamet Forholdet til personen i ACT-teamet er viktigst for dem Opplevelse av personlig tilfriskning (personal recovery) Intervjuer fra september 2012 til juni 2013 (etter 18 måneders erfaring eller mer med ACT-team. Finansiert av Helsedirektoratet Vi håper at de fleste av de 186 med samtykke vil delta.
55 Delprosjekt: Pårørendes erfaringer med ACT-team Gjennomføres av Ahus FOU-avdeling psykisk helsevern (Pravin Israel, Bente Weimand, Torleif Ruud). Bygger på forskning om pårørendes erfaringer med psykisk helsevern og innspill fra medlemmer i LPP. Spørreskjemaet utforming ferdig i desember Trolig datainnsamling ved elektronisk spørreskjema supplert ved telefonintervju. t Datainnsamling i 2013.
56 Evaluering av 12 ACT-team Sluttrapport vi snakkes igjen om 2 år Resultater 2014 Pasientforløp over 24 mnd TMACT fidelity etter 30 mnd Brukeres erfaringer Pårørendes erfaringer Teamenes erfaringer Samarbeidspartneres erfaringer Hva påvirker forløpet
57
Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31.
Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31. januar 2013 anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Innhold i presentasjonen OM ACT-satsningen
DetaljerUtvikling av ACT-team i Norge og status 2013
Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Professor,
DetaljerACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Hva viser den norske evalueringen?
ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Hva viser den norske evalueringen? Anne Landheim, Forskningsleder, Dr.philos Nasjonal kompetansetjeneste ROP www.rop.no Dagsorden
DetaljerHva er ACT og FACT?
Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble
DetaljerForskningsbasert evaluering av ACT-team
Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no
DetaljerACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud
ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing
DetaljerTMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen
Samling for ACT-ledere 26.01.10 TMACT: Nytt og bedre mål på troskap mot ACT-modellen Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010
ACT-team i Norge en stor satsing med en omfattende evaluering NSH Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 25. oktober 2010 Torleif Ruud Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor II,
DetaljerEvaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport
Evaluering av 12 ACT-team Midtveisrapport Forord KoRus-Øst har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere utprøvingen av 12 norske ACTteam. Evalueringen blir gjort i samarbeid med FOU-avdelingen i
DetaljerACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose
ACT og FACT Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose Dagsorden ACT og FACT: to samhandlingsmodeller for personer med dobbeltdiagnose. v/anne Landheim Hvordan
DetaljerROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse
DetaljerMÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
MÅLING AV IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Forskningsseminar 01.02.2017 Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Torleif Ruud Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, klinikk
DetaljerUtprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene?
AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Nasjonal kompetansetjeneste Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? Forord KoRus-Øst/Nasjonal
DetaljerMultisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk
Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Akuttnettverket 3. april 2017 Torleif Ruud, prosjektleder Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, Klinikk
Detaljeranne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen
anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerUtprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene?
AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Nasjonal kompetansetjeneste Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Utprøving av ACT-team i Norge Hva viser resultatene? Forord KoRus-Øst/Nasjonal
DetaljerUtfall av behandling ved akutteam
Utfall av behandling ved akutteam Status for studien Akuttnettverkets samling 21.04.15 Torleif Ruud, prosjektleder Mål for studien 1. Fremskaffe kunnskap om utfall av behandling ved akutteam målt ved brukere
DetaljerUtprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015)
ROMERIKSPROSJEKTET Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015) Opplæringsprogram ROP. KoRus-Øst 2014 1 Romeriksprosjektet Omfattar
DetaljerDagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk
anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerFACT Gamle Oslo. Flexible assertive community treatment. Fleksibel aktiv oppsøkende behandling. Besøk fra Danmark onsdag 3. februar 2016.
Oslo kommune Oslo Bydel kommune Gamle Oslo Bydel Mestringsenhet Gamle Oslo psykisk helse & rus FACT Gamle Oslo Flexible assertive community treatment Fleksibel aktiv oppsøkende behandling Besøk fra Danmark
DetaljerACT i et behandlingsog recovery-perspektiv
ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv Amund Aakerholt, Korus Øst Disposisjon Recovery-begrepet ACT, generelt ACT i Norge ACT, brukerengasjement og recovery Behandlingsutfordinger når en møter pasienten
DetaljerFidelity-skalaen, dvs Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMCACT)
Fidelity-skalaen, dvs Tool for Measurement of Assertive Community Treatment (TMCACT) Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 s 2 Reviderte standarder for ACT
DetaljerROP-retningslinjen. Knut Boe Kielland. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. («Nasjonal kompetansetjeneste ROP»)
ROP-retningslinjen Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse («Nasjonal kompetansetjeneste ROP») http://rop.no/ Opplegg Bakgrunner for å lage retningslinjer
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerImplementering og effekt av ambulante akutteam
Implementering og effekt av ambulante akutteam Forslag til multisenterstudie 2014-2016 Akuttnettverkets samling 7.-8-april 2014 Torleif Ruud Mål for undersøkelsen 1. Bidra til mer effektive akutteam ved
DetaljerFORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER.
