Voksne med ADHD og rusproblematikk. Tilstand Diagnose Tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voksne med ADHD og rusproblematikk. Tilstand Diagnose Tiltak"

Transkript

1 Voksne med ADHD og rusproblematikk Tilstand Diagnose Tiltak Grafisk design: Eggen Press AS Avdeling for Rusbehandling, Østfoldklinikken

2 Innledning Dette heftet er et resultat av arbeidet med ADHD-prosjektet 2006, ved Østfoldklinikken, Avdeling for Rusbehandling. Vi ønsket å lage lettfattelig informasjon om rusmiddelavhengighet og ADHD. Heftet skal brukes internt dels til personalundervisning, dels til pasientinformasjon. Prosjektet er støttet gjennom Regionalt kompetansesenter for dobbeldiagnose rus og psykiatri, Helse Øst. Store deler av dette hefte baserer seg på Sverre Hoems bok: ADHD En håndbok for voksne med ADHD (Gyldendal Akademisk, 2004). Ellers finner du nyttig informasjon på hjemmesiden til ADHD-foreningen. Ansvarlige for heftet er: Morten Buckland, sykepleier Katarina Erikson, sosialpedagog og familieterapeut Merete Fagermoen, vernepleier Anne Glømmen, sosionom Lise Jakobsen, barnevernspedagog og familieterapeut Monica Johansson, psykologspesialist i klinisk nevropsykologi Åge Mathisen, psykiatrisk sykepleier Øyvind Nordhus, psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi Birgit Samdal, fysioterapeut Arild Schillinger, psykiater Anne Kristin Sivertsen, familieterapeut og cand. mag. i kriminologi og psykologi Tommy Sporsheim, vernepleier med videreutdanning i rus- og dualproblematikk 2 Alle er ansatte på Østfoldklinikken, Avdeling for Rusbehandling, Sykehuset Østfold HF 3

3 Innholdsfortegnelse TILSTAND TILSTAND HVA ER ADHD? Ulike typer ADHD Årsaker ADHD og rus ADHD og tileggsvansker KJØNNSFORSKJELLER I MÅTEN ADHD YTRER SEG PÅ Kvinner Menn ENDRINGER AV SYMPTOMER GJENNOM LIVSLØPET Oppmerksomhetssvikt Hyperaktivitet Impulsivitet ULIKE ROLLERS BETYDNING FOR HVORDAN SYMPTOMENE VISER SEG Som far og mor Som partner Som elev/student På arbeidsplassen Som venn DIAGNOSE RUSMIDDELPROBLEMATIKK OG MISTANKE OM ADHD VEIEN Å GÅ FOR EN AVKLARING... 9 Rusfrihet Samarbeid ABC i å stille ADHD-diagnose TILTAK Å MESTRE SYMPTOMENE KAN GI DEG ET BEDRE LIV Tendens til avhengighet Forhold som ofte henger sammen med ADHD FYSISK AKTIVITET FOR PERSONER MED RUSPROBLEMATIKK OG ADHD Fysisk aktivitet er en kjent behandlingsmetode Hvordan oppnå de positive effektene? Hvilken treningsform? ADHD OG MEDISINSK BEHANDLING Direkte påvirkning Indirekte påvirkning Effekt av medisinering Utfordringer ved rusmiddelavhengighet og medisinering ADHD OG FAMILIEDYNAMIKK I ET RUSPERSPEKTIV Hva er ADHD? Hovedtrekkene ved ADHD* er betydelige vansker med oppmerksomhet (konsentrasjon), impulsivitet og hyperaktivitet (uro). Dette er plager, eller symptomer som mange kan kjenne seg igjen i, uten at det betyr at en har ADHD. Dette har å gjøre med at mange tilstander kan ligne på hverandre. For eksempel kan de nevnte trekkene være vanlige under rusing, i en abstinensfase og ved andre psykiske lidelser, eller tilstander, som depresjon og angstlidelse. Symptomene kan fordele seg innenfor alle tre nedenforstående grupper: 1. Oppmerksomhetssvikt. Slurvefeil er vanlig. Oppmerksomhet over tid er vanskelig. Organisering (hvordan ting gjøres) og oppgaver som krever tankearbeid er problematisk. Man er lett å avlede og glemmer lett. Selvvalgte og lystbetonte oppgaver mestres langt bedre. 2. Impulsivitet. En har vansker med å vente på tur, andre kan synes at en forstyrrer og trenger seg på. Man svarer før spørsmålet er stilt, og handler uten å tenke seg om. Konsekvensen av dette kan f. eks. være et problematisk forhold til rusmidler. Andre utfordringer kan være shopping, gambling, impulsiv sex, kriminelle handlinger, o.s.v. Sinne og temperament er ofte en utfordring. 3. Hyperaktivitet. Utpreget urolighet, gjerne i situasjoner der det er upassende, er vanlig. Stadige småbevegelser er typisk. Som for eksempel risting med bena mens man sitter, stadig skiftende sittestilling eller kontinuerlig fikling med fingrene. Noen kan drive med regelmessig stramming av musklene, noe som andre nødvendigvis ikke merker. Hos voksne med ADHD er rastløshet og indre uro dominerende. Ulike typer ADHD En kan ha symptomer innenfor alle tre gruppene, eller bare to eller en gruppe. Disse tilstandene har forskjellige navn: 1. ADHD: Betydelige og vedvarende vansker med både konsentrasjon og oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. 2. ADD: (Attention Deficit Disorder). Betydelige vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. 3. HD: (Hyperactivity Disorder). Betydelige vansker med hyperaktivitet og impulsivitet. Årsaker Arvelighet er den viktigste årsaksfaktoren. Hjerneskader i fosterlivet eller i tidlige leveår, kan også være en årsak. Moderne forskningsmetoder kan påvise at en ADHD-rammet hjerne er litt annerledes anatomisk og biokjemisk, sammenlignet med hva som er vanlig. Lite tyder på at psykiske og sosiale vansker i seg selv forårsaker ADHD. Det kan føyes til at av de som har ADHD som barn, vil rundt halvparten også ha det som voksne. De fleste vokser av seg hyperaktiviteten, men har fortsatt betydelige oppmerksomhetsvansker. ADHD og rus Enkelte undersøkelser har anslått at ca prosent av personer med rusproblemer har diagnosen ADHD. Dette er to forskjellige tilstander, men de påvirker hverandre. Dersom man har ADHD, vil rusing påvirke symptomene (dempe eller forsterke). Pågående rusing kan også gi symptomer som ved ADHD, uten at en nødvendigvis har diagnosen. Derfor må personer med mistanke om ADHD og rusproblemer være rusfri i minst tre måneder før en endelig diagnose kan fastsettes. Dette for å se om symptomene fremtrer klarere, avtar eller om plagene kan skyldes andre tilstander (differensialdiagnostikk). 4 OFFENTLIGE TILTAK UTENFOR HELSEVESENET Trygdeytelser Voksenopplæring ADHD og Ung Ufør Rehabiliteringspenger *) ADHD (Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder) er egentlig den amerikanske offisielle termen fra diagnosemanualen DSM-IV. Den norske offisielle termen er egentlig Hyperkinetiske forstyrrelser forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet. Dette er hentet fra diagnosesystemet som er vanligst i Europa (ICD-10). I Sverige og til dels Danmark har en brukt diagnosen DAMP (Deficit of Attention, Motor Control and Perception). Tidligere har diagnosen MBD (Minimal Brain Dysfunction) vært mer vanlig. Dersom du er mer interessert i dette kan du gå inn på 5

4 Undersøkelser viser at ADHD dominert av hyperaktivitet og impulsivitet, oftere fører til atferdsforstyrrelser som igjen gir en økt risiko for å utvikle rusavhengighet. Andre undersøkelser har vist at personer med rusavhengighet og ADHD, har mere/flere tilleggsvansker enn de med kun ADHD. ADHD og tileggsvansker Mange med ADHD har minst én betydelig tilleggsvanske. Dette kan forståes både ut fra at det å leve med ADHD kan lede til problemer; eller at tilleggsvansker er av en annen årsak (komorbiditet). Avhengig av rusproblematikk og tilleggsvanskenes alvorlighetsgrad kan disse være vel så vanskelig å leve med som ADHD. Angst. Undersøkelser viser at ca prosent av voksne med ADHD har angstproblemer. Det dreier seg da om flere forskjellige angsttyper som sosial fobi, panikkangst, generalisert angst og panikkangst. Depresjon. Enkelte undersøkelser har vist at prosent av voksne med ADHD også har en form for depresjon. Depresjon og ADHD forsterker ofte hverandre. Enkelte undersøkelser viser også at 5-10 prosent av voksne med ADHD har en manisk depressiv lidelse. Atferdsvansker. Ofte opplever en selv eller andre problemer i samvær. Det kan f. eks. gå på hissig og kraftig ordbruk eller handling før en har tenkt seg om. Andre kan bli fornærmet og/eller skremt. Det kan også være at en heller vil gjøre ting på egen måte, fremfor å følge andres regler og rutiner. Andre kan oppleve dette som stahet. Søvnvansker. Dette er vanligere enn hos folk som ikke har ADHD. Noen har søvnforstyrrelser (f. eks. våkner flere ganger i løpet av natten) og forskjøvet døgnrytme. Lese- og skrivevansker. Et anslag er at ca 33 prosent av barn med ADHD har lærevansker. Noen ganger kan det forklares av manglende utholdenhet eller dårlig håndskrift som skyldes dårlig samordning av øye-hånd. Annet. Et anslag er at ca. 15 prosent av voksne med ADHD har en psykisk utviklingshemning. Ca 5-10 prosent av voksne med ADHD regner en med har tvangslidelse. Kjønnsforskjeller i måten ADHD ytrer seg på Kvinner Kvinner har oftere symptom på konsentrasjonsog oppmerksomhetsproblemer (ADD) enn guttene. De har sjeldnere «klassisk» ADHD. Fagfolk har rettet mer fokus mot denne typen i senere tid. Vanlig er at kvinnene ofte sliter med seg selv og sine problemer uten å vite at det finnes en årsak. F eks. er pre-menstruelle humørsvingninger, hos kvinner med ADHD eller ADD, større enn vanlig. Kvinner med konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer kan av andre oppleves som: Sky, innadvendte og drømmende Glemsomme, rotete og lite effektive Overfølsomme for kritikk Lite selvhevdende, trekker seg unna konflikter, snakker med lav stemme Kvinner med hyperaktivitet, som kanskje er høyrøstet, dominerende og aggressive, bryter med alle forventninger om hvordan en kvinne skal oppføre seg, og blir lettere lagt merke til. Menn Menn oppfører seg mer i overensstemmelse med diagnosekriteriene. Dette fordi symptombeskrivelsene som er lagt til grunn, hovedsakelig bygger på studier av gutter og unge menn. Imidlertid kan også menn ha den mer stille og oppmerksomhetssvake utgaven av ADHD (ADD). Disse får også problemer med å forstå sine egne symptomer og sliter med seg selv og sine problemer uten å vite at det finnes en årsak. Svært opptatt av å gjøre nærmeste omgangskrets fornøyde 6 7

5 Endringer av symptomer gjennom livsløpet Oppmerksomhetssvikt Oppmerksomhetssvikt er det kjernesymptomet som endrer seg minst med alderen, forskjellen er hvilke praktiske konsekvenser det får. Voksne har ofte lært seg flere mestringsstrategier for å håndtere sin funksjonssvikt. En strategi kan for eksempel være å velge yrker der arbeidsoppgavene er tydelig strukturert og forutsigbare. Voksne med ADHD kan framstå uten merkbare tegn på oppmerksomhetssvikt, men det betyr ikke at oppmerksomhetssvikten er borte. I mange tilfeller kommer oppmerksomhetssvikten veldig tydelig fram også i voksen alder. Det gjelder når ytre betingelser endrer seg (f. eks. uforutsette hendelser og stress). Hyperaktivitet Hyperaktivitet endrer seg mye med alderen. Det går fra en synlig ytre kroppslig uro til en mer usynlig indre uro. Mange voksne føler hyperaktiviteten som om man er drevet av en indre motor. Man føler seg ofte rastløs, og har vansker med å koble ut og slappe av. Hyperaktivitet kan være konstruktivt i arbeids- og livssituasjon. Dette fordi at man ofte har mye energi og utholdenhet i selvvalgte aktiviteter. Belønningen er at man får anerkjennelse for sin kapasitet og arbeidsevne. Ulike rollers betydning for hvordan symptomene viser seg Som far og mor Av arvegangen følger at ett eller flere av barna kan ha lignende symptomer, noe som kan være en ekstra utfordring. Samtidig som det også kan være en fordel, da foreldrenes erfaringer og kunnskap om ADHD kan medføre mer forståelse og mindre skuffelse for barnet. Som partner Samlivet kan by på noen utfordringer. Dette på grunn av: Manglende utholdenhet og tålmodighet Humørsvingninger og impulsivitet Glemsomhet Som elev/student Noen åpenbare utfordringer for studenter er: Vansker å sortere store mengder lesestoff (planlegging og strukturering) Ansvar for egen læring (tid og fremdrift) Ustrukturert livssituasjon På arbeidsplassen Hvordan en med ADHD fungerer i sitt arbeid avhenger i stor grad av hvilket arbeid som skal utføres og hvordan forholdene på arbeidsplassen er. Som venn Personen med ADHD kan være en spennende venn, samtidig som han/hun også kan oppleves som uforutsigbar. 8 I noen tilfeller sliter voksne med vedvarende indre uro, til tross for at de holder seg fysisk aktive. Mange forsøker å holde uroen i sjakk ved hjelp av alkohol eller beroligende medikamenter. Impulsivitet Impulsivitet kan føre til at en fremstår som enten utagerende og vanskelig eller idérik, djerv og modig. Avhengig av hvordan barnet blir møtt, kan impulsivitet føre til forskjellig utvikling: Høy grad av impulsivitet og mange negative tilbakemeldinger kan lede til følelse av å aldri gjøre noe riktig eller ikke strekke til (lavt selvbilde). Disse barna vil ofte søke anerkjennelse gjennom f. eks. å finne miljøer der de blir akseptert (rus- og kriminelle miljøer). Tilbakemeldinger som går på anerkjennelse og forståelse av impulsive handlinger fører til større selvtillit og bedre selvbilde. Som voksen vil konsekvensene av impulsive handlinger være avhengig av tidligere erfaringer. Noen vil rask finne seg til rette i voksenlivet, der de kan bruke sin impulsivitet som en ressurs. For eksempel i kreative og skapende yrker. Andre vil trenge lenger tid å finne sin plass i samfunnet. Dårlig evne til å tilpasse seg andres behov, o.s.v. Rusmiddelproblematikk og mistanke om ADHD veien å gå for å få en avklaring Rusfrihet Mange forskjellige tilstander kan vise seg på lik måte. F. eks. har ADHD mange felles symptomer med noen kroppslige sykdommer, psykiske plager og ikke minst abstinenser. ADHD er en såkalt atferdsdiagnose. Det vil si at diagnose stilles på symptommønstret personen viser, ikke med utredninger, som f. eks. blodprøver og røntgen. For å kunne vite hva dine opplevde vansker best forklares med, er det vesentlig med minst tre måneders rusfrihet. Samarbeid Flere instanser må samarbeide for at du skal bli ferdig diagnostisert og evt. utprøvd på medisiner. Oftest er det sosialtjenesten, sosialmedisinsk poliklinikk (SMP), Østfoldklinikken, distriktspsykiatrisk senter (DPS) og fastlege som samen DIAGNOSE med deg, må lage en plan for utredning og oppfølgning. ABC i å stille ADHD-diagnose For at du skal kunne få en ADHD diagnose, må du og fagfolk få følgende på plass: 1. Kartlegging av symptomer for å få bekreftet at tegn på ADHD har vært tilstede fra barndommen av 2. Kartlegging av symptombildet slik det arter seg nå 3. Lege og/eller psykolog må ta stilling til graden av funksjonsnedsettelse 3. Lege og/eller psykolog skal utelukke andre tilstander som kan gi liknende symptombilde som ADHD 5. Lege og/eller psykolog skal ta stilling til om det foreligger tilleggsproblemer, det vil si andre tilstander samtidig. 9

6 Å mestre symptomene kan gi deg et bedre liv Å leve et godt liv med ADHD er fullt mulig. For de heldigste krever det bare litt ekstra innsats, men for de fleste dreier det seg om stor og slitsom innsats over lang tid. I alle tilfeller gir det mening å anstrenge seg for å få det bedre. Selvhjelp utelukker ikke hjelp fra andre. Det finnes en rekke ulike selvhjelpsteknikker som kan gjøre hverdagen lettere for deg som har ADHD. Oppmerksomhetssvikt. ADHD gjør at du lett blir trøtt og ukonsentrert. Det kan være lurt å skjerme seg fra inntrykk som kan avlede oppmerksomheten (som lyd og visuelle inntrykk). Finn et rolig uforstyrret sted, når du skal jobbe med oppmerksomhetskrevende oppgaver. Andre alternativer kan være å veksle mellom flere gjøremål, hvor noe er nødvendig, mens andre ting er mer lystbetont. Man kan f. eks. veksle mellom lesing, husarbeid og dart. TILTAK uutholdelige. Variasjon er det eneste personen med ADHD aldri blir lei av. Avspenning er også en viktig del av det å mestre uro, og her er det mange teknikker du kan lære deg. Impulsivitet. Mestring av impulsivitet handler ikke om å forandre personlighet. Det dreier seg mer om å gjøre impulsiviteten til et fast tema i den daglige tankestrømmen din. Med litt trening kan du øve opp evnen til å vurdere konsekvensene av en handling, via en indre samtale med deg selv. En annen metode er å unngå risikosituasjoner. Du vet selv best hvilke situasjoner som har ført deg inn i vanskeligheter tidligere. Det skader heller ikke om omgivelsene får tilstrekkelig informasjon om deg og din ADHD. Tendens til avhengighet Avhengighet er et kjent tilleggssymptom i forbindelse med ADHD, og det kan like gjerne handle om shopping, spilleavhengighet, å være storforbruker av hobbyer, som rusavhengighet. Hvis mulig, sørg for å bli hekta på sunne ting! Ved kombinasjon av ADHD og rus, er det nesten alltid nødvendig å angripe rusproblemet først. Noen kan mene at dette er enkle ting, men for en med ADHD så kan disse oppgavene by på mange utfordringer. Kosthold. Et regelmessig kosthold bygger under en god almenntilstand. Riktig mat kan bl. a. redusere humørsvingninger. Sukkerinntak kan gi økt hyperaktivitet, uoppmerksomhet og aggresjon, men en sukkerfri diet vil ikke være tilstrekkelig for at disse symptomene forsvinner. De som behandles med sentralstimulerende medikamenter får ofte redusert appetitt. På kvelden når dosen avtar øker ofte appetitten. Unngå å spis masse mat når dette oppstår. Dette forstyrrer ofte både fordøyelsen og søvnen. Søvnproblematikk. Er et kjent begrep for mennesker med ADHD. Ofte er det innsovning som er problemet. Hode og kropp føles alt for våkne ved leggetid. Enkle råd er: Prøv å få til en normal døgnrytme ved at du legger deg og står opp til faste tider. Prøv å redusere aktivitetsnivået et par timer før sengetid. Legen din kan gi deg flere råd i forhold til søvn. Humørsvingninger. Kan beskrives som en berg og dal bane med følelseslivet. I det ene øyeblikket er man høyt oppe, mens i det neste øyeblikket føler man seg nedstemt. Disse svingningene er ofte korte og kan gå over i løpet av få timer. Fenomenet er ofte plagsomt for en med ADHD. Strukturvansker. Noen mener at dette er de mest åpenbare utfordringene for en med ADHD i voksen alder. De kjennetegnes av glemsel, sviktende evne til å holde orden, problemer med å planlegge dagliglivets aktiviteter (avtaler går i glemmeboka, nøkler og andre ting forlegges, regninger forfaller m.m.). Timeplan/ ukeplan/avtalebok gir god oversikt for mange. Det kan være lurt å prioritere hva som er viktigst «må ting», og markere med farger. Andre hjelpemidler kan være å bruke alarmer på mobil, alltid ha faste plasser til nøkler m.m. For å møte dette finnes det ingen raske løsninger, men mye kan oppnås med hard arbeid. For å mestre en ting så trenger man å trene på det. Dette gjøres ved å repetere den samme oppgaven flere ganger. Etter hvert som man gjentar, så blir det å løse en oppgave og/eller møte en situasjon, automatisert. Når dette sitter, kan man ta fatt på neste utfordring. 10 For å opprettholde konsentrasjonen og få nervesystemet i gang, kan du bevege deg raskt, gjerne til høy musikk. Man kan ellers kombinere aktiviteter som vanligvis ikke kombineres. F. eks. lese samtidig som du rusler rundt, eller sitter på ergometersykkel. Andre hjelpemidler kan være å lage seg «veggaviser» på stoff man skal lære, og/eller å bruke belønning når du har utført den oppgaven du har planlagt å gjøre. Uro. Både indre og ytre uro er plagsomme og vanlige symptomer ved ADHD. Hovedprinsippet for mestring er det samme: Følg kroppens signaler og finn en hensiktsmessig måte å gi uroen utløp på. F. eks. kan du bruke musikk samtidig som du skriver eller beveg deg i stolen samtidig som du får oppgaven gjort. Ha noe å fikle med når du sitter på møter, en «fiklepose», penn og papir, og/eller vær den som sørger for at alle har kaffe eller vann i kopper og glass. Små bevegelser kan hjelpe deg til å gjennomføre møter som tidligere var Forhold som ofte henger sammen med ADHD En del personer med ADHD har lært seg å kompensere for sine symptomer og fungerer bra, samtidig har mange atferdsproblemer som henger sammen med ADHD. Ved å informere omgivelsene om deg og din ADHD kan du unngå mange misforståelser. Noen av disse symptomene har likhetstrekk med hvordan en kan ha det ved abstinens, men for de som ikke har ADHD så vil problemene gradvis forsvinne etter en avrusningsperiode. For en med ADHD vil symptomene vedvare. Utfordringer man bør kjenne til er: ADL-ferdigheter. Er en fellesbetegnelse for det å ha ferdigheter til å utføre dagliglivets gjøremål. Det går på å ha normal døgnrytme, personlig hygiene, kunne utføre renhold og lignende. Dette er viktige oppgaver som bør beherskes for å kunne fungere i hverdagen. 11

7 Fysisk aktivitet for personer med rusproblematikk og ADHD Fysisk aktivitet er en kjent behandlingsmetode Fysisk aktivitet/trening kan være med på å dempe både sen-abstinenser og ADHD-symptomer. Strukturert trening kan gi noe av de samme effektene som medikamentell behandling. Dette kan i sin tur lede til bedret sosial fungering, det vil si, samspillet med andre blir bedre når du kan konsentrere deg, føler deg utvilt, etc. Gjennom trening bruker du dine iboende ressurser, og det kan gi deg en følelse av kontroll over eget liv. Eksempel på positive effekter er: Hever søvnkvaliteten Demper sen-abstinenser Hever stemningsleiet Demper impulsivitet Øker konsentrasjonsevnen Høyner frustrasjonsterskelen Gir utløp for overskuddsenergi (beroligende) Gir utløp for innestengte følelser («letter på trykket») Oppnår eufori (velvære) Demper rustanker Hvordan oppnå de positive effektene? For å nå dette må treningen blir en del av din hverdag. Et skippertak i ny og ne er dessverre ikke nok. Kondisjonstrening/utholdenhetstrening er spesielt viktig for deg. Det er viktig å ta utgangspunkt i din fysiske form, kanskje trenger du individuell tilrettelegging av ditt treningsopplegg. Din opplevelse av anstrengelse bør variere fra et nivå som føles «ganske lett», «noe anstrengende» til «anstrengende». Variere intensiteten. Lytt til kroppen, dagsformen varierer. Hvilken treningsform? Det er viktig er at du velger en treningsaktivitet som du liker. Det øker sjansen for at du vil trene regelmessig. Ta utgangspunkt i hvordan du fungerer. Utholdenhetstrening, som løping og sykling er lettilgjengelige aktiviteter som har god effekt. Noen foretrekker treningsformer med mer preg av spenning, andre velger ulike typer av konkurranser. Kanskje skal du trene sammen med noen? Av og til kan et fellesskap være positivt. Det gjør treningen mer forpliktende. Likeså kan ulike fysiske tester øke motivasjonen for å trene. ADHD og medisinsk behandling Man finner hjerneorganiske forandringer ved ADHD som ikke kan medisineres bort. Medisinering er et middel for å lette symptomer som ADHD gir. Utprøving av medisiner gjøres for å finne ut av hva som fungerer for den enkelte. Oppnår man bedret konsentrasjon og mindre uro kan det heve funksjonsnivået. Dette innebærer bedre fungering i særskilt krevende situasjoner, som for eksempel i læresituasjoner og annet konsentrasjonsarbeide. Medikamentene må sees på som et middel som gjør at man kan mestre sin sykdom bedre, ikke som en slags vidunderkur. Medisinalternativene kan deles i medikamenter som virker direkte på de biokjemiske prosesser som har med ADHD å gjøre, og de som påvirker indirekte. Direkte påvirkning Her finnes det to grupper: Sentralstimulerende midler. Det er påvist at mennesker med ADHD har et for lavt dopaminnivå i hjernen. Denne gruppen medisiner øker dopaminnivået. Det er flere alternativer her, men de vanligste er Ritalin, Concerta og Dexamin. I større doser gir disse amfetamineffekt, og kan misbrukes. Noradrenalinstimulerende midler. Det eneste medikament som er registrert i gruppen heter Strattera. Dette er et ikke-vanedannende medikament, men påvirker ADHD-symptomene på nøyaktig samme måte som de sentralstimulerende midlene. Det er også en del andre medisiner innenfor denne gruppen som har vært brukt for å lindre ADHD-symptomer (Surmontil, Efexor og Remeron). Disse er imidlertid ikke godkjent som spesifikke ADHD-medisiner. Disse medikamentene sammen med rus påvirker, og kan forverre ens psykiske tilstand. Ved aktiv rusing må medisinering avbrytes. Indirekte påvirkning Her finnes det flere alternativer. F. eks.: Membranstabiliserende midler. Medikamenter som påvirker fettmembranen i hjernecellene og således øker ytelsen til den enkelte hjernecelle. Alternativer er Omega 3-fettsyrer og ulike epilepsimedisiner. Kostregulering. Se tidligere, under «Forhold som ofte henger sammen med ADHD» Effekt av medisinering Dette kan vurderes ut ifra forskjellige funksjonsskalaer. Det er imidlertid ikke så sjelden at omgivelsene merker større forandring enn pasienten selv. Andre kan bemerke at pasienten synes roligere og mer tilstedeværende. Pasienten selv kanskje opplever at han er daff og «giddaløs». Dette gjelder spesielt voksne pasienter som tidligere aldri har vært medisinert for sin ADHD, og som ikke er vant til «normalfungering». Det viktigste ved medisineringen er at det er pasienten som er fornøyd og ikke omgivelsene. Utfordringer ved rusmiddelavhengighet og medisinering Når man bruker medisiner innenfor gruppen sentralstimulerende kan det være et stort problem, dersom man tidligere har utviklet avhengighet i forhold til sentralstimulerende midler. Erfaringer viser at det er svært vanskelig for enkelte å administrere medisinene selv. Nytteeffekten kan bli minimal dersom man bruker for mye eller bruker medikamentene svært uregelmessig. Det er vesentlig å sikre gode utleveringsrutiner av medikamentene. Vanligvis trenger den enkelte pasient støtte av hjelpeapparatet. Det er ikke uvanlig at pasienten hjelpes i forhold til medisineringene med egne utdelingsordninger og spesiell oppfølging. Når medisineringen startes fra spesialisthelsetjenestenivå er det ulike forhold som må sikres. Hvem skal følge opp medisineringen? (Virkning og eventuelle bivirkninger) Hvem som skal følge opp pasienten i forhold til endringer av rusatferd, somatisk helse og psykisk helse? 12 13

8 ADHD og familiedyamikk i et rusperspektiv Alle familier vil til tider møte mange utfordringer i hverdagen. Å ha ADHD i familien vil kunne medføre enda flere og større utfordringer. Det samme vil gjelde hvis det er rusproblematikk i familien. Familier som har både ADHD og rusproblematikk, vil derfor ofte være spesielt sårbare. ADHD og/eller rusproblematikk i familien kan ofte virke stressende på individet og familiesystemet. Dette kan for eksempel gi følgende utslag: Bekymring og uro Sosial isolasjon Sorg, skyld, skam, maktesløshet, følelse av utilstrekkelighet Kommunikasjonsvansker Behov for støtte Problemene vil komme i familiens fokus. Familiemedlemmene vil kunne velge ulike strategier for å håndtere dette. Målet er å dempe stressnivået. Eksempler på slike strategier kan være: Økt kontroll Skjule/dekke over problemene Fornekte problemene Ta over/bytte roller (f. eks. barna tar voksenrollen) Utvikling av andre problem for å endre fokus Følelsesmessig manipulasjon (f. eks. trusler, straff/belønning og avvisning) Strategiene familien utvikler for å håndtere situasjonen, kan bidra til å opprettholde/forsterke problemene. Dette kan utvikles til en «ond sirkel» og familien kan kjenne seg låst i et uhensiktsmessig samhandlingsmønster. Offentlige tiltak utenfor helsevesenet Trygdeytelser ADHD er en offisiell diagnose og fyller derfor det formelle grunnkravet til trygdeytelser. Diagnosen må dokumenteres av lege eller psykolog. Samtidig er en diagnose i seg selv ikke nok til å utløse en ytelse. Trygdekontoret vil vurdere konsekvensene av din ADHD og tre ting er da sentralt: Er arbeidsevnen nedsatt? Gir tilstanden særlige utgifter? Er det behov for spesielle hjelpemidler? Ytelsene som kan være aktuelle for voksne med ADHD er: Sykepenger Fritak for arbeidsgiverperiode ved sykmelding Rehabiliteringspenger Yrkesrettet attføring Tidsbegrenset uførepensjon Grunn- og hjelpestønad Etter ungdomskolealder og fram til fylte 21 år er det PPT for videregående skole som skal ivareta dine interesser. Etter fylte 21 år har det kommunale PPT ansvaret. ADHD og Ung Ufør Ung Ufør er den som er født ufør, og/eller er blitt minst 50 prosent ufør før han eller hun fylte 26 år. Vedkommende må ha en alvorlig og klart dokumentert sykdom. Dersom du har en slik sykdom før du fyller 26 år, men fortsatt er mer enn 50 prosent yrkesaktiv, kan du likevel få garantert tilleggspensjon dersom du søker om uførepensjon før du fyller 36 år. Formålet med særregelen er at unge uføre som har redusert mulighet til selv å tjene opp tilleggspensjon, skal sikres en garantert minste tilleggspensjon. Tilleggspensjonen tilsvarer et pensjonspoeng på 3,30. Tidsbegrenset uførestønad for unge uføre blir beregnet etter de bestemmelsene som gjelder for beregning av rehabiliteringspenger til unge uføre. Rehabiliteringspenger Grunnlaget for rehabiliteringspenger er inntektsregulert. Det fastsettes ut fra pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de tre siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Pensjonsgivende inntekt over 6 G regnes ikke med i grunnlaget for rehabiliteringspenger. Dersom kravene for Ung Ufør er oppfylt, så vil stønaden i forhold til rehabiliteringspenger også øke fra 1,9 G til 2,5 G. Sosiale ytelser kan være: Avlastningstiltak Hjelpetiltak for funksjonshemmede (ADHD med tilleggsvansker) Økonomisk sosialhjelp Voksenopplæring Mange voksne med ADHD har en mangelfull skolegang. For å utløse særskilte pedagogiske støtteordninger kreves en sakkyndig uttalelse. Det er PPT (Pedgogisk Psykologisk Tjeneste) i kommunen som skal ivareta denne faglige vurdering. Som vi nevnte i innledningen er stoffet i dette hefte til store deler basert på Sverre Hoems «ADHD En håndbok for voksne med ADHD» (Gyldendal Akademisk). Dersom vårt hefte vekker ønske om mer utdypende informasjon og kunnskap om ADHD, kan vi trygt anbefale boken. Den kan bestilles direkte fra forlaget: eller via forlagets nettsider:

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Hjernen og forklaring av funksjoner

Hjernen og forklaring av funksjoner Egenledelse og nevropsykiatriske diagnoser Marianne Skretting, Overlege BUPA- Hinna Sigrun Einarsdottir, psykolog/leder Nevropsykiatrisk enhet, BUPA Hjernen og forklaring av funksjoner Vanlig utvikling

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Lang vei inn, kort vei ut?

Lang vei inn, kort vei ut? Lang vei inn, kort vei ut? Om kortvarig behandling av langvarige vansker Klinikkbehandling ved Vestmo Behandlingssenter Seksjonsleder Siri-Mette D. Hoff Psykolog Magne Storvik «Prototyp pasient» Mann,

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI 29.09.14 PROSJEKT FABA TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI Kropp & sinn konferanse, 2014 HELHETSFOKUS IP RUSMIDDEL AVHENGIGHET Angst AD/HD SOSIALE FAKTORER LIG DE ÅN V LI Kognitiv

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD

Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD Orientering om behandling med sentralstimulerende midler ved ADHD For foreldre, lærere og andre interesserte Nevroteamet BUP Østfold Utgave 1.3 Sist revidert 15. desember 2003 2 Innhold Generelt om ADHD

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 16. april 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 16. april 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 16. april 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Fabienne Mørch, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Herina B. Brandtzæg, medisinsk

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon

Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland Hvorfor forstår dere ikke? Hvorfor forstår dere ikke at jeg ikke fikser skolen? Hvorfor tror dere bare at jeg bare kan anstrenge meg

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

I arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge

I arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge I arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge Har du sett én med ADHD, har du kun sett én Presentasjon av ADHD Norge Hva er ADHD? FAKTA ADHD NORGE Ca 10 0000 betalende medlemmer 4,7 årsverk sentralt

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer