STYRESAK. Styremøte Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole

Transkript

1 STYRESAK Styremøte Saksnr.:53/13 Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole Adresse Fossveien Oslo Norge Telefon (+47) Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130 Oslo Til: Fra: Saksutredning: STYRET Direktør Studie- og forskningssjef Torben Lai/ Seniorrådgiver Britt Wold Faktura Postboks 386 Alnabru 0614 Oslo Dato: Org.no Giro Saksbehandler Saksdokumenter Saksutredning Vedlegg: Oversikt over NOKUTs krav til søknad om vitenskapelig høgskole for kunsthøgskolene. Universitets- og høgskolelovens institusjonskategorier Lov om universiteter og høgskoler opererte fram til 2005 med fire institusjonskategorier: - universiteter - vitenskapelige høgskoler - kunsthøgskoler - høgskoler Denne inndeling bygget på en forståelse av at vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler opererer samme faglig nivå, men baserer seg på henholdsvis vitenskapelig og kunstnerisk kompetanse. Forståelsen av denne to-delingen fremgår f.eks. av Stortingsmelding nr. 18 ( ) Om høyere kunstutdanning: 1/6

2 «Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen har som hovedmål å tilby utøvende og skapende kunstutdanninger. Disse kunsthøgskolene skal være de fremste på sine fagområder, og har som målsetting å ivareta hele bredden av utdannings- og utviklingsoppgaver på sine fagfelt, tilsvarende det som er lagt til de vitenskapelige høyskolene.» I forbindelse med endring av loven i 2005 falt institusjonskategorien "kunsthøgskole" ut av loven. I behandlingen av forslag om lovendring uttalte stortingskomiteen: «Komiteen er enig i at kategorien kunsthøyskoler nå går ut av lovteksten, men forutsetter at dette også innebærer at kunsthøyskolene i Oslo og Bergen snarest mulig blir vurdert i forhold til akkrediteringsstandardene for vitenskapelige høyskoler, og akkreditering for kunstneriske stipendiatprogram tilsvarende doktorgrad. Departementet bør legge til rette for at akkrediteringsprosessen kan gå raskt.» Pr 2005 finnes dermed 3 institusjonskategorier i universitets- og høgskolesektoren - universiteter - vitenskapelige høgskoler - høgskoler Etter lovendringen i 2005 har kunsthøgskolene vært i kategorien høgskole. Hva betyr institusjonskategoriene? Institusjonskategoriene angir grad av faglig selvstendighet. Fordelingen av fullmakter mellom institusjoner på de ulike kategorier kan beskrives slik: Universitet (8 stk): Har rett til å opprette studietilbud på alle nivå Vitenskapelige høgskoler (9 stk): Har rett til å opprette studietilbud på alle nivå innen fagområde hvor de tildeler phd Høgskoler (36 stk): Har rett til å opprette studietilbud til og med BA-nivå Institusjoner som ønsker å opprette et studietilbud utover sine selvakkrediteringsfullmakter kan søke NOKUT om dette. NOKUT arbeider med et forslag om at høgskoler som har fått akkreditert minst 4 mastergrader kan få rett til å opprette nye mastergrader selv om de ikke er vitenskapelig høgskole. En slik forskriftsendring vil i tilfelle gjelde Kunsthøgskolen i Oslo. 2/6

3 Hva er en vitenskapelig høgskole? Som det fremgår av ovenstående har en vitenskapelig høgskole stor faglig frihet innen sitt fagområde. Samtidig - og kanskje viktigere - gir institusjonskategoriene omverden et signal om institusjonens faglige styrke. Betingelsen for å oppnå denne friheten er blant annet at institusjonen driver stabil forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet relatert til sine fagområder. Det fremgår også av oversikten at det normalt kreves en godkjent ph.d. for å få akkreditering som vitenskapelig høgskole. Som kjent finnes ikke pr. i dag en ph.d. basert på kunstnerisk utviklingsarbeid. For å sikre at kunsthøgskolene har mulighet for å bli vurdert som vitenskapelig høgskole kan deltakelse i det nasjonale stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid erstatte kravet til en godkjent ph.d. Forskriftene som styrer kravene til vitenskapelig høgskole opererer dermed med en konsekvent likestilling mellom vitenskapelig kompetanse og kunstnerisk kompetanse. Det betyr at det er to veier til akkreditering som vitenskapelig høgskole, en vitenskapelig og en kunstnerisk vei. Begrepet "vitenskapelig høgskole" betyr altså ikke at en høgskole er spesielt vitenskapelig (!). Begrepet betyr at en høgskole holder et høyt faglig nivå, basert på enten vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse. Sett fra kunsthøgskolenes syn er det uheldig at det ikke i Norge er valgt et begrep som bedre tydeliggjør dette. Den engelske oversettelsen av "vitenskapelig høgskole" er for eksempel "specialised university". Hvorfor skal Kunsthøgskolen søke om å bli vitenskapelig høgskole? Strategisk plan for sier blant annet at Kunsthøgskolen i Oslo skal: være markant innen kunst- og designutdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid og meningsdannelse i et globalt perspektiv, prioritere allianser, nettverk og prosjekt som innfrir avdelingenes satsningsområder for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, etablere arenaer/plattformer for interne faglige diskusjoner og dialog om fagansattes KU-arbeid, være nasjonalt ledende og internasjonalt deltakende i diskusjonen om og utviklingen av kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette vitner om et høyt faglig ambisjonsnivå med et klart fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette ambisjonsnivå stemmer godt overens med kriteriene knyttet til akkreditering som vitenskapelig høgskole. De institusjoner som i dag er vitenskapelige høgskoler er: 3/6

4 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Handelshøyskolen BI Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Norges veterinærhøgskole Det teologiske Menighetsfakultet Misjonshøgskolen Blant disse er Kunsthøgskolens nærmeste samarbeidspartnere Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole. I tillegg har Kunst- og designhøgskolen i Bergen sendt inn søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole. Kunsthøgskolen oppfatter seg som faglig likeverdig med disse institusjoner og det er ønskelig å få denne likeverdighet stadfestet gjennom en akkreditering. Som vitenskapelig høgskole vil Kunsthøgskolen i Oslo ha sterkere posisjon nasjonalt og internasjonalt for å arbeide for kvalitet i og ressurser for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (KU og F) på sitt fagområde. Utvidelse av faglige fullmakter er av mindre betydning. Kunsthøgskolen vil kunne bruke søknadsprosessen internt til å tydeliggjøre kvalitet og omfang av KU og F som gjøres ved institusjonen i dag, og til å styrke egen organisasjon, bevissthet og ambisjoner for dette. Slik vil søknadsarbeidet bidra til egen selvforståelse og prioriteringer i videre arbeid. For å oppnå dette må både faglig og administrativt ansatte inkluderes på ulike måter, og tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene, må identifiseres og følges opp systematisk gjennom prosessen. Akkreditering som vitenskapelig høgskole kan ikke ses å ville ha noen umiddelbare økonomiske konsekvenser. Det kan påvirke opprykks- og ansettelsespolitikken ved at det til enhver tid må være tilstrekkelig antall ansatte med førstestillingkompetanse. Det kan også påvirke fordelingen av Kunsthøgskolens arbeidstidsressurs ved fordeling av tid til undervisning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling. På sikt kan økt status og anseelse nasjonalt og internasjonalt bidra til å øke institusjonens rammevilkår og tilgang til ekstern finansiering. Søknad om akkreditering; prosess og organisering Søknad om akkreditering må være todelt. Det er et vilkår for akkreditering som vitenskapelig høgskole at institusjonen har et akkreditert studium i tredje syklus, for Kunsthøgskolen vil det si deltakelsen stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Den endelige søknaden kan følge den oppbyggingen av søknadene som Kunsthøgskolen i Bergen har brukt, og som de har konferert med NOKUT om: 1. Innledning med generelle bekrivelser og definisjoner. 2. Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet 3. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole. 4. Vedlegg. 4/6

5 Som vedlegg 1 følger oversikt over NOKUTS krav til søknaden, (disposisjon). Selve søknadsteksten må suppleres med omfattende dokumentasjon som vedlegg. Det vil være hensiktsmessig å starte prosessen med del 3, søknaden om akkreditering som vitenskapelig høgskole. Denne krever en fullstendig dokumentasjon av Kunsthøgskolens virksomhet, hvorav deler vil være sammenfallende med det som kreves for akkreditering av institusjonens deltakelse i stipendiatprogrammet. NOKUT har overfor KHiB godkjent at det noen steder i søknaden i del 2 vises til innhold i del 3. Arbeidet med en søknad om akkreditering vil kreve bred medvirkning i organisasjonen, fra de faglige i avdelingene, administrasjonen og også fra studentene. For å samordne og styre arbeidet med prosessen vil det være hensiktsmessig å organisere dette som et prosjekt, og som en forberedelse til arbeidet har rektor oppnevnt en intern styringsgruppe bestående av rektor, direktør, seksjonssjef for studier og forskning, to representanter for dekanene og en studentrepresentant. Mandatet er å vurdere hvordan en prosess ved Kunsthøgskolen i Oslo kan legges opp for å kunne fremme en fullstendig søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole, herunder akkreditering av institusjonens deltakelse i stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Rektor er gruppens leder. Seniorrådgiver Nina Malterud vil bistå i arbeidet, og seniorrådgiver Britt Wold vil gå inn som prosjektkoordinator som en del av sin stilling. Fremdrift Det er omfattende dokumentasjon som må fremlegges for å søke om akkreditering. Noe av dokumentasjonen er innhentet i Kunsthøgskolen og gjort tilgjengelig i andre sammenhenger, for eksempel i forbindelse med nylige søknader om akkreditering av mastergradsstudier. Noen områder vil kreve mer arbeid og systematisering. Det er sett på fire områder som bør prioriteres høsten Dette er områder som det uansett er behov for å systematisere og dokumentere. Innsamling av cv er fra alle faglige. Dette arbeidet er igangsatt, framskyndet av et ønske om raskt å få på plass presentasjoner av de faglige på Kunsthøgskolens nettsider. Det er hensiktsmessig at de ansatte kan levere sin cv og «kortversjonen» i samme operasjon. Frist for levering er 1. desember. Informasjonene som her samles inn, gjøres også tilgjengelige for biblioteket for lagring og tilgjengeliggjøring i deres databaser. Kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunsthøgskolen i Oslo. En arbeidsgruppe er nedsatt for å utarbeide forslag til hvordan «kunstnerisk utviklingsarbeid» skal defineres. Saken behandles av 5/6

6 FoU- utvalget innen årets utgang. Definisjonen vil avklare hvordan begrepet kan legges til grunn i en eventuell søknad om akkreditering. FoU-utvalgets navn foreslås endret til Utvalg for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. Tiltak for kompetanseutvikling og for å sikre kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid. Her må redegjøres for og dokumenteres rutiner for gjennomføring av medarbeider- (utviklings-)samtaler, arbeidsplaner og kompetanseutviklingsplaner. Seksjon for personal- og organisasjon må bistå for å sikre felles standard i gjennomføring i avdelingene. Handlingsplan for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, ref. Strategisk plan Avdelingsvise planer må fullføres, og disse samles i en felles handlingsplan for Kunsthøgskolen. Hvis styret vedtar at søknadsprosessen skal settes i gang, må det utarbeides en fullstendig fremdriftsplan. Forslag til vedtak Styret mener at en søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole er i tråd med Kunsthøgskolens strategi. Styret ber om at Kunsthøgskolen gjennomfører den prosess som er nødvendig for å ha grunnlag for å underbygge en søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole. Endelig sak om fremme av søknad legges fram for styret. 6/6