Årsrapport Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2009. Side 1"

Transkript

1 Årsrapport 2009 Side 1

2 Side 2

3 Innhold Innhold Årsberetning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter: 1. Generelle regnskapsprinsipper 2. Utlån og garantier 3. Sertifikater og obligasjoner 4. Aksjer, grunnfondsbevis og andre verdipapir 5. Bygninger og andre varige driftsmidler 6. Ansvarlig kapital 7. Likviditetsforhold - finansiering 8. Ytelser og lån til ledende personer og tillitsvalgte 9. Skatt og andre tilleggsopplysninger 10. Utenombalanse Kontrollkomiteens beretning Revisjonsberetning Tillitsvalgte pr Side 3

4 Årsberetning 2009 Om målgruppen for årsberetningen Årsberetningen for 2009 er som for de senere år skrevet med tanke på å tilfredsstille krav og forventninger fra forstanderskap, offentlige myndigheter, bankanalytikere, profesjonelle investorer m.v. Årsberetningen er derfor av forretningsmessig karakter, med fokus på rammevilkår, virksomhetsstyring, risikostyring osv. Rettvisende bilde Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling 31. desember 2009 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Det nye begrepet rettvisende bilde innebærer at det i årsberetningen blant annet blir gitt: en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og dens stilling i analysen opplysninger om både finansielle, og der det passer, ikke finansielle resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker i analysen, der det passer, henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står ovenfor en redegjørelse dersom det er ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet opplysning dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat Banksjef og regnskapsfører har i tillegg avgitt en fullstendighetserklæring til revisor. Side 4 Om virksomheten Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor beliggende i Klæbu kommune og med et avdelingskontor (etablert høsten 2006) på Heimdal i Trondheim kommune. Fordelingen mellom nærings- og privatkunder var i 2009 på henholdsvis 25,1 (26,2) % og 74,9, (73,8) %. (Tall for 2008 i parentes) Vi har som uttalt mål å ha høy markedsandel i Klæbu kommune, og å arbeide med utvalgte kunder og kundesegment i trondheimsregionen. Personmarkedskunder bosatt i sentrale strøk kan betjenes over hele landet, mens næringslivskunder skal være i besøksavstand. Bankens forvaltningskapital var på (1.708) mill NOK, og det ble utført 20,4 årsverk gjennom året. Vår forretningsprofil avviker ikke vesentlig fra andre mindre banker, bortsett fra at vi i mange år ikke har hatt egen kommune som største marked. Kombinasjonen nærhet til Trondheim og få arbeidsplasser innenfor kommunegrensene, har gjort at banken i mange år har hatt personer og virksomheter Trondheim som hovedmarked. Klæbu kommune er en typisk pendlerkommune som grenser til Trondheim, og flertallet av kommunens innbyggere har sin arbeidsplass innenfor Trondheim kommunes grenser.. Som en følge av dette, har vi flere kunder og større volum i Trondheim kommune enn i Klæbu kommune, en situasjon som forventes å forsterke seg ytterligere i de kommende år. Høsten 2006 etablerte banken et avdelingskontor på Heimdal i Trondheim. Dette ble gjort dels for å ivareta dagens kundemasse bedre og dels for å bedre tilgangen på nye, gode kunder. Som en del av etableringen, ble 5 ansatte overført fra hovedkontoret til Heimdal, og det ble ansatt 2 nye kredittmedarbeidere. Rundt halvparten av bankens kundeportefølje betjenes nå fra avdelingen på Heimdal. Etableringen av et avdelingskontor har imidlertid ikke medført noen endringer i bankens policy mht hvilke typer kunder man ønsker å ha og å rekruttere Rammevilkår Nasjonale forhold Norsk økonomi nådde konjunkturtoppen i slutten av 2007, etter fem år med høyere vekst enn trendveksten (potensiell vekst). I første kvartal 2008 gikk veksten så kraftig ned, deretter fulgte Finanskrisen med nedgang i fastlandsøkonomien 3 kvartaler på rad før vi 2. kvartal 2009 begynte å se en bedring igjen. Det var økt konsum i private husholdninger og det offentlige som bidro til at veksten kom tilbake. Økningen i det private konsumet skyldtes at store rentekutt ga betydelig økning i disponibel inntekt en ekspansiv finanspolitikk med mottiltak bidro til vekst i offentlig konsum. Myndighetstiltak En betydelig del av utlånene i Norge er finansiert med likviditetslån fra utlandet. Den internasjonale likviditetstørken, førte dermed også til en mangel på likviditet i Norge selv om norsk bankvesen klarte seg meget godt tapsmessig. Før jul 2008 kom Norges bank med bankpakke 1 som bl.a. ga lengre løpetid på F-lån og introduserte bytteordningen hvor bankene mot å stille sikkerhet kunne låne penger direkte i Norges Bank. Denne ordningen gjorde at boliglånsfinansieringen ble vesentlige lettere igjen, og gjorde at markedsrentene som en stund hadde lagt svært langt over Norges banks rente - kom ned mot mindre unormale marginer.

5 I februar -09 kom også bankpakke 2, som bl.a. inneholdt muligheter for å styrke egenkapitalen for de banker som trengte det samt statens obligasjonsfond. Disse 2 sistnevnte ordningene ser ut til å ha hatt en større psykologisk enn praktisk effekt på markedet. I begynnelsen av 2009 la også regjeringen frem en finanspolitisk tiltakspakke på ca 20 milliarder NOK. Av dette var 16,75 milliarder nye tiltak på statsbudsjettet utgiftsside og 3,25 milliarder var skattelettelser til næringslivet. Renten Mot slutten av 2008 kuttet Norges bank uvanlig kraftig i styringsrenten som følge av finanskrisen, og kombinert med bytteordningen (som ga bankene mulighet til å låne nødvendig likviditet) bidro det etter hvert til at renten og særlig på godt sikrede boliglån falt raskt utover vinteren og våren Til sammen ble renten kuttet med 4,5 % poeng over 7 måneder, og nådde en historisk bunn på 1,25 % i juni I løpet av sommeren 2009 ble det åpenbart at krisen i verdensøkonomien hadde bunnet ut, og videre ble det klart både at vi ikke hadde noen stor krise i norsk økonomi samlet sett og at også her begynte pilene å peke oppover igjen. Norges bank definerte da en ny rentebane, og i løpet av 4. kvartal offentliggjorte Norges bank 2 renteøkninger på 0,25 % poeng hver gang. Videre har de sannsynliggjort at de vil øke renten med 1 1,25 % poeng i Hvor stor renteøkningene faktisk blir i 2010, forventes i betydelig grad å avgjøres av internasjonale renter og kronekursen. Videre er statsbudsjettet for 2010 svært ekspansivt, og legger opp til en oljepengebruk på nesten 50 % over handlingsregelen. Det i seg selv legger føringer for at renten skal videre opp, og i en brattere bane enn i andre vestlige økonomier n betydelig del av utlånene i Norge er finansiert med likviditetslån fra Boligmarkedet Fra sommeren 2007 til desember 2008 var det nedgang i boligprisene i Norge. Fra starten av 2009 var det oppgang igjen i boligprisene, og tidlig i 4. kvartal 2009 var prisene tilbake til samme nivå som den forrige toppen i Veksten i boligprisene har vært mer selektive enn på lenge, og antallet nybygg er lavere enn på mange år. Det forventes derfor en moderat prisoppgang for boliger sett under ett også i Lokalt var boligmarkedet labert i første kvartal, men etter det har det gradvis tatt seg opp. Markedet er mer selektivt enn tidligere, og det er særlig familieboliger som har vært etterspurt i Årsberetning 2009 Strategisk samarbeid og leverandørstrategi Terra Gruppen AS Gjennom Terra-Gruppen AS er vi sammen med knapt 80 andre sparebanker også deleier i og kan benytte oss av en del produktselskaper innenfor fonds, aktiv forvaltning, eiendomsmegling (franchise), livsforsikring, skadeforsikring m.v. For vår del anses Terra-Gruppen spesielt viktig innenfor anskaffelse og drift av IT, kort- og betalingsløsninger. Vår satsning på forsikringsløsninger fra Terra er betydelig, og utgjør for Klæbu Sparebank det viktigste inntektselementet fra Terra-Gruppen og tilhørende selskaper. Vår portefølje innenfor Terra Boligkreditt er sterkt økende, og det forventes at provisjonene fra TBK vil overstige provisjonene fra Terra Skadeforsikring i løpet av ViS MN Sammen med et tjuetalls andre banker, har klæbu Sparebank etablert selskapet ViS MN AS. Selskapet var i full drift i løpet av 2008, og forventes å gi betydelige bidrag til forbedring og effektivisering av bankens virksomhetsstyring over tid. Hovedtrekk fra regnskapet for 2009 Hovedtall, resultat og disponering av overskudd Driftsresultatet før tap ble 14,909 MNOK, opp fra 8,925 M NOK i Resultat av ordinær drift etter skatt ble 10,041 M NOK mot 4, 762 M NOK i Det er betydelige endringer i noen av de underliggende tall fra året før, noe vi vil gi en kort orientering om her. For mer utfyllende kommentarer, henvises det til teksten lenger ut i beretningen og noter. Inntekter: Nto rente- og provisjonsinntekter ned med 2,963 M NOK fra 36,348 til 33,385 M NOK Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester ned fra 10,739 MNOK til 9,994 M NOK Sum nto verdiendring og tap på valuta og verdipapirer opp med 8,259 M NOK fra 5,096 til 3,163 M NOK Sum andre driftsinntekter opp med 0,405 M NOK fra 1,443 til 1,848 M NOK Sum driftsinntekter opp med 4,940 M NOK fra 40,422 til 45,362 M NOK Kostnader: Sum lønn og generell adm kostnader ned med 2,321 M NOK fra 24,007 til 21,686 M NOK Sum avskrivninger m.v. ned med 0,245 M NOK fra 2,526 til 2,281 M NOK Sum ADK opp med 0,893 M NOK fra 5,592 M NOK til 6, 485 M NOK Sum driftskostnader ned med 1,693 M NOK fra 32,127 til 30, 434 M NOK Tap: Inntektsføringen fra tidligere tapsavsetninger opp fra 0,667 M NOK Side 5

6 Årsberetning 2009 til 1,430 M NOK p.g.a. utvikling i utlånsporteføljen Nedskrivning og gevinst/tap på verdipapir som er anleggsmidler: Økning i nedskrivning på 0,2 M NOK fra 1 M NOK i 2008 til 1,2 M NOK i 2009 Resultat av ordinær drift før skatt: Opp med 7,357 M NOK fra 7,783 til 15,140 M NOK Skatt: Opp med 2,077 M NOK fra 3,021 til 5,098 M NOK Betalbar skatt på alminnelig inntekt for året er kr ,- (3,362 M NOK og skatt på formue med kr ,-. (0,457 M NOK) I tillegg kommer endring i utsatt skatt på til kr ,- og korreksjon fra fjoråret med kr ,-. Samlet skattekostnad for året utgjør kr ,-. Disponering av overskudd: Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er å tilstede, og regnskapet er avlagt under forutsetning av dette. Av årets overskudd på kr etter skattemessige disposisjoner foreslås kr ,- avsatt til gaver, og kr ,- tillagt bankens egenkapital. Banken vedtok i 2009 å lansere 1 stiftelse for kultur og 1 stiftelse for næringsutvikling. Hver av disse vil bli tilført ,- i stiftelseskapital i løpet av 1. kvartal Egenkapital, soliditet og kapitaldekning Basert på endringer i utsatt skatt (reduksjonen der bedrer bankens tellende egenkapital) og endringer i bankens verdipapirportefølje for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner, blir det en betydelig økning i bankens tellende ansvarlige egenkapital ut over effekten av årets resultat. Tellende ansvarlige kapital går opp fra 167,03 M NOK til 182,86 M NOK (15,83 M NOK økning). Bankens kapitaldekning går opp med 1,86 % poeng, fra 16,83% til 18,69%. Side 6 Balanse Forvaltningskapitalen var på MNOK, opp fra MNOK året før. Dette er en økning av balansen på 52 MNOK eller 3,05 % fra året før. Innskudd Innskudd fra kunder vokste i løpet av året med 2,31 % fra MNOK til MNOK. Vi har gjennom året lagt vekt på å tiltrekke oss langsiktige kundeforhold, og den beskjedne økningen må sees i ly av dette. Under finansuroen i 2008 merket vi en betydelig pågang fra andre bankers kunder som ønsket å plassere innskudd inntil 2 MNOK pr juridisk enhet i vår bank. Gitt at vi hadde god likviditet og at pengene måtte plasseres i Norges Bank til lavere rente enn inntakskost, tok vi bare imot slike innskudd i beskjeden grad. I 2009 så vi meget godt at de få av disse innskuddene vi tok mot var meget lite lojale, og at de forsvant ut igjen så snart markedet var mer rolig. Vi har ingen såkalte meglede innskudd ved nyttår. Et lån pålydende 39 MNOK med forfall i juni 2010, ble kjøpt tilbake i 4. kvartal En relativt beskjeden innskuddsøkning må også sees i sammenheng med dette. Utlån Utlån til kunder i egen balanse gikk ned med 4 MNOK i 2009, Økningen innenfor privatmarkedet var på 13,5 MNOK eller 1,26 %. I årets første tre måneder hadde vi meget god etterspørsel fra våre bedriftskunder, og utlånene til denne gruppen toppet seg med 414,4 MNOK. Etter dette dabbet etterspørselen av (p.g.a. lavere aktivitetsnivå i samfunnet), og samlet nedgang for næringsliv ble i 2009 på 17,7 MNOK. Vi har gjennom hele året kunne dekke etterspørselen av lån for gode bedriftskunder og prosjekter. Gitt Norges Bank sin utlånspolitikk, har vi som andre banker prioritert å legge godt sikrede boliglån i et boligkredittselskap. For vår del er Terra boligkreditt samarbeidspartneren, og våre utlån plassert der økte med 83,9 MNOK som tilsvarer 146,2 % i løpet av året. Tar man med dette, var samlet utlånsvekst for vår kundeportefølje på 5,28 % i løpet av Resultatregnskapet Her kommenteres kun poster ved vesentlige og /eller antatt forholdsvis permanente endringer fra året før. å MNOK, opp fra MNOK året før. Rentenetto og rentemargin I forhold til 2007 og 2008, fikk rentemarginen seg en knekk i I 2007 var den 2,11 %, i ,14 % og i 2009 falt den til 1,90 %. Dette representerer et betydelig inntektsfall for banken. Det er flere årsaker til dette, men de viktigste er lavere bidrag fra fri egenkapital, store mengder av innskudd på brukskonti hvor rentejusteringer ikke kunne foretas, en del fastrenteinnskudd med utløp i 2. og 3. kvartal og prispress på de aller best sikrede utlån. Rentenettoen gikk opp fra 33,2 MNOK i 2007 til 36,3 MNOK i I 2009 falt den igjen til 33,39 M NOK. Rentenettoen viste en stigende utvikling i 4. kvartal, og det er budsjettert med en betydelig økning av den igjen i Provisjonsinntekter og inntekter fra andre banktjenester Vi hadde en liten nedgang i disse inntektene i 2009 i f t De 2 største avvikene er innenfor interbankgebyr (0,27 M NOK) og provisjon fra skadeforsikring (0,26 M NOK). Nedgangen fra interbankgebyr skyldes at satsene fra disse er vedtatt å settes ned av bankforeningene, mens nedgangen i forsikringsprovisjon skyldes økt skadeprosent i forsikringsporteføljen. Kostnader Vi opererer for alle praktiske formål i Trondheimsmarkedet, hvor det er meget sterk konkurranse. Dette gjør at våre inntekter sammenlignet med mange andre tilsvarende banker er noe lavere. Kostandseffektiviteten målt som kostnader/inntekter gir

7 oss en kostnadsfaktor over gjennomsnittet, men analyser viser at det er inntektssiden som er lav og ikke kostnadene som er høye relativt sett. KI-faktoren var på 72,17 % i 2009, opp fra 69,4 % i Det er styrets langsiktige mål at K/I skal være under 66 % i et normalår, og helst ned mot 60 %. I forhold til 2008, falt kostnadene med 1,67 M NOK, en reduksjon av samlede kostnader på 5,2 %. Knapt 0,8 M NOK av dette skyldes at banken feiret 150 års jubileum i 2008 (engangskostnader), mens ca 1 MNOK er kostnadsreduksjoner i løpende drift. Styret er godt fornøyd med denne utviklingen. Vi er informert om at en mva-sak sannsynligvis vil medføre at banken får refundert ca 1,1 M NOK fra staten. Vi har i følge revisor kunnet velge om denne inntektsføres i 2009, eller om vi av forsiktighetshensyn (beløpet er ikke utbetalt) venter til eventuell utbetaling foreligger. Av forsiktighetshensyn er denne posten ikke ført til fradrag i kostnader for 2009, men kan få en slik effekt i Mislighold, tap, tapsavsetninger og tapsvurderinger Vi har i mange år arbeidet med kredittkvalitet og mislighold, og dette har etter hvert resultert i meget lavt mislighold og fravær av tap over flere år. Mislighold Også i 2009 har 30, 60 og 90 dagers mislighold vært meget lavt, og på tross av nedgang i deler av næringslivet har samlet mislighold holdt seg lavt. Samlet 90 dagers mislighold pr var på bare kr ,- mot kr i Styret utelukker ikke at misligholdet vil stige en del, etter hvert som konjunkturene eventuelt utvikler seg negativt. Tapsvurderinger Et engasjement som har vært misligholdt i 90 dager SKAL vurderes som misligholdt, men man kan ha en strengere praksis som går på forventet mislighold eller hendelser som tilsier at kundens stilling er betydelig svekket (selv om lånet betjenes). Tapsavsetninger Året sett under ett, ble det positiv inngang på tap med 1,43 M NOK. De individuelle nedskrivningene ble økt med 0,22 MNOK. På personmarked ble disse redusert med 0,07 M NOK, mens de på næringsliv ble økt med 0,29 M NOK etter en individuell gjennomgang av næringslivsporteføljen. Styret vurderer det slik at vi nå er inne i en periode hvor alle banker også vi må påregne økte tap. Bankens modell for gruppevise tapsavsetninger er dels basert på risikoklassifisering av kundene og dels på hvilke næringer kundene er klassifisert innenfor. Når utlånsvolumet øker uten at konjunkturene endrer seg blir det derfor en økning i gruppenedskrivningene. Og om konjunkturene endrer seg vesentlig slik at klassifiseringen endrer seg negativt, vil det gi ytterligere gruppevise nedskrivninger. I tillegg gjør vi avsetninger for ubenyttede trekkfasiliteter og konjunkturutsatte næringer, p.t. definert til næringseiendom og bygg & anlegg. De gruppevise nedskrivninger ble redusert med 0,23 M NOK gjennom året, i hovedsak basert på endring i risikoen for de konjunkturutsatte næringene. Konstaterte tap er bokført med 0,82 MNOK og relaterer seg til endelig terminering av et engasjement. Basert på 3 ovennevnte forhold, ble det en netto inntektsføring på tidligere nedskrevne lån på 1,43 MNOK. Driftsresultatet Før skatt, utgjør årsoverskuddet 15,140 M NOK (7,8 M NOK), noe som er en økning på 7,3 MNOK fra Avvikene i f t budsjett og fjorårets regnskap er det redegjort for på annet sted i årsmeldingen. Årsberetning 2009 Andre vesentlige forhold knyttet til regnskapet Kursgevinster / nedskrivninger Området ga et samlet positivt resultat på 3,2MNOK, mot 5,9 MNOK i negativt resultat i I forhold til budsjettet, ble avviket på 2,7 MNOK i positiv retning. Hovedårsakene til dette er: Obligasjoner I årsberetningen for 2008 står følgende: I sum er bankens verdipapirportefølje skrevet ned med 4,67MNOK i løpet av 2008, mot en budsjettert oppskrivning på 0,45 MNOK. Styret har ingen formening om når verdiene kommer opp igjen, men er av den oppfatning at oppsiden på lang sikt sannsynligvis er større enn nedsiden. Normalt tenderer obligasjoner inn mot pålydende etter hvert som tiden løper. Det er ikke budsjettert med opp- eller nedskrivninger av verdipapir i I praksis fortsatte 2009 der 2008 slapp, og i første kvartal 2009 fortsatte nedskrivningene med ufortrøden styrke. Det bunnet i april 2009, da hadde våre verdipapirer falt med ytterligere 0,8 MNOK fra toppen. Ut over sommeren forbedret som nevnt finansmarkedene seg betydelig, og i løpet av året fikk vi en verdistigning på 3,2 MNOK i forhold til starten av året. Og altså hele 3,9 MNOK fra bunnen i april Basert på overraskende store verdifall på en del antatt rimelig sikre verdipapirer i 2008 og første del av 2009, bestemte oss vi for at vi ikke ville bli tatt på sengen en gang til om verdensøkonomien skulle få en såkalt double dip de nærmeste år. Vi la derfor en plan for å ta ned den potensielle risikoen, så snart de mest volatile verdipapirene hadde gjenvunnet det meste av sin verdi. Dette skjedde i 4 kvartal, og da solgte vi verdipapir pålydende 12 MNOK med et samlet realisert tap (før skatt) på 2,7 MNOK. Alternativet ville være å sitte på disse frem mot forfall med en ekstra verdistigning på 3-4 % pr år, samtidig som man satt på en betydelig kursrisiko om tidene skylle bli mye mer negative igjen. Side 7

8 Årsberetning 2009 Obligasjoner bokføres til laveste verdi av pålydende og markedskurs, men ikke til høyere verdi enn pålydende. Vi har en del obligasjoner som har en markedsverdi som er høyere enn pålydende, og hvor denne merverdien til sammen utgjør 1,2 MNOK. Dette er en verdi som man evt kunne ha valgt å realisere ved å selge disse verdipapirene før regnskapsavlutning. Vi har heller valgt å sitte og ta imot en rente som er over det markedet i dag tilbyr. Aksjer Basert på et fortsatt betydelig fall for verdipapirer i første del av 2009, valgte vi å ikke gå tyngre inn i aksjemarkedet for å holde samlet risiko nede. I ettertid kan man si at det ikke var en lønnsom beslutning, men det var slik vi vurderte det da. I løpet av året øket banken likevel sin aksjeeksponering, og i løpet av året ble gevinsten på aksjer 0,1 MNOK. Bankens har vært eier av Terra Eiendomsmegling i Trondheim sammen med Selbu og Melhus Sparebank. Basert på oppnådde resultater i 2008, valgte å skrive bankens eierandel ned med 1,0 MNOK til 0,7 MNOK. Selskapet kom så vidt på plussiden i 2009, men basert på en ny strategi for de enkelte eierbanker, valgte vi å selge våre aksjer i selskapet til MelhusBanken for 0,27 MNOK. Dette ga en nedskrivning på 0,4 MNOK. Banken har et heleid datterselskap som heter Agdenes Fyr AS. Dette selskapet eier verdipapir i foretaket German Property AS. Basert på verdiutviklingen i det verdipapiret, er bankens aksjer i Agdenes Fyr AS skrevet ned med 0,8 MNOK. Provisjonsinntekter Banken har i mange år arbeidet systematisk for å få opp andre inntekter. I 2008 opplevde vi for første gang at dette stoppet opp, og vi fikk en nedgang fra 8,6 MNOK i 2007 til 7,85 MNOK i Det var flere årsaker til dette, men det viktigste er mindre salg av spare- og plasseringsprodukter og reduserte satser for interbankgebyrer. Nedgangen fortsatte dessverre også i De viktigste årsakene til det var en fortsatt nedgang i Interbankgebyrer, og redusert porteføljeprovisjon fra skadeforsikring p.g.a. uventet høy skadeprosent i Garantiprovisjonen ble også lavere enn forventet p.g.a. lav aktivitet hos en del kunder som etterspør disse produktene. Det er iverksatt en del forbedringstiltak i løpet av 2009, og i 2010 er det budsjettert med en viss økning i provisjonsinntektene igjen fra Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring I 2006 startet en videreutvikling av bankens styringssystemer, med hovedvekt på en tilpasning til Basel II og forbedret risikostyring. Dette systemet ble implementert i løpet av 2007, og en videreutvikling pågår løpende gjennom selskapet ViS Midt- Norge AS. Som en del av arbeidet med å sikre bedre virksomhetsstyring, er selskapet ViS Midt-Norge AS etablert sammen med et 20-talls andre sparebanker. Selskapet var i full drift i 3. kvartal 2008 og har vært og er en viktig bidragsyter til en fortsatt forbedring av risikostyringen i banken. Styrets arbeid Styret har avholdt 12 styremøter i 2009, og møtene skjer etter fast årsplan. Hvert kvartal foretas det en avviksanalyse i forhold til vedtatte planer og budsjetter. I 2009 har styret som i tidligere år særlig vektlagt arbeidet med bedre intern kontroll og risikostyring, oppfølging av engasjement større enn 10 % av bankens EK og av engasjement med rating lavere enn C samt fortsatt Side 8 sin oppfølging av eventuelt mislighold og utsatte engasjementer. I tillegg har det som et resultat av uroen i finansmarkedene vært sterkere fokus på likviditet, likviditetsplanlegging, verdipapirer og kredittrisiko enn vanlig. I første kvartal ble det spesielt arbeidet med bankens ICAAP-rapportering. Styret arbeider etter en oppsatt årsplan. Første varamedlem får tilsendt samme sakspapir som styremedlemmer og har møterett i styret Banksjef har møteplikt og talerett i bankens styre. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer, og i tillegg er det minst en gang årlig en større gjennomgang av alle vesentlige risikoer relatert til bankens drift. Det ble i desember som vanlig avviklet fellesmøte mellom kontrollkomité, revisor og styret. Styret vil karakterisere samarbeidet med kontrollkomité og revisor som åpent og godt. Styret får tilsendt protokoll fra kontrollkomiteens arbeid og motsatt. Revisor og kontrollkomiteen mottar de samme sakspapir som styret. Intern kontroll og risikostyring Bankens arbeid med risikostyring, følger primært retningslinjene lagt gjennom Basel II. Bankens arbeid med risikostyring deler derfor risikoområdene i 3: Likviditetsrisiko Såkalt pilar 1 risiko (kreditt, forsikring, marked, operasjonell) Såkalt pilar 2 risiko (annen risiko, som renterisiko i bankboken, konsentrasjonsrisiko, strategisk risiki osv.) Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er et eventuelt oppbud i en bank en likviditetskonkurs, og ikke en soliditetskonkurs som i andre bransjer. Som regel er likviditetsrisiko en avledet risiko, som igjen som regel bunner i betydelige tap innenfor kredittområdet med påfølgende økt pris og dårlig tilgang på innskudd og likviditet. I gitte situasjoner kan lite likviditet rett og slett være en risiko i seg selv og skyldes en generell likviditetstørke i

9 finansmarkedet, basert på nasjonale eller globale kriser. I andre halvdel av 2008 fikk vi dette dokumentert til fulle både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Det var til tider vært en situasjon hvor bankene uansett størrelse, kvalitet og soliditet har vært mer eller mindre utestengt fra pengemarkedet. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er meget solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Ved utgangen av året var likviditetsindikator 1 (over 1 år) på 113,93 (113,95) og Likviditetsindikator 2 (over 1 mnd) på 114,95 (113,90). Tall for 2008 i parentes. Dette indikerer at banken har god langsiktig likviditet, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt. Det er rett og slett billigere å ha lave og kortvarige reserver, enn store og langsiktige. Forfallsstruktur: Vi hadde opprinnelig 4 låneforfall av betydning i 2010: MNOK i juni, kjøpt tilbake i sin helhet i 4. kvartal MNOK i september , forlenget med 3 år i juli MNOK i september, utvidet til 100 MNOK og forlenget til desember 2014 i løpet av 4. kvartal MNOK i oktober 2010 planlagt innfridd i sin helhet via ledig likviditet, men kan evt inngå i et låneopptak dersom bankens balansevekst krever det. De likviditetsmessige tilpasning er foretatt førtidig, med forventninger om at likviditeten i 2010 vil stramme seg til i forhold til 2. halvår Dette skyldes forhold som langt strammere deponeringsregler i Norges Bank for obligasjoner, og at det i 2010 og 2011 er et uvanlig stort behov for refinansiering i markedet. Dette skyldes at Norges bank trekker tilbake sine likviditetstiltak. Å øke gjennomsnittlig løpetid for bankens gjeld såpass mye som vi gjorde i 2. kvartal har en kostnad, men vi mener det er en utvikling som bankvesenet generelt må ta innover seg i løpet av 2010 uansett. Med den langsiktighet banken p. t har på sin egen låneportefølje, anser styret det som særdeles lite sannsynlig at vi skal få likviditetsproblemer i løpet av Pilar 1 risiki Kredittrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen (obligasjoner innenfor industri og shipping). Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Denne risikopolicy er oppdatert for å passe bedre til Basel II, men det er ikke gjort noen store endringer i forhold til tidligere år. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Utlånsveksten gjennom året har i all hovedsak skjedd på godt sikrede lån. Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har vi fått gjennomført tiltak som reduserer bankens risiko. I løpet av året har vi opplevd en rekke konkurser og oppbud hos Årsberetning 2009 næringslivskunder, da det har vært en generell trend i markedet. Dette har medført betydelig merarbeid til tider, men vi har unngått de store smellene. Nytt av året har vært at kunder som er à jour med sine lån, har penger på konti og som ved siste gjennomgang så gode ut plutselig melder oppbud. Slike såkalte falne engler er noe vi antar fortsatt kan representere en viss risiko. Misligholdet har vært meget lavt gjennom hele året, og alle større kunder har vært gjennom minst 1 engasjementsfornyelse. Basert på dette, har vi ikke identifisert hendelser som tilsier betydelig økt kredittrisiko samlet sett. Imidlertid er deler av næringslivet inne i en betydelig nedgangskonjunktur, og styret anser det som sannsynlig at de generelle vilkår for deler av næringslivet vil bli dårligere i en periode fremover. Basert på dette, forventer vi at det kan komme kredittap i løpet av året som påvirker regnskapet men ikke soliditeten vesentlig. Særlig motpartsrisiko at man ikke får penger fra de som skylder en penger anses å ha blitt betydelig større for deler av næringslivet og vanskelig å avdekke for bankene. Bankens samlede kredittrisiko anses som lav, men inne i en stigende trend. Markedsrisiko Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i Pilar 1. Banken har likevel en markedsrisiko, men den er behandlet under Pilar 2 Forsikringsrisiko Banken er ikke selv direkte eier av forsikringsselskap, og derfor er denne risikoen vurdert til null her. Banken er imidlertid indirekte deleier gjennom sitt eierskap i Terra- Gruppen AS, og forholdet blir derfor håndtert under såkalt strategisk risiko. Side 9

10 Årsberetning 2009 Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Kombinasjonen av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Det er ikke registrert betydelige operasjonelle avvik i 2009 som har påført banken vesentlige tap. Pilar 2 risiki (andre risiki) Banken har i tråd med Basel II innført en intern prosess for å kartlegge, vurdere og styre andre typer risiki enn de såkalte pilar 1 risiki. Som en del av dette, er det også tilordnet egenkapital til de ulike risiki, i forhold til hva styret oppfatter å være underliggende risiko. Denne tilleggskapitalen kommer ut over den minimumskapital på 8 % som tilordnes automatisk gjennom såkalte pilar-1 risiki. Hensikten med denne kartleggingsog tilordningsprosessen er dels å øke oppmerksomheten rundt risikostyring generelt, og dels å få et bedre grep på de enkelte hovedrisiki. Som en del av dette vurderer styret samlet mulig tap i en nedgangskonjunktur, og hvor mye tilleggskapital banken må ha for å håndtere de ulike risiki gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Denne prosessen kalles ICAAP (Internal Capital Adequacy Asessment Process), og resultatet ble rapportert til kredittilsynet for første gang i første kvarta En ny gjennomgang ble gjennomført i 2. kvartal 2009, basert på regnskapet for Hensikten med denne prosessen, er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne ekstra risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet på 8 %. Banken er meddelt fra kredittilsynet at de ikke ønsker resultatet av banken ICAAP-prosess for 2010 (basert på 2009 regnskapet) tilsendt. I hovedsak er det følgende risiki som blir vurdert i bankens risikostyringsprosesser: 1. Markedsrisiko i bankboken, herunder Endringer i verdi for obligasjoner og sertifikater Endring i rentenetto fra netto ikke rentebærende balanse (ved rentefall) Endring i verdi for aksjer Endring i verdi for valutaposisjon 2. Likviditetsrisiko (ut over selve refinansieringsrisikoen) Økt spredd pengemarked og obligasjoner Økt rente til innskuddskunder Engangstap fra verdipapir som må selges hurtig 3. Konsentrasjonsrisiko Såkalte store engasjement (over 10 % av bankens EK) Utlån til ekstra konjunkturutsatte bransje Utlån i områder med hjørnesteinsbedrifter/ ensidig næringsliv Stor næringslivsandel av samlede utlån 4. Omdømmerisiko 5. Forretningsrisiko 6. Strategisk risiko Herunder kommer evt. verditap på aksjer i strategiske selskaper og allianser 7. Operasjonell risiko (ut over det som er satt av i pilar 1) Basert på bankens eventuelle egne eksponering i de ulike områder, tilordnes det kapital ut fra nærmere beskrevne parametre. Dette settes til slutt sammen i en såkalt fremoverskuende kapitalplan for en nedgangskonjunktur. På den måten får man sett på bankens egenkapitalsituasjon under en eventuelt betydelig nedgangskonjunktur. Iflg. retningslinjene fra kredittilsynet, skal så styret forsikre seg om at banken har tilstrekkelig egenkapital til å tåle en slik situasjon. Bankens ICAAP inklusive såkalt fremoverskuende kapitalplan omfatter i tillegg estimerte kredittap og estimerte endringer i rating av kundeporteføljen for å komplettere analysen. Endringer i modellen i 2009 i forhold til 2008, var først og fremst en mer analytisk tilnærming til konsentrasjonsrisiko og en mer detaljert gjennomgang av kredittrisiko innenfor både personmarked og bedriftsmarked. Videre ble det tatt i bruk ny og sterkere vekting av markedsrisiko, basert på erfaringene fra finanskrisen. Resultatet av bankens ICAAp-prosess Før ICAAP ble gjennomført i 2009, evaluerte vi den faktiske opplevelsen av finanskrisen i 2008 kontra det vi hadde simulert våren Vi så raskt at den forrige prosessen hadde tilført oss mye ny viten, og at vi bare noen måneder senere gikk gjennom en realtidstest av noe vi et halvt år før oppfattet som en skrivebordsøvelse. De største avvikene under Finanskrisen i forhold til de forutsetninger vi hadde tatt våren 2008 var som følger: Spreadutvikling for nye bankobligasjoner (økningen ble mye større enn estimert parametre justert opp) Kredittspread på enkelte industriobligasjoner (økningen ble mye større enn estimert parametre justert opp) Tap på aksjer (tapene ble mye mindre enn estimert - Vi endret likevel ikke våre parametre) Misligholdet på lån sank gjennom året, forventningen var en betydelig økning. (vi endret likevel ikke våre parametre vesentlig). Side 10

11 Som for 2008,vurderer styret det slik at markedsrisiko i bankboken, konsentrasjonsrisiko og strategisk risiko i kroner er de områdene som det bør allokeres mest tilleggskapital til. Men fordelingen innenfor de ulike områder er noe endret fra 2008, og spesielt har allokeringen til mulige nedskrivinger på verdipapir økt. Det er styrets syn at banken er godt kapitalisert, og selv etter ICAAPprosessen er det et betydelig kapitaloverskudd. Videre er det styrets syn at prosessen er meget nyttig, og på en god måte illustrerer hvilke andre risiki enn de man normalt arbeider med som er vesentlig å ha med i en samlet risikobetraktning. Sammenligningen mellom faktiske tall i 2008 og det som ble estimert ved starten av året, var også særdeles nyttig. Inklusive de risikoer som er nevnt ovenfor beregnet styret at i 2008 at bankens eget interne krav til minste Årsberetning 2009 kapitaldekning bør være 11,5 % før en usikkerhetsmargin legges til. Det ble lagt til en usikkerhetsmargin på 2,5 % poeng, slik at bankens interne krav til å klare seg gjennom en nedgangskonjunktur som beskrevet endte opp på 14. Gjennom 2008 ble disse vurderingene testet i praksis, og en del parametre ble endret og usikkerhetsmarginen ble redusert. Etter det er bankens krav beregnet til å bli rundt 13,5% og med en sikkerhetsmargin definert til å være 14,5 %. Organisasjon, arbeidsmiljø og likestilling Det er i løpet av 2009 utført 20,4 årsverk i banken. Sykefraværet har vært på 5,17 %. Det er styrets oppfatning at sykefraværet i banken samlet sett fortsatt er lavt. Det aller meste av registrert sykefravær i 2009 er langtidsfravær, og har årsaker som etter styrets mening ikke har bakgrunn i arbeidsmiljøet. Det har ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av Bemanningen er i løpet 2009 redusert med ett årsverk etter at en person gikk over på AFP, og den ble også redusert med ett årsverk i Det er også i 2009 gjennomført betydelige kompetansehevende tiltak. En kombinasjon av endrede lovkrav, økte kundekrav og stadig sterkere konkurranse gjør at styrets anser en løpende kompetanseheving som viktig del av det å realisere bankens langsiktige mål. For tiden er de sertifisering av ansatte etter AFRO (Autorisert Finans Rådgiver Ordningen) som har prioritet. 1 person besto dette i 2009, og ytterligere 4 personer skal sertifiseres i I 4. kvartal 2009 ble det også vedtatt en ny kompetansestrategi for hele banken, og planer for den enkelte ansatte og hele banken skal vedtas i 2010 basert på den nye strategien. Banken har selv om det ikke er lovpålagt en bedriftshelsetjeneste for alle ansatte. Videre er de ansatte med på et treningsopplegg for alle ansatte i regi av Total Consult AS, kalt TC Trening. Gjennom dette motiveres den enkelte til å være fysisk aktiv, og de ansatte er delt inn i 3 lag som konkurrerer seg imellom når det gjelder treningsaktivitet. All treningsaktivitet skjer selvsagt i de ansattes fritid. Det er styrets oppfatning at dette treningsopplegget er positivt både for helse, arbeidsmiljø og bedriftskultur. Ledelse og organisering av banken Banken har 2 personer ansatt i ledende stillinger banksjef Bjørn Riise og kredittsjef Bård Einar Brenne. Disse utgjør bankens hovedledelse, og kredittsjef er også banksjefs stedfortreder. Øvrige ansatte i banken, er delt inn i 3 tverrfaglige team. 2 av teamene er rene kundeteam, mens det tredje omfatter interne funksjoner. Teamene ledes av teamledere, hvor det å være teamleder er en funksjon i tillegg til det å inneha en ordinær stilling. 2 teamledere er kvinner, 1 teamleder er mann. Det har vært en del rokeringer innad i teamene i løpet av året, men hovedstrukturen består. Det er ikke gjennomføret spesielle likestillingstiltak i banken de senere år, og det vurderes også etter årets gjennomgang av forholdet ikke som nødvendig. Ansettelser og tildeling av ansvar er basert på egnethet, men vi tilstreber en god fordeling mellom kjønnene der hvor vi ellers står likt mellom kandidater. Styret har ikke avdekket forhold i bankens drift som kan vurderes som kjønnsdiskriminerende. Side 11

12 Klima og miljø Klæbu Sparebank ble høsten 2007 sertifisert som klimanøytral. Vi var med dette den første finansinstitusjon i Norden, og kanskje også den aller første på enda bredere basis. Dette arbeidet ble gjennomført på nytt både i 2008 og Analysen dekker forhold som energiforbruk, tjenestereiser med fly, tjenestereiser med bil samt ansattes egen transport hjem/arbeid. (Tjenestereiser med fly innenlands samt ansattes reise T/R jobb er vår egen utvidelse). Basert på analysen, ble bankens samlede CO2-påvirkning vurdert til å være ca 80 tonn/ år. Dette ble kompensert ved å kjøpe FN-sertifiserte CO2-kvoter. I tillegg til å posisjonere banken på et viktig område, har det gitt banken god læring ift hvordan våre kunder kan bli påvirket av denne problemstillingen. Bankens totale klimafottrykk har vært svakt minkende gjennom de 3 årene. Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Utsikter for 2010 og videre Bankens langtidsstrategi er under endring, og en ny vil bli vedtatt i løpet av året. Det er ikke forventet de store endringer, men videre vekst og utvikling kombinert med god risikostyring forventes å fortsatt være viktige bærebjelker. Det er et hovedmål for 2010 å styrke bankens inntjening gjennom ulike tiltak. Vi er noe usikre når det gjelder den generelle utviklingen i økonomien i 2010, mange utenlandske faktorer kan spille inn som statsgjeld, rentenivå, tiltakspakker osv. I norsk økonomi forventer vi en mindre økning i arbeidsledighet på 0,5 1,5 % poeng (betydelig i noen næringer), en viss stigning på børsen (10-20%), en rente som stiger rundt 1 % poeng og huspriser som stiger 5-10 % poeng. Bankens budsjetter og planer for året hensyntar dette. Mislighold og tap har vært lave de senere år, og vi forventer heller ikke noen dramatikk i Rett nok er banktap sensykliske av natur og noen bransjer kan få betydelige problemer, men vi anser ikke oss selv som å være av de banker som er mest eksponert for mislighold og tap gitt tidligere kredittpraksis og vår kreditteksponering innenfor bransjer og regioner. Risikoreduserende tiltak i 2010 Konkrete risikoreduserende tiltak I tider som dette kommer ofte tapene innenfor markedsrisiko først og raskt, noe vi har sett innenfor obligasjoner, aksjer og valuta. Det er styrets oppfatning at nedsiden der nå er begrenset, og at det om det skulle komme en double dip er vesentlig lavere markedsrisiko i vår verdipapirportefølje enn i 2008 og Likviditetsrisikoen kom også fort i 2008, og i et usedvanlig stort og globalt omfang. Der er det styrets oppfatning at ulike løsninger fra Norges Bank har bedret situasjonen i stor grad, og at vi med våre trekkretter og ulike deponerbare papirer i dag har en liten likviditetsrisiko. Det ligger en ikke ubetydelig risiko i at mange tiltak nå enten er fjernet eller er i ferd med å fjernes, slik at likviditetsrisikoen i markedet kan øke betydelig i løpet av Dette fordi det er veldig mange statlige tiltak som avvikles, slik at mange må samtidig ut på det private investormarkedet. Dette har vi prøv å komme i møte ved at det aller meste av våre forfall i 2010 ble refinansiert i siste halvdel av Det tredje, store risikoområdet er kreditt. Der legges grunnlaget i de gode tider, og i tider som nå må man håndtere de kunder man har på en best mulig måte. Dette gjøres gjennom hyppigere statusmøter, mer aktiv dialog med kundene og ulike data-analyser. Vi har gledelig nok ikke funnet det nødvendig å gjøre noen endringer i vår kredittpolicy basert på erfaringer i 2008 og 2009, og det er en av grunnene til at vi antar vi får forholdsvis lite problemengasjement også i Side 12

13 Takk Styret vil til slutt rette en spesiell takk til kunder, ansatte, tillitsmenn og andre for god innsats og godt samarbeid i året som har gått. Klæbu, 31. desember 2009/ 12. februar 2010 I styret for Klæbu Sparebank Bente Haugrønning Styrets leder Leif Lihaug Styrets nestleder Finn R. Buan Ansatterepresentant Gunhild Granmo Geir Karlsen Bjørn Riise Bankskjef Side 13

14 Resultatregnskap Driftsår (Tall i hele kroner) Noter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertif., obligasj. og andre renteb. verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder c Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre inntekter av verdip. med variabel avkastning Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter f Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst på aksjer og andre verdip. med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst på valuta Sum netto verdiendring og tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Driftsinntekter faste eiendommer b Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER SUM DRIFTSINNTEKTER Side 14

15 Resultatregnskap Driftsår (Tall i hele kroner) Noter Lønn m.v Lønn a Pensjoner c Sosiale kostnader Administrasjonskostnader... 9 g Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger a Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler Driftskostnader faste eiendommer h Andre driftskostnader h Sum andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån Sum tap på utlån Nedskrivning Tap (+), gevinst (-) ved avgang av verdipapirer Sum nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT Skatt på ordinært resultat... 9 a RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET Overført fra gavefond a TIL DISPOSISJON DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Overført til sparebankens fond... 6 a , Overført til gavefond og gaver a Sum disponeringer a Side 15

16 Balanse Driftsår (Tall i hele kroner) Noter EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker.... 1, 9j Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før individuelle og gruppevise nedskrivninger a.- 2 c Nedskrivninger på individuelle utlån... 2 b.- 2 e Nedskrivninger på grupper av utlån... 2 b.- 2 e Netto utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende.... verdipapirer med fast avkastning , Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning... 1, 4 a Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper a Eierinteresser i konsernselskaper a Utsatt skattefordel... 9 a Andre immaterielle eiendeler... 5 a Immaterielle eiendeler Maskiner, inventar og transportmidler a Bygninger og andre faste eiendommer a., 5 b Varige driftsmidler Andre eiendeler b Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser. 8 c Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER.... 1, Side 16

17 Balanse Driftsår (Tall i hele kroner) Noter GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld: Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Gjeld til kredittinstitusjoner a Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder... 7 a, 9 c Obligasjonsgjeld a Egne ikke-amortiserte obligasjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld a., 9 d Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Pensjonsforpliktelser... 8 c Evigvarende ansvarlig lånekapital... 6 c SUM GJELD Egenkapital: Sparebankens fond ,89 Gavefond Opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser, garantier.... 2, 9 i Pantesikkerhet for lån i Norges Bank b Klæbu, 31. desember 2009 / 12. februar 2010 I styret for Klæbu Sparebank Bente Haugrønning Styrets leder Leif Lihaug Styrets nestleder Finn R. Buan Ansatterepresentant Gunnhild Granmo Geir Karlsen Bjørn Riise Banksjef Side 17

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.12.2013 Konsern Konsern 4. kv 2013 4. kv 2012 1.-4. kv 2013 1.-4. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-4. kv 2013 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 13

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern 2012 1. kv 2012 1. kv 2013 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2013 1. kv 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 228 57 29 Renter

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2013 Konsern Konsern Konsern 2. kv 2013 2. kv 2012 2012 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 2012 Renteinntekter

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK REGNSKAP Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK KVARTALSREGNSKAP FOR SETSKOG SPAREBANK 2. KVARTAL 2009 Utviklingen hittil i 2009 Norges Bank reduserte styringsrenten i 2. kvartal. Den er nå på 1,25%. Børsene har

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

4. kvartalsrapport 2007

4. kvartalsrapport 2007 4. kvartalsrapport 2007 Foreløpig årsregnskap 2007 Banken der du treffer mennesker 4.kvartalsrapport og foreløpig årsregnskap 2007 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Saksnr. A2014 030 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor TREDJE KVARTAL 2011 RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011 Netto utlån har økt med 21,6 % fra utgangen av tredje kvartal 2010 Misligholdt utlånsvolum er redusert med MNOK 37,2, tilsvarende 22,2 % av misligholdt utlånsvolum

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2013. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2013 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2013. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatutvikling

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Rapport for 2. kvartal 2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 2. kvartal utgjør 23,1 mill. kr eller 1,95 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.10 et overskudd på 11,801 mill. kroner mot 5,603 mill.

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 31.3.2012 Markedsforhold Markedssituasjonen er fortsatt preget av lave renter og en presset konkurransesituasjon. Markedet

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK

Delårsrapport. 1. kvartal 2014. Strømmen SPAREBANK Delårsrapport 1. kvartal 2014 Strømmen SPAREBANK Delårsregnskap 1. kvartal 2014. Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, Resultat dersom annet ikke er nevnt. Resultat før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 8,4 mill. kr eller 0,89 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer