Voksne med ADHD og rusproblematikk. Tilstand Diagnose Tiltak

Transkript

1 Voksne med ADHD og rusproblematikk Tilstand Diagnose Tiltak Grafisk design: Eggen Press AS Avdeling for Rusbehandling, Østfoldklinikken

2 Innledning Dette heftet er et resultat av arbeidet med ADHD-prosjektet 2006, ved Østfoldklinikken, Avdeling for Rusbehandling. Vi ønsket å lage lettfattelig informasjon om rusmiddelavhengighet og ADHD. Heftet skal brukes internt dels til personalundervisning, dels til pasientinformasjon. Prosjektet er støttet gjennom Regionalt kompetansesenter for dobbeldiagnose rus og psykiatri, Helse Øst. Store deler av dette hefte baserer seg på Sverre Hoems bok: ADHD En håndbok for voksne med ADHD (Gyldendal Akademisk, 2004). Ellers finner du nyttig informasjon på hjemmesiden til ADHD-foreningen. Ansvarlige for heftet er: Morten Buckland, sykepleier Katarina Erikson, sosialpedagog og familieterapeut Merete Fagermoen, vernepleier Anne Glømmen, sosionom Lise Jakobsen, barnevernspedagog og familieterapeut Monica Johansson, psykologspesialist i klinisk nevropsykologi Åge Mathisen, psykiatrisk sykepleier Øyvind Nordhus, psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi Birgit Samdal, fysioterapeut Arild Schillinger, psykiater Anne Kristin Sivertsen, familieterapeut og cand. mag. i kriminologi og psykologi Tommy Sporsheim, vernepleier med videreutdanning i rus- og dualproblematikk 2 Alle er ansatte på Østfoldklinikken, Avdeling for Rusbehandling, Sykehuset Østfold HF 3

3 Innholdsfortegnelse TILSTAND TILSTAND HVA ER ADHD? Ulike typer ADHD Årsaker ADHD og rus ADHD og tileggsvansker KJØNNSFORSKJELLER I MÅTEN ADHD YTRER SEG PÅ Kvinner Menn ENDRINGER AV SYMPTOMER GJENNOM LIVSLØPET Oppmerksomhetssvikt Hyperaktivitet Impulsivitet ULIKE ROLLERS BETYDNING FOR HVORDAN SYMPTOMENE VISER SEG Som far og mor Som partner Som elev/student På arbeidsplassen Som venn DIAGNOSE RUSMIDDELPROBLEMATIKK OG MISTANKE OM ADHD VEIEN Å GÅ FOR EN AVKLARING... 9 Rusfrihet Samarbeid ABC i å stille ADHD-diagnose TILTAK Å MESTRE SYMPTOMENE KAN GI DEG ET BEDRE LIV Tendens til avhengighet Forhold som ofte henger sammen med ADHD FYSISK AKTIVITET FOR PERSONER MED RUSPROBLEMATIKK OG ADHD Fysisk aktivitet er en kjent behandlingsmetode Hvordan oppnå de positive effektene? Hvilken treningsform? ADHD OG MEDISINSK BEHANDLING Direkte påvirkning Indirekte påvirkning Effekt av medisinering Utfordringer ved rusmiddelavhengighet og medisinering ADHD OG FAMILIEDYNAMIKK I ET RUSPERSPEKTIV Hva er ADHD? Hovedtrekkene ved ADHD* er betydelige vansker med oppmerksomhet (konsentrasjon), impulsivitet og hyperaktivitet (uro). Dette er plager, eller symptomer som mange kan kjenne seg igjen i, uten at det betyr at en har ADHD. Dette har å gjøre med at mange tilstander kan ligne på hverandre. For eksempel kan de nevnte trekkene være vanlige under rusing, i en abstinensfase og ved andre psykiske lidelser, eller tilstander, som depresjon og angstlidelse. Symptomene kan fordele seg innenfor alle tre nedenforstående grupper: 1. Oppmerksomhetssvikt. Slurvefeil er vanlig. Oppmerksomhet over tid er vanskelig. Organisering (hvordan ting gjøres) og oppgaver som krever tankearbeid er problematisk. Man er lett å avlede og glemmer lett. Selvvalgte og lystbetonte oppgaver mestres langt bedre. 2. Impulsivitet. En har vansker med å vente på tur, andre kan synes at en forstyrrer og trenger seg på. Man svarer før spørsmålet er stilt, og handler uten å tenke seg om. Konsekvensen av dette kan f. eks. være et problematisk forhold til rusmidler. Andre utfordringer kan være shopping, gambling, impulsiv sex, kriminelle handlinger, o.s.v. Sinne og temperament er ofte en utfordring. 3. Hyperaktivitet. Utpreget urolighet, gjerne i situasjoner der det er upassende, er vanlig. Stadige småbevegelser er typisk. Som for eksempel risting med bena mens man sitter, stadig skiftende sittestilling eller kontinuerlig fikling med fingrene. Noen kan drive med regelmessig stramming av musklene, noe som andre nødvendigvis ikke merker. Hos voksne med ADHD er rastløshet og indre uro dominerende. Ulike typer ADHD En kan ha symptomer innenfor alle tre gruppene, eller bare to eller en gruppe. Disse tilstandene har forskjellige navn: 1. ADHD: Betydelige og vedvarende vansker med både konsentrasjon og oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. 2. ADD: (Attention Deficit Disorder). Betydelige vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. 3. HD: (Hyperactivity Disorder). Betydelige vansker med hyperaktivitet og impulsivitet. Årsaker Arvelighet er den viktigste årsaksfaktoren. Hjerneskader i fosterlivet eller i tidlige leveår, kan også være en årsak. Moderne forskningsmetoder kan påvise at en ADHD-rammet hjerne er litt annerledes anatomisk og biokjemisk, sammenlignet med hva som er vanlig. Lite tyder på at psykiske og sosiale vansker i seg selv forårsaker ADHD. Det kan føyes til at av de som har ADHD som barn, vil rundt halvparten også ha det som voksne. De fleste vokser av seg hyperaktiviteten, men har fortsatt betydelige oppmerksomhetsvansker. ADHD og rus Enkelte undersøkelser har anslått at ca prosent av personer med rusproblemer har diagnosen ADHD. Dette er to forskjellige tilstander, men de påvirker hverandre. Dersom man har ADHD, vil rusing påvirke symptomene (dempe eller forsterke). Pågående rusing kan også gi symptomer som ved ADHD, uten at en nødvendigvis har diagnosen. Derfor må personer med mistanke om ADHD og rusproblemer være rusfri i minst tre måneder før en endelig diagnose kan fastsettes. Dette for å se om symptomene fremtrer klarere, avtar eller om plagene kan skyldes andre tilstander (differensialdiagnostikk). 4 OFFENTLIGE TILTAK UTENFOR HELSEVESENET Trygdeytelser Voksenopplæring ADHD og Ung Ufør Rehabiliteringspenger *) ADHD (Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder) er egentlig den amerikanske offisielle termen fra diagnosemanualen DSM-IV. Den norske offisielle termen er egentlig Hyperkinetiske forstyrrelser forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet. Dette er hentet fra diagnosesystemet som er vanligst i Europa (ICD-10). I Sverige og til dels Danmark har en brukt diagnosen DAMP (Deficit of Attention, Motor Control and Perception). Tidligere har diagnosen MBD (Minimal Brain Dysfunction) vært mer vanlig. Dersom du er mer interessert i dette kan du gå inn på 5

4 Undersøkelser viser at ADHD dominert av hyperaktivitet og impulsivitet, oftere fører til atferdsforstyrrelser som igjen gir en økt risiko for å utvikle rusavhengighet. Andre undersøkelser har vist at personer med rusavhengighet og ADHD, har mere/flere tilleggsvansker enn de med kun ADHD. ADHD og tileggsvansker Mange med ADHD har minst én betydelig tilleggsvanske. Dette kan forståes både ut fra at det å leve med ADHD kan lede til problemer; eller at tilleggsvansker er av en annen årsak (komorbiditet). Avhengig av rusproblematikk og tilleggsvanskenes alvorlighetsgrad kan disse være vel så vanskelig å leve med som ADHD. Angst. Undersøkelser viser at ca prosent av voksne med ADHD har angstproblemer. Det dreier seg da om flere forskjellige angsttyper som sosial fobi, panikkangst, generalisert angst og panikkangst. Depresjon. Enkelte undersøkelser har vist at prosent av voksne med ADHD også har en form for depresjon. Depresjon og ADHD forsterker ofte hverandre. Enkelte undersøkelser viser også at 5-10 prosent av voksne med ADHD har en manisk depressiv lidelse. Atferdsvansker. Ofte opplever en selv eller andre problemer i samvær. Det kan f. eks. gå på hissig og kraftig ordbruk eller handling før en har tenkt seg om. Andre kan bli fornærmet og/eller skremt. Det kan også være at en heller vil gjøre ting på egen måte, fremfor å følge andres regler og rutiner. Andre kan oppleve dette som stahet. Søvnvansker. Dette er vanligere enn hos folk som ikke har ADHD. Noen har søvnforstyrrelser (f. eks. våkner flere ganger i løpet av natten) og forskjøvet døgnrytme. Lese- og skrivevansker. Et anslag er at ca 33 prosent av barn med ADHD har lærevansker. Noen ganger kan det forklares av manglende utholdenhet eller dårlig håndskrift som skyldes dårlig samordning av øye-hånd. Annet. Et anslag er at ca. 15 prosent av voksne med ADHD har en psykisk utviklingshemning. Ca 5-10 prosent av voksne med ADHD regner en med har tvangslidelse. Kjønnsforskjeller i måten ADHD ytrer seg på Kvinner Kvinner har oftere symptom på konsentrasjonsog oppmerksomhetsproblemer (ADD) enn guttene. De har sjeldnere «klassisk» ADHD. Fagfolk har rettet mer fokus mot denne typen i senere tid. Vanlig er at kvinnene ofte sliter med seg selv og sine problemer uten å vite at det finnes en årsak. F eks. er pre-menstruelle humørsvingninger, hos kvinner med ADHD eller ADD, større enn vanlig. Kvinner med konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer kan av andre oppleves som: Sky, innadvendte og drømmende Glemsomme, rotete og lite effektive Overfølsomme for kritikk Lite selvhevdende, trekker seg unna konflikter, snakker med lav stemme Kvinner med hyperaktivitet, som kanskje er høyrøstet, dominerende og aggressive, bryter med alle forventninger om hvordan en kvinne skal oppføre seg, og blir lettere lagt merke til. Menn Menn oppfører seg mer i overensstemmelse med diagnosekriteriene. Dette fordi symptombeskrivelsene som er lagt til grunn, hovedsakelig bygger på studier av gutter og unge menn. Imidlertid kan også menn ha den mer stille og oppmerksomhetssvake utgaven av ADHD (ADD). Disse får også problemer med å forstå sine egne symptomer og sliter med seg selv og sine problemer uten å vite at det finnes en årsak. Svært opptatt av å gjøre nærmeste omgangskrets fornøyde 6 7

5 Endringer av symptomer gjennom livsløpet Oppmerksomhetssvikt Oppmerksomhetssvikt er det kjernesymptomet som endrer seg minst med alderen, forskjellen er hvilke praktiske konsekvenser det får. Voksne har ofte lært seg flere mestringsstrategier for å håndtere sin funksjonssvikt. En strategi kan for eksempel være å velge yrker der arbeidsoppgavene er tydelig strukturert og forutsigbare. Voksne med ADHD kan framstå uten merkbare tegn på oppmerksomhetssvikt, men det betyr ikke at oppmerksomhetssvikten er borte. I mange tilfeller kommer oppmerksomhetssvikten veldig tydelig fram også i voksen alder. Det gjelder når ytre betingelser endrer seg (f. eks. uforutsette hendelser og stress). Hyperaktivitet Hyperaktivitet endrer seg mye med alderen. Det går fra en synlig ytre kroppslig uro til en mer usynlig indre uro. Mange voksne føler hyperaktiviteten som om man er drevet av en indre motor. Man føler seg ofte rastløs, og har vansker med å koble ut og slappe av. Hyperaktivitet kan være konstruktivt i arbeids- og livssituasjon. Dette fordi at man ofte har mye energi og utholdenhet i selvvalgte aktiviteter. Belønningen er at man får anerkjennelse for sin kapasitet og arbeidsevne. Ulike rollers betydning for hvordan symptomene viser seg Som far og mor Av arvegangen følger at ett eller flere av barna kan ha lignende symptomer, noe som kan være en ekstra utfordring. Samtidig som det også kan være en fordel, da