#29 juli årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "#29 juli 2012 6 årgang"

Transkript

1 #29 juli årgang

2 DALAI LAMA NYTT LIV PROBLEM? En av vår tids største åndelige ledere, Hans Hellighet Den 14. Dalai Lama reiser verden rundt med sitt budskap om fred og forsoning. ADHD er blitt en folkesykdom. Foreldre som sliter med lidelsen må forsvare at de har barn som har fått diagnosen - fordi så mange så lettvint får denne diagnosen, forteller en mor til et voksent barn med ADHD-diagnose. Dagfinn Harr har i mange år som lege tatt i mot ADHD-pasienter. Han tror fullt og fast på at diagnosen, ADHD, må regnes som sykdom. Men han ser de mange dilemmaer. 2

3 Innhold GM KLAR no 29 DEBATT KONFLIKTEN Konflikten mellom de to byene har dype røtter og en lang historie. Mange kristiansandere ser på arendalitter som litt overlegne (høyræva på folkemunne) mens arendalittene betegner kristiansanderne som oppkomlinger HUN TØR Mens andre sutrer over urettferdighet, gjør hun noe med det. I stedet for å vente på at politikere eller andre skal ta initiativ til en grønnere politikk starter hun eget Ordskifte. Hun er en kruttønne, men også en varm forsvarer av framtiden. SIDE INNHOLD 6 Hans hellighet Dalai Lama 14 Vi har fått et nytt liv 14 Gatejuristen i Kristiansand 16 ABUP ville bestemme vinkling 17 Siste utvei 18 Barndommens bølgedal 20 Medisinsk eller filosofisk problem? 25 Jubileum for Værestedet i Kragerø 26 Arendal VS Kristiansand 30 Fem på byen 34 Når enden er god 38 Kraft, Kilden og Klar 41 Pass opp for de indre sabotørene 43 Filovoffen 44 I ettertanker 48 Alle mennesker er like mye verdt 52 Hun tør der andre tier 3

4 LEDER I dette nummeret skal vi utfordre. Temaet er debatt! Vi vil ikke ha debatt for debattens skyld, men fordi debatt fører til meningsutveksling og dermed skaper nye synspunkter. Vi tar blant annet opp det mye omdiskuterte AD/HD. Til tross for fokus både i Brennpunkt (Nrk1) og Tv2 med programmet Stille med piller, dobles antall ADHD diagnoser, spesielt i Aust- Agder. Her er ADHD-diagnosene tre ganger høyere enn i Oslo. Lik de fleste andre, kjenner jeg meg igjen på symptomene til ADHD og andre bipolare lidelser. Legen min ba meg for en tid tilbake lese meg opp på disse symptomene, fordi jeg sliter med opp- og nedturer. Dette har jeg gjort, og jeg er ikke i tvil om at hvis ADHD var blitt oppfunnet i min barndom, ville jeg vært medisinert på Concerta/Ritalin/Strattera. Heldigvis for meg, og svært mange andre. Ble ikke oppmerksomhetssvikt/ hyperaktivitet stemplet som sykdom før i 1987, ved håndsopprekking på årsmøte til den amerikanske psykiaterforeningen i New York. Jeg og likesinnede ble derfor bare omtalt som de vokser det av seg, eller vi ble truet med å bli sendt til Bastøy. Hva er hovedsymptomet på barn og voksne? Jo, vi ønsker sterkt å bli sett, vurdert og akseptert for den vi er. For oss som ligger under bipolare lidelser, er dette behovet sterkere enn andres. Når omgivelsene sier vi er stikk mot det vi selv oppfatter oss som, reagerer vi med trass og ikke ønskede reaksjoner. Jeg lærte meg selv å lese som femåring ved å lytte til min to år eldre brors høylesning i ABC-boka, samtidig som jeg bladde i Sunnmørsposten. Etter kort tid hørte min mor meg lese overskriftene i avisen. Ryktet gikk, og min bror fikk ofte beskjed av frøken om å ta meg med til lesetimene på skolen, slik at jeg kunne lese høyt for de eldre guttene. Jeg las fort ut alle barnebøkene på biblioteket, og jeg fikk andre til å låne ungdomsbøker for meg. Så da jeg begynte i førsteklasse, hadde jeg lest ut veldig mange av Hardybøkene. Jeg var altså tidlig ute, og av naboer og slektninger ble jeg geniærklært. Alt lå til rette for et godt forhold mellom lærerne og meg, men slik ble det ikke. Min far var trønder, fisker, direktetalende og svært ofte offentlig full. På den tiden var makten i lokalsamfunnet fordelt mellom prest, lensmann og lærer, i den rekkefølge. Det ble ofte konflikter i skolen på grunn av at jeg sladret hjemme om lærernes omtale av min far i klasserommet. Dette førte til at en lærer fikk sparken da jeg gikk i fjerdeklasse. Etter dette ble jeg av lærerne stemplet som en vanskelig elev. En som hadde vansker med å lære og hadde uønsket adferd. Dagen etter at jeg gikk ut av framhaldskolen (8.klasse), møtte jeg en av lærerne hos frisøren. I lokalet fullt av mennesker, fortalte læreren at nå jublet hele lærerværelse over at jeg ikke hadde søkt realskolen. Hans og resten av lærernes hevn for at en lærer fikk sparken på grunn av mobbing av meg og min familie. Ser jeg tilbake på mitt liv og mitt utgangspunkt, synes jeg det er merkelig at jeg har overlevd. Hva vil jeg med å fortelle dette? Jo, vise til at menneskers/barns personlighet skapes av omgivelsenes påvirkning. Trassen var min sterkeste overlevelsesmekaniske. Mange av barna med diagnosen ADHD, har gjennomgripende personlighetsendringer som følge av opplevelser: Dødsfall i familien, foreldre flytter fra hverandre, en lærer de har tillit til flytter og så videre. Mange av barna blir så sterkt preget av dette at de uten tvil trenger behandling. Men spørsmålet er: trenger de behandling med et rusmiddel der det sterkt advares å gi dette til sensitive mennesker? Hvem er vel mer sensitiv enn et barn under utvikling? Lærere og voksne jeg har snakket med, forteller om hvor godt denne medisinen, Ritalin virker på barna: De blir ledere i friminuttene, og de får frimodighet til å stille spørsmål i klasserommet. Og de fastslår: Barnet blir normalt! Jeg tror dem på dette. Jeg har jo selv erfart at gjennom min selvmedisinering ble jeg normal, slik folk ønske jeg skulle være. Jeg fikk jo selveste drømmejenta på fanget etter å ha drukket hjemmebrygga øl for første gang. Men hva skjer når virkningen av medisinen tas fra barnet, og hva skjer når bivirkningene og toleranseutviklingen slår ut? Min bivirkning etter selvmedisineringen, var første gang at jeg spydde på henne jeg akkurat hadde vunnet (jeg har fortalt historien tidligere). Senere førte den til at jeg svikte veldig mange mennesker, såret mine nærmeste og led under at jeg stagnerte som menneske, både følelsesmessig, kognitivt og åndelig. Willy Thore Mørch utprøvde for noen år siden en psykososial behandlingsform for barn og foreldrene til barn med ADHD. Ved første forsøk gikk nesten halvparten (42 prosent) av de som ble utredde med ADHD da de gikk inn i terapien ut av behandlingen uten ADHD. Jeg tenker ofte: tenk om det fantes en slik terapi for barn som meg da jeg hadde behov for det. Mitt liv ble selvmedisinering med rusmidler, mest alkohol inntil jeg ikke klarte mer. Gikk inn i en behandling etter et program som la en bunnlinje jeg kan stå fast på, og jeg har ikke hatt behov for medisinen min siden den gang. Tvert imot har jeg lært meg å bruke min ADHD og andre bipolare symptomer til å utvikle og realisere min kreativitet. 4

5 Det har vært mange oppslag i pressen det siste året med: Samtale er bedre medisin enn piller. Alle vet dette, men vi har en knalltøff legemiddelindustri som tviholder på sine næringsinteresser, og samfunnet lar seg lure mot bedre vitende. Fordi det er billigere, vi får ro i klassen, og vi får sykdommen ut av syne, og ikke minst fordi svært mange psykiatere jobber synkront i både legemiddelindustrien, i rådgivende fora for sykehus og behandlingsinstitusjoner. For noen dager siden, lastet jeg ned en App for Felleskatalogen. Ved å slå opp på Ritalin, fikk jeg gåsehud over alle de bivirkningene som følger medisinen. Når jeg viser dette til fagfolk, får jeg til svar: Men slik er jo det med all typer medisiner. Sykeliggjøring av personligheter, selv om de ikke helt er i rammene av normalen, er et sykdomstegn på samfunnet vi lever i. Hvis vi ikke klarer å tilpasse oss hverandres særegenheter uten å ty til personlighetsendrende stimuli, har vi tapt. Jeg er ikke i mot medisinering, men da må medisineringen skje i forbindelse med psykososial behandling, og ikke minst vi må ha en sykdom å medisinere bort. Jeg er veldig i tvil om ADHD er tegn på et sykt sinn? Debatten Det er viktig å vinne Viktig å få rett Fakta skal vi finne Vise hvem som har vett Argumentene er løse I et lavmælt spill Om å være den seriøse Den som kan bidra til At debatten går på sak Ikke på person Vise at ryggen er rak At jeg har en misjon Kyss meg bak! Gi meg heller en krangel Med høylytte brak Selv uten å være på rangel kan føre til en helvetes sak Kanskje er problemet ADHD mer av filosofisk art enn av medisinsk? Jeg ønsker velkommen en debatt på dette viktige emnet. Ikke bare en debatt om for eller imot medisinering, men en debatt som kan føre til noe. ADHD er blitt en folkesykdom. Hvordan finner vi vaksinen? Oddmund Harsvik Ansvarlig redaktør Krangel eller debatt Sak eller person Ord som blir sagt Har sin misjon Vi får lettet på trykket Vi får vite litt mer Det å si sin mening Er å dele med fler 5

6 En av vår tids største åndelige ledere, Hans Hellighet Den 14. Dalai Lama reiser verden rundt med sitt budskap om fred og forsoning. Da han nylig var på rundreise i Storbritannia med temaet Vær forandringen stilte den 77 år gamle Dalai Lamaen til et eksklusivt intervju med organisasjonen International Network of Street Papers hvor Gatemagasinet Klar er medlem. Intervjuet og de unike bildene publiseres samtidig i gatemagasiner verden over. : DANIELLE BATIST, INSP NYHETSREDAKTØR 0 : SIMON MURPHY 6

7 7

8 Mange av våre selgere i 40 land verden rundt er eller har vært hjemløse. Buddha var hjemløs mesteparten av sitt liv, og du og mange av ditt folk har levd store deler av livet i eksil. Hva betyr hjemløshet for deg? For mennesker uten hjem er det nesten slik at de mangler en plattform for livene sine. De mangler ankringsplass. Det er veldig trist. Men fra et større perspektiv vil jeg si at hele planeten er vårt hjem. Individet kan være i en vanskelig situasjon, men han er fortsatt en del av et samfunn av menneskelighet. Jeg tror menneskets medfødte natur er slik at dersom noen går gjennom en vanskelig tid finnes det en vilje til å hjelpe og bry seg om andre. Sett fra dette perspektivet: det fysiske hjemmet er borte, men det store hjemmet er fortsatt der. På et plan er også jeg hjemløs. Å være hjemløs kan noen ganger være nyttig, fordi du oppdager at du kan finne et nytt hjem flere steder. Har du bare ett hjem kan du lett bli sittende fast der. De siste årene har vi innenfor gatemagasinbevegelsen fått mange nye selgere som et resultat av den globale finanskrisen. Folk har ikke nok penger til å leve for, eller mister jobben og ender opp på gaten. Hva tenker du om kuttene flere myndigheter har innført for å takle krisen? Dette er en veldig komplisert situasjon. Umiddelbart tenker jeg at myndighetene har ansvar for hele landet, og at noen ganger er disse kuttene nødvendige. Men hvis du ser på helheten, er den virkelige årsaken til problemet tidligere myndigheter og noen firmaer aktiviteter. Jeg tror at uten en skikkelig plan fokuserer de kun på umiddelbar profitt, uten å tenke på langsiktige konsekvenser. Sett fra et slikt perspektiv, altså ikke fra et individnivå, men fra myndighetene og organisasjonene med ansvar sitt ståsted er disse kuttene et resultat av deres egne handlinger. Først nå, når problemene er her kommer begrensingene. Det er komplisert. Uansett, for tusenvis av mennesker er levebrødet deres nærmest lik null, og det er virkelig, virkelig trist. Veldig trist. Men, hvordan man skal handskes med denne typen problemer vet jeg ikke. For to eller tre år siden fortalte en avis, i Mexico tror jeg, om en familie som måtte kvitte seg med hunden sin på grunn av økonomiske problemer. Hunden var nå virkelig hjemløs. Avisen publiserte et bilde av hunden som så veldig trist ut. Nå var det ingen som tok vare på ham. Da jeg så det bildet følte jeg selv en form for håpløshet. Om du tar dette til et menneskelig nivå kan du virkelig se at livet har blitt vanskeligere. Likevel, når jeg møter mennesker i vanskelige situasjoner forteller jeg dem alltid at til tross for mange problemer må du som menneske alltid beholde selvtilliten og jobbe hardt. På grunn av noen problemer kan du miste selvtilliten, håpet og viljen, og da vil problemene utvilsomt fortsette, og føre til katastrofe. Så det er veldig, veldig viktig å holde håpet og besluttsomheten oppe. Du har ofte sagt om din egen situasjon at det er viktig å beholde håpet. I din selvbiografi skriver du at så langt tilbake som i 1953 var du overbevist om at Uansett hvor ille ting blir, vil de bli bedre. Med tanke på den nåværende situasjonen i Tibet, hvordan klarer du å se det slik? I mitt eget tilfelle mistet jeg friheten i en alder av 16. Vanskelighetene hadde allerede startet. Så, i en alder av 24 mistet jeg mitt eget land. I løpet av de siste 52 årene har det oppstått mange problemer. Nyhetene fra mitt eget land har stort sett vært veldig hjerteskjærende, veldig triste. Samtidig har tibetanerne hatt tillit til meg, tillit og håp. Det er ikke mye jeg kan gjøre, så noen ganger føler jeg håpløshet og desperasjon. Men, som jeg har sagt tidligere det er mye bedre å beholde entusiasmen og positiviteten heller enn å tillate meg selv å miste håpet og la meg demoralisere. Det hjelper ingenting. Så til andre mennesker sier jeg alltid at uansett hva problemet er må vi alltid beholde selvtilliten og besluttsomheten. Når folk opplever slike kriser, også i ditt eget land, hvordan unngår du at følelser av sinne, frustrasjon og hat tar over? Følelsene våre er en sjekk av intelligensen. På et intellektuelt nivå kan vi analysere enhver situasjon. Om situasjonen er overkommelig er det ikke nødvendig å bekymre seg. Hvis situasjonen er uoverkommelig er det heller ikke nødvendig å bekymre seg for mye, vanligvis leder bekymring til frustrasjon, og frustrasjon fører til sinne. Det er derfor alltid best å prøve å ikke bekymre seg for mye. Følelsen kan ikke kontrollere seg selv, men menneskets intelligens kan. Jeg tror at uansett om det var Gud eller naturen som skapte dem, så kan følelser av og til være veldig vanskelige. Så Gud, eller naturen ga oss en form for motvekt, den menneskelige intelligensen. Når et dyr møter et problem er det nesten så de krasjer og det svartner for dem, men som mennesker kan vi på grunn av vår intelligens vurdere vår reaksjon. Det er mitt synspunkt. I din selvbiografi Frihet i Eksil beskylder du de statlige kinesiske mediene for å feilinformere folket ved å grovt misforstå situasjonen i Tibet from 1950-tallet og utover. Hvor viktige er uavhengige medier i dagens samfunn? Uavhengige medier er ekstremt viktige. Media, slik jeg ser det er på en måte et tredje øye. Selv om det tredje øyet også kan være litt subjektivt noen ganger [ler]. Det er et problem. Om mediene først gjør en objektiv analyse og deretter rapporter og gjør saken kjent blant folk kan deres rolle være veldig hjelpsom og effektiv. Når jeg treffer mediefolk forteller jeg dem at de burde ha en lang nese og undersøke alle sider av en sak; ikke bare forsiden, men også baksiden. De må undersøke skikkelig for å finne ut av hvordan virkeligheten er. Folk har rett til å kjenne virkeligheten, spesielt i demokratiske land. Media burde foreta nøyaktig etterforskning og presentere resultatene på en objektiv måte for publikum. Hvis de arbeider på denne måten har de en veldig stor og viktig rolle. INSPs medlemspublikasjoner dekker ofte saker som ikke publiseres andre steder. Hvilke historier om ditt eget land er de viktigste 8

9 DET FYSISKE HJEM- MET ER BORTE, MEN DET STORE HJEMMET ER FORTSATT DER 9

10 som ikke har blitt fortalt? Når det kommer til situasjonen i Tibet, så er det at kjernen i den tibetanske kampen er konsekvent ikke-voldelig og i forsoningens ånd. Derfor trenger vår kamp støtte fra verdenssamfunnet. Det må bli en suksess, ellers blir det en oppmuntring folk med helt andre metoder som innebefatter vold og tvang. Et annet aspekt ved Tibet-saken er at det ikke bare handler om politikk, men også miljø. Det tibetanske platå [en del av Himalaya] spiller en veldig viktig rolle i forhold til global oppvarming. Nesten alle de store elvene i den delen av verden går over det tibetanske platå, så bevaringen av tibetansk økologi er ikke bare i det tibetanske folks interesse. Milliarder av mennesker avhenger av disse elvene. Å bevare den tibetanske kulturen, en kultur for fred, ikke-vold og medfølelse er også høyt prioritert. Ikke bare er det en gammel kultur, den er også veldig relevant i verden i dag. Vi lever i en verden med økende materialisme hvor alt handler om forbruk. Vi ser også moralske problemer som kan lede til vold, spesielt blant de unge. Når de møter motstand har flere reagert med vold. Anser du opptøyene i Storbritannia i fjor sommer som et eksempel på det? Ja, de er en indikasjon. Da jeg hørte BBC rapportene ble jeg først sjokkert. Jeg hadde en oppfatning av folket i Storbritannia som mer modne og fredeligere, så da jeg hørte nyhetene ble jeg overrasket og sjokkert. Det viser at du ikke skal ta noen ting forgitt eller følge din gamle måte å tenke på. Nå må vi tenke mer seriøst over vårt sosiale og kulturelle miljø. Du har 4,5 millioner følgere på Twitter og fire millioner Facebook fans og mange som diskuterer din lære og dine ideer på Internett. I en av dine siste populære tweets skrev du: Jeg blir mer og mer overbevist om at tiden har kommet for å tenke på åndelighet og etikk uavhengig av all form for religion. Hvorfor mener du det? Blant jordas syv milliarder innbyggere finnes det selvsagt en stor andel mennesker som ikke har noen spesiell interesse for religion. I gruppen av troende tror jeg også det finnes en del som ikke er spesielt opptatt av det. For mange har religion bare blitt et daglig ritual, men som ikke tas seriøst. Så at de går til søndagsgudstjeneste i kirken, eller i et tempel, også buddhistiske betyr ikke så mye. De ber til Buddha eller Gud, men virkeligheten nøler de ikke med å delta i å skape urettferdighet, løgn, korrupsjon, mobbing og juksing. Slike aktiviteter mener jeg strider mot alle de store religionene og tradisjonell lære. Det indikerer at en gruppe troende mangler overbevisning. Tradisjonell åndelig lære og prinsipper er til stor fordel for en selv. Folk som ikke tar sin egen religion på alvor mangler denne kunnskapen og religion har ingen relevans i livene deres. Derfor trenger vi en bredere måte å spre overbevisningen om at en god moral danner grunnlaget for et lykkelig liv. Dette er sannheten på et individnivå så vel som på et familiært -, samfunns- og menneskelig plan. Det er noe alle de store religionene, livssynene og de ikke troende har til felles. Alle vil være lykkelige og ha en lykkelig familie. Mange er av den oppfatningen at hvis du har makt eller penger blir livet meningsfylt og lykkelig. Det er feil. Glede og sorg er en del av sjelen og er en mental opplevelse. Den virkelige fremgangsmåten for å redusere smerte og sorg, og øke lykken og gleden går gjennom mental trening. Noen av mine venner har mye penger, og er dermed relativt innflytelsesrike i samfunnet. Men jeg har lagt merke til at de kan være veldig ulykkelige som mennesker. Det beviser at penger, forfengelighet og makt ikke er gode nok kilder til lykke. Siden 2009 da den første selvpåtenningen fant sted i Tibet har ifølge Tibetansk Senter for Menneskerettigheter og Demokrati 37 mennesker satt fyr på seg selv. Dette tallet inkluderer den siste selvantenningen i Lhasa 27. mai, som også var den første som fant sted i hovedstaden, hvor en ung mann døde og en ble hardt skadet. Kinesiske myndigheter har reagert på selvantenningene ved å nekte utenlandske besøkende adgang til Tibet. Hva tenker du om at noen av dine landsmenn er villige til å gå så langt for å bli hørt? Og tror do Kinas forsøk på å skjule dem for omverdenen er effektive? Totalitære regimer, Kina inkludert har de siste tiårene hatt for mye fokus på ondskap. Frykt og mistillit har blitt en del av livene deres. Derfor prøver de alltid å gjemme virkeligheten. Kina har 1,3 milliarder innbyggere, og de har all rett til å kjenne til virkeligheten. Og så fort alle de 1,3 milliardene med kinesere kjenner til sin virkelige situasjon har de også muligheten til å vurdere hva som er riktig og galt. Derfor er sensur umoralsk. Likevel sensureres det daglig. På lengre sikt er dette veldig skadelig for dem, for om kinesiske myndigheter skal ha en konstruktiv rolle på det globale plan er tillit og respekt fra verdenssamfunnet essensielt. Sensur og restriksjoner på hvem som får komme og gå er veldig farlig i forhold til å skape tillit og respekt. Så jeg håper at kinesiske ledere etter hvert forstår at slike metoder er veldig kortsiktige, sneversynte og urimelige. Jeg tror de vil skjønne dette og at ting endrer seg med tiden. Den kinesiske statsministeren Wen Jabao har ved flere anledninger uttalt at Kina trenger politisk reform og han har også nevnt at Kina trenger et vestlig demokrati. Det inkluderer frihet og fri informasjon. Så jeg håper ting vil forandre seg etter hvert. Det er for deres eget beste, og det er det veldig viktig at de innser. Hendelsene [selvpåtenningene] som har funnet sted i Tibet er selvfølgelig veldig, veldig triste. Må et vis vitner det om at tibetanerne virkelig tror på ikke-vold. De vil ikke skade andre, så da skader de seg selv ved å tenne på sine egne kropper. Det er absolutt et tegn på desperasjon, det er det ingen tvil om. Om det er riktig eller galt for det første er det et vanskelig politisk emne. Men fra et buddhistisk standpunkt avhenger enhver handling, enten den er positiv eller negativ av motivasjon. For dem som motiveres av medfølelse og sterk tro på Buddha Dharma er det annerledes, 10

11 PÅ ET PLAN ER OGSÅ JEG HJEMLØS 11

12 12

13 TIBETANSK KULTUR ER VELDIG RELEVANT I VERDEN I DAG men for øyeblikket er de hovedsakelig drevet av hat og sinne, og da er det grunnleggende negativt. Vi kan ikke generalisere, vi må se på ethvert tilfelle fra et buddhistisk perspektiv. Men fra et politisk perspektiv har jeg alltid ansett tibetanerne i Tibet som sjefen min. De siste 52 årene har jeg sett på meg selv som en fri talsmann for det tibetanske folket, og på det planet har jeg ingen rett til å dømme sjefens aktiviteter. I selvbiografien din forteller du om verdifulle erfaringer du har fått ved å reise i forkledning. Du har uttalt at det var din mulighet til å finne ut hvordan livet virkelig er for dine landsmenn. Du har nå levd i eksil i over 50 år og har blitt en av verdens mest gjenkjennelige figurer. Hvordan holder du kontakten med det tibetanske folket både innenfor og utenfor Tibet? Innenfor Tibet hadde jeg ved noen få anledninger muligheten til å bevege meg blant vanlige mennesker mens jeg var på reise. Noen spurte meg: Hvor er Dalai Lamaen Da sa jeg til dem: Åh, Dalai Lamaen er der borte. Senere holdt jeg en tale hvor jeg gjenkjente en dame jeg hadde snakket med i forkledning. Da hun så ansiktet mitt og forsto at det var samme person kunne hun ikke tro det [ler]. Sånt er alltid morsomt. Min hovedmotivasjon for å prate med dem er for å få informasjon om hva som faktisk skjer. Når folk vet at du er Dalai Lama er det ikke sikkert de er like ærlige som de ville vært overfor en vanlig munk. Nå som jeg bor i et fritt land er min kontakt med folk alltid åpen. For min del prøver jeg å møte folk på et medmenneskelig plan, og basert på tilbakemeldingen fra folk jeg møter nå for tiden virker det som de har samme innstilling til meg. Det betyr at jeg får riktig informasjon og et riktig bilde av virkeligheten. Tidligere har ikke mine egne tjenestemenn gitt meg klare svar på spørsmål jeg har stilt dem. Derfor spurte jeg alltid gatefeierne som var ulærde, uskyldige mennesker. De fortalte meg alltid det de hadde hørt rett frem, også kritikk av regenter, offisielle ledere og religiøse ledere. De nølte ikke med å fortelle meg om alt det negative [ler]. [Hans hellighet smiler, før han skifter til tibetansk og forteller en historie til sin oversetter. Det smittende smilet får oss alle til å le, før oversetteren gjenforteller:] Gatefeierne begynte alltid høflig ved å bruke offisielle betegnelser på Regentene og de høye lamaene, som velsigne ham for så å fortelle all kritikken de hadde om dem[mer latter]. [Når latteren stilner får vi beskjed om at vår tid med Hans Hellighet er ute. Vi har tid til et siste spørsmål, som vi dediserer til våre selgere.] Våre gatemagasin selgere over hele verden står overfor ulike sosiale og økonomiske problemer, men når de blir spurt hva som er vanskeligst er svaret ofte det samme: følelsen av ensomhet. Du ble utpekt som Den 14. Dalai Lama da du var to år gammel og tilbrakte barndommen din blant de voksne i klosteret. Da du var 15 år gammel fikk du det enorme ansvaret å beskytte folket ditt mot inntrengere og være deres åndelige leder. Basert på din egen erfaring med ensomhet i ditt liv, hvilket råd vil du gi dem? For min egen del opplever jeg at det oppstår en form for avstand hvis jeg bare tenker på meg selv som Jeg er tibetaner eller Jeg er buddhist. Så jeg sier til meg selv: Glem det, du er et menneske, en av syv milliarder mennesker. Ved å si det føler jeg umiddelbart at vi kommer nærmere hverandre. Hvis folk legger for mye vekt på tanker som Jeg er fattig, eller Jeg er hjemløs, eller Jeg har det vanskelig legger de for mye fokus på et underordnet nivå. Jeg tenker at det også er en virkelighet, men en annen virkelighet er at vi alle er mennesker, en av syv milliarder på denne planeten. Jeg vet at dette ikke hjelper situasjonen praktisk, men følelsesmessig kan det være til stor hjelp. *Fotograf Simon Murphy har donert bildene til dette intervjuet. Se mer av hans arbeid her: www. simonmurphyphotographer.com Oversatt fra engelsk til norsk av Andrea Bærland, juni

14 VI HAR FÅTT ET NYTT LIV ADHD er blitt en folkesykdom. Foreldre som sliter med lidelsen må forsvare at de har barn som har fått diagnosen - fordi så mange så lettvint får denne diagnosen, forteller en mor til et voksent barn med ADHD-diagnose. : ODDMUND HARSVIK 0 : ODDMUND HARSVIK Rie Høiaas Ormshammer forteller om mange problemer med å ha barn med ADHD, oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet. Hennes sønn, Tim- Adrian er nå 19 år. Han går på skole og bortsett fra at han har fått en dypere selvforståelse sykdommen og behandlingen har gitt ham, er han som ungdommer flest. ENDRET RUTINER Jeg er veldig stolt over sønnen min. Det har vært noen tøffe år der Tim Adrians adferd okkuperte familien i så stor grad at vi delte opp foreldrerollen. Jeg tok meg av Tim-Adrian og mannen min tok seg av resten. Tim-Adrian fikk en reaksjon da hans søster fikk kreft. I ettertid ser Rie at han også tidligere hadde krevd mye av familiens tid, men ikke verre enn at de trodde han ville vokse det av seg. Nå ble han rabiat, jeg har ikke tall på alle gangene han raserte huset, opptil flere ganger daglig. Tim- Andre kunne aldri sove alene før han fikk diagnosen. Hva er grunnen til at den slo ut da, tror du? Sannsynligvis fordi vi da fikk endret rutinene hjemme. Sykdommen som har vært der, så vidt synlig, slo nå ut fordi vi ikke klarte å følge ham opp etter behov. SELVINNSIKT Til tross for advarsler om bivirkninger ved å bruke Ritalin, så familien ingen annen mulighet. Og i følge Rie ble det en lifesaver for Tim- Andre og resten av familien. Medisinen løftet han såpass at han ble i stand til ta imot psykososial behandling, en behandling hele familien deltok i. Etter tre år ville han selv slutte med medisinen. Senere har det bare gått fremover. Han sliter fremdeles med depresjoner, men erfaringene har lært ham at de går over. Han vet at det ikke bare er en floskel at det er lys i tunellen. Erfaringene har vist ham at han får lettere øye på gledene i livet etter å vært nede en stund. Jeg tror ikke han hadde vært i stand til å tilegne seg denne visdommen uten at han først ble roet ned med medisinen, fastslår moren. GJENKJENNELIG Livet er blitt mange ganger bedre for hele familien. Rie vil likevel fortelle om problemer i samfunnet, der det vies liten plass til barn med annerledes adferd. Det har ikke alltid vært lett å få lærerne på skolen til å se på barnas adferd som annet enn uoppdragenhet. Vi som lever sammen med barna opplever deres reaksjoner helt annerledes enn de gjør. Samtidig ser vi at kravene får å få en utredning som ADHD er gått betraktelig ned. Jeg kjenner meg igjen på symptomer som beskrives som bipolare lidelser. Og sannsynligvis hadde jeg blitt satt på medisiner som barn hvis ADHD hadde vært oppfunnet den gang. Hva tenker du om at så mange passer inn under denne diagnosen? SENVIRKNINGER Først tenker jeg at det bør bli høyere under taket og videre rundt veggene i samfunnet for hva som er normalt. Jeg har lest dine tanker om å hvor viktig det er å delta i alle faser av livet, og jeg er helt enig. Som sagt er det vanskelig for foreldre som har barn med utagerende adferd å forsvare ADHD-diagnosen fordi så veldig mange kjenner seg igjen på symptomene og fordi mange får diagnosen for lettvint. Men jeg kan love at dette ikke er en late-somsykdom. Som mor ble jeg totalt utslitt av tiden da det sto på som verst. Jeg sliter ennå med både nakke og skuldre, og ikke minst psykisk. Jeg reagerer ennå med frykt når jeg hører et glass knuses i bakken. UTEN BIVIRKNINGER Jeg viser Rie bivirkningene av langvarig bruk av Ritalin. Men hun sier at hun ikke merker økt aggresjon på Tim-Andre. Tvert imot! Han er blitt den snilleste og mest hjelpsomme gutten du kan tenke. Jeg tar varslene om bivirkninger på alvor. Kanskje slapp Tim-Andre heldig unna fordi han begynte sent med medisineringen og hoppet av den etter å ha brukt den bare i 2,5 år? 14

15 15

16 ABUP VILLE BESTEMME VINKLING Kortene holdes tett av fagfolk som jobber med ADHD. Medisinering av personer med ADHD og fagfolks tette tilknytning til legemiddelprodusentene har vært oppe tidligere. Noe som muligens er grunnen til at fagfolk bagatelliserer bivirkningene? : ODDMUND HARSVIK 0 : ODDMUND HARSVIK Denne ingressen, pluss beskrivelsen av at det tok minst 14 dager fra jeg forsøkte å komme i kontakt med overlege Kirstin Djupesland til jeg fikk kontakt, og at hun ikke fulgte opp med å gi meg tallene over utredte ADHDdiagnoser i Agder, er i hovedsak grunnen til at hun trakk seg fra intervjuet. Godt hjulpet av at jeg viste til at en av dem som fremdeles er en nestor innenfor behandling av ADHD, forsker Pål Zeiner, ble i et Brennpunkt-program om ADHD avslørt for sine dobbelroller. Samtidig som han ble regnet for den største kapasiteten i landet på behandling av denne sykdommen hadde han en konsulentrolle hos produsenten av Strattera. Zeiner var samtidig rådgiver for ADHD foreningen. Avsløringen av koblingen førte til at han trakk seg fra konsulentjobben hos produsentene av Strattera. TENKER PÅ BARNA - Den vinklingen på intervjuet du velger, er jeg imot, sier hun og ber seg fritatt for å bli sitert. Hun har imidlertid ikke noe imot spørsmålene, eller måten jeg har gjengitt hennes svar på. Hun liker rett og slett ikke vinklingen, og siden jeg ikke vil endre den, vil ikke hun bidra til intervjuet. I begrunnelsen for avslaget brukte hun barna: Jeg tenker spesielt på de flotte barna og ungdommene med Adhd - som uten sentralstimulerende ville strevd enda mer enn det de gjør i dag. Kanskje hadde de tydd til alkohol og rusmidler for vanskene sine. Jeg tenker også på foreldrene deres som har hatt mange kvaler før de valgte sentralstimulerende til sine barn men som ser at det virker og hjelper barna deres og dermed de som foreldre og familie. De har da prøvd mange andre tiltak før. Jeg håper at du tenker på disse også og dermed vinklingen din. (Jeg siterte her en epost fra Djupesland, fordi hun ba meg begrunne hvorfor hun trakk seg fra intervjuet). TREGANGER FLERE I AUST-AGDER Jeg kan forsikre Djupesland at det er nettopp det jeg gjør! Men vi kan ikke ha det slik at det er legemiddelindustrien, de som produserer og selger de sentralstimulerende medisinene, Amfetamin, og Kokain, som skal ha enerett på vinklingen, på informasjon som går ut. Disse selskapene lager også opplærings cd-er for BUP og skolene. De sponser ADHD-foreninger over hele verden. Da må det også være rom for en kritisk vinkling på hvordan denne sykdommen behandles, spesielt når vi vet at det finnes mange alternativer. Både psykososial terapi, tilpassede skoletimer og veiledning til foreldre om hvordan de skal møte barnas adferd. ABUP vil ikke utlevere tallene på utredte ADHDdiagnoser i Aust- og Vest-Agder for 2011 og Men via andre kilder har vi fått vite at det utredes tre ganger så mange ADHD-diagnoser i Aust-Agder som i Oslo. I Vest- Agder skal tallene ha gått noe ned. - Hvorfor er det slik? Vi bor jo i samme region, under samme levekår. Det spekuleres i om kosthold kan utvikle ADHD, men begge fylkene har samme matvaner, vi er kystnære og har nærhet til landbruket. Er austegdene mer sykelige enn vestegdene, undrer vedkommende som tipset meg. ADHD står for Attention Deficit Hyperactive Disorder, på norsk oppmerksomhetssvik/hyperaktivitet. Det antas blant fagfolk og fagmiljøer at dette er nevrobiologiske lidelser, noe som igjen betyr at diagnosen er en sykdom. Ingen har hittil klart å dokumentere dette. Det er senere teorier om genetisk påvirkning, men også om kosthold og sosial påvirkning. 16

17 SISTE UTVEI Willy Tore Mørch, professor i barn og unges helse forsøkte medikamentfri, psykososial behandling av en gruppe barn som hadde fått utredet ADHD. Etter endt behandling ble barna utredet på nytt, og de fant at 42 prosent av barna ikke lenger hadde diagnosen. Willy Tore Mørch uttalte i et intervju med Aftenposten i 2010 at alt for mange barn sendes til utreding for ADHD. Han mener at dess flere som sendes til utredning, dess flere vil få diagnosen. Medisinbruken har i 2010 økt med 80 prosent de 10 siste årene. I 2009 fikk barn, en økning i medisineringen på 80 prosent siden Det er ikke slik at det blir flere barn med ADHD, vi er bare mer opptatt av å utrede for ADHD, sier Mørch til Aftenposten. Han kaller ADHD en bekvem diagnose. - Da er det barnet det er galt med, så slapper foreldrene mer av med egen oppdragelsespraksis, sier professoren i psykologi til Aftenposten. De nevnte, tette båndene til legemiddelprodusentene av Ritalin/ Concerta og Strattera er ikke enestående for Norge. I denne saken har jeg lest rapporter fra USA, Sverige og Danmark som minst er like ille og i enda større omfang. de økonomisk har støttet ADHDforeningen og sykehus der leger driver kliniske undersøkelser på bivirkning og lignende. Både TV2 og Nrk har lage kritiske programmer om koblingene. TV2 gjennom sitt program Stille med piller, sendt 27. Februar Uken etter sendte Nrk programmet Brennpunkt - der ADHD var tema. Det finnes mange innrømmelser og bevis for at medikamentprodusentene støtter ADHD-foreninger økonomisk og med undervisningsmateriale. Produsentene har også en stor påvirkning på myndigheter, leger og sykehus. Man kan ikke drive barne- og ungdomspsykiatri etter metoden har medisin trenger diagnose, skrev lege Gunnar Strømo i Dagbladet i Han var kritisk til at BUP ønsket å tvinge ham til å skrive ut Ritalin til en pasient mot egne vurderinger. Statens legemiddelverk oppførte i 2003 Ritalin og Dexedrin (amfetamin) på en liste over medisiner som skulle overåkes særskilt. Grunnen er langtidsvirkningene stoffene gir på sentralnervesystemet. De advarte å gi medisinen til sensitive personer. Hva er et barn under utvikling? INNRØMMELSER I flere brev har produsenten av Ritalin, Eli Lilly, innrømmet at 17

18 BARNDOMMENS BØLGEDAL Karin Boye kalte, i 1940, sin fremtidsvisjon for Kallocain. Roman från 2000-talet. I dette årtusenet, fantaserte hun, gjorde dopet kallocain lederne i stand til å ta kontroll over menneskenes tanker, og systemet tok over barna fra fylte syv år. Åtte år før hadde Aldous Huxley gitt ut sin Vidunderlige nye verden. Der figurerer det også et stoff, soma, som fjerner opplevelsen av smerte. Boyes og Huxleys medikament-dystopier skildrer samfunn der psykofarmaka holder innbyggerne i sjakk. Når det kommer til sjangeren science fiction er det en god regel å legge mer vekt på «fiksjon» enn «vitenskap», men likevel ligger det ofte en interessant vitenskapskritikk i den. Hva er så uhyggelig ved at mennesker blir lykkeligere, lydigere? I siste nummer av Samtiden skriver legen Charlotte Lunde et viktig essay om ADHD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder). Lunde kan fortelle oss at norske barn nå går på medisiner for ADHD. Nesten en tidobling på ti år. Og langt flere enn dem som medisineres, har diagnosen. I fjor rettet FNs barnekommisjon kraftig kritikk mot Norge og var «alvorlig bekymret» for vår statistikk når det gjaldt å gi Ritalin og annen amfetaminmedisin til barn. Norge har økt sin medisinering mer enn andre europeiske land, og Lunde skriver at bruken av ADHD-medisin i Norge nærmer seg amerikanske tilstander. I USA er 10 prosent av befolkningen over seks år på antidepressiva. Antipsykotiske legemidler slo nylig ut kolesterolsenkende medisiner som landets mest solgte. Den vidunderlige nye verden av prestasjonsfremmende medikamenter er innen rekkevidde. En liten dose sentralstimulerende får jo alle ikke bare barna til å yte litt bedre. Dette er ikke et forsøk på å hevde at symptomene på ADHD hyperaktivitet, impulsivitet, konsentrasjonsvansker ikke eksisterer. Det er lett å akseptere at ADHD-medisin er redningen for noen barn og foreldre. Men barn på amfetaminmedisin? Hvis 5-6 prosent av befolkningen har ADHD, slik fagmiljøene og ADHDforeningen hevder, er det ikke noe psykiatrien kan finne ut av alene. Da handler diskusjonen også om hva et storsamfunn skal regne som normalt. Om spørsmål som: Hva tillater vi av menneskelig variasjon? Og: Hvilke samfunnsverdier har vi? Den psykiatriske profesjonsmakten har en tendens til å avskrive kritikk som «uvitenskapelig». For ti år siden sammenlignet en internasjonal professorgruppe kritikken med «å erklære jorda flat, gravitasjonsloven diskutabel og det periodiske system som svindel». Det er åpenbart et naturvitenskapelig verdenssyn som skal forsvares her. Derfor er det nødvendig at humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag begynner å publisere forskning om ADHD. Å være normal betyr «å leve opp til normen». Normen er normativ, naturlig nok, ikke en objektiv størrelse som naturvitenskapen kan ta tolkningsmonopol på. Det finnes lite sikker kunnskap om ADHD, selv om noen studier peker på at spesielle gener kan være involvert. Så hvorfor disse genetiske utslagene nå? Miljøgifter som påvirker hjernen? Tilsetningsstoffer som preger fosteret i magen? Eller har de vært der hele tiden? Lunde viser til den svenske vitenskapsteoretikeren Thomas Brante, som har pekt ut fem ytre faktorer som kan forklare ADHDeksplosjonen: 1) Den biologiske forklaringsmodellens økende popularitet (i Norge ser vi det på Hjernevask-vendingen). 2) Den biomedisinske modellens høye status (at fokus på genetikk, farmakologi og nevrobiologi gir størst faglig prestisje). 3) Familien og skolen (å behandle «årsaken» isolert fra miljøet er helt klart mer behagelig og mindre ressurskrevende for miljøet). 4) Aktive lobbygrupper og pasientforeninger (den norske ADHD-foreningen har for eksempel jobbet aktivt for diagnosens utbredelse). 5) Legemiddelindustrien (hvis terapi hadde vært den sentrale behandlingsformen, hadde diagnosen neppe vært like utbredt). Det første selvransakende spørsmålet som 18

19 VI MÅ VÅGE Å STILLE OSS SELV SPØRSMÅLET: MEDISINERER VI BARN FORDI DE ER VANSKELIGE?" Samfunnsredaktør i Morgenbladet, Lena Lindgren, stilte dette spørsmålet i en artikkel i fjor. Hun har gitt Klar tillatelse til å trykke den. melder seg når man leser disse fem punktene er selvsagt om det er skolen, foreldrerollen, barnekulturen og normalitetsbegrepet som har endret seg. Ikke barnas hjerner. Og hvis svaret på dette er ja, er vi forpliktet til å gå videre og spørre oss selv: Hender det at vi medisinerer normal, men «vanskelig» småbarnsadferd? Vi vet ennå ikke langtidseffektene av sentralstimulerende medisiner, og barnehjernen er ikke utviklet når medisinering starter. Når barn som ikke klarer å sitte rolig og konsentrert blir diagnostisert ut av normaliteten, setter vi dem, i all stillhet, opp mot fellesskapet. Når et barn får medisin, skjønner det at «jeg er problemet». Dette til tross for at de ofte har unike ressurser, for eksempel fysiske ferdigheter, utferdstrang og temperament. Egenskaper som kunne ha kommet godt med i livet, men ikke på skolebenken. I vestlig psykiatri regjerer to store diagnosemanualer. Den ene heter ICD-10 (International Statistical Classification of Diseases), den andre DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders). I mars i fjor skjedde det noe viktig som stort sett gikk oss hus forbi i Norge. Allen Frances, medisinprofessor og tidligere leder for DSM, rykket ut med en dyp selvkritikk. Han mente at han og hans kolleger hadde bidratt til å skape tre falske «epidemier»: ADHD, autisme og bipolar tendens. Frances hadde sett mange mennesker bli definert som pasienter etter at diagnosemanualen ble tatt i bruk, mennesker som ville hatt det bedre uten å komme i kontakt med helsevesenet: «Jeg lærte gjennom smertefull erfaring hvordan små forandringer i definisjonen av en mental forstyrrelse kan skape enorme, uintenderte konsekvenser,» skrev han. Til en viss grad er altså diagnosemanualene også et kulturelt dokument, som i et vitenskapelig språk også forteller oss hva samfunnet setter pris på. Vi står i fare for at manualene utvides til å omfatte en sykeliggjøring av menneskelig variasjon. Frances appellerte om å gå tilbake til en rausere normalitetsdefinisjon: «I's not too late to save 'normal'.» Før hadde man andre uttrykk om barn: «de vokser det av seg», «det blir folk av dem til slutt». Etter at ADHD-diagnosen ble lansert, har det ikke manglet på avdøde eksentrikere som har fått diagnosen posthumt. Overlege ved Ullevål universitetssykehus, Nils Olav Aanonsen, har gitt Henrik Wergeland skikkelsen som har definert det norske ADHD-diagnosen i Tidsskrift for Den norske legeforening. Forfatter Truls Gjefsen, som har skrevet bok om Arne Næss, mener filosofen som guttunge, på grunn av sin noe spesielle impulskontroll, ville blitt medisinert hvis han skulle inn i dagens norske skole. Leser man den viktigste norske samtidslitteraturen Beate Grimsrud (En dåre fri), Gaute Heivoll (Før jeg brenner ned), Carl Frode Tiller (Innsirkling-bøkene), forfatterskapet til Thure Erik Lund eller Tomas Espedal handler det alltid og alt sammen om dette. Å leve i en annerledeshet, en indre uro og mistilpassethet. Vi kan kanskje klare å medisinere bort slike tilpasningsproblemer. Men da griper vi inn i det dypeste menneskelige, noe sårbart vi alle kjenner igjen. Historisk har naturvitenskapens rolle vært å finne og formidle objektive fakta. Imaget til humaniora og samfunnsfag er mer porøst, de fremstår som subjektive og påvirkelige. Nå er det motsatt. Opp mot motestyrte diagnoser må humanismen stå støtt, ta normalitetsbegrepet tilbake, og gjøre døren høy og porten vid. 19

20 20

21 Dagfinn Harr har i mange år som lege tatt i mot ADHD-pasienter. Han tror fullt og fast på at diagnosen, ADHD, må regnes som sykdom. Men han ser de mange dilemmaer. : ODDMUND HARSVIK 0 : TOR ERIK SCHRØDER 21

22 Dagfinn Harrs svar er synonymt med hans helhetlige forståelse av problematikken. Når jeg spør om hva han mener ADHD er; et filosofisk eller et medisinsk problem, svarer han bestemt JA! ADHD er en sykdom, men det er også et filosofisk spørsmål om hva vi skal akseptere av hverandres annerledesheter. BEHOV FOR DIAGNOSE De siste 10 årene er han den legen som har stilt diagnose og vurdert behandlingstiltak til svært mange pasienter med ADHD-symptomer. Når jeg forteller at jeg kjenner rusavhengige som har vært rusfrie i et par år, for så og sprekke etter at de får utredet diagnose, da får de bekreftet en grunn til å ruse seg, er ikke dette noe nytt for Dagfinn Harr. Han har sett pasienters mange behov for å få en diagnose. Dette ser vi på ulike sykdommer. Å få en diagnose er et forhandlingsspørsmål mellom pasientens individuelle behov, mellom pasient og lege og mellom pasientorganisasjoner og myndigheter. MANGLER ALTERNATIV Vi gjør oppmerksom på at FN refser Norge for den hyppige bruken av ADHD-medisiner i behandlingen av dem som blir gitt diagnosen. Det er klart at det å se hvilke mirakler medisinen gir til et mindretall og skuffelsen over hvor liten virkning det har på flertallet, gir grunn til se etter nye behandlingsmetoder. Det er likevel mange som har behov for medisinering, og de må få det. Som lege er jeg nødt til å være pragmatisk, veie behov for behandling opp mot bivirkninger, og for noen finnes det ikke andre alternativ, FORVENTNINGER Når vi spør om hva han tror er grunnen til at Aust-Agder har tre ganger så mange utredte ADHDdiagnoser som Oslo og dobbelt så mange som Vest-Agder, peker Harr på at diagnoseverktøyet for ADHD ikke er godt nok, spesielt ikke for voksne, over 18 år. Professor Willy Thore Mørch og en rekke andre fagfolk, mener at terskelen for å sende barn og unge til utredning fører til at flere blir sjekket for diagnosen, og at det igjen bidrar til at flere får den? Er du med på den forståelsen? Da er vi tilbake ved spørsmålet du stilte: Er ADHD å se som et filosofisk eller et medisinsk problem? Og jeg mener det også ligger en del forventninger om hvordan normen er. SYMPTOMBEHANDLING På spørsmål om det ikke finnes alternativ til medisinering? Blant annet psykososiale familieprogram som det Willy Thore Mørch kan vise vellykkede resultater av, viser Dagfinn Harr til at det passer for dem som er i stand til å nyttiggjøre seg disse. Men han har hatt pasienter som har gått i mange år for å lære pusteøvelser og å forstå sine egne reaksjoner. Mange av de miraklene jeg snakket om, har skjedd i forbindelse med medisinering sammen med andre tiltak. Fædrelandsvennen viste for noen dager siden til et slikt tiltak: Motorsport, eller andre aktiviteter - sammen med god struktur og faste rutiner. Medisinering alene blir ren symptombehandling, fastslår Dagfinn Harr. LAV MARKEDSVERDI Tror du det tette samarbeidet gjennom legemiddelindustriens opplæring av fagfeltet, fagfolk og ADHD-foreningen, bidrar til en mistenkeliggjøring av både diagnosen og medisineringen? Nei, jeg tror ikke produsentene tjener så mye penger på disse medisinene. Patentet har gått ut og hvem som helst kan produsere det. Det er mulig at dette skjer med andre medikamenter, men markedsverdien på ADHD-medisin er lav, mener legen som mer enn noen annen har engasjert seg i mennesker som sliter med rus og psykiske lidelser. I løpet av året takker han av for tidlig pensjon. Klar vil komme tilbake med et intervju med denne engasjerte legen i et senere nummer. 22

23 BIVIRKNINGER Her er noen utvalgte bivirkninger. Det er mange somatiske alvorlige bivirkninger. Jeg tar her med de psykiske. RITALIN Svært vanlige 1/10: Hodepine, Insomnia, Nervøsitet. Vanlige 1/10 til 1/100: Affektlabilitetsaggresjon, agitasjon, angst, depresjon, unormal adferd, Pyreksi og veksthemming ved langtidsbruk hos barn. Mindre vanlige fra 1/100 til 1/1000: Hallusinasjoner knyttet til hørsel, synog berøring, sinne, selvmordstanker, endret sinnsstemning, rastløshet, lett for å gråte, tics, forverring av tics eller Tourettes syndrom. 1/1000 til 1/10000 Mani, desorientering, forstyrrelser av libido, madirasis, synforstyrrelser. Svært skjeldene. 1/10000 og oppover: Selvmordsforsøk, inkludert fullbyrdet selvmord, unormale tanker, apati, atferd med gjentatte handlinger, overokusering, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser. Det er tilfeller av misbruk og avhengighet. I tillegg kommer alle de alvorlige somatiske og nevrologiske bivirkninger. NB: Les bivirkningene i Felleskatalogen. STRATTERA LILLY 1/10 til 1/100: Irritabilitet, stemningssvinginger, insomni, Anoreksi. Mindre vanlige: 1/100 til 1/1000: Selvmordsrelaterte hendelser, aggressivitet, fiendtlighet, emosjonell labilitet, tidlig oppvåking. Erfaring etter markedsføring: Psykose innklussiv hallusinasjoner, agitasjon, depresjon og depressiv sinnsstemning, angst, tics. Voksen: Svært vanlig: Insomni, Stoffskifte/ernæring: redusert matlyst. Forhøyet blodtrykk, økt hjertefrekvens. NB: Her er så mange somatiske og nevrologiske bivirkninger at leserne bør gå inn på felleskatalogen for å oppdtatere seg. CONCERTA Svært vanlig 1/10: Anoreksi, affektlabilitet, aggresjon, agitasjon, angst, depresjon, irritabilitet, unormal adferd, svinginger i stemningsleie, tics, innsovningsvansker, nedstemthet, depresjon, nedsatt libido, anspenthet, brukisme, panikkanfall med mer. Mindre vanlige 1/100 til 1/1000: Psykotiske lidelser, hallusinasjoner knyttet til hørsel, syn og berøring, sinne, selvmordstanker, endret sinnstemning, rastløshet, lett for å gråte, forverring av eksisterende tics ved Tourettes syndrom, hypervegilans, søvnforstyrrelser. Sjeldne 1/1000 til 1/ Mani, desorientering, forstyrrelser i libido. Svært sjeldne 1/10000 og oppover: Selvmordforsøk inklusive fyllbyrdede selvmord, forbigående nedstemthet, unormale tanker, apati, atferd med gjentatte handlinger, overfokusering. NB: Også her er bivirkningen store, risikoen for hjertesykdommer og andre livstruende sykdommer er så store at brukere bør lese hele bivirkningene på felleskatalogen. Den kan lastes ned som App til nettbrett av ulike typer. KILDER Nrk Brennpunkt, Tv2: Stille med piller, Aftenposten, Dagbladet, boken: Alt du ikke får vite om ADHD og Ritalin, av Elsa Wendel Adabèron. Gatenarkomane med ADHD diagnose som begynte ruskarrieren med ADHD-medisin. 23

24 Tanke sedel Angre om du ikke reiser* Strug om du ikke reiser* Er ikke bedre enn meg sier Ros* Det blir ikke noget han reise* Aldri bry deg naar bare det gaar got* FinT ver og fin baad* Naar du kommer tilbage til Farsund saa er det verste over* Penger kan du tjæne* Klær kan du kjøbe* Det er ikke verre at arbeide der eller her* Arbeide i masse og god betaling- Daler gaar op Fri og ledig* Kan spise vad du føler for Kjæntfolk i massevis Kan reise jem naar du synes du har jort det gaat nok Det er de dagene saa treffeer du mange Gud jive helsen frem for alt Og velsignelse. Ammen. Jemme blir du lei av alt. Det blir ikke noget af det. Bare arbeide og gamle klæer og klein mad. Plokke høi og bli tæt for brøstet. BræNde tare og slide for lide betaling. Sjere torv og reise staable og faa det i hus. Et helse sled og aldri fri. Di reise alle smaa og store. Saa kan vel du også. Det gaar jo gaat for alle. Gud. Blir saa meget greier naar turen er jort. Vær ikke for hastig med å reise jem for det er verre at reise ijen. Vær modig og stridig til alt saam er gaat Europeere står i kø for å komme til lykkelandet Norge for å søke jobb. En Klar-leser fra Lista sendte meg en motivasjonsliste hans far skrev før han dro til Amerika for å søke lykken for 90 år siden. Her debatterer han mellom tvil og tro med seg selv. 24

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

TEKST Nina Strand. FOTO Fartein Rudjord. seg med den, overreagerer og blir passive eller engstelige.

TEKST Nina Strand. FOTO Fartein Rudjord. seg med den, overreagerer og blir passive eller engstelige. 854 Aktuelt BARNAS EGNE FORTELLINGER OM ADHD Barn må få komme fram med hvordan de selv opplever å ha ADHD, sier Aina Olsvold. Nylig fikk hun pris for beste vitenskapelige artikkel i Psykologtidsskriftet.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer