Fritak for delar av universitets-/høgskolestudium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse. Rettleiing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fritak for delar av universitets-/høgskolestudium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse. Rettleiing"

Transkript

1 Fritak for delar av universitets-/høgskolestudium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse Rettleiing

2 2 Fritak for delar av universitets-/høgskolestudium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse Rettleiing Forfattarar: Camilla Alfsen, Randi Storli Vox 2013 ISBN Design: Millimeterpress Forsidefoto: Colourbox

3 3 Innhold 1. Innleiing Om arbeidet med rettleiinga Omgrep, rettsgrunnlag og prinsipp Sentrale omgrep Rettsgrunnlag Samspel med europeisk utdanningspolitikk Fritaksprosessen Modell for generell prosess Roller kven gjer kva Rettleiande informasjon Lage søknad med dokumentasjon Søknadsbehandling Vurdering Vedtak Klagebehandling Evaluering og kvalitetsarbeid Metodar for vurdering Vurdering basert på skriftleg dokumentasjon Vurdering basert på munnlege framstillingar Vurdering basert på praksis Døme Om god saksbehandling Realkompetansevurdering som læringsprosess Fritak som administrativ læringsprosess Retningslinjer for metode Krav til dokumentasjon Oppgåve for å dokumentere kompetanse Avslag på fritakssøknad Avslag på grunn av manglande dokumentasjon på teoretisk og fagleg kompetanse Avslagsbrev Fritaksbrev Døme på verktøy til bruk i prosessen Utfyllande lesnad Vedlegg Program for regionale seminar i Deltakarar på regionale seminar i

4 4 1. Innleiing Denne rettleiinga tek for seg fritak for delar av utdanning ved universitet eller høgskole på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse. (Heimla i lov om universiteter og høyskoler 3 5 andre ledd.) Rettleiinga er utvikla på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet og i samarbeid med ei arbeidsgruppe sett ned av Universitets- og høgskolerådet. Innhaldet i rettleiinga er utforma i nært samarbeid med fagpersonar i universitets- og høgskolesektoren gjennom undersøkingar, studiebesøk og regionale seminar. Målgruppa for rettleiinga er tilsette ved universitet og høgskolar som er med og vurderer realkompetanse som grunnlag for fritak. Rettleiinga er blitt til i samarbeid med representantar for universitet og høgskolar i Noreg og kan fungere som ei sjekkliste for retningslinjene og praksisen ved dei enkelte institusjonane. Ei realkompetansevurdering som resulterer i fritak, er ei formalisering av ikkjeformell eller uformell kompetanse som er opparbeidd i andre læringsmiljø, 1 det vil seie utanfor akkrediterte, høgare utdanningsinstitusjonar. Institusjonane har erfart at det er utfordrande å utvikle eigne prosedyrar og metodar som sikrar at vurderinga har høg kvalitet, både fagleg og administrativt. Rettleiinga er meint å vere ei hjelp til institusjonane i dette arbeidet. Vidare er det eit mål at rettleiinga skal bidra til meir kunnskap om fritaksvurderingar bidra til ei meir einskapleg vurdering av realkompetanse ved dei høgare utdanningsinstitusjonane Rettleiinga gir nasjonale rammer og presenterer metodar og verktøy som institusjonane kan bruke. Rettleiinga inneheld òg nokre konkrete døme på realkompetansevurderingar som er gjennomførte ved norske universitet og høgskolar dei siste fem åra. Rettleiinga er utarbeidd i tråd med europeiske prinsipp for realkompetansevurdering slik dei er presenterte i European Guidelines for validating non-formal and informal learning frå Sagt om haldningar Den grunnleggjande haldninga i ei realkompetansevurdering må vere: Realkompetanse er likeverdig kompetanse frå andre læringsmiljø. Korleis kan vi legge til rette for ei god behandling av søknaden? Kva kompetanse har søkjaren som er relevant for fritak? 1.1 Om arbeidet med rettleiinga Arbeidsgruppe Med utgangspunkt i oppdraget frå Kunnskapsdepartementet sette Vox ned ei arbeidsgruppe med representantar som Universitets- og høgskolerådet hadde peikt ut. Norsk studentorganisasjon (NSO) blei invitert med i gruppa, men nemnde ikkje ut nokon representant, verken i løpet av 2011 eller Arbeidsgruppa var sett saman av: 1 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), s CEDEFOP (2009): European guidelines for validating non-formal and informal learning. Office for Official Publications of the European Communities, Luxembourg 2009

5 5 Peikte ut av Universitets- og høgskolerådet (UHR): Egil Gabrielsen, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger Eirik Lien, seniorrådgivar, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (til hausten 2012) Einar Walstad, seniorkonsulent, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (frå hausten 2012) Anne Løken, seniorrådgivar, Høgskolen i Oslo og Akershus Tone Skråning, kontorsjef, Høgskolen i Østfold ikkje møtt; erstatta i 2012 med Anne Mari Harper, studie- og forskingsdirektør, Høgskolen i Finnmark Frå Vox: Seniorrådgivar Camilla Alfsen Seniorrådgivar Hanne Christensen Seniorrådgivar Margrethe Steen Hernes Seniorrådgivar Randi Storli Seminar Arbeidsgruppa inviterte institusjonane som rapporterte å ha utført realkompetansevurdering for fritak 3, til seminar for å drøfte den vidare utviklinga av arbeidet med realkompetansefritak. Deltakarane på seminaret gav uttrykk for at det var behov for ein rettleiar for fritaksvurdering, og det kom også inn konkrete innspel som gav grunnlag for ei skisse til ein slik rettleiar. Institusjonane som var representerte på seminaret, var Høgskolen i Oslo og Akershus (v/fakultet for samfunnsfag og Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium) og NTNU (v/fakultet for samfunnsvitskap og teknologileiing). Studiebesøk For å samle meir kunnskap om praksis med realkompetansevurdering og fritak besøkte Vox våren 2012 NTNU i Trondheim, Handelshøyskolen BI i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus (to fakultet). I tillegg besøkte arbeidsgruppa Glasgow Caledonian University (GCU) og Quality Assurance Agency (QAA) Scotland (Skottlands svar på NOKUT). Regionale seminar Hausten 2012 arrangerte arbeidsgruppa fem regionale samlingar hos lokale vertsinstitusjonar for å diskutere utforming og innhald i ein rettleiar for realkompetansevurdering som grunnlag for fritak i høgare utdanning. Arbeidsgruppa hadde på førehand sendt ut ei skisse til rettleiar. Ut frå omsynet til både institusjonstypar og geografisk spreiing blei seminara lagde til Tromsø (UiT), Trondheim (NTNU), Stavanger (UiS), Borre (HiVe), og Oslo (HiOA). Det blei sendt ut invitasjon til alle høgskolar og universitet. Totalt deltok nær 150 personar frå ulike institusjonar på desse seminara, i hovudsak administrativt personale. Sjå program og deltakarlister i vedlegg. 3 Storli, R. (2012): Realkompetanse og fritak i høyere utdanning, Resultater fra en nasjonal undersøkelse i 2011, Vox, Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, Oslo 2012

6 6 2. Omgrep, rettsgrunnlag og prinsipp 2.1 Sentrale omgrep Realkompetanse Realkompetanse er all kompetanse som er tileigna gjennom formell, ikkje-formell eller uformell læring. 4 Det vil seie alle dei kunnskapane og ferdigheitene ein person har tileigna seg gjennom utdanning, lønt eller ulønt arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktivitetar eller på annan måte. 5 Ikkje-formell kompetanse er resultatet av organisert læring på ikkje-formelle læringsarenaer. Opplæringstilbodet er ikkje bunde av offentlege fag-/læreplanar, men er gjerne dokumentert med kursbevis. 6 Uformell kompetanse er resultatet av ikkje-organisert læring utanfor det formelle systemet. 7 Uformell kompetanse er ofte ikkje dokumentert. Definisjonen på realkompetanse byggjer på erkjenninga av at læring skjer i mange samanhengar og på ulike arenaer, og inneber at det er mogleg å oppnå kompetanse som er likeverdig og på nivå med kompetanse som er oppnådd innanfor det formelle utdanningssystemet. Realkompetansevurdering I ei realkompetansevurdering blir kompetansen til ein person vurdert opp mot gitte kriterium, til dømes beskrivingar av venta læringsutbyte i eit studieprogram, fag eller emne. For at ein søknad om fritak skal kunne innvilgast, må realkompetansen til søkjaren vurderast som likeverdig med læringsutbytet som er fastsett for studiet, faget eller emnet det blir søkt fritak for. Fritak Når eit fritak er innvilga, går institusjonen som gir fritaket, god for at fritakssøkjaren har ein kompetanse som er likeverdig med det ein ventar av ein ordinær student som har gjennomført og bestått det same emnet ved institusjonen. For å få fritak må minstekravet for bestått emne vere oppfylt. Fritaket betyr at studenten ikkje treng å delta i studieopplegget fritaket gjeld for, eller erstatte det med eit anna emne. Fritaket kan gjelde heile emnet eller delar av eit emne. Ein kan også gi fritak for fleire emne innan det same studieprogrammet eller for heile studieprogram. Dokumentasjon av kompetanse Realkompetansevurdering med tanke på fritak baserer seg på dokumentasjon av realkompetansen til søkjaren. Dokumentasjonsform og vurderingsmetodar kan variere med den enkelte søkjaren og med studieprogram, fag eller emne. Dokumentasjon er her forklart som konkrete og synlege uttrykk for kompetansen til søkjaren. 4 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), vedlegg 2, tabell 1: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), vedlegg 2, tabell 1: 7 ibid

7 7 Dokumentasjonen kan ha form av kursbevis, sertifikat og arbeidsattestar frå ikkje-formelle kurs- og utdanningstilbydarar eller arbeidsgivarar skriftleg referanse/stadfesting eller tilråding frå ein arbeidsgivar eigenproduserte tekstar, produkt eller arbeid munnlege framstillingar/presentasjonar praktiske øvingar portfolio med ulike uttrykk / ulike medium Læringsutbyte I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er læringsutbyte beskrive slik: «Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Nivået på læringsutbyttet er avhengig av kompleksiteten av kunnskapen, ferdigheten og den generelle kompetansen.» Rettsgrunnlag Lov om universiteter og høyskoler Retten til å kunne bruke realkompetanse som grunnlag for opptak og fritak i høgare utdanning er nedfelt i lov om universiteter og høyskoler. Fritak er omtalt i 3 5: 3 5. Godskriving og faglig godkjenning (1) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, skal godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier med samme antall studiepoeng i den utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved institusjonen. Vedkommende institusjon skal påse at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold. (2) Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, kan gi fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis. 9 Andre ledd handlar om fritak på grunnlag av eksamen eller prøve frå institusjonar som ikkje ligg under lov om universiteter og høyskoler, og dokumentasjon av real kompetanse. Denne rettleiinga handlar om slike fritak. Første ledd handlar om godskriving og gjeld beståtte emne, fag, eksamenar eller prøver frå andre akkrediterte institusjonar. Godskriving blir ikkje omtalt i denne rettleiinga. Realkompetansevurdering som grunnlag for opptak ( 3-6) er heller ikkje tema for denne rettleiinga. Men det kan vere relevant å vise til Ot.prp. nr. 58 ( ), der det blir peikt på at dersom ein søkjar har fått opptak til eit studium ved eit universitet eller ein høgskole på grunnlag av realkompetanse, gir ikkje dette i seg sjølv nokon rett til fritak for delar av studiet. Dersom søkjaren meiner at hennar/hans samla realkompetanse ikkje berre svarer til opptakskrava, men òg dekkjer element i studiet, kan vedkommande søkje om fritak Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), vedlegg 2, tabell 1: 9 Lov om universiteter og høyskoler: 10 Ot.prp. nr. 58 ( ), kap

8 8 Enkeltvedtak Eit vedtak som er gitt etter vurdering av fritak basert på dokumentasjon av realkompetanse, er eit enkeltvedtak, og saksbehandlinga er underlagd forvaltningslova. 11 Anna Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning opnar i 5 Fritaksbestemmelser for at ein kan gi fritak for inntil 60 studiepoeng på bakgrunn av relevant toårig teknisk fagskoleutdanning og inntil 30 studiepoeng for relevant fagbrev og praksis (Y-veg) Samspel med europeisk utdanningspolitikk I den europeiske rettleiinga om realkompetansevurdering er det trekt fram nokre felles prinsipp for ein kvalitetssikra og påliteleg prosess. 13 Desse prinsippa kan vere nyttige når nye rutinar skal etablerast ved ein institusjon. Nokre stikkord er at prosessar knytte til realkompetansevurdering bør vere etterprøvbare vil resultatet av prosessen bli det same dersom han blir teken opp att under dei same føresetnadene? gyldige er kompetansen som blir vurdert, den kompetansen det faktisk er relevant å vurdere? sikre er rettane til søkjarane tekne vare på på ein god måte i prosessen? baserte på definerte kriterium er grunnlaget for vurderinga og vurderingskriteria tydeleg beskrivne på førehand? opne er alle trinn i prosessen forståelege og tilgjengelege for brukarane? tilpassa formålet er prosessen lagd til rette for den enkelte, slik at han fungerer som venta? ressursfornuftige/kostnadseffektive er ressursbruken tilpassa utbytet? EUs Råd vedtok i 2012 ein rekommandasjon 14 om at medlemslanda innan 2018 skal ha på plass nasjonale system for realkompetansevurdering. Rekommandasjonen gir ei rekkje tilrådingar om kva desse systema bør omfatte. God informasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring for å sikre truverd er viktige stikkord. Arbeidet med Rådsrekommandasjonen i dei ulike landa blir følgde opp i EQF Advisory Group, den rådgivande gruppa for oppfølging av arbeidet med Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket, der Noreg deltek. 11 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningslova): CEDEFOP (2009): European guidelines for validating non formal and informal learning. Office for Official Publications of the European Communities, Luxembourg 2009, kapittel 6.1 og vedlegg 6, tabell 4 14 Official Journal of the European Union (2013): COUNCIL RECOMMENDATION of 20 December 2012 on the validation of non-formal and informal learning (2012/C 398/01), 0001:0005:EN:PDF

9 9 3. Fritaksprosessen 3.1 Modell for generell prosess Eit av måla med denne rettleiinga er større grad av einskapleg vurdering av fritak. Men det må strekast under at kvar fritakssøknad er individuell og gjenstand for individuell saksbehandling. Figuren under beskriv ein generell prosess. Kvart ledd blir omtalt nærare i kapitla Studenten vel å ikkje søkje fritak Rettleiande informasjon (3.3) Lage søknad med dokumentasjon (3.4) Søknadsbehandling (3.5.) Motta og registrere/arkivere Sjekke dokumentasjon Vurdere vidare prosess Be om meir dokumentasjon Avbroten prosess pga. mangelfull søknad Vurdering (3.6) Mot faglege kriterium Ulike metodar Avklare element i søknaden Vedtak (3.7) Gjere vedtak Sende svar til søkjaren Registrere/arkivere Avslag Innvilga fritak (heilt eller delvis) Eventuell klagebehandling (3.8) Evaluering og kvalitetsarbeid (3.9)

10 Roller kven gjer kva I ein realkompetansevurderingsprosess deltek både søkjaren og administrativt og vitskapleg personale. Institusjonen må avklare kva for oppgåver som ligg hos kven. Vitskapleg og administrativt personale har ulike roller og ansvar, og det er difor viktig at dei samarbeider og samhandlar. Oversikta nedanfor beskriv oppgåver som kan vere aktuelle i ulike stadium i prosessen for søkjaren, administrativt personale og vitskapleg personale. Dette er ei generell oversikt som kan brukast som ei sjekkliste i samband med utforminga av eigne rutinar i den enkelte institusjonen. Kva for aktørar som gjennomfører dei ulike oppgåvene, kan variere frå studium til studium, og frå institusjon til institusjon. Søkjar Administrativt personale Vitskapleg personale Informasjon og rettleiing innhente relevant informasjon og rettleiing avklare kva emne (eitt eller fleire) ho/ han vil søkje fritak for Dokumentasjon gi informasjon om prosedyrar, plan for studiet 15 og krav til dokumentasjon rettleie i søkjeprosessen gi rettleiing om faglege krav til fritaket samle/utarbeide dokumentasjon gi informasjon og rettleiing tydeleggjere krav til dokumentasjon eventuelt lage oppgåve til søkjaren gi søkjaren fagleg rettleiing Søknadsbehandling vere tilgjengeleg dersom det er behov for justering av den innsende søknaden Vurdering vere tilgjengeleg for eventuelt intervju eller andre former for dialog Vedtak motta skriftleg melding om vedtaket Klage motta søknad med dokumentasjon be om ytterlegare dokumentasjon dersom det er nødvendig formidle samla dokumentasjon til fagpersonane som skal utføre vurderinga samarbeide med vitskapleg personale om tilrettelegging av vurderinga motta tilråding frå vitskapleg personale og formulere vedtak formidle vedtaket til søkjaren gjennom brev skrive under i samsvar med fullmaktsordningar ved institusjonen motta søknad med dokumentasjon frå administrasjonen lage eventuelle tydelegare bestillingar om meir/annan dokumentasjon vurdere søknaden etter faglege kriterium lage eit fagleg grunnlag for vedtak, med tilråding eventuelt klage innan frist saksbehandle ein eventuell klage eventuelt hjelpe til i klagebehandlinga Evaluering eventuelt evaluere prosessen 15 eventuelt be søkjaren om å evaluere prosessen evaluere og endre praksis dersom det er behov for det evaluere og endre praksis dersom det er behov for det 15 Studieplanen er den viktigaste kjelda til informasjon om kva faglege kriterium kompetansen til søkjaren blir vurdert opp mot. Sjå kapittel 3.6

11 Rettleiande informasjon Formålet med rettleiande informasjon er å gjere søkjaren i stand til å gjere eit kvalifisert val om ho/han skal søkje fritak eller ikkje forstå korleis ein søknad skal utformast ferdigstille ein søknad, med relevant dokumentasjon Viktige element i ein rettleiande informasjon kan vere opne og tilgjengelege retningslinjer om realkompetansevurdering ved fritak kriterium for fritaksvurderinga, det vil seie tilgang til studieplanen med beskrivingar av mellom anna læringsutbyte, innhald og oppbygging, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, vurderings-/eksamensformer og pensum tydelege krav til dokumentasjon søknadsskjema eventuelle tidsfristar for ein søknad og tidsramme for søknadsbehandlinga konsekvensar knytte til fritaket, som til dømes manglande karakter på emnet/ emna det blir gitt fritak for, og eventuelle problem knytte til registrering av studiepoeng som grunnlag for studiefinansiering frå Lånekassa eventuelle verktøy for dokumentasjon av kompetanse, til dømes kartleggingsverktøy og oppgåvetekstar 3.4 Lage søknad med dokumentasjon Sagt om kompetanse Dokumentasjon på kompetansen til søkjaren Utfordringa i realkompetansevurderinga er nettopp å må liggje ved søknaden om fritak. Døme på bevisstgjere den uformelle og tause kompetansen dokumentasjon er omtalte i kapittel 2.1. reflektere over «kva har eg lært», ikkje «kva har eg gjort» Same kva form dokumentasjonen har, er det det søkjaren har lært, forstår og kan, som skal vurderast. Eit kursbevis kan til dømes beskrive innhaldet i kurset, men seier ikkje nødvendigvis noko om kva søkjaren faktisk kan. Retningslinjer for kva dokumentasjonen bør innehalde For å få mest mogleg lik praksis internt kan institusjonen utarbeide retningslinjer for kva krav som skal stillast til dokumentasjon. Retningslinjene bør tydeleggjere at dokumentasjonen må vise at søkjaren har kompetanse som er relevant for studiet/emnet vedkommande søkjer fritak for er på riktig nivå med tanke på studiet/emnet har tilstrekkeleg omfang, fordjuping og/eller fagleg breidd Retningslinjene kan også innehalde krav til korleis kompetanse frå arbeidslivet / frivillig sektor skal beskrivast, til dømes beskriving av oppgåver, kor lenge søkjaren har jobba med dei aktuelle oppgåvene, og kva vedkommande har lært av det kva som skal til for at dokumentasjonen skal vere gyldig, til dømes påskrift av namnet til søkjaren eller stadfesting frå arbeidsgivaren, leiaren for organisasjonen eller den kursansvarlege kva eit kursbevis av ikkje-formell art skal innehalde, til dømes beskriving av innhald, omfang og læringsutbyte og underskrift frå kurstilbydaren

12 12 Særskilde krav For studium/emne med særskilde krav, til dømes krav om rettleia praksis bør retningslinjene spesifisere at søkjaren må ha særskild dokumentasjon som oppfyller krava. Les meir om dette i kapittel 3.6 Vurdering. Dokumentasjon som læringsprosess Dokumentasjonen kan vere eit resultat av ein prosess. Lærestaden kan be om at søkjaren svarer på skriftlege oppgåver, gir ein munnleg presentasjon eller deltek i faglege samtalar. Institusjonane kan òg leggje til rette for at fleire søkjarar kan samarbeide om å utarbeide dokumentasjon til sine respektive søknader. Dette kan bli ein læringsprosess der den enkelte søkjaren i samarbeid med dei andre blir bevisst sin eigen kompetanse og får synleggjort han. Dei kan støtte kvarandre i arbeidet med å skrive nytt materiale, eller dei kan hjelpe kvarandre med å samle dokumentasjon dei allereie har frå ulike kurs eller arbeidstilhøve. Dei kan òg støtte kvarandre i å lage presentasjonar eller førebu munnlege framstillingar. Døme på dokumentasjon Ved eit norsk universitet har masterstudia eit obligatorisk yrkesførebuande emne. Mange studentar har mykje arbeidserfaring. For å få fritak for emnet krevst det mellom anna brei erfaring frå arbeidslivet. Dokumentasjon av lang arbeidserfaring er ikkje alltid i seg sjølv ein garanti for tilstrekkeleg kompetanse. For å tydeleggjere kompetansen er det difor ofte aktuelt å be fritakssøkjarane om å skrive eit notat der dei reflekterer over eigen praksis. I realkompetansevurderinga blir både arbeidspraksisen og refleksjonsnotatet lagde til grunn. 3.5 Søknadsbehandling Den administrative behandlinga av søknader om fritak på grunnlag av realkompetanse skjer etter dei same rutinane som andre typar søknader. Nedanfor er det ein gjennomgang av enkelte trinn som kan vere spesielt utfordrande når slike søknader skal behandlast. Innhenting av tilstrekkeleg dokumentasjon Søkjaren har sjølv ansvar for å dokumentere tilstrekkeleg og relevant realkompetanse som grunnlag for vurdering av fritak. Det er ei administrativ oppgåve å følgje opp søknaden og sjå til at han inneheld relevant og tilstrekkeleg dokumentasjon. Jo betre oppfølging søkjaren får i denne fasen av prosessen, desto meir sannsynleg er det at realkompetansevurderinga kan gjennomførast på ein god måte. Døme på oppfølging Ein student på eit masterstudium søkte fritak for eit emne. Han hadde erfaring som var relevant for studiet. Mellom anna hadde han jobba sjølvstendig som coach. Sentralt i saksbehandlinga var dokumentasjon av kompetanse i behandling av klientar og fortrulege samtalar. Søkjaren blei bedt om å vise fram dokumentasjon, men utan å få nærare rettleiing. Vedkommande kom aldri tilbake, sjølv om det var tydeleg for institusjonen at han hadde mykje kompetanse.

13 13 Realkompetanse kan også dokumenterast i form av ein samtale eller eit meir formelt intervju. Les meir om samtale og intervju i kapittel 4.2. Samspel mellom administrativt og vitskapleg personale Det er ein føresetnad at det i behandlinga av realkompetansesøknader er eit godt samarbeid mellom administrativt og vitskapleg personale for å avklare når det er innhenta nok og relevant dokumentasjon. Det kan vere aktuelt å komplettere søknaden med vidare utdjuping av dokumentasjonen som er levert andre typar dokumentasjon enn det som er levert ytterlegare dialog med søkjaren Somme gonger kan det vere ein vitskapleg tilsett som tek direkte kontakt med søkjaren, andre gonger kan det vere mest formålstenleg at administrasjonen tek kontakt. Eventuell avbroten søknadsprosess Dersom søkjaren ikkje leverer dokumentasjon det er spurt etter, kan administrasjonen gjere ei første vurdering. Administrasjonen kan vedta avslag, grunngitt med at dokumentasjonen ikkje oppfyller gitte krav stille søknaden på vent, grunngitt med at det førebels ikkje er komme inn tilstrekkeleg dokumentasjon Institusjonen kan lage interne rutinar for avbrotne søknadsprosessar. 3.6 Vurdering Når institusjonen finn at søknaden er godt nok dokumentert, gjerne som følgje av samarbeidet som er omtalt over, vil søknaden få ei fagleg vurdering av vitskapleg personale. Ulike metodar for slik vurdering er omtalte i kapittel 4. Kriterium for vurdering Realkompetansen blir vurdert opp mot læringsutbytet som er beskrive i planen for studiet/emnet det blir søkt om fritak for. Ein søkjar vil vanlegvis søkje om fritak for eitt eller fleire emne, eventuelt ein del av eit emne. Kjelda til informasjon om kva faglege kriterium kompetansen til søkjaren blir vurdert opp mot, ligg i planen for studiet. Studieplanen inneheld mellom anna opptakskrav læringsutbyte innhald og oppbygging arbeids- og undervisningsformer arbeidskrav vurderings-/eksamensformer pensum For ein del emne er beskrivingane av læringsutbytet mange og detaljerte, medan dei for andre er mindre spesifikke og haldne på eit meir overordna nivå. Det vitskaplege personalet bør drøfte korleis kompetansen til søkjaren kan vurderast opp mot det heilskaplege læringsutbytet av studiet/emnet. Dei kan òg avklare om det er nokon av læringsmåla som er spesielt sentrale og bør leggjast vekt på i ei fritaksvurdering. Generelle kriterium kan vere: Er den faglege djupna og breidda i studiet tekne vare på?

14 14 Er krava til refleksjon tekne vare på? Kan kompetansen til søkjaren vurderast som likeverdig med det ein ordinær student skal oppnå, sjølv om kompetansen ikkje er identisk? Er kompetansen til søkjaren god nok samanlikna med minstekravet for å greie eksamen i emnet? Nivå og heilskapsvurdering Det kan vere ei utfordring å vurdere om søkjaren i tilstrekkeleg grad kan dokumentere likeverdige kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse som det som er fastsett for det aktuelle emnet. Den grunnleggjande haldninga i vurderinga må vere å gjere ei heilskapsvurdering av kompetansen til søkjaren og avgjere om ho/han er god nok samanlikna med ein minstestandard som svarer til karakteren bestått eller E. Likeverd Det kan òg vere vanskeleg å vurdere i kva grad kompetanse frå ikkje-formelle og uformelle arenaer kan svare til, eller vere likeverdig med, kompetanse frå formelle arenaer. I vurdering av realkompetanse er det aktuelt å vurdere kompetanse som likeverdig og ikkje nødvendigvis som lik. Det bør leggjast til grunn at ulike kompetansar kan erstatte kvarandre og gi det same læringsutbytet totalt sett, sjølv om dei ikkje er like og oppnådde på same måte. Fagmiljøet bør drøfte kva som kan vere likeverdig. Ved vurderingar av søknader om fritak basert på realkompetanse må eit fagleg skjønn og ei heilskapsvurdering alltid leggjast til grunn Spesielle utfordringar Mange institusjonar peiker på at vurdering av fritak frå rettleia praksis er utfordrande. Rettleia praksis som inngår i utdanning ved universitet og høgskolar, er ein læringsprosess der teoretisk kunnskap, refleksjon og praktisk utføring av yrket er integrerte. Samtidig overlappar dette i enkelte utdanningar grunnlaget for vurdering av om ein er skikka for yrket. Læringsutbyte frå rettleia praksis er det mogleg å oppnå i andre samanhengar enn gjennom ordinære praksisstudium som inngår i høgare utdanning. Arbeidsplassar kan til dømes i periodar ha rettleia praksis som arbeidsform. Dersom universitet og høgskolar har beskrive kva slags kompetanse/læringsutbyte ein kan vente etter ein rettleia praksis, kan det vere mogleg å vurdere fritak også for slike emne. Sjå òg kapittel 4.3 Vurdering basert på praksis. Ei anna utfordring er kravet om refleksjon basert på vitskapleg teori knytt til praksis. Institusjonen kan gi oppgåver spesielt berekna på å få dokumentert evna til refleksjon. Sjå kapittel 4.1 Vurdering basert på skriftleg dokumentasjon. 3.7 Vedtak Den faglege vurderinga av søknaden dannar grunnlaget for vedtaket. Den vidare saksbehandlinga følgjer føresegnene i forvaltningslova og interne rutinar for enkeltvedtak og svar til studenten, med opplysning om retten til å klage. Det blir lagt vekt på to punkt her: Registrering av resultat: Realkompetansefritak kan registrerast som ein eigen type godkjenningssak i det studieadministrative datasystemet (FS) ved institusjonane for eventuell seinare teljing og analyse. Vitnemål: Det blir ikkje gitt karakter ved fritak. Fritak for visse emne på bakgrunn av realkompetansevurdering blir førte inn på vitnemålet slik: Realkompetansevurdering.

15 15 <Namn på emnet som det er fritak for>. I karakterkolonnen blir det ført «friteken». På engelsk blir ordet «exempted» brukt. 16 Avslag på fritakssøknad Dersom søknaden om fritak blir avslått, skal avslaget grunngivast. 17 Ei utfyllande grunngiving kan gi søkjaren grunnlag for å førebu ein eventuell ny fritakssøknad. Sjå døme på avslag i kapittel 5.8. og Klagebehandling Klagar ved fritaksvurdering skal følgje dei same rutinane som andre klagar på enkeltvedtak. 3.9 Evaluering og kvalitetsarbeid Intern evaluering er eit viktig ledd i kvalitetsarbeidet til institusjonen. Det bør vere fastsett rutinar og prosedyrar for korleis evalueringa av realkompetanseprosessen skal gå føre seg, og kven som har ansvar for å følgje opp eventuelle svakheiter som blir avdekte. Møteplassar Det kan leggjast til rette for nettverk og møteplassar internt og eksternt for evaluering og drøfting av vurderingsutfordringa. Tema kan vere krav til dokumentasjon, innhenting av dokumentasjon og metodar for å beskrive kompetanse metodar for vurdering av kompetansen til søkjaren vurdering av likeverd opp mot læringsutbyte vurderingspraksis, drøfting av aktuelle søknader klagar oppfølging etter innvilga fritak drøfting av minstekrav 16 Om vitnemål og vitnemålstillegg, frå UHRs nettside: 17 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningslova):

16 16 4. Metodar for vurdering Vurdering av realkompetanse som grunnlag for fritak for delar av ei utdanning er ein individuell prosess der vurderingsmetodane kan variere frå søkjar til søkjar og frå fagområde til fagområde. Denne rettleiinga presenterer kort ulike metodar for vurdering. Desse metodane kan brukast kvar for seg eller i ulike kombinasjonar, avhengig av kva emne det gjeld, og kva slags kompetanse som er aktuell å vurdere. Ei veksling mellom fleire metodar kan bidra til å få fram meir av den samla kompetansen til søkjaren. Felles for alle metodane som er omtalte under, er at dei må resultere i ei skriftleg vurdering frå fagpersonen/-ane. Desse vurderingane dannar grunnlaget for eit vedtak. Under er ein kort presentasjon av nokre metodar. 4.1 Vurdering basert på skriftleg dokumentasjon Skriftleg dokumentasjon er mest brukt som grunnlag for vurdering. Kompetanse som ikkje er underbygd av skriftleg dokumentasjon i utgangspunktet, kan vere vanskelegare å vurdere. Men med bevisstgjering av taus kunnskap og tydelege kriterium for kva som skal vurderast, kan mykje gjerast skriftleg. Nedanfor er to døme. Skriftleg oppgåve om eit gitt tema Søkjaren kan bli bedt om å formulere noko skriftleg, basert på ei oppgåve som er tilpassa emnet det blir søkt om fritak for. I slike tilfelle er det viktig at oppgåva er utforma slik at søkjaren får høve til å bli vurdert opp mot det læringsutbytet som er beskrive for emnet, eventuelt den delen av emnet, ho/han søkjer om fritak for. Refleksjonsnotat Dette er ein variant av oppgåva som er nemnd over. Her er formålet med oppgåva eller notatet å få vurdert søkjaren si evne til å reflektere over samanhengar mellom vitskapleg teori og praksis, gjerne med utgangspunkt i erfaringar søkjaren har frå eigen yrkespraksis. Døme på oppgåve Ein student søkte fritak for eit obligatorisk masteremne, men hadde ikkje tilstrekkeleg dokumentasjon på kompetansen sin. Ho blei difor bedt om å skrive eit refleksjonsnotat over eit gitt emne. Oppgåva blei utlevert saman med beskrivingane av læringsutbyte, slik at krava i emnet var tydelege. Sentralt i vurderinga var bruken av faglege omgrep. Notatet blei vurdert som god nok dokumentasjon på kompetansen til søkjaren, søknaden blei innvilga, og søkjaren fekk fritak for det obligatoriske emnet, som utgjorde 7,5 studiepoeng. Portfolio/mappe Vurderinga baserer seg på ei samling av dokument og produkt som søkjaren har produsert. Dei kan både vere produserte før realkompetanseprosessen, til dømes i ein tidlegare jobb eller andre aktivitetar, og undervegs i søknadsprosessen. Samla presenterer dei eit breitt spekter av kompetansen til søkjaren.

17 Vurdering basert på munnlege framstillingar Vurdering basert på munnlege framstillingar frå søkjaren kan brukast både frittståande og som supplement til vurdering av skriftleg dokumentasjon. Ei munnleg framstilling kan brukast både til å vurdere fagleg innhald og til å vurdere munnleg framstillingsevne der dette er ein del av læringsutbytet. Munnleg framstilling kan eigne seg spesielt til å få synleggjort taus kunnskap. Den/dei tilsette ved institusjonen som vurderer den munnlege framstillinga, bør alltid skrive ei oppsummering som søkjaren får høve til å kommentere. Denne oppsummeringa går inn i dokumentasjonen til søkjaren. Samtale Somme institusjonar legg vekt på betydninga av å ha ein samtale med søkjaren for å kunne vurdere kompetanse som er vanskeleg å dokumentere skriftleg. Før samtalen bør fagpersonen/-ane ha lese ein eventuell skriftleg dokumentasjon for å sjå om det er manglar eller noko som er uklart sett i høve til læringsutbytet for emnet, og som kan utfyllast ved hjelp av ein samtale. Formålet med samtalen bør avklarast med søkjaren på førehand. Intervju Eit intervju er ein styrt samtale med meir eller mindre fastsette spørsmål. Eit intervju kan formast for å vurdere spesifikk kompetanse og kan vere ein meir effektiv metode enn ein meir uformell samtale. Tema for intervjuet bør avklarast med søkjaren på førehand, slik at søkjaren kan førebu seg på situasjonen. Munnleg presentasjon I emne der munnleg framstillingsevne og formidling av eit fagstoff er ein del av læringsutbytet, kan det vere aktuelt å vurdere kompetansen til søkjaren når det gjeld å førebu og gjennomføre ein presentasjon av eit gitt tema. 4.3 Vurdering basert på praksis I somme emne kan det vere relevant å vurdere søkjaren si utøving av praksis. Observasjon Éin eller fleire fagpersonar kan observere søkjaren i ein arbeidssituasjon, på eigen arbeidsplass eller i andre praktiske situasjonar. Andre praktiske oppgåver kan vere å førebu og gjennomføre ei førelesing, ein konsert, ei utstilling, ein plan for marknadsføring av eit produkt eller noko anna. Simuleringar Praktiske ferdigheiter kan også vurderast i simulerte arbeidssituasjonar. Fleire høgskolar og universitet har tilgang til simulatorar som blir brukte i til dømes maritime fag og Døme på dokumentasjon Ein musikkstudent søkte om fritak for eit emne i musikk, 30 studiepoeng. For å dokumentere kompetansen sin blei han bedt om å arrangere og gjennomføre ein konsert. Studenten fekk godkjent realkompetansen og fekk fritak for heile emnet.

18 18 helsefag. Desse simulatorane kan også brukast til å vurdere kompetansen til ein fritakssøkjar. Kombinasjon av metodar For studium med krav om rettleia praksis kan ein kombinasjon av metodar brukast til å vurdere kva søkjaren har oppnådd av kompetanse og ferdigheiter gjennom rettleiing i yrkespraksisen sin. Eigna vurderingsmetodar kan vere refleksjonsnotat, intervju, observasjon, munnleg formidling og skriftleg dokumentasjon frå arbeidsgivaren.

19 19 5. Døme Døma, òg dei som står i kapittel 3 og 4, er baserte på samtalar med administrativt personale ved nokre høgare utdanningsinstitusjonar. Samtalane blei gjennomførte mellom mars og august Døma er delvis anonymiserte og tilpassa rettleiinga. Døme på retningslinjer, oppgåver og sitat frå ulike dokument er uendra. 5.1 Om god saksbehandling Ein samtale med ein saksbehandlar blei oppsummert slik: God saksbehandling i ei realkompetansevurdering føreset at både studentar/søkjarar og tilsette har tilgang til informasjon om fritaksmoglegheiter at det er tydeleg for søkjaren at ho/han sjølv har ansvar for å leggje fram tilstrekkeleg dokumentasjon at institusjonen har definert kva som er god saksbehandling, og følgjer opp dette at tilsette motiverer kvarandre til å gjere eit godt vurderingsarbeid at det er klart kva høvesvis administrasjonen og fagpersonalet har ansvar for at det er etablert rutinar for dialog mellom saksbehandlarar og fagpersonar at dei som vurderer, har kompetanse i å realkompetansevurdere at det finst tydelege krav og kriterium som søknaden skal vurderast mot at utgangspunktet for vurderinga er kva søkjaren kan, ikkje kva ho/han ikkje kan at det er ei felles forståing av kva som er godt nok for å gi fritak at det er aksept for at fritaksvurderingar baserte på realkompetanse kan vere tidkrevjande 5.2 Realkompetansevurdering som læringsprosess Sjukepleiarar ønskte realkompetansevurdering på masternivå Mange sjukepleiarar i Skottland har utdanning frå før sjukepleie blei ei masterutdanning. Ei gruppe vende seg til eit universitet med ønske om realkompetansevurdering på masternivå, og universitetet starta eit prosjekt der realkompetansevurderinga blei ein læringsprosess. Prosessen tok mellom tre og seks månader, avhengig av den enkelte studenten. Kartlegging som utgangspunkt Prosessen starta med at kompetansen til den enkelte søkjaren blei kartlagd, først og fremst for å vurdere om realkompetansevurdering på masternivå var relevant. Kartlegginga viste at dei fleste hadde mykje kompetanse, men òg at det var lærings mål den enkelte studenten hadde behov for å utvikle vidare dokumentasjon på. Metodar For at søkjarane skulle bevisstgjerast om kompetansen sin, arrangerte universitetet workshops der det blei gitt ulike oppgåver med utgangspunkt i beskrivingar av læringsutbyte i dei aktuelle faga/emna. Oppgåvene kunne vere øvingar, å skrive refleksjonsnotat og å lese faglitteratur. Universitetet/instituttet organiserte også kollokviegrupper der søkjarane kunne leggje fram erfaringane og refleksjonane sine for kvarandre, skriftleg og munnleg, og få tilbakemeldingar. Det blei lagt stor vekt på rettleiing undervegs.

20 20 Portfolio Målet med prosessen var å produsere ein portfolio med tilstrekkeleg dokumentasjon som grunnlag for realkompetansevurdering på masternivå, inklusiv utarbeiding av CV. Skriftlege oppgåver, øvingar og CV blei til slutt stilte saman og sende til vurdering av ein ekstern fagperson. Resultatet blei vurdert som svært bra. Ressursar Erfaringane universitetet har gjort, er at det å tenkje læringsutbyte, eller kompetanse, er det vanskelegaste i ei realkompetansevurdering. Søkjarane treng hjelp til å utvikle denne ferdigheita. Det blei difor sett inn store ressursar på rettleiing i prosessen. Generelt betaler søkjarane 100 pund for ei realkompetansevurdering, i tillegg til studieavgift. Sjølve utdanninga er gratis. 5.3 Fritak som administrativ læringsprosess Søknad om fritak for masteremne, 10 studiepoeng Ein student på masterstudium i familiebehandling søkte fritak for eit valemne på 10 studiepoeng. Grunnlaget for søknaden var kurs i regi av Regionsenteret for barne- og ungdomspsykiatri (RBUP), som var relevante for emnet. Saksgang Søkjaren sende ein søknad med dokumentasjon til administrasjonen. Kurset ved RBUP hadde ei omfattande pensumliste, men ingen eksamen, berre kursbevis. Dokumentasjonen blei ikkje vurdert som tilstrekkeleg til å vise likeverdig kompetanse med emnet. Søkjaren blei difor bedt om å skrive eit essay der han skulle gjere greie for den teoretiske og praktiske kompetansen sin frå eigen arbeidspraksis, skrive under av arbeidsgivaren for å stadfeste innhaldet. Svaret blei ikkje vurdert som tilfredsstillande, og fritakssøknaden blei avslått. Søkjaren klaga på avslaget. Undervegsevaluering av praksis I arbeidet med klagen innsåg saksbehandlarane at institusjonen ikkje tydeleg nok hadde presisert overfor søkjaren at formålet med oppgåva var å dokumentere dei analytiske kunnskapane og ferdigheitene hans, likeverdig med krava i emnet. Det blei laga ei ny oppgåve, der kriteria og krava var tydelege og relaterte til læringsmåla i emnet. Kravet om stadfesting frå arbeidsgivaren fall bort ved denne metoden. Saksbehandlaren tok imot oppgåvesvaret og formidla det vidare til fagpersonen. Søkjaren fekk noko skriftleg, fagleg rettleiing av fagpersonen i samband med den siste oppgåva. Dette oppgåvesvaret blei godkjent. (Sjå oppgåveformuleringa i kapittel 5.6) Vurdering som prosess Det første avslaget blei grunngitt med at essayet ikkje i tilfredsstillande grad dokumenterte kravet til likeverdig kompetanse. Ved andre vurdering blei det gitt ei konkret oppgåve med tydelege kriterium. Oppgåvesvaret, og dokumentasjonen frå søknaden, blei vurdert som god nok dokumentasjon på at søkjaren hadde kompetanse likeverdig med det som var fastsett i beskrivingane av læringsutbyte for emnet, og det blei innvilga fritak. Evaluering av eigen praksis Dokumentasjonen blei skaffa fram gjennom ein prosess regissert av institusjonen. Utfordringa var å finne fram til ein metode som eigna seg til å vurdere tilhøvet mellom arbeidserfaring og analytiske ferdigheiter på masternivå. Ein viktig faktor i prosessen var institusjonen si evne til å evaluere sin eigen prosess og å finne løysingar som

21 21 hjelpte studenten til å få dokumentert kompetanse. Gjennom prosessen blei institusjonen bevisstgjord kor nødvendig det er å ha tydelege forventingar og krav til søkjarane i ei realkompetansevurdering. 5.4 Retningslinjer for metode Utdrag frå Retningslinjer for vurdering av søknad om fritak for deler av studium ved Høgskolen i Oslo og Akershus på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse: 4-4 I tillegg til framlagt dokumentasjon, jf. punkt 5, kan fakultetsstyret bestemme at det skal gjennomføres et faglig intervju og/eller praktisk prøving for å få vurdert om søkers samlede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse kan gi grunnlag for fritak. Fakultetsstyret kan også bestemme at søker må utarbeide en skriftlig oppgave, et refleksjonsnotat eller liknende over et oppgitt tema som skal inngå i vurderingsgrunnlaget. 5.5 Krav til dokumentasjon Utdrag frå Retningslinjer for vurdering av søknad om fritak for deler av studium ved Høgskolen i Oslo og Akershus på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse. 5-1 Søknad om fritak for deler av studium på grunnlag av realkompetanse må være tilstrekkelig dokumentert til at faglige vurderinger kan foretas. Slik dokumentasjon kan f.eks. være: a) Bekreftelse eller attest fra arbeidsgiver eller frivillig organisasjon som beskriver søkers arbeidsoppgaver og deltakelse i konkrete arbeidsoperasjoner eller arbeidsområder, herunder hvilke arbeidsmetoder vedkommende har benyttet. Det skal også redegjøres for omfang og innhold i eventuell formalisert veiledning som er gitt søker i yrkessammenheng. Bekreftelse eller attest skal være undertegnet og datert og angi varigheten på arbeidsforhold eller organisasjonstilknytning, søkers stilling eller organisasjonsverv og stillingsprosent. b) Kursbevis med kursbeskrivelse som dokumenterer kursets omfang eller varighet (timer/dager/uker/måneder), innhold og nivå. c) Publiserte artikler, rapporter eller liknende innenfor aktuelt fagområde eller kunnskapsfelt. d) Arbeidsprøver, produkter eller liknende innenfor aktuelt fagområde eller kunnskapsfelt. Søker må dokumentere at de framlagte arbeidene er søkers egne. 5-2 Dokumentasjon i form av arbeidsattester, bekreftelser på deltakelse eller verv i frivillige organisasjoner, kursbevis eller liknende skal foreligge som offentlig attesterte kopier. Høgskolen i Oslo og Akershus kan kreve at originaler av dokumentene legges fram. 5.6 Oppgåve for å dokumentere kompetanse Dette er oppgåva som blei gitt for å dokumentere kompetanse i eit valfritt emne på masterstudiet i familiebehandling (kapittel 5.3), 10 studiepoeng:

22 22 «Krav og kriterier: Omfang sider, inkludert referanser og litteraturliste, linjeavstand en og en halv Bruk mal for oppgaveskriving til utforming av oppgaven og i forbindelse med siteringer og henvisninger. Oppgaven skal være en selvstendig besvarelse. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, 6-5 om fusk I oppgaven skal du selv formulere en problemstilling innen narrativ terapi. Dersom du ønsker det, kan du få problemstillingen godkjent på forhånd av faglig koordinator. Du skal finne et tema du kan undersøke nærmere og som det kan stilles et eller to spørsmål til. Siden oppgaven er kort, vil det ikke være mulig å ha mer enn ett til to poeng å drøfte i oppgaven. Du bør si noe om hvorfor det er viktig å stille nettopp dette eller disse spørsmålene. Det kan være vitenskapelige begrunnelser (for eksempel kan et spørsmål begrunnes med at det finnes kunnskapshull, at teorier ikke gir god nok forklaring på eller forståelse av et fenomen) eller samfunnsmessige begrunnelser (det vil si at et spørsmål er verdt å stille fordi dets svar vil ha praktisk betydning for samfunnet eller en gruppe i samfunnet). Når det gjelder teorier, er det av betydning at du posisjonerer deg innenfor ulike teoretiske retninger og sier fra om hvorfor du velger noe framfor noe annet for eksempel hvilke begreper du vil bruke og hvordan de hjelper å drøfte og å svare på de spørsmålene du stiller. Dersom du velger å posisjonere deg i forhold til narrativ tenkning, må du begrunne dette, og du må stille spørsmål ved denne tenkningen som kan analyseres. Metodisk kan du bruke en kasus men det avhenger av om du skriver en teoretisk artikkel eller en empirisk artikkel. Når det gjelder analysen er det ikke lett å gi noen råd, siden det finnes mange måter å føre en analyse på særlig innenfor kvalitativ forskning. Det viktigste er at oppgaven utgjør en helhet på den måten at hver del står i et logisk forhold til de andre delene.» Fakultet for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus 5.7 Avslag på fritakssøknad Grunngitt avslag Ein student på bachelorstudiet om kulturleiing ved BI søkte om fritak for emnet festivalleiing, eit valfag på 7,5 studiepoeng. Saman med søknadsskjemaet var det lagt ved to arbeidsattestar. Den eine var skriven under av ein av leiarane for festivalen, på den andre gjekk det ikkje fram kva rolle den som hadde skrive under, hadde. Attestane gjorde greie for omfanget av, eigenarten ved og formålet med festivalen, kva arbeidsoppgåver søkjaren hadde hatt, og ei vurdering av den meir generelle kompetansen til søkjaren. Søknaden blei ikkje innvilga. Avslaget blei grunngitt med mangel på dokumentasjon av sentrale læringsmål: «I søknaden er det vedlagt en attest som dokumenterer at NN har god erfaring med noen viktige arbeidsfelt innen festivalledelse. Det mangler imidlertid dokumentasjon på kompetanse om festivalens plass i kulturpolitikken, finansieringsarbeid generelt og arbeid med festivalsponsing spesielt. Det er også uklart om NN har tilstrekkelig kompetanse om festivalens betydning lokalt, nasjonalt og internasjonalt, slik kursbeskrivelsen vektlegger.» Handelshøyskolen BI

23 23 Under er mål for kurset siterte: Kunnskapsmål Studentene skal i løpet av kurset ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper, teorier og begreper om ledelse og organisering av festivaler. Studentene skal særlig tilegne seg kunnskap om hva festivaler er og hvilken rolle de spiller lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Videre skal studentene tilegne seg teorier og begreper for å analysere forholdet mellom de ulike aktørene som er involvert i festivaler. Ferdighetsmål Studentene skal i løpet av kurset opparbeide ferdigheter i å lede og organisere festivaler. I løpet av kurset skal studentene lære seg å avdekke ledelses- og organisasjonsutfordringer i festivaler og finne måter å løse disse på ved hjelp av tilegnet kunnskap, begreper og teorier. Mer spesifikt skal studentene oppøve ferdigheter når det gjelder å avdekke, analysere og løse problemer og utfordringer knyttet til gjennomføringen av festivaler. Holdningsmål I løpet av kurset skal studentene oppøve evne til å vurdere de ulike motivasjonene og interessene som er knyttet til festivaler med respekt og etisk bevissthet. Ikke minst skal studentene oppøve evnen til å reflektere over de dilemmaer som kan oppstå i tilknytning til festivaler. 5.8 Avslag på grunn av manglande dokumentasjon på teoretisk og fagleg kompetanse Ein søkjar ønskte fritak for eit emne innan naturfagdidaktikk. Søknaden blei avslått på grunn av manglande dokumentasjon på teoretisk og fagleg kompetanse: Vi ser at din erfaring fra veiledning og undervisning av lærerstudenter, samt omfattende erfaring fra kompetanseutvikling for lærere, samlet representerer en realkompetanse som strekker seg utover vanlig yrkeserfaring som lærer. Din samlede arbeidserfaring vil være nyttig for deg som grunnlag for gjennomføring av emnet. Du har også dokumentert fagdidaktisk kompetanse som kan overlappe noe med det faglige innholdet i EDU3021. Det gis likevel ikke fritak for EDU3021 Naturfagenes egenart med grunnlag i ovennevnte realkompetanse, da vi med utgangspunkt i vedlagt dokumentasjon ikke kan se at denne har et omfang, innhold og nivå som i tilstrekkelig grad dekker hele pensum og den teoretiske delen av emnet, jf. emnets læringsmål og pensum. Med utgangspunkt i 16 i NTNUs studieforskrift stiller fakultetet strenge krav til dokumentasjon av innholdet i kurs, arbeidserfaring og annen erfaring som skal være grunnlag for fritak for fagspesifikke emner. Vi kan kun vurdere å innvilge et slikt fritak med grunnlag i konkret dokumentasjon av aktuelle arbeider (for eksempel faglige artikler, bokkapitler, rapporter, evalueringer) og innholdet og kvaliteten på kurs/emner du har deltatt i eller vært med på å utvikle/arrangere/evaluere. Det kreves også at ditt selvstendige bidrag er dokumentert. I tillegg til informasjon om retten til å klage gav svaret rettleiing: Ved en eventuell klage bør du knytte din yrkespraksis mer konkret opp mot pensum og de ulike læringsmålene i et teoretisk perspektiv og dokumentere det konkrete innholdet og ditt selvstendige bidrag.

Fritak for deler av universitets-/høyskolestudium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse. Veiledning

Fritak for deler av universitets-/høyskolestudium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse. Veiledning Fritak for deler av universitets-/høyskolestudium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse Veiledning 2 Fritak for deler av universitets-/høyskolestudium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse

Detaljer

Realkompetansevurdering for fritak i høyere utdanning en veiledning

Realkompetansevurdering for fritak i høyere utdanning en veiledning Realkompetansevurdering for fritak i høyere utdanning en veiledning Nasjonalt studieadministrativt seminar, Stavanger 3.10.2013 Camilla Alfsen, seniorrådgiver Introduksjon Om Vox Litt oversikt og bakgrunn

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET INNLEIING Dette skrivet gir reglane for utføring av bachelor- og masteroppgåva. Reglane er fastsette av fakultetet og gir rammene

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Vurderingspraksis for fritak

Vurderingspraksis for fritak Vurderingspraksis for fritak Institutt for Yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Inger Lise Holen 14.10.2013 Disposisjon Hvem er vi? Rammefaktorer og styringsdokumenter Kort om definisjoner

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-69 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2015 Endringar i studentreglementet for Fagskolane

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB.

Emnet er ope for alle med studierett ved UiB. Emnekode Emnenamn Engelsk emnenamn Studiepoeng 15 Undervisningssemester Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Kunnskap Grunnkompetanse ITAL111 Italiensk

Detaljer

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære

Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Studiepoenggivande kurs 5 studiepoeng Garden som ressurs - garden ein god plass å vere og lære Garden som ressurs Å bruke garden som ein ressurs til grupper med ulike hjelpebehov, opplæringsarena eller

Detaljer

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-74 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 20.11.2012 REVIDERING AV REGLEMENTET

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester

Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Emnekode SPLA100 Emnenamn Introduksjon til spansk språk og latinamerikastudium Engelsk emnenamn Introduction to Spanish and Latin American Studies Studiepoeng 10 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR-

TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- TIL FAGANSVARLEGE FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET Det teknisk-naturvitskaplege fakultet (legg inn på alle sidene.. 30.09.2009 INNHALD: 1. INNLEIING... 2 2. TIDSFRISTAR...

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato:

Høgskolen i Østfold. Studieplan for. Norsk 1. Studiet går over to semester 30 studiepoeng. Godkjent av Dato: Endret av Dato: Høgskolen i Østfold Studieplan for Norsk 1 Studiet går over to semester 30 studiepoeng Godkjent av Dato: Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR OPERASJONSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Operasjonssentralen er leiings- og koordineringssentralen til politidistriktet.

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Realkompetanse og fritak i høyere utdanning

Realkompetanse og fritak i høyere utdanning Notat 5/2012 Realkompetanse og fritak i høyere utdanning Resultater fra en nasjonal undersøkelse i 2011 Realkompetanse og fritak i høyere utdanning Resultater fra en nasjonal undersøkelse i 2011 Randi

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING GRENSEKONTROLL 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang

Detaljer

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver

Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Forskrift til opplæringslova Særskilte regler for fag- og svenneprøver Utdanningsavdelingen Fagopplæring 3-48. Fag- og sveineprøve Fylkeskommunen har ansvaret for at fag- og sveineprøva blir gjennomført

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg Notat 2/2007 Randi Bergem Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg VOLDA 2007 Prosjekttittel Prosjektansvarleg Finansiering Forfattar ISSN Distribusjon Evaluering

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innleiing Alle organisasjonar av ein viss storleik

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

4Vaksne i høgare utdanning

4Vaksne i høgare utdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I HØGARE UTDANNING 1 kap 4 4Vaksne i høgare utdanning I 2013 var det 70 755 studentar på 30 år eller meir ved universitet og høgskolar her til lands. Hovudfunn To av tre studentar

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDAREUTDANNING AV RETTLEIARAR I POLITIET SIN BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Utkast til behandling i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Bekymringssamtalen er eit strukturert verktøy

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer