Opplæring i barneverninstitusjoner

Transkript

1 Innlandet Revisjon IKS Rapport nr Revisjonsrapport fra prosjekt Opplæring i barneverninstitusjoner For kontrollutvalget i Oppland Fylkeskommune juli 2010

2 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Opplæring i barnevernsinstitusjoner som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Oppland fylkeskommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Formålet med forvaltningsrevisjon er i følge kommunelovens 77, nr 4: Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Prosjektarbeidet er utført i perioden november 2009 til juni 2010 av Kari Robbestad og Guro Selfors Lund. Reidun Grefsrud har vært oppdragsansvarlig. Rapportutkast ble sendt fylkesrådmannen til uttalelse og vi fikk svar i brev av Både revisjonens brev og uttalelsen fra fylkesrådmannen er vedlagt rapporten. Fylkesrådmannens uttalelse har ikke medført endringer i våre vurderinger, konklusjoner eller anbefalinger, men vi har gått gjennom rapporten og ryddet opp i betegnelsene, jfr pkt 7 i kommentarene fra fylkesrådmannen. Vi vil takke Jorun Buggeland ved fylkesopplæringssjefens kontor for svært velvillig og god hjelp i prosessen, vi vil også takke alle som har stilt opp på intervju og andre involverte i prosjektet for godt samarbeid. Lillehammer, juli 2010 Reidun Grefsrud Oppdragsansvarlig Innlandet Revisjon IKS 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL PROBLEMSTILLINGER KRITERIEGRUNNLAGET OPPFØLGING AV INSTITUSJONSOPPLÆRINGEN I OPPLAND METODE OG DATAGRUNNLAG INNLEDNING FLYTSKJEMAGJENNOMGANG HÅNDBOKAS RUTINER OPPLYSNINGER OM ELEVER INTERVJUER MED SAMARBEIDSPARTNERNE MELDING TIL FYLKESKOMMUNEN FYLKESKOMMUNENS ANSVAR BESKRIVELSE AV HÅNDBOKAS RUTINER ETTERLEVELSE AV RUTINENE OG SAMARBEID I PRAKSIS OPPLEVES RUTINER OG SAMARBEID SOM HENSIKTSMESSIG? REVISJONENS VURDERINGER KONKLUSJONER ANBEFALINGER FORBEREDELSE OG IGANGSETTING AV OPPLÆRING FYLKESKOMMUNENS ANSVAR HÅNDBOKAS RUTINER ETTERLEVELSE AV RUTINENE OG SAMARBEID I PRAKSIS REVISJONENS VURDERINGER KONKLUSJONER ANBEFALINGER OPPFØLGING AV OPPLÆRINGEN FYLKESKOMMUNENS ANSVAR HÅNDBOKAS RUTINER ETTERLEVELSE AV RUTINENE OG SAMARBEID I PRAKSIS REVISJONENS VURDERINGER KONKLUSJONER ANBEFALINGER ANSVAR I FORELDRENES STED HVA ER FYLKESKOMMUNENS ANSVAR? HÅNDBOKAS RUTINER ETTERLEVELSE AV RUTINER OG SAMARBEID I PRAKSIS REVISJONENS VURDERINGER KONKLUSJONER ANBEFALINGER REFERANSER/LITTERATUR VEDLEGG: BREV FRA INNLANDET REVISJON OG FYLKESRÅDMANNENS UTTALELSE Innlandet Revisjon IKS 3

4 0. SAMMENDRAG 1 Formålet med revisjonsprosjektet er å vurdere om rutiner og samarbeid fungerer godt i forhold til å oppfylle beboere i barneverninstitusjoners rettigheter etter opplæringslovens og å avklare hvem som har ansvaret for oppfølgingen. I den forbindelse har vi undersøkt hvordan rutinene i fylkeskommunens Håndbok for samarbeid mellom barnevern og skole er implementert og praktisert, om de oppleves som hensiktsmessige og om de er dekkende i forhold til opplæringslovens krav. Prosjektet er gjennomført med en kombinasjon av metoder og datagrunnlag. Undersøkelse av om dokumentflyten mellom samarbeidspartnerne samsvarer med håndbokas rutiner. Intervjuer ved alle barneverninstitusjonene, rektor/inspektør/spesialpedagog ved et utvalg skoler med elever bosatt ved barneverninstitusjoner, skolefaglig rådgiver i en vertskommune, ansatte i fylkeskommunal pedagogisk-psykologisk tjeneste og rådgivere hos fylkesopplæringssjefen. Oversikt over grunnskoleelever bosatt ved institusjoner i fylket og nærmere opplysninger om et utvalg av elevene. Utgangspunktet for revisjonen er reglene i opplæringsloven om at fylkeskommunen i det fylket der institusjonen ligger har det helhetlige ansvaret (økonomisk, faglig og juridisk) for å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring for elever bosatt ved barneverninstitusjoner i fylket. Vi har formulert følgende hovedproblemstilling: Bidrar rutinene til å klarlegge aktørenes rolle og oppgaver slik at elevenes rettigheter etter opplæringsloven sikres? For å svare på hovedproblemstillingen har vi formulert fire underproblemstillinger. Nedenfor er gjengitt våre konklusjoner og anbefaler. Det vises ellers til mer utfyllende opplysninger i rapporten. PROBLEMSTILLING 1 - Melding til fylkeskommunen Bidrar fylkeskommunens samarbeidsrutiner til at fylkeskommunen får informasjon om beboere ved barneverninstitusjoner som de har opplæringsansvaret for? Vi har konkludert med at fylkesopplæringssjefen har utarbeidet gode rutiner som bør sikre at fylkeskommunen får informasjon om beboere ved barneverninstitusjoner i fylket som de har opplæringsansvaret for. 1 Nytt sammendrag skrevet etter KU-møtet Innlandet Revisjon IKS 4

5 Utfordringen for fylkesopplæringssjefen er praktisering av melderutinene, siden barneverntjenesten i hjemkommunene ikke kan forutsettes å være kjent med fylkeskommunens håndbok og siden institusjonene i varierende grad er kjent med håndbokas rutiner. Fylkesopplæringssjefen har likevel god oversikt over grunnskoleelevene, selv om informasjon om nye beboere og opplysninger om tidligere skolegang noen ganger kommer sent inn. Oversikten er ikke like god for unge over grunnskolealder. Dette har sammenheng med at rutinene med å sende meldingsskjema ikke fungerer for disse ungdommene. Det blir sendt søknad om inntak ved videregående skole, men så vidt revisjonen kan se, sikrer ikke praksisen at fylkesopplæringssjefen har oversikt over de elevene som ikke søker videregående skolegang, men som bør tilmeldes oppfølgingstjenesten. Anbefalinger Undersøkelsen vår viser at fylkesopplæringssjefen gjør et godt arbeid med å informere om håndbokas rutiner. Etter vår vurdering er det fremdeles behov for mer informasjon og bevisstgjøring av rutinene blant institusjonene, særlig når det gjelder innsending av dokumenter. Fylkeskommunen bør vurdere hvordan de kan skape en felles forståelse blant samarbeidspartnerne rundt den praktiske anvendelsen av taushetsreglene i forhold til utveksling av opplysninger. Rutinen vedr søknad og inntak i videregående skole bør samordnes med håndboken og fylkeskommunen bør se på hvordan melderutinen i håndboken kan aktiveres slik at fylkeskommunen får nødvendig oversikt over unge over grunnskolealder som bor på institusjon (også de som ikke søker skoleplass). PROBLEMSTILLING 2 - Forberedelse og igangsetting av opplæring Problemstillingen var om fylkeskommunens samarbeidsrutiner bidrar til at opplæring blir igangsatt uten ugrunnet opphold og at elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen får vedtak om spesialundervisning. Etter revisjonens vurdering har fylkesopplæringssjefen rutiner som sikrer at opplæringsbehovet blir utredet og opplæringen planlagt, samt for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering og fattet enkeltvedtak om spesialundervisning for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring. Rutinene for utredning av opplæringsbehovet og planlegging av opplæringen, samt for utarbeiding av sakkyndig vurdering og fatting av enkeltvedtak blir fulgt i praksis. Revisjonen har ikke godt nok grunnlag for å kunne si om opplæringen igangsettes uten ugrunnet opphold. Siden det ofte tar lang tid før PPT får inn nødvendige opplysninger fra hjemkommunen, kan dette bidra til at oppstart forsinkes noe. På den annen side opererer ikke PPT med ventetider og det opplyses at disse sakene prioriteres. Det kan også være individuelle behov hos elevene som medvirker til at opplæringen ikke alltid kan/bør settes i gang umiddelbart. Innlandet Revisjon IKS 5

6 Anbefalinger Revisjonen har ingen anbefalinger utover å gjenta det som ble sagt i anbefalingene under problemstilling 1 om at institusjoner og andre samarbeidspartnere fortsatt bør informeres om håndbokas rutiner slik at opplysninger blir sendt inn til fylkeskommunen så raskt som mulig. Dette er nødvendig for at PPT skal kunne vurdere opplæringsbehovet og for at opplæringen skal kunne settes i gang uten ugrunnet opphold. PROBLEMSTILLING 3 Oppfølging av opplæringen Problemstillingen var om fylkeskommunens samarbeidsrutiner bidrar til at opplæring blir gjennomført etter forutsetningene og at skolesituasjonen for den enkelte elev blir fulgt opp systematisk. Opplæringslovens krav om forsvarlig system krever at det må foreligge skriftlige avtaler mellom fylkeskommunen og vertskommuner/skoler som avklarer ansvar og rapporteringsrutiner. Fylkeskommunen inngår avtaler med den enkelte kommune i samsvar med kravet. Dette er også tatt inn i håndbokas rutiner, der det står at det skal inngås samarbeidsavtaler med vertskommuner og skoler i fylket som tar på seg undervisningen av elevene. I følge håndboka/avtalene skal fylkeskommunen ha tilsendt individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter fra elever med vedtak om spesialundervisning. Praksis viser at rutinene om innsending av dokumenter fra skolene til fylkesopplæringssjefen ikke fungerer godt nok, siden kommunene/skolene ikke alltid sender over dokumenter til fylkeskommunen slik de skal i henhold til avtalen. Revisjonen mener at rapporteringsrutinene ikke er tilstrekkelige i forhold til det som kreves i opplæringsloven og at det også burde vært stilt krav om f.eks rapportering av karakterutskrifter. Opplæringsloven krever dessuten at fylkeskommunen har et system for å følge opp elevene. Systemet skal sikre at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det burde vært angitt mer konkret i håndboka hva oppfølgingen av avtalene generelt sett og oppfølgingen av den enkelte elev går ut på. Anbefalinger Fylkeskommunen bør Forsøke å få skolene til å bli flinkere til å sende inn individuell opplæringsplan og halvårsrapport i samsvar med hva de har forpliktet seg til i avtalene Presisere nærmere i håndboka og/eller avtalene hvilken dokumentasjon som skal sendes inn fra skolene. Skriftliggjøre og konkretisere i håndboken hvordan oppfølgingen av avtalene med kommunene og den enkelte elev skal skje. Innlandet Revisjon IKS 6

7 PROBLEMSTILLING 4 Ansvar i foreldrenes sted Bidrar fylkeskommunens samarbeidsrutiner til at det er avklart hvem som skal informeres om skolegangen og hvem som har ansvaret for å følge opp elevene i foreldrenes sted? Håndboka har rutiner som fastslår at det er barneverntjenesten som skal klargjøre hvem som skal følge opp barnet/ungdommen i forhold til skolen og det er innført en rutine der det skal opplyses om dette i meldingsskjemaet. Rutinen fungerer ikke som forutsatt, siden disse opplysningene mangler i flere meldingsskjemaer. Rutinene er ikke helt klare når det gjelder å fastslå hvem som har avgjørelseskompetanse på vegne av barnet. Gjennomgangen vår viser at det varierer hvem enkeltvedtakene (f.eks om spesialundervisning) adresseres til. I meldingsskjemaet skal det avkrysses for om foreldrene skal ha kopi av informasjonen. Revisjonen mener at fylkesopplæringssjefen i denne rutinen ikke har tatt høyde for at foreldrene noen ganger skal være adressat. Det daglige hjem skolesamarbeidet ivaretas gjennom samarbeid mellom institusjonen og skolen i vertskommunen. Det er ingen rutiner i håndboken som beskriver hva som skal skje dersom opplæringen ikke går som den skal, f.eks ved stort fravær. Anbefalinger Fylkeskommunen bør vurdere å gjøre håndbokas rutiner og meldingsskjemaet mer presise i forhold til å få barneverntjenesten til å opplyse hvem som har beslutningskompetanse for barnet og som derfor skal ha tilsendt vedtak og annen informasjon og hvem som skal ha det daglige omsorgsansvaret. Fylkeskommunen bør vurdere om det bør innføres rutiner for hva som skal skje og hvem som har ansvar for å følge opp eller melde fra dersom det oppstår problemer i forhold til skolegangen, f.eks hvis eleven ikke møter på skolen. Innlandet Revisjon IKS 7