foreldrenes erfaringer og kunnskap om ADHD kan medføre mer forståelse og mindre skuffelse for barnet. Som partner Samlivet kan by på noen utfordringer. Dette på grunn av: Manglende utholdenhet og tålmodighet Humørsvingninger og impulsivitet Glemsomhet Som elev/student Noen åpenbare utfordringer for studenter er: Vansker å sortere store mengder lesestoff (planlegging og strukturering) Ansvar for egen læring (tid og fremdrift) Ustrukturert livssituasjon På arbeidsplassen Hvordan en med ADHD fungerer i sitt arbeid avhenger i stor grad av hvilket arbeid som skal utføres og hvordan forholdene på arbeidsplassen er. Som venn Personen med ADHD kan være en spennende venn, samtidig som han/hun også kan oppleves som uforutsigbar. 8 I noen tilfeller sliter voksne med vedvarende indre uro, til tross for at de holder seg fysisk aktive. Mange forsøker å holde uroen i sjakk ved hjelp av alkohol eller beroligende medikamenter. Impulsivitet Impulsivitet kan føre til at en fremstår som enten utagerende og vanskelig eller idérik, djerv og modig. Avhengig av hvordan barnet blir møtt, kan impulsivitet føre til forskjellig utvikling: Høy grad av impulsivitet og mange negative tilbakemeldinger kan lede til følelse av å aldri gjøre noe riktig eller ikke strekke til (lavt selvbilde). Disse barna vil ofte søke anerkjennelse gjennom f. eks. å finne miljøer der de blir akseptert (rus- og kriminelle miljøer). Tilbakemeldinger som går på anerkjennelse og forståelse av impulsive handlinger fører til større selvtillit og bedre selvbilde. Som voksen vil konsekvensene av impulsive handlinger være avhengig av tidligere erfaringer. Noen vil rask finne seg til rette i voksenlivet, der de kan bruke sin impulsivitet som en ressurs. For eksempel i kreative og skapende yrker. Andre vil trenge lenger tid å finne sin plass i samfunnet. Dårlig evne til å tilpasse seg andres behov, o.s.v. Rusmiddelproblematikk og mistanke om ADHD veien å gå for å få en avklaring Rusfrihet Mange forskjellige tilstander kan vise seg på lik måte. F. eks. har ADHD mange felles symptomer med noen kroppslige sykdommer, psykiske plager og ikke minst abstinenser. ADHD er en såkalt atferdsdiagnose. Det vil si at diagnose stilles på symptommønstret personen viser, ikke med utredninger, som f. eks. blodprøver og røntgen. For å kunne vite hva dine opplevde vansker best forklares med, er det vesentlig med minst tre måneders rusfrihet. Samarbeid Flere instanser må samarbeide for at du skal bli ferdig diagnostisert og evt. utprøvd på medisiner. Oftest er det sosialtjenesten, sosialmedisinsk poliklinikk (SMP), Østfoldklinikken, distriktspsykiatrisk senter (DPS) og fastlege som samen DIAGNOSE med deg, må lage en plan for utredning og oppfølgning. ABC i å stille ADHD-diagnose For at du skal kunne få en ADHD diagnose, må du og fagfolk få følgende på plass: 1. Kartlegging av symptomer for å få bekreftet at tegn på ADHD har vært tilstede fra barndommen av 2. Kartlegging av symptombildet slik det arter seg nå 3. Lege og/eller psykolog må ta stilling til graden av funksjonsnedsettelse 3. Lege og/eller psykolog skal utelukke andre tilstander som kan gi liknende symptombilde som ADHD 5. Lege og/eller psykolog skal ta stilling til om det foreligger tilleggsproblemer, det vil si andre tilstander samtidig. 9

6 Å mestre symptomene kan gi deg et bedre liv Å leve et godt liv med ADHD er fullt mulig. For de heldigste krever det bare litt ekstra innsats, men for de fleste dreier det seg om stor og slitsom innsats over lang tid. I alle tilfeller gir det mening å anstrenge seg for å få det bedre. Selvhjelp utelukker ikke hjelp fra andre. Det finnes en rekke ulike selvhjelpsteknikker som kan gjøre hverdagen lettere for deg som har ADHD. Oppmerksomhetssvikt. ADHD gjør at du lett blir trøtt og ukonsentrert. Det kan være lurt å skjerme seg fra inntrykk som kan avlede oppmerksomheten (som lyd og visuelle inntrykk). Finn et rolig uforstyrret sted, når du skal jobbe med oppmerksomhetskrevende oppgaver. Andre alternativer kan være å veksle mellom flere gjøremål, hvor noe er nødvendig, mens andre ting er mer lystbetont. Man kan f. eks. veksle mellom lesing, husarbeid og dart. TILTAK uutholdelige. Variasjon er det eneste personen med ADHD aldri blir lei av. Avspenning er også en viktig del av det å mestre uro, og her er det mange teknikker du kan lære deg. Impulsivitet. Mestring av impulsivitet handler ikke om å forandre personlighet. Det dreier seg mer om å gjøre impulsiviteten til et fast tema i den daglige tankestrømmen din. Med litt trening kan du øve opp evnen til å vurdere konsekvensene av en handling, via en indre samtale med deg selv. En annen metode er å unngå risikosituasjoner. Du vet selv best hvilke situasjoner som har ført deg inn i vanskeligheter tidligere. Det skader heller ikke om omgivelsene får tilstrekkelig informasjon om deg og din ADHD. Tendens til avhengighet Avhengighet er et kjent tilleggssymptom i forbindelse med ADHD, og det kan like gjerne handle om shopping, spilleavhengighet, å være storforbruker av hobbyer, som rusavhengighet. Hvis mulig, sørg for å bli hekta på sunne ting! Ved kombinasjon av ADHD og rus, er det nesten alltid nødvendig å angripe rusproblemet først. Noen kan mene at dette er enkle ting, men for en med ADHD så kan disse oppgavene by på mange utfordringer. Kosthold. Et regelmessig kosthold bygger under en god almenntilstand. Riktig mat kan bl. a. redusere humørsvingninger. Sukkerinntak kan gi økt hyperaktivitet, uoppmerksomhet og aggresjon, men en sukkerfri diet vil ikke være tilstrekkelig for at disse symptomene forsvinner. De som behandles med sentralstimulerende medikamenter får ofte redusert appetitt. På kvelden når dosen avtar øker ofte appetitten. Unngå å spis masse mat når dette oppstår. Dette forstyrrer ofte både fordøyelsen og søvnen. Søvnproblematikk. Er et kjent begrep for mennesker med ADHD. Ofte er det innsovning som er problemet. Hode og kropp føles alt for våkne ved leggetid. Enkle råd er: Prøv å få til en normal døgnrytme ved at du legger deg og står opp til faste tider. Prøv å redusere aktivitetsnivået et par timer før sengetid. Legen din kan gi deg flere råd i forhold til søvn. Humørsvingninger. Kan beskrives som en berg og dal bane med følelseslivet. I det ene øyeblikket er man høyt oppe, mens i det neste øyeblikket føler man seg nedstemt. Disse svingningene er ofte korte og kan gå over i løpet av få timer. Fenomenet er ofte plagsomt for en med ADHD. Strukturvansker. Noen mener at dette er de mest åpenbare utfordringene for en med ADHD i voksen alder. De kjennetegnes av glemsel, sviktende evne til å holde orden, problemer med å planlegge dagliglivets aktiviteter (avtaler går i glemmeboka, nøkler og andre ting forlegges, regninger forfaller m.m.). Timeplan/ ukeplan/avtalebok gir god oversikt for mange. Det kan være lurt å prioritere hva som er viktigst «må ting», og markere med farger. Andre hjelpemidler kan være å bruke alarmer på mobil, alltid ha faste plasser til nøkler m.m. For å møte dette finnes det ingen raske løsninger, men mye kan oppnås med hard arbeid. For å mestre en ting så trenger man å trene på det. Dette gjøres ved å repetere den samme oppgaven flere ganger. Etter hvert som man gjentar, så blir det å løse en oppgave og/eller møte en situasjon, automatisert. Når dette sitter, kan man ta fatt på neste utfordring. 10 For å opprettholde konsentrasjonen og få nervesystemet i gang, kan du bevege deg raskt, gjerne til høy musikk. Man kan ellers kombinere aktiviteter som vanligvis ikke kombineres. F. eks. lese samtidig som du rusler rundt, eller sitter på ergometersykkel. Andre hjelpemidler kan være å lage seg «veggaviser» på stoff man skal lære, og/eller å bruke belønning når du har utført den oppgaven du har planlagt å gjøre. Uro. Både indre og ytre uro er plagsomme og vanlige symptomer ved ADHD. Hovedprinsippet for mestring er det samme: Følg kroppens signaler og finn en hensiktsmessig måte å gi uroen utløp på. F. eks. kan du bruke musikk samtidig som du skriver eller beveg deg i stolen samtidig som du får oppgaven gjort. Ha noe å fikle med når du sitter på møter, en «fiklepose», penn og papir, og/eller vær den som sørger for at alle har kaffe eller vann i kopper og glass. Små bevegelser kan hjelpe deg til å gjennomføre møter som tidligere var Forhold som ofte henger sammen med ADHD En del personer med ADHD har lært seg å kompensere for sine symptomer og fungerer bra, samtidig har mange atferdsproblemer som henger sammen med ADHD. Ved å informere omgivelsene om deg og din ADHD kan du unngå mange misforståelser. Noen av disse symptomene har likhetstrekk med hvordan en kan ha det ved abstinens, men for de som ikke har ADHD så vil problemene gradvis forsvinne etter en avrusningsperiode. For en med ADHD vil symptomene vedvare. Utfordringer man bør kjenne til er: ADL-ferdigheter. Er en fellesbetegnelse for det å ha ferdigheter til å utføre dagliglivets gjøremål. Det går på å ha normal døgnrytme, personlig hygiene, kunne utføre renhold og lignende. Dette er viktige oppgaver som bør beherskes for å kunne fungere i hverdagen. 11

7 Fysisk aktivitet for personer med rusproblematikk og ADHD Fysisk aktivitet er en kjent behandlingsmetode Fysisk aktivitet/trening kan være med på å dempe både sen-abstinenser og ADHD-symptomer. Strukturert trening kan gi noe av de samme effektene som medikamentell behandling. Dette kan i sin tur lede til bedret sosial fungering, det vil si, samspillet med andre blir bedre når du kan konsentrere deg, føler deg utvilt, etc. Gjennom trening bruker du dine iboende ressurser, og det kan gi deg en følelse av kontroll over eget liv. Eksempel på positive effekter er: Hever søvnkvaliteten Demper sen-abstinenser Hever stemningsleiet Demper impulsivitet Øker konsentrasjonsevnen Høyner frustrasjonsterskelen Gir utløp for overskuddsenergi (beroligende) Gir utløp for innestengte følelser («letter på trykket») Oppnår eufori (velvære) Demper rustanker Hvordan oppnå de positive effektene? For å nå dette må treningen blir en del av din hverdag. Et skippertak i ny og ne er dessverre ikke nok. Kondisjonstrening/utholdenhetstrening er spesielt viktig for deg. Det er viktig å ta utgangspunkt i din fysiske form, kanskje trenger du individuell tilrettelegging av ditt treningsopplegg. Din opplevelse av anstrengelse bør variere fra et nivå som føles «ganske lett», «noe anstrengende» til «anstrengende». Variere intensiteten. Lytt til kroppen, dagsformen varierer. Hvilken treningsform? Det er viktig er at du velger en treningsaktivitet som du liker. Det øker sjansen for at du vil trene regelmessig. Ta utgangspunkt i hvordan du fungerer. Utholdenhetstrening, som løping og sykling er lettilgjengelige aktiviteter som har god effekt. Noen foretrekker treningsformer med mer preg av spenning, andre velger ulike typer av konkurranser. Kanskje skal du trene sammen med noen? Av og til kan et fellesskap være positivt. Det gjør treningen mer forpliktende. Likeså kan ulike fysiske tester øke motivasjonen for å trene. ADHD og medisinsk behandling Man finner hjerneorganiske forandringer ved ADHD som ikke kan medisineres bort. Medisinering er et middel for å lette symptomer som ADHD gir. Utprøving av medisiner gjøres for å finne ut av hva som fungerer for den enkelte. Oppnår man bedret konsentrasjon og mindre uro kan det heve funksjonsnivået. Dette innebærer bedre fungering i særskilt krevende situasjoner, som for eksempel i læresituasjoner og annet konsentrasjonsarbeide. Medikamentene må sees på som et middel som gjør at man kan mestre sin sykdom bedre, ikke som en slags vidunderkur. Medisinalternativene kan deles i medikamenter som virker direkte på de biokjemiske prosesser som har med ADHD å gjøre, og de som påvirker indirekte. Direkte påvirkning Her finnes det to grupper: Sentralstimulerende midler. Det er påvist at mennesker med ADHD har et for lavt dopaminnivå i hjernen. Denne gruppen medisiner øker dopaminnivået. Det er flere alternativer her, men de vanligste er Ritalin, Concerta og Dexamin. I større doser gir disse amfetamineffekt, og kan misbrukes. Noradrenalinstimulerende midler. Det eneste medikament som er registrert i gruppen heter Strattera. Dette er et ikke-vanedannende medikament, men påvirker ADHD-symptomene på nøyaktig samme måte som de sentralstimulerende midlene. Det er også en del andre medisiner innenfor denne gruppen som har vært brukt for å lindre ADHD-symptomer (Surmontil, Efexor og Remeron). Disse er imidlertid ikke godkjent som spesifikke ADHD-medisiner. Disse medikamentene sammen med rus påvirker, og kan forverre ens psykiske tilstand. Ved aktiv rusing må medisinering avbrytes. Indirekte påvirkning Her finnes det flere alternativer. F. eks.: Membranstabiliserende midler. Medikamenter som påvirker fettmembranen i hjernecellene og således øker ytelsen til den enkelte hjernecelle. Alternativer er Omega 3-fettsyrer og ulike epilepsimedisiner. Kostregulering. Se tidligere, under «Forhold som ofte henger sammen med ADHD» Effekt av medisinering Dette kan vurderes ut ifra forskjellige funksjonsskalaer. Det er imidlertid ikke så sjelden at omgivelsene merker større forandring enn pasienten selv. Andre kan bemerke at pasienten synes roligere og mer tilstedeværende. Pasienten selv kanskje opplever at han er daff og «giddaløs». Dette gjelder spesielt voksne pasienter som tidligere aldri har vært medisinert for sin ADHD, og som ikke er vant til «normalfungering». Det viktigste ved medisineringen er at det er pasienten som er fornøyd og ikke omgivelsene. Utfordringer ved rusmiddelavhengighet og medisinering Når man bruker medisiner innenfor gruppen sentralstimulerende kan det være et stort problem, dersom man tidligere har utviklet avhengighet i forhold til sentralstimulerende midler. Erfaringer viser at det er svært vanskelig for enkelte å administrere medisinene selv. Nytteeffekten kan bli minimal dersom man bruker for mye eller bruker medikamentene svært uregelmessig. Det er vesentlig å sikre gode utleveringsrutiner av medikamentene. Vanligvis trenger den enkelte pasient støtte av hjelpeapparatet. Det er ikke uvanlig at pasienten hjelpes i forhold til medisineringene med egne utdelingsordninger og spesiell oppfølging. Når medisineringen startes fra spesialisthelsetjenestenivå er det ulike forhold som må sikres. Hvem skal følge opp medisineringen? (Virkning og eventuelle bivirkninger) Hvem som skal følge opp pasienten i forhold til endringer av rusatferd, somatisk helse og psykisk helse? 12 13

8 ADHD og familiedyamikk i et rusperspektiv Alle familier vil til tider møte mange utfordringer i hverdagen. Å ha ADHD i familien vil kunne medføre enda flere og større utfordringer. Det samme vil gjelde hvis det er rusproblematikk i familien. Familier som har både ADHD og rusproblematikk, vil derfor ofte være spesielt sårbare. ADHD og/eller rusproblematikk i familien kan ofte virke stressende på individet og familiesystemet. Dette kan for eksempel gi følgende utslag: Bekymring og uro Sosial isolasjon Sorg, skyld, skam, maktesløshet, følelse av utilstrekkelighet Kommunikasjonsvansker Behov for støtte Problemene vil komme i familiens fokus. Familiemedlemmene vil kunne velge ulike strategier for å håndtere dette. Målet er å dempe stressnivået. Eksempler på slike strategier kan være: Økt kontroll Skjule/dekke over problemene Fornekte problemene Ta over/bytte roller (f. eks. barna tar voksenrollen) Utvikling av andre problem for å endre fokus Følelsesmessig manipulasjon (f. eks. trusler, straff/belønning og avvisning) Strategiene familien utvikler for å håndtere situasjonen, kan bidra til å opprettholde/forsterke problemene. Dette kan utvikles til en «ond sirkel» og familien kan kjenne seg låst i et uhensiktsmessig samhandlingsmønster. Offentlige tiltak utenfor helsevesenet Trygdeytelser ADHD er en offisiell diagnose og fyller derfor det formelle grunnkravet til trygdeytelser. Diagnosen må dokumenteres av lege eller psykolog. Samtidig er en diagnose i seg selv ikke nok til å utløse en ytelse. Trygdekontoret vil vurdere konsekvensene av din ADHD og tre ting er da sentralt: Er arbeidsevnen nedsatt? Gir tilstanden særlige utgifter? Er det behov for spesielle hjelpemidler? Ytelsene som kan være aktuelle for voksne med ADHD er: Sykepenger Fritak for arbeidsgiverperiode ved sykmelding Rehabiliteringspenger Yrkesrettet attføring Tidsbegrenset uførepensjon Grunn- og hjelpestønad Etter ungdomskolealder og fram til fylte 21 år er det PPT for videregående skole som skal ivareta dine interesser. Etter fylte 21 år har det kommunale PPT ansvaret. ADHD og Ung Ufør Ung Ufør er den som er født ufør, og/eller er blitt minst 50 prosent ufør før han eller hun fylte 26 år. Vedkommende må ha en alvorlig og klart dokumentert sykdom. Dersom du har en slik sykdom før du fyller 26 år, men fortsatt er mer enn 50 prosent yrkesaktiv, kan du likevel få garantert tilleggspensjon dersom du søker om uførepensjon før du fyller 36 år. Formålet med særregelen er at unge uføre som har redusert mulighet til selv å tjene opp tilleggspensjon, skal sikres en garantert minste tilleggspensjon. Tilleggspensjonen tilsvarer et pensjonspoeng på 3,30. Tidsbegrenset uførestønad for unge uføre blir beregnet etter de bestemmelsene som gjelder for beregning av rehabiliteringspenger til unge uføre. Rehabiliteringspenger Grunnlaget for rehabiliteringspenger er inntektsregulert. Det fastsettes ut fra pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de tre siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Pensjonsgivende inntekt over 6 G regnes ikke med i grunnlaget for rehabiliteringspenger. Dersom kravene for Ung Ufør er oppfylt, så vil stønaden i forhold til rehabiliteringspenger også øke fra 1,9 G til 2,5 G. Sosiale ytelser kan være: Avlastningstiltak Hjelpetiltak for funksjonshemmede (ADHD med tilleggsvansker) Økonomisk sosialhjelp Voksenopplæring Mange voksne med ADHD har en mangelfull skolegang. For å utløse særskilte pedagogiske støtteordninger kreves en sakkyndig uttalelse. Det er PPT (Pedgogisk Psykologisk Tjeneste) i kommunen som skal ivareta denne faglige vurdering. Som vi nevnte i innledningen er stoffet i dette hefte til store deler basert på Sverre Hoems «ADHD En håndbok for voksne med ADHD» (Gyldendal Akademisk). Dersom vårt hefte vekker ønske om mer utdypende informasjon og kunnskap om ADHD, kan vi trygt anbefale boken. Den kan bestilles direkte fra forlaget: salg.akademisk@gyldendal.no eller via forlagets nettsider: