Kommentar til KULTURBLØFFEN Hvordan vi sviktet eliten og fornærmet folk flest (Kristian Meisingset, Cappelen Damm 2013).
|
|
- Jan Borgen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Å legge til rette Det er liten grunn til å tro at en regjering som tar til orde for en mer kunnskapsbasert kulturpolitikk vil ha særlig stor nytte av Kristian Meisingsets Kulturbløffen i politikkutformingen, skriver NTOs spesialrådgiver Silje Thingstad i denne kommentaren til boken. Likevel kan det hende at boken oppleves som relevant i deler av norsk teaterliv som uten nødvendigvis å dele konklusjonene er med på å levere argumenter til Meisingset og cos såkalte liberale kulturpolitikk, skriver hun. Kommentar til KULTURBLØFFEN Hvordan vi sviktet eliten og fornærmet folk flest (Kristian Meisingset, Cappelen Damm 2013). En av de bøkene som var med på å prege høstens kulturpolitiske debatt rundt regjeringsskiftet var Kristian Meisingsets Kulturbløffen med undertittelen Hvordan vi sviktet eliten og fornærmet folk flest. Meisingset er medredaktør i Minerva og medforfatter av Kultur for kulturens skyld skisse til en liberal kulturpolitikk som ble publisert av den liberale tankesmien Civita i fjor. Også denne gangen klarte Meisingset å få bred medieoppmerksomhet om en bok som mange av oss har vanskelig for å ta helt på alvor som et vektig innlegg i det kulturpolitiske ordskiftet. Anmeldelser og kommentarer har vært overveiende negative. Boken er bl.a. blitt kritisert for å være ufrivillig komisk og merkelig gammeldags (Geir Ramnefjell i Dagbladet), gnistrende upresis og subjektiv (Kari Marstein i Dagsavisen) og preget av manglende forståelse for kunstens betydning (Per Boye Hansen i Dagsavisen). Det er stilt spørsmål ved det empiriske og statistiske grunnlaget for Meisingsets påstander (bl.a. av professor ved Handelshøgskolen BI, Anne Britt Gran i Klassekampen), og i følge Jostein Gripsrud, professor i Medievitenskap ved UiB, lever ikke boken opp til verken faglige eller intellektuelle krav man må kunne stille til et så ambisiøst prosjekt (jf. Kulturbløff og kunstran, du liksom i Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift). Lasse Midttun i Morgenbladet er nokså knusende avfeiende når han slår fast at Meisingset har en sterk vilje til å delta i kulturdebatten, men en utfordring når det gjelder å skrive noe som faktisk føles relevant for norsk kunst- og kulturliv. Når boken likevel fikk så stor oppmerksomhet, kan det delvis skyldes at den kulturpolitiske meningsproduksjonen er fattig, eller at de mer interessante refleksjonene vanskelig når frem i mediene. Men det kan også skyldes at Meisingset og Civita/Minerva-miljøet til dels blir oppfattet som en kulturpolitisk tankesmie for den nye regjeringen. Samtidig ser vi noen påfallende likheter mellom noen av Meisingsets analyser og deler av den strukturkritikken som fremføres i de mer interne teaterdebattene. Slik sett kan det hende at boken likevel oppleves som relevant i deler av norsk kunstliv som i sin kritikk av strukturene i norsk teater er med på å levere argumenter til Meisingset og cos såkalte liberale kulturpolitikk selv om konklusjonene ikke nødvendigvis deles.