8 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL I forbindelse med kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon, som ble vedtatt i Fylkestinget i sak 34/08, ble et prosjekt om institusjonsopplæring gitt høyeste prioritet. Bakgrunnen for dette var blant annet tilsyn fra fylkesmannen utført i perioden 21.november - 11.desember 2007 og 15 mai-27 mai 2008, der det ble konkludert med flere vesentlige avvik og merknader. Fylkesmannens tilsyn datert og påpekte at fylkeskommunen ikke hadde et forsvarlig system for å vurdere om krav i opplæringsloven ble oppfylt ved barnevernsinstitusjonene. Revisjonen gjennomførte en foranalyse våren 2009 og anbefalte på grunnlag av denne at prosjektet burde avgrenses til opplæring i barnevernsinstitusjoner. Årsaken til avgrensingen var blant annet at et prosjekt som skulle se på opplæringen i både helseinstitusjoner, barnevernsinstitusjoner og fengsler ville bli for omfattende og komplekst. På bakgrunn av foranalysen vedtok kontrollutvalget i møte å starte opp et prosjekt vedrørende Opplæring i barnevernsinstitusjoner. Formålet med revisjonsprosjektet er å vurdere om rutiner og samarbeid fungerer godt i forhold til å oppfylle beboere i barnevernsinstitusjoners rettigheter etter opplæringsloven. Formålet er videre å avklare beboernes rettigheter og hvem som har ansvaret for å følge opp. Etter tilsynet fra fylkesmannen og på bakgrunn av brev fra Fylkesmannen i Oppland , hvor fylkesmannen kom med forslag til samarbeidsrutiner for barnevern og skole, utarbeidet Oppland fylkeskommune Håndbok for samarbeid mellom barnevern og skole Opplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner i Oppland. Håndboka er en samling av rutiner og retningslinjer for samarbeidet mellom de ulike instansene som har ansvar for barn i barnevernsinstitusjoner. Fylkesopplæringssjefen har laget håndboka for at rettighetene til barn og unge ved barneverninstitusjonene skal ivaretas på en best mulig måte. Formålet med håndboka er å bidra til klargjøring av de ulike aktørenes rolle og oppgaver i samarbeidet som er nødvendig å få til omkring det enkelte barn/den enkelte ungdom. Revisjonen mente det ville være nyttig å følge opp hvordan denne håndboka var blitt implementert og praktisert, om rutinene ble opplevd som hensiktsmessige av de berørte partene og om de var dekkende i forhold til kravene i opplæringsloven. Den versjonen av håndboka vi har tatt utgangspunkt i ble administrativt vedtatt I løpet av perioden revisjonen har pågått, har fylkeskommunen gitt ut en ny utgave av håndboka (2010). Det er ifølge fylkesopplæringssjefen gjort mindre endringer. Noen av disse er gjort for å gjøre rutinene mer hensiktsmessige. Innlandet Revisjon IKS 8

9 1.2 PROBLEMSTILLINGER Revisjonen gjennomførte en forundersøkelse der følgende mulige problemstillinger ble foreslått. Disse ble også gjentatt i kontrollutvalgets bestilling. 1. Blir rutinene i håndboka praktisert? 2. Oppleves rutinene som hensiktsmessige av de ulike samarbeidspartnerne? 3. Bidrar rutinene til ryddige ansvarsforhold rundt den enkelte beboer? 4. Bidrar fylkeskommunens rutiner til at beboernes rettigheter i forhold til opplæringsloven avklares og følges opp? Underveis i arbeidet fikk vi behov for å konkretisere problemstillingene og har derfor foretatt en reformulering. Vi mener at de reviderte problemstillingene støtter opp under formålet med prosjektet og at de ikke har medført at vi har endret innholdet eller vinklingen av prosjektet. De reformulerte problemstillingene er som følger: Bidrar rutinene til å klarlegge aktørenes rolle og oppgaver slik at elevenes rettigheter etter opplæringsloven sikres? Herunder: Bidrar fylkeskommunens samarbeidsrutiner til at fylkeskommunen får informasjon om beboere ved barneverninstitusjoner som de har opplæringsansvaret for? Bidrar fylkeskommunens samarbeidsrutiner til at opplæring blir igangsatt uten ugrunnet opphold og at elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen får vedtak om spesialundervisning? Bidrar fylkeskommunens samarbeidsrutiner til at opplæringen blir gjennomført etter forutsetningene og at skolesituasjonen for den enkelte elev blir fulgt opp systematisk? Bidrar fylkeskommunens samarbeidsrutiner til at det er avklart hvem som skal informeres om skolegangen og hvem som har ansvaret for å følge opp elevene i foreldrenes sted? Opprinnelige problemstillinger 3 og 4 er operasjonalisert gjennom de fire reviderte problemstillingene. Videre tenker vi slik at rutinene ikke vil bidra dersom de ikke praktiseres eller oppfattes som hensiktsmessige av de som skal bruke dem. Opprinnelige problemstillinger 1 og 2 inngår dermed i hver av de reviderte problemstillingene. 1.3 KRITERIEGRUNNLAGET Med revisjonsrevisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder m.m. som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles mot. I dette kapitlet beskriver vi fylkeskommunens overordnede ansvar i forhold til institusjonsopplæring, mens de mer konkrete revisjonskriteriene er beskrevet under hvert av kapitlene 3-6. I tillegg til det som er nevnt under, er også enkelte andre dokumenter brukt som revisjonskriterier. Innlandet Revisjon IKS 9

10 Barn og unge har etter opplæringsloven 2.1 rett og plikt til grunnskoleopplæring. Ungdom har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring, jfr opplæringslovens 3-1. Denne retten gjelder for alle barn og unge uansett om de bor hjemme eller ved en barneverninstitusjon. Opplæringslovens 13-2 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova er utgangspunktet for revisjonen. I følge 13.2 har fylkeskommunen der institusjonene ligger det helhetlige ansvaret for å oppfylle beboerens rettigheter etter opplæringslova. Dette gjelder både grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialundervisning og gjelder både det faglige, juridiske og økonomiske ansvaret. Ansvar for opplæringen ble overført til den fylkeskommunen hvor institusjonen ligger Ansvaret omfatter barn og unge i institusjoner som den statlige regionale barnevernsmyndighet (Bufetat) har ansvaret for etter barnevernloven 5-1 og barn og unge i private og kommunale institusjoner som er godkjent etter barnevernloven 5-8. Opplæringslovens om spesialundervisning mv er relevant siden mange av beboerne ved institusjonene får spesialundervisning. I følge 5.1 i opplæringsloven har elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Dette betyr i følge rundskriv U-dir at elever som ikke på en tilfredsstillende måte kan nyttiggjøre seg det skoletilbudet fylkeskommunen kan tilby, enten opplæring ved nærskolen eller i institusjonen, vil ha rett til spesialundervisning. Opplæringsloven ( 3-6) stiller krav om at fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring etter 3-1, og som ikke er i opplæring eller i arbeid. Fylkeskommunen skal blant annet sørge for å ha oversikt over målgruppa, for at det blir tatt kontakt med alle i målgruppa og at alle får rettledning og tilbud (Kapittel 13 i Forskrift til opplæringsloven). Dette regelverket er relevant for ungdommer over grunnskolealder som er bosatt ved institusjoner i fylket. Opplæringslovens stiller krav om forsvarlig system: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Det er opp til hvert enkelt fylke å lage regler for hvordan de skal ivareta sitt ansvar i forhold til opplæring av grunnskoleelever i barnevernsinstitusjoner. Utdanningsdirektoratet har gitt ut et rundskriv som omhandler retten til opplæring for elever som etter vedtak er plassert i institusjon etter barnevernsloven. (Udir , Rett og plikt til opplæring for beboere/ pasienter i barnevern- og helseinstitusjoner.) I rundskrivet er det blant annet spesifisert hva kravet om forsvarlig system innebærer (pkt a-g nedenfor). Ovennevnte krav må skriftliggjøres i fylkeskommunens forsvarlige system for å oppfylle gjeldende lovkrav, jf opplæringsloven a) Fylkeskommunens rutiner må sikre at opplæring uavhengig av sted er i samsvar med regelverket, herunder Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og at det eventuelt foreligger enkeltvedtak om spesialundervisning på grunnlag av sakkyndig vurdering og samtykke fra de som har foreldreansvaret. Innlandet Revisjon IKS 10

11 b) Fylkeskommunen skal ha rutiner som sikrer oversikt over de elevene som til enhver tid er i en barnevern- eller helseinstitusjon. c) Det må foreligge skriftlige avtaler mellom fylkeskommunene og kommuner/skoler som avklarer ansvar og rapporteringsrutiner. d) Det kreves rutiner for systematiske tilbakemeldinger fra kommunen/skolen til fylkeskommunen vedrørende skolesituasjonen for hver enkelt elev, samt oppfølgning av disse tilbakemeldingene. e) Det kreves rutiner for at rette vedkommende med omsorgsansvar blir informert om elevens opplæringsinstitusjon. f) Det må være rutiner for at det ikke gjøres avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet uten vedtak om spesialundervisning. g) Det må iverksettes systematisk oppfølging fra oppfølgingstjenesten, jf. opplæringsloven 3-6, av beboere i institusjoner som er over grunnskolealder og som ikke ønsker et skoletilbud. 1.4 OPPFØLGING AV INSTITUSJONSOPPLÆRINGEN I OPPLAND- Det er fylkesopplæringssjefen som har ansvaret for oppfølging av institusjonsopplæringen i Oppland. Det er en fast gruppe som arbeider med institusjonsopplæring, en institusjonsgruppe som består av 5 personer, leder for pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og 4 rådgivere (Jorunn Buggeland, Klaus Eriksen, Guri Eggen og Thale Holberg). Institusjonsgruppa har møte annen hver uke. Det er satt av en rådgiverstilling som har ansvar for grunnskoleopplæring i sosiale og medisinske institusjoner. Tre personer arbeider med inntak etter individuell vurdering, her blir søknader fra dem som bor ved barneverninstitusjoner og skal inn i videregående opplæring også behandlet. I tabell 1 har vi gitt en oversikt over barneverninstitusjoner i Oppland. Tabell 1. Oversikt over barnevernsinstitusjoner, hentet fra fylkesrådmannens adm. vedtak 25/09: Navn på institusjon Eier Antall plasser Seljelia senter for barnevern, 0 12 år Bufetat Hovedsakelig kortidsopphold Mjøsvoll ungdomshjem, år Bufetat Ca 10 Hugin, (23) år Privat bvl 5-8 godkjent 11 Solhaugen (23)år Toten barnevern- og kompetansesenter, (23) år Privat, bvl 5-8 godkjent 35 (+13 plasser til enslige mindreårige asylsøkere, de er ikke fylkeskommunens ansvar.) Privat, bvl 5-8 godkjent 42 I Oppland kan barn og unge i barneverninstitusjoner gjennomføre grunnskoleopplæring ved: Kommunal grunnskole i nærheten av institusjonen Fylkeskommunal skole (Gjøvik videregående skole avd Lillekollen) Hjemmeskolen (Dersom avstand til institusjonene gjør det mulig) Innlandet Revisjon IKS 11

12 2. METODE OG DATAGRUNNLAG 2.1 INNLEDNING Prosjektet er gjennomført med en kombinasjon av metoder og datagrunnlag. Undersøkelse av om håndbokas rutiner blir fulgt flytskjemagjennomgang. Intervjuer blant et utvalg av samarbeidspartnerne. Opplysninger om et utvalg elever som bor på institusjon Når det gjelder videregående opplæring har vi ikke gått inn på dette området tilsvarende det vi har gjort for barn og unge som har rett på grunnskoleopplæring. Vi har avgrenset undersøkelsen til å se på meldingsrutiner og søknad om tildeling av plass i videregående opplæring, da det først og fremst er dette som er spesielt for de ungdommene som bor på institusjon. Revisjonen er gjort kjent med at fylkesopplæringssjefen selv driver med en evaluering av grunnskoletilbudet for barn ved barneverninstitusjoner i Gjøvik kommune. Praksis i dag er at alle disse barna er elever ved Lillekollen skole. Revisjonen er ikke gjort kjent med resultatene fra denne evalueringen. Vi har i løpet av prosjektperioden hatt flere møter med Klaus Eriksen og Jorun Buggeland ved fylkesopplæringssjefens kontor og dessuten kommunisert med vår kontaktperson, rådgiver Jorun Buggeland pr telefon og mail. Buggeland har vært behjelpelig med å skaffe tilveie oversikter over elever, dokumenter fra elevmapper mv og bidratt med nyttig informasjon underveis i prosjektet. 2.2 FLYTSKJEMAGJENNOMGANG HÅNDBOKAS RUTINER. De tre første problemstillingene våre (jfr avsnitt 1.2) tar utgangspunkt i en faseinndeling der første fase er innflytting på institusjonen og melding til fylkesopplæringssjefen om dette. Andre fase er forberedelse og igangsetting av skolegangen, mens tredje fase er gjennomføring og oppfølging av opplæringen. Fylkesopplæringssjefen har laget flere flytskjemaer i håndboka for å visualisere hvordan samarbeidsprosessene skal/bør foregå. Vi har valgt å ta utgangspunkt i flytskjemaene og har beskrevet rutinene og hvordan de praktiseres i forhold til tre ulike faser som i det vesentlige samsvarer med de tre første problemstillingene våre. Den første fasen har vi kalt meldingsfasen. Her har vi sett på meldingsrutinene fra barnets hjemkommune til fylkesopplæringssjefen for barn og unge som plasseres i institusjon. Den andre fasen er behandling av meldingsskjemaene og behandling av foreløpig tilråding fra PPT. Her har vi sett på rutinene i forbindelse med at PPT utarbeider en foreløpig tilråding om skolegangen til elevene og at fylkesopplæringssjefen med utgangspunkt i denne tilrådingen fatter vedtak om igangsetting av undervisningen. Vi har også sett på rutiner i forbindelse med at det Innlandet Revisjon IKS 12

13 inngås avtale med vertskommunen (skolekommunen) og rutiner i forbindelse med sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning. Den siste fasen tar for seg rutiner etter at opplæringen er igangsatt. I denne fasen har vi undersøkt samarbeidsrutiner i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av undervisningen. Selv om vi har inndelt problemstillinger og faktabeskrivelser i faser, mener vi ikke at disse fasene alltid kommer etter hverandre i tid. I praksis vil f.eks opplæringen kunne starte opp før utredningen i fase to er ferdig. Utredning og vedtak om spesialundervisning vil også kunne gjennomføres etter at opplæringen har startet. Inndelingen vår er først og fremst et hjelpemiddel for å skape en struktur i en vanskelig tematikk. Uavhengig av faseinndelingen har vi også undersøkt håndbokas rutiner vedr avklaring og oppfølging av ansvaret for elevene i foreldrenes sted. 2.3 OPPLYSNINGER OM ELEVER Tabell 1 under pkt 1.2 viser oversikt over antall barn og unge som institusjonene har mulighet for å ta inn. Oversikten vi har fått fra fylkesopplæringssjefen viser elevantallet pr medio mars Det var da registrert 18 barn 2 som bodde ved barneverninstitusjoner med rett på grunnskoleopplæring i Oppland. Det var videre registrert 14 elever - fra andre fylker - som bodde i barneverninstitusjoner i Oppland, og som var elever i videregående opplæring høsthalvåret Vi har ikke hentet inn andre opplysninger enn antall for de som var elever ved videregående skole. Oversikten fra fylkesopplæringssjefen viser hjemfylke, hvilken institusjon barnet bor ved, barnets alder, skole, innflyttingsdato, og dato for alle dokumenter som har gått ut og inn. Dokumentene som registreres i oversikten er: Dato meldingsskjema er mottatt, dato for mottatt relevante dokument, dato for melding videre til PPT, dato for foreløpig tilråding, dato for vedtak om igangsetting av opplæring, dato for sakkyndig vurdering, dato for vedtak om spesialundervisning, dato for IOP og halvårsrapport. Oversikten inneholder ikke alle opplysninger for alle barna. Manglene kan skyldes at dokumentene er produsert, men ikke registrert. Det kan også skyldes at dokumentene ikke eksisterer for eksempel ble det fra høsten 2009 innført at det skulle skrives vedtak om igangsetting av opplæring for alle barn ved barnevernsinstitusjonene. Før denne datoen var det noen som fikk slik vedtak og andre det ikke ble skrevet vedtak for. Siden det er flere dokument som ikke er registrert i oversikten, er det vanskelig for revisjonen å få oversikt over den fullstendige dokumentflyten for hvert enkelt barn. Revisjonen har også fått tilgang på åtte anonymiserte mapper for grunnskoleelevene. Det ble gjort et utvalg av to mapper fra hver institusjon som hadde grunnskoleelever ved undersøkelsestidspunktet, en av de fem institusjonene hadde ikke barn i grunnskolealder på undersøkelsestidspunktet. Vi har fått kopi av meldingsskjema, foreløpig tilråding, vedtak om igangsetting av opplæring, vedtak om spesialundervisning, IOP og halvårsrapport. 2 Når revisjonen har referert til opplysningene, er det brukt 17 elever som grunnlag. Ett av barna hadde to års opphold i fosterhjem, dermed er mye av materialet om barnet samlet inn for to år siden, og ikke i dag. Innlandet Revisjon IKS 13

14 2.4 INTERVJUER MED SAMARBEIDSPARTNERNE Samarbeidet rundt barn i barnevernsinstitusjoner kjennetegnes først og fremst av at det er mange aktører. (Se figur 1). I prosjektet har vi derfor lagt vekt på å kartlegge om rutinene fører til klare ansvarsforhold rundt elevene, slik at de får oppfylt sine rettigheter. I intervjuene revisjonen har gjennomført har vi stilt spørsmål om samarbeidspartnerne opplever rutinene som hensiktsmessige. I svarene var det ikke nødvendigvis rutinene de uttalte seg om, men like gjerne om den praksisen som er innarbeidet og noen hadde forslag til nye moment som burde tas inn i håndboka. Vertskommune grunnskole Videregående skole PPT Vertsfylkes kommune Ansvarlig fylkeskom mune Skoleetat Hjemkommune Barnevernet Elev Barnevern institusjon Hjemfylkes kommune PPT Hjemkommune Figur 1 Aktører i samarbeidet. Figuren er hentet fra Håndboka De ni aktørene som er nevnt i figuren har ulik grad av involvering i samarbeidet. Flere har selvstendige roller der de er pålagt ansvar for å utføre ulike oppgaver for barnets skolegang. Andre er mer perifere, og kan for eksempel ha en rolle kun som informant for å bringe fram opplysninger om barnets tidligere skolegang. Vi har intervjuet følgende personer: Rådgiver hos fylkesopplæringssjefen med spesielt ansvar for grunnskoleopplæringen i institusjonene, Telefonintervju med rådgiver for inntak etter individuell vurdering (videregående opplæring). Fylkeskommunal PP-tjeneste Institusjonsledere/ skoleansvarlig ved Solhaugen Miljøhjem, Mjøsvoll ungdomshjem, Hugin, Seljelia senter for barnevern, Toten barnevern- og kompetansesenter. Skolefaglig rådgiver i en kommune og rektor/inspektør/spesialpedagog ved fire skoler i kommuner der det er elever fra barneverninstitusjoner. Det er skrevet referat fra alle disse intervjuene, og de er verifisert av dem vi har intervjuet. Barnevern, skole, PPT i hjemkommune og hjemfylkeskommune er ikke intervjuet, dette fordi barnet som flytter inn på institusjon kan komme fra alle landets kommuner. Selv om barnevern og skole i hjemkommune ikke er intervjuet mener revisjonen å ha fått godt innblikk i prosessene i de ulike fasene. Innlandet Revisjon IKS 14

15 3. MELDING TIL FYLKESKOMMUNEN I dette kapitlet har vi undersøkt problemstillingen Bidrar fylkeskommunens samarbeidsrutiner til at fylkeskommunen får informasjon om beboere ved barneverninstitusjoner som de har opplæringsansvaret for? 3.1 FYLKESKOMMUNENS ANSVAR Fylkeskommunens ansvar omfatter barn og unge i institusjoner i fylkeskommunen som den statlige regionale barnevernmyndigheten har ansvaret for etter barnevernlova 5-1, og barn og unge i private og kommunale institusjoner som er godkjente etter barnevernlova 5-8. Utdanningsdirektoratet har i rundskriv Udir Rett og plikt til opplæring for beboere/pasienter i barnevern- og helseinstitusjoner foretatt en gjennomgang av de sentrale rettsregler som gjelder fylkeskommunens ansvar. Vi har fått noen eksempel fra fylkesopplæringssjefen på uklarheter som kan oppstå i forhold til hvem som har ansvar. Fylkesopplæringssjefen sier de alltid vil måtte foreta en skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak. Vi har ikke gått nærmere inn på vurderinger vedr avgrensinger av fylkeskommunens ansvar. Kravet om et forsvarlig system innebærer ifølge ovennevnte rundskriv at fylkeskommunen skal ha rutiner som sikrer oversikt over de elevene som til enhver tid er i en barneverninstitusjon. Dette innebærer at det må finnes rutiner som sikrer at fylkeskommunen får melding om barn og unge som flytter inn på institusjoner i fylket. I forarbeidene til opplæringslovens 13.2 er det slått fast at opplæringen må settes i gang uten ugrunnet opphold når institusjonsoppholdet starter. For at dette skal skje må melding til fylkeskommunen gis så raskt som mulig. Kravet til forsvarlig system innebærer dessuten at det må iverksettes systematisk oppfølging fra oppfølgingstjenesten for beboere i institusjoner som er over grunnskolealder og som ikke ønsker et skoletilbud. Dette innebærer at fylkeskommunen også må ha oversikt over beboere ved barneverninstitusjoner som er over grunnskolealder, også de som ikke søker videregående opplæring. For at fylkeskommunen skal kunne ha oversikt over barn og unge ved barneverninstitusjonene, slik regelverket krever, er de avhengig av at barnevernet og institusjonene er kjent med fylkeskommunens opplæringsansvar og at de melder fra om beboere til fylkeskommunen. 3.2 BESKRIVELSE AV HÅNDBOKAS RUTINER I håndboka er innledningsvis opplæringslovens 13-2 gjengitt. Her står det blant annet hvilke elever i institusjoner etter barnevernlova som er fylkeskommunens ansvar. Videre er det beskrevet hvilke vurderinger som må gjøres ved eventuell opplæring for minoritetsspråklig ungdom. Innlandet Revisjon IKS 15

16 Håndboka gjelder både for grunnskoleopplæring og for videregående opplæring. Håndboka inneholder også rutiner for hvordan skolen skal forholde seg hvis det skulle komme elever fra barneverninstitusjoner, men hvor det ikke er sendt melding til fylkeskommunen. Vi har i dette kapitlet sett på meldingsfasen som utgjør tiden fra barnevernet i hjemkommunen fatter vedtak om plassering av barn/ ungdom i godkjent barnevernsinstitusjon, til melding og relevante dokument er mottatt av ansvarlig fylkeskommune. Rutinene i denne første fasen skal sikre at fylkeskommunen - der barnet er plassert - så tidlig som mulig får varsel om flytting og informasjon om barnets/ungdommens tidligere opplæring. Fylkesopplæringssjefen har behov for rask informasjon og de har behov for tid til planlegging før opplæringstilbudet er på plass. Informasjonen skal i følge håndboka gis gjennom et meldingsskjema (melding om flytting) og det skal sendes inn dokumenter om elevens tidligere skolegang. Vi har i det følgende beskrevet rutinene for grunnskoleelever. Flytskjemaet som er vist under er hentet fra håndboka, dette viser de ulike aktørene og deres roller i fasen revisjonen har valgt å kalle meldingsfasen. Barnevernstj hjemkommunen Meldingsskjema Fylkesopplæringssjefen Følgende aktører er involvert i denne fasen: Barnevern i hjemkommunen, Skoleetat hjemkommune Meldingsskjema Barneverninstitusjonen Relevante dokumenter Kopi meldingsskjema hjemskole, barnevernsinstitusjon og fylkesopplæringssjefen. Vi gjengir nedenfor stikkordsmessig et utdrag av bestemmelsene i håndboka: Barnevernet i hjemkommunen skal sende meldingsskjema 3 til fylkesopplæringssjefen, og kopi av meldingsskjema til skoleetat i hjemkommunen og til hjemfylkeskommunen. De skal også informere skoleetaten om at tilleggsopplysninger om elevens skolegang må sendes ansvarlig fylkeskommune. Skoleetat i hjemkommunen skal sende relevante dokumenter til fylkesopplæringssjefen. Barnevernsinstitusjonen skal bidra til å sikre at barnevernet i hjemkommunen sender melding til fylkesopplæringssjefen. Ved flytting på kort varsel må institusjonen sende meldingen til fylkesopplæringssjefen. For ungdom som skal søke inntak til videregående opplæring og som plasseres på institusjon er håndbokas rutiner om melding til fylkeskommunen omtrent tilsvarende som for grunnskoleelever: 3 Meldingsskjema ligger ved som vedlegg til Håndbok for samarbeid mellom barnevern og skole. Innlandet Revisjon IKS 16

17 Barneverntjenesten i hjemkommunen må ta kontakt med ansvarlig fylkeskommune når flytting vurderes for å undersøke mulighetene for plass i videregående opplæring. Barneverntjenesten skal så tidlig som mulig sørge for at ansvarlig fylkeskommune får varsel om flytting og informasjon om ungdommens tidligere opplæring og opplæringsbehov. Varselet skal sendes på eget skjema meldingsskjemaet som er vedlagt i håndboka. Skoleetaten i hjemkommunen, skal umiddelbart etter at de har mottatt meldingen om flytting fra barnevernet oversende relevant informasjon om elevens skolegang til ansvarlig fylkeskommune. Barneverninstitusjonen skal bidra til å sikre at melding om flytting er sendt. I tillegg til å sende meldingsskjema skal ungdom som skal søke videregående opplæring sende egen søknad med frist 1. februar. Dette er presisert i den nyeste versjonen av meldingsskjemaet fra 2010, men stod ikke i den versjonen av skjemaet som var vedlagt håndboken fra Det går frem av håndboka at selv om fristen for å søke om videregående opplæring er 1. februar og 1. mars vil søknader fra ungdom som skal flytte til barneverninstitusjoner senere i vårhalvåret, bli behandlet fram til 1. juli. Så langt det er mulig vil også disse søkerne få tilbud om skoleplass. Etter at arbeidet med hovedinntaket er i gang, i begynnelsen av juli, er muligheten for å få skoleplass i nærheten av barneverninstitusjonen begrenset. Oppfølgingstjenesten har samme ansvar for ungdom i barneverninstitusjoner som for andre ungdommer uten opplæringstilbud. I følge håndboka skal fylkesopplæringssjefen sørge for at oppfølgingstjenesten får melding om ungdom i barneverninstitusjoner som ikke har skoleplass, eller som avbryter skolegangen. 3.3 ETTERLEVELSE AV RUTINENE OG SAMARBEID I PRAKSIS Grunnskoleelever Innsending av meldingsskjema Som grunnlagsdokumentasjon har vi fått en oversikt fra fylkesopplæringssjefen som viser dokumentflyt i de ulike sakene (oversikten er omtalt under pkt 2.3). Oversikten viser at fylkesopplæringssjefen har registrert å ha mottatt meldingsskjema for alle barna i grunnskolealder som fylkesopplæringssjefen hadde kjennskap til bodde i barnevernsinstitusjon medio mars I de åtte mappene vi har sett nærmere på, var fire meldingsskjema sendt inn fra barnevernsinstitusjonen og fire skjema fra barnevernet i hjemkommune. Institusjonene ivaretar sitt ansvar for å bidra til at barnevernet i hjemkommunen sender meldingsskjema på svært forskjellige måter. Ved en institusjon sier de at de ikke kjenner til om barnevernstjenesten i hjemkommunen sender inn meldingsskjema, og at dette ikke er et skjema de bruker selv. Ved en annen av institusjonene sender de over meldingsskjema til barnevernet i hjemkommune for utfylling umiddelbart etter inntaksmøte. Ved tre institusjoner fyller de selv ut opplysninger i meldingsskjema og sender det til fylkesopplæringssjefen. Ved en av disse sier de at de selv henter inn relevant dokumentasjon og sender den videre, slik at de er sikker på at det blir gjort. Erfaringen deres er at dersom dette overlates til barneverntjenesten skjer det ofte at Innlandet Revisjon IKS 17

18 fylkesopplæringssjefen ikke får dokumentasjonen. Ved en av institusjonene mente de at det blir lagt ned mye arbeid i å innhente dokumentasjon når det må sendes melding om barn/unge som er akuttplassert og som kanskje er i institusjonen i en meget kort periode. Fra en annen institusjon sies det at: Når det kommer inn et barn på akutt plassering melder ikke institusjonen umiddelbart fra til fylkeskommunen at de har fått inn et nytt barn. Grunnen til dette er at oppholdet i en del tilfeller er så kortvarige at barna ikke rekker å begynne på skole. Dersom meldingsskjema ikke blir sendt inn verken fra barnevernsinstitusjonen eller fra barnevernet som plasserer barnet ved institusjonen, kan konsekvensen være at barnet ikke får det opplæringsløp som det har krav på fordi OFK/ vertskommunen ikke kjenner til at det er et barn i grunnskolealder ved institusjonen. Fylkesopplæringssjefen har ikke opplysninger som tyder på at dette skjer. De har derimot i noen tilfeller oppdaget at det er barn som bor ved barneverninstitusjon som har fortsatt ved hjemskole uten at institusjonen sender meldingsskjema til fylkesopplæringssjefen. I forbindelse med vårt arbeid ble vi kjent med at Bufetat Region Øst i 2009 hadde utgitt en veileder God skole er godt barnevern. Målgruppen for veilederen er ansatte i Bufetat, region øst med hovedvekt på følgende enheter: Fagteam, institusjoner, fosterhjemstjenester og omsorgssentre. I Oppland er to av institusjonene eid av Bufetat. Veilederen er derfor relevant for disse. I tillegg står det at veilederen fritt skal kunne brukes av alle, for eksempel private tiltak, kommunale barneverntjenester, fylkeskommuner, kommunalt skoleverk/ppt. I veilederen (kap 2) er det informert om/gjengitt 13-2 i opplæringsloven som fastslår at det er fylkeskommunen som har ansvaret for opplæringstiltak for barn plassert på institusjon. Det står ellers ikke noe i veilederen om at barneverntjenesten eller institusjonen bør sende melding om barn i grunnskolealder som flytter inn på institusjon. Når sendes meldingsskjema inn? I oversikten fra fylkesopplæringssjefen ser vi at i 6 av sakene er meldingsskjema mottatt før innflytting, i 11 av sakene er det mottatt etter innflytting. I håndboka er det presisert at det er vesentlig at meldingsskjema kommer raskt inn så fylkeskommunen så tidlig som mulig kommer i gang med planlegging av skolegangen for barnet som skal flytte inn i institusjon. Meldingsskjemaet skal sendes inn så snart det er avklart at et barn skal plasseres på barneverninstitusjon og helst før innflytting. I praksis er det i en del saker ikke mulig å sende inn opplysninger tidligere. Dette gjelder eksempelvis der saken skal opp i fylkesnemnda, først når saken er avklart i nemnda kan barnevernet sende meldingsskjema. Når det er akuttplasseringer er det naturligvis ikke mulig å få inn skjema før innflytting. Fylkesopplæringssjefen har nettverkssamlinger med barneverninstitusjoner, vertskommuner, skoler, PPT og Bufetat ca to ganger i året. I tillegg har fylkesopplæringssjefen avholdt regionale nettverkssamlinger på Hadeland. I 2009 ble det sendt ut fire nyhetsbrev til de som er invitert på de fylkeskommunale nettverkssamlingene. På samlingene og i alle nyhetsbrevene ble følgende presisert: Husk å sørge for at fylkesopplæringssjefen får umiddelbar melding når et barn/ungdom skal plasseres i barnevernsinstitusjon i Oppland. Innlandet Revisjon IKS 18

19 Utfylling av skjemaene I intervju med PPT og i samtale med rådgiver ved fylkesopplæringssjefens kontor blir det sagt at meldingsskjemaene ofte er ufullstendig utfylt. I meldingsskjemaet skal det opplyses om hvordan og til hvem skolen skal informere om skolegangen til barnet. Ved gjennomgang av de åtte mappene, er det opplyst hvem som har ansvar for oppfølgingen for to av de åtte barna. Vi går nærmere inn på ansvar for oppfølging i kapittel 6. Relevante dokumenter I fylkesopplæringssjefens oversikt er det registrert at det er mottatt relevant dokumentasjon for 12 av de 17 elevene. I 7 av disse sakene er relevante dokument registrert inn samme dato som meldingsskjema. For de øvrige elevene er dokumentene registrert inn fra 8 dager til 2 mnd etter meldingsskjema. Opplysninger i forhold til taushetsplikt Samtykkeerklæring er ifølge fylkesopplæringssjefen kommet til på meldingsskjemaet underveis. Denne kan lette innhenting av dokument i praksis, da noen sier at de ikke kan gi opplysninger om barn på grunn av taushetsplikten de er pålagt. For å sikre muligheten for å få inn relevante opplysninger har derfor fylkesopplæringssjefen tatt med dette punktet i meldingsskjemaet. Kun tre av de 8 meldingsskjemaene vi så på inneholdt underskrevet samtykke om innhenting av dokumentasjon. Ved en institusjon påpekte de at de ikke har anledning til å gi opplysninger om hvor et barn skal videre når barnet flytter fra institusjonen, dette på grunn av taushetsplikten de er pålagt gjennom annet lovverk. De mener derfor at de ikke kan fylle ut flytteskjema som er vedlegg bakerst i håndboka når et barn skal flytte ut fra institusjon. Når et barn flytter er det ifølge denne institusjonen barnevernet i hjemkommunen som eventuelt kan gi ut informasjon om hvor barnet flytter. PPT sier at det burde vært en lovavklaring. Eks en barnevernsinstitusjon klagde på den ene siden på at tilbudet kom så sent i gang fra PPT/ skole, på den andre siden satt de med opplysninger som kunne gjort oppstart raskere. Å gi opplysningene strider mot våre lover sier de. Det må kunne gjøres noen grep for at skole skal komme i gang. Taushetsplikt skal ikke være til hinder for å gi et godt skoletilbud til barnet det gjelder. Fylkesopplæringssjefen har nylig gitt ut en revidert utgave av håndboka. Både på nettverkssamlinger og gjennom nyhetsbrevene som sendes ut oppfordres samarbeidspartnere å komme med innspill på rutiner og skjemaer i håndboka. Det er ifølge fylkesopplæringssjefen sjelden at de får slike tilbakemeldinger. Fylkesopplæringssjefen har også hatt en advokat som har snakket om taushetsplikt på en av nettverkssamlingene. Det står et avsnitt i håndboka som avklarer en del forhold i tilknytning til taushetsplikten. Ungdom over grunnskolealder bosatt på barneverninstitusjoner Fylkesopplæringssjefen er avhengig av å få inn melding eller søknad fra ungdommene for å kjenne til dem. Det er i følge rådgiver hos fylkesopplæringssjefen svært sjelden en mottar meldingsskjema for ungdommer som skal inn i videregående skole. Fylkesopplæringssjefen sier de derfor ikke har fullstendig oversikt over alle ungdommer i videregående skolealder som bor i barneverninstitusjoner i Innlandet Revisjon IKS 19

20 Oppland til enhver tid. I følge rådgiver hos fylkesopplæringssjefen synes det å være noe vanskeligere å få rutinene implementert i barneverntjenesten/institusjonene når det gjelder ungdom i videregående opplæring enn for grunnskoleelever. Vi nevner i denne forbindelse at det i ovennevnte veileder fra Bufetat Region Øst under videregående opplæring står at når barneverntjenesten fatter vedtak om plassering av ungdom i godkjent barneverninstitusjon, skal barneverntjenesten sende en melding om flytting til fylkeskommunen der institusjonen ligger. Det står også at før barneverntjenesten fatter vedtak om at en ungdom skal flytte, må barneverntjenesten vurdere hvilke konsekvenser flyttingen har for ungdommens opplæringstilbud, og hvis mulig avklare nytt opplæringstilbud på forhånd. For videregående opplæring har fylkesopplæringssjefen også utarbeidet en rutinebeskrivelse for Elever fra andre fylker som bor i barneverninstitusjoner i Oppland. Rutinen beskriver inntak, planlegging av opplæringstilbud og refusjonsordning for elever i videregående opplæring som bor i barneverninstitusjoner i Oppland. Rutinene er i samsvar med rutiner for samarbeid mellom fylkeskommunene, vedtatt av Kompetansegruppa i Østlandssamarbeidet. Det er ikke henvisninger mellom håndboka og denne rutinebeskrivelsen vedr videregående opplæring. Alle ungdommer ved barnevernsinstitusjoner som skal søke om opptak, søker om individuelt inntak. Fylkesopplæringssjefen sier at de vil ha inn søknadene som "søknad på individuelt inntak". Dette fordi de er avhengig av å få informasjon om eleven - særlig for de elevene som kommer fra andre fylker - det er da ikke nok bare å få navnet på eleven slik en får på andre søknader. Svært ofte er dette elever med spesielle behov. Elevene blir individuelt vurdert og tatt inn på individuelt grunnlag. Fylkeskommunen skal også ha refusjon fra andre fylker og er avhengig av informasjon som de ikke får via den ordinære søknaden. Ved en av institusjonene stilte de spørsmål ved fylkeskommunens rutiner på dette området. Hvis eleven ikke har spesielle behov, hvorfor behøver eleven da å søke om individuelt inntak? Institusjonen ønsket en endring i rutinene slik at elever uten spesielle behov skal slippe å søke om individuelt inntak. Institusjonen mente også at dette var sløsing med ressurser og lurte på hva som da var poenget med meldingsskjemaet. Dersom søknaden kommer etter fristen har eleven ikke rett til opplæring, men i følge fylkesopplæringssjefen behandles søknaden så langt fram til oppstart som mulig når de får inn søknader for sent. Om de skal få plass etter fristen er også avhengig av at skolen har plass de kan si nei til å ta i mot en elev etter at skoleåret er startet. Rådgiver viser også til at oppfølgingstjenesten har samme ansvar for ungdom i barneverninstitusjoner som for andre ungdommer uten skoletilbud. En av institusjonene ønsker at det hadde vært lettere å få startet med videregående skole i skoleåret. De nevnte et eksempel på en ungdom som ikke kan lese eller skrive. Hvis skolen hadde satt inn noen tiltak fra jul ville han kunne stilt sterkere til neste år og skolestart. Eleven kan ikke begynne på voksenopplæringen fordi han har fullført u-skolen, men med fritak fra karakterer. De viser til at 1.juli er fristen for å søke vdg skole. Har eleven ikke fått skoleplass innen denne tid må han vente et år. Innlandet Revisjon IKS 20

21 I følge fylkesopplæringssjefen mangler søknader ofte relevante dokumenter om tidligere skolegang, inntakskontoret må derfor sammen med PPT gjøre en ekstra jobb for å få inn denne dokumentasjonen. Søknader blir sjelden avvist på grunn av mangelfull dokumentasjon. 3.4 OPPLEVES RUTINER OG SAMARBEID SOM HENSIKTSMESSIG? I dette kapitlet har vi tatt inn noen generelle kommentarer om hvordan de aktørene vi har intervjuet opplever rutinene. Kommentarene gjelder egentlig ikke bare meldingsfasen, men vi har likevel valgt å ta de inn her. Barnevernsinstitusjonene har svært forskjellig oppfatning av rutinene i håndboka. Enkelte (jfr avsnittet om kommentarer vedr taushetsplikt ovenfor) mener flere av momentene i håndboka er direkte feil og strider mot annet lovverk de må forholde seg til, mens andre mener rutinene utgjør et nyttig og effektivt verktøy som de bruker aktivt. Ved de fleste institusjonene opplevde de håndboka som stort sett grei. De uttrykker at roller og ansvar til de forskjellige samarbeidspartnerne er definert på en grei måte. Flere sier de bruker håndboka som et oppslagsverk, hvis de er usikre på noe så tar de raskt kontakt med rådgiver ved fylkesopplæringssjefens kontor. En generell tilbakemelding fra flere av de som ble intervjuet var at det var enkelt å komme i kontakt med rådgiver ved fylkesopplæringssjefens kontor når de hadde spørsmål eller problemstillinger i forhold til rutiner og samarbeid. Noen av de vi intervjuet hadde lite kjennskap til håndboka, de hadde heller ikke opplevd at den var trukket fram som oppslagsverk i møter i forbindelse med skolegang til barn ved institusjonen. De mente likevel at dersom målet med håndboka var å fremme samarbeid og samarbeidsrutiner var dette ivaretatt selv om det ikke var med direkte utgangspunkt i håndboka. Tilbakemeldingen fra de som jobber ved institusjonene er også at de opplever stor variasjon med hensyn til i hvilken grad barnevernet følger opp rutinene til fylkeskommunen når de er blitt gjort kjent med dem. Håndboka sies av PPT å være et godt og fornuftig redskap hvis den blir brukt. De mener det er greit å kunne slå opp i håndboka for å kikke på hvordan en skal forholde seg til de ulike spørsmålene. Det kan også være greit å kunne vise til at det står i håndboka. Håndboka er viktig for å sikre ensartede rutiner og for nytilsatte er det greit å kunne ha denne som oppslagsverk. Det var likevel områder ved rutinene/ ved praksis der de mente det var muligheter for forbedringer: Noe av det lovverket som er styrende for barnevernsinstitusjonen kunne vært ytterligere presisert i håndboka. I og med at de ulike barneverninstitusjonene håndterer lovverket forskjellig så må det være noe rom for avklaringer. Flere kunne ha vært involvert i utarbeidelsen av håndboka, f.eks burde skolene og barnevernsinstitusjonene vært med, da hadde det også vært deres håndbok. PPT er opptatt av at håndboka burde hatt en bedre utbredelse, at jobben barnevernet gjør kan gjøre jobben til PPT lettere. Det er viktig at de ikke holder igjen opplysninger. Innlandet Revisjon IKS 21