Prioriterte planer Planstrategi. Vedtatt i kommunestyret , sak 040/12

Transkript

1 Prioriterte planer Planstrategi Vedtatt i kommunestyret , sak 040/12

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning og bakgrunn for planstrategien Overordnede rammer og premisser som har betydning for planbehovet Lovens formål Nasjonale og regionale føringer Nasjonale føringer Regionale føringer Lokale føringer Kommunens utviklingstrekk og utfordringer... 5 Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel Kommunens satsningsområder og strategier Befolkningsvekst... 6 Oppvekst kvalitet i skolen... 7 Kommuneøkonomi Plansystemet Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunens samlede utviklingsstrategi og prioritering av planer Innspill til prioriterte planer/kommunal planstrategi Planstrategien legges ut på Sør-Odal kommunes nettsider og blir annonsert i lokalavisa. Den sendes også til nabokommuner og offentlige innstanser for å innhente synspunkter. Innspill sendes: Sør-Odal kommune Øgardsvegen Skarnes E-post: postmottak@sor-odal.kommune.no innen:

3 1. Innledning og bakgrunn for planstrategien Sør-Odal kommune legger med dette frem Prioriterte planer Dokumentet tilsvarer Kommunal planstrategi i henhold til plan- og bygningslovens Planstrategi hva og hvorfor? Kommunestyret skal minst en gang hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Den kommunale planstrategien er ikke en plan, men et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver som skal prioriteres i valgperioden. Formålet med planstrategien er å drøfte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, arealutvikling og den kommunale tjenesteytingen. Planstrategien skal sette fokus på de planoppgavene kommunen bør prioritere for å legge til rette for en positiv utvikling, herunder ta stilling til om kommuneplanen skal revideres helt eller delvis, og hvilke andre kommunedelplaner og temaplaner kommunen har behov for. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem og samlede planressurser. Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel 2010 inngår som en del av den kommunale planstrategien. Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel 2010 Det ble høsten 2010 utarbeidet et eget Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel Dokumentet gir en oversikt over status- og utfordringer knyttet til samfunn og miljø i kommunen. Kommunens behov for planer går også frem i dette dokumentet. Kommuneplanens samfunnsdel Kommunen vedtok den kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede strategidokument som viser kommunens satsningsområder, strategiske målsetninger og veivalg/strategier knyttet til målsetningene. Kommuneplanens samfunnsdel gir også føringer for kommuneplanens arealdel gjennom en langsiktig arealstrategi. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er et verktøy for å gjennomføre de strategier, mål og veivalg som er satt i samfunnsdelen gjennom disponering av arealer og naturressurser. Planen omfatter plankart, bestemmelser og en planbeskrivelse. Temaplaner og kommunedelplaner Temaplaner er planer som tar for seg ulike temaer, ofte på tvers av fagområder. Noen temaplaner utarbeides med status som kommunedelplaner. Kommunedelplaner behandles etter plan- og bygningslovens regelverk. Temaplaner og kommunedelplaner har ofte et fireårig perspektiv, men dette kan variere. I de tematiske planene utformes det delmål og tiltak med bakgrunn i de strategiske målene i kommuneplanen.

4 2. Overordnede rammer og premisser som har betydning for planbehovet 2.1 Lovens formål Plan- og bygningsloven er et verktøy for å ivareta samfunnsinteresser og for å forvalte arealene våre. Planlegging etter loven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet, for hver av en av oss og for omgivelsene våre. Kommunen har ansvaret for samfunnsutvikling og arealplanlegging innenfor kommunens grenser. Kommunal planlegging skal videre ivareta regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. 2.2 Nasjonale og regionale føringer Kommunen skal i sin planlegging ta hensyn til overordnende lover og forskrifter, retningslinjer og planer. Under følger en oversikt over de viktigste planforutsetningene: Nasjonale føringer Lovverket RPR Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge RPR Rikspolitiske retningslinjer for areal og transportlegging (ATP) RPR Rikspolitiske retningslinjer for etablering av kjøpesenter Statlige retningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene Universell utforming Nasjonal transportplan EUs vanndirektiv Nasjonale forventninger til planlegging Folkehelseloven Regionale føringer Fylkesplan for Hedmark Regional planstrategi Fylkesdelplaner Samordnet areal og transportstrategi for Osloregionen Veileder for senterstruktur, varehandel og service i Hedmark ARKO Handlingsplan for fylkesveger Samarbeidsprogram for Hedmark (2013) Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Foto: Gunnar Nygård Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6.

5 2.1.3 Lokale føringer Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret den Det er i samfunnsdelen pekt ut 3 hovedsatsningsområder nærmeste årene: Befolkningsvekst Oppvekstvilkår Kommuneøkonomi Kommuneplanens samfunnsdel inneholder også en langsiktig arealstrategi for områdene: Sentrumsutvikling Boligområder Næringsområder Fritidsbebyggelse Samferdsel Områder for landbruk, natur og friluftsliv (LNF-områder) I kommuneplanens samfunnsdel er det videre redegjort for kommunens samlede planbehov. I denne planstrategien er det gjort en prioritering av de ulike planene. Kommuneplanens samfunnsdel finnes tilgjenglig på kommunens hjemmeside. Andre aktuelle kommunale føringer Gjeldende kommuneplanens arealdel Økonomiplan Kommuedelplan for energi og klima Risiko og sårbarhetsanalyser Kulturminneregistreringer Naturregistreringer Reguleringsplaner 3. Kommunens utviklingstrekk og utfordringer Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel Det ble høsten 2010 utarbeidet et Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel Dokumentet gir en oversikt over status og utfordringer knyttet til samfunn og miljø i kommunen. Dokumentet finnes tilgjenglig på kommunens hjemmeside:

6 4. Kommunens satsningsområder og strategier Kommunen har gjennom kommuneplanens samfunnsdel valgt tre satsningsområder i perioden Under følger en beskrivelse av status og utfordringer, samt kommunens vedtatte strategier for satsningsområdene. Befolkningsvekst Sør-Odal kommune har hatt en positiv befolkningsvekst de siste årene. Økningen i folketallet er likevel ennå ikke tilstrekkelig til at kommunen kan kalles en vekstkommune. Innbyggertallet i kommunen var pr på 7859 personer, og økte med 28 personer i Økningen skyldes i hovedsak netto tilflytning. Til sammen flyttet 64 personer med utenlandsk opprinnelse til Sør-Odal i Sør-Odal kommune har en strategisk målsetning om å være en fremtidsrettet og attraktiv kommune i vekst. Vekst og utvikling er viktige faktorer for å fremme livskraftige lokalsamfunn. En befolkningsvekst i kommunen vil også på sikt bedre kommuneøkonomien gjennom en høyere andel frie inntekter. Kommunestyret har vedtatt at befolkningsveksten de neste fire årene skal ligge på 1,5 %. Figur 1 viser en sammenstilling av SSBs prognoser for befolkningsutvikling i kommunen ved henholdsvis middels nasjonal vekst (MMMM) og høy nasjonal vekst (HHMH) i folketallet, sammenliknet med Sør-Odal kommunes målsetning om 1,5 % befolkningsvekst de neste 4 årene. Kommunen har i underkant av 300 regulerte tomter, hvorav ca. 200 byggeklare. Tomtene fordeler seg i de ulike grendene som tabell 1 viser. På grunn av kommunens anstrengte økonomi må utviklingen av de øvrige regulerte tomtene skje etappevis og i samarbeid med private aktører. Hovedutfordringen ligger i å få markedsført kommunen på en målrettet måte. Kommunens strategier for å øke befolkingen Markedsføring av kommunen mot utvalgte målgrupper geografisk og demografisk Skape bolyst gjennom helhetlig satsning på stedsutvikling Kommunen benytter arealene aktivt for å legge til rette for ny bosetting innenfor kommunens økonomiske rammer og i samarbeid med private utbyggere Utvikler attraktive bomiljøer på Skarnes og i grendene Satse på et godt oppveksttilbud og kulturtilbud Samarbeider for god infrastruktur og et godt kollektivtransportilbud Innbyggertall Prognoser for befolkningsutvikling i Sør-Odal kommune År Figur 1: Prognoser for befolkningsutvikling i Sør-Odal kommune ved alternativene middels nasjonal vekst (MMMM), høy nasjonal vekst (HHMH) og ved 1,5 % vekst (kilde: SSB). Sted Ferdigstilte tomter pr (private/ kommunale) Tomter som kan tilrettelegges uten ytterligere grunninvesteringer Tabell 1: Fordeling av tomter i Sør-Odal kommune pr Totalt antall tomter Skarnes/Korsmo Ullern Sander Oppstad Galterud Disenå Finnholt 0 0 Privat Slåstad 4 0 Omreg. pågår Sum MMM M HHMH 1,5 %

7 Oppvekst kvalitet i skolen Kommunen har 6 grunnskoler. Disse er fordelt på 5 barneskoler på Skarnes og i grendene Disenå, Sander, Slåstad og Ullern, samt ungdomsskolen. I kommunen er det også videregående skole med ulike studieretninger. Kartlegginger viser at miljøet på skolene er godt, og at lærertetthetene i klassen varierer med skolen størrelse. Elvene i kommunen oppnår middels resultater ved nasjonale målinger. Figur 2 viser befolkningsprognoser for elevtallet i aldersgruppen mellom 6 og 15 år frem mot Kommunens strategi for å heve kvaliteten i skolen Ha god og tydelig ledelse av skolene på alle nivåer Ha en skolestruktur med fokus på best mulig kvalitet i undervisningen - i enheter som sikrer et likeverdig skoletilbud til alle elever i kommunen Prioritere ressurssene mot det som gir best læringsresultater for elevene Skape gode funksjonelle lesere gjennom å styrke begynneropplæringen i lesing Styrke grunnopplæringen i matematikk Øke læringstrykket og motivere elevene til å lykkes gjennom tydelige krav Gjennomføre jevnlige underveisvurderinger for å gjøre elvene i stand til å nå sine kompetansemål Øke lærernes kompetanse innenfor klasseledelse for å gi elevene et best mulig læringsutbytte Fange opp utsatte elever på et tidlig tidspunkt, og legge til rette for tilpasset opplæring gjennom tiltak som gir god effekt Legge til rette for gode skoleholdninger og styrke forholdet mellom hjem og skole Videreutvikle tilbud om foreldreskole/treff Ha god kommunikasjon og videreutvikle overgangsrutinene mellom barnehage, grunnskole og videregående skole Kommuneøkonomi Kommunens driftsinntekter var i 2011 på 463,5 millioner kr. Netto driftsutgifter fordelte seg som figur 3 viser samme år. Kommunen gikk 11,4 millioner kr. i underskudd i Det ureviderte regnskapet for 2011 viser et overskudd på 8,2 millioner kr. Regnskapet viser et vesentlig overforbruk i lønn og andre driftutgifter i forhold til budsjettet, mens kommunen fikk en sterk vekst i inntektene samme år. Kommunen har høy lånegjeld, og en anstrengt økonomisk situasjon de nærmeste årene. Som en følge av kommunens økonomiske situasjon er kommunen registrert inn i ROBEK-systemet. Kommunens strategi for å bedre kommuneøkonomien Foreta prioriteringer og målrette tjenesteytingen ytterligere Ha gode rutiner for planlegging, budsjettering og rapportering Bygge egenkapital/reserver tilsvarende 3 % av brutto driftsinntekter hvert år Ha egenkapital til investeringer Antall elever Prognoser for utvikling av antall elever i aldersgruppen 6-15 år Figur 2: Prognoser for utvikling av elever i aldersgruppen 6-15 år ved alternativene MMMM og HHMH i perioden frem mot 2024 (kilde: SSB). Stab/støtte 9 % Teknikk, næring og brann 1 % Helse, omsorg og NAV 37 % År FDV/renhold 8 % Kultur og fritid 4 % Figur 3: Netto driftsutgifter for Sør-Odal kommune i MMMM HHMH Skole, barnehage og barn og helse 41 %

8 5. Plansystemet Kommunen vedtok gjennom kommuneplanens samfunnsdel plansystemet under. Fra valget i 2015 er det lagt opp til at den kommunale planstrategien skal utarbeides i forkant av en eventuell rullering av hele kommuneplanen. Nasjonale føringer Regionale føringer År 1 År 2 År 3 År 4 Kommunal planstrategi Årshjul 1 Årshjul 2 Årshjul 3 Årshjul 4 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Visjon Overordnede mål Satsningsområder, hovedmål og veivalg for kommunedelplaner/temaplaner KOMMUNEPLANENS AREALDEL Valg Planprogram Planprogram KOMMUNEDELPLANER/ TEMAPLANER Delmål Tiltaksplan, minimum 4 år Politisk planstrategi Revisjon kommuneplanens samfunnsdel Revisjon kommuneplanens arealdel Grunnlagsdokument - Fakta - Utfordringer Handlingsplan med økonomiplan - Årlig revisjon Handlingsplan med økonomiplan - Årlig revisjon Handlingsplan med økonomiplan - Årlig revisjon Handlingsplan med økonomiplan - Årlig revisjon ØKONOMIPLAN/ HANDLINGSPROGRAM - 4 år BUDSJETT - 1 år Prioriterer mellom kommunedelplaner/temaplaner

9 6. Revisjon av kommuneplanen 5.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt den av det nye kommunestyret. Kommunens satsningsområder i denne perioden er: o o o Befolkningsvekst/ innbyggerrekruttering Oppvekst/kvalitet i skolen Kommuneøkonomi Kommunen legger opp til en revidering av kommuneplanens samfunnsdel etter konstituering av nytt kommunestyre i 2015/ Kommuneplanens arealdel Kommunens arealdel ble sist rullert i Denne gjelder frem til kommunen vedtar en ny plan. På bakgrunn av kommunens vedtatte satsningsområder, utviklingstrekk, endringer i plan- og bygningsloven og andre føringer må kommuneplanens arealdel rulleres i denne kommunestyreperioden. Den nye planen skal omfatte digitalt plankart, bestemmelser År og planbeskrivelse. Kommuneplanens arealdel skal bygge på kommuneplanens samfunnsdels strategiske målsetninger for samfunns- og miljøutvikling. Sør-Odal kommune har videre gjennom kommuneplanens samfunnsdel vedtatt en generell strategisk målsetning for arealutviklingen i kommunen: Sør-Odal skal ha en langsiktig arealstrategi som er i tråd med lokale-, regionale- og nasjonale retningslinjer og målsettinger I dette ligger det at det blant annet skal tas hensyn til biologisk mangfold, jordvern, forurensning, kulturminner og kulturmiljøer, universell utforming og folkehelse i arealplanleggingen. Videre fremdrift kommuneplanens arealdel Fremdriftsplan for kommuneplanens areadel finnes i tabellen til venstre. Oppstart rullering vedtak mandat Utarbeide forslag til planprogram 1. gangsbehandling av planprogram Kunngjøre oppstart og høring av planprogram Korrigering - og fastsetting av planprogram Kunngjøring av planprogram Utarbeiding av kommuneplanens arealdel, inkl. foreløpig høring 1. gangsbehandling av planforslag Kommuneplan offentlig ettersyn Korrigering kommuneplanens arealdel Eventuell mekling Sluttbehandling Kunngjøre vedtak 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv

10 7. Kommunens samlede utviklingsstrategi og prioritering av planer Tabellen under viser kommunens samlede behov for planer Strategiske målsetninger er vedtatt gjennom kommuneplanens samfunnsdel. For å nå de strategiske målene er det behov for planer. Under er det gjort en prioritering av planene med årstall for utarbeidelse/rullering. Planbehovet er også synliggjort temavis i kommuneplanens samfunnsdel. Prioriterte planer Tema Undertema Strategiske mål Prioriterte planer Sist behandlet Revisjon ferdig Samfunnsutvikling - Befolkningsvekst / Sør-Odal kommune - en Plan for innbyggerrekruttering Ny 2012 (30.06) Vekst og verdiskaping innbyggerrekruttering fremtidsrettet og attraktiv Sentrumsutvikling kommune i vekst Reguleringsplan for sentrum Ny 2012 (31.12) Arbeidsplasser og næringsliv Overordnet plan for sentrum Ny 2014 Effektiv kommunal forvaltning Kollektivtilbud og offentlig kommunikasjon Kommunens organisasjon Sør-Odal kommune - en effektiv, brukervennlig og endringsdyktig kommune som er attraktiv for innbyggere og ansatte Strategisk kompetanseplan (01.06) Oppvekst Helse og levekår barn og unge Barn og unge i Sør-Odal opplever mestring i hverdagen innenfor egen helse, i barnehagen og i skolen Barnehage Barnehagene i Sør-Odal skal skape gode barndomsminner og etablerer en god plattform for skole og utdanning Skole Skolene i Sør-Odal er en god læringsarena hvor elevene får muligheter, møter krav, følges opp og opplever mestring Kommunedelplan oppvekst Temaer i planen: Barnehage Grunnskole og SFO Kvalitet i grunnskolen Ivaretakelse av utsatte barn og unge (KORT) Kulturskole Ny 2013 (31.12)

11 Tema Undertema Strategiske mål Prioritering av planer Sist behandlet Revisjon ferdig Helse og omsorg Helse og omsorg Sør-Odal arbeider ut i fra et Kommunedelplan for helse Ny 2013 (31.12) folkehelseperspektiv, og har også og omsorg (inkl. demens) fokus på brukerens trygghet, mestringsevne og livskvalitet Plan for folkehelse Ny 2014 (31.12) Kultur og idrett Kultur og idrett Kultur og idrett for alle hele året Plan for idrett og fysisk aktivitet Naturressurser og miljø Naturressurser Sør-Odals naturressurser skal Landbrukspolitisk forvaltes og utvikles på en handlingsplan bærekraftig måte Miljø Sør-Odal kommune skal redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og annen forurensning, samt utnytte naturressursene i energisammenheng Teknisk forvaltning Teknisk forvaltning Sør-Odal skal ha en langsiktig arealstrategi som er i tråd med lokale-, regionale - og nasjonale retningslinjer og målsettinger Kommuneøkonomi Kommuneøkonomi Sør-Odal kommune skal ha en bærekraftig og sunn kommuneøkonomi Flyktningplan Ruspolitisk handlingsplan Boligsosial handlingsplan Ny 2012 Kommunedelplan for energi og klima Ny (31.12) Kommuneplanens arealdel (01.07) Reguleringsplan for sentrum 2012 (31.12) Reguleringsplan for Slåstad (utvidelse av Hagaberget boligfelt) Handlingsplan med økonomiplan (4 årig) 2012 (31.12) 2011 Revideres årlig Årsbudsjett 2011 Revideres årlig Økonomireglement Ny 2012 Årsregnskap 2011 Revideres årlig Årsmelding 2011 Revideres årlig Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet Sør-Odal kommune er opptatt av samfunnssikkerhet og oppleves derfor som et trygt sted Beredskapsplan Vedtatt 2002, revidert ROS-analyser

12