2 2 Tynt kildemateriale Til forskjell fra Kultur for kulturens skyld, skisseres det få konkrete kulturpolitiske forslag i Kulturbløffen. I stedet kan boken leses som et forsøk på en slags kulturanalyse basert på Meisingsets subjektive kunstopplevelser og samtaler med et utvalg kunstnere, ledere i norsk kunst- og kulturliv, forskere etc. vinklet inn mot bokens hovedkonklusjon: Det sosialdemokratiske og egalitære kulturpolitiske målet om at kunsten skal være tilgjengelig for alle er både feilslått og uoppnåelig. Resultatet av denne politikken er at enorme midler kanaliseres til middelmådig kunst, mens den gode kunsten for de få utvalgte ikke får nok. Dermed ødelegger utjevningspolitikken for eliten samtidig som den, paradoksalt nok, bidrar til større kulturelle klasseskiller ved å subsidiere kunstinstitusjoner som likevel ikke når folk flest. Karakteristikkene av boken som upresis og merkelig gammeldags er treffende på flere måter. For det første henger Meisingset igjen i en påstand om at kulturpolitikken i dag er begrunnet i nasjonsbygging og ønsket om å konstruere et enhetlig kulturelt fellesskap. Det er mulig han mener at denne begrunnelsen fortsatt er førende for praktisk politikk, eller at det er dette som er den alminnelige oppfatningen av hvorfor vi har en offentlig kulturpolitikk. Politiske dokumenter inngår i liten grad i kildematerialet hans. I aktuelle stortingsmeldinger, proposisjoner og utredninger er den uttalte begrunnelsen for den offentlige innsatsen på kulturområdet forankret i verdiene demokrati, ytringsfrihet og mangfold. Med utgangspunkt i disse verdiene skal kulturpolitikken både legge til rette for at det produseres kunst av høyest mulig kvalitet og for at den kunsten som produseres formidles til flest mulig. Meisingsets forsvar for mangfold fremfor en streben etter en enhetlig fellesskapskultur er slik sett verken noe nytt eller kontroversielt anno Snarere bedriver han langt på vei en fordumming av kulturpolitikken og en reduksjon og karikering av kulturpolitiske verdier og mål. Slik blir det enkelt å kritisere kulturpolitikken for feilslått ideologi og manglende måloppnåelse, men kritikken blir uinteressant og lite treffsikker. Foreldet begrepsapparat For det andre opererer Meisingset med et forunderlig foreldet og unyansert begrepsapparat. Han deler befolkning greit i to kultureliten som vil ha finkultur og folket / folk flest som vil ha kommersiell underholdning. Dermed blir det umulig for ham å gripe det mangfoldet og den kompleksiteten som preger både uttrykkssiden og dagens publikum. Det eneste relevante publikummet for kunsten er, i følge forfatteren, eliten og ethvert forsøk på formidling utover kjennerne, som allerede er innenfor og besitter definisjonsmakten, er fåfengt og arrogant. Dermed er grunnen beredt for den såkalte liberale kulturpolitikken som skisserer i Kultur for kulturens skyld, hvor forfatterne forkaster hele formidlingsdimensjonen med et lett skuldertrekk til store deler av dagens publikum som han antyder at likevel ikke kan skjelne mellom skitt og kanel. For å sitere Stian Vallum i Adresseavisen: Det er arrogant, det. Like fullt er det flere av oss, deriblant Norsk teater- og orkesterforening, som fra tid til annen har funnet det nødvendig å minne om at ikke alle er kunstinteresserte, og at vi risikerer å
3 3 svikte både kunsten og publikum dersom det stilles politiske krav om at kunsten skal tilpasses bestemte målgrupper og særlig de segmentene som i utgangspunktet ikke er videre interesserte. Men dette rokker ikke ved det kulturpolitiske delmålet om å formidle kunsten til flest mulig noe som er fullt ut forenlig med målet om å produsere kunst av høy kvalitet selv om det kan være aldri så krevende. Strukturkritikk Meisingset er særlig opptatt av teaterinstitusjonene fordi de representerer en stor utgiftspost på kulturbudsjettet. Han mener at teatrene nødvendigvis ikke kan være for både eliten og folket. I stedet har de offentlig finansierte teatrene endt opp et sted midt i mellom og konkurrerer med privatteatrene som allerede gir folket det de vil ha. Her møtes Meisingset og Hans Henriksen, professor og leder ved regilinjen ved Kunsthøgskolen i Oslo. I Klassekampen 10. desember kritiserer Henriksen det han kaller for hybridmodellen i norsk teater og tar opp igjen en debatt som fant sted omtrent på samme tid i fjor på Scenekunst.no hvor Henriksens innlegg fikk en rekke støttende kommentarer. I følge Hans Henriksen er hovedproblemet ved de offentlige teatrene er at de er hybrider som skal vise alt både store, kommersielle musikaler og smale, nyskapende forestillinger. Han hevder at de offentlig støttede teatrene i stadig større grad blir avhengige av billettinntekter og dermed blir for like de private teatrene i programmering og pris. Dette vil på sikt undergrave legitimiteten til de offentlig støttede institusjonene, mener Henriksen som etterlyser en grunnleggende strukturdebatt. Meisingsets løsning kjenner vi fra Kultur for kulturens skyld. Den er å nedlegge de offentlig støttede teatrene i deres nåværende form ved å erstattes driftsstøtten med produksjonsstøtte som forvaltes av et eget kunstfaglig kompetent utvalg (om vi forstår forfatternes inkonsistente forslag riktig). I Kulturbløffen henter han argumenter fra samtaler med et utvalg ledere i norsk kunstliv som hevder at bevilgningsøkningen til teatrene ikke har ført til annet enn voksende administrasjoner, og at pengene gir institusjonene råd til å opprettholde foreldede strukturer og handlingsmønstre. Det hevdes at teatrene er for like, at institusjonalisering skaper unødvendig vegger mellom de som er innenfor og utenfor, og at pengene i liten grad følger de kunstneriske ideene. Institusjonene er ufleksible, lite innovative og mangler internasjonal orientering, men det er bra at de utfordres fra det såkalte frie feltet. Dette er påstander som i mange tilfeller er blitt inngående imøtegått. Likevel er de blitt gjentatt så ofte at man kan se spor av dem også i politiske dokumenter. Manglende konsekvensanalyse Hvilke konsekvenser det ville få for den videre utviklingen av scenekunsten om det offentlige driftstilskuddet til det eksisterende nettet av autonome teaterinstitusjoner rundt om i landet opphørte eller ble redusert reflekteres det sjeldnere over. Hvilken betydning vil det for eksempel få om den spisskompetansen som teatrene rundt om i landet representerer bygges ned ikke bare den kunstneriske kompetansen, men også de øvrige teaterfaglige kompetansene som skjuler seg i sekkebetegnelsen tekniske og administrative årsverk? Og hvilke konsekvenser vil det få om den kunstfaglige definisjonsmakten som i dag er spredt
4 4 blant et mangfold av autonome institusjoner, med en kunstnerisk ledelse på åremål, sentraliseres? I stedet for å tenke at kulturpolitikken skal tvinge frem radikale strukturendringer ovenfra uten å kjenne til konsekvensene, kan man jo begynne med å bygge kulturpolitisk opp under de endringene som vi allerede ser tendenser til i teaterlandskapet og som har bidratt til en større grad av fleksibilitet. Blant annet kan scenekunstkompanienes produksjonsvilkår bedres gjennom en styrking av Kulturfondet, og Kulturrådet kan gis større muligheter for blant annet å styrke basisfinansieringen en ordning som utfordrer den tradisjonelle kulturpolitiske organiseringen med prosjektfinansiering på den ene siden og fast driftsstøtte på den andre siden og som sikrer flere kompanier (dog stadig for få) større kontinuitet i det kunstneriske arbeidet gjennom flerårig støtte. Staten kan ta et større ansvar for finansieringen av de tre programmerende teatrene Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden og legge til rette for en videre utvikling av samarbeidet mellom de programmerende og produserende teatrene og mellom de produserende teatrene og scenekunstkompaniene. Og Norsk Scenekunstbruk kan styrkes slik at deres formidlingsordning kan utvides både utover Den kulturelle skolesekken og inn mot de produserende teatrene. Samtidig kan periodiske evalueringer av teatrene og orkestrene, kombinert med en forenklet mål- og resultatstyring, i større grad bidra til å dyrke frem de ulike virksomhetenes organisatoriske og kunstneriske egenart. Til forskjell fra Meisingsets etterlysning av politisk styrte strukturendringer, vil en slik tilretteleggende scenekunstpolitikk være i tråd med den nye regjeringens signaler om en såkalt nedenfra og opp politikk som vi må tro betyr å ta utgangspunkt i eksisterende virksomheter som har vokst frem på basis av kunstneriske initiativ og samtidig stimulere nye. Det vil også være i tråd med regjeringens ønske om å styrke institusjonenes autonomi og spre den kunstfaglige definisjonsmakten. Mangfold I den grad det er mulig å lese noen signaler ut av regjeringens endelige budsjettfremlegg, som med små endringer ble vedtatt i stortinget 10. desember, er det nettopp en slik retning vi kan ane i form av konkrete forslag. Blant annet ble Stoltenberg-regjeringens forslag om å styrke avsetningen til scenekunst under Kulturfondet med nærmere 14 pst. opprettholdt etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og KrF/Venstre og de tre programmerende teatrene Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden ble styrket i tilleggsproposisjonen. Særlig gledelig er det at regjeringen med dette synes å anerkjenne den betydningen de programmerende teatrene har for utviklingen av scenekunsten i Norge både som formidlere og co-produsenter av scenekunst med et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt, og i kraft av den unike kompetansen de besitter. Vi minner om at de kompaniene som i dag mottar basisfinansiering fra Norsk kulturråd har opparbeidet seg den posisjon de har i dag nettopp gjennom årelange samarbeid med de programmerende teatrene.
5 5 Og det er vel strengt tatt disse ni kompaniene som mottar basisstøtte og noen flere det vises til når man sier at det såkalte frie feltet hevder seg internasjonalt. Enda flere er nok i berøring med det internasjonale markedet, mens største delen av dem har sin virksomhet i all hovedsak i Norge og for en stor del innenfor Den kulturelle skolesekken. Slik sett er kompaniene likeså forskjellige som teaterinstitusjonene i et landskap som er preget av ulike kunstsyn og estetiske og organisatoriske forskjeller på kryss og tvers av et konstruert skille mellom det såkalte frie feltet og institusjonsfeltet. Marginalisering av teatret Regjering har også vist vilje til i stor grad å opprettholde rammene for de produserende teatrene, selv om det er bekymringsfullt at budsjettforslaget forholder seg så vidt passivt til de svært alvorlige økonomiske utfordringene som særlig de store teatrene og symfoniorkestrene står overfor på grunn av raskt økende pensjonskostnader. Det Meisingset og Henriksen har rett i er at de økonomiske rammene nødvendigvis er med på å definere teatrenes handlingsrom (selv om staten ikke opererer med definerte inntjeningskrav), og vi applauderer mer offentlig støtte som kan utvide mulighetene for kunstnerisk utvikling og risiko. Men premisset om at kunstnerisk interessant teater nødvendigvis ikke kan kombineres med teater for et bredere publikum er ikke selvforklarende. Samtidig er neglisjeringen av publikum problematisk på flere måter. At privatteatrene vil kunne ivareta det mangfoldet og den kvaliteten i tilbudet som de offentlig støttede teatrene i dag samlet sett på små og store scener gir et bredere publikum, bare privatteatrene slipper den påståtte konkurransesituasjonen, forutsetter i det minste en overdreven tro på markedet. I tillegg til at man risikerer å forringe teatertilbudet betraktelig, vil forslaget om å redusere det offentlig støttede teatret til et teater kun for de spesielt interesserte sette kulturpolitikken under ytterligere press. Vi er de første til å være enige i at publikumstall ikke skal være det eneste og overordnede målet. Men et spørsmål som verken Meisingset eller Henriksen stiller er hvilken betydning en slik marginalisering av teatret som følger av å kutte båndene til et allment interessert publikum vil få for legitimeringen av offentlig støtte på sikt, og derigjennom for den videre utviklingen av teaterkunsten i Norge. Det er liten grunn til å tro at en regjering som tar til orde for en mer kunnskapsbasert kulturpolitikk vil ha særlig stor nytte av Kulturbløffen i politikkutformingen. Det Meisingset har bidratt til, som er positivt, er at han har fremprovosert flere skarpe kulturpolitiske refleksjoner hos journalister og kommentatorer noe som vi ellers ikke ser for mye av i norske medier. Så får vi se om Meisingset får likeså stor oppmerksomhet for neste bok han måtte få utgitt i et land han selv mener legger kulturpolitisk til rette for at det gis ut alt for mange middelmådige bøker. Silje M. Thingstad Spesialrådgiver, Norsk teater- og orkesterforening
NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:
NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling
DetaljerDTS FORSLAG OM NY TILSKUDDSORDNING FOR «NASJONALE KOMPANIER»
DTS FORSLAG OM NY TILSKUDDSORDNING FOR «NASJONALE KOMPANIER» Til: Kulturdepartementet Kopi: Danse- og teatersentrum Norsk kulturråd Vår ref.: 18/65/ST Dato: 02.07.2018 Vi viser til notat fra Danse- og
DetaljerRiksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer
17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller
DetaljerUttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening om Meld. St. 19 ( ) Regjeringens internasjonale kulturinnsats
Vår ref.:10/65/st Dato: 19. april 2013 Til Utenriks- og forsvarskomitéen Uttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening om Meld. St. 19 (2012-2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats Norsk teater-
DetaljerAnmodning om møte med kultur- og kirkeministeren
Statsråd Thorhild Widvey Kultur- og kirkedepartementet Postbok 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 16. oktober 2013 Anmodning om møte med kultur- og kirkeministeren Norsk teater- og orkesterforening (NTO) ønsker
DetaljerOmrådeplan for scenekunst 2017
Områdeplan for scenekunst 2017 Beskrivelse av feltet Dagens mangfold av tilnærminger til scenekunstproduksjon har skapt et uensartet og fasetert kunstnerisk landskap. Form, innhold og strategier speiler
DetaljerTil: Kulturdepartementet Vår ref.: 16/65/ST Dato:
REGIONALISERING Til: Kulturdepartementet Vår ref.: 16/65/ST Dato: 26.10.2016 Vi viser til Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015 2016). I meldingen
DetaljerInnspill til Kulturløftet III fra Norsk teater- og orkesterforening
Kulturdepartementet Postbok 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 27 juni 2013 Innspill til Kulturløftet III fra Norsk teater- og orkesterforening Vedlagt følger innspill til Kulturløftet III fra Norsk teater- og orkesterforening
DetaljerUTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) OM Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( )
Til Stortingets familie- og kulturkomité UTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) OM Prop. 1 S (2013-2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) Det har vært bred politisk enighet om å styrke
DetaljerNTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013. NTO 6. juni 2014
1 NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013 NTO 6. juni 2014 Hovedtall 2013 Siden 2005 har Norsk teater- og orkesterforening (NTO) utarbeidet årlige oversikter over medlemmenes sponsor- og
DetaljerUTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED PROP. 1 S FOR BUDSJETTÅRET 2013
Til Stortingets familie- og kulturkomité UTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED PROP. 1 S FOR BUDSJETTÅRET 2013 NTO registrerer med tilfredshet at budsjettet på overordnet
Detaljer2. Det fremlagte forslag til vedtekter for selskapet Teater Innlandet AS godkjennes.
Saknr. 2429/08 Ark.nr. 223 C33. Saksbehandler: Øyvind Larsen ETABLERING AV TEATER INNLANDET AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken
DetaljerTusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?
Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet
DetaljerHØRINGSUTTALELSE OM STATSBUDSJETTET PROP. 1 S (2014-2015)
Stortingets familie- og kulturkomité Kopi: Kulturdepartementet Vår ref: 14/65/ST Dato: 6. november 2014 HØRINGSUTTALELSE OM STATSBUDSJETTET PROP. 1 S (2014-2015) Vedlagt følger høringsuttalelse fra Norsk
DetaljerInnspill til scenekunststrategi
blackbox@ Innspill til scenekunststrategi Black Box teater (BBT) ble grunnlagt i 1985. Det er et av fire programmeringsteatre i Norge som produserer og presenterer internasjonal og norsk fri scenekunst.
DetaljerHyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?
Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette
DetaljerDEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN
DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur
DetaljerSkriftlig innspill til scenekunstmeldingen med frist 22. mars 2019 fra Panta Rei Danseteater:
Skriftlig innspill til scenekunstmeldingen med frist 22. mars 2019 fra Panta Rei Danseteater: Hvem er vi Panta Rei Danseteater (PRD) er et dansekompani med base i Oslo. Kompaniets signatur er forestillinger
DetaljerStrategi for Norsk kulturråd fra 2016
Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde
DetaljerEvaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking
Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere
DetaljerOrientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene
Dato: 10. juni 2010 Byrådssak /10 Byrådet Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene ADME SARK-332-201000099-89 Hva saken gjelder: Oxford Research AS og Bedriftsøkonomisk Institutt
DetaljerDanse- og teatersentrum HØRING OM ST. MELD. NR. 32 ( ) BAK KULISSENE
Danse- og teatersentrum HØRING OM ST. MELD. NR. 32 (2007-2008) BAK KULISSENE Danse- og teatersentrum vil først uttrykke sin tilfredshet med St. meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene. For første gang henvises
DetaljerINNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2016
Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Vår ref: 15/65/ST Dato: 09. juni 2015 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2016 Norsk teater- og orkesterforening (NTO) ønsker som tidligere år å komme med innspill til
DetaljerInnspill til scenekunststrategi fra Akershus Teater
Det Kongelige Kulturdepartement Lillestrøm 22.03.2019 Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Innspill til scenekunststrategi fra Akershus Teater Kunst og kulturuttrykk av ypperste kvalitet betinger
DetaljerVERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin
Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er
DetaljerHøringsuttalelsen Kulturutredningen 2014 fra Landsforbundet Teatrets Venner
Kultur- og kirkedepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo 1. juli 2013 Høringsuttalelsen Kulturutredningen 2014 fra Landsforbundet Teatrets Venner Landsforbundet Teatrets Venner (LTV) er en ideell
DetaljerInnspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014
Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon
DetaljerStrategi Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur»
Strategi 2018 2022 Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur» NORSK KULTURRÅD ARTS COUNCIL NORWAY Postboks 8052 Dep, 0031 Oslo Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturradet.no www.kulturradet.no
Detaljerd-trøndelag Teater AS
Presentasjon d-trøndelag Teater AS Ketil Kolstad -teatersjef- Stiklestad, 01.12.2014 Om virksomheten historikk/bakgrunn - «Den nordtrønderske modellen» - Startet som teaterverksted 1983 - Navneskifte på
DetaljerStrategi- og handlingsprogram 2013-2015
Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene
DetaljerKultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo
Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de
DetaljerTil Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund
Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund SØKNAD TIL KUNSTLØFTET Videreføring av prosjektet: Norsk Barneteaterakademi Søknadssum: 580 000 Bakgrunn: Vi viser til vår
DetaljerInnspill til scenekunststrategi
Scenekunst i hele Norge Kulturdepartementet Postboks 8030 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Dato: 22. mars 2019 Vår ref: GH/ÅS/40/2019 Innspill til scenekunststrategi Norsk scenekunstbruk skal i dette innspillet
DetaljerProduksjoner rettet mot barn og unge i 2016
Produksjoner rettet mot barn og unge i 2016 62 Black Box Teater 5 581 tilskuere 61 forestillinger/arrangement 5 produksjoner/aktiviteter Dansens hus 5 960 tilskuere 75 forestillinger/arrangement 11 produksjoner/aktiviteter
DetaljerSak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU
DetaljerHøringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009
STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk
DetaljerINNSPILL TIL NY KULTURMELDING
INNSPILL TIL NY KULTURMELDING Til: Kulturdepartementet Vår ref.: 18/65/ST Dato: 15.02.2018 Vedlagt er Norsk teater- og orkesterforenings (NTO) første overordnet innspill til den varslede kulturmeldingen.
DetaljerOmrådeplan for musikk 2017
Områdeplan for musikk 2017 Beskrivelse av feltet Det frie, profesjonelle musikklivet er stort og sammensatt og kjennetegnes av betydelig spennvidde i form, uttrykk, aktører og markedsbetingelser. En stor
DetaljerDET KUNSTFAGLIGE FAKULTET
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor
DetaljerKulturdepartementet Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.
Kulturdepartementet postmottak@kud.deo.no Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.mars 2013-06-26 Nasjonalt senter for kunst og kultur(kks) har lest utvalgets
DetaljerRådets anbefalinger om framtidig organisering og ansvarsfordeling på kulturområdet oppfølging av kulturmeldingens kap 13
Rådets anbefalinger om framtidig organisering og ansvarsfordeling på kulturområdet oppfølging av kulturmeldingens kap 13 Norsk kulturråd bidrar til produksjon, bevaring og formidling av kunst og kultur
DetaljerKlage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:
Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som
DetaljerPERFORMAPROSJEKTET- Oslo Atlas. NTOs årsmøte 16. juni 2014
PERFORMAPROSJEKTET- Oslo Atlas NTOs årsmøte 16. juni 2014 Publikumsutvikling er å satse målre9et på utviklingen av relasjonen?l eksisterende publikum eller å opparbeide ny* publikum i deler av befolkningen
DetaljerNTO-VIRKSOMHETENES SPONSOR- OG GAVEINNTEKTER
NTO-VIRKSOMHETENES SPONSOR- OG GAVEINNTEKTER Vår ref.: 18/84/ST Dato: 29.06.2018 HOVEDTALL 2017 Siden 2005 har Norsk teater- og orkesterforening (NTO) utarbeidet årlige oversikter over medlemmenes sponsor-
DetaljerHvor kan så nyanser ivaretas og komplekse årsakssammenhenger dyrkes og reflekteres over?
bi t teatergarasjen Stiftelsen Bergen Internasjonale Teater, Strandgaten 205, N-5004 Bergen, telefon (47) 55 23 22 35, fax (47) 55 23 18 15, e-mail info@bit-teatergarasjen.no, organisasjonsnummer 874 695
DetaljerKULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle
KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør
DetaljerKulturdepartementet
Scenekunst i hele Norge Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Dato: 29. januar 2019 Vår ref: ÅOS/2019/68 Innspill til Kunstnermeldingen Scenekunstbruket er et nasjonalt kompetansesenter for scenekunst
DetaljerKulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick
Bokmål Kulturløftet Kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss som individer
DetaljerNTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2014
1 NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2014 NTO ST oppdatert 26.10.2015 HOVEDTALL 2014 Siden 2005 har Norsk teater- og orkesterforening (NTO) utarbeidet årlige oversikter over medlemmenes sponsor-
DetaljerVelkommen til dette debattmøtet om «Milliarder ikke mennesker, en historie om velferdsprofitører på attføringsområdet».
Velkommen til dette debattmøtet om «Milliarder ikke mennesker, en historie om velferdsprofitører på attføringsområdet». Takk også til politikere og debattanter - for at dere stiller opp. FLT var i mot
DetaljerLikestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning
Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale
DetaljerKulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016
Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,
DetaljerHøring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting av kulturhensyn
Dato: 09.01.2007 Saksnr.: 200700048-2 Arkivkode E: C &13 Saksbehandler: Borgfrid Møen Saksgang Kulturstyret Formannskapet Møtedato 17.01.2007 31.01.2007 Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
DetaljerInnst. 208 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Dokument 8:37 S ( )
Innst. 208 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:37 S (2011 2012) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerEt levende demokrati der alle er frie til å ytre seg og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt.
Kulturmeldingen 2018 Samfunnsmål Et levende demokrati der alle er frie til å ytre seg og der mangfold, skaperkraft og kreativitet er høyt verdsatt. Et inkluderende samfunn der kunst og kultur av ypperste
DetaljerOslo INNSPILL KULTURMELDINGEN 2018 Fra Stiftelsen Danse- og teatersentrum.
Oslo 15.02.2018 INNSPILL KULTURMELDINGEN 2018 Fra Stiftelsen Danse- og teatersentrum. Innledning I Regjeringens plattform vektlegges nytenkning knyttet til modeller for forutsigbare rammebetingelser også
DetaljerInnst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)
Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Detaljer«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»
044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det
DetaljerFaglige museumsnettverk Espen Hernes Leder museumsseksjonen
Faglige museumsnettverk 6.2.2013 Espen Hernes Leder museumsseksjonen Troms 30.01.13 Framtidas museum / Prop. 1 S mål: Fornying; museene skal være profesjonelle og aktuelle institusjoner og ha en aktiv
DetaljerOmrådeplan for scenekunst
Områdeplan for scenekunst BESKRIVELSE AV FELTET Norsk kulturfond 2015 Utvidelse er et sentralt kjennetegn ved utviklingen i det frie scenekunstfeltet. Mangfoldet av kunstneriske tilnærminger til scenekunstproduksjon
DetaljerOmrådeplan for scenekunst 2016
Områdeplan for scenekunst 2016 Beskrivelse av feltet Utvidelse er et sentralt kjennetegn ved utviklingen i det frie scenekunstfeltet. Mangfoldet av kunstneriske tilnærminger til scenekunstproduksjon har
DetaljerOslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten. Jeg viser til hyggelig møte før påske.
Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten Jeg viser til hyggelig møte før påske. For å kunne sette Regjeringens Kulturløfte og dets virkninger i perspektiv,
DetaljerSPONSOR- OG GAVEINNTEKTER
SPONSOR- OG GAVEINNTEKTER Dato: 30.06.2015 NTO-MEDLEMMENES SPONSOR- OG GAVEINNTEKTER STATUS 2015 HOVEDTALL 2015 Siden 2005 har Norsk teater- og orkesterforening (NTO) utarbeidet årlige oversikter over
DetaljerTorsdag, 18. februar Informasjonsarbeid. Jørgen G. Bramness. Senter for rus og avhengighetsforskning, IKM/UiO
Torsdag, 18. februar 2016 Informasjonsarbeid Jørgen G. Bramness Senter for rus og avhengighetsforskning, IKM/UiO Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven). 1.3 Universiteter og
DetaljerNotat til utlysningen av forskning om Kunst og makt
Notat til utlysningen av forskning om Kunst og makt Bakgrunn Det foreligger per i dag begrenset forskningsbasert kunnskap om kunst og makt. Det er blitt gjennomført to store maktutredninger i Norge, én
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerDet er viktig at utviklingen i den nasjonale scenekunstpolitikken ikke stagnerer på grunn
Høringsuttalelse fra Stiftelsen Danse og teatersentrum om Rapport fra Ekspertutvalg: regionreformen Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Ekspertutvalget mener finansieringsansvaret
DetaljerStrategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB
Strategiplan 2018 2022 Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB - er en internasjonal arena for kunst- og kuratorutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - tar utgangspunkt i kunstens egenart og har
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015
STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------
DetaljerOslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten
Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten Jeg viser til hyggelig møte før påske. For å kunne sette Regjeringens Kulturløfte og dets virkninger i perspektiv,
DetaljerHovedpunkter i strategien
1 Fylkesråd for kultur og miljø Marit Tennfjord Dialogmøte i Tromsø om Visuell kunst 03.11.2010 Nå er vi kommet til strategien. Bakgrunnen er, som jeg sa tidligere i dag, Den nordnorske kulturavtalen 2010
Detaljerbodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO
bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013
DetaljerNasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet
Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet
DetaljerDEL 1 SKJØNNLITTERATUREN OG FORFATTERENS MAKT Tore Slaatta
Innhold 5 Innhold Kapittel 1 Iverksettelse, kunst og makt... 11 Iverksettelse og iverksettelsens kunst... 15 Globalisering og digitalisering... 24 Maktsosiologiske refleksjoner... 26 Felt og feltanalyse...
DetaljerR 7/18 Møte i Norsk kulturråd
R 7/18 Møte i Norsk kulturråd onsdag 12. og torsdag 13. desember 2018 Til: Norsk kulturråd Fra: MK Vår ref.: 18/29 Dato: 04.12.18 Tid: onsdag kl 10-17, torsdag kl 9-17 Sted: Mølleparken 2 Forslag til sakliste:
DetaljerHvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerSaksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * TILSKUDDSORDNINGER I KULTUR - PRINSIPPGJENNOMGANG
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/11659-1 Dato: * TILSKUDDSORDNINGER I KULTUR - PRINSIPPGJENNOMGANG INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for kultur og byutvikling / Bystyret
DetaljerKulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere
Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 21. juni 2013 Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger, (NoDa)
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerHøringsuttalelse til St. meld. Nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene
Høringsuttalelse til St. meld. Nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene Generelt Innledningsvis er det for NTO hyggelig å kunne melde vårt helhetsinntrykk av at dette er en god melding. Den har en omfattende og
DetaljerLast ned Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Last ned
Last ned Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn Last ned ISBN: 9788245020946 Antall sider: 222 Format: PDF Filstørrelse: 16.47 Mb Tema for denne boken er deltakelse og interaktivitet i scenekunst
Detaljer19. juni 2008 HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING TIL NOU 2008:7
FINANSDEPARTEMENTET 2 3. JUN. 2068 Så=. esi i",3i-33 Arlcimr. Finansdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo 19. juni 2008 Deres ref: 08/981 SL FML/rla Dato 02.04.08 Vår ref: 08/065/TO/ Høring nr. 1 HØRINGSUTTALELSE
DetaljerLedelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse
Ledelse av kunst Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse 28.4 2011- Kulturskolen - professor Jan Grund HiAK Hovedtrekk ved ledelse Ledelse
DetaljerLast ned Spillavhengighet. Last ned. ISBN: Antall sider: 404 Format: PDF Filstørrelse: Mb
Last ned Spillavhengighet Last ned ISBN: 9788282172219 Antall sider: 404 Format: PDF Filstørrelse: 12.11 Mb Penge- og dataspill er temaer som vekker mange sterke meninger og følelser. Hvorfor spiller vi?
DetaljerHøring i Familie- og kulturkomiteen. torsdag 15. november 2005
Høring i Familie- og kulturkomiteen torsdag 15. november 2005 1 Presentasjon av MFO MFOs medlemmer Musikernes fellesorganisasjon (MFO) er et fagforbund for musikere og kirkemusikere, sangere, dansere,
DetaljerKulturpolitisk manifest
Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti
DetaljerHvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?
Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens
DetaljerKlage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.
Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine
DetaljerDU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN
DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
DetaljerStatsbudsjettene 2006 2012
Kulturutredning 2014 - Vedlegg til innspill fra NTO Statsbudsjettene 2006 2012 1. Statsbudsjettene 2006 2012 Prosentvise årlige økninger i lønns- og priskompensasjon og Bevilgede tilskudd som volumøkninger
DetaljerMelding til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen innspill fra Norsk teater- og orkesterforening
Utenriksdepartementet avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll Kopi: Kulturdepartementet Vår ref.:10/65/ud/st Dato: 15. november 2012 Melding til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen
DetaljerKulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall
Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet
DetaljerRapport fra ekspertutvalg; Regionreformen desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet : Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Olav Hamran Vår ref.: 18/1871-9 Vår dato: 09.05.2018 Direkte tlf.: Deres ref.: Deres dato: Høringssvar fra Kulturrådet
DetaljerDen kulturelle skolesekken
Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner
DetaljerDEN KULTURELLE SKOLESEKKEN
DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Til: Kulturtanken Den kulturelle skolesekken Norge Dato: 04.01.2017 Den kulturelle skolesekken (DKS) står høyt på NTOs dagsorden bl.a. i lys av omorganisering med etableringen
DetaljerKVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER. Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia
. KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia AMEDIA UTGIVER AV LOKALE MEDIER Eier 64 utgiverselskap spredd over hele landet. Publiserer 77 avistitler
DetaljerLETTLEST PÅ NORSK. Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd. Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013
LETTLEST PÅ NORSK Line Fallan Sørensen, Norsk kulturråd Nasjonalbiblioteket, 21.10.2013 Hva og hvem er Kulturrådet? Kulturrådet 2013 Flere ulike statlige forvaltningsoppgaver Norsk kulturfond Statens kunstnerstipend
Detaljer