Vestre Viken Helseforetak. Årlig melding vedlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vestre Viken Helseforetak. Årlig melding 2010. vedlegg"

Transkript

1 Vestre Viken Helseforetak Årlig melding 2010 vedlegg

2 Innhold: 1. Årsmelding Brukerutvalg 2. Årsmelding HAMU 3. Årsmelding LMS 4. Årsmelding Forskningsutvalg 5. Sluttrapport Pilotsykehus Ringerike

3 Vedlegg 1 Årsmelding Brukerutvalg ettersendes

4 Vedlegg 2 Årsmelding HAMU ettersendes

5 Vedlegg 3 Årsmelding LMS

6 Årlig melding for 2010 Lærings- og mestringssenteret i Vestre Viken HF Lærings-og mestringssenteret (LMS) i Vestre Viken, ble etablert med en leder. Lokasjonene er på Drammen sykehus, Ringerike sykehus, Bærum sykehus og Blakstad. LMS er organisert i Samhandlingsstaben. Et felles LMS i VV, bidrar til mer helhetlig kurstilbud og styrket kompetanse i seksjonen og bidrar til et likeverdig tilbud til innbyggerne. Integrering av skoleprogrammet VIP og deler av arbeidet med barn som pårørende har gitt LMS faglig tyngde og bidratt til økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. All aktivitet ved LMS skal være et samarbeide mellom brukere og ansatte. For å ivareta brukermedvirkning samarbeider vi med brukerorganisasjonene rundt enkelttiltak og gjennom brukeres deltagelse i plan- og utviklingsgruppen. Ressurser: Personal: 11,5 stillinger herav 4,8 i engasjementer. 0,8 % stilling på Ringerike i permisjon fra Lokaler: Gode og lett tilgjengelige lokaler på Bærum, Drammen og Ringerike Gode,men ikke tilrettelagt for funksjonshemmede Blakstad Aktivitet: Antall kurs: 196 Antall deltagere: 2144 Foreldresamtaler: 187 timer Ekstern veiledning: 55 timer Brukerstøtte IKT for pasienter ved Blakstad 15 timer /uke Prosjekt Raskere Tilbake : 1560 konsultasjoner inkludert grupper VIP- opplæringskonferanser til lærere/erfaringskonferanser: 36 VIP-klassebesøk: 40 Skoleprogrammet VIP er som nevnt lagt til LMS. Dette er et prosjekt med driftsmidler - og rapporteringsansvar til helsedirektoratet. VIP har 3.6 stillinger i LMS. Mål: LMS skal gjennom utstrakt samarbeid med andre, bidra til å utvikle og styrke den faglige plattformen for pasient og pårørendeopplæring og sykehusets helsefremmende og forebyggende arbeid. Bidra til å styrke pasient og pårørende opplæring som en del av sykehusets behandlingskjede Opprettholde og utvikle fokus på forebyggende arbeid. Ivareta brukermedvirkning i tråd med LMS ideologi Styrke helsepedagogisk kompetanse i helseforetaket I forhold til samhandlingsreformen å ivareta og utvikle tiltak i samarbeid med kommunene. Delta i forskning som ledd i kvalitetssikring av LMS aktivitet.

7 Målgrupper: Pasienter, brukere og pårørende, ansatte i 1. og 2. linjetjenesten og befolkningen for øvrig. Følgende kurs er gjennomført i 2010 Startkurs- livsstilsendringsprogram for personer med sykelig overvekt Mestringskurs for kvinner operert for brystkreft Mestringskurs for personer med ME- myalgisk encefalopati Temakvelder for pårørende til personer med ME Temadag for slagrammede og deres pårørende Mestringskurs for personer med hypothyreose Startkurs for personer med diabetes Røykesluttkurs for personer med psykisk lidelse Røykesluttkurs for ansatte og befolkningen i Asker & Bærum Kurs for personer med Bipolar lidelse Kurs for ansatt Empatisk kommunikasjon Brukerlærerskolen- veiledning av Brukere Temamøte for pårørende personlighetsforstyrrelser Temamøte for pårørende kommunikasjon Temamøte for pårørende psykisk lidelse og rus Temamøte for pårørende bipolare lidelser Temamøte for pasienter - institusjonalisering Temamøte for pasienter - brukermedvirkning Temamøte for pasienter depresjon Temamøte for pasienter angst Temamøter for pasienter individuell plan Temamøter for pasienter ADHD Temamøter for pasienter selvtillit og mestring Temamøter for pasienter tvang Gruppetilbud for barn hvor en av foreldrene har en psykisk lidelse / rusproblemer Familiesamarbeid tilbud til familier hvor en eller begge foreldrene har en stemningslidelse Kunnskapsbaserte flerfamiliegrupper for familier til personer med psykose Seminar med brukerorganisasjoner Oppfølgingsdag for personer med sykelig overvekt Miniseminar for personer som har deltatt på kurs- bipolare lidelser Arrangement Verdensdagen psykisk helse Drift av brosjyrebanken Bærum sykehus ADHD - treff for ungdom ADHD - caféen for voksne Kurs for personer med bechterew CPAP kurs Diabetes 2 oppfølgingskurs Diabetes 2 startkurs Flerfamiliegrupper Hjerte, oppfølgingsmøter Hypothyrosekurs Høreapparatkurs IBS kurs Infomøter om psykisk helse Insulinpumpetrening Hjerneslag Pårørende til personer med kreft Kols

8 Temadag for foreldre til barn med overvekt Kurs for personer med brystkreft Fagdag om Kvinner og røyking Likemannstjenesten NTL ME foreningen, åpent møte Myelingruppen Kurs for personer med osteoporose Pilatesgruppe Kurs/møter for personer med prostatakreft Kurs for personer med leddgikt Samtalegruppe for personer med brystkreft Slagforum I tillegg brukes sentrene av en rekke organisasjoner til medlemsmøter, styremøter og ulike andre aktiviteter. Prosjekter: diahelse: lokalisert i Drammen DiaHelse er et folkehelse- og samhandlingsprosjekt som retter seg mot kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes eller nedsatt glukosetoleranse i Drammen kommune. Prosjektet er et samarbeid mellom Drammen sykehus, Drammen kommune, Fjell legekontor og Tannhelsetjenesten i Buskerud fylkeskommune. Prosjektet er av Helsedirektoratet valgt til å være et referanseprosjekt for utvikling av nye tjenester innen helsesektoren gjennom Statens designkonkurranse Dette medfører at Kadabra produktdesign er engasjert til å delta i prosjektet. Prosjektet har som mål å utvikle og gjennomføre metodikk som fungerer for denne målgruppen. Et av resultatene vil være en plan for hvordan denne type opplæring kan operasjonaliseres i et samhandlingsreformsperspektiv. Raskere tilbake: lokalisert på Blakstad Prosjekt Raskere Tilbake for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser administreres fra LMS med et årsverk fordelt på 40% engasjement av LMS- ansatt og 60% engasjement stilling PSA- ansatt. Prosjektet har egne prosjektmidler fra Helse Sør -Øst. 19 psykologer, 2 kognitive terapeuter og en spesialfysioterapeut er timelønnet i prosjektet. De tilbyr individuelle samtaler og gruppesamtaler etter henvisning. Gruppetilbudene omfatter angst, stressmestring og avspenning. I tillegg: Har årlig økt antall tilbud / tiltak Har økt sitt samarbeid med brukerorganisasjoner og kommuner / andre samarbeidspartnere Deltar i prosjekter i SAB Deltar i referansegruppe NKLMS Deltar i forskningsprosjekt Representerer i fagråd Deltar i styringsgruppen forebyggende familieteam Samarbeider med Høgskolen i Vestfold ad kompetanseheving Empatisk kommunikasjon for ansatte Representerer i ulike fora utdannings og helsedirektoratet

9 Dialogmøter med Brukerorganisasjoner: Felles dag for brukerorganisasjoner med stand vestibylen, Bærum Felles dag på LMS, Bærum Sykehusvertene: 1.juni 2010 ble ansvaret for denne tjenesten ved Bærum sykehus lagt til LMS. Hospitanter: Bærum har hatt 3 hospitanter To ansatte har hospitert hhv på Rygge Family senter og på Rikshospitalet ift helsetorg Undervisning: Høgskolen i Oslo Høgskolen i Buskerud Høgskolen Diakonova NSH- konferanser Fagkonferanser barn som pårørende Det er fortsatt utfordringer og forbedringspotensiale i samarbeide med klinikkene og integrering av LMS tilbud som en del av behandlingstilbudet. I 2010 har vi vektlagt å invitere til samarbeide med kommunene ved våre tiltak. Tone Finvold Avdelingssjef LMS Tanker om utvikling av LMS Vi ønsker å ha et sterkt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Vi ønsker å være med på en systematisk utvikling av opplæring for pasienter og pårørende Vi ønsker å være aktive samarbeidspartnere for Helse Asker og Bærum (samhandlingsreformen) Forslag til ny aktivitet / prosjekter Primærforebygging VIP, barn som pårørende, røykeslutt og annet Kunnskapsformidling til førstelinjetjenesten (VIP) Gå ut til voksenbefolkningen i bedrifter med generell informasjon om psykisk helse. Informasjon til bedriftsledere om psykisk helse. VIP for arbeidslivet Informasjon til pårørende. Utvikle / utvide tilbud til pårørende i samarbeid med kommunene. Informasjon både i og utenfor institusjon.

10 Tilbud til NAV: veiledning i empatisk kommunikasjon. Opplæring til lærere i ungdomsskoler om empatisk kommunikasjon. Finne linker inn mot kommunene. Nøkkelpersoner Styrke samarbeidet med fast legene / praksiskonsulentene vedr minoritetsgrupper Temadager for brukerorganisasjoner. Folkemøte om psykisk helse. Sterkere profilering av LMS på sykehusene Informasjon / brosjyrer om LMS til Servicetorget i kommunene Veiledningstiltak / helsepedagogikk til ansatte. Tilby hospitering ved LMS Forbedre nettsider i tråd med nye retningslinjer fra Helse Sør - Øst Tone Finvold / Katty Bevan

11 Vedlegg 4 Årsmelding Forskningsutvalget

12 ÅRSMELDING 2010 FORSKNINGSUTVALGET Forskningsutvalget (FU) ved Vestre Viken HF ble opprettet den 20. august 2010, og fungerer som et rådgivende organ innen forskning. Mandat for Forskningsutvalget ved Vestre Viken HF FU skal: Bidra til utvikling og fornyelse av Vestre Vikens forskningsstrategi, samt bidra til realisering av denne, forankret i strategiens handlingsplan. Tillitsvalgte skal gis anledning til medvirkning. Være høringsorgan og samarbeidspartner for forskningsdirektør i etablering av felles forskningsfaglige retningslinjer, registreringer, prosedyrer og kvalitetssikringssystemer for forskningsaktivitet. Være rådgivende organ for klinikkene i forskningsrelaterte spørsmål Rådgi forskningsdirektør ved tildeling av prosjektmidler til forskning Medlemmer av Forskningsutvalget: Bjørn Rishovd Rund, forskningsdirektør/leder Heidi Ormstad, forskningsleder Ola Skjeldal, fagsjef for medisin og forskning, Kvinne- og barneklinikken Arnljot Tveit, avdelingssjef, Medisinsk klinikk Pål Arne Jenum, avdelingssjef, Klinikk for medisinsk diagnostikk Nina H. Mjøsund, enhetsleder, representant for Klinikk for psykisk helse og rus Tom Gerner, forskningssjef, Kirurgisk klinikk Sara Ulimoen, stipendiat/lege i spesialisering, Medisinsk avdeling Eli Dalen, brukerrepresentant Grethe Eilertsen, førsteamanuensis, ekstern representant fra Høgskolen i Buskerud Grete Botten, professor, ekstern representant fra Universitetet i Oslo Forskningsutvalget har til sammen hatt fire møter i 2010; 20. august, 1. oktober, 15. november og 8. desember. De viktigste sakene Forskningsutvalget arbeidet med i 2010 var utarbeidelse av forskningsstrategien, samt fordeling av interne forskningsmidler. Arbeidet med forskningsstrategien Forskningsutvalgets medlemmer, samt tillitsvalgte og flere av de som var tilsatt i forskningsadministrative stillinger i ett av de fire gamle sykehusene, har deltatt i utarbeidingen av dokumentet. Arbeidet med forskningsstrategien har i hovedsak vært konsentrert til to to-dagers samlinger, samt flere møter i forskningsutvalget. Utkast til strategi har også vært på høring i alle klinikkene og til drøfting med de tillitsvalgte.

13 Fordeling av interne forskningsmidler 2010 Til sammen kr ,- ble fordelt i Forskningsutvalgets møte 1. oktober, fordelt på 15 prosjekter. Komiteen som vurderte søknadene bestod av tre representanter med bred forskerkompetanse. Tjue-en søknader ble vurdert, hvorav 15 fikk tildelt forskningsmidler. Andre saker som har vært til behandling i FU er: Presentasjon av mandat for og representanter i Forskningsutvalget Prosedyrer og rutiner for søknader Felles forskningsserver Orientering om avtaler med Universitetet i Oslo og Høgskolen i Buskerud Bibliotektjenesten Orientering fra Regionale forskningsstøttefunksjoner Biobank Intranett/Internett Oversikt over pågående forskningsprosjekter Oversikt over publikasjoner, Forskningsdagen(e) Forskningspris/publikasjonspris Utlysning av forskningsmidler 2011 Oppdragsforskning i Vestre Viken HF Innovasjonsprosjekter Hva kan juridisk avdeling bidra med ved kontraktsinngåelse? Henvendelse fra hovedtillitsvalgt Budsjett/Økonomi Drammen, 22. februar 2010 Bjørn Rishovd Rund forskningsdirektør

14 Vedlegg 5 Sluttrapport Pilotsykehus Ringerike

15 Sluttrapport Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus (Hovedrapport uten delrapporter) Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike sykehus

16 Innhold INNLEDNING MÅLSETNINGENE FOR NASJONALT PILOTSYKEHUS RINGERIKE SYKEHUS HVA ER PROBLEMET? HVA ØNSKER VI Å OPPNÅ? HVORDAN KAN VI VITE OM EN ENDRING ER EN FORBEDRING? UTVIKLINGSOMRÅDER LEDELSE OG ORGANISERING AV NASJONALT PILOTSYKEHUS OG UTVIKLINGSOMRÅDENE FRA OPPSTART TIL FUSJONEN VESTRE VIKEN HF STYRINGSGRUPPE PROSJEKTGRUPPE ORGANISERING ETTER FUSJONEN FINANSIERING NÅDDE VI MÅLENE? ANBEFALING AV VIDEREFØRINGER I VESTRE VIKEN HF... 35

17 Innledning Pilotsykehusprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, regionale helseforetak, KS/kommuner, representanter for brukerorganisasjoner og arbeidsorganisasjonene i helseforetakene. Noe av hensikten med pilotsykehuskonseptet er at alle berørte aktører får reell påvirkningsmulighet og medvirkning i alle faser av forbedringsarbeidet, fordi likeverd mellom grupper er en grunnleggende forutsetning for å oppnå gode og sikre helsetjenester. Forutsetningen for pilotsykehusprosjektet er at det skal være full enighet mellom partene om deltakelse i prosjektet. Basert på mottatte søknader og påfølgende dialog i Nasjonal referansegruppe for pilotsykehus, tok departementet en formell beslutning på pilotsykehusprosjektene, hvor Ringerike sykehus var en av fem utvalgte sykehus. Prosjektperioden var to år, fra 2009 til og med 2010, og Ringerike sykehus ble tildelt 1, 76 mill i prosjektmidler. De tre pilotområdene som ble lagt til grunn for Ringerike sykehus sin søknad er: 3) Tilrettelegging for gode og effektive behandlingskjeder og pasientforløp, 4) Samhandling internt i sykehus og/eller samhandling mellom første og andrelinjetjenesten 5) Gode prosesser og metoder for utviklingsarbeid, herunder medvirkning fra ansatte og brukere Sluttrapporten bygger på rapporten som ble laget i forbindelse med årlig melding I tillegg til denne rapporten er det skrevet delrapporter for hvert utviklingsområde. Disse delrapportene er satt sammen med hovedrapporten til et eget kompendium.

18 Målsetningene for Nasjonalt Pilotsykehus Ringerike sykehus (Denne rapporten er strukturert i henhold til de fire stadiene i Demings forbedringssyklus). Figur 1 Hva er problemet? Bakgrunn: Rapporter viser at ca. 1/3 av pasientklagene i norske sykehus er relatert til uforutsigbarhet, manglende oversikt over pasientforløpet, stadig nye leger og sykepleiere som ikke bygger videre på det som er gjort/sagt/erfart fra før, kansellerte avtaler og uforutsett ventetid, mangelfull tilgjengelighet, koordinering, kontinuitet og oppfølging, mangelfull informasjon mellom avdelinger, motstridende informasjon og praksis, unødige gjentakelser, feiltakelser og forvekslinger, episoder der man ikke finner viktig dokumentasjon, fravær av informasjon i angstfylte venteperioder og en opplevelse av ansvarspulverisering, og andre problemer som oppstår som følge av at helsetjenesten ikke har kontroll over behandlingskjedene. Figur 2 Den medisinske utviklingen og økt spesialisering bidrar til at kompleksiteten i helsetjenesten stadig øker. Pasienten er den eneste som opplever behandlingskjeden i sin helhet. For de øvrige aktører er

19 det vanskelig å bevare oversikten over fragmenterte behandlingskjeder, samt det som skjer mellom og innen de ulike leddene i kjeden. På bakgrunn av dette mener vi at en helhetlig forankring og kontroll på prosessorganisering av sykehuset gir bedre kvalitet og resultater på tjenestene vi leverer. Hva ønsker vi å oppnå? Hovedmålet er å utvikle en helhetlig driftsmodell som skal sikre at pasienten opplever en sammenhengende behandlingskjede som leverer god kvalitet på rett sted til rett tid. Gjennom pilotsykehuset skal vi prøve ut Ringerike sykehus helhetlige driftsmodell for ledelse og styring av sykehus, samt evaluere om modellen gir bedre helsetjenester vurdert i et medisinsk faglig perspektiv, pasientopplevd perspektiv, medarbeiderperspektiv, prosessperspektiv (kontinuitet) og eierperspektiv. Driftsmodellen tar utgangspunkt i at helsetjenester skapes i møtet mellom pasient og behandler/behandlingsteam og alle beslutninger har som mål å gjøre disse møtene mest mulig optimale. Organisasjonen arbeider ut fra synet om at sykehusets tjenesteproduksjon består av prosesser og at pasientenes behandlingsprosess er foretakets kjerneprosess. Figur 3 I arbeidet med modellen har vi forholdt oss til Helse Sør-Øst sine definisjoner av begrepene behandlingslinjer, behandlingsforløp og pasientforløp. Behandlingslinjer kopler det kunnskapsbaserte, klinisk praksis og pasientens behov

20 Figur 4 Delmål Pasienten skal oppleve en sammenhengende behandlingskjede fra sykdom/skade oppstår til utskrivelse og neste behandlingsnivå har overtatt ansvaret. Dette innebærer at samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset oppleves som god. Pasienten skal oppleve personlig kontroll på tre områder (Havik 1989): At sykdomssituasjonen er forståelige og forutsigbar (kognitiv kontroll), at de får hjelp til å mestre og påvirke sin egen situasjon i positiv retning (instrumentell kontroll), at de får oppleve nærhet og tilhørighet til støttepersoner, får informasjon og støtte for å hindre unødige bekymringer (emosjonell kontroll). I følge Haviks kontrollmodell (Havik 1989) fører det til forvirring og usikkerhet når man mangler kognitiv kontroll, passivitet og hjelpeløshet når man mangler instrumentell kontroll, og angst, depresjon og sinne, når man mangler emosjonell kontroll. Helsepersonellet skal oppleve å ha kontroll over arbeidssituasjonen. Det innebærer at arbeidssituasjonen skal være forståelig og forutsigbar, de skal mestre utfordringene og kunne påvirke sin egen arbeidssituasjon i positiv retning, og de skal føle nærhet og tilhørighet til arbeidsplassen og støttepersoner, og oppleve å få støtte og hjelp i situasjoner som er/har vært en emosjonell påkjenning. Lederne skal ha kontroll over den kliniske virksomheten. Lederne skal ha kontroll over økonomien/ressursstyring. Det innebærer at alle pasientforløpene de har (del-) ansvar for, skal defineres, beskrives, monitoreres og forbedres og følges opp i henhold til beste praksis, slik at tjenesten blir

