Rapport. Vestre Viken HF. OPPDRAG Tomteanalyse & mulighetsstudie NVVS -en evaluering av tomter til nytt Vestre Viken sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Vestre Viken HF. OPPDRAG Tomteanalyse & mulighetsstudie NVVS -en evaluering av tomter til nytt Vestre Viken sykehus"

Transkript

1 Rapport Vestre Viken HF OPPDRAG Tomteanalyse & mulighetsstudie NVVS -en evaluering av tomter til nytt Vestre Viken sykehus EMNE DOKUMENTKODE PLAN-RAP-03

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult PLAN-RAP-03 Side 2 av 138

3 RAPPORT OPPDRAG Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken DOKUMENTKODE PLAN-RAP-0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Vestre Viken HF ANSVARLIG ENHET 1037 Oslo Areal og utredning KONTAKTPERSON Frode Instanes HOVEDOPPSUMMERING Innledningsvis er totalt 13 tomter vurdert i Øvre og Nedre Eiker, Drammen og Lier kommune i forbindelse med plassering av nytt sykehus i Vestre Viken. Etter avklaring av rammebetingelser for tomteanalysen, bl.a. brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av juni 2013 om lokalisering i aksen Drammen-Kongsberg (med den følge at tre tomter gikk ut av vurderingen), og nytt brev av oktober 2013 der Brakerøya tas inn igjen, gjensto 11 tomter. Av disse er fire tomter funnet tilfredsstillende for videre analyse. I tillegg til disse tomtene vurderes utvikling rundt dagens sykehus. De fem tomtene er; dagens beliggenhet for Drammen sykehus, Brakerøya, Sundland, Stormoen og Ytterkollen. Det er sett på mulig tomteutnyttelse, gjort vurderinger og beregninger av miljø- og transportmessige konsekvenser samt gjort overslag for kostnader for tilrettelegging av tomt. Rangeringen er avhengig av hvordan man vekter de ulike kriteriene. I rangeringen er det først og fremst lagt vekt på at tomta må være stor nok. Det er også lagt større vekt på sannsynlige kostnader til grunnerverv enn forbruk av dyrket mark. Alle tomtene har betydelig usikkerhet knyttet til erverv og regulering av tomt. En lokalisering på Brakerøya i Drammen anbefales fordi den har tilstrekkelig størrelse, god tilgjengelighet med alle transportformer og gunstig beliggenhet i forhold til rekruttering av personell og reisetid for alle brukere (pasienter, ansatte, besøkende, leverandører). Tomta er avsatt til byggeområde, men under planlegging for annen bruk. Foreslåtte lokaliseringer på Sundland er problematiske i forhold til annen planlagt arealbruk. Sundlandtomta har i tillegg en lite effektiv form der den ligger inntil jernbane og med krav til nye veier. Tomta på Stormoen er delt av jernbanen og trengt mellom boliger og sterkt stigende terreng. Tomta på Ytterkollen er rangert som nummer to. Ytterkollen har gode utviklingsmuligheter. Ytterkollen kommer dårlig ut i forhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging i og med at den medfører mest transportarbeid, ligger dårlig til i forhold til dagens kollektivtilbud og krever mye dyrket mark Endelig utgave R. Nordbø L. Hjermstad L. Hjermstad Intern høringsutgave R. Nordbø L. Hjermstad L. Hjermstad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 1 Sammendrag INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Et sykehus skaper mye transport Kort beskrivelse av tomter som er funnet ikke å tilfredsstille overordnede krav Dungerud-Løken (Øvre Eiker kommune) Torespæren (Øvre Eiker)... 9 Ytong (Øvre Eiker kommune) Prestaker (Øvre Eiker kommune) Almedalssletta (Drammen kommune) Travbanen (Drammen kommune) Skoger (Drammen kommune) Tomter som vurderes nærmere Ytterkollen (Nedre Eiker) Stormoen (Drammen) Sundland (Drammen) Utbygging av dagens Drammen sykehus Brakerøya Bygge høyt eller lavt Oppsummering Behov, mål og krav Innledning - utløsende behov Mål definert i styrende dokumenter Vestre Viken HF Utviklingsplan Veilederen, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjektet (Helsedirektoratet 2011) Konkretisering av krav som må tilfredsstilles Trafikk og logistikk Metode og data Trafikkgrunnlag og reisehyppighet Arbeidsreisende Flyttemotiv blant helsepersonell Pasienter og besøkende Reisevaneundersøkelse Arbeidsreisende Pasienter Besøkende Beregning av kostnader knyttet til transport Areal- og transportplaner for Buskerudbyen Kollektivtransport Kollektivdekning Valg av alternativer for utredning Tomtealternativ Beregning av transportarbeid til de ulike tomtelokaliseringene Tomter som ikke oppfyller utviklingsplanens krav Dungerud / Løken (Øvre Eiker kommune) Torespæren (Øvre Eiker) Ytong (Øvre Eiker kommune) Prestaker (Øvre Eiker kommune) Almedalssletta (Drammen kommune) Travbanen (Drammen kommune) Skoger (Drammen kommune) Samlet vurdering Analyse valgte tomter Beregninger Arbeidsreisende Pasienter Besøkende Krav til de seks tomtene - mulighetsstudie Ytterkollen Mulighetsstudie PLAN-RAP-03 Side 4 av 138

5 1 Sammendrag Planstatus Miljøforhold Stormoen Mulighetsstudie Planstatus Miljøforhold Sundland Mulighetsstudie Planstatus Miljøforhold Drammen sykehus Mulighetsstudie Drammen Oppsummering Drammen sykehus Brakerøya Mulighetsstudie Planstatus Miljøforhold Sammenstilling, sammendrag Tomtekostnader Ytterkollen Stormoen Sundland Utvidelse rundt dagens Drammen sykehus Brakerøya Oppsummering i tabellform Vedlegg 1: Ambulanseberedskap Anbefaling Referanser PLAN-RAP-03 Side 5 av 138

6 1 Sammendrag 1 Sammendrag Innledningsvis er totalt 13 tomter vurdert i Øvre og Nedre Eiker, Drammen og Lier kommune i forbindelse med plassering av nytt sykehus i Vestre Viken. Etter avklaring av rammebetingelser for tomteanalysen, bl.a. brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av juni 2013 om lokalisering i aksen Drammen-Kongsberg (med den følge at tre tomter gikk ut av vurderingen), og nytt brev av oktober 2013 der Brakerøya og Skoger tas inn igjen, gjensto 12 tomter. De vurderte tomtene er; Dungerud, Torespæren, Ytong og Prestaker i Øvre Eiker kommune, Ytterkollen i Nedre Eiker, Travbanen, Stormoen, Sundland, Almedalssletta, Skoger og eksisterende Drammen sykehus i Drammen kommune og Brakerøya som ligger både i Drammen og Lier kommune (jf. Figur 1). Huseby i Lier kommune utgår. Figur 1: 13 alternative lokaliteter vurderes innledningsvis, inkludert Huseby i Lier som senere gikk ut Et sykehus skaper mye transport Det er beregnet transportarbeid for alle de 12 tomtene. I figuren nedenfor er det illustrert hvor mye transportarbeid, målt som timer kjøretid, hver av lokalitetene skaper. Det er skilt på ansatte, pasienter og besøkende. Selv om arbeidsreisene er de korteste, utgjør de størst andel reiser og har dermed størst betydning. Ved flytting av et sykehus vil ansatte over tid justere valg av bosted, men i et pressområde som rundt Drammen antas det at de fleste vil bli boende og akseptere endringen i reisetid. For ansatte som flyttes fra Kongsberg sykehus, vil nok noen velge å flytte. Andre flytteprosesser i Oslo-området viser imidlertid at dette tar lang tid (Statens kartverk til Hønefoss, Husbanken til Drammen) PLAN-RAP-03 Side 6 av 138

7 Nåverdi i mill kr Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken 1 Sammendrag Figur 2: Samlet tidsbruk alle reiser til nytt Vestre Viken-sykehus Braker øya Nåverdi av transportavhengige forhold Ytong Sundland Drammen Travbanen Stormoen Almedalssl. Ytterkollen Prestaker Torespæren Dungerud Nåverdi Figur 3: Nåverdi av transportrelaterte kostnader (tidsbruk, kjørekostnad, ulykker, klimagassutslipp). Nåverdien er dagens verdi av fremtidige utgifter og inntekter. Det er regnet med en tidshorisont på 40 år og en rente på 4 %. Nåverdien er sammenlignet med dagens sykehus i Drammen og på Kongsberg. Alle alternativer medfører da større transportarbeid og kommer ut med en merkostnad i forhold til sammenligningsalternativet. De fire tomtene i Øvre Eiker kommer dårligst ut når det gjelder transportarbeid. Tomtene er deretter vurdert ut fra de overordnede kravene som er opplistet i Strategiplan for valg av tomt (Vestre Viken HF, Strategiplan for valg av tomt til nytt områdesykehus i Vestre Viken HF, 2012): Sykehustomt bør ha en størrelse på 250 dekar Nærhet til hovedvei Nærhet til jernbane. Eventuelt gangavstand fra jernbanestasjon Nærhet til trafikknutepunkt for buss og annen transport Kort reiseavstand for transport (spesielt akuttransport) Topografi (intern horisontal kommunikasjon) Gode grunnforhold PLAN-RAP-03 Side 7 av 138

8 1 Sammendrag Hensiktsmessig tomt (utforming) Miljøhensyn Helikopterplass (som tar hensyn til støy mht. boligområder) Reguleringsstatus (inkludert evt. fredning av bygninger) Tilgang til EL, energi og vann og avløp Dersom en tomt vurderes til ikke å være «liv laga», jf. (Helsedirektoratet, 2011), vil lokaliteten ikke vurderes videre. Areal- og transportplan Buskerudbyen Kommunestyrene i Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier, fylkestinget i Buskerud, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket har alle godkjent eller tilsluttet seg areal- og transportplanen for Buskerudbyen. Planen gir føringer for utvikling av areal- og transportsystemet i Buskerudbyen, men sikrer ikke finansiering av tiltakene. Dette må sikres gjennom årlige budsjetter og løpende politikk. Planens hovedmål er: 1. Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig 2. Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere 3. Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner 4. Det skal legges til rette for godt samarbeid med tilgrensende kommuner og regioner med formål å samordne felles strategier for å møte utfordringer innen arealutviklingen og transportsystemet. Planen er relevant i forhold til sykehuslokalisering da et sykehus både skaper mye trafikk og er en kraftig driver for arealutvikling. Måloppnåelse i forhold til hovedmål 1 vises ved at det i evalueringen av den enkelte tomt er lagt vekt på mulighet for kollektivbetjening, beslag av dyrket mark og samlet transportarbeid (indikator på klimagassutslipp) Måloppnåelse i forhold til hovedmål 2 vises ved at det i evalueringen av den enkelte tomt er lagt vekt på transportarbeid for arbeidsreisende, pasienter og besøkende for det nye sykehuset både som lokalsykehus for Drammen-Kongsberg og som områdesykehus for hele Vestre Viken (omfatter hele Buskerud, Asker, Bærum, Jevnaker, Svelvik og Sande) PLAN-RAP-03 Side 8 av 138

9 1 Sammendrag 1.2 Kort beskrivelse av tomter som er funnet ikke å tilfredsstille overordnede krav Dungerud-Løken (Øvre Eiker kommune) Tomtealternativet ligger i Øvre Eiker kommune, nord for Darbu, og ligger i et skrånende skogsterreng. 600 dekar er nær ferdig regulert til næringsformål. Det er direkte tilknytning til planskilt kryss på E134. Det er utarbeidet skisseprosjekt for utbygging av vann og avløp. Området anses å ha god byggegrunn. Tomta beslaglegger ikke dyrket mark. Figur 4: Dungerud ligger nord for Darbu i Øvre Eiker kommune. Tilgjengelighetsanalyser viser at tomta vil ha store kostnader knyttet til transportarbeidet. Tomta tilfredsstiller derfor ikke kravene fra Strategiplan for valg tomt, og blir ikke vurdert Torespæren (Øvre Eiker) Torespæren i Øvre Eiker kommune er en tomt i svakt skrånende skogsterreng. Det er trolig god byggegrunn i området. Størrelseskravet innfris uten å komme i konflikt med bebyggelse eller dyrka mark, men atkomstveien fra krysset på Torespæren vil kreve noe dyrket mark. Figur 5: Torespæren ligger i skogsområde nordvest for Vestfossen. Utenom E 134 er det ingen infrastruktur i området PLAN-RAP-03 Side 9 av 138

10 1 Sammendrag Tilgjengelighetsanalyser viser at tomta vil ha store kostnader knyttet til transportarbeidet. Tomta tilfredsstiller ikke kravene fra Strategiplan for valg tomt, og blir ikke vurdert nærmere Ytong (Øvre Eiker kommune) Dette tomtealternativet i Øvre Eiker kommune forutsetter transformasjon av eksisterende næringsområde på om lag 130 dekar. Bruk av arealene til Buskerud planteskole og eventuelt en mindre utvidelse sørover på dyrka mark, vil gi en tilstrekkelig tomtestørrelse. Figur 6: Ytong i Øvre Eiker kommune. Tomta har direkte tilknytning til jernbane (gammelt stoppested og sidespor) og kryssene på Langebru og Torespæren på E 134. Tomta vil beslaglegge et næringsområde og dyrka mark. Tilgjengelighetsanalyser viser at tomta vil ha store kostnader knyttet til transportarbeidet. Tomta tilfredsstiller ikke kravene fra Strategiplan for valg tomt, og blir ikke vurdert nærmere Prestaker (Øvre Eiker kommune) Prestaker ligger rett syd for Hokksund sentrum. Hokksund er definert som et av knutepunktene for Buskerudbyen, og ligger i et møtepunkt for veiene fra Numedal, Hallingdal og Oslo PLAN-RAP-03 Side 10 av 138

11 1 Sammendrag Figur 7: Prestaker i Øvre Eiker. Tomta ligger omtrent midt mellom Drammen og Kongsberg, og det tar omtrent 20 minutter å kjøre til begge steder. I avstand er det 20 km til Kongsberg og 18 km til Drammen. Det er omtrent 1,5 km kjørevei til Hokksund stasjon som har gode parkeringsmuligheter. Denne avstanden bør være mulig kutte ned for gående da det i luftlinje kun er 500 meter mellom tomta og stasjonen. Et forslag er å plassere sykehuset i et lokk over E134. Samfunnskritiske bygninger på lokk direkte over E134, vil ikke kunne godtas, men forbindelse mellom bygninger er trolig akseptabelt. Alternativt kan et tilgrensende større jorde på sydsiden av veien benyttes. Tomtene, inkludert det større jordet på sydsiden av veien, utgjør til sammen et stort nok område. Området nord for E134 er om lag 160 dekar. Tilgjengelighetsanalyser viser at tomta vil ha store kostnader knyttet til transportarbeidet. Tomta tilfredsstiller ikke kravene fra Strategiplan for valg, og blir ikke vurdert nærmere Almedalssletta (Drammen kommune) Almedalssletta syd for Drammen sentrum ligger på toppen av slalåmbakken mellom Strømsø og Konnerud. Området ligger i skrånende og kupert terreng, om lag 300 meter over havet. Høyder innenfor området varierer fra 224 til 312 moh. Det kan forventes større terrenginngrep for å tilpasse et sykehus sine krav. Området er sterkt eksponert ut mot Drammen, selv om det ikke vil komme i silhuett PLAN-RAP-03 Side 11 av 138

12 1 Sammendrag Figur 8: Almedalssletta i perspektiv. Tomta ligger i skrånende og kupert terreng på Haukås syd for Drammen sentrum. Området er stort nok, og har kun to hjemmelshavere. En regulerings- og ervervsprosess kan forventes relativt smidig da grunneierne står bak forslaget om lokalisering her. En ås skiller tomta fra boligfeltet på Konnerud. Tomta ligger på jomfruelig mark (skog). All infrastruktur må nybygges. Avstand til sentrum er om lag 5 km via Konnerudgata (fv. 36). Denne veien er allerede sterkt trafikkert. Det foreligger planer for tilknytning av denne til E134 rett nord for Strømsøtunnelen, samt forbindelse herfra over Sundland til Øvre Sund bru. Prosjektets finansiering er ikke avklart. Området har ikke jernbanedekning, og vil heller ikke kunne få det. Et kollektivtilbud basert på matebusser fra Drammen stasjon må etableres. Høydeforskjellen på om lag 300 meter ned til sentrum gjør tomta svært lite aktuell for syklende og gående. En idéskisse har foreslått gondol fra jernbanestasjonen. Med tanke på areal og transportplanlegging er tomta lite gunstig. Tomta har ingen konflikt med dyrket mark. Tomta tilfredsstiller ikke kravene fra Strategiplan for valg tomt med tanke på tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, og blir ikke vurdert nærmere Travbanen (Drammen kommune) Øst for Drammen sentrum, på grensen til Nedre Eiker kommune og nord for Drammenselva ligger travbanen. Området er tilnærmet flatt, men av begrenset størrelse. Dersom området utvides mot idrettsanleggene i øst tilsvarer området om lag 200 dekar. Dette tilsier rivning av relativt nye idrettsanlegg, alternativt rivning av boligbebyggelse. Tomta er derfor lite egnet for ytterligere utvidelser PLAN-RAP-03 Side 12 av 138

13 1 Sammendrag Figur 9: Travbanen øst for Drammen sentrum. Tomta er ikke tilknyttet jernbane, men ligger med umiddelbar nærhet til veier i nord og syd. Kollektivtilbudet med buss må rustes opp. Teknisk infrastruktur som EL, vann og avløp må forsterkes. Tomta tilfredsstiller ikke kravene fra Strategiplan for valg av tomt hovedsakelig grunnet tomtens begrensede areal og avstand til jernbanestasjon. Tomta blir ikke vurdert nærmere Skoger (Drammen kommune) Tomta i Skoger ligger langs E18 5 km Syd for Drammen sentrum. Figur 10: Skoger syd for Drammen. Tomta ligger i umiddelbar nærhet til kryss på E18 og jernbanen. Nærmeste jernbanestasjon er Drammen stasjon. Sande stasjon ligger om lag 10 km syd for tomt. Området er i dag i hovedsak benyttet til landbruksformål, hvorav det det meste er dyrket mark. I kommuneplan er området avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Tomta tilfredsstiller ikke kravene fra Strategiplan for valg. Tomta har dårlig kollektivtilgjengelighet og ligger i feil retning ut av Drammen i forhold til pasientomlandet. Tomta blir ikke vurdert nærmere PLAN-RAP-03 Side 13 av 138

14 1 Sammendrag 1.3 Tomter som vurderes nærmere Ytterkollen (Nedre Eiker) Ytterkollen ligger om lag 4 km øst for Mjøndalen sentrum, og om lag 5 km vest for Drammen sentrum. Oppe i skråningen syd for lokaliteten går E134 og inntil tomta i nord går jernbanen. Det er noen spredte boliger nær tomta. Tomta ligger flomsikkert. Hele tomta er i dag dyrket mark. Større, sammenhengende jordbruksområder skal i utgangspunktet sikres mot utbygging, men samtidig kan jordvern vike for viktige samfunnsoppgaver. Det er sannsynlig med innsigelse fra landbruksmyndighetene. Tomta krever ny holdeplass langs jernbanen for å få tilfredsstillende atkomst med kollektivtrafikk og nytt kryss med atkomstvei fra E134 for å unngå kjøring via Øvre Eiker vei langs elva. Bare mating med buss vil gi lav standard på kollektivbetjeningen da svært mane av de reisende vil få to bytter eler mer for å nå sykehuset. Tomt er flat uten andre begrensninger enn det grunnforhold og nærhet til jernbane gir. Beliggenhet i landbruksområde tilsier lavere utnyttelse enn i bymessig område og således større arealbehov. Området er ubebygd og stort nok. Tomta krever vannforsyning til og avløpshåndtering fra området. Videre må strømforsyning føres fram. Varmebehov løses trolig med lokal energisentral. Dersom hele arealet omdisponeres og ny atkomstløsning bygges, er det få konflikter med boliger og annen virksomhet i området. Riksantikvarens database viser at det er registrert ett veianlegg fra middelalder i skråningsfoten. Konflikt med dette er sannsynlig ved en sykehusutvikling i området. Ryggkollen er et område som ligger syd for Ytterkollen. I konseptvalgutredning for godsterminal har Jernbaneverket valgt dette området som et av hovedalternativene for lokalitet (Jernbaneverket, 2012). Om dette alternativet velges kan deler av tiltaket (servicefunksjoner) gå inn på tomta til Ytterkollen. Tomta kan da trolig skyves nordover. En godsterminal vil trolig være forstyrrende for driften av et sykehus. Figur 11: Ytterkollen sett fra vest PLAN-RAP-03 Side 14 av 138

15 1 Sammendrag Tomtealternativet gir gode forhold for fremtidig utbygging og plass for uteområder. Adkomst for sykehuset er vist mot nord og sør, med adkomst fra begge sider Beliggenheten forutsetter ny holdeplass for jernbane som er antydet plassert langs jernbanelinje mot nord. Hovedatkomst med parkering fra sør. Bussadkomst og tilgjengelighet fra tog er her fra nord. Topografien for området er dominert av kraftig terrengstigning mot sør med en stigning på 400 meter. Dette medfører skygge i store deler av året og dagen avhengig av solhøyde. Fra 1. nov til 10. februar er hele sykehustomta i skygge hele dagen. Figur 12: Situasjonsplan. Flateparkering er vist i området for framtidig sykehusutvidelse. Figur 13: Perspektiv fra nordvest PLAN-RAP-03 Side 15 av 138

16 1 Sammendrag Beliggenheten er ikke optimal ut fra et samordnet areal- og transportplanmessig perspektiv. Ytterkollen krever mest transport av de vurderte lokalitetene. Privatbilandelen blir høy og klimagassutslippene tilsvarende høye. Den største planmessige utfordringen antas å ligge på å få omdisponert så mye dyrket mark fra landbruk til utbyggingsformål. I tillegg må man regne med betydelig press også på omdisponering av naboområdene fra andre aktører. Det er sannsynlig at saken vil få innsigelse og måtte gå til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Dette innebærer trolig minst ett år ekstra for å få avklart tomtevalg. Alternativet ivaretar angitte kriterier for utbyggingsmuligheter og tilgjengelighet fra veg og bane. Tomta ligger imidlertid i solskygge i store deler av dagen i vinterhalvåret og fullstendig i skygge fra 1. nov til 10. februar. Dette ansees som negativt for både pasienter og ansatte. Solforholdene kan bedres hvis man i stedet legger sykehuset nord for jernbanen mot Øvre Eiker vei. Beliggenheten er akseptabel med hensyn til transport og tilgjengelighet. Det er tilstrekkelig plass for parkering på terreng. Kostnadene for byggeklar tomt er ca. 210 mill. kr. Dette inkluderer tomteerverv, atkomstvei, vannforsyning og avløp og grunnforsterkning. I tillegg kommer kostnadene for nytt stopp på jernbanen med rundt 220 mill. kr. Hvis alle jernbanens kostnader skal dekkes av sykehusprosjektet, blir tomtekostnaden rundt 430 mill. kr Stormoen (Drammen) Om lag 4 km vest for sentrum, syd for Drammenselva, ligger Stormoen. Tomta er om lag 250 dekar, hvorav største delen er dyrka mark. Tomta ligger på begge sider av jernbanen. Tomta skråner sterkt mot sør fra kote 5 og opp mot kote 35. Den skrå tomta øker arealbehovet, blant annet for å sikre universell tilgjengelighet. Figur 14: Stormoen. Perspektiv fra nordøst. Avstanden til Gulskogen stasjon via Øvre Eikervei er om 1,5 km. Det er sterke jordverninteresser knyttet til tomten. Naboområdene øst og vest for tomta er begge regulert til boligutbygging PLAN-RAP-03 Side 16 av 138

17 1 Sammendrag Jernbaneverket har planer om å legge om Vestfoldbanen. Et alternativ er at sporet skal grene av fra Sørlandsbanen (Drammen-Kongsberg) på Stormoen, for deretter å fortsette i tunnel og tilkoples Vestfoldbanen i Kobbervikdalen. Dette alternativet kan ikke kombineres med en sykehusutbygging på tomta. Figur 15: Situasjonsplan. Det er vist p-hus langs hovedatkomsten fra E134. Flateparkering kan anlegges på framtidig utvidelsesområde på motsatt side av jernbanen. Figur 16: Perspektiv fra nordvest PLAN-RAP-03 Side 17 av 138

18 1 Sammendrag Tomten på 250 dekar befinner seg på begge sider av jernbanelinjen. Tomteområdet ligger i solskygge i deler av vinterhalvåret, da tomten ligger inn mot kollen mot sør. Dette ansees som negativt for pasienter og ansatte. Mulighetsstudiet viser en løsning på den største delen av tomten sør for jenbanen, som er på 170 dekar. Da tomten skråner 30 meter, vil utbygging av sykehuset her medføre store terrenggrep. Løsningen krever her en utbygging på 8 etasjer eksklusivt teknisk etasje. For psykisk helse er det her nødvendig med inntil 4 etasjer, som ikke er ønskelig for tilgjengelighet til uterom og risiko. Tilbygg senere vil også kreve vesentlige terrenginngrep og /eller etasjesprang. Løsningen krever parkeringshus og veiforbindelse som må legges i bratt terreng. Dagens jernbane deler tomta på en slik måte at det vil medføre betydelige ekstrakostnader å få utnyttet begge sider av sporet, anslagsvis 100 mill. kr for å legge jernbanen i kulvert over en strekning på 200 m. Det er også knyttet avhengighet mot realisering av Konnerudnedføringen for å få veitilknyting til E134. Kommer ikke denne, faller krysskostnaden på E134 på dette prosjektet. Det kan dreie seg om 50 mill. kr. Tilgjengeligheten til tomta for kollektivtrafikanter fra Drammen og Gulskogen stasjoner er i lengste laget, men for kort til at det er aktuelt meg egen stasjon på Stormoen. Kostnadene for byggeklar tomt er mill. kr Sundland (Drammen) Tomta ligger nær Drammen sentrum, på vestsiden av Drammenselva, på Gullskogen. Området ligger ca. 1,5 km fra dagens togstasjon, og har kort vei til sentrum for alle trafikantgrupper. Tomta utgjør deler av jernbaneverkets gamle verkstedsområde på Sundland, og er tilnærmet flat. Noe av jernbaneverkets virksomhet skal videreføres. Selve tomta er i dag bebygd med teglsteinbygninger. Samtlige av disse må rives for å få plass. Bydelen er preget av variert bebyggelse og arealbruk. Figur 17: Perspektiv Sundland PLAN-RAP-03 Side 18 av 138

19 Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken 1 Sammendrag Tomta er på 175 dekar, noe som er 75 dekar mindre enn kravet i Strategiplanen (Vestre Viken HF, Strategiplan for valg av tomt til nytt områdesykehus i Vestre Viken HF, 2012). Tomta har en form som vanskeliggjør utnyttelsen mot tilgrensende sporområder og nabobebyggelse. Hovedatkomst er vist fra sør. Mulighetsstudiet viser at denne tomta ikke gir tilstrekkelig plass til uteområder og fremtidig utvidelsesbehov. Dette vil medføre en høyere utnyttelsesgrad for somatikkarealer. Psykiatridelen er søkt holdt med tilsvarende etasjetall og atriums løsninger som for øvrige alternativer, som ønsket fra Klinikk for psykisk helse og rus. Figur 18: Situasjonsplan. Det er vist p-hus ved prof. Smiths allé. Tomta gir mulighet for flateparkering i områder avsatt til framtidig utvikling. Figur 19: Perspektiv fra nordvest. ROM Eiendom har planer om videreutvikling av Sundlandområdet til en blandet bebyggelse med i hovedsak boliger, men også kontorer og butikker i samsvar med dagens regulering. Omregulering til sykehus anses ikke problematisk, men vil utløse krav om erstatning fra ROM Eiendom. ROM Eiendom og Drammen kommune har undertegnet utbyggingsavtale for eiendommen PLAN-RAP-03 Side 19 av 138

20 1 Sammendrag Tomta er i minste laget for ønsket sykehusutbygging. Nærhet til hensettingssporene for tog begrenser utvidelsesmulighetene og gir støy nattestid. Avstanden til Drammen jernbanestasjon i nærheten er i overkant, men akseptabel siden dette er hovedstasjon med et godt tilbud. Matebusser vil bli nødvendig. Den største planmessige utfordringen antas å ligge i at eieren ROM Eiendom har investert betydelig ressurser i å få vedtatt gjeldene plan og utbyggingsavtale med Drammen kommune. Ved et salg vil de ha dekket inn mulig tapt fortjeneste ved utbygging. Tomtepris og rivekostnader kan bli høye. Et sykehus på Sundland vil skape så mye trafikk at det forutsetter at Konnerudnedføringen mellom E134 og Øvre Sund bru står ferdig når sykehuset åpner. Helikopterlandingsplass i bymessigområde er alltid problematisk, og mest utfordrende for dette tomtevalget. Tomta er i minste laget for formålet. Tomta har ugunstig form, inneklemt mot jernbane og øvrige bebyggelse og gir begrensede utvidelsesmuligheter i framtida. Tomta forutsetter høyere utnyttelse enn øvrige alternativer samt parkering i parkeringshus. Det ligger bygninger med bevaringsklausul på tomten. Dette anses som en svakhet, da disse sperrer for utvikling til formålet. Kostnadene for byggeklar tomt er svært høy antatt ca. 950 mill. kr, hvorav den største kostnaden er knyttet til grunnervervet. Eventuelle krav om bidrag til realisering av Konnerudnedføringen vil komme i tillegg Utbygging av dagens Drammen sykehus Beliggende nord for Drammenselva i Drammen sentrum er tomta nær busstilbud, med kurante avstander for gående og syklende, men 1,3 km fra Drammen jernbanestasjon. Figur 20: Drammens sykehus tomt i perspektiv. I dag utgjør tomta om lag 100 dekar, med antatte utvidelsesmuligheter til 130 dekar. En stor del av naboteigene (ca. 100 teiger) må innløses. Dette vil i utgangspunktet tilsi at tomta er for liten slik den fremstår i dag. Hoveddelen av tomta er tilnærmet flat, men stiger sterkt inn mot Bragernesåsen PLAN-RAP-03 Side 20 av 138

21 Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken 1 Sammendrag Drammen kommune og VVHF eier i dag en del av tomtene. Forhold rundt regulering og erverv antas uproblematisk. Infrastruktur er opparbeidet. Parkering må løses under bakken. Alternativet har beholdt dagens sykehushøyblokk, men må ha betydelige oppgraderinger og utvidelser. Det vises her til tidligere utført mulighetsanalyse oppgradering for utvidelse av Drammen sykehus (uten Kongsberg). Figur 21: Situasjonsplan. Parkering er vist i p-hus. Det er ikke plass flateparkering. Figur 22: Perspektiv fra nordvest PLAN-RAP-03 Side 21 av 138

22 1 Sammendrag Sykehustomten er fra tidligere forslag etablert mellom Hauges gate, forlengelsen av Heyerdahls gate til Konggata/ Bergstien, Bergstien og ny avgrensende gate mot Det engelske kvarter, uten gjennomgående gater. For somatikk bygges en ny behandlingsbygning foran og i direkte tilknytning til høyblokka. For psykiatri bygges et nytt bygningskompleks vest for Konggata. Høyblokka beholdes for sykehusfunksjoner og bygges om til nye sengeposter og andre sykehusfunksjoner. Tomta har ikke plass for den type utbygging som er vist i øvrige fire alternativer og får 8 etasjer i nybygg for somatikk og 4 etasjer for psykiatri. Alternativet har betydelige utfordringer vedrørende sykehus i full drift i byggeperiode samt ervervelse av mange eiendommer. Bygningsmassen på dagens sykehus er jamt over eldre, dårlig og uhensiktsmessig (Vestre Viken HF, Utviklingsplan Vestre Viken HF, 2012). Det vil bli store ulempeskostnader til driften av sykehuset i hele byggeperioden. Dette er på grunn av forstyrrelser som støy og etablering av midlertidige lokaler med flytting av funksjoner. Forstyrrelser grunnet byggeaktiviteter i anleggsfasen, spesielt mtp. støy, vil også være ugunstig for driften av sykehuset. En alternativ løsning kan være at somatikk og psykiatri bytter plass. Denne løsningen ville kunne gi mindre driftsforstyrrelser i eksisterende sykehus under byggeperioden, der byggefaser ville vært parkeringshus, deretter psykitatribygget og til slutt somatikk før riving. Plasseringen medfører at høyblokken ikke kan benyttes, med påfølgende arealøkning av nybygg ( m 2 ) der tomtesituasjonen blir enda trangere og kompakt enn for vist alternativ. Utvidelsesmuligheter vil derfor bli svært begrenset og komplisert for somatikkarealene på grunn av en mer inneklemt situasjon. Tomta er for trang for en samlet utbygging på m 2 bruksareal selv om dagens høyblokk beholdes. Alternativet krever omfattende tomteerverv og bygging i og rundt et sykehus i full drift. Effektivitetstap for sykehusdriften i byggeperioden vil også her bli betydelig grunnet flyttinger, forstyrrelser og midlertidige løsninger. Kostnadene for å erverve boligeiendommer og forstyrrelser i driften av eksisterende sykehus i anleggsperioden i 3-5 år antas å bli over mill. kr. Tomta tilfredsstiller ikke kravene i Strategiplan for valg av tomt, hovedsakelig grunnet størrelse og framtidige muligheter for utvidelse sammen med vanskelig forhold for drift i en anleggsfase PLAN-RAP-03 Side 22 av 138

23 1 Sammendrag Brakerøya På Brakerøya-Lierstranda ut mot Drammensfjorden ligger attraktive byutviklingsområder. Den aktuelle tomta ligger på grensen mellom de to kommunene: Drammen og Lier, på tidligere industriog lagerområder. Det er ulik næringsvirksomhet på tomta i dag. Figur 23: Brakerøya ligger ut mot Drammensfjorden. Området er et viktig framtidig byutviklingsområde. Drammen og Lier kommune har inngått et interkommunalt plansamarbeid om utviklingen av området. Oppstart for planarbeidet var i Målet er å forvandle Lierstranda/Brakerøya til en fjordby med boliger, næringsvirksomhet og offentlig bebyggelse. Begge kommuner er grunneiere eller deleiere i selskap som eier grunn i området. Størstedelen av tomta er eid av private. Tomta ligger sentralt i et område med strandlinje både mot sør og øst, med to mindre viker. Disse kan fylles igjen etter utbyggingsbehov. Mot nord og vest avgrenses tomta med vei og jernbane. Vist forslag til nytt sykehus har plassert somatikk mot vest og psykiatri mot øst, der utbyggingen for psykisk helse har vann på to kanter. Det er et kommunalt ønske om kyststi forbi området. Dette må kombineres med skjerming for forstyrrelser og innsyn til bo og behandlingsarealer for psykisk helse og rus. Parkering er lagt ved adkomstside på terreng. Ved utbygging vil parkering kreve erstatning for parkeringsareal i parkeringshus. Tomtens beliggenhet mot jernbane, vei, sjø og kyststi er attraktiv for mange formål inkludert bolig og næring PLAN-RAP-03 Side 23 av 138

24 1 Sammendrag Figur 24: Situasjonsplan Brakerøya. Flateparkeringen er vist på framtidig utvidelsesområde. Figur 25: Perspektiv mot nordvest. Tomta har begrensninger mot vei, bane og sjø. Tomta er stor nok ved full utnytting. Tomta er egnet for sykehusformål Alternativet krever høyere utnyttelse for somatikkdel enn de to landlige alternativene for å oppnå samme utvidelsespotensial samt parkering på terreng. Ved å bygge parkeringshus, som nok er naturlig på denne tomta, har man en betydelig utbyggingsreserve. Det vil være kostnader knyttet til fundamentering og opprydding i grunnforurensning. De siste årene har ABB delvis foretatt opprydding i grunnforurensning, men en god del gjenstår. Kostnader ved dette vil trekke tomtas verdi ned, slik at usikkerheten først og fremst vurderes å være på selgers side PLAN-RAP-03 Side 24 av 138

25 1 Sammendrag Grunnforholdene tilser at anlegg under bakken bør begrenses til tekniske kulverter og lignende på grunn av nærhet til fjorden og høy grunnvannstand. Areal- og transportmessig er i dag tomta god med umiddelbar tilknytning til hovedveg og jernbane. I forbindelse med etablering av Fjordbyen er det sannsynlig at stasjonen blir flyttet østover. Da vil ikke jernbanedekningen være like god. Den største planmessige utfordringen antas å ligge i at det er flere eierinteresser i området som har investert betydelige ressurser i det allerede gjennomførte og pågående planarbeidet. Ved et salg vil de ha dekket inn mulig tapt fortjeneste ved utbygging. Overslag estimerer grunninvesteringene til ca. 750 millioner kroner Bygge høyt eller lavt Det er her lagt til grunn at dett bygges «relativt lavt». I praksis rundt 30 m over bakken. Det har de siste årene vært en klar tendens i norsk og nordisk sykehusplanlegging i retning av å bygge relativt lavt (3-6 etasje for somatikk og 2-3 etasjer for psykisk helse og rus). Dette er både for å øke elastisiteten i anlegget, og fordi horisontal kommunikasjon i mange sammenhenger fungerer bedre enn vertikal kommunikasjon, og dermed styrker det også muligheten for å oppnå effektiv drift. Ulempen er at det gir økt fotavtrykk, og dermed krever større tomt. Samlet sett, og særlig basert på vektlegging av tilrettelegging for effektiv drift, fleksibilitet, generalitet og elastisitet, er dette vektlagt i planleggingen av sykehusene både i Tromsø, på Rikshospitalet, ved Ahus og nytt østfoldsykehus, og på denne bakgrunn også lagt til grunn i denne idefaseutredningen. Dette vil imidlertid bli mer konkret utredet i konseptfase, hvor det skal utarbeides skisseprosjekt PLAN-RAP-03 Side 25 av 138

26 1 Sammendrag 1.4 Andre sentrale mål Areal- og transportplan Buskerudbyen Kommunestyrene i Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier, fylkestinget i Buskerud, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket har alle godkjent eller tilsluttet seg areal- og transportplanen for Buskerudbyen. Planen gir føringer for utvikling av areal- og transportsystemet i Buskerudbyen, men sikrer ikke finansiering av tiltakene. Dette må sikres gjennom årlige budsjetter og løpende politikk. Planens hovedmål er: 5. Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet, med bevaring av overordnet grøntstruktur og jordbruksområder. Byområdet skal være ledende innen reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren. 6. Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere Transportsystemet skal på en rasjonell måte, både for personer og gods, knytte det flerkjernede byområdet sammen, til Osloområdet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, både for innbyggere og næringsliv. Miljøvennlig kollektivtransport av høy kvalitet, med tilgjengelighet for alle, skal være en grunnstamme slik at behovet for biltransport blir lavest mulig. 7. Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra, med bosteder, arbeidsplasser, handel, service-, kultur- og fritidsaktiviteter. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. Vekstkraften i Drammen og Kongsberg skal utnyttes til beste for hele Buskerudbyen. Vekst i alle kommuner bør skje ved at boligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling og offentlig virksomhet lokaliseres ved knutepunkter langs jernbanen og kollektivsystemet for buss. Tilrettelegging for arealkrevende næringsliv skal ivaretas i et regionalt perspektiv i Buskerudbyen slik at konflikter med ønsket by- og tettsteds- utvikling minimeres. 8. Det skal legges til rette for godt samarbeid med tilgrensende kommuner og regioner med formål å samordne felles strategier for å møte utfordringer innen arealutviklingen og transportsystemet Relevans for sykehuslokaliseringen Planen er relevant i forhold til sykehuslokalisering da et sykehus både skaper mye trafikk og er en kraftig driver for arealutvikling. Måloppnåelse i forhold til hovedmål 1 vises ved at det i evalueringen av den enkelte tomt er lagt vekt på mulighet for kollektivbetjening, beslag av dyrket mark og samlet transportarbeid (indikator på klimagassutslipp) Måloppnåelse i forhold til hovedmål 2 vises ved at det i evalueringen av den enkelte tomt er lagt vekt på transportarbeid for arbeidsreisende, pasienter og besøkende for det nye sykehuset både som lokalsykehus for Drammen-Kongsberg og med områdefunksjoner for hele Vestre Viken (omfatter hele Buskerud, Asker, Bærum, Jevnaker, Svelvik og Sande) Oppsummering Tabell 1: Sammenligning av de seks tomtene i forhold til utviklingsplanens mål. Fargene er brukt for å vise forskjeller i måloppnåelse eller kostnader og angir ikke gjennomførbarhet PLAN-RAP-03 Side 26 av 138

27 1 Sammendrag Kriterier Utvidelse Drammen Brakerøya Sundland Stormoen Ytterkollen Størrelse, 250 daa Liten Stor nok Noe liten Nærhet til hovedvei Nærhet til jernbane. Ev. gangavstand fra jernbanestasjon Busstilgjengelighet Kort reiseavstand for transport, nåverdi 1 Attraktivitet for fagmiljø Tilgjengelighet akuttransport Helikopterplass Topografi Solforhold: sol/skygge Grunnforhold Utsatt for rushtidsforsinkelser 1,3 km fra Drammen stasjon Hovedbusstrasé forbi sykehuset Best Ingen endring 0 kr Bra, kort avstand til kryss på E18 På Brakerøya st.. 2 km fra Drammen og 0,5-1,5 km fra ny Lierstranda st. Hovedbusstrasé forbi sykehuset Best Ubetydelig endring 0 kr Forutsetter ny Konnerudvei til E134. Ca. 1 km til Gulskogen og 2 km til Drammen stasjon. Krever matebuss, de fleste får skifte av reisemiddel Best Ubetydelig endring 0 kr Stor nok, dersom begge sider av jernbane benyttes Krever ny atkomst og kryss fra E 134. Ca. 1,5 km fra Gulskogen og 4 km fra Drammen stasjon. Krever matebuss, de fleste får skifte av reisemiddel Middels -65 tusen timer/år -250 mill. kr nåverdi Stor nok, gode utvidelsesmuligheter Krever ny atkomst og kryss fra E km til Mjøndalen og Gulskogen stasjoner. Krever ny stasjon. Krever matebuss, de fleste får skifte av reisemiddel Dårligst -80 tusen timer/år -550 mill. kr nåverdi Som i dag Bedre enn i dag Som i dag Dårligere enn i dag Dårligere enn i dag Fare for forsinkelser på hovedveinettet rundt og i Drammen Støy for mange naboer Stigende mot Bragernesåsen Fare for forsinkelser på hovedveinettet rundt og i Drammen Bråk for naboer Flat Fare for forsinkelser på hovedveinettet rundt og i Drammen Støy for mange naboer Flat Fare for forsinkelser på hovedveinettet rundt og i Drammen Støy for naboer Ca. 30 meter høydeforskjell Fare for forsinkelser på hovedveinettet rundt og i Drammen Få naboer Bra Bra Akseptabel Dårlig Dårlig Krever pæling Krever pæling og oppfylling Flat Krever pæling Krever pæling Krever pæling Flom Ikke utsatt Løses ved oppfylling Ikke utsatt Ikke utsatt Ikke utsatt Hensiktsmessig tomt (utforming) Miljøhensyn Trang Liten konflikt God, men begrensing mot sjø Grunnforurensing under opprydding Vanskelig arrondering Delt av jernbane God Trolig noe grunnforurensing, kostnad Dyrket mark Ingen konflikt Ingen konflikt Ingen konflikt Arealplanstatus Tilgang til vei, bane, el og VA Omregulering bør gå bra Litt forsterkning, ca. 60 mill. kr Viktig byutviklingsområde med mange interesser, tidkrevende I nærheten ca. 130 mill. kr Regulert til byggeområde, trenger omregulering til sykehusformål, tidkrevende Noe forsterkning, ca. 80 mill. kr Liten konflikt Konflikt, fulldyrket jord I kommuneplan er området delvis vist som fremtidig boligområde og delvis landbruk (LNF) Krever nye anlegg, ca. 120 mill. kr Trolig konflikt med ett kulturminne, ellers bra Konflikt, fulldyrket jord Omdisponering fra jordbruk (LNF) vil trolig medføre innsigelse Krever nye anlegg, ca. 430 mill. kr Grunnerverv Ca. 300 mill. kr Ca. 750 mill. kr Ca. 900 mill. kr Under 100 mill. kr Under 100 mill. kr Parkering byggekostnader Nødvendig med p-hus Kan bli krav om p-hus Nødvendig med p-hus Kan kreve p-hus Plass til flateparkering Rangering tomt Rangeringen er avhengig av hvordan man vekter de ulike kriteriene. I rangeringen over er det først og fremst lagt vekt på at tomta må være stor nok. Det er også lagt større vekt på sannsynlige kostnader til grunnerverv enn forbruk av dyrket mark. Tomta på Brakerøya er rangert først. Den kommer best ut på tilgjengelighet for pasienter, ansatte og besøkende og vurderes best med hensyn til tilgang til konkurranseutsatt, kvalifisert arbeidskraft. Tomta ligger som byggeområde i gjeldende arealplaner, men dagens grunneiere jobber med andre planer på tomta. Dette kan medføre lengre tid og uvisshet rundt regulering av tomt. Lengre østover Lierstranda finnes det flere muligheter som gir omtrent samme måloppnåelse som på Brakerøya og 1 Nåverdien er dagens verdi av alle fremtidige utgifter og inntekter. Det er regnet med en tidshorisont på 40 år og en rente på 4 % PLAN-RAP-03 Side 27 av 138

28 1 Sammendrag ligger bedre til i forhold til ny jernbanestasjon. Sykehuslokaliseringen bør ses i sammenheng med planlagt byutvikling på Lierstranda. Tomta på Ytterkollen er rangert som nummer to, men kommer dårlig ut i forhold til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging i og med at den medfører mest transportarbeid, ligger dårlig til i forhold til dagens kollektivtilbud og krever mye dyrket mark. Videre har den dårligst beliggenhet i forhold til å rekruttere spesialister fra det regionale arbeidsmarkedet som har tyngdepunktet mot Oslo. Ytterkollen kommer best ut i forhold til kort og effektiv byggetid og best ut i forhold til støyplager og inn- og utflygning av helikopter. Også denne tomta må reguleres og omdisponeringen av så mye dyrket mark vil kreve tid og representerer en usikkerhet. Klinikk for prehospitale tjenester har vurdert lokaliseringen fra ambulansetjenestenes behov og påpeker at det generelt er gunstig for ambulanser å ha nærhet til overordnet veinett. Det påpekes videre at planverket for fremtidig infrastruktur for veinettet må hensynta utrykningskjøretøyenes behov. En samlet prehospital vurdering anbefaler alternativ Brakerøya PLAN-RAP-03 Side 28 av 138

29 2 Behov, mål og krav 2 Behov, mål og krav 2.1 Innledning - utløsende behov Vestre Viken helseforetak (VVHF) har behov for tomt til nytt sykehus for Kongsberg og Drammen sykehus, med de fleste områdefunksjoner for hele Vestre Viken HF. VVHF består i dag av Drammen, Kongsberg, Bærum og Ringerike sykehus for somatikk, og Lier og Blakstad sykehus for psykiatri. Scenariet som utredes er at somatikk skal samlokaliseres Drammen og Kongsberg. Samlokaliseringen skal skje på ny tomt, og sykehuset skal ha lokalsykehusfunksjon, og skal ha områdefunksjoner for Vestre Viken, heretter kalt Vestre Viken sykehuset (NVVS). Bærum og Ringerike fortsetter som lokalsykehus. Bærum vil i tillegg ivareta noen områdefunksjoner. Det er lokaliseringen av nytt Vestre Viken-sykehus som her utredes. I utgangspunktet skal også all sykehus-psykiatri legges til det nye sykehuset. Det er imidlertid ønskelig å se på varianter for plassering av forskjellig psykiatribehandling, eksempelvis at psykose og sikkerhet legges til Blakstad eller Bærum sykehus. På oppdrag fra VVHF har Multiconsult AS i samarbeid med Hospitalitet utarbeidet en evaluering for valg av tomt. Denne rapporten er en del av idéfasen. Denne fasen etterfølger utviklingsplanen og er steget før konseptfasen. Studiet omfatter planstatus, miljøforhold og tilgjengelighetsanalyse. Gjennom planstatus gis en kort oversikt over hva som er lov å gjøre på tomta i dag, juridisk sett ut fra gjeldende regulering. Dette omhandler blant annet hva som er lovlig å bygge og om det er lov å bygge, hvor høyt det kan bygges, hvor tett man kan bygge etc. Planstatus forteller også noe om tomtepris og forventede kostnader knyttet til erverv av tomt. Om tomta i dag er regulert til LNF (landbruks-, natur- og friluftsformål) er kostnaden lavere enn dersom tomta er regulert til bolig. Parallelt med konseptfasen vil oppstart av ny regulering igangsettes og varsles. Videre tar analysen for seg hva som fysisk kjennetegner tomtene i dag. Dette innebærer blant annet avstand fra tomt til trafikknutepunkt som avstand til jernbanestasjoner, miljøverdier som områder for dyreliv, dyrket mark, eller om det er eventuelle kulturminner på tomten. Topografiske forhold og solforhold, samt forhold knyttet til risiko og sårbarhet, som for eksempel kvikkleire og flom er andre hensyn som utredes. Spesielt er geologiske forhold overordnet vurdert med tanke på fundamentering. Del to av denne analysen tar for seg utredning av slike miljøtema. For plassering av sykehus er reisekostnaden til og fra sykehuset essensiell. Det er av mange grunner ønskelig at den totale reisetiden for VVHF pasienter, ansatte og besøkende er minst mulig. Del tre av denne evalueringen analyser dagens reisestrømmer og beregner reisetidskostandene for den enkelte tomt. Til slutt i denne rapporten har vi sett på dagens ambulansedekning i nedslagsfeltet. Målet for ambulansedekningen er at 90 % av befolkningen bosatt i tettsted skal nås innen 12 minutter, og at 90 % av befolkningen utenfor tettsted skal nås innenfor 25 minutter PLAN-RAP-03 Side 29 av 138

30 2 Behov, mål og krav 2.2 Mål definert i styrende dokumenter Vestre Viken HF Utviklingsplan I Vestre Viken HF Utviklingsplan heter det bl.a.: Ved valg av tomt må den ha en størrelse og beliggenhet som gjør det mulig i framtiden med et samlet områdesykehus i Vestre Viken.» (Vestre Viken HF, Utviklingsplan Vestre Viken HF, 2012) Etter at utviklingsplanen ble sluttført, er det av Vestre Viken HF blitt bestemt at det nye sykehuset skal omfatte en samlokalisering av Kongsberg sykehus og Drammen sykehus. Videre heter det i utviklingsplanen (kapitel 13): Et attraktivt helseforetak/sykehus Med attraktivt sykehus forstås her sykehus som er attraktivt for pasienter, pårørende og ansatte, for aktuelle jobbsøkere, befolkningen i opptaksområdet og landet for øvrig. Et attraktivt sykehus har godt omdømme, også utenfor eget opptaksområde. Viktige målsettinger for Utviklingsplanen for VVHF som kan bidra til et attraktivt sykehus er å: Sikre god tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte Ha tilstrekkelig pasientgrunnlag for å utføre spesialiserte medisinsk behandling av høy kvalitet Understøtte rekruttering av høy faglig kompetanse Ha kvalitet og muligheter slik at befolkningen ønsker å bli behandlet ved eget helseforetak. ("Pasientens førstevalg») En attraktiv arbeidsplass for helsepersonell er også attraktiv for pasienter og pårørende. Viktige øvrige momenter er blant annet: Lokalisering av sykehuset: Kort og akseptabel reiseavstand for flertallet av dem som skal oppsøke sykehuset - (pasienter, pårørende og ansatte samt samarbeidspartnere). Lokalisering i sentralt eller bymessig strøk - med gode kommunikasjonsforhold, nærhet til hovedferdselsårer, jernbane og med bredt tilbud av kommunikasjonsmidler (buss, gode parkeringsmuligheter ved bruk av egen bil) Veilederen, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjektet (Helsedirektoratet 2011) «Målet for idéfasen er, på grunnlag av en vedtatt utviklingsplan for helseforetaket, å identifisere mulige, prinsipielle løsninger på et behov.» «Behandling av idéfaserapporten skjer iht. det regionale helseforetakets styringssystem. Det skal besluttes: Hvilke alternative løsninger som kan videreføres i konseptfasen» Veileder vektlegger at løsningene skal være liv laga: relevant, gjennomførbart og levedyktig PLAN-RAP-03 Side 30 av 138

31 2 Behov, mål og krav 2.3 Konkretisering av krav som må tilfredsstilles Fra Strategiplan for valg av tomt til nytt områdesykehus i Vestre Viken HF (Vestre Viken HF, Strategiplan for valg av tomt til nytt områdesykehus i Vestre Viken HF, 2012) stilles følgende krav til ny tomt:sykehustomt bør ha en størrelse på 250 dekar Nærhet til hovedvei Nærhet til jernbane. Eventuelt gangavstand fra jernbanestasjon Nærhet til trafikknutepunkt for buss og annen transport Kort reiseavstand for transport (spesielt akuttransport) Topografi (intern horisontal kommunikasjon) Gode grunnforhold Hensiktsmessig tomt (utforming) Miljøhensyn Helikopterplass (som tar hensyn til støy mht. boligområder) Reguleringsstatus (inkludert evt. fredning av bygninger) Tilgang til EL, energi og vann og avløp I tillegg til dette er tomtens elastisitet / muligheter for utvidelse stilt som krav. Her er det satt 60 daa som krav til utvidelse. Scenariet er at for somatikk skal Drammen og Kongsberg sykehus slås sammen, mens Bærum og Ringerike fortsetter som lokalsykehus. Nye Vestre Viken sykehus (NVVS) vil ha områdefunksjoner for hele Vestre Viken PLAN-RAP-03 Side 31 av 138

32 3 Trafikk og logistikk 3 Trafikk og logistikk 3.1 Metode og data For beregning av reisekostnad er GIS-programmet ESRI ArcGIS med applikasjonen Network Analyst benyttet. Den norske tilpasningen ATP-modellen er også benyttet til deler av beregningene. Spesifikke reisekostnader er hentet fra Statens vegvesen metodikk (Statens vegvesen, 2006). Beregningene tar for seg og skiller på arbeidsreisende, pasienter og besøkende. Pasienter og besøkende forutsettes jevnt bosatt i nedslagsfeltet. For kartlegging av arbeidsreiser og reisemiddelfordeling er Asplan Viaks reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus fra 2004 benyttet. For arbeidsreisende er ansattes bosted aggregert til grunnkretsnivå. Disse data er mottatt fra SSB med tillatelse fra NAV. 3.2 Trafikkgrunnlag og reisehyppighet Arbeidsreisende Arbeidsreiser utgjør størst andel av daglige reiser til sykehusene. Det er om lag ansatte hvorav de fleste har daglige reiser arbeid i VVHF. Det er imidlertid ikke alle ansatte samlokaliseringen vil ha betydning for, da Bærum og Ringerike vil fortsette som lokalsykehus, og det for psykiatrien er flere alternative løsninger (jf. Kapittel 2.1). For psykiatri har vi har valgt å kun se på Blakstad og Lier, i tillegg til det som tilhører Drammen sykehus, da disse i dag er de største enhetene som skal flyttes i denne sektoren. Døgnseksjon Tyrifjord og Bærum BUP er blant annet ikke beregnet for. Følgende enheter i VVHF er beregnet arbeidsreise for: Tabell 2: Tabeller under viser hvilke enheter som er medtatt i beregningen for arbeidsreiser. I praksis er det flere enheter som vil flyttes i sammenslåingen. Medtatte enheter er de største av dem som er vurdert flyttet. Dataene er fra NAV via SSB. NAV forvalter bedriftsregisteret i Norge. Dette registeret inneholder data for hvor de ansatte i de enkelte bedrifter er bosatt. Det er strenge regler og vilkår for bruk av slike data. Data over ansattes bopel på grunnkretsnivå kan derimot benyttes, da disse ikke kan knyttes til enkeltpersoner. Og det er disse dataene som benyttes videre for arbeidsreisende. Blakstad psykiatri BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING BLAKSTAD DØGNAVDELING BLAKSTAD BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DØGNSEKSJON ÅSTERUD BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING BLAKSTAD BLAKSTAD SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 461 Drammen somatikk BEDR VESTRE VIKEN HF ADMINISTRASJON OG STØTTEFUNKSJONER BEDR VESTRE VIKEN HF KIOSK - DRAMMEN SYKEHUS BEDR VESTRE VIKEN HF DRAMMEN SYKEHUS - SOMATIKK BEDR VESTRE VIKEN HF AMBULANSE DISTRIKT 1 DRAMMEN BEDR VESTRE VIKEN HF DRAMMEN SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 2614 Drammen psykiatri BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD SEKSJON FOR AVGIFTNING, DRAMMEN BEDR VESTRE VIKEN HF HABILITERINGSSENTERET DRAMMEN BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP - UNGDOMSSEKSJONEN BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP NEVROPSYK SEKSJ OG AFE BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING LIER REG. SENTER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Sum ansatte PLAN-RAP-03 Side 32 av 138

33 3 Trafikk og logistikk Kongsberg somatikk BEDR VESTRE VIKEN HF KONGSBERG SYKEHUS - SOMATIKK BEDR VESTRE VIKEN HF KONGSBERG SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 451 Lier psykiatri BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING LIER DØGNAVDELING LIER BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DØGNSEKSJON FROGNERLIA Sum ansatte 361 Totalt utgjør disse enhetene om lag arbeidsreiser, men ikke alle av dem har daglige reiser til jobb. Turnusordninger, vakt og skift er sett bort fra i beregningene. I analysene har vi beregnet at alle har daglige reiser til og fra jobb, 230 dager i løpet av et år. Tall for ansatte per enhet varierer også noe avhengig av kilde. I analysene er det tallene fra NAV som er benyttet. I registrene til NAV er det i enkelte tilfeller registrert ansatte som er bosatt i grunnkretser som er så langt unna at det ikke kan være snakk dagpendling. Dette kan være ansatte som har registrert bostedsadresse i Nord-Norge og i Midt-Norge. Disse tilfeller er utelatt fra analysen. For somatikk forutsetter vi at alle som i dag jobber på Drammen sykehus vil fortsette å jobbe på det nye Vestre Viken-sykehuset. Det er derimot ikke like sikkert at alle som i dag jobber på Kongsberg sykehus vil gjøre det samme. Avstanden fra Kongsberg sykehus til Drammen sykehus er om lag 40 minutter med bil. Samtidig vet vi at flere som i dag jobber i Kongsberg, bor i Drammen. Per i dag vet vi heller ikke hvor stor del av Kongsberg sykehus som vil bestå etter sammenslåingen, og dermed hvor mange som vil ha sitt arbeid der etter sammenslåingen. I våre beregninger har vi regnet med at 50 % av dagens ansatte på Kongsberg sykehus blir med til det nye sykehuset etter sammenslåingen. For dem som jobber med psykiatri er det ulike alternativ til ny arbeidsreise. Dette avhenger av hvilken enhet man tilhører. Alternativene er som følger: For alternativ 2A skal all psykiatri til nytt sykehus. Alternativ 2B er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Blakstad Alternativ 2C er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Bærum Alternativ 2D er lik 2A, men alderspsykiatrien legges til Bærum De enkelte enheter må derfor deles opp ytterligere avhengig av behandling. Vi har mottatt denne fordelingen fra VVHF. Da antallet ansatte varierer i VVHF sine lister og NAV sine lister, er det den prosentvise fordelingen som benyttes. Eksempelvis blir det da slik at dersom X % jobber med alderspsykiatri ved Lier sykehus, blir det X % andel av den totale reisekostnaden som vil inngå i beregningene. Dette fordi vi ikke vet hvor den enkelte ansatte som jobber med alderspsykiatri er bosatt. Vi vet bare hvor dem som jobber med psykiatri i Lier er bosatt. Ved å koble grunnkretsdata med kartdata får vi en oversikt over hvor de som jobber i en bedrift lokalisert i grunnkrets er bosatt PLAN-RAP-03 Side 33 av 138

34 3 Trafikk og logistikk Figur 26: Arbeidsreisende til Drammen sykehus ved somatiske og administrative enheter. Illustrasjonen viser hvilken grunnkrets ansatte er bosatt i, vektet på antall mennesker i hver grunnkrets. Av personvernhensyn vises punktsymbolene med intervall for hver femte person. Vi ser at for Drammen sykehus er de fleste ansatte bosatt i omkringliggende områder til Drammen sentrum, og sprer seg gradvis langs transportårene ut fra sentrum. Det er også flere ansatte i områdene mot Oslo Figur 27: Ansatte ved Drammen sykehus psykiatriske avdelinger PLAN-RAP-03 Side 34 av 138

35 3 Trafikk og logistikk Figur 28: Arbeidsreisende til Kongsberg sykehus. Illustrasjonen viser hvilken grunnkrets ansatte er bosatt i, vektet på antall mennesker i hver grunnkrets. Av personvernhensyn vises punktsymbolene med intervall for hver femte person. Majoriteten av de ansatte ved Kongsberg sykehus er bosatt i Kongsbergsområdet Figur 29: Ansatte ved Lier sykehus er i hovedsak bosatt i nærhet rundt sykehuset eller i Drammen PLAN-RAP-03 Side 35 av 138

36 3 Trafikk og logistikk Figur 30: For ansatte ved Blakstad psykiatriske sykehus er en stor andel registrert med hjemstedsadresse i samme grunnkrets som sykehus Kapitel 3.3 tar for seg Asplan Viaks reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus fra Denne viser at om lag 80 % av de ansatte ved Drammen sykehus kjører bil. Denne andelen vil øke dess lengre avstanden er fra bosted til arbeidsplass, og dess lengre reisekostnaden er med kollektive transportmidler i forhold til egen bil Flyttemotiv blant helsepersonell Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder flyttemotiv i forbindelse med nye arbeidslokaler. Kapitel tar for seg generelle flyttemotiv for helsesektoren. I 2008 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en flyttemotivundersøkelse for Norsk institutt for byog regionforskning (NIBR). Formålet med undersøkelsen var å få innsyn i hvorfor folk bor der de bor, og ikke minst hvor mange som faktisk bor der de ønsker å bo. Nærmere mennesker i hele landet ble spurt om deres flyttemotiv. Undersøkelsen avdekket at den viktigste årsaken til at folk flytter er nærhet mellom egen bolig og familie. I tillegg er selve arbeidet og tilknytningen til stedet viktige årsaker. I 2011 ble det gjennomført en flyttemotivundersøkelse for Sarpsborg kommune blant helsepersonell ved ulike helseforetak i Østlandsområdet og studenter innen helsefag ved utvalgte høyskoler og universitet. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvorvidt et nytt Østfoldsykehus på Kalnes i Sarpsborg vil være et attraktivt arbeidssted og hva som eventuelt skal til for å flytte til Sarpsborg. Undersøkelsen avdekker viktige kriterier blant helsepersonell ved valg av type bolig og bosted. Dette kan være viktig kunnskap å ta med seg ved valg av lokalisering av et nytt sykehus i Buskerud PLAN-RAP-03 Side 36 av 138

37 3 Trafikk og logistikk Undersøkelsen viser at følgende kriterier er viktig blant helsepersonell når de velger bosted: Gode arbeidsmuligheter Gode arbeidsmuligheter for ektefelle/samboer Gode oppvekstsvilkår for barn Godt tilbud av pålitelig offentlig kommunikasjon Viktigere med gode oppvekstsvilkår for barn enn nærhet til sentrumskvaliteter Riktig boligtype Undersøkelsen viser også at folk er villig til å pendle minutter dersom det gir tilgang på ønsket boligtilbud. Det var også respondenter fra Oslo som svarte dette. Hvorvidt ansatte i helsesektoren har lavere villighet når det kommer til pendler-avstand er ikke diskutert i undersøkelsen. Ved høy standard på transportmiddel (tog) og ingen bytte av transportmiddel, regnes en time hver vei som smerteterskelen for daglig pendlervirksomhet. Ved lavere standard (buss) og med ett eller flere bytter, reduseres smerteterskelen for pendling. Spesialister kan være en mangelvare i deler av helsesektoren. For sykehus er det derfor viktig å ha gode muligheter for rekruttering av kvalifiserte leger og sykepleiere. Med tanke på villighet til pendling er det samtidig trolig at spesialister vil kunne strekke seg lengre dersom stillingen er den rette, og sykehuset kan tilby dette. En bør også ha dette in mente ved valg av ny lokalisering Pasienter og besøkende Pasientrettighetsloven av 2001 legger til rette for at pasienter fritt kan velge hvilket sykehus de vil behandles på. Hvilket sykehus enhver pasient velger er derfor ikke gitt på forhånd. Ved å registrere behandlinger på de forskjellige sykehus og hvor pasientene kommer fra, vil man kunne analysere trendene i pasientstrømmene. Dette gjelder både interne strømmer i Vestre Viken (egendekning) og eksterne strømmer ut av foretaket. Gjestepasienter fra andre deler av landet tas ikke hensyn til her. Det er et faktum at pasientlekkasjer til Oslo-sykehusene er stor, spesielt for områdene rundt Asker og Bærum. I 2011 var egendekningen 68 %, og i 2012 ble denne beregnet til ca. 72 %. Målet for Vestre Viken HF er egendekning på 80 %, alternativt 75 % (Vestre Viken HF, Utviklingsplan Vestre Viken HF, 2012). Med egendekning forstås pasienter fra hele VVHF sitt område som behandles innenfor VVHF, og ikke dekningen internt mellom sykehusene i VVHF. Egendekningsgraden er hentet fra Helsedirektoratets SAMDATA for Når egendekningen skal beregnes benyttes DRG-poeng (Diagnose Relaterte Grupper). I stedet for antall opphold, brukes derfor antall DRG-poeng som aktivitetsmål. Men, for beregning av transportarbeid er det antall episoder (sum av antall døgnopphold, dagopphold og poliklinisk opphold) som må legges til grunn. Vi har derfor benyttet antall episoder i 2011, for å kunne tilnærme oss pasienthyppigheten. Gjestepasienter i Vestre Viken HF ble i 2011 beregnet til om lag 6 %. Disse ses bort fra i våre analyser. For å kunne danne et bilde av pasientstrømmene har vi fordelt de pasientreisende mellom: Behandling på lokalt sykehus Behandling på områdesykehus (Drammen) Behandling utenfor Vestre Viken HF i Oslo Behandling utenfor Vestre Viken HF i resten av landet Pasientenes bosted (avreisested) er fordelt på kommunenivå. Tallene benyttet er fra Vestre Viken HF egne registre. Innbyggerantall er fra SSB PLAN-RAP-03 Side 37 av 138

38 3 Trafikk og logistikk Figurene og tabellene under danner grunnlaget for beregning av pasientreisende i kapitel Tabell 3: Pasientstrømmer Vestre Viken HF. Tabellen viser blant annet antall behandlinger per kommune. Dette er pasienter behandlet både internt i Vestre Viken og utenfor nedslagsfeltet. Videre viser tabellen oversikt over andeler behandlet lokalt, i Drammen og i Oslo. Tabellen viser også at sykeligheten er noe ujevn. Tallene er fra Behandlingene er basert på antall episoder, og ikke DRG-poeng. (Statistisk sentralbyrå, 2013) (Vestre Viken HF, Interndokument, 2013) Kommune Opptaksomrade Innbyggere, SSB 2012 Ant behandlinger av kommunens innbyggere Pasient hyppighet Behandlet i Oslo Behandlet i resten av Norge Behandlet lokalt Behandlet Drammen Behandlet annet sykehus i VVHF, men ikke Drammen Asker Baerum ,8 9,6 % 3,3 % 70,5 % 16,2 % 0,4 % Bærum Baerum ,7 7,3 % 2,8 % 77,7 % 11,9 % 0,3 % Drammen Drammen ,1 4,2 % 2,1 % 91,3 % 91,3 % 2,4 % Hurum Drammen ,0 11,9 % 4,4 % 79,9 % 79,9 % 3,8 % Lier Drammen ,1 7,5 % 3,0 % 85,1 % 85,1 % 4,4 % Nedre Eiker Drammen ,2 5,8 % 2,0 % 87,5 % 87,5 % 4,8 % Røyken Drammen ,0 10,1 % 3,4 % 79,6 % 79,6 % 6,8 % Sande Drammen ,1 8,4 % 12,3 % 77,0 % 77,0 % 2,2 % Svelvik Drammen ,1 8,8 % 8,6 % 79,8 % 79,8 % 2,8 % Flesberg Kongsberg ,1 10,2 % 3,6 % 51,9 % 33,8 % 0,4 % Kongsberg Kongsberg ,1 5,9 % 4,0 % 58,9 % 30,9 % 0,3 % Nore og Uvdal Kongsberg ,0 10,5 % 4,7 % 46,5 % 35,4 % 2,8 % Rollag Kongsberg ,9 9,9 % 2,6 % 55,4 % 31,6 % 0,5 % Sigdal Kongsberg ,2 9,0 % 2,1 % 29,6 % 45,5 % 13,8 % Øvre Eiker Kongsberg ,2 6,5 % 2,7 % 33,0 % 56,9 % 0,9 % Flå Ringerike ,9 9,4 % 4,0 % 63,7 % 21,3 % 1,6 % Gol Ringerike ,0 10,7 % 4,5 % 63,3 % 20,6 % 1,0 % Hemsedal Ringerike ,9 13,2 % 8,8 % 54,5 % 22,5 % 1,1 % Hol Ringerike ,9 11,3 % 6,5 % 60,7 % 19,6 % 1,9 % Hole Ringerike ,1 10,0 % 2,9 % 67,7 % 16,3 % 3,1 % Jevnaker Ringerike ,1 11,3 % 9,3 % 68,9 % 9,2 % 1,3 % Krødsherad Ringerike ,1 13,5 % 2,0 % 57,2 % 25,7 % 1,5 % Modum Ringerike ,1 7,7 % 2,6 % 40,5 % 44,9 % 4,3 % Nes Ringerike ,1 10,8 % 2,7 % 57,6 % 25,6 % 3,3 % Ringerike Ringerike ,2 6,0 % 2,1 % 74,2 % 16,2 % 1,5 % Ål Ringerike ,9 10,2 % 3,5 % 66,7 % 18,5 % 0,9 % Pasienter behandlet lokalt Figur 31: Andelen behandlet lokalt er lavere for nedslagsfeltet til Kongsberg sykehus enn for resterende tre sykehus. Det er raskere til Drammen enn til Kongsberg fra Sigdal og Øvre Eiker. Modum har også en stor andel som reiser til Drammen. Dette kan også skyldes at tjenestetilbudet er større i Drammen enn på Kongsberg. Drammen har den høyeste andelen som behandles lokalt PLAN-RAP-03 Side 38 av 138

39 3 Trafikk og logistikk Pasienter behandlet ved Drammen sykehus Figur 32: Den prosentvise andelen som behandles ved Drammen sykehus er naturlig nok størst i Lier og Drammen. Kommunene som sokner til Kongsberg har en høyere andel som behandles ved Drammen sykehus enn kommuner som sokner til Ringerike. Asker og Bærum sammen med Jevnaker har den laveste andelen som behandles ved Drammen sykehus. Kortere avstand til Oslo enn til Drammen fra disse områdene er trolig årsak. Pasienter behandlet i Oslo Figur 33:Antall behandlinger i Oslo. Asker og Bærum har et vesentlig større antall pasientreisende enn resten av Vestre Viken HF. Illustrasjonen viser faktiske tall og ikke den prosentvise fordelingen. Prosentfordeling vises under PLAN-RAP-03 Side 39 av 138

40 3 Trafikk og logistikk Figur 34: Prosentvis behandlet i Oslo. Vi ser at pasienter fra områdene rundt lokalsykehusene Bærum, Kongsberg og Ringerike har en lavere prosentvis andel som behandles i Oslo enn for resten nedslagsfeltet til Vestre Viken. Drammen kommune har den laveste andelen. Pasienter behandlet utenfor Vestre Viken, men ikke i Oslo Figur 35: «Utkantkommunene» i helseregionen har en større andel pasienter som behandles i andre regioner, sammenlignet med de indre kommuner i nedslagsfeltet. Svelvik, Sande, Jevnaker og Hemsedal utpeker seg som de kommuner med dårligst egendekning (antall episoder, ikke DRG-poeng) innenfor Vestre Viken. Tønsberg, Gjøvik og Lærdal fanger opp disse pasientene oftere PLAN-RAP-03 Side 40 av 138

41 3 Trafikk og logistikk Behandlingshyppighet Figur 36: Antall behandlede pasienter fordelt på antall innbyggere i kommunen. Asker og Bærum sine innbyggere ligger lavest med hhv. 0,8 og 0,7 behandlinger per år. Behandlingshyppigheten er høyest for Ringerike og Sigdal med om lag 50 % flere behandlinger enn Asker og Bærum. Årsak er ikke diskutert i analysen. Pasientstrømmer Figur 37: Pasientstrømmer kommunenivå PLAN-RAP-03 Side 41 av 138

42 3 Trafikk og logistikk Pasientstrømmer per sykehusområde Figur 38: Områdene rundt Drammen har den største andelen pasienter som behandles lokalt. Andelen pasienter behandlet ved Drammen sykehus er større for Kongsbergkommunene enn kommunene tilhørende Ringerike. Andelen pasienter behandlet utenfor Vestre Viken er omtrentlig lik i prosent. Figur 17 viser derimot at antallet pasienter behandlet på sykehus i Oslo er størst for kommunene Asker og Bærum. Samlet pasienter Figur 29 -Figur 36 og Tabell 2 viser pasientstrømmene for Vestre Viken HF. Vi ser at det er visse forskjeller på hvilket sykehus pasientene lar seg behandle. Dette kan ha flere årsaker. Avstand til sykehus er en faktor. Behandlingstype og tilbud er en annen. Følelsesmessig tilhørighet kan trolig være en tredje årsak. Det kanskje viktigste denne undersøkelsen viser er: Områdene nær lokalsykehusene Drammen, Kongsberg og Ringerike kommune har en lavere prosentvis andel som behandles i Oslo enn for resten nedslagsfeltet til Vestre Viken. «Utkantkommunene», spesielt Svelvik, Sande, Jevnaker og Hemsedal har markant større andel behandlet utenfor Vestre Viken, fordi annet områdesykehus er nærmere. Andelen pasienter behandlet ved Drammen sykehus er større for kommunene tilhørende Kongsberg sykehus enn for kommunene tilhørende Ringerike sykehus, trolig på grunn av tettere kommunikasjonslinjer fra Ringerike til Oslo. I videre analyser legger vi disse tallene til grunn for pasientstrømmer til nye sykehus. Kapitel tar for seg reisekostnader for pasienter til nye lokaliteter. Gjestepasienter fra andre deler av landet er ikke inkludert i analysene. Disse pasientene utgjorde 6 % i Årsaken til at gjestepasientene ikke er tatt med er at disse neppe er av betydning for lokaliseringen i VVHF. Modellen og nettverket vil også bli unødvendig omfattende. Et tredje moment er at reisemiddel for disse pasientene må antas å være uklart. Vi ser blant annet at gjestepasienter er hyppigere behandlet i feriesesongene enn ellers i året. At ferierende med akutte behandlingsbehov lar seg behandle der de ferierer er sannsynlig PLAN-RAP-03 Side 42 av 138

43 3 Trafikk og logistikk Besøksreisende Vi antar at pasienter uansett type behandling og antall liggedøgn etc. får ett besøk av pårørende (familie /venner) per liggedøgn. For besøkende benyttes Asplan Viaks reisevaneundersøkelse fra 2004 (Asplan Viak, Reisevanundersøkelse Drammen sykehus, 2004). Denne undersøkelsen viser at omtrent 80 % av besøkende ankommer sykehuset med bil. Leverandør-, og helikopterreiser Leverandørreiser vil trolig komme utenfra Vestre Viken, og kanskje spesielt hyppig fra Oslo-området. Dette vil i så måte favorisere lokalitetene nærme Oslo. Det antas at helikopterreiser vil ha liten forskjell i kostander knyttet til reise for de ulike alternativ. Leverandør-, og helikopterreiser tas ikke med i beregningene. 3.3 Reisevaneundersøkelse Asplan Viak gjennomført en reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus i Undersøkelsen tar blant annet for seg den prosentvise reisemiddelfordelingen for ansatte, pasienter og besøkende Arbeidsreisende Reisemiddelfordelingen blant ansatte var i 2004 som vist i Figur % 50% 40% 30% 20% 10% 0% Taxi/K&R Kollektiv Passasjer Gang/sykkel Egen bil Pasienter Figur 39: om lag 5 % av ansatte reiser med taxi eller blir kjørt (uten at bilen blir stående på sykehuset), 11 % reiser kollektivt, 11 % er passasjer, 17 % får eller sykler og 56 % ankommer jobben med egen bil. Slår man sammen passasjer og dem som ankommer med egen bil, ser at om lag 3/4 (72 %) ankommer arbeidet i bil. (Asplan Viak, Reisevanundersøkelse Drammen sykehus, 2004) For pasientene er reisemiddelfordelingen annerledes avhengig av type behandling (ikke innlagt - poliklinikk, innlagt til dagbehandling eller innlagt til sengebehandling). Eksempelvis er det naturlig nok flere pasienter som ankommer poliklinikken med egen bil enn blant dem som er innlagt og blir liggende flere døgn. Tallene varierer også mellom somatikk og psykiatri. Av de psykiatriske pasientene er det langt færre som ankommer med egen bil (men de kommer med bil). Forenklet sett ankommer 80 % av de somatiske pasientene og 90 % av de psykiatriske pasientene med bil, slik at den totale reisekostnadsforskjellen blant disse pasientgruppene ikke er så stor. Forskjellen her kan PLAN-RAP-03 Side 43 av 138

44 3 Trafikk og logistikk nok også nærmere forklares med dårligere tilgjengelighet med andre transportmidler til for eksempel Lier og Blakstad. 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Koll/helseb Gang/sykkel Egen bil Taxi/KR/Amb Følge/bil Figur 40: Totalt sett ankom om lag 80 % av Drammen sykehus sine pasienter med bil i % 50% 40% 30% 20% 10% 0% Koll/helseb Gang/sykkel Egen bil Taxi/KR/Amb Følge/bil Figur 41: Blant psykiatriske pasienter er andelen ankomster med bil (egen bil, taxi/kr/amb eller som passasjer) noe høyere enn for somatiske pasienter. Ca. 90 % ankom de psykiatriske sykehusene i Drammen med bil i Besøkende I Asplan Viaks reisevaneundersøkelse er det også sett på hvordan besøkende ankommer sykehuset PLAN-RAP-03 Side 44 av 138

45 3 Trafikk og logistikk Figur 42: Om lag 80 % av de besøkende ankommer sykehuset med bil. 3.4 Beregning av kostnader knyttet til transport De ulike sykehuslokaliseringene er beregnet å gi ulikt transportarbeid. Statens vegvesen benytter i sine prosjekter en standard metodikk der transportarbeidet verdsettes. For å synliggjøre forskjellene i lokalisering i kroner har vi benyttet samme metodikk (Statens vegvesens håndbok 140; Konsekvensanalyser). Det er i denne sammenheng gjort en forenkling og sagt at alle reiser skjer med bil. I dag er andelen rundt 90 %. Reisekostnaden er sammensatt av tidskostnader for de reisende og driftskostnader for bilen. Tidskostnadene er differensiert for reiser til og fra arbeid (57 kr/t), besøksreiser (53 kr/t for reiser under 100 km og 131 kr/t for lengre reiser, antatt 80 % korte reiser) og pasientreiser (antatt betalingsvillighet som for reiser i arbeid her, dvs. 198 kr/t for reiser under og 263 kr/t for reiser over 100 km, antatt 80 % korte reiser). Driftskostnaden for bil har en samfunnsøkonomisk kostnad på 1,3 kr/km. I tillegg fører transportvirksomheten til ulykker og klimagassutslipp. Ulykkesfrekvensen er antatt til 0,20 personskadeulykker pr. mill. kjøretøykm. Kostnaden ved en personskadeulykke er satt til 3,56 mill. kr. Det er tatt utgangspunkt i at er kjøretøy slipper ut 200 g CO2/km. Kostnaden er satt til 210 kr/tonn. Alle prisene over er angitt i 2005-kr. Vi har justert med konsumprisindeksen til 2013-nivå, det vil si multiplisert alle kostnadstall ovenfor med en faktor på 1,16. Til slutt summeres alle disse kostandene og det beregnes nåverdien over 40 år med en rente på 4 %. 3.5 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen Vekstområder Det har blitt utarbeidet og vedtatt en areal- og transportplan (ATP) for de fem kommunene: Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg (kommunene som utgjør Buskerudbyen). Planen legger opp til en konsentrasjon av fremtidig bebyggelse i dagens knutepunkter. Målet for vekstandelene i knutepunktene er så mye som mulig, så raskt som mulig. Målet gjelder både samlet for alle kommunene og kommunene hvor for seg. Med utgangspunkt i lokale forhold, skal PLAN-RAP-03 Side 45 av 138

46 3 Trafikk og logistikk kommunene konkretisere denne utviklingen i sitt planverk. Bolig og arbeidsplassvekst utenfor de prioriterte utviklingsområdene skal også skje ut fra et mål om å styrke eksisterende tettsteder og minimere transportbehovet. Figur 43: Oversikt over prioriterte utviklingsområder i Buskerudbyen. Kilde: ATP Buskerudbyen De 6 områdene som er prioriterte er: Drammen (Drammen kommune) Kongsberg (Kongsberg kommune) Lierbyen (Lier kommune) Mjøndalen (Nedre Eiker kommune) Hokksund (Øvre Eiker kommune) Vestfossen (Øvre Eiker kommune) Videre står det i ATP en om mål for befolkning- og arbeidsplassvekst: I konsekvensutredningen til areal- og transportplanen og i arbeidet med KVU for Buskerudbypakke2 har det vært lagt til grunn at 80 prosent av bolig- og arbeidsplassveksten skal skje innenfor de prioriterte utviklingsområdene. 3.6 Kollektivtransport I areal- og transportplanen behandles også strategier og planer for utvikling av kollektivtransporten i Buskerudbyen. Hovedfokuset for utviklingen av transportsystemet er å bygge oppunder strukturen med prioriterte utviklingsområder. For togtilbudet er målsettingen i planen at det skal legges til rette for at strekningen mellom Drammen og Kongsberg kan betjenes av et moderne togtilbud med minimum to togavganger i timen PLAN-RAP-03 Side 46 av 138

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS Prosess siste 2 år 2011-12: Mulighetsanalyse dagens sykehus, 2011 Det er mulig å bygge sykehus på dagens sykehusområde Drammen kommune positiv (bystyret 22.11.11) Foretaksmøte

Detaljer

NYTT SYKEHUS I VESTRE VIKEN ALTERNATIVE LOKALISERINGER I DRAMMEN

NYTT SYKEHUS I VESTRE VIKEN ALTERNATIVE LOKALISERINGER I DRAMMEN NYTT SYKEHUS I VESTRE VIKEN ALTERNATIVE LOKALISERINGER I DRAMMEN 5 tomtealternativer i eller nær sentrum 2 tomtealternativer som innspill fra private NYTT SYKEHUS I VESTRE VIKEN KRAV TIL TOMT Alternativene

Detaljer

Nytt Vestre Viken-sykehus (NVVS) Idéfase-rapportens anbefalinger

Nytt Vestre Viken-sykehus (NVVS) Idéfase-rapportens anbefalinger Nytt Vestre Viken-sykehus (NVVS) Idéfase-rapportens anbefalinger Agenda 1. Utviklingsplanens konklusjoner 2. Mål og mandat for idéfasen 3. Idéfase-rapportens anbefalinger 4. Videre prosess Fasene i sykehusplanleggingen

Detaljer

NedreEiker kommunehar gitt Rambølli oppdragå gjennomgå

NedreEiker kommunehar gitt Rambølli oppdragå gjennomgå li M? RAMB \ NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Dato Til Fra Kopi 1350001602 Nytt sykehus l Vestre Viken Nedre Elker kommune 20.01.2014 Tor Harald Skaug Knut Iver Skøien MERKNADER TIL RAPPORT OM TOMTEANALYSE

Detaljer

Sundland Det beste alterna.vet i Drammen? Et bærekra6ig områdesykeshus for rasjonell dri6

Sundland Det beste alterna.vet i Drammen? Et bærekra6ig områdesykeshus for rasjonell dri6 Sundland Det beste alterna.vet i Drammen? Et bærekra6ig områdesykeshus for rasjonell dri6 Arbeidsgruppe sykehus på Sundland Ini$a$v fra Drammen Venstre som For$dsminneforeningen, Buskerud og La byen vår

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet / Jernbaneverket Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen

Buskerudbysamarbeidet / Jernbaneverket Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen Utgave: 03 Dato: 2010-10-13 Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

NYTT DRAMMEN SYKEHUS- STATUSRAPPORTERING

NYTT DRAMMEN SYKEHUS- STATUSRAPPORTERING NYTT DRAMMEN SYKEHUS- STATUSRAPPORTERING Prosess siste 2 år 2011-12: Mulighetsanalyse dagens sykehus, 2011 Det er mulig å bygge sykehus på dagens sykehusområde Drammen kommune positiv (bystyret 22.11.11)

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Lier kommune KOMMUNEDELPLAN FOR GULLAUG - PLANPROGRAM - HØRINGSUTGAVE. Om planprogram. Formålet med planarbeidet

Lier kommune KOMMUNEDELPLAN FOR GULLAUG - PLANPROGRAM - HØRINGSUTGAVE. Om planprogram. Formålet med planarbeidet KOMMUNEDELPLAN FOR GULLAUG - PLANPROGRAM - HØRINGSUTGAVE Lier kommune, kommuneplanutvalget 22/1-2015 Om planprogram I henhold til PBL 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet.

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 13/15285-2 Dato: 27.01.14 NYTT SYKEHUS FOR VESTRE VIKEN. HØRING AV IDEFASERAPPORT

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 13/15285-2 Dato: 27.01.14 NYTT SYKEHUS FOR VESTRE VIKEN. HØRING AV IDEFASERAPPORT SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 13/15285-2 Dato: 27.01.14 NYTT SYKEHUS FOR VESTRE VIKEN. HØRING AV IDEFASERAPPORT INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

Silingsrapport tomter HSYK 2025

Silingsrapport tomter HSYK 2025 Silingsrapport tomter HSYK 2025 Oppdragsgiver: Vefsn Kommune Firma: Multiconsult Faglig leder og kvalitetsansvarlig: Lars Hjermstad Oppdragsleder: Gunnar Bratheim - Tomteanalyse og mulighetsstudie Nye

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Vestre Viken HF. Idéfaserapport 20.11.2013

Vestre Viken HF. Idéfaserapport 20.11.2013 Vestre Viken HF 20.11.2013 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: Kontroll: FI Dokumenttittel: Vestre Viken HF Idéfase Dato: 20.11.2013 Hospitalitet

Detaljer

Mulighetsanalyse oppgradering/ utvidelse av Drammen sykehus. Rapport Presentasjon oktober 2011

Mulighetsanalyse oppgradering/ utvidelse av Drammen sykehus. Rapport Presentasjon oktober 2011 Mulighetsanalyse oppgradering/ utvidelse av Drammen sykehus Rapport Presentasjon oktober 2011 Foretaksmøte Helse Sør-Øst RHF Sak 3 Nytt sykehus i Buskerud Vestre Viken HF (6.jan 2011) Ikke aktuelt å bygge

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Møte Saksnr. Møtedato

Møte Saksnr. Møtedato Saksfremlegg Dato: 22.04. 2014 Saksbehandler: Elin Onsøyen/ Frode Instanes Direkte telefon: 32861125 Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Idéfase nytt sykehus i Vestre Viken. Møte Saksnr.

Detaljer

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Innspill til kommuneplan Hordvik II Åsane bydel Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Saksnr. 201401944, Innspill til kommuneplanens arealdel Bergen: 14.07.2015 Innspill til rullering av kommuneplanens

Detaljer

Nytt sykehus i Nedre Buskerud

Nytt sykehus i Nedre Buskerud Nytt sykehus i Nedre Buskerud En forberedende arealstudie for en mulig fremtidig fylkessykehusplassering på Ytterkollen i Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Virksomhet Samfunnsutvikling Geodataavdelingen

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017 Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017 Bergen: 27.12.17 Det vises til kunngjøring for planoppstart av rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune (planen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av Planområdet,

Detaljer

Drammen Sykehus. Velkommen til grunneiermøte!

Drammen Sykehus. Velkommen til grunneiermøte! Drammen Sykehus Velkommen til grunneiermøte! Drammen Sykehus 2 prosesser/saker Drammen Sykehus utvikling mulighetsanalyse Vestre Viken HF strategiplan Hensikt: informere (herunder spørsmål og svar til

Detaljer

Styret i Vestre Viken HF 37/ Møte Saksnr. Møtedato

Styret i Vestre Viken HF 37/ Møte Saksnr. Møtedato Saksfremlegg Dato: 12. juni 2013 Saksbehandler: Frode Instanes Mandat for idéfasen for nytt sykehus i Vestre Viken Møte Saksnr. Møtedato Styret i Vestre Viken HF 37/2013 19.06. 2013 Vedlegg: Ingen. Ingress

Detaljer

Nå kommer Fornebubanen

Nå kommer Fornebubanen Nå kommer Fornebubanen Planforslaget for Fornebubanen er nå på offentlig ettersyn, og du kan si din mening om planen. Høringsfristen er 10. april 2017. Hvorfor Fornebubanen? Da flyplassen på Fornebu ble

Detaljer

Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan

Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan ATM-rådet 6. februar 2012 Jomar Lygre Langeland Prosjektleder areal- og transportplan Buskerudbysamarbeidet, sekretariatet Prosess i dag og

Detaljer

Nye Drammen - I støpeskjeen

Nye Drammen - I støpeskjeen Nye Drammen - I støpeskjeen 2000 2013 Et viktig bakteppe for oss Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes

Detaljer

Sentrale spørsmål i fjordbyplanlegging Lierstranda/ Brakerøya

Sentrale spørsmål i fjordbyplanlegging Lierstranda/ Brakerøya Sentrale spørsmål i fjordbyplanlegging Lierstranda/ Brakerøya Strategisk plattform med Masterplan for Lierstranda og Brakerøya består av et tekstdokument planbeskrivelse/ «tekstdel» og en Masterplan «plankart».

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Positiv utvikling i 2015

Positiv utvikling i 2015 Positiv utvikling i 2015 100 000 flere reiser i Buskerud 3,5 % eller nær 0 000 flere registrerte reiser i Buskerudbyen Høyere tilfredshet i kundemålinger Brakars strategi 1. Et mer markeds- og kundeorientert

Detaljer

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Historien om en kommuneplan som sitter fast hos en stat som vil styre Norges største byutviklingsprosjekt og en grønn glorie 1 1. Hva er kommuneplan? 2. Hovedtrekk i kommuneplan

Detaljer

Rapport. Vestre Viken HF

Rapport. Vestre Viken HF Rapport Vestre Viken HF OPPDRAG Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken. Ytterkollen i Nedre Eiker kommune og Brakerøya i Drammen kommune. EMNE Tilgjengelighet, jernbanetilknytning

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

Buskerudbyens areal- og transportarbeid status og fremdrift

Buskerudbyens areal- og transportarbeid status og fremdrift Buskerudbyens areal- og transportarbeid status og fremdrift - Areal- og transportplan - Buskerudbypakke 2 Areal- og transportplan ATM-utvalg 15. juni: Utkast til areal- og transportplan legges frem, for

Detaljer

Holmen Områderegulering med konsekvensutredning. Formannskapet

Holmen Områderegulering med konsekvensutredning. Formannskapet Holmen Områderegulering med konsekvensutredning Formannskapet 12.12. 2017 05.01.2016 Planrammer Kommuneplan 2015-2036 gir rammer for reguleringsplanen Holmen-forhold til samarbeidsavtaler med jernbaneaktører

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM

HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 2013 2016 Areal- og transportplan Buskerudbyen 2013 23 Regional plan vedtatt 7. februar 2013 FORORD Areal- og transportplan Buskerudbyen 2013 2023 ble godkjent i kommunestyrene i Lier,

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av

Detaljer

NOTAT NYTT SYKEHUS I VESTRE VIKEN ALTERNATIVE LOKALISERINGER I DRAMMEN

NOTAT NYTT SYKEHUS I VESTRE VIKEN ALTERNATIVE LOKALISERINGER I DRAMMEN NOTAT NYTT SYKEHUS I VESTRE VIKEN ALTERNATIVE LOKALISERINGER I DRAMMEN Drammen kommune 25.06.2013 revidert:16.8.2013 NOTAT NYTT SYKEHUS I VESTRE VIKEN ALTERNATIVE LOKALISERINGER I DRAMMEN Forord Drammen

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref 18/3914-23 Dato 12.april 2019 Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 09.03.2015 TOMTEVALG - NY BARNEHAGE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet viser

Detaljer

TEAS3800 - Benterud Boligområde, Utvikling Forhåndsinformasjon vedr. oppstartmøte reguleringsplan skoletomt Benterud

TEAS3800 - Benterud Boligområde, Utvikling Forhåndsinformasjon vedr. oppstartmøte reguleringsplan skoletomt Benterud Ringerike kommune Att: Ken Ove Heiberg Postboks 123, Sentrum 3502 HØNEFOSS Hønefoss, 31. oktober 2014 TEAS3800 - Benterud Boligområde, Utvikling Forhåndsinformasjon vedr. oppstartmøte reguleringsplan skoletomt

Detaljer

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-20 Dato: 07.04.2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING AV INTERCITY VESTFOLDBANEN

Detaljer

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet jorgen.brun@kdm.dep.no Nettverkssamling i Framtidens Byer, Tromsø, 25. mars 2014 Disposisjon

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 021/2011 03.03.11 Trykte vedlegg: 1. Oversikt over tidligere utredninger

Styret ved Vestre Viken HF 021/2011 03.03.11 Trykte vedlegg: 1. Oversikt over tidligere utredninger Saksfremlegg Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse 25.02.11 Bård Rasch Haugen Oppdragbeskrivelse Mulighetsanalyse for oppgradering/utvidelse Drammen sykehus Arkivkode Saksnr. Møtedato Styret

Detaljer

Idefase OUS. Fakultetsstyremøte

Idefase OUS. Fakultetsstyremøte Idefase OUS Fakultetsstyremøte 15.12.2015 Tre alternativer utredes likeverdig 1) 0-alternativet Bli der vi er; renovering/oppgradering av gamle bygg, enkelte nybygg 2) Delt løsning mellom Gaustad og Ullevål

Detaljer

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013 Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør Informasjonsmøte 21. mai 2013 Dagsorden Velkommen Orientering om planprosessen Hva skal planlegges - orientering om prosjektet + video Innspill og spørsmål til planarbeidet

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Nordby Terrasse Eiendom AS FORENKLET PLANBESKRIVELSE til reguleringsplan for: Nordby Terrasse TIL OPPSTART OG VARSLING AV PLANARBEIDET Utarbeidet av: Tiltakshaver: Nordby Terrasse Eiendom AS og Sverre

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR ØYA GNR 8 BNR 4 I FRØYA KOMMUNE Plan ID: 1620201401 Utarbeidet av: Innhold FORMÅL... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet... 2 Dagens bruk av planområdet...

Detaljer

Byutvikling i knutepunkt

Byutvikling i knutepunkt Byutvikling i knutepunkt InterCity-prosjektet Karin H. Coon, fagansvarlig arkitektur og knutepunkt «Byer i nettverk og regionforstørring» - Oslo 13.11.2018 Presentasjon Om InterCity-prosjektet InterCity-prosjektets

Detaljer

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune Rælingen kommune Saksbehandler: Mai-Lin Rue Telefon: 908 08 783 E-post: mlr@p1.no Dato: 02.07.2018 Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune På vegne av Tjonåsen Utvikling

Detaljer

Rapport. Vestre Viken HF

Rapport. Vestre Viken HF Rapport Vestre Viken HF OPPDRAG Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken. Ytterkollen i Nedre Eiker kommune og Brakerøya i Drammen kommune. EMNE Tilgjengelighet, jernbanetilknytning

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen.

Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen. Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen. Gnr 134, bnr 2, Kongsberg kommune. Eiendomsforhold. Grunneier på eiendommen er Per Henning Ruud. Kongsberg

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Hønefoss 15 nye hensettingsplasser innen 2030 med arealreserver tilsvarende 10 plasser.

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Hønefoss 15 nye hensettingsplasser innen 2030 med arealreserver tilsvarende 10 plasser. Vedlegg 3.2. Analyse arealer Hønefoss 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Hønefoss 15 nye hensettingsplasser innen 2030 med arealreserver tilsvarende 10 plasser.

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud. Orientering til formannskapet 19. mars 2019

Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud. Orientering til formannskapet 19. mars 2019 Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud Orientering til formannskapet 19. mars 2019 Vegpakke Drammen Prosjekter gjennomført i perioden 2000-2011 Sykkelpakke Drammen ÅSSIDEN Øvre Sund bru 2011 Bragernestunnelen

Detaljer

7. September 2017 Bypakkekonferansen BUSKERUDBYPAKKE 2

7. September 2017 Bypakkekonferansen BUSKERUDBYPAKKE 2 7. September 2017 Bypakkekonferansen BUSKERUDBYPAKKE 2 Buskerudbyen er Norges femte største byområde Staten, fylkeskommunen og kommunene har et felles mål om å utvikle byområdet. Buskerudbypakke 2 og statens

Detaljer

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET

Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET Folkevalgtopplæringen 2015, Drammen kommune DRAMMEN KOMMUNE OG BUSKERUDBYSAMARBEIDET Drammen kommune og Buskerudbysamarbeidet Innledning: Drammen kommune i ulike samarbeidsrelasjoner 1. Buskerudbysamarbeidets

Detaljer

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Det er i dag 8 plasser under bygging ved Ski stasjon. For å imøtekomme tilbudsforbedringer som følge av åpningen av Follobanen (2019) foreslås

Detaljer

Vedlegg P4 Dagens situasjon

Vedlegg P4 Dagens situasjon Vedlegg P4 Dagens situasjon Sammendrag Landskap og topografi. Området er preget av kulvert i Solasplitten og små knauser. Naturtyper og biologisk mangfold. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller

Detaljer

Attraktive og livskraftige byer og tettsteder

Attraktive og livskraftige byer og tettsteder Attraktive og livskraftige byer og tettsteder Presentasjon ATM rådsmøte 05.02.2012 Asplan Viak v/ Sissel Engblom Øyvind Dalen Utviklingstrekk Andelen eldre øker Boligtypesammensetning Boligbygging 1990-2010

Detaljer

Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold

Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold B17 Lauvåsen 2 N6 Ørntuva 4 SBH Småbåthavn 5 B# Bunesåsen 7 N5 Næringsområde Lauvåsen 9 B17 Lauvåsen Navn Gnr/ bnr Forslagsstiller

Detaljer

Togparkering i Tønsbergområdet

Togparkering i Tønsbergområdet Togparkering i Tønsbergområdet Tønsberg kommune felles gruppemøte 11.03.2019 Agenda Togparkering The Movie Om prosjektets bakgrunn, forutsetninger og mål Forslag til planprogram Barkåker nord Barkåker

Detaljer

Alternative utviklings- og investeringsstrategier for Helse Sør - Nordregionens allsidige akuttsykehus - høringsutkast

Alternative utviklings- og investeringsstrategier for Helse Sør - Nordregionens allsidige akuttsykehus - høringsutkast Alternative utviklings- og investeringsstrategier for Helse Sør - Nordregionens allsidige akuttsykehus - høringsutkast NAS = nordregionens allsidige akuttsykehus Betegnelsen allsidig akuttsykehus er i

Detaljer

TRESKOHUSET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN TRESKOSVINGEN 14 PLANBESKRIVELSE

TRESKOHUSET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN TRESKOSVINGEN 14 PLANBESKRIVELSE TRESKOHUSET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN TRESKOSVINGEN 14 PLANBESKRIVELSE 12.01.2010 PLANBESKRIVELSE...3 1 Intensjon / bakgrunn...3 2 Planstatus...3 3 Beskrivelse av planområdet...3 4 Eiendomsforhold...4

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626

Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626 Oppdragsnavn: Høringsuttalelse kommuneplan Nannestad Oppdragsnummer: 619018-01 Utarbeidet av: Simen Stori Dato: 24.09.2018 Tilgjengelighet: Åpen Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626 1.

Detaljer

Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal

Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal Jordvern Landbrukshensyn i planleggingen Omdisponering av dyrka jord KOSTRA-rapportering Tilrettelegge for landbruksvirksomhet LNFR LNFR-spredt næring

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/2015 Planutvalget

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/2015 Planutvalget Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3408 Arkiv: L12/01/HØ42 Saksbehandler: Eldbjørg Henriksen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/2015 Planutvalget 17.02.2015 Fastsettelse av planprogram

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Saksbehandler: Bergitte Hatteland Flatebø Arkiv: PLANR 2117 Arkivsaksnr.: 18/3224. Hovedutvalg teknisk og miljø Kommunestyret

Saksbehandler: Bergitte Hatteland Flatebø Arkiv: PLANR 2117 Arkivsaksnr.: 18/3224. Hovedutvalg teknisk og miljø Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bergitte Hatteland Flatebø Arkiv: PLANR 2117 Arkivsaksnr.: 18/3224 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk og miljø 06.11.2018 Kommunestyret 12.11.2018 PRINSIPPFORESPØRSEL OM

Detaljer

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040).

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). Vedlegg 3.4: Analyse arealer Kongsberg 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). 2 ALTERNATIVUTVIKLING

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan med konsekvensutredning for hensetting i Drammensområdet

Forslag til planprogram. Kommunedelplan med konsekvensutredning for hensetting i Drammensområdet Arkivsak-dok. 19/01475-1 Saksbehandler Tom André Alstadsæther Saksgang Møtedato Kommuneplanutvalget 13.03.2019 Utvalgssak 2/19 Saksfremlegg Forslag til planprogram. Kommunedelplan med konsekvensutredning

Detaljer

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE FORENKLET PLANBESKRIVELSE til reguleringsplan for: Grunneiendom 0625 - Vikkolljordetgnr./bnr. 14/1, 14/16 og 15/4. -TIL OPPSTART OG VARSLING AV PLANARBEIDET Utarbeidet av: Tiltakshaver: Vestaksen Mjøndalen

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Fjordbyen - der folk, fjord og fremtid møtes. Areal- og samfunnsplanlegger Anne Kristin Mehren Planseminar på Haugestad 21.

Fjordbyen - der folk, fjord og fremtid møtes. Areal- og samfunnsplanlegger Anne Kristin Mehren Planseminar på Haugestad 21. Fjordbyen - der folk, fjord og fremtid møtes Areal- og samfunnsplanlegger Anne Kristin Mehren Planseminar på Haugestad 21. august 2019 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet I 2017 fattet kommunestyret

Detaljer

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 201101320 : E: N20 : Eleanor Clark : Håkon Auglend Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.03.11

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM 330 SOKNEDALSVEIEN 5-27 - FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 12/5314 Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 12.03.2013 110/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

Innspill til kommuneplan fra Gulskogen vel

Innspill til kommuneplan fra Gulskogen vel Innspill til kommuneplan fra Gulskogen vel Hva Gulskogen vel jobber med Gulskogen vel har fokus på bærekraftig utvikling av bydelen. Gulskogen vel jobber for et trygt og godt miljø, trygg skolevei, grønne

Detaljer

UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE

UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER LUNNER KOMMUNE Regionalenheten Arkivsak-dok. 201201846-6 Saksbehandler Ingvil Aarholt Hegna Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 26.06.2012 UTTALELSE TIL HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM JUSTERING AV MARKAGRENSEN SOM BERØRER

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 017-2012 UTVIKLING AV SYKEHUSTILBUDET I VESTRE VIKEN HF Forslag til vedtak: Styret tar saken om utvikling av sykehustilbudet

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Ole Christian Øvrebø L.nr.: 3508/2018 Arkivnr.: 20160001/L13 Saksnr.: 2016/386 Utvalgssak Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1.

Detaljer