Ordet ble kropp. Et ord, og hav og stormvind legger seg.

Transkript

1 Ordet ble kropp ATTENTION Hvorfor oversetter vi Bibelen? Fordi Ordet ble menneske i Jesus og snakket et morsmål. Arameisk. Fra da av snakker Gud alle menneskers morsmål. Vårt morsmål. Derfor må Bibelen også oversettes til et levende språk. Til ord, men ord er både skrift som trykksverte på papir og hendelse i tid og rom når ordet formidles gjennom en stemme, luft som vibrerer mot stemmebåndene og en kommunikativ intensjon i et menneskehjerte. Men det er mer. Ordet må igjen og igjen bli kropp. Ta bolig i et levd liv, som gestaltes i kroppen. Fordi Ordet en gang ble kropp. Du ord som satte klodene i spinn, som sveipet over dypet i Guds vind, du ord som kalte lyset frem fra mørke, som samlet hav, fikk landjord til å tørke, som lot en duggvåt hage vokse frem og himmelhvelv bak hav, og fylte dem med liv, så alt som lever fikk et hjem! Du trådte ut på menneskenes jord og lot ditt ord ta form i deres ord. Et spedbarn gråter i den mørke stallen. En barnestemme spør i tempelhallen. I vinden ved Gennesaret: Følg meg! Ved synagogens bokrull: Det er jeg! Et ord, og hav og stormvind legger seg. Du trår på skjulte stier i mitt sinn. I dypet bak det dunkle går du inn. Du bærer nøklene til hjertets dører. Ditt ord er kjøtt og blod, og det berører. I dypet av meg vekker det en gråt. Du legger deg og sover i min båt. Du trår på havet uten å bli våt. Det er vårt kall å romme dette ord og så det ut på menneskenes jord. Et ord i svakhet, viet til å falle, og til å oppstå og bli alt i alle. Du er atomers bærekraft. Du er. I kjærlighetens taushet er du nær, og i en kropp forkledd i tiggerklær. INTEREST Hvor i Bibelen står det at ordet ble kropp? Hos Johannes: Ordet ble - sarks. Det greske ordet sarks, som helt konkret kan oversettes med «kjøtt», er bærer av mange betydninger. Det kan betegne kjøttet som kler knoklene på mennesker og dyr. Det kan samtidig betegne mennesker og dyr som art. «Alt av kjøtt og blod», eller på hebraisk kål basar, omkommer i flomvannet som Noas ark danser oppå. Men ordet kan også bety «kropp». «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin

2 kvinne, og de to skal være basar echad, det betyr ikke at de skal gå på basar sammen, men at de skal være «ett kjøtt», som i denne sammenhengen betyr «én kropp». Timeout: På hebraisk er kvinne og hustru, eller kone som det heter i Bibel 2011, samme ord: ishah. Når kvinnen presenteres for første gang i Bibelen, sa en av våre kvinnelige hebraiskeksperter, kan hun ikke da få være kvinne og ikke fru Adam? Betyr det at Bibelselskapet ønsker å bryte ned ekteskapsinstitusjonen i Norge? Nei. Det ekteskapskonstituerende ligger i verbet davaq, «holde fast ved», binde seg til som i Bibelsk tid både har med følelser og juridiske kontrakter å gjøre og i bildet av én kropp. Timeout slutt. Er det tilfeldig at Bibel 2011 har dette uttrykket her, «de to skal være én kropp», mens NO 78/85, som vi kaller Bibelselskapets 70-talls-oversettelse, sier at «de to skal være ett»? Jeg mener, det at de kutter ut hele kroppen, hele uttrykket basar, er det tilfeldig? Jeg tror ikke det. I den forrige oversettelsen var det å ha en kropp skambelagt fra begynnelsen av. I skapelsesberetningen sto det tidligere: «De var nakne, både mannen og hans hustru, men de skammet seg ikke.» Men. I Bibel 2011 heter det: «Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.» Slik var det før relasjonsbruddene mellom Gud, mennesker og natur gjorde Adam og Eva til fremmede for hverandre. Det var da de begynte å skamme seg og å skjule seg for hverandre og for Gud. En av våre bibeloversettere, Elisabeth Levy, sier at den nye bibeloversettelsen som ble lansert forrige uke, flytter sentrum i mennesket fra hodet til kroppen og hjertet. Fra det abstrakte, fra tanken, til det kjøttfulle, bankende, sårbare hjertet, der følelser og vilje møter kjøtt og blod, der sorgen og bekymringen kan legge muskelvev dødt og gjøre blodårer tette, der gleden kan få blodet til å synge og sanseligheten kan få det til å hamre støtvis og vilt gjennom årene. Hjertet, som i bibelens kroppsspråk kan smelte, ikke av sødme men av motløshet og angst: «Men de måtte flykte for folket i Ai, som drepte omkring trettiseks av dem. De forfulgte dem fra byporten helt til steinbruddene og drepte dem på veien nedover. Da smeltet folkets hjerte bort og ble som vann.» Eller i Høysangens sanselige lek med metaforer: 1 Så vakre føttene dine er i sandalene, du høvdingdatter! Hoftene dine buer seg som en sølje, smidd av kunstnerhånd. 2 Navlen din er en rund skål, måtte den aldri mangle vin! Magen er en hveteåker omkranset av liljer. 3 Brystene dine er to kalver,

3 tvillinger til en gasell. 4 Halsen din er som et elfenbenstårn, øynene som dammene i Hesjbon ved Bat-Rabbim-porten. Nesen er som Libanon-tårnet som ser mot Damaskus. 5 Hodet løfter seg som Karmel, og håret er som purpur. Kongen er fanget i lokkene. 6 Så vakker, så søt du er, du som jeg elsker, full av vellyst! 7 Du er høy som palmen, og brystene dine er som drueklaser. 8 Jeg sier: Jeg skal opp i den palmen, gripe tak i greinene. La brystene dine være som klasene på vinstokken, din ånde som duften av epler 9 og ganen som den fineste vin, Hun som lett går ned hos min kjæreste, Han som glir over leppene mine og tennene! Eller lytt til det brutale kroppsspråket fra en assyrisk embedsmann under beleiringen av Hiskias Jerusalem. De jødiske lederne ber ham vennligst ikke snakke arameisk, for at ikke folk skal forstå truslene hans og bli skremt. Han svarer : Tror du min herre har sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Nei, det er like mye til mennene som sitter på muren, de som snart må ete sin egen skitt og drikke sitt eget piss, slik som dere.» Bibel SPIRITUAL CONCERN Jesus som kropp Ordet «kropp» var i bruk også i den forrige bibeloversettelsen, men ikke om Jesus. For Jesus, han hadde legeme. I Bibel 2011 har Jesus også fått en kropp: «Ta imot og spis. Dette er min kropp, som gis for dere». På gresk er det bare ett ord for kropp, soma. Det er dette som brukes også i nattverdtekstene. Men en annen metafor kommer til. Brødet. Slik kornet må bli knust mellom våre tenner for at næringen skal komme inn i blodbanene, er det at hans kropp ble knust på korset, på en eller annen mystisk måte blitt til evig liv for oss. Tiden vil vise hvilke av de nye tekstene og formuleringene som vil finne vei inn i kirkens åndelige liv, i bønner, gudstjeneste, preken og praksis. En ting er i alle fall sikkert. Ingen må bare sette inn de nye ordene i den gamle liturgien og si at det ikke fungerer. Ny bibeltekst er en kilde til ny kreativitet, og her er et eksempel på hvordan en nattverdliturgi med ny bibeltekst kan høres ut: L: I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye

4 pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!» (1 Kor 11,23b-25. Bibel 2011) Kristi kropp, gitt for deg. Kristi blod, utøst for deg. L: Vår Herre Jesus Kristus har nå gitt oss sin hellige kropp og sitt hellige blod. Han er brødet fra himmelen, som gir verden liv. Han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. (ppt Jes 53) Fellesskapet som kropp Men også vi er blitt kropp på en ny måte. Kristi kropp. Betyr dette ordet noe for vår selvforståelse som kirke? Vi har lenge snakket om kirkens kroppsspråk. Nå understrekes det jordiske, fysiske, nærværende ved kirken også i 1 Kor 12: Dere er Kristi kropp. Kroppen er i Bibelen det gudskapte uttrykket for menneskets unike personlighet. Det er menneskets verktøy for å bygge fellesskap. Derfor er den også en metafor for og et korrektiv til fellesskapet, både i kirken og i samfunnet. 16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. 21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». 22 Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. Hvor er det inkluderende kirkefellesskapet der alle er velkommen? Hvor er samfunnsfellesskapet som ser det enkelte samfunnsmedlemmets verdi og nødvendighet bare fordi det er til? Kroppens sårbarhet Men kroppen er også sårbar, utsatt for sykdom, skader, fristelser og skam. Jesus ble konfrontert med menneskers skambelagte sårbarhet, med menns galskap og kvinners blødninger, uten å snu seg bort. «Han rør vid kroppar», sier Ylva Eggehorn i sin Kristussalme fra årtusenskiftet, som om det å berøre skulle være en uhyrlighet, og det var det er det når fysiske og psykiske sykdommer blir unevnelige og usynlige. Som tidligere gateprest i Oslo husker jeg Aidsens inntog i Norge. En velkledd forretningsmann dukket opp i Tøyenkirken og ville prate. En av de andre ansatte flirte skjevt og sa: underlig fyr det der. Jeg tenkte: Det er noe. Han inviterte meg på middag i bydelsrestauranten, som senere ble islamsk kultursenter. Da vi hadde spist, sa han: «Jeg har fått i meg dette viruset». Så boret han blikket inn i mitt for å se hvordan

5 jeg ville reagere. Jeg husker ikke hva jeg sa, bare at jeg ble redd. Vi visste ikke så mye da, plastret alle sår febrilsk. Men tvers gjennom angsten var det en annen stemme som sa: «Du må ta denne mannen i hånden. Du må berøre ham». Da vi hadde snakket ferdig og skulle bryte opp, møttes hendene våre i et håndtrykk. Det forplantet seg som aksept gjennom kroppen hans, jeg følte det fysisk selv. Ordet ble kropp og berørte kropper. Derfor må vi også berøre. Jeg har ikke skrevet så mange salmer, men i en av dem finnes denne setningen om Gud: «Han legger varsomt hånden på din panne og sier: Det er godt at du er til.» På retreatsenteret Lia gård i Østerdalen hadde de en gudstjeneste der de sang denne salmen og de som ønsket det, kunne komme fram til alteret og oppleve at Sigmund, Lias patriark og åndelige pappa, la hånden på pannen deres og sa på Guds vegne: «Det er godt at du er til». Det konkrete kroppsspråket På et kritisk punkt i oversettelsesarbeidet spurte vi to språkvitere, Kjell Lars Berge fra Universitetet i Oslo, og Bjørn Kvalsvik Nicolaysen fra Universitetet i Stavanger, om å lese bibeltekstene og fortelle oss om vi var på riktig vei eller ikke. Vi tenkte nok mest på normering og ordvalg, men Berge så lenger. Han sa: «Bibelens tekster er knyttet til menneskets primære erfaringsverden, til naturen og kroppen. Da kan ikke bibeltekstene ha et formspråk som fjerner det fra denne konkrete virkeligheten.» Karl Ove Knausgård skriver i boka «Bibelsk»: Det abstrakte legger seg som et slør over teksten, fjerner det umiddelbare og nære ved den. Et eksempel er ordet «kjød». For oss er det tettere knyttet til kristendommen enn til det livet det kommer fra. Kan det oversettes med «kjøtt»? Skriver man «kjøtt», forsvinner sløret. Da tenker man på det blodige, bankende slaktaktig kroppslige. Da ser man det slik man en gang så det. På en gang kommer vi nærmere vår egen tid, og den tiden det ble skrevet i. Det moderne og det fremmede forenes i ett og det samme.» Kjøttet Menneskets onde natur er nå ute av Bibelen. Dessverre er den ikke ute av verden, heller ikke ute av meg. Men den har fått en fornyet metafor hengt rundt halsen: kjøttet. Vi prøvde lenge med «menneskenaturen». Våre katolske søsken, sammen med våre forfatterkonsulenter Hanne Ørstavik og Paal Helge Haugen, sa: det ordet er ubrukelig. Det er for abstrakt, og gir helt andre konnotasjoner. Vel, sa vår gode konsulent Gunnar Johnstad, så får vi si «kjøtt», da. Der sarks kontrasteres med pnevma, Guds Ånd, står det gjennomført «kjøt» på nynorsk og «kjøtt» på bokmål: 16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. 17 For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse

6 ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. Hva betyr en slik metafor for vårt syn på mennesket? Og de unge, de som denne oversettelsen er for, vil de forstå det? Salmedikteren Sara Astridatter Utnem, en av våre unge respondenter, sa: Dette er så annerledes og nytt at de vil skjønne det. Og dessuten: Kjøtt er noe rått ved det å være menneske. En av teologene våre sa: Paulus skjelner mellom kroppen og kjøttet. Kroppen skal vies til Gud og stå opp fra de døde på den siste dagen, kjøttet skal dø. Daglig. Slik jeg opplever det, er både den vulgære sanseligheten og den fysiske sårbarheten mye sterkere til stede i begrepet «kjøttet» enn det var i «vår syndige natur». Begge deler gjør oss annerledes enn Gud. Og likevel: Ordet ble sarks og kom «i samme slags sarks som syndige mennesker har», Rom 8,3. Inkarnasjonens mysterium blir sterkt og klart og anstøtelig, på godt bibelsk vis. I Johannes sier Jesus på gresk: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens sarks, altså kjøtt, eller, som vi har oversatt det med, kropp, og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. APPLICATION Denne kroppen, denne sårede kroppen som møter vår kropp og våre sanser i nattverdens brød og vin, minner oss om vår sårbarhet. Og om medmenneskets sårbarhet. Så tett på, så intenst konfrontert med en såret og blødende kropp, hvordan kan vi la være å bli berørt av en gruppe sultestreikende mennesker i Johanneskirken? I Johanneskirken sitter det en gruppe menn som med kroppen sin formidler et sterkt budskap om at de ikke opplever seg menneskeverdig behandlet i det norske samfunnet. Derfor sultestreiker de. «Det verker over hele kroppen», sier Mohammad Maleky. Matmangel tærer både på kropp og sinn. «Ubehaget med å sulte kan ikke måles opp mot en uretten vi er blitt utsatt for som papirløse asylsøkere», sier de. «Vi sultestreiker for å vise at vi trenger trygghet og beskyttelse». Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp, sier Paulus. Kroppen og relasjonene er det eneste vi har med oss gjennom døden. Slik Jesus døde og sto opp med kroppen, skal også vår kropp, fornyet og hel, reises opp fra de døde. Det var derfor Ordet ble kropp. Det var derfor det ble viktig i Bibel 2011 å bruke ordet «kropp» både om Jesus og oss, som han berører.

7 Vi venter på at du skal komme nær og stanse opp ved dem vi bærer fram. Berør oss med din makt og kjærlighet og tilgi våre synder, du Guds lam. Vi er av jord og vind, og likevel er vi ditt eget bilde og din ætt. Forvirret av vår sårbarhet og skam ber vi om din berøring, var og lett. Din allmakts finger stryker smerten bort. Vi knytter hender, løfter dem og slår. Vi skyver bort, du tar oss varmt imot. Du løfter oss og steller våre sår. Fra dine hender gikk vi engang ut. Berør oss, herre, ta oss i din favn. For både vi og dem vi bærer fram er barn som du har elsket og gitt navn. Til samtalen: 1. Hva betyr et mer konkret kroppsspråk i Bibelen for menneskers forhold til kroppen? Er det i stand til å skape et mer aksepterende forhold til kroppen og kroppserfaringer? 2. Hvilke utfordringer kan bruken av ordet «kropp» i nattverdliturgien gi forkynnelsen? Sjelesorgen? Vil det gjøre det nødvendig å jobbe med andre typer symolhandliger samme med dette? Hva med overgrepsproblematikk? 3. Hvordan kan kroppsmetaforen være med og skape et kritisk korrektiv til det lokale menighetslivet? 4. Hvordan kan kroppsmetaforen være med og skape et kritisk korrektiv til samfunnet? 5. Hvordan opplever dere metaforen «kjøtt» i kombinasjon med «kjøtt og blod»? 16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. 17 For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. 18 Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. 19 Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! 24 De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet

8 av tom ærgjerrighet så vi utfordrer og misunner hverandre. 6. Ungdom og kroppspråk. Hvordan kan Bibelen være med og hjelpe unge mennesker til å akseptere sin egen kropp som Guds gode skaperverk, som et uttrykk for den personligheten de er, som et tempell, som en hage som skal forvaltes og stelles pent med?