Veterinær Inge Vogt Engeland

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veterinær Inge Vogt Engeland"

Transkript

1 Mitralinsuffisiens Kardiologi Signalement Rase: Border collie Kjønn: Intakt hunn Alder: 13 år Vekt : 16 kg Dato/sted for konsultasjon En konsultasjon, januar Anamnese Hunden var inne til årlige helsekontrollen med vaksinering. I den forbindelse ble det notert en systolisk bilyd, mest uttalt ved hjertets apex på venstre side. Den ble gradert til 3/6. Eier ble anbefalt ultralyd av hjertet. I tillegg ble eier bedt om å registrere respirasjonsraten per minutt (sleeping respiratory rate (SRR)) når hunden slappet godt av eller sov. Eier ble også bedt om å følge med på hundens utholdenhet på tur, om hunden begynte å hoste og hundens allmenntilstand. Eieren kom tilbake til klinikken tre måneder etter den årlige helsekontrollen grunnet at SRR hadde økt fra å ligge rundt mellom 20 og 25 til nå å ligge mellom 40 og 44. I tillegg syntes eier at hunden ble fortere sliten på tur, hostet mer og hadde en mer anstrengt respirasjon. Hunden ble fôret med Hills j/d grunnet artroser i begge hoftene. Den var regelmessige vaksinert og hadde ikke vært i utlandet. Generell klinisk undersøkelse Mental status: Våken hund som fulgte med Positur og bevegelse: Gikk med bakbeina inn under seg Hold: Normal (body conditon score: 3/5) Hydreringsstatus: Normal hudturgor Temperatur: 38,2 ºC Puls: Frekvens: 140/min; Rytme: regelmessig; Kvalitet: Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 1 av 16

2 Kapillær fylningstid: Respirasjon: Auskultasjon av: Lunger: Hjerte: Buk: Inspeksjon av: Hud/hårlag: Munnhule: Andre slimhinner: Anus og vulva: Palpasjon av: Lymfeknuter: Thorax: Buk: Columna: Ekstremiteter: Rektalisering: Colon: Analkjertler: god fylde 2 sekunder 55/minutt, det virket som om hunden hadde besvær med å puste (dyspne), peste i perioder under konsultasjonen Tydelig respirasjon, hørte pipelyd forholdsvis regelmessig ved ekspirasjon Systolisk bilyd (grad 4/6) som hørtes gjennom hele systolen, mest uttalt ved hjertets apex på venstre side, hjertefrekvensen var synkron med pulsen Enkelte knitrende tarmlyder Noe matt i pelsen og litt flass Røde slimhinner, en del tannstein Slimhinnene virket tørre Ingen rødme eller hevelser Alle palperbare lymfeknuter hadde normal størrelse for alderen. Normal tekstur. Tydelig hjertestøtet uten svirr, hostet ikke ved flathåndsperkusjon Myk og ikke øm, venstre nyret, milt og caudale del av lever har normal størrelse og tekstur, feces i colon Stivnet til ved palpasjon over lendevirvlene Øm ved strekk av begge hoftene Likte ikke rektalisering, normalt tarm innhold Normal størrelse og innhold Problemliste, differensialdiagnoser og videre undersøkelser. Dyspne/Tachypne Vanlige årsaker er sykdommer i luftveiene som fører til en for liten leveranse av oksygen til kroppen (dyspne) eller at hunden er stresset eller har smerter (takypne). I dette tilfellet hadde eier registrert at SRR hadde doblet seg i løpet av noen dager. Dette er symptomatisk for Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 2 av 16

3 bortfall av funksjonelt lungevev som lungeødem forårsaket av hjertesvikt og sjeldnere blødninger og pneumonier. Et røntgenbilde er ofte diagnostisk. Dersom det ikke er lungeødem kan bronkoskopi med bronko-alveolær lavage (BAL) være nødvendig å gjennomføre for å klargjøre diagnosen. Hoste Årsaker til at hunden hostet kan skyldes lidelser i luftveier som trakeitt, trakealkollaps og neoplasier eller fremmedlegemer. Bronkitter er vanlig hos eldre hunder. Andre lidelser i nedre luftveier er blant annet bronkopneumonier, parasitter og neoplasier. Siden hunden også hadde en bilyd over hjertet så var det naturlig å tenke på at hosten kunne skyldes et stort venstre atrium som trykket på de store bronkiene. Røntgenundersøkelse av brystet og ultralyd av hjertet vil være med på å begrense differensialdiagnosene. Systolisk bilyd Bilyd med punkta maksima ved hjertets apex på venstre side skyldes vanligvis en mitralinsuffisiens. Årsaken til dette kan blant annet være endokardiose/myxomatøs klaffesykdom, dilatert kardiomyopati eller mitral dysplasi. I sjeldne tilfeller kan det også være endokarditt eller andre årsaker til økt volum i venstre ventrikkel som for eksempel medfødte lidelser. Ultralyd av hjertet kan være med på å skille disse differensialdiagnosene. Nedsatt utholdenhet Sykdommer i respirasjonsorganer som fører til for lite oksygen (som nevnt ovenfor) og sykdom i sirkulasjonssystemet som arytmier og hjertesvikt er de mest vanlige årsakene. I dette tilfellet kunne også smerter grunnet spondylose i ryggen og artroser i hoftene være en årsak. Oppfølging blir som ovenfor. Hypoglykemi og forstyrrelser i kalsium og kalium metabolismen er årsaker som kommer i andre rekke. Resultater Røntgen Hunden hadde spondylose i ryggen (L1-L2) og forbening i flere ribben i overgangen bein til brusk. Sidebildene viste et stort hjerte hvor trakea var forskjøvet dorsalt. Venstre atrium var forstørret på sidebildene. Lungevenen var større sammenlignet med lungearterien. Det var flekkvise røntgentette områder rundt hilus og tilløp til et interstitielt lungemønster. Økt bronkielt lungemønster i perifere deler av lungene. Vertebral heart score (VHS) var 12 (normalt < 10,5) (se figur 1 og 2). Dorsoventralbildet viste luftfylte lunger og et tilsynelatende normalt hjerte (figur 3). Ultralydundersøkelsen Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 3 av 16

4 I parasternal fire-kammer lengdesnitt fra høyre side var venstre hjertekammer (LV) dilatert og venstre atrium (LA) uttalt dilatert (figur 4). Fire-kammer bilde fra venstre side viser størrelsen av LA sammenlignet med LV (figur 5). Forholdstallet mellom LA og aorta (AO) var 2,3 (normalt < 1,5) og volum av LA var på 25 ml (normalt < 16ml) (tabell 1). Mitralklaffene var tykke, stive, hadde trommestikkeutseende og beveget seg unormalt. Klaffene prolaberte inn i atriet og det var tydelig at de ikke sluttet tett sammen i systolen. Trikuspidklaffene hadde mindre fortykkelser. Colour flow viste regurgitering både over tricuspidal- og mitralklaffene. Jetten inn i LA fylte mer enn halvparten av atriet. M-mode viste mer bevegelse i septum sammenlignet med venstre ventrikkel sin yttervegg (hyperkinetikk) (figur 6). Med Continuous wave doppler ble det målt en mitralinsuffisiens på 5,2 meter per sekund (m/s) (figur 7) og en trikuspidinsuffisiens til 3,2 m/s. Hastigheten over aorta- og pulmonal klaffene var normal. Målinger og Resultat # Normalverdier kalkulasjoner Utført i 2D EDV 90 < 81 ml/m 2 ml/m 2 * ESV 51 < 40 ml/m 2 ml/m 2 * EF 43,3% > 40% SI index 1,1* > 1,65 LA volum 25 ml* < 16 ml LA/AO 2,3* < 1,5 Utført med M-mode IVSd 9,6 mm 6-11 mm LVIDd 52,3 mm* mm LVPWd 7,0 mm 5-11 mm IVSs 15,9 mm 8-15 mm LVIDs 35,7 mm* mm LVPWs 8,1 mm 9-16 mm FS 31,7% 25-50% LVIDd (juster) 2,34* <1,85 LVIDs (justert) 1,5* <1,26 EPSS 13 mm* 2-10 mm Utført med doppler Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 4 av 16

5 P-max 0,57 m/s < 1,4 m/s P-ins 0,1 m/s 0 A-max 0,9 m/s < 2 m/s A-ins 0,2 m/s 0 MV-E 1,27 m/s* < 1,2 m/s MV-A 0,52 m/s < 0,9 m/s MV-E/A 2,45* 1-2 MR 5,2 m/s* 0 TR 3,3 m/s* < 2,5 m/s RA-trykk 5 mmhg 5 mmhg RV-trykk 49 mmhg* <20 mmhg Tabell 1: Målinger og kalkulasjoner utført i 2D, med M-mode og med doppler EDV = volumet av venstre ventrikkel i diastolen målt med Simpson`s ESV = volumet av venstre ventrikkel i systolen målt med Simpson`s EF = venstre ventrikkels tømmingsfraksjon ((EDV-ESV)/EDV)x100) SI index = sfærisk indeks; forholdstallet mellom lengden og bredden av venstre hjertekammer (LV) i end diastolen LA volum = volum av venstre forkammer i end systole målt med Simpson`s LA/AO = forholdstallet mellom diameteren av LA og aorta EPSS = End point to septal separation IVSd = tykkelsen på septum i diastole LVIDd = venstre ventrikkels diameter i diastolen LVPWd = tykkelsen av venstre ventrikkel yttervegg i diastolen IVSs = tykkelsen på septum i systole LVIDs = venstre ventrikkels diameter i systole LVPWs = tykkelsen av venstre ventrikkel yttervegg i systolen LVIDd (justert) = venstre ventrikkels diameter i diastole, logaritmisk justert for vekt LVIDs (justert) ) = venstre ventrikkels diameter i systolen, logaritmisk justert for vekt FS = venstre ventrikkels forkortning ((LVDd-LVDs)/LVDd)x100 P-max = maks hastighet over pulmonalklaffen P-ins = maks hastighet på insuffisiensen over pulmonalklaffen A-max = maks hastighet over aortaklaffen A-ins = maks hastighet på insuffisiensen over aortaklaffen MV-E = hastighet av den passive fylningen av LV MV-A = hastighet av den aktive fylningen av LV (atrial kick) MV-E/A = forholdstall mellom MV-E og MV-A MR = hastigheten på insuffisiensen over mitralklaffen TR = hastigheten på insuffisiensen over trikuspidalklaffen RA trykk = trykket i høyre atrium RV trykk = trykket i høyre hjertekammer #Basert på Cornell et al 2004 og ESAVS kurs I-IV * - verdier utenfor normalområdet Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 5 av 16

6 Foreløpige diagnoser Mitralinsuffisiens Trikuspidinsuffisiens Lungeødem Pulmonær hypertensjon Innledende behandling og oppfølging Hunden ble behandlet med furosemid (4 mg/kg totalt 64 mg) intravenøst (i.v.), pimobendan (0,31 mg/kg totalt 5 mg) per os (p.o.) og benazepril (0,5 mg/kg totalt 8 mg) p.o. Dosen med furosemid ble gjentatt ett to timer. Det ble da registrert en respirasjon på 30/minutt (før behandlingsstart 55/min). Hunden ble sendt hjem. Eier ble instruert i å gi samme dose furosemid hver 6. time per os. Dagen etter rapporterte eier at hunden hadde roet seg godt etter besøket på klinikken og SRR hadde sunket til 25/minutt ved midnatt samme kveld. Furosemidbehandlingen ble trappet ned til 2 mg/kg (totalt 32 mg) p.o. to ganger daglig. Eier fortsatte behandlingen med pimobendan (0,5 mg/kg totalt 8 mg) p.o. fordelt på to ganger daglig og benazepril (0,5 mg/kg totalt 8 mg) p.o. en gang daglig. Eier ble oppfordret til å fortsette å telle SRR daglig og observere allmenntilstanden i tiden frem til kontroll med blodprøve og ultralyd etter 14 dager. Endelige diagnoser Akutt hjertesvikt grunnet mitralinsuffisiens forårsaket av myxomatøs valvulær degenerasjon. Sekundær mild pulmonær hypertensjon. Konsultasjon 14 dager etter akutt hjertesvikt Eier opplyste at SRR hadde vært under 25 per minutt de siste 14 dagene og allmentilstaden normal. I tillegg hadde lysten til å gå på tur kommet tilbake. Ved ultralydundersøkelse ble det ikke funnet noen pulmonal hypertensjonen (TR = 2,1 m/s). I tillegg var elektrolytt- og nyreverdiene normale. Hunden fortsatte på furosemid (2 mg/kg totalt 32 mg) p.o. to ganger daglig, pimobendan (0,5 mg/kg totalt 8 mg) p.o. fordelt på to ganger daglig og benazepril (0,5 mg/kg totalt 8 mg) p.o. en gang daglig. Planen er å følge hunden opp med blodprøve og ultralydundersøkelse hver tredje måned. To måneder etter at hunden hadde hatt akutt hjertesvikt, hadde den ikke opplevd tilbakefall. Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 6 av 16

7 Diskusjon Eieren hadde regelmessig registrert SRR hver kveld siden bilyden ble oppdaget ved en rutinekontroll tre måneder før akutt hjertesvikt oppsto. Økningen i SRR til over 40 per minutt var hovedårsaken til at eier kom til klinikken i tillegg til de andre symptomene (dyspne, hoste og nedsatt utholdenhet). Forandringene på røntgenbildene (forstørret LA, dilaterte lungevener og interstitielt lungemønster ved hilus) ga grunnlag for å mistenke lungeødem. Det er ikke lett å stille diagnosen lungeødem på røntgen i tidlig fase, men hunden kan likevel være påkjent som i dette tilfellet. Det er grunn til å nevne at hjertesiluetten på dorsoventral bildet så tilsynelatende normal ut. Det kan skyldes at bildet var tatt ved maks inspirasjon og i systolen. Siden dette også var en gammel hund, kunne forandringene på lungebildene forveksles med interstitielt lungemønster grunnet alder. Det var også en mulighet at sidebildene var tatt i slutten av ekspirasjonsfasen. Da er det lite luft i lungene og lungene kan synes mer røntgentett enn de egentlig er. Respirasjonen var på 55 per minutt på ved ankomst. Siden hunden også hadde tilnærmet like høy respirasjon hjemme var årsaken dyspne (lungeødem) og ikke takypne (stress). Ultralydundersøkelsen viste volum overload /eksentrisk hypertrofi av både LV og LA. LA var tydelig større enn LV. Dette ga grunnlag for å mistenke at hunden var i hjertesvikt og behandlingen med furosemid ble startet. Nedgangen i SRR i løpet av de første timene bekreftet mistanken om lungeødem grunnet hjertesvikt. Hos en gammel hund er hosting oftest knyttet til kronisk bronkitt eller at et forstørret LA utfører et permanent trykk på venstre hovedbronkie. Hoste er sjeldnere knyttet til lungeødem da hostereseptorer ikke finnes i alveolene. Hoste kommer først når ødemvæske når opp til hostereseptorene i de større luftveiene. Om hunden hoster grunnet hjertesvikt så er hosten ofte våt og blir verre i løpet av kort tid. Andre symptomer på at en hund er i hjertesvikt er at hunden er blitt tynnere, har nedsatt utholdenhet og høy hjertefrekvens. Det er heller ingen sinusarytmi da hjertesvikt stimulerer det sympatiske nervesystemet og stimuleringen av Nervus vagus svekkes. Border collie er en middels stor hund. De vanligste årsakene til nylig oppstått bilyd hos en voksen hund er miltralinsuffisiens grunnet myxomatøs valvular degenerasjon (MVD) og mitralinsuffisiens sekundært til dilatert cardiomyopati (DCM). Vanligvis rammer MVD små hunder og DCM store hunder. Ultralyd viste fortykkede mitralklaffer, det var mer hyperkinetikk i septum sammenlignet med ventrikkelens yttervegg og color-flow jetten fylte mer enn halvparten av LA. Det er derfor mest sannsynlig at årsaken til hjertesvikten var en primær MVD og ikke en DCM med sekundær mitralinsuffisiens. Ultralydundersøkelsen viste dilatasjon av både LA og LV. Dette ble bekreftet ved måling av EDV, LVIDd og LA volum og viste at det forelå en volum overload. Når så i tillegg MV-E/A var svært høy (2,45 (normalt 1-2)), så bekreftet dette at den diastolisk funksjonen var nedsatt. I tillegg var også ESV og LVIDs forhøyet. Dette betyr at hunden også Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 7 av 16

8 hadde en systolisk dysfunksjon. Det må også nevnes at både FS og EF < 50%. Ved en kompensert mitralinsuffisiens vil vanligvis FS og EF være over 60-70%. Alle disse funnene viser at insuffisiensen over mitralklaffene ikke lenger var kompensert, men at hunden var i hjertesvikt. MVD forekommer oftest hos eldre, små hunder og er årsaken til 75% av alle hjertelidelsene hos hund. Lidelsen er sjelden hos katt. En stor andel av eldre hunder har forandringer på klaffene ved obduksjon, men hvor mange av dem som hadde symptomer på hjertesvikt er ikke kartlagt. Det er trolig at det finnes en arvelig predisposisjon for denne sykdommen. Hos Cavalier king charles spaniels vet man at det er flere gener som er med og påvirker utvikling av sykdommen. Det spekuleres i om årsaken kan være at disse hundene har et generelt problem med dannelsen av kollagen slik det er sett hos mennesker med samme klaffeforandringer. Forandringene i klaffene sees som en fortykning av kanten på klaffene og cordae tendinae. Dette utvikler seg over tid og blir mer og mer fremtredende. Klaffene kan prolabere inn i forkamrene og cordae tendinae kan ryke. Det venstre atriet blir etter hvert dilatert og venstre ventrikkel eksentrisk hypertrofiert på grunn av volume overload. Høyre ventrikkel vil også utvikle eksentrisk hypertrofi hvis trikuspidal klaffene er affisert. I 60% av tilfellene er bare mitralklaffene affisert, bare trikuspid klaffe affeksjon opptrer i 10% og begge klaffene er affisert i 30% av tilfellene. I dette tilfellet var det kun små makroskopiske forandringer på trikuspid klaffene. Men det var en trikuspid insuffisiens på 3,3 m/s (normalt under 2,8 m/s). Dette indikerer en trykkforskjell mellom høyre forkammer og hjertekammer på 44 mmhg. Det var ingen symptomer på en høyresidig svikt, så da estimeres trykket i RA til å være normalt, det vil si 5 mmhg, og trykket i RV estimeres da til å være 49 mmhg. Det var ingen tegn på pulmonal stenose, da morfologien på pulmonalklaffene var normal og blodstrømmen over pulmonalklaffene var normal. Normalt systolisk trykk i pulmonal arterien er 20 mmhg. Dette indikerer at denne hunden i tillegg til lungeødem hadde mild pulmonær hypertensjon. Årsaken til hypertensjonen skyldes trolig den venstresidige hjertesvikten (se forklaring under). Ved adekvat behandling for hjertesvikt vil også den pulmonære hypertensjonen reduseres. Om den er vanskelig å regulere så har det vist seg at behandling med sildenafil er svært effektivt. Ved en begynnende mitralinsuffisiens vil hjertet sende et mindre volum ut i det store kretsløpet på grunn av at en del av blodvolumet i venstre hjertekammer sendes tilbake til venstre atrie. Dette resulterer i et lavere blodtrykk. Flere reguleringsmekanismer trer i kraft for å normalisere blodtrykket: 1. Hjertet kompenserer først ved å øke hjertefrekvensen (aktivering av det sympatiske nervesystemet). 2. Slagvolumet til hjertet vil initialt gå litt ned på grunn av lekkasjen. Dette vil føre til økt utskillelse av renin i nyrene på grunn av nedsatt blodgjennomstrømning/blodtrykk. Renin stimulerer syntesen av angiotensin i lever. Angiotensin har en vasokonstriktiv effekt og stimulerer i tillegg produksjonen av antidiuretisk hormon (ADH), øker drikkelysten og stimulerer produksjonen av aldosteron i binyrene. Aldosteron virker i distale tubuli i nyrene og øker opptaket av natrium og vann. Dette fører til at blodvolumet øker. 3. Franklin-Starlings mekanisme muliggjør en dilatasjon/eksentrisk Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 8 av 16

9 hypertrofi av LV og slagvolumet vil etter hvert normalisere seg. Hjertesvikt oppstår imidlertid når hjertesykdommen, i dette tilfellet regurgiteringsfraksjonen, er så alvorlig at de kompensatoriske mekanismene (det sympatiske nervesystemet, Franklin-Starlings mekanisme, Renin-Angiotensin-Aldosteron systemet) ikke klarer å opprettholde et normalt blodtrykk. Uttalt insuffisens over mitralklaffene gir økt blodvolum i atriet. Atriet vil først kompensere med å utvide seg. Trykket i atriet vil øke når regurgiteringsfraksjonen blir stor. Det økte trykket vil etter hvert forplante seg bakover til lungevenene og forårsake ødemdannelse i lungene. Pulmonalt kapillært- og arterielt trykk vil øke, noe som fører pulmonal hypertensjon. Hunden vil nå ha symptomer på hjertesvikt som forøket SRR, dyspe og nedsatt utholdenhet. På vår klinikk har vi i de siste årene oppfordret alle eiere med hunder som har auskultatorisk bilyd over hjertet til å telle SRR og ta kontakt så fort denne passerer 30 per minutt. SRR har vist seg som en verdifull biomarkør. Dette har trolig resultert i at dyr med hjertesvikt kommer atskillig tidligere inn for behandling. Det er nå sjeldent at vi ser dyr med hjertesvikt komme inn flatsides og med uttalt dyspe. Vi har nå en langt større overlevelse på hunder i hjertesvikt sammenlignet med tidligere. Dette skyldes trolig at behandling iverksettes på et langt tidligere tidspunkt. Akutt behandling ved hjertesvikt er diurese ved administrering av diuretika intravenøst, eventuelt subkutant i mindre akutte tilfeller. Furosemid er det mest benyttede medikamentet og er først og fremst et diuretikum, men øker også blodgjennomstrømningen gjennom nyrene og dermed glomerulær filtrasjonshastighet. Dessuten har det en forbigående vasodilatorisk effekt og en bronkodilaterende effekt. I tillegg ble hunden satt på både pimobendan og benazepril. Pimobendan er en inodilator. Det vi si at det har både en inotrop effekt (øker intracellulært kalsium og derigjennom bedrer kontraktiliteten) og en liten vasodilatorisk effekt (senker blodtrykket). Benazepril er en ACE-hemmer og senker nivået av angiotensin II. Dette reduserer absorpsjonen av natrium og vann i nyrene og dermed blodtrykket. I tillegg har det en mild dilaterende effekt på både vener og arterier. Spirolonacton er et svakere diuretikum sammenlignet med furosemid. Det kan være aktuelt å inkludere også dette i oppfølgende terapi om kaliumnivået blir lavt. I tillegg skal spirolonacton også hindre fibrosering i myokardet. Behandlingen med furosemid, pimobendan og benezapril er livslang. Eier følger opp hunden hjemme ved å telle SRR daglig og også observere endring i allmenntilstanden. Oppfølging av denne hunden hos dyrlegen er kontroller hver tredje måned der blodprøve tas for spesielt å måle elektrolytter og nyreverdier da de nevnte medikamentene kan påvirke nivåene. I tillegg utføres ultralyd for å kontrollere den pulmonale hypertensjonen. Blodtrykket bør også tas ved kontrollene. Kilder: Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 9 av 16

10 Tilley LP, Smith FW, Oyama MA, Sleeper MM. Manual of canine and feline cardiology. 4th ed. St, Louis Elsevier. 3. Kittleson M, Kienle RD. Small animal cardiovasculare medicine. St. Louis, Mosby. 4. Cornell CC, Kittleson MD, Torre PD, Häggström J, Lombard CW, Pedersen HD, Vollmar A, Wey A. Allometric scaling of M-mode cardiac measurements in normal adult dogs. J Vet Intern Med 2004; 18: Figur 1: Lateralbilde. Hunden ligger på høyre side. Spondylose L1-L2 og forbening i flere ribben i overgangen bein til brusk. Stort hjerte hvor trakea er forskjøvet dorsalt. Vertebral heart score (VHS) er 12. Dilatert venstre atrium. Lungevenen (merket 2) er større sammenlignet med lungearterien (merket 1). Det er flekkvise røntgentette områder rundt hilus og tilløp til et interstitielt lungemønster. Bronkielt lungemønster caudalt og cranialt for hjerte. Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 10 av 16

11 Figur 2: Lateralbilde. Hunden ligger på venstre side. Spondylose L1-L2 og forbening i flere ribben i overgangen bein til brusk. Stort hjerte hvor trakea er forskjøvet dorsalt. Vertebral heart score (VHS) er 12. Dilatert venstre atrium. Lungevenen er større sammenlignet med lungearterien. Det er flekkvise røntgentette områder rundt hilus og tilløp til et interstitielt lungemønster. Bronkielt lungemønster caudalt og cranialt for hjerte. Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 11 av 16

12 Figur 3: Dorsovental bilde. Luftfylte lunger og normal størrelse på hjertet. Bronkielt lungemønster. Lungevenen (merket 2) er større sammenlignet med lungearterien (merket 1). Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 12 av 16

13 Figur 4: Firkammerbilde fra høyre side. Volum overload av venstre side (både LA og LV). Ventrikkelseptum buler mot høyre side. Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 13 av 16

14 Figur 5: Firkammerbilde fra venstre side. Volum overload av venstre side. LA er større enn LV. Både atrie- og ventrikkelseptum buler mot høyre side. Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 14 av 16

15 Figur 6: M-mode fra høyre side i kortkasen. Hyperkinetikk av septum. EPSS er forstørret. Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 15 av 16

16 Figur 7: Colour wave doppler fra venstre side. Mitralinsuffisiens, Vmax er 5,2 m/s. Originaljournal nr. 19 levert: Revidert journal levert Side 16 av 16

Aorta og mitralinsuffisiens

Aorta og mitralinsuffisiens Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)

Detaljer

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410

Detaljer

Hjertesvikt - røntgenfunn

Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertesvikt Hjertesvikt - røntgenfunn Hjertestørrelse Hele eller deler av hjertet Venøs pulmonal hypertensjon Redistribusjon Interstitielt ødem Alveolært ødem Pleuravæske Hjertestørrelse På skjønn gamle

Detaljer

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel

Detaljer

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade -systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig

Detaljer

Auskultasjon ved klaffefeil

Auskultasjon ved klaffefeil Auskultasjon ved klaffefeil Bilyden ved klaffefeil er ofte så karakteristik at ein kan stilla diagnosen åleine frå anamnese og auskultasjonsfunn. Stetoskopet: Ein kan bruke både membran- og klokkestetoskop.

Detaljer

TTE: Integrert bruk av alle teknikker

TTE: Integrert bruk av alle teknikker Ekkokardiografi TTE: Integrert bruk av alle teknikker Svend Aakhus OuS Rikshospitalet Registreringer parasternalt Parasternal langakse 2D cineloop m-modemode venstre ventrikkel m-modemode aortarot og venstre

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011 Kasuistikk Bakgrunn: Kvinne f. 1968, gift, 2 barn. I full jobb. Veltrent. Trente x 3 pr uke. Ca 1 time spinning.

Detaljer

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

HT NYHA I II synkope

HT NYHA I II synkope SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt

Detaljer

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken

Detaljer

Feline Hypertrofisk Cardiomyopati Av Jody A. Chinitz, Marcia J. Munro og Mark D. Kittleson, DVM, PhD, Diplomate ACVIM (Cardiology).

Feline Hypertrofisk Cardiomyopati Av Jody A. Chinitz, Marcia J. Munro og Mark D. Kittleson, DVM, PhD, Diplomate ACVIM (Cardiology). Feline Hypertrofisk Cardiomyopati Av Jody A. Chinitz, Marcia J. Munro og Mark D. Kittleson, DVM, PhD, Diplomate ACVIM (Cardiology). Artikkelen er hentet fra internett: http://members.aol.com/jchinitz/hcm/

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

Kardial ultralyd bare for kardiologer?

Kardial ultralyd bare for kardiologer? Kardial ultralyd bare for kardiologer? Takk for invitasjonen, en ære å få delta som eneste ikke-kardiolog. Spørsmålet arrangøren av symposiet har stilt er åpent og vidtfavnende. Som anesteesiolog er det

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel Dette er en informasjonsbrosjyre om Syringomyelia, en sykdom som kan ramme Cavalier King Charles Spaniel og andre raser. Denne brosjyren er spesielt

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå 24 av klaffefeil på primærlegenivå AV TE R J E SK J Æ R P E BAKGRUNNSILLUSTRASJON: SUTO BORBERT Generelt Klaffefeil kan påvisast tilfeldig hos pasient utan symptom på hjartesjukdom, hos pasient med symptom,

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i

Detaljer

Hjarteklaffesjukdom. Pulmonalstenose og tricuspidalstenose er relativt sjeldne medfødde tilstandar.

Hjarteklaffesjukdom. Pulmonalstenose og tricuspidalstenose er relativt sjeldne medfødde tilstandar. Hjarteklaffesjukdom Dei 4 hjarteklaffane kan alle ha stenose, insuffisiens (lekasje) eller kombinasjonar av stenose og lekasje. Ein skil mellom medfødde klaffefeil og erverva klaffefeil. Her blir det i

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Det akutte hjertet på legevakten

Det akutte hjertet på legevakten Det akutte hjertet på legevakten Stein Ørn Overlege PhD Kardiologisk avdeling SUS 1 På legevakten: 33 år gammel mann Hypertensjon, astma kaldsvett og kvalm Ca. 1 time med klemmende brystsmerter BT 205/148

Detaljer

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud HYPERTENSJON som risikofaktor Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud Hva er blodtrykk? BT-måling Definisjon er av hypertensjon Behandlingsmål Årsaker til hypertensjon

Detaljer

Fra steintavle til Lek

Fra steintavle til Lek Fra steintavle til Lek Fra tidenes morgen har mannen vært opptatt av evnen til å være potent Det var forutsetning for makt og overlevelse Dyrkning av kvinnens seksualitet er imidlertid eldst Seksualiteten

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Anestesi til overvektige gravide 26.

Anestesi til overvektige gravide 26. Anestesi til overvektige gravide 26. november 2015 BRITT IREN SKEIDE SEKSJONSOVERLEGE ANESTESI, KK/ØYE Gravid + overvektig = alvorlig nedsatt fysiologisk reserve Graviditet og overvekt Fysiologiske forandringer

Detaljer

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund I denne utgaven av Budstikka vil jeg forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund. Det er dessverre fremdeles mange

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

NV Sykdom og helsesvikt

NV Sykdom og helsesvikt NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Spirometri. Lungeakademiet

Spirometri. Lungeakademiet Spirometri Lungeakademiet. 1 Spirometri Kjent i snart 150 år Enkel å utføre Meget godt reproduserbar Den lungefunksjonsmåling hvor man best kjenner normalverdiene. 2 Spirometri i allmennpraksis. Kalibrering:

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10 Kilde: http://www.kith.no/upload/6475/icd102012_fulltekst_120112.txt Passord for å låse opp: ICD-10 Gjelder for uttrekk fra NPR fra og med 1. tertial 2012-09-07. ICD-10 kode Fulltekst Merknad/forklaring

Detaljer

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming

Innhold. Fysiologi spesielt om immersjonseffekter. Faktorer som begrenser fysisk yteevne. Energiforbruk ved UV svømming Innhold Fysiologi spesielt om immersjonseffekter Jan Risberg Hva begrenser vår fysiske yteevne under vann? Hvor dypt kan vi (fri-)dykke? Effekten av immersjon og kulde på Sirkulasjonsorganer Lunge og respirasjon

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken

Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Generelt forslag: Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Diskusjonsgrunnlag Det er oppdretters ansvar å drive sin avl i tråd med NKK s etiske retningslinjer. Oppdretter har satt seg inn i informasjonen

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 15.03.17 1 Læringsmål IB

Detaljer

Pass på kattens ledd. Informasjonsbrosjyre til katteeiere. For daglig bevegelse

Pass på kattens ledd. Informasjonsbrosjyre til katteeiere. For daglig bevegelse Pass på kattens ledd Informasjonsbrosjyre til katteeiere Mange år med aktivitet setter sine spor Å hoppe ned fra sengen, jakte og patruljere sitt territorium er kun noe av det som utgjør hverdagen til

Detaljer

BARNETHORAX m.m. Anne Thora Grammeltvedt Bildediagnostisk avdeling St. Olavs hospital

BARNETHORAX m.m. Anne Thora Grammeltvedt Bildediagnostisk avdeling St. Olavs hospital BARNETHORAX m.m Anne Thora Grammeltvedt Bildediagnostisk avdeling St. Olavs hospital m.m. Komprimert gjennomgang av moderne ikke invasiv radiologi av thorax hos barn. Hovedvekt på tolking av røntgen thorax.

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

10/8/2013. video1. Progressive axonopathy (PA) Diagnostiske tester. Patellar refleks. Plasserings refleks

10/8/2013. video1. Progressive axonopathy (PA) Diagnostiske tester. Patellar refleks. Plasserings refleks Progressive axonopathy (PA) en sykdom i nervesystemet som begrensen hundens evne til å kontrollere bevegelsene sine Patellar refleks Diagnostiske tester Plasserings refleks erve konduktivitet (evne til

Detaljer

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr 1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med

Detaljer

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Respirasjonsanatomi Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Trygve B. Leergaard Institutt for medisinske basalfag, seksjon anatomi 2015 Luftveiene Cavum nasi Cavum oris Pharynx Larynx

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Hestens saltbehov og væskebalanse

Hestens saltbehov og væskebalanse Hestens saltbehov og væskebalanse Veterinær Kristin Brækken Fagsjef hest FKA Vann er viktigere enn du tror. Hestens væskebalanse påvirker både helse og prestasjoner. Du kan gjøre mye for hesten ved å tilby

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Finansklagenemnda Skade

Finansklagenemnda Skade Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2015-331 24.9.2015 Agria Dyreforsikring Dyr Livsverdierstatning for hund bakenforliggende årsak dokumentert? krav om obduksjon? Sikredes hund Maja ble avlivet 21.10.14.

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett

Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Anatomisk Radiologi - Thorax og Skjelett Arve Jørgensen, Konst. Overlege Klinikk for Bildediagnostikk og Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk St. Olavs Hospital og NTNU 04.03.16 1 Hensikt Man

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens

Detaljer

HAR HUNDEN DIN ARTROSE? Få råd og støtte fra andre hundeeiere

HAR HUNDEN DIN ARTROSE? Få råd og støtte fra andre hundeeiere HAR HUNDEN DIN ARTROSE? Få råd og støtte fra andre hundeeiere 2 HVER FEMTE HUND RAMMES AV ARTROSE Artrose er en sykdom som bryter ned brusken i leddene og som kan forårsake stivhet og smerter hos hunden

Detaljer

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3

Detaljer

Pass på hundens ledd. For daglig bevegelse

Pass på hundens ledd. For daglig bevegelse Pass på hundens ledd En informasjonsbrosjyre for hundeeiere Mange år med aktivitet setter sine spor Lek, apport, hundesport, jakt og lange turer er kun noe av det du og hunden din kan gjøre sammen. Men

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Pimobendan Boehringer Ingelheim Vetmedica 5 mg tyggetabletter til hund. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder: Virkestoff:

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer