Avhorning og kastrering av kalv og kje anbefalte metoder og dyrevelferds - messige aspekter

Transkript

1 FAGARTIKKEL 155 Avhorning og kastrering av kalv og kje anbefalte metoder og dyrevelferds - messige aspekter Avhorning av storfe og geit er vanlige inngrep i Norge, mens kastrering gjennomføres sjeldnere. Begge prosedyrene gir nødvendigvis vevsskade og smerte. Gjennomføring av rutinemessige kirurgiske prosedyrer på husdyr som gir opphav til smerte og med mulighet for komplikasjoner, er et klart dyrevelferdsmessig problem. Denne artikkelen belyser dette emnet basert på vitenskapelig dokumentasjon og klinisk erfaring fra og praktiserende veterinærer. Henning Andreas Haga Institutt for sports- og familiedyrmedisin Seksjon for hestesjukdommer Postboks 8146 Dep, 0033 Oslo e-post: andreas.haga@veths.no Jon M. Arnemo Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Seksjon for arktisk veterinærmedisin Terje Fjeldaas Institutt for produksjonsdyrmedisin Stasjonærklinisk seksjon Nina Fjerdingby Institutt for produksjonsdyrmedisin Seksjon for besetningstjenester Birgit Ranheim Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Seksjon for farmakologi og toksikologi Tormod Ådnøy Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Key words: castration, dehorning, bovine, caprine, welfare Innledning Avhorning av kalv utføres i stort omfang i Norge, og avhorning av kje er også vanlig. For å unngå avhorning ville det vært ønskelig om dyra var født kolla. Det finnes naturlig kolla dyr både av storfe og geit, og norsk rødt fe har en del kolla individer. Kollethet er en dominant egenskap, så kolla dyr kan være bærer for egenskapen horn. Geno avler bevisst i retning av kolla dyr (1), men utviklingen tar tid fordi man også må ta hensyn til andre egenskaper samt faren for innavl. Ville geiter har horn, og de fleste domestiserte geiteraser har horn selv om enkeltdyr er kolla. Hos geit er seleksjon for kollethet mer problematisk enn hos storfe. Hos geit er egenskapen kollethet dominant, mens egenskapen intersex som fører til hermafroditisme, er recessiv, og disse to egenskapene nedarves sammen (2). Seleksjon for kollethet fører til økt andel av hermafroditter, og derfor er det vanskelig å øke andelen av kolla, normale geiter. Det er flere grunner til å utføre kastrering. Man ønsker kontroll med hvilke hanndyr som får avkom, kastrerte individ kan gå på utmarksbeite (3), og de er også lettere å håndtere og å holde inngjerda. Kastrater kan bedre utnytte fôr med lavt energiinnhold fordi de vokser seinere. Både ved kastrering og avhorning skjer en traumatisering av vev som gir opphav til smerte. Rutinemessig påføring av smerte til husdyr er et klart dyrevelferdsmessig problem. Nødvendig kastrering og avhorning er tillatt og reguleres av dyrevernloven og ulike forskrifter (4-7). Det er ikke tillatt å rutinemessig avhorne storfe som er eldre enn seks uker, og rutinemessig avhorning av geit er kun tillatt på kje som er yngre enn fire uker. Ved avhorning og kastrering av dyr av begge arter skal det brukes bedøvelse og langtidsvirkende smertebehandling. Bruk av et ikke-steroid antiinflammatorisk middel (NSAID) har blitt tolket som å være innenfor begrepet langtidsvirkende smertebehandling. Komplikasjoner etter inngrepet kan gi ytterligere redusert dyrevelferd, slik at valg av en metode med færrest mulig komplikasjoner og kortest mulig helingstid er en klar dyrevelferdsmessig fordel. Denne artikkelen beskriver metodikk og dyrevelferdsmessige aspekter ved avhorning og kastrering av kalv og kje og er basert på en utredning utført på oppdrag fra Faggruppe 8, Dyrehelse og dyrevelferd, i Vitenskapskomitéen for mattrygghet (8). I forbindelse med dette arbeidet ble det gjennomført en spørreundersøkelse om praksis ved avhorning og kastrering av storfe og geit hos utvalgte praksisgrupper av veterinærer i Norge.

2 156 FAGARTIKKEL Spørreundersøkelsen refereres til som feltundersøkelsen i denne artikkelen. Vurdering av smerte hos produksjonsdyr Fordi det ikke er mulig å direkte måle en subjektiv opplevelse som smerte hos dyr, må indirekte metoder der en benytter fysiologiske og atferdsmessige endringer, benyttes for å kvantifisere smerte. Ingen enkelt parameter gir alene et godt mål på graden av smerte et dyr føler. Flere ulike typer parametre bør derfor registreres, for eksempel en kombinasjon av fysiologiske og atferdsmessige endringer som følge av et inngrep. Endringer i kortisolnivå samt endringer i atferd er mest brukt i smertestudier på produksjonsdyr. Kortisolmålinger er enkle å utføre, men slike data må tolkes med noe forsiktighet siden de ikke er godt egnet til å sammenligne intensiteten i respons mellom ulike prosedyrer som for eksempel blodig og ublodig kastrering. Kortisolresponsen når et tak før man har nådd maksimal stimulering; derfor vil man kunne oppnå maksimal respons med submaksimal stimulering. I tillegg er kortisolresponsen uspesifikk siden en stigning kan skyldes en rekke ulike stressorer og ikke kun smerte. Atferdsendringer kan være av ulike kategorier, fra enkle tilbaketrekkingsreflekser til mer kompleks atferd som minimaliserer smerte. Eksempler på mer kompleks atferd kan være redusert aktivitet, spesifikke kroppslige positurer eller sosial isolering. Vurdering av atferdendringer krever betydelig innsikt i artens normale atferd (9). Feltundersøkelsen Formålet ved spørreundersøkelsen var å få et raskt og noenlunde representativt innblikk i hvordan norske veterinærer utfører avhorning og kastrering på kalv og kje. Det ble tatt telefonisk kontakt med totalt ni veterinærer eller grupper av veterinærer som var fordelt over hele landet. Disse praksisene ble valgt ut fordi det var kjent at de hadde omfattende praksis på storfe og/eller geit. Vi hadde for øvrig ingen kjennskap til deres rutiner med hensyn til avhorning og kastrering. Alle var positive til å delta, og spørreskjemaet ble sendt ut til samtlige i begynnelsen av oktober Vi mottok svar fra sju praksiser. Fire av disse hadde både storfe- og geitepraksis, to hadde bare storfepraksis, og én av dem hadde bare geitepraksis. Følgende ti spørsmål ble stilt: Angi antall storfe og antall geiter som ble avhornet i 2004 og hittil i 2005, og hvilken metode som ble benyttet. Angi antall oksekalver og bukkekje som ble kastrert i 2004 og hittil i 2005, og hvilken kirurgisk metode som ble benyttet. Angi antall okser og antall geitebukker som ble sterilisert i 2004 og hittil i 2005, og hvilken metode som ble benyttet. Beskriv anestesi, smertebehandling og aseptikk/ antiseptikk ved avhorning av kalv og kje. Beskriv anestesi, smertebehandling og aseptikk/ antiseptikk ved kastrering av kalv og kje. Angi antall dyr der dødsfall, blødning, infeksjon, gjenvekst av horn, opprettholdt kjønnsdrift/fruktbarhet, dårlig tilvekst eller andre komplikasjoner oppsto under eller etter avhorning eller kastrering av kalv og kje i 2004 og hittil i Nevn de viktigste indikasjonene for eller årsakene til avhorning, kastrering og sterilisering i ditt/deres praksisområde. Angi omtrentlig totalantall fødte kalver og fødte kje i ditt/deres praksisområde i 2004 og hittil i Gi eventuelt nærmere beskrivelser av metoder og komplikasjoner, erfaringer, helsemessige konsekvenser for veterinæren (inhalasjon av røyk, såre fingre osv.) og andre personlige synspunkter. Én av de sju ønsket anonymitet, og av den grunn blir nærmere stedbeskrivelse av undersøkelsen ikke gitt. Resultatene er gitt i Tabell 1 og 2 og beskrevet i teksten. Tabell 1. Tabellen gir resultatene fra spørreundersøkelse angående avhorning av kalv og kje for perioden januar 2004 til 1. oktober Andelen av metode-, anestesi- og smertebehandlingsregimer er relatert til veterinære praksiser og til det totale antallet behandlede dyr. Enkelte praksiser varierte sin bruk av avhorningsmetode og smertebehandling slik at det ikke er mulig å regne ut en enkelt prosentandel. For disse er det oppgitt et spenn for andelene avhorningsmetode og smertebehandling. Antall Metode Anestesi 1) Smertebehandling Brennjern Varmluft Xyl-ket Xyl-lid NSAID Ingen Veterinære praksiser Kalv % % 0 % 100 % % % Kje % % 75 % 25 % % % Dyr Kalv % 7-34 % 0 % 100 % % 5-8 % Kje % % 98 % 2 % % % 1) Xyl er forkortelse for xylazin, lid for lidokain, ket for ketamin.

3 FAGARTIKKEL 157 Avhorning Avhorning av kalv Resultatene for anestesi og smertebehandling fra feltundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Av komplikasjoner ble det rapportert en blødningsinsidens på cirka 0,1 %, mortalitet på cirka 0,01 % og enkelte tilfeller av sårinfeksjon. Erfaringer fra (NVH) og feltundersøkelsen viser at det er en liten risiko for blødning etter avhorning med brennjern, mens det er svært liten risiko etter avhorning med varmluftspistol. Komplikasjonsrisikoen ved avhorning i Norge vurderes totalt sett til å være liten. Det er beskrevet forskjellige metoder for avhorning av kalv, både kjemisk etsning og mekaniske metoder med og uten varme (10). I Norge brukes vanligvis brennjern eller varmluftspistol. Disse metodene er detaljert beskrevet i Norsk veterinærtidsskrift tidligere (11). Det er godt dokumentert for de mekaniske metodene at inngrepet foretatt uten anestesi gir en tydelig akutt smerterespons og en langvarig stressrespons med endret atferd som tyder på langvarig smerte (12-17). Enkelte undersøkelser indikerer at bruk av termokauter sammenlignet med rene mekaniske metoder gir mindre postoperativ smerte (15, 18). De to mest brukte metodene i Norge er avhorning med brenn jern eller varmluftspistol, og begge gir en termokautereffekt. Sedasjon før avhorning letter prosedyren for veterinæren. Alfa-2 agonisten xylazin er mest brukt, men detomidin kan også brukes. Alfa-2 agonistene har også en analgetisk effekt (19). Til tross for den analgetiske effekten forhindrer ikke xylazin alene tydelige atferdsmessige tegn på smerte (13) eller kortisolstigning etter avhorning (20). Xylazin kan i seg selv gi en stressrespons registrert som en kortisolstigning, selv når dyret ikke blir utsatt for noe inngrep (20). Hypotermi, nedsatt gastrointestinal aktivitet og hypoksemi er vanlige bivirkninger hos drøvtyggere. Det er derfor viktig å ikke bruke større doser xylazin enn nødvendig og passe på at kalven ligger lunt og i brystleie inntil den er våken. Ved overdosering av xylazin vil alfa-2 antagonisten atipamezol være effektiv som antidot, men bruk av atipamezol er i dag i strid med maximum residue limit (MRL) regelverket (21). Det er vanskelig å finne dokumentasjon på xylazin sin innvirkning på stressresponsen når det blir gitt i tillegg til nerveblokade og et NSAID. Vår vurdering er likevel at dersom det sederes med en alfa-2 agonist, er det lettere å fengsle kalven slik at nerveblokaden kan legges uforstyrret, noe som sannsynligvis også gir sikrere effekt. Fengslingen blir enklere, og selve avhorningen blir tryggere å utføre for veterinæren. Siden xylazin alene ikke gir god nok analgesi, brukes nerveblokade i tillegg. Ved NVH injiseres lidokain 20 mg/ml med adrenalin over nervus cornualis. Anvendt alene er denne nerveblokaden vist å dempe atferdsforandringene ved avhorningen og forhindre stigning i kortisol i flere timer etter avhorningen (12, 13, 15, 17, 18, 22). Nerveblokade gir altså analgesi i noe tid etter selve avhorningen. Når effekten av nerveblokaden blir borte, opptrer det en stigning i kortisol (12, 15, 16, 18, 22) med atferdsendringer (17) som indikerer innsettende smerte. I enkelte forsøk har ketoprofen alene blitt brukt som analgetikum ved avhorning. Ketoprofen dempet atferdsforandringer etter avhorning, men ikke til samme nivå som nerveblokade de første timene etter avhorning (17). En kombinasjon av nerveblokade med lidokain og ketoprofen for mer langvarig analgesi har vist best samlet effekt på kortisolrespons (22) og atferd (17, 23) etter avhorning. Studier hos laboratoriedyr har vist at NSAIDs, som ketoprofen, kan hemme utskillelsen av adrenokortikotropt hormon (ACTH) fra hypofysen ved en direkte mekanisme i sentralnervesystemet. En redusert utskillelse av ACTH vil føre til lavere kortisolnivåer (24). Inntil man får mer kunnskap om hvorvidt NSAIDs hos produksjonsdyr har lignende effekter, bør kortisoldata som er generert etter administrasjon av NSAIDs, tolkes med forsiktighet. For avhorning av kalv anbefaler vi sedasjon med xylazin 0,1-0,2 mg/kg intramuskulært (i.m.), lokalanestesi av nervus cornualis med 5 ml lidokain 20 mg/ml med arenalin over hver nerve før avhorning med varmluftspistol. For postoperativ smertebehandling brukes et NSAID registrert til storfe. Ved enkeltdosering har enkelte NSAIDs, som meloxicam, lengre virkningstid enn andre NSAIDs, noe som kan være en fordel. Avhorning av kje Resultatene for anestesi og smertebehandling fra feltundersøkelsen er gitt i Tabell 1. Én av veterinærene oppga en sårinfeksjonsinsidens på 10 %, mens de tre andre oppga at sårinfeksjoner ikke forekom. Det ble rapportert om noen tilfeller av sårinfeksjon både ved bruk av varmluft og brenn - jern. Det ble brukt blåspray ved brennjernsavhorning, men ikke ved avhorning med varmluftspistol. Erfaringene fra NVH og feltundersøkelsen tyder på at for å unngå gjenvekst må kje avhornes straks hornanleggene kan kjennes, for bukkekje ved én ukes alder. Ved større hornanlegg er risikoen for gjenvekst høyest ved bruk av varmluftspistol. Til de yngste kjea brukes det avhorningsjern med liten diameter (21 mm) på avhorningsmunnstykket. Feltundersøkelsen og erfaring fra NVH viser at komplikasjoner opptrer relativt sjelden. Det må likevel understrekes at relevant dokumentasjon nærmest er fraværende. Som indikasjoner for avhorning av kje ble nevnt lavere risiko for skader i flokken og mindre aggressivitet i trange binger. På noen fellessetre og i noen bukkeringer er det krav om dyr uten horn.

4 158 FAGARTIKKEL Ut fra besvarelsene er det vanskelig å antyde hvor stor andel av norske geiter som blir avhornet. Svarene kan tyde på at avhorning er vanligere i noen områder enn i andre. Det er ofte mange kje som skal avhornes ved hvert besøk, og en del veterinærer synes derfor det er praktisk å bruke kombinasjonen av xylazin og ketamin og ikke lokalanestesi. Forskjellige legemiddelkombinasjoner er beskrevet for sedasjon og anestesi av geit og kje, blant annet tiletamin-zolazepam (25), midazolam-ketamin (26), medetomidin-ketamin (27) og alfaxalonalfadolon (28), men disse legemidlene kan ikke brukes idag på grunn av MRL-regelverket. Xylazin 0,06 mg/kg intravenøst (i.v) vil gi sedasjon (29), men gir etter vår mening ikke tilstrekkelig analgesi for avhorning. Den terapeutiske bredden av xylazin er liten hos geit (30). Immobilisering med ketamin 10 mg/kg i.m. (27, 28) kombinert med xylazin 0,04 mg/kg i.m. (27) eller 0,2 mg/kg i.m. (28) har vært anbefalt. Ved NVH brukes xylazin 0,20-0,25 mg/kg i.m. og ketamin 5-10 mg/kg i.m. administrert samtidig. Enkelte praktikere i Norge har i tillegg til xylazin og ketamin gitt opioidet butorfanol 0,05-0,1 mg/kg i.m. for å oppnå bedre analgesi, og har etter egne vurderinger hatt god effekt av dette legemidlet (Anne Haugen, personlig meddelelse). Lokalbedøvelse av hornanlegget er vanskeligere hos kje enn hos kalv fordi det innerveres av både nervus lacrimalis og nervus infratrochlearis. Det kan legges nerveblokade over disse nervegrenene (31). Bruk av lokalbedøvelse på kje er arbeidskrevende, og siden dyrene er små, må man være forsiktig for å unngå overdosering. I de tilfellene der det anvendes lokalanestesi ved NVH, anesteseres de to nervene med 0,5 ml lidokain 10 mg/ml med adrenalin over hver gren. Ved avhorning av kje skal det brukes langtidsvirkende smertebehandling (8). Det er ingen NSAIDs med markedsføringstillatelse til geit, og vitenskapelig dokumentasjon angående valg av type og dosering av NSAID til kje er nærmest fraværende. NSAIDs er en gruppe legemidler der farmakokinetikken i liten grad kan forutsies, og man skal være særlig forsiktig med å ekstrapolere doser og doseringsintervall mellom arter. I tillegg kan kinetikken til NSAIDs være forskjellig hos speddyr sammenlignet med voksne dyr (32). I en farmakologisk undersøkelse av ketoprofen 3,0 mg/kg i.v. senket ketoprofen produksjonen av inflammasjonsmediatoren prostaglandin E 2, men det ble ikke observert noen klinisk effekt målt som forandring av hudtemperaturen i den induserte inflammasjonen (33). Flunixin har ut fra farmakokinetiske data blitt anbefalt administrert i en dose på 2,2 mg/kg i.m. eller peroralt (34), og det ble observert klinisk bedring av mastittsymptomer etter flunixin 2,2-2,9 mg/kg i.m. i flere påfølgende dager (35). Det finnes ingen studier som beskriver effekten av NSAIDs hos kje som blir avhornet. For avhorning av kje er sedasjon med xylazin og lokalbedøvelse med lidokain en god, men noe arbeidskrevende metode. Noen av deltakerne i feltundersøkelsen har god erfaring med bruk av ketamin 5-10 mg/kg i.m. kombinert med xylazin 0,1-0,2 mg/kg i.m., ved NVH xylazin 0,20-0,25 mg/kg i.m., uten lokalbedøvelse. Denne kombinasjonen kan trolig anbefales. Det er mulig administrering av butorfanol 0,05-0,1 mg/kg i.m. i tillegg er en fordel. For å unngå komplikasjoner etter avhorning må kje avhornes straks hornanleggene kan kjennes. Det er vanskelig gi konkrete anbefalinger om legemidler eller effektive doser av NSAIDs til kje. Kastrering Kastrering kan gjøres ublodig eller blodig. Ved ublodig kastrering klemmes blodtilførselen til testiklene av slik at de nekrotiserer. Dette kan gjøres ved hjelp av burdizzotang eller en gummiring. Gummiringmetoden er såvidt vi kjenner til ikke brukt i Norge og blir frarådet brukt ved NVH fordi den innebærer en langvarig nekrotiserings- og sårtilhelingsfase (36). Ved blodig kastrering legges det en incisjon i scrotum, og testikkelen fjernes (37). Kastrering av kalv Feltundersøkelsen indikerer at kastrering av oksekalv utføres relativt sjelden i Norge (Tabell 2). Av 329 oksekalver var 279 mellom seks uker og seks måneder, mens 50 var eldre enn seks måneder. Alle veterinærene svarte at kalvene ble kastrert fordi de skulle slippes ut på sommerbeite. På én kalv ble det rapportert om opprettholdt kjønnsdrift. For øvrig ble det ikke rapportert om komplikasjoner ved kastrering av de 329 kalvene. Kastrering uten bruk av analgetika eller anestetika Flere lærebøker beskriver kastrering uten bruk av analgetika eller anestetika (38, 39), og flere studier har blitt utført for å undersøke responsen ved kastrering uten anestesi eller analgesi. Både blodig og ublodig kastrering gir en tydelig kortisoløkning og atferdsforandring når anestetika eller analgetika ikke blir brukt (36, 40-43). Når det ikke blir gitt anestetika eller analgetika, induseres en akutt kortisolrespons som er større for blodig kastrering enn kastrering med burdizzotang (36, 41). Hos én uke gamle kalver ga både blodig kastrering og kastrering med burdizzotang atferdsendringer som indikerte smerte de første timene postoperativt. Blodig kastrering ga størst atferdsforandringer (36). Blodig kastrering Feltundersøkelsen indikerer at blodig kastrering av oksekalver sjelden utføres i Norge. I senere år har denne metoden blitt noe brukt ved NVH.

5 FAGARTIKKEL 159 Tabell 2. Tabellen gir resultatene fra spørreundersøkelse angående kastrering av kalv og kje for perioden januar 2004 til 1. oktober Andelen av anestesi- og smertebehandlingsregimer er relatert til veterinære praksiser og til det totale antallet behandlede dyr. Enkelte praksiser varierte sin bruk av anestesi slik at det ikke er mulig å regne ut en enkelt prosentandel. For disse er det oppgitt et spenn for andelene innen anestesi. Antall Anestesi 1) Smertebehandling Xyl og lid Xyl Lid Xyl og ket Melox 2) Ingen Veterinære praksiser Kalv % % 0 % 0 % 40 % 60 % Kje 2 0 % 0 % 50 % 50 % 50 % 50 % Dyr Kalv % 2-67 % 0 % 0 % 58 % 42 % Kje 42 0 % 0 % 29 % 71 % 29 % 71 % 1) Xyl er forkortelse for xylazin, lid for lidokain og ket for ketamin. 2) Melox er forkortelse for meloxicam. Erfaringene med metoden er gode, prosedyren er relativt rask å utføre, og komplikasjoner opptrer sjelden. Kalven sederes med xylazin, det gis et NSAID, og 5 ml lidokain 20 mg/ml med adrenalin injisereres intratestikulært eller i strengen. Huden bedøves med 10 ml lidokain 20 mg/ml med adrenalin subkutant rundt halsen av scrotum. Scrotum vaskes og desinfiseres etter standard prinsipper. Et sirkulært snitt legges rundt scrotum der denne har størst omkrets. Den distale kalotten av hud og underhud fjernes, og de to dekkede testiklene faller fram. De dekkede strengene frigjøres fra underhudsvev før de knuses med Sands tang 3-5 cm proksimalt for caput epididymidis. Sands tang sitter på i 1 minutt før det legges en transfiksasjonsligatur på knusningsstedet med Vicryl nr 2, og strengene klippes av cirka 2 cm distalt for ligaturene. Sædstrengene kontrolleres for blødning ved at hver streng holdes fast med en peang i tunica vaginalis communis proksimalt for ligaturen under avklippingen. Såret skal stå åpent for å gi god drenasje. Underhudsvev som henger ut av såret, klippes bort. Ulike varianter av denne metoden er beskrevet (37-39, 44, 45). Turner og McIlwraith (39) anbefaler blodig kastrering av ammekalver ved 1-4 ukers alder. Gilbert og Fubini (37) og Baird og Wolfe (38) beskriver ett sirkulært snitt i scrotum og fraråder dette på kalver tyngre enn 150 kg fordi sammentrekning av tunica dartos kan gi liten såråpning og mangelfull drenasje. Erfaring fra NVH tilsier at et sirkulært snitt gir tilstrekkelig drenasje på kalver opptil seks måneder som vanligvis veier cirka 150 kg. To langsgående snitt gir bedre drenasje enn ett sirkulært snitt (37, 38). Sårene etter blodig kastrering gror vanligvis raskt med få komplikasjoner (36), men infeksjoner, blødninger, brokk og klostridieinfeksjoner kan forekomme (38). Både avrivning, knusning og ligering av strengen er omtalt av Gilbert og Fubini (37), men avriving gir risiko for skader i inguinalringen som kan disponere for brokk (38). Derfor anbefales kutting av strengen med emaskulator eller ligering og avklipping med saks. Det anbefales å la såret stå åpent. Blødningsrisikoen er særlig stor når sædstrengen ikke ligeres og samtidig er kuttet svært nær testikkelen slik at en del av plexus pampiniformes ikke blir fjernet. På eldre dyr bør de store blodkarene i strengen skilles fra plexus pampiniformes og de to strukturene ligeres hver for seg (37). De samme forfatterne angir at transfiksasjonsligatur reduserer risikoen for at ligaturen faller av. Ved inngrep foretatt i miljø med dårlige hygieniske forhold eller inngrep på eldre dyr kan antibiotikabehandling være aktuelt i fra fem til sju dager postoperativt (37). I følge Baird og Wolfe (38) er postoperativ hevelse og smerte vanlig ved blodig kastrering av eldre, store dyr og resulterer ofte i vekttap. Hos 300 kg tunge okser kastrert blodig uten bedøvelse ble det registrert et vekttap på 0,8 kg/dag den første postoperative uka (42). Et lokalanestetik kan injiseres i testikkelens parenkym, men ved blodig kastrering ble det ikke funnet signifikant dempende effekt på den totale kortisolresponsen av cirka 1,2 eller 2,0 mg/kg lidokain 20 mg/ml injisert 20 minutter før kastrering (41, 46). Earley og Crowe (46) fant likevel at det tok lenger tid å nå maksimal kortisolrespons etter bruk av lokalbedøvelse. Stafford og medarbeidere (41) angir at kalvene som fikk lokalbedøvelse, viste liten atferdsrespons på hudsnittene og den første manipuleringen av testiklene. Ketoprofen 3 mg/kg i.v. før blodig kastrering kan dempe kortisolresponsen etter kastrering (41, 42, 46). Som tidligere nevnt er det vist at NSAIDs reduserer stressindusert kortisoløkning hos rotter via en direkte mekanisme i sentralnervesystemet. En redusert kortisolstigning etter ketoprofenadministrasjon kan derfor også skyldes en slik effekt og ikke nødvendigvis en analgetisk effekt alene (24). Okser kastrert uten analgetika tygget ikke drøv de første seks timene etter kastrering; det gjorde derimot de som fikk ketoprofen (42). Det ble ikke funnet effekt av ketoprofen på det postoperative vekttapet etter blodig kastrering (42).

6 160 FAGARTIKKEL Kastrering med burdizzotang Alle kalvene i feltundersøkelsen ble kastrert ublodig ved hjelp av burdizzotang. Inngrepet kan gjøres stående, men ved NVH blir unge kalver sedert med xylazin 0,15-0,20 mg/kg i.m. slik at de legger seg. Deretter gies lokalanestesi, på fire til seks måneder gamle kalver cirka 10 ml lidokain 20 mg/ml med adrenalin subkutant rundt de to sædstrengene og cirka 5 ml i hver streng. Hver streng inkludert huden knuses på to steder med cirka 2-3 cm avstand. Knusningsstedene på de to strengene parallellforskyves i forhold til hverandre slik at blodforsyningen til huden distalt på scrotum opprettholdes og huden ikke nekrotiserer. Hvis sædstrengen ikke er godt fiksert lateralt, kan den skli ut av tanga slik at den ikke knuses (45, 47). I en undersøkelse hadde to av 29 kalver kastrert med burdizzotang fortsatt en palpatorisk normal testikkel etter seks måneder (41). Etter avklemming kan knusningsstedene på sædstrengene palperes for å kontrollere at inngrepet har vært vellykket (47). I feltundersøkelsen ble opprettholdt kjønnsdrift/fruktbarhet rapportert hos bare én av totalt 329 kalver. Det ble ikke oppgitt andre komplikasjoner. Baird og Wolfe (38) beskriver imidlertid også klostridieinfeksjon, skade av omkringliggende vev og fluelarveinfestasjon som komplikasjoner til burdizzokastrering. Infeksjon kan forebygges ved god hygiene, og tetanus kan forebygges ved vaksinering. Skader av omkringliggende vev samt avstøting av scrotum unngås vanligvis dersom man er nøyaktig med plassering av burdizzotanga. En forutsetning for nøyaktig plassering er tilstrekkelig sedasjon og analgesi. Fluelarveangrep er vanligvis ikke noe problem hvis hudnekroser unngås. Ved kastrering med burdizzotang ble det funnet redusert kortisolrespons da lidokain ble gitt 20 minutter før kastrering (43), mens Stafford og medarbeidere (41) ikke fant noen signifikant reduksjon i kortisolresponsen etter lidokainadministrering. Det er funnet effekt av lidokain intratestikulært før burdizzokastrering på enkelte smerterelaterte atferdsmønstre (43). Den varierende effekten av intratestikulært administrert lidokain ved både blodig og ublodig metode i disse studiene (41, 43, 46) står i kontrast til funn hos gris og hest hvor intratestikulært administrert lidokain reduserer kardiovaskulær og elektroencefalografisk respons ved blodig kastrering (48, 49). Det er vist god distribusjon av lidokain innenfor tunica vaginalis (48, 50). Hos gris og lam er det ved å studere atferdsparametere funnet effekt av intratestikulært administrert lidokain (51-53). Artsforskjeller kan være årsaken til disse ulikhetene i effekt. En annen mulig forklaring er at det gikk opp til 20 minutter fra injeksjon av lidokain til kastrering (41, 43, 46). Distribusjonen av lidokain opp i strengen skjer raskt; lidokainkonsentrasjonen i strengen hos spedgris er høyere tre enn ti minutter etter intratestikulær injeksjon (50), og hos hest oppnåes god analgesi selv når lidokainet injiseres umiddelbart før kirurgien starter (54). I en nylig utgitt lærebok anbefales intratestikulær anestesi framfor anestesi i sædstrengen (45). Også kastrering med burdizzotang kan gi vekttap. Når det ikke ble gitt anestetika eller analgetika, tapte ti kalver som i snitt veide 215 kg 0,5 kg/dag den første postoperative uka (46), og ti okser på cirka 300 kg tapte 0,6 kg/dag (43). Det ble ikke vist signifikant effekt av ketoprofen på vekttapet (46), men kortisolresponsen ble dempet (43). Da ketoprofen (3 mg/kg i.v.) ble kombinert med 10 ml lidokain 20 mg/ml intratestikulært før kastrering med burdizzotang, ble det ikke funnet noen signifikant økning i kortisolnivået (41). Bruk av ketoprofen gir også redusert smerterelatert atferd (43). Det er rimelig godt dokumentert at NSAIDs bedrer dyrevelferden etter kastrering; likevel indikerer feltundersøkelsen at påbudet om langtidsvirkende smertebehandling ikke alltid blir fulgt. Ved både blodige og ublodig kastrering anbefales sedasjon med en alfa-2 adrenoseptor agonist samt et lokalanestetikum administrert i testikkelen. Ved blodig kastrering legges i tillegg lokalanestesi i snittlinja, og ved ublodig legges det lokalanestesi sirkulært rundt scrotumhalsen proksimalt for avklemmingsstedet. Ved begge metoder gies et NSAID for langvarig smertebehandling. Kastrering av kje Feltundersøkelsen indikerer at kastrering av bukkekje sjelden utføres i Norge. Av totalt cirka 5650 fødte kje ble 42 bukkekje kastrert. Den eneste oppgitte indikasjonen var at bukkekjea ble kastrert for å fôres fram til høstslakting. Forskrift om velferd hos småfe tillater bare nødvendig kastrering og tillater ikke å kastrere bukkekje for å øke kjøttmengden. Hvis bukkekje eldre enn fire måneder skal gå på beite, er imidlertid kastrering nødvendig for å unngå uønsket paring. Alle de 42 bukkekjea ble kastrert ublodig med burdizzotang. Det ble ikke rapportert om komplikasjoner etter kastrering av bukkekjea. Kastrering med burdizzotang er velegnet til bukkekje (37, 38). Baird og Wolfe (38) angir at blodig kastrering av bukkekje bør gjøres i løpet av den første levemåneden. Et sirkulært snitt anbefales fordi denne metoden er raskest, men på noe større dyr kan to langsgående snitt anbefales fordi det gir bedre sårdrenasje. Ved NVH benyttes blodig metode, og inngrepet gjøres vanligvis før kjea er tre uker gamle. Kjeet anesteseres med xylazin og ketamin som beskrevet for avhorning, og det injiseres 0,5 ml 10 mg/ml lidokain med adrenalin intratestikulært. Etter barbering og desinfeksjon av scrotum legges enten et sirkulært snitt som beskrevet for storfe, eller hos større dyr et snitt over hver testikkel distalt på scrotum i dyrets lengderetning.

7 FAGARTIKKEL 161 Den dekkede testikkelen presses fram, og en peang settes på strengen som brennes av med termokauter 1 cm distalt for peangen. Blødning kan oppstå fra strengen, men har ikke vært noe problem når peangen blir tatt av under god kontroll. På eldre kje bør ligering vurderes. Avrivning av sædstrengen frarådes på grunn av faren for skade av inguinalkanalen, som kan disponere for brokk. Såret lukkes ikke. Vi har ikke funnet kontrollerte studier på egnede metoder for anestesi og smertebehandling av kje for kastrering. Erfaringsmessig er xylazin og ketamin kombinert med lokalanestesi velegnet, og lokalanestesien vil sannsynligvis også bedre den umiddelbare postoperative analgesien. Ved blodig kastrering har det blitt anbefalt å bruke lokalanestesi i hud og streng (37). For å redusere risikoen for overdosering bør det brukes lidokain 0,5-1,0 mg/ml med adrenalin. Hos sau har lidokain administrert i strengen, subkutant og i testikkelen vært prøvd ut ved både blodig kastrering og ublodig burdizzokastrering kombinert med gummistrikk (53). Lokalbedøvelsen reduserte all smerterelatert atferd ved den siste kombinerte metoden, mens effekten på smerteatferd ved blodig metode ikke var så god. En mulig forklaring er at sædstrengen ble slitt eller revet av og ikke kuttet med emaskulator. Lidokain injisert i sædstreng og testikkel gir sannsynligvis ikke høye nok konsentrasjoner langt proksimalt til å ha effekt på intraabdominale strukturer. Ved bruk av lidokain intratestikulært hos gris og hest vil ikke lidokain diffundere ut i musculus cremaster (48, 50), og kirurgisk stimulering av denne kan gi opphav til smerte (48, 50). Ved blodig kastrering av sau under lokal eller generell anestesi var det økt smerte i scrotum postoperativt (53). Det er sannsynlig at NSAIDs vil redusere postoperativ smerte hos bukkekje etter kastrering slik som hos andre arter. Sårhelingstid har betydning ved valg av kastreringsmetode. Komplikasjoner kan oppstå hos geit som hos storfe, men erfaringene fra NVH og feltundersøkelsen indikerer at både ublodig kastrering med burdizzotang og blodig kastrering, som undervises ved NVH, innebærer liten risiko. Baird og Wolfe (38) anbefaler den blodige metoden fordi den er enkel, rask og effektiv med svært få komplikasjoner. Vi støtter denne anbefalingen selv om det kan være praktiske fordeler med den ublodige metoden. Bukkekje kan kastreres med både blodig og ublodig metode. Ved begge metodene bør man første anestesere med xylazin 0,1-0,2 mg/kg i.m. kombinert med ketamin 5-10 mg/kg i.m. Lidokain 0,5 mg/ml administreres intratestikulært i en maksimal total dose av 2 mg/kg. Bukkekje skal også ha langvarig smertebehandling, men det er vanskelig gi konkrete anbefalinger om legemidler eller effektive doser av NSAIDs. Konklusjon Rutinene for sedasjon, anestesi og smertebehandling synes å variere i Norge, og noen veterinærer følger ikke påbudet om langvarig smertebehandling selv om behovet for slik behandling er godt dokumentert. Det er et problem at det finnes lite dokumentasjon på metoder for sedasjon, anestesi og bruk av NSAIDs til geit. Sammendrag Kastrering og avhorning av storfe og geit medfører vevsskade som induserer smerte. Komplikasjoner som infeksjon og blødning kan oppstå postoperativt. Av hensyn til dyrevelferden bør den påførte smerten minimaliseres. I følge lov og forskrifter skal anestesi og langvarig smertebehandling benyttes ved disse inngrepene. Avhorning er smertefullt hos storfe og gir en stressrespons under og noe tid etter inngrepet. Kombinasjonen av bedøvelse av nervus cornualis og NSAID er vist å dempe smerte- og stressresponsen på inngrepet. Alvorlige komplikasjoner opptrer sjelden etter avhorning, og klinisk erfaring tilsier at avhorning med varmluftpistol i stedet for brennjern fører til mindre fare for blødninger. Det finnes lite systematisk dokumentasjon om smerte ved avhorning av kje, men det er rimelig å anta at smerte- og stressresponsen likner den man finner hos storfe. Lokalbedøvelse av hornanlegget er noe vanskeligere hos kje enn hos kalv. En kombinasjon av ketamin og xylazin er et alternativ; det er mulig injeksjon av butorfanol i tillegg bedrer anestesien. Kastrering av storfe og geit kan utføres blodig eller ublodig ved hjelp av burdizzotang. Begge metodene gir hos storfe en tydelig smerte- og stressrespons under inngrepet og i noe tid etterpå. Dette er ikke dokumentert hos geit, men det er rimelig å anta at smerteog stressresponsen likner den hos storfe. Lokalbedøvelse kombinert med NSAID demper smerte- og stressresponsen hos storfe og antaes å gi god effekt også hos geit. Komplikasjoner etter kastrering ser ut til å opptre relativt sjeldent. En enkel spørreundersøkelse gjennomført i noen praksisgrupper viste varierende praksis når det gjelder bruk av langvarig smertebehandling. Til tross for godt dokumentert effekt av langvarig smertebehandling hos storfe og påbud om slik bruk til storfe og geit blir det i mange tilfeller ikke gitt slik behandling. Summary DEHORNING AND CASTRATION OF CALVES AND GOAT KIDS RECOMMENDED METHODS AND ANIMAL WELFARE ASPECTS Castration and dehorning in bovines and caprines implicate painful tissue trauma; additional complications like infection or bleeding may ensue. Due to animal welfare considerations appropriate pain treatment should be initiated. According to

8 162 FAGARTIKKEL Norwegian national regulations, anaesthesia and long-term pain treatment must be initiated when these procedures are carried out. Dehorning cattle has been documented to induce pain and stress during and after the procedure. When a combination of local anaesthesia blocking the cornual nerve and NSAID administered systemically is used, the pain and stress responses are reduced. There are few severe complications after dehorning in Norway, and clinical experience advocates dehorning using a heated air gun because the risk of bleeding postoperatively is minor compared to using a heated iron. There is little available documentation concerning pain or stress related to dehorning of goat kids, but it is reasonable to believe that goat kids respond somewhat similar to calves. Local block for dehorning is more complicated in goat kids than in calves. An alternative to local block is administration of ketamine and xylazine; administration of butorphanol in addition may improve anaesthesia. Bovine and caprine castration may be performed using a Burdizzo emasculatome or through a surgical incision. In bovines both methods will elicit an obvious intra- and postoperative pain and stress response; this response has not been documented in caprines but it may be assumed that the response has similarities to the bovine response. If local anaesthetics and NSAIDs are administered, the pain and stress responses in bovines are reduced, and this medication is also assumed to have beneficial effects in caprines. Surgical complications to castration seem to occur infrequently in Norway. A simple survey conducted in Norway revealed varying use of long term pain treatment when dehorning and castrating bovines and caprines. Despite the facts that beneficial effects of local anaesthesia and NSAID have been documented, and anaesthesia and long term pain treatments is mandatory when dehorning or castrating bovines or caprines, these treatments are in many cases not administered. Etterskrift Forfatterne ønsker å takke alle veterinærene som tok seg tid til å svare på feltundersøkelsens spørreskjema. Referanser 1. Anonym. Om utval av kollete ungoksar. Buskap 2005; 57(8), Pailhoux E, Vigier B, Chaffaux S, Servel N, Taourit S, Furet JP, et al. A 11.7-kb deletion triggers intersexuality and polledness in goats. Nat Genet 2001; 29: Lov om avgrensing i retten til å sleppa hingstar, oksar, verar og geitebukkar på beite. Lov av 6. mars 1970, nr. 5. Oslo Lov om dyrevern. Lov av 20. desember 1974, nr. 73. Oslo Forskrift om å fjerne horn på dyr. Forskrift av 20. november 1976, nr. 1. Oslo Forskrift om hold av storfe. Forskrift av 22. april 2004, nr Oslo Forskrift om velferd for småfe. Forskrift av 18. februar 2005, nr Oslo Risikovurdering - avhorning og kastrering av kje og kalv. Oslo: Vitenskapskomitéen for mattrygg - het &trg=MainLeft_5485&Main_4924=5485:0:10,1611: 1:0:0:::0:0&4194=4951:2&MainLeft_5485=5010:16437 ( ). 9. Molony V, Kent JE. Assessment of acute pain in farm animals using behavioral and physiological measurements. J Anim Sci : Nydam DV, Nydam CW. Dehorning/cornuectomy. I: Fubini SL, Ducharme NG, eds. Farm animal surgery. St. Louis: Saunders 2004: Fjerdingby N, Waage S. Sammenligning av to metoder for avhorning av kalv. Nor Vet Tidsskr 2003; 115: Graf B, Senn M. Behavioural and physiological responses of calves to dehorning by heat cauterization with or without local anaesthesia. Appl Anim Behav Sci 1999; 62: Grøndahl-Nielsen C, Simonsen HB, Lund JD, Hesselholt M. Behavioural, endocrine and cardiac responses in young calves undergoing dehorning without and with use of sedation and analgesia. Vet J 1999; 158: Schwartzkopf-Genswein KS, Booth-McLean ME, McAllister TA, Mears GJ. Physiological and behavioural changes in Holstein calves during and after dehorning or castration. Can J Anim Sci 2005; 85: Sylvester SP, Mellor DJ, Stafford KJ, Bruce RA, Ward RN. Acute cortisol responses of calves to scoop dehorning using local anaesthesia and/or cautery of the wound. Aust Vet J 1998; 76: Sylvester SP, Stafford KJ, Mellor DJ, Bruce RA, Ward RN. Acute cortisol responses of calves to four methods of dehorning by amputation. Aust Vet J 1998; 76: McMeekan C, Stafford KJ, Mellor DJ, Bruce RA, Ward RN, Gregory N. Effects of a local anaesthetic and a non-steroidal anti-inflammatory analgesic on the behavioural responses of calves to dehorning. N Z Vet J 1999; 47: Sutherland MA, Mellor DJ, Stafford KJ, Gregory NG, Bruce RA, Ward RN. Effect of local anaesthetic combined with wound cauterisation on the cortisol response to dehorning in calves. Aust Vet J 2002; 80: Dobromylskyj P, Flecknell PA, Lascelles BD, Pascoe PJ, Taylor P, Waterman-Pearson A. Management of postoperative and other acute pain. I: Flecknell PA, Waterman-Pearson A, eds. Pain management in animals. London: W.B. Saunders, 2000: Stafford KJ, Mellor DJ, Todd SE, Ward RN, McMeekan CM. The effect of different combinations of lignocaine, ketoprofen, xylazine and tola zoline on the acute cortisol response to dehorning in calves. N Z Vet J 2003; 51: European Medicines Agency. ( ).

9 FAGARTIKKEL McMeekan CM, Stafford KJ, Mellor DJ, Bruce RA, Ward RN, Gregory NG. Effects of regional analgesia and/or a non-steroidal anti-inflammatory analgesic on the acute cortisol response to dehorning in calves. Res Vet Sci 1998; 64: Faulkner PM, Weary DM. Reducing pain after dehorning in dairy calves. J Dairy Sci 2000; 83: Bugajski J, Gadek-Michalska A, Bugajski AJ. Nitric oxide and prostaglandin systems in the stimulation of hypothalamic-pituitary-adrenal axis by neurotransmitters and neurohormones. J Physiol Pharmacol 2004; 55: Carroll GL, Hartsfield SM, Hambleton R. Anesthetic effects of tiletamine-zolazepam, alone or in combination with butorphanol, in goats. J Am Vet Med Assoc 1997; 211: Stegmann GF. Observations on the use of midazolam for sedation, and induction of anaesthesia with midazolam in combination with ketamine in the goat. J S Afr Vet Assoc 1998; 69: Pieterse MC. Dehorning of goat kids. Goat Vet Soc J 1993; 14: Buttle H, Mowlem A, Mews A. Disbudding and dehorning of goats. I: Boden E, ed. Sheep and goat practice. London: Baillière Tindall, 1991: Tibary A, Metre Dv. Surgery of the sheep and goat reproductive system and urinary tract. I: Fubini SL, Ducharme NG, eds. Farm animal surgery. St. Louis: Saunders, 2004: Plumb DC. Veterinary drug handbook. 3rd ed. Ames: Iowa State University Press, White EC. Caprine dehorning. I: Fubini S, Ducharme NG, eds. Farm animal surgery. St.Louis: Saunders, 2004: Baggot JD. The physiological basis of veterinary clinical pharmacology. London: Blackwell Science, Arifah AK, Landoni MF, Lees P. Pharmacodynamics, chiral pharmacokinetics and PK-PD modelling of ketoprofen in the goat. J Vet Pharmacol Ther 2003; 26: Königsson K, Törneke K, Engeland IV, Odensvik K, Kindahl H. Pharmacokinetics and pharmacodynamic effects of flunixin after intravenous, intramuscular and oral administration to dairy goats. Acta Vet Scand 2003; 44: Mavrogianni VS, Alexopoulos, Fthenakis GC. Field evaluation of flunixin meglumine in the supportive treatment of caprine mastitis. J Vet Pharmacol Ther 2004; 27: Molony V, Kent JE, Robertson IS. Assessment of acute and chronic pain after different methods of castration of calves. Appl Anim Behav Sci 1995; 46: Gilbert RO, Fubini SL. Surgery of the male reproductive tract. I: Fubini SL, Ducharme NG, eds. Farm animal surgery. St. Louis: Saunders, 2004: Baird AN, Wolfe DF, Castration of the normal male. I: Wolfe DF, Moll HD, eds. Large animal urogenital surgery. 2nd ed. Baltimore: William & Wilkins, 1998: Turner AS, McIlwraith CW. Calf castration. I: Techniques in large animal surgery. 2nd ed. Philadelphia: Lea & Febiger, 1989: Robertson IS, Kent JE, Molony V. Effect of different methods of castration on behaviour and plasma cortisol in calves of three ages. Res Vet Sci 1994; 56: Stafford KJ, Mellor DJ, Todd SE, Bruce RA, Ward RN. Effects of local anaesthesia or local anaesthesia plus a non-steroidal anti-inflammatory drug on the acute cortisol response of calves to five different methods of castration. Res Vet Sci 2002; 73: Ting STL, Earley B, Crowe MA. Effect of repeated ketoprofen administration during surgical castration of bulls on cortisol, immunological function, feed intake, growth, and behavior. J Anim Sci 2003; 81: Ting STL, Earley B, Hughes JM, Crowe MA. Effect of ketoprofen, lidocaine local anesthesia, and combined xylazine and lidocaine caudal epidural anesthesia during castration of beef cattle on stress responses, immunity, growth, and behavior. J Anim Sci 2003; 81: Rosenberger G. Kastration männlicher Rinder. I: Krankheiten des Rindes. Berlin, Verlag Paul Parey, 1970: Weaver AD, St Jean G, Steiner A. Castration. I: Bovine surgery and lameness. 2nd ed. Oxford: Blackwell, 2005: Earley B, Crowe MA. Effects of ketoprofen alone or in combination with local anesthesia during the castration of bull calves on plasma cortisol, immunological, and inflammatory responses. J Anim Sci 2002; 80: Berge E, Westhues M. Castration of the bull. I: Veterinary operative surgery. 3rd ed. Bjaeverskov: Medical Book Company, 1984: Haga HA, Lykkjen S, Revold T, Ranheim B. Effect of intratesticular injection of lidocaine on cardiovascular responses to castration in isoflurane-anesthetized stallions. Am J Vet Res 2006; 67: Haga HA, Ranheim B. Castration of piglets: the analgesic effects of intratesticular and intrafunicular lidocaine injection. Vet Anaesth Analg 2005; 32: Ranheim B, Haga HA, Ingebrigtsen K. Distribution of radioactive lidocaine injected into the testes in piglets. J Vet Pharmacol Ther 2005; 28: Horn T, Marx G, Borell E. Verhalten von Ferkeln während der Kastration mit und ohne Lokalanästesie. Dtsch Tierärztl Wochenschr 1999; 106: McGlone JJ, Hellman JM. Local and general anesthetic effects on behavior and performance of twoand seven-week-old castrated and uncastrated piglets. J Anim Sci 1988; 66: Thornton PD, Waterman-Pearson AE. Quantification of the pain and distress responses to castration in young lambs. Res Vet Sci 1999; 66: Haga HA, Lykkjen S, Levoll H, Normann S, Ranheim B. Cardiovascular responses to castration in isoflurane-anesthetized stallions: effect of timing of intratesticular lidocaine injection. 9th World Congress of Veterinary Anaesthesia 2006: 155.