FORPROSJEKT FACT 2017-2018 ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER. N asjonal e føringer Personer med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer
DetaljerLitt om meg Faglig forum for rus og psykisk helse i Troms 18.April Litt om oss -Bakgrunn -Hovedtrekk -Anbefalinger
Faglig forum for rus og psykisk helse i Troms 18.April 2013. 10.00 10.50 Retningslinjen -Litt om oss -Bakgrunn -Hovedtrekk -Anbefalinger 10.50 11.05 Pause 11.05 12.00 Implementering -Hvorfor -Prosjekt
DetaljerEn forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling
En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling Kristin Heiervang, Karina Egeland, Hanne Clausen, Torleif Ruud Akershus universitetssykehus 2016 Referanse for
DetaljerEvaluering av ROP Vestfold
Evaluering av ROP Vestfold et samhandlingsteam for personer med alvorlig rusmisbruk og psykiske lidelser Av Anne Landheim og Sigrun Odden Rapportens tittel: Evaluering av ROP Vestfold et samhandlingsteam
DetaljerErfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS
Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Scandic Lerkendal 7mars Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS 3 ambulante team ved Tiller DPS AAT - Ambulant akutteam ACT - Assertive community treatment
DetaljerHvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom
Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Bakgrunn
DetaljerFACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team
FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team Av Kjell Arne Fløde Plan for fremlegg Informasjon om ACT- og FACTmodellen. Kliniske erfaringer fra en ergoterapeut i ACT- og
DetaljerFACT-team Kronstad DPS
FACT-team Kronstad DPS Møte for kommuneoverleger 20. mai 2015 Clarion Hotel Bergen Airport «FACT-team samarbeid med kommunale tenester om oppfølging av personar med psykisk sjukdom» Kronstad DPS o Samlokalisert
DetaljerVidereføring av samarbeidsavtale - Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Follo - ACT team
Videreføring av samarbeidsavtale - Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Follo - ACT team Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 13/04588-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Ås Eldreråd 25/13 23.09.2013
Detaljerakuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling
akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling 19.10.2015 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus MAP 2003-2008: FOU-arbeid, rapport, artikler akuttnettverket Nasjonalt
DetaljerYtelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
DetaljerFidelityskala og håndbok
Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige
DetaljerUtvikling av team og kunnskapsbasert praksis
Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Forventinger til kommunene Kristiansand 5. desember 2017 Ved Anette Mjelde, Helsedirektoratet Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerSamarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.
Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og
DetaljerHandlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013
Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste
DetaljerLitt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær
DetaljerÅrsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.
Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte
DetaljerHVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?
ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerFidelityskala og håndbok
Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerMoss kommune. Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper?
Har metoder og erfaringer fra ACT team overføringsverdi til andre grupper? 1960 > Sykehus for dyrt Deinstitusjonalisering Antipsykotiske medisiner Fra behandling til rehabilitering nytenkning Fra sykehus
DetaljerSaksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/390 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT FACT-TEAM Vedlegg: Prosjektplan Finansieringsmodell Budsjett 2019 Budsjett 2020 Tjenesteavtale mellom Lillehammer
DetaljerHvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?
Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse
DetaljerSamhandlingsutfordringer og utviklingstrekk
Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?
DetaljerBruker spør bruker om ACT-team
Bruker spør bruker om ACT-team Presentasjon av et samarbeidsprosjekt mellom Ahus og Erfaringskompetanse på oppdrag fra Helsedirektoratet Trondheim, 22.10.14 Ann-Mari Lofthus, stipendiat Divisjon for psykisk
DetaljerNasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det?
Nasjonalt pilotprosjekt ACT-organisering av tjenester til brukere i Moss, Rygge, Råde og Våler Betyr det noe hvordan vi gjør det? Roald Engman oktober 2005 Mosseregionen - Østfold Moss Rygge Råde Våler
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerRop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar
Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar Amund Aakerholt, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Kortversjon I HF-ene har ansvar for at ROP-pasientene får et samordnet og integrert behandlingstilbud innen
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 4163/19 Arkivsaksnr.: 19/1097-1
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4163/19 Arkivsaksnr.: 19/1097-1 Saksbehandler: Harald Landheim ETABLERING AV INTERKOMMUNALT FACT-TEAM Vedlegg: 1. Prosjektplan 2. Budsjett 2019 3. Budsjett 2020 4. Tjenesteavtale
DetaljerFACT BODØ. Helse- og omsorgskomiteen,
FACT BODØ Helse- og omsorgskomiteen, 21.11.2018 FACT- Fleksibelt, aktivt oppsøkende behandlingsteam (Flexible Assertive Community Treatment) Samlet og helhetlig behandlings- og oppfølgingstilbud til personer
DetaljerAmund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no
Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Litt historie St.meld nr. 25 (1996 97) : Økt oppmerksomhet på tjenestetilbudet
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerForskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)
ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus Fagdag for praksiskonsulenter 2. november 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Leder for implementering Hanne Elisabet Strømsvik Hva er Pakkeforløp for psykisk helse
DetaljerNasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde
Fra ord til samhandling å gjøre gode medarbeidere bedre Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Disposisjon Psykiske lidelser er
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM
VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM Samhandlingskonferanse Vestfold 16.09.16 Samhandlingsseminar Sykehuset Vestfold Astrid Børset og Maria Helseth Greve Lovisenberg Diakonale Sykehus og Bydel Gamle Oslo Velferdsteknologi
DetaljerYtelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650
DetaljerSamhandlingsteamet i Bærum
Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte
DetaljerACT-Teamet Haugesund. Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet
ACT-Teamet Haugesund Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet Husk å si noe om disse tingene Anita: Bakgrunn for prosjektet Formål med prosjektet Samarbeidspartnere Prosjektmål
DetaljerROP-retningslinjen og pakkeforløp. Samspillsvansker mellom rusavdelinger og psykiatriske avdelinger
ROP-retningslinjen og pakkeforløp. Samspillsvansker mellom rusavdelinger og psykiatriske avdelinger Knut Boe Kielland Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse («Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling
DetaljerAmbulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller
Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.
DetaljerACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt
DET NYTTER!!! ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt Offisiell åpning 6. des 2010 Tromsø kommune ved Rus-og psykiatritjenesten, 3 stillinger UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, 2 (0,5)
DetaljerDE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!
DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling
DetaljerIntegrert behandling Fasespesifikk behandling
Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Ragnhild Bakken Arkiv: 19/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Ragnhild Bakken Arkiv: 19/1025-1 Dato: 04.02.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 28.03.2019 KS-/ Formannskapet 05.03.2019 FS-/
DetaljerACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality
ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar
DetaljerImplementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak
Implementering av kunnskapsbaserte praksiser ved psykoselidelser Forbedringsprosjekt og forskningsstudie i seks helseforetak Introduksjon på opplæringsdager september 2016 Torleif Ruud, prosjektleder Samarbeidsparter
DetaljerInnhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Innhold i pakkeforløp Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk lidelse og/eller rus-
DetaljerAv: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/
Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad
DetaljerACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen
ACT Assertive Community Treatment/ / Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Mosseregionen Målgruppen Målgruppen omfatter mennesker med alvorlige mentale lidelser hovedsakelig schizofreni-lidelser (ICD-10:
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerRiv ned gjerdene - sammen om ROP
PROGRAM u ROP-dagen Riv ned gjerdene - sammen om ROP 27. november 2013 ved Oslo Kongresssenter Nasjonal for samtidig Nasjonal kompetansetjeneste rusmisbruk og psykisk lidelse Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerHåndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse. Romeriksprosjektet (2010 2015)
Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse Romeriksprosjektet (2010 2015) Tittel: Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse Utgitt av: Romeriksprosjektet (2010 2015) (Prosjekt Forpliktende
DetaljerPakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal
Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde
Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.
DetaljerSamarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern
Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:
DetaljerAmund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no
Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn I Høy samtidig forekomst av både rus- og psykiske lidelser i psykisk helsevern
DetaljerYtelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens
DetaljerAktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.
Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk
DetaljerOrganisering av spesialisthelsetjenesten
Organisering av spesialisthelsetjenesten 4 Regionale helseforetak (RHF) : Sør øst, Vest, Midt og Nord (Ansvar for behandling av: skadelig bruk/avhengighet av rusmidler, psykiske lidelser og somatikk) 20
DetaljerBruker spør bruker om ACT
Kristin Sverdvik Heiervang, Heidi Westerlund, Dagfinn Bjørgen, Ann-Mari Lofthus, Arnhild Lauveng, Torleif Ruud Bruker spør bruker om ACT En undersøkelse om brukeres erfaringer med tilbudet fra ACT-team
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne
DetaljerKRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?
Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Knut Boe Kielland Dagens utfordringer Mye lidelse knyttet til dobbeltdiagnose Vidt spekter av psykiske lidelser Samtidig rusmisbruk innebærer
DetaljerIllness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern
Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern Oversikt Bakgrunnen for IMR Programmets innhold Implementering i helsetjenestene
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP)
Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (ROP) Oslo 26.oktober 2010 Lars Linderoth Vil nye retningslinjer for dobbeltdiagnoser
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerVestby kommune Helse- og omsorgsutvalget
Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Moterom 136, eiendom Møtedato: 18.01.2010 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
DetaljerForord Innledning Historien om Karin... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2
Detaljer