«Kunstens oppgave er å forsone den einskilde med døden.» Om læreplan, kunnskapsløft og danning.

Transkript

1 Ove Eide «Kunstens oppgave er å forsone den einskilde med døden.» Om læreplan, kunnskapsløft og danning. Grand hotell, Oslo

2 Skulen e tenkt aa gjeva Gutarne dan Upplysning so kan vera høveleg fyre Bonden i vaar Ti, aa gjera dei baade tale- og skriveføre te Tings og te Torgs. Læregreinenna e: Norskt (Lesing, Rettskriving og Stil, Kjenskap te Bokrikje vaart, Taleøving og Orkast), Verdenshistoria og Norigshistoria, Geografi, Naturlæra, Rekning og Song. Kjenskapp te Logjenna vaare og te hendinganne utan og innanlands vil dei jamt faa. (Jens Rolvson, 1871)

3 Kvardagsoppfatning av danning: skikk og bruk, folkeskikk Eit anna innhald i pedagogikk, filosofi, litteratur: - bli eit sjølvstendig, myndig, modent menneske (subjekt)

4 Dannelse: «..et visst forråd av kunnskaper forent med en viss ytre kultur og finhet i tenkemåte» (Norsk illustrert ordbok, 1993)

5 «Jeg har et retorisk perspektiv på dannelsen. Den må være en kommunikativ kompetanse som innbefatter evnen til nå lytte oppmerksomt, til å sette seg inn i den andres synsvinkel, som rommer alle mulige uttrykksevner, fra agitasjon til samtalen, til å sitte stille og holde ut stillheten. Og det vil være evnen til å navigere, evnen til å lete frem det jeg eller vi trenger å vite» (Anders Johansen, i Morgenbladet,2004)

6 Klassisk omgrepspar; Danning Tilpassing (Jon Hellesnes)

7 Mål- og strategidokument for vgo i Sogn og Fjordane: tre kvalitetsområde - læringsutbyte - gjennomføring - danning

8 Allmenndanninga vert i den generelle delen av læreplanen definert som: - konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gje overblikk og perspektiv - kunnskap og mognad til å møte livet - praktisk, sosialt og personleg - eigenskapar og verdiar som lettar samvirket mellom menneske og gjer det rikt og spanande. (frå God betre best)

9 Danning er eit mangfaldig omgrep, med fleire dimensjonar: individretta (utvikling av dømmekraft og refleksjon), medborgarperspektiv (vere aktiv deltakar i samfunnsliv) og kulturelt /sosialt (meistre mangfald og kompleksitet i møte med andre menneske og uttrykk) (frå God betre best)

10 Meir konkret kan samfunnsdanninga med mål om å skape myndige menneske identifiserast som: - å tileigne oss og beherske det kulturgitte - å ha evne til å overskride og vurdere kritisk det vi møter - å ha evne til å takle og respektere ulikskap og kompleksitet (frå God betre best)

11 For å lukkast i dette må ein ha eit språk til å tolke og formidle kultur både eigen og andre sine kulturelle ytringar. Menneskeleg utvikling er knytt til språklege ferdigheiter, særleg for å kunne delta i offentleg liv og kunne vere ein aktiv samfunnsborgar. Meistring av dei grunnleggande ferdigheitene lesing, skriving, rekning, samtale og digital tame er basis for aktiv samfunnsdeltaking. (frå God betre best)

12 Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. (Læreplan i norsk, formål)

13 Danning overordna mål for opplæringa hovudretning for arbeidet i skulen

14 Danningsteori tradisjonell todeling - formale danningsteoriar /pedagogisk formalisme (prosessar, arbeidsmåtar, metodar) - materiale danningsteoriar/pedagogisk materialisme (fag, innhald)

15 Fokus på innhald, t.d.: - kanon (norskplanen som verneplan ) - tema

16 Foros og Vetlesen sine fem hovudtema - økologisk danning - økonomisk danning - teknologisk danning - politisk danning - kulturell danning (Angsten for oppdragelse, 2012)

17 Kva er dei sentrale tema i norsk skule, i 2012? Tre framlegg - summegrupper

18 Ein tredje danningsteori: Kategorial danning : = undervisninga skal skape dialogiske møte mellom eleven og lærestoffet (Wolfgang Klafki)

19 Elene forstår samfunnet ved å tileigne seg kunnskap gjennom kategoriar

20 Kompetanse: - ferdigheiter - kunnskap - holdningar

21 DANNING fleire dimensjonar - individretta: vedvarende øvelser i ettertanke (Drotner) = utvikle dømmekraft - medborgarperspektivet / demokratisk danning - kulturelt/sosialt: - meistre mangfald / kompleksivitet - vidareføre kulturarven

22 Danning føreset - erfaringar - kunnskapar -men dette er ikkje nok

23 Danning / dømmekraft føreset kritisk fråstand til - seg sjølv - til andre - til overleverte holdningar og tradisjonar

24 Danning kan ein berre vise i praksis, gjennom måten du forheld deg til andre på, korleis du møter utfordringar

25 Ein kan leggje til rette for danning. Men ein kan aldri sikre at det skjer danning. Derimot er det relativt lett å sikre at danning IKKJE skjer, ein kan effektivt hindre at unge menneske blir danna. (Jon Hellesnes)

26 Det finst minst to effektive metodar for å hindre danning. Den eine er slik: Styresmaktene sørgjer for at store reformer av utdanningssektoren kjem relativt ofte, styringsprinsippa blir alltid henta frå bedriftsøkonomiske organisasjonsmodellar, utdanningsopplegga inkluderer målstyring og andre element frå den pedagogikken som før heitte educational technology. Dette er den teknokratiske metoden (Hellesnes)

27 Den andre metoden som hindrar danning, ser ut som den direkte motsetnaden til teknokrati-metoden. Den går ut på å gjere mest muleg av det som skjer i skulen mest muleg likt med entertainment, underhaldning, og med det som skjer via elektroniske og sosiale media. Produksjonen av sutleprat ( bullshit ) aukar. Groteske kombinasjonar av desse metodane er kanskje også mulege. Med slike greier kan ein vere temmeleg sikker på at danning ikkje kan skje. (Hellesnes)

28 Det viktigaste skulefolk kan gjere for danning er å kjempe mot alle tendensar til å auke innslaget av slike metodar i skulen. (Hellesnes)

29 Utfordringar: Er undervisningsopplegga våre slik at dei byggjer opp under danningsmåla? Er det samsvar / samanheng mellom danningsmål, fagsyn og opplæring?

30 Kunnskapsløftet nokre viktige sider: - Grunnleggande ferdigheiter i alle fag: lesing, skriving, munnlege aktivitetar, rekne, digitale ferdigheiter - Vidt tekstomgrep: samansette tekstar som eige hovudområde i norskfaget. Ulike syn på tekst i ulike læreplanar.

31 - Jamstelling Nynorsk Bokmål (ikkje hovudmål sidemål i læreplanen men i vurderingsordning) - Jamstelling skjønnlitteratur sakprosa - Komparative perspektiv - Retorikk

32 Revisjon av læreplanen i norsk - frå hausten 2013

33 Ulike krav til meistring av skriftleg hovudmål og skriftleg sidemål (brot med offisiell norsk språkpolitikk?) Styrking av grunnleggande ferdigheiter Det nordiske perspektivet: ikkje svensk og dansk på yrkesfag

34 Stor debatt: framlegg om ny eksamens- og standpunktordning ein standpunktkarakter? Særleg merksemd rundt sidemålet vise att på vitnemålet? Eksamen når?

35 Spennande spørsmål i debatten no: Har vi To norske språk eller To målformer (av eitt norsk språk)?

36 Eksemplarisk lesing - nokre moment til praksis i klasserommet

37 «Lærer, ordene traff ikke min tanke» (etter Ingrid Metliaas)

38 Kunnskapsløftet har mål for opplæringa, men innhald og metode er (stort sett) lærar og elevar sitt ansvar

39 Tekstar / lærestoff skal ha eksemplarisk betydning - peike ut over seg sjølv, mot noko allment, typisk, representativt, - peike mot nokre større/allmenne verdiar og/eller tema (Klafki)

40 Lærestoffet skal ha - notidsverdi - framtidsverdi

41 Klafki: danning har både eit individuelt perspektiv og eit fellesskapsperspektiv. Overordna verdi: utvikling av eit demokratisk samfunn

42 Ei allmenndanning føreset at elevane /samfunnsmedlemmene utviklar: - evna til sjølvbestemming - evna til medbestemming - evna til solidaritet

43 Ei utfordring: Ta vare på dannings-perspektiva i opplæringa

44 Alle slags tekstar (sjangrar, uttrykk) kan fremje danning / legge til rette for danningsprosessar.