21 forståelig, forsvarlig og forutsigbar i alle ledd av prosessen, og uønskede hendelser oppdages og behandles med en gang. Prosesslederne (medisinsk faglig ansvarlige) skal ha kontroll over sine kliniske behandlingsprosesser. Det innebærer at de kliniske behandlingsprosessene de har ansvar for skal defineres, beskrives, monitoreres, forbedres og følges opp av en tverrfaglig prosessgruppe i henhold til beste praksis, slik at tjenesten blir forståelig, forsvarlig og forutsigbar i alle ledd av prosessen, og uønskede hendelser oppdages og behandles med en gang. Overføringene mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er under kontroll, i henhold til konkrete samarbeidsavtaler mellom primærhelsetjenesten og sykehuset som skal sikre dette gjennom gjensidig innsikt, forutsigbarhet, mestring og et godt samarbeidsmiljø preget av respekt, vennlighet og gjensidig forståelse. Resultat: Pasientene blir tryggere og friskere, raskere, bedre og billigere. Hvordan kan vi vite om en endring er en forbedring? Vi må måle/ overvåke forbedringsarbeidet (prosessen), og kontrollere resultatene, og dette må planlegges helt fra starten For å oppnå forbedring må systemer endres og systemforbedring krever kunnskap. Gjengitt med tillatelse fra P Batalden, og oversatt til norsk av AS Brandrud i samarbeid med B Nyen, P Hjortdahl, GS Helljesen, A Schreiner og HA Holm Figur 5 Profesjonskunnskapen er kjent. Forbedringskunnskap er noe nytt for mange, og handler om: Kunnskap om systemer (systemteori) viser at partssamarbeid er en forutsetning for å få komplekse systemer (helsevesenet) til å fungere (Ackoff 1994). Kunnskap om variasjon i prosesser og resultater viser at vi ikke kan få kontroll over behandlingskjeden før vi følger med på (monitorerer) klinisk praksis ved hjelp av målinger og analysere resultatene ved hjelp av statistisk prosesskontroll (Wheeler 2003). Kunnskap om psykologi viser for eksempel hvordan vi kan skape eierforhold til endringer som fremmer kunnskapsbasert praksis. Hvordan sørge for at partene har kontroll over egen sykdomseller arbeidssituasjon (Senge 1990, Havik 1989). Kunnskapsfilosofi, eller epistemologi (erkjennelsesteori), er læren om vår kunnskaps opprinnelse. Hvordan vi utvikler kunnskap i en kombinasjon av teori og praksis, og erkjennelsen av at folk kan ha ulike erfaringer og oppfatninger når de opplever virkeligheten fra ulike perspektiver (Berwick 1988).

22 Utviklingsområder Ringerike sykehus har arbeidet etter en modell som er utviklet over tid, men med et klart mål; sammenhengende behandlingskjeder. Figur 6 I oppstarten av pilotsykehusperioden ble det definert ni utviklingsområder som sykehuset mente ville være viktige for å forbedre modellen. Noen av områdene er til dels overlappende. Her følger oversikt over områdene og deres mål. Figur 7

23 Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene. Mål: Utvikle og kontinuerlig forbedre en lærende organisasjon. Behandlingsforløp basert på kunnskapsbasert praksis, hvor definering av kvalitets- og styringsindikatorer, monitorering av disse og evaluering og forbedring av forløpene legger grunnlaget for et læringsmiljø hos behandlingsteamene, prosessteamene og ledere. Monitorering av praksis Mål: Utvikle et elektronisk verktøy for monitorering av de ulike kvalitets- og styringspunkter i behandlingsforløpene fra et ledelsesståsted, fagståsted, pasientopplevd ståsted, medarbeiderståsted og logistikk som synliggjør hvordan behandlingsforløpet faktisk fungerer og danner grunnlag for styring og forbedring. Samhandling Mål: Utvikle et system for felles (fastlege, kommune, NAV, brukere og sykehus) utarbeidelse av behandlingsforløp og implementering av disse. Leder og avdelingsstruktur som understøtter behandlingsforløp Mål: En leder- og avdelingsstruktur som understøtter behandlingsforløp. En organisasjon med kvalitet - og avvikssystemer som støtter opp om behandlingsforløpene og sikrer kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Mål: Utvikle system for innhenting av brukernes behov og erfaringer i behandlingsforløpene. Monitorere brukererfaring i behandlingsforløpene. Beskrive hvilket system vi har utarbeidet for brukermedvirkning. Involvering av ansatte, ansattes behov og erfaringer i behandlingsforløpene. Mål: Utvikle system for kartlegging av ansattes behov og erfaringer med arbeidet i behandlingsforløpene. Monitorere HR-data i behandlingsforløpene. Beskrive hvilket system vi har utarbeidet for ansattmedvirkning. Prosessteam som en del av vårt kvalitetssystem Mål: Aktive prosessteam som definerer, beskriver, monitorerer og forbedrer sine behandlingslinjer i henhold til beste praksis slik at tjenesten blir forståelig, forsvarlig og forutsigbar i alle ledd av prosessen, og uønskede hendelser oppdages og behandles med en gang. Informasjon i behandlingsforløpene Mål: Sikre rett informasjon til rett tid i behandlingsforløpet, basert på brukeres erfaringer som er tilgjengelig i alle ledd i behandlingsforløpet (hjemme, hos fastlegen, sykehuset og kommune). Kostnad og aktivitet pr pasient Mål: Utvikle en modell til monitorering av de samlede kostnader for behandlingsforløp i spesialist- og kommunehelsetjenesten.

24 Ledelse og organisering av Nasjonalt Pilotsykehus og utviklingsområdene. Fra oppstart til fusjonen Vestre Viken HF Ansvarlige Da Ringerike sykehus fikk status som pilotsykehus var sykehuset organisert i henhold til den presenterte drifts- og ledelsesmodellen i pilotsykehussøknaden, og ansvaret var lagt til den lederstrukturen som var i sykehuset før fusjonen i Vestre Viken HF. Styret var øverste ansvarlige og adm. direktør var daglig ansvarlig for gjennomføringen av uviklingsområdene i driftsmodellen. Prosjektleder for pilotsykehusprosjektet og utviklingsområdene var spesialrådgiver Tone Reneflot Thoresen. Spesialrådgiver Aleidis Skard Brandrud var faglig rådgiver og veileder for prosjektet. Utviklingsprosjektene var fast tema i sykehusets system for samarbeid med tillitsvalgte/hovedverneombud og brukerutvalg. Samarbeidsutvalgene mellom kommunene, helseforetaket, brukerorganisasjonene og fastlegene har på samme måte hatt dette som tema. De ulike utviklingsprosjektene ble ledet av delprosjektledere og gikk tett sammen med driftsorganisasjonen for at drift til slutt skulle overta ansvaret. I en driftsorganisasjon har alle to oppgaver: å utføre primæroppgavene og å forbedre dem. Derfor skulle eksisterende ledergrupper, prosessteam, råd og utvalg og deres møtearenaer i størst mulig grad ha dette på sin agenda. Målet var en glidende utprøving og implementering. Driftorganisasjonen ble utfordret på at den måtte være forberedt på og mottagelig for at det på eksisterende arenaer vil prøves ut nye metoder/innfallsvinkler. Dette skulle være læringsarenaer hvor vi i felleskap har ansvar for å lære å utvikle oss videre.

25 Figur 8 Styringsgruppe Utviklingsprosjektene innen Pilotsykehuset ble ledet av en styringsgruppe. Styringsgruppe omstilling som besto av sykehusets ledergruppe, to tillitsvalgte og hovedverneombud. I tillegg møtte kvalitetssjef i styringsgruppen. Samarbeidsutvalgene mellom kommunene, brukerne og sykehuset har vært overordnede styringsgrupper. Prosjektgruppe Prosjektgruppen har bestått av delprosjektledere med ansvar for de ulike utviklingsområdene, tillitsvalgte, hovedverneombud og brukerrepresentant. Medlemmer av prosjektgruppen: Adm. direktør Unn Teslo Leder av Brukerutvalget Jørgen Korsvik Forskningssjef Heidi Ormstad Kvalitetssjef Else Breines Leder LMS Anne Beate Bergsund Personaldirektør Hans Petter Karlsen Seniorrådgiver Margareta Jacobsen Økonomidirektør Oddbjørn Almaas HVO Anita Gomnæs HTV Therese Skeie Mylsbråten Seniorrådgiver Aleidis Skard Brandrud (veileder for prosjektet) Fagsjef sykepleie Hilde Eriksen Bråten Prosjektleder Tone Reneflot Thoresen Hvert delprosjekt har satt sammen arbeidsgrupper som skal sikre involvering av alle parter i henhold til pilotsykehusets krav til likeverdig partssamarbeid. Vi opplevde at tillitsvalgte hadde problemer med å stille representanter i alle grupper. Prosjektet hadde en dialog med tillitsvalgte på dette, og ble enig om at de stiller der de har kapasitet og ved at de er representert i styringsgruppe og prosjektgruppe har de god innflytelse på prosjektet. De så også at ansatte var godt involvert. Organisering etter fusjonen Etter fusjonen opphørte sykehusets ledergruppe som en ledergruppe med den beslutningsmyndighet som trengtes i dette prosjektet. Styreansvaret ble flyttet fra Ringerike sykehus HF styre til Vestre Viken HF styre. Tilsvarende er adm. direktør ansvaret for pilotsykehusstatus flyttet til adm. direktør Vestre Viken HF. Frem til august 2010 var det Samhandlingsdirektøren som ble delegert oppfølgingsansvaret på vegne av administrerende direktør. Prosjektleder ble sammen med prosjektets veileder organisert i samhandlingsstaben. Fra august 2010 og frem til dags dato er prosjektet underlagt viseadministrerende direktør medisin og helsefag, og dermed er også prosjektleder og prosjektets veileder overflyttet til staben for medisin og helsefag i Vestre Viken HF. Styringsgruppen

26 Styringsgruppen måtte reorganiseres som følge av at Ringerike sykehus ledergruppe opphørte. De ulike partene (sykehus, kommuner, tillitsvalgte og brukere) ble invitert til dialog og beslutning om justering av styringsgruppe. Sammensetningen i ny styringsgruppe ble: Samhandlingsdirektøren (leder av styringsgruppen) To brukerrepresentant (Jørgen Korsvik og John Holten) Minna Mäkinen, Jevnaker kommune Øyvind Kjelsvik, fastlege Ringerike kommune Une Grefsrud, fagforbundet Hole kommune Karin Møller, kommuneoverlege PKO Pål Steiran Aktuelle fagsjefer fra Ringerike sykehus Runhild Vestby, fagforbundet Vestre Viken HF Anita Gomnæs, Hovedverneombud Vestre Viken HF Samarbeidsutvalget i Hallingdalsregionen ønsket ikke å sitte i ny styringsgruppe. Det meste av samhandlingen i prosjektet foregikk med nærliggende kommuner og Hallingdalsregionen hadde veldig mange representanter inne i Lokal medisinsk senter-prosjektet og hadde ikke kapasitet til mer. Enighet om at pilotsykehuset orienterte om status i SU- Hallingdalsregionen. Styringsgruppen hadde siste møte 13.desember Prosjektgruppen Prosjektgruppen ble det ikke gjort endringer i, men den ble etter hvert svært redusert etter som flere av medlemmene sluttet i Vestre Viken, fikk nye oppgaver i Vestre Viken eller ble så opptatt med arbeidet rundt fusjonen at de ikke hadde kapasitet til å delta. Dette gjaldt spesielt tillitsvalgte som fikk veldig mye å gjøre i forbindelse med fusjonen. Adm. direktør Unn Teslo sluttet Leder av Brukerutvalget Jørgen Korsvik Forskningssjef Heidi Ormstad nye oppgaver Kvalitetssjef Else Breines Leder LMS Anne Beate Bergsund - sluttet Personaldirektør Hans Petter Karlsen - sluttet Seniorrådgiver Margareta Jacobsen - sluttet Økonomidirektør Oddbjørn Almaas - sluttet HVO Anita Gomnæs liten kapasitet til å delta HTV Therese Skeie Mylsbråten - permisjon Seniorrådgiver Aleidis Skard Brandrud Fagsjef sykepleie Hilde Eriksen Bråten Prosjektleder Tone Reneflot Thoresen Dette gjorde også at flere av utviklingsområdene mistet sine prosjektledere og prosjektleder Tone Reneflot Thoresen måtte selv gå inn i flere av områdene, andre måtte vi avslutte.

27 Finansiering Pilotsykehuset har fått 1,76 MNOK som skal dekke hele pilotperioden. Denne summen skal dekke utgifter som alle involverte parter har i forbindelse med pilotsykehuset. Dette gjelder også kommuner, fastleger, NAV og brukerrepresentanter. OFU-prosjektet har egen finansiering, støttet av Innovasjon Norge. Pr er det forbrukt ,-. Største delen har gått til dekking av lønn for fire prosessteamkoordinatorer, vikarmidler (for deltagere i ulike prosjektgrupper), godtgjørelse til brukerrepresentanter og møtekostnader. Prosjektet har dekket kostnadene til kurs og opplæring i kunnskapsbasert praksis, innkjøp av elektronisk informasjonssystem knyttet til behandlingsforløp og deltagelse på ulike samlinger i regi av referansegruppen for Nasjonale pilotsykehus. Resterende beløp på kr ,- skal blant annet dekke lønn ut april 2011 for prosessteamkoordinatorer, evt utvidelse av informasjonssystemet og det har vært planlagt å oversette film som ble laget til en engelsk versjon.

28 Nådde vi målene? Delrapportene gir en detaljert beskrivelse av utviklingsområdene og hva vi oppnådde innenfor hvert av områdene. Her omtales bare delmålene, og hvor langt vi er kommet i å nå disse. Pasienten skal oppleve personlig kontroll på tre områder (Havik 1989): At sykdomssituasjonen er forståelige og forutsigbar (kognitiv kontroll), at de får hjelp til å mestre og påvirke sin egen situasjon i positiv retning (instrumentell kontroll), at de får oppleve nærhet og tilhørighet til støttepersoner, får informasjon og støtte for å hindre unødige bekymringer (emosjonell kontroll). Ringerike sykehus oppnådde svært gode resultater på Kunnskapssenterets PasOpp undersøkelse i 2006 om pasienters erfaringer med somatiske døgnavdelinger (blå søyler, figur 9). Men i likhet med alle andre sykehus, scoret vi dårligst på de variablene som handler om forutsigbarhet (rød søyle figur 9). Enkeltvariablene i den røde søylen i figur 9 er fremstilt i figur 10, der vi tydelig kan se hvor vi bør forbedre oss. Det er: Informasjon om virkning/bivirkning medisiner Ubesvarte spørsmål ved utskrivelse Informasjon om plager fremover Informasjon om selvhjelp hjemme Figur 9 Figur 10 De utfordringene som synes å være mest undervurdert av helsepersonell på sykehus er: Helsepersonellets bidrag til å gjøre pasienten i stand til å ivareta sin egen helse,

29 ...og gjøre pasient og nærmiljø i stand til å mestre de problemene sykdommen kan føre med seg etter utskriving fra sykehuset. Forbedringstiltak Behandlingslinjer Beskriver hele behandlingsforløpet med fokus på overgangene mellom avdelinger og mellom sykehus og hjem/institusjon. Brukere er med og kan si noe om hvor skoen trykker I malen til behandlingslinjer som brukes på Ringerike sykehus er det egen boks for informasjon som skal fylles ut for hver fase av behandlingsforløpet. Det sikrer fokus på personellets plikt til informasjon og hva de skal informere om. Informasjonssystemet Helseguiden. Gjennom informasjon på internett kan de forberede seg på evt sykehusbesøk og hva som skal skje etterpå, samt få gode råd ang å leve et godt liv med sin sykdom. Brukerundersøkelser som får frem brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp. Ambulerende rehabiliteringsteam som sikrer overgangen til hjemmet, og mestring av hjemmesituasjon. Opplever pasientene mer personlig kontroll? Vi begynner å få klare indikasjoner på at tiltakene har gitt ønsket effekt. Monitorering av pasienterfaringer på fødeavdelingen gjøres kontinuerlig på 18 variabler som har med ulike former for personlig kontroll å gjøre. Svarandelen er ca. 50 %, og skåringene varierer vanligvis rundt 9 på en skala fra 1 til 10. Figur 11 Resultatene for ambulerende rehabliteringsteam (ART) viser at pasienter med KOLS har fått såpass mye bedre kontroll over sykdomssituasjonen sin at de har o Doblet hjemmetid mellom innleggelser (fra 104 til 242 dager) o Redusert gjennomsnittlig liggetid fra 8 til 7 dager Hjemmesykepleien og lungelegen som har ansvar for denne behandlingslinjen forteller at pasientene mestrer sykdommen bedre hjemme og kan raskere skrives ut etter innleggelsen. Pasientene har kontroll etter at ART har vært hjemme hos dem og sikret kunnskap, hjelpemidler og nettverk til å håndtere sykdom og kupere anfall.

30 PasOpp: De fem variablene i figur 10 handler om personlig kontroll, men foreløpig har ikke den ordinære PasOpp-undersøkelsen for somatiske avd. blitt gjentatt siden Derimot ble det i 2009 gjennomført en PasOpp-studie blant voksne kreftpasienter som har hatt et tilbud på poliklinikker og sengeposter ved somatiske sykehus. Her skåret Ringerike signifikant høyere enn gjennomsnittet innen poliklinisk behandling for områdene leger, organisering og pårørende. Også når det gjelder indeksen organisering av sengepostene skårer Ringerike høyere enn gjennomsnittet, Men aller best tilbakemelding får Ringerike på informasjon. Her har ingen andre sykehus i landet høyere skår. God informasjon gir pasientene god kontroll. Helsepersonellet skal oppleve å ha kontroll over arbeidssituasjonen. Det innebærer at arbeidssituasjonen skal være forståelig og forutsigbar, de skal mestre utfordringene og kunne påvirke sin egen arbeidssituasjon i positiv retning, og de skal føle nærhet og tilhørighet til arbeidsplassen og støttepersoner, og oppleve å få støtte og hjelp i situasjoner som er/har vært en emosjonell påkjenning. Det er utviklet et instrument som kan gi helseforetaket en indikasjon på om helsepersonellet opplever å ha kontroll over det samarbeidet og de tjenestene som skal sikrer gode, sammenhengende pasientforløp. Alt er klart til å gjøre en slik undersøkelse med en gang ledelsen i Vestre Viken gir klarsignal. Her beskrives noen av de tiltakene som er arbeidet med for å sikre at helsepersonell opplever å ha kontroll over arbeidssituasjonen. Medarbeiderundersøkelse Spørreskjemaet som er utviklet har som mål å kartlegge ansattes behov og erfaringer med arbeidet i behandlingsforløpene. Se egen delrapport som beskriver hvilke spørsmål som skal hente frem de ansattes erfaringer på dette området. En årlig undersøkelse blant de ansatte i definerte behandlingslinjer vil være med på å sikre: Bred involvering av ansatte. Fokus og bevisstgjøring av medarbeiderne på sammenhengende behandlingsforløp. Gjennom undersøkelsen vil de ansatte få et større eierforhold til behandlingslinjer og hva dette faktisk innebærer i praksis. Behandlingslinjer Helsepersonell blir involvert gjennom deltagelse i prosessteam hvor alle involverte enheter er med. De utvikler behandlingslinjen sammen og lager en beskrivelse som gir en oversiktlig fremstilling av hva som skjer i den enkelte behandlingslinje. Her kan de enkelt finne aktuelle prosedyrer i henhold til kunnskapsbasert praksis. De kan se hvem som gjør hva og lettere kunne informere pasient og pårørende om hva som skal skje videre. De kan komme med innspill til teamet hvis det er uklarheter rundt praksis. Monitorering Det pågående delprosjektet Monitorering av Praksis skal fremskaffe den informasjonen de ansatte trenger for å få kontroll over behandlingskjeden, og sikre en god koordinering av pasientforløpene. En rekke indikatorer er utviklet av faggruppene i prosessteamene, og av pasienter gjennom fokusgruppeintervju, og direkte deltakelse av brukerrepresentanter i prosessteammøter.

31 Figur 12 Styringstavle føde (utforming skal revideres) Involvering I juni 2008 vedtok styret i Helse Sør-Øst 12 prinsipper for medvirkning i omstilling. Prinsippene skulle legges til grunn for alt utviklingsarbeid i helseforetakene. Ringerike sykehus har skapt et eierforhold til prinsippene og implementering av disse i sykehuset gjennom et dokument som sier noe om hva betyr dette for meg i min arbeidshverdag og hvilken arena finnes hvor jeg skal gi eller få mulighet for informasjon, medvirkning og medbestemmelse. Du kan lese dokumentet Mobilisering av medarbeidere og ledere - 12 prinsipper for medvirkning i omstilling i delrapporten. Lederne skal ha kontroll over den kliniske virksomheten. Lederne skal ha kontroll over økonomien/ressursstyring. Det innebærer at alle pasientforløpene de har (del-) ansvar for, skal defineres, beskrives, monitoreres og forbedres og følges opp i henhold til beste praksis, slik at tjenesten blir forståelig, forsvarlig og forutsigbar i alle ledd av prosessen, og uønskede hendelser oppdages og behandles med en gang. Prosjektets opprinnelige mål var å etablere en leder- og avdelingsstruktur som understøtter behandlingsforløp i en organisasjon med kvalitet - og avvikssystemer som støtter opp om behandlingsforløpene og sikrer kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid. Dette arbeidet ble aldri fullført på grunn av fusjonen inn i Vestre Viken HF. Det samme gjelder utviklingsområdet Kostnad og aktivitet pr pasient.

32 Sykehuset har derimot klart å holde fast på prosessteamene og utviklingen av behandlingslinjer med større fart enn tidligere pga prosessteamkoordinatorer med avsatt tid til arbeidet. 14 team møtes nå regelmessig og de arbeider aktivt med kvalitetsforbedring av sine behandlingslinjer. Det som sykehuset ønsket å videreføre inn i Vestre Viken når organiseringen ble som den ble med gjennomgående klinikker var følgende: 1. Opprettholde prosessteamene ledet av prosessansvarlig lege med støtte fra prosessteamkoordinator. 2. Makt inn i de horisontale prosessene. Det må være en medisinsk faglig ansvarlig for de ulike hovedprosessene, eksempel indremedisin, fødsel og kvinnesykdommer, som må ta overordnet ansvar for hele prosessen fra henvisning/første kontakt med sykehuset og til neste ledd har tatt over ansvaret etter utskrivning. Ved Ringerike er dette fagsjefene, tilsvarende avdelingsoverleger ved andre sykehus. Prosessansvarlig lege må ha definert ansvar for sin delprosesser/behandlingsforløp. 3. Horisontal informasjon. Elektronisk datafangst presentert i sanntid for behandlingsteamene, prosessteamene og lederlinjen er nødvendig verktøy for å styre prosessene over tid. Verktøy for dette blir utviklet gjennom OFU-prosjektet Monitorering av Praksis. Monitorering Det pågående delprosjektet Monitorering av Praksis skal fremskaffe den informasjonen som lederne trenger for å få kontroll over sin del av behandlingskjeden, og sikre et godt samarbeid med de aldre lederne og en god koordinering av pasientforløpene. De første indikatorene er utviklet av lederne etter hva de behøver av informasjon for å få gjort en god jobb. Prosesslederne (medisinsk faglig ansvarlige) skal ha kontroll over sine kliniske behandlingsprosesser. Det innebærer at de kliniske behandlingsprosessene de har ansvar for skal defineres, beskrives, monitoreres, forbedres og følges opp av en tverrfaglig prosessgruppe i henhold til beste praksis, slik at tjenesten blir forståelig, forsvarlig og forutsigbar i alle ledd av prosessen, og uønskede hendelser oppdages og behandles med en gang. Hvert prosessteam har sin prosessansvarlige lege. Teamene arbeider kontinuerlig med forbedring av sine behandlingslinjer. De følger Helse Sør-Øst sine maler for utarbeidelse av behandlingslinjer, og legger sine kunnskapsbaserte retningslinjer for god praksis på intranettet. Retningslinjene inneholder mange påminnelser om praktiske rutiner som lett kan glemmes, og som sørger for at prosessene fungerer som de skal.

33 Figur 13 Fødeprosessene monitoreres allerede kontinuerlig, her kan de medisinsk ansvarlig til enhver tid gå inn og se på status for de kvalitets- og styringsindikatorene de har definert for behandlingslinjen. De andre prosessene har ikke fått implementert det elektroniske monitoreringssystemet ennå, men de er godt i gang med å utvikle indikatorer. Overføringene mellom primær- og spesialisthelsetjenesten skal være under kontroll, i henhold til konkrete samarbeidsavtaler mellom primærhelsetjenesten og sykehuset som skal sikre dette gjennom gjensidig innsikt, forutsigbarhet, mestring og et godt samarbeidsmiljø preget av respekt, vennlighet og gjensidig forståelse. System for felles behandlingsforløp. Prosjektet har bygd sitt arbeid på det systemet sykehuset og kommunene har utviklet for samhandling med tilhørende samarbeidsavtaler. Prosjektet har utviklet et system for felles (fastlege, kommune, NAV, brukere og sykehus) utarbeidelse av behandlingsforløp og implementering av disse.

34 Figur 14 Systemet er riktignok ikke prøvet ut ennå, men er løftet over i samhandlingsprosjektet Vi samler trådene. Se egen delrapport. Det er beskrevet hva som kan være med å sikre de kritiske overgangene ved å: Styrke brukeren Øke aktørenes kunnskap om hverandre Bredere vekslingsfelt hvor vi krysser hverandres grenser: Interkommunal/kommunal koordineringsenhet Figur 15 Helseguiden Informasjonssystemet Helseguiden som er utviklet i samarbeid med brukerrepresentanter er også et verktøy for å sikre overganger gjennom å styrke brukeren, og danne et felles kunnskapsgrunnlag Pilotprosjektet har vært med å forankre begrepet og forståelsen av Felles behandlingsforløp og skapt et klima og en plattform for dialog. Det er vist stor interesse fra alle aktører dette vil vi! I prosjektet ble det også laget en film som viser i praksis hvordan elementer i en slik driftsmodell bygger opp rundt behandlingsforløpene. Filmen ble laget i samarbeid med ansatte på sykehuset,

35 tillitsvalgte, brukere, fastlege og ansatte i kommunen. Filmen har blitt et godt verktøy for å visualisere modellen og hva det betyr i praksis. Anbefaling av videreføringer i Vestre Viken HF Kjernen i driftsmodellen er ledelse og styring av behandlingsprosesser at denne er helhetlig, oppleves sammenhengende av pasienten, at fagkvaliteten er god, at logistikk og ressursbruk er effektiv og at pasienten og ansatte opplever mestring og kontroll. Det krever horisontal, pasientorientert ledelse like mye som den vertikale, profesjonsorienterte ledelsen. Det krever at et sett av strukturer støtter opp om og synliggjør den horisontale behandlingsprosessen. Tre forhold er kritisk viktig for en slik modell; 1. Prosessteam med prosessteamkoordinator, ledet av prosessansvarlig lege 2. Makt inn i de horisontale prosessene. Det må være en medisinsk faglig ansvarlig for de ulike hovedprosessene, eksempel indremedisin, fødsel og kvinnesykdommer, som må ta overordnet ansvar for hele prosessen fra henvisning/første kontakt med sykehuset og til neste ledd har tatt over ansvaret etter utskrivning. Ved Ringerike har dette vært fagsjefene, tilsvarende avdelingsoverleger ved andre sykehus. Prosessansvarlig lege må ha definert ansvar for sin delprosess/behandlingsforløp. 3. Horisontal informasjon. Elektronisk datafangst presentert i sanntid for behandlingsteamene, prosessteamene og lederlinjen er nødvendig verktøy for å styre prosessene over tid. Tiltak: Informasjonssystemet Helseguiden videreutvikles med utarbeidelse av informasjon til flere pasientgrupper. Prosjektet foreslår at Vestre Viken HF gjennom samhandlingsstaben og leder for LMS ser på mulighetene for å utvikle dette til å gjelde alle sykehusene i foretaket. Utarbeides en felles strategi for behandlingslinjer i Vestre Viken. Det arbeidet som er gjort på Ringerike sykehus ivaretas ved å opprettholde aktive prosessteam med dedikerte prosessteamkoordinatorer o Fast ansettelse for de fire koordinatorene som arbeider i prosjektet frem til 1.5. Dette er ressurser som vil være nyttig i hele Vestre Viken. Modell for felles behandlingslinjer prøves ut gjennom samhandlingsprosjektet Vi samler trådene evt søke om eget samhandlingsprosjekt for dette. Monitorering, videreføring av OFU-prosjektet Monitorering av Praksis Videreføre brukerundersøkelser som får frem brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Medarbeiderundersøkelser som får frem de ansattes behov og erfaringer i behandlingsforløp følges opp som videre prosjekt. Systematisk kontinuerlig forbedringsarbeid som bygger på de tre suksessfaktorene informasjon, involvering og infrastruktur jamfør Brandrud, Schreiner, Hjortdahl, Helljesen, Nyen og Nelson: Tre suksessfaktorer for kontinuerlig forbedring i helsetjenesten: En analyse av tilbakemeldinger fra medlemmer i forbedringsteam BMJ Quality Safety jan. 2011

Sluttrapport Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus

Sluttrapport Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Sluttrapport Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike sykehus 1 Innhold INNLEDNING...

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Informasjon i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Nasjonalt pilotsykehus. Vestre Viken HF Ringerike sykehus

Nasjonalt pilotsykehus. Vestre Viken HF Ringerike sykehus Nasjonalt pilotsykehus Vestre Viken HF Ringerike sykehus Prøve ut Ringerike sykehus helhetlige driftsmodell for ledelse og styring av sykehus Vår ambisjon Å utvikle en helhetlig driftsmodell som skal sikre

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Prosessteam som del av kvalitetssystemet

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Prosessteam som del av kvalitetssystemet Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Prosessteam som del av kvalitetssystemet Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus Vestre Viken HF, Ringerike

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Involvering av ansatte, ansattes behov og erfaringer i behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Involvering av ansatte, ansattes behov og erfaringer i behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Involvering av ansatte, ansattes behov og erfaringer i behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Samarbeidsprosjekt Ringerike kommune og Ringerike sykehus HF

Samarbeidsprosjekt Ringerike kommune og Ringerike sykehus HF HelseRing Prosjektet Ringerike Kommune Rapport HELSERING Samarbeidsprosjekt Ringerike kommune og Ringerike sykehus HF 30 april 08 Sveinung Homme, kommunal sjef Unn Teslo adm. dir. Dikka Wibe Prosjektleder

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Ringerike sykehus HF 20.08.2008 2008/527-3. Bakgrunn/kunnskapsgrunnlag

Ringerike sykehus HF 20.08.2008 2008/527-3. Bakgrunn/kunnskapsgrunnlag Ringerike sykehus HF Ø deg når du trenger det STAB lavll Vår saksbehandler Unn Teslo, tlf.32116101 Deres dato 30.06.2008 Deres referanse Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Postmottak@helse-sorost.no

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Vestre Viken HF s rolle i og erfaring med samhandling med kommunene. Erfaringer fra et prosjekt

Vestre Viken HF s rolle i og erfaring med samhandling med kommunene. Erfaringer fra et prosjekt Vestre Viken HF s rolle i og erfaring med samhandling med kommunene. Erfaringer fra et prosjekt Bergen 14.4.2015 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret i Vestre Viken 1 Hva jeg skal snakke

Detaljer

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Prosjektskisse DIAHELSE II 1 DiaHelse II ETABLERING AV LOKALT MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes

Detaljer

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid Sundvolden Hotel 4.juni 2013 Tone Finvold Seksjonsleder Lærings-og mestringssenteret Vestre Viken HF Innhold

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy Marie Brudvik, seniorrådgiver Hva er Kunnskapssenteret Hva er bakgrunnen for Seksjon for kvalitetsforbedring og hvordan jobber vi? Modell for

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013.

Medarbeiderundersøkelsen 2013. Dato: 18.11.2013 Saksbehandler: Monica Holmen Skjeldrum/ Karin Ask-Henriksen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: HR- avdelingen Medarbeiderundersøkelsen 2013. Møte Saksnr.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning på systemnivå MBO 2012 Tore W. Topp Brukermedvirkning k i en rettighet t Det er myndighetenes ansvar å etablere medvirkningsfora og lytte til

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

Utvikling av helhetlige pasientforløp

Utvikling av helhetlige pasientforløp Utvikling av helhetlige pasientforløp Hvordan legger Samhandlingsreformen til rette for det? Læringsnettverk «Gode pasientforløp psykisk helse og rus» Paralellsesjon Stavanger 21.01.2015 Olav Bremnes,

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Samhandling Øvre Buskerud. Samhandlingsavtaler Kommuner og Helseforetak

Samhandling Øvre Buskerud. Samhandlingsavtaler Kommuner og Helseforetak Samhandling Øvre Buskerud Samhandlingsavtaler Kommuner og Helseforetak Sogn og fjordane Til Valdres Buskerud Hemsedal Oppland Buskerud E 16 Hallingdal sjukestugu RV 7 Geilo RV 7 Randsfjorden Hardangervidda

Detaljer

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11.

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Oppdrag som en del av LUO Gjennomført en stor organisatorisk endring i UNN etterpå skulle ny struktur

Detaljer

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring

Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger - Prosjektgjennomføring. Sluttrapport. Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Sluttrapport Pilot Frittstående Dialogmeldinger, prosjektgjennomføring Styringsgruppe: Fra prosjektleder: Prosjektperiode: Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Distribusjonsliste Navn

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato

Styremøte 06/2013 28.01. 2013. Møte Saksnr. Møtedato Saksfremlegg Dato: 21.januar. 2013 Saksbehandler: Christine Furuholmen Direkte telefon: 48 08 27 04 Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Status for samhandlingsreformen Møte Saksnr. Møtedato

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013 Målområder Ikke startet 1. Virkningsfulle tjenester Skal starte senere enn opprinnelig planlagt 2. Trygge og sikre tjenester

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

praksiskonsulentordningen videre

praksiskonsulentordningen videre -Status for overføring av polikliniske pasienter i Vestre Viken -Hvordan utvikle praksiskonsulentordningen videre Trygve kongshavn avd sjef PKO Vestre Viken, Fastlege Fjell legesenter Drammen Status for

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring

Delprosjekt Kontinuerlig forbedring Delprosjekt Kontinuerlig Kunnskapsutvikling og god praksis Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med brukerrepresentanter

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen

Veien videre for det kommunale LM-nettverket. Lærings- og mestringssenteret i Bergen Veien videre for det kommunale LM-nettverket Først en stor TAKK til det kommunale LM-nettverket: Tove Bergan (Bergen Kommune) Anita Alvheim (Bergensregionen) Ann Katrin Øktner & Reidun Braut Kjosås (Voss

Detaljer

Protokoll fra drøftingsmøte om føringer for organisering av nivå 4 i klinikkene.

Protokoll fra drøftingsmøte om føringer for organisering av nivå 4 i klinikkene. PROTOKOLL FRA DRØFTINGSMØTE Protokoll fra drøftingsmøte om føringer for organisering av nivå 4 i klinikkene. Hjemmel: HA 31 Dato: 12. Mai 2010 Tilstede: Fra arbeidsgiver: Fra organisasjonene: Viseadministrerende

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Likeverdige helsetjenester Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Hensikten er å sikre likeverdige helsetjenester gjennom utvikling av anbefalinger om tiltak

Detaljer

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Noen overordnede konklusjoner - 1 Det er skapt et engasjement for endring

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Det regionale brukerutvalget i Helseregion Vest. Årsmelding for 2007

Det regionale brukerutvalget i Helseregion Vest. Årsmelding for 2007 Det regionale brukerutvalget i Helseregion Vest Årsmelding for 2007 2 1. Sammensetning av utvalget Det regionale brukerutvalget ble vedtatt opprettet av styret for Helse Vest RHF 27. mai 2002. Sammensetningen

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 101/2011 24.11.11 Vedlegg: Ingen

Styret ved Vestre Viken HF 101/2011 24.11.11 Vedlegg: Ingen Saksfremlegg Medarbeiderundersøkelsen 2011 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 17.11.11 Monica Holmen Skjeldrum 90150919 Saksnr.

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer