Ble kampen om atombomben avgjort i Telemark? av Roar Løken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ble kampen om atombomben avgjort i Telemark? av Roar Løken"

Transkript

1 Ble kampen om atombomben avgjort i Telemark? av Roar Løken I tiden som er gått etter 2. verdenskrig, har det vært flere, kanskje særlig krigsbokforfattere og filmfolk, som har gitt uttrykk for de samme tankene: aksjonene i Telemark avgjorde «kappløpet om atombomben». Dersom det er riktig, må det som skjedde her i så fall ha vært blant de viktigste tyske nederlagene under krigen. Dersom tyskerne hadde kunnet skaffe seg atombomber før de allierte, ville utfallet av 2.verdenskrig sannsynligvis ha blitt et annet et utfall verden heldigvis ble skånet for. Tysk atomforskning Tyskernes interesse for tungt vann (D 2 0)(se s.20!) i tiden rett før og etter krigsutbruddet er åpenbar. Kravene om sterk produksjonsøkning bekrefter inntrykket. 1) Men hvor viktig var det og dermed, hva skulle det brukes til? Aage Bohr, sønn av den danske kjernefysikeren Niels Bohr, kan fortelle at faren høsten 1941 fikk besøk av to tyske kolleger, professorene Werner Heisenberg og C.F. von Weizsäcker. Disse gav uttrykk for at tyske myndigheter tilla atomenergien stor militær betydning. Heisenberg mente at «de nye muligheder kunne komme til at afgøre krigen, hvis denne trak ud». 2) Werner Heisenberg, som var en av lederne for den kjernefysiske forskningen i Tyskland, forteller selv i en artikkel i tidsskriftet «Bulletin of the Atomic Scientist» 3) at tyske fysikere sommeren 1942 i prinsippet kjente til hvordan en atombombe kunne konstrueres. Det eksplosive stoffet plutonium kunne produseres i reaktorer med tungt vann som moderator. I praksis var det imidlertid en helt annen sak. Det kunne nok gjøres, men det ville ta lang tid. Frykt blant de allierte De meldingene som kom til London via den britiske etterretningstjenesten de første krigsårene, virket skremmende. De viste at tyske vitenskapsmenn var kommet langt i atomforskningen. De britiske kjernefysikerne i Department of Scientific and Industrial Research hevdet 1

2 at situasjonen ville bli ytterst alvorlig, dersom det lyktes tyskerne å utnytte tungtvannet, slik at de kunne lage sprengladninger. Tungtvann brukes ikke i selve atombomben. Populært sagt, brukes det i atomreaktorer som en slags bremsevæske. Tungtvannet bremser ned nøytronene, slik at de får riktig hastighet, og bidrar dermed til at atomspaltingen går lettere. Samtidig har tungtvannet gunstig innvirkning på varmeutvekslingen. Det britiske krigskabinettet tok derfor allerede våren 1942 beslutningen om å angripe tungtvannsfabrikken på Vemork. Den ble satt opp som det viktigste angrepsmål i hele Norge. 4) Britisk etterretning hadde nå mottatt foruroligende meldinger fra flere pålitelige kilder, blant annet den velorienterte spionen Paul Rosbaud, som tydet på at tyskerne var kommet lengre i å utvikle en atombombe enn man hadde 5) og 6) antatt. Den usikkerheten som hersket blant de allierte lederne omkring de kjernefysiske eksperimentene, kommer klart til uttrykk i Winston Churchills skildring etter møtet med president Roosevelt 19.juni 1942, der nettopp disse forholdene ble diskutert: «Vi følte begge smertefullt farene ved ikke å gjøre noe. Vi visste hvilke anstrengelser tyskerne gjorde for å skaffe seg tilførsler av «tungt vann» - et uhyggelig, nifst, unaturlig begrep som begynte å krype inn i våre hemmelige papirer. Hva ville skje dersom fienden skulle få atombomben før vi fikk den? Man måtte føle skepsis ved påstander fra vitenskapsmenn som var omdiskutert blant dem selv og som er uttrykt i et fagspråk som er uforståelig for lekmenn. Vi kunne ikke ta den skjebnesvangre risiko ved å bli distansert på dette uhyggelige feltet» (Forf. oversettelse) 7)) Ble atomkappløpet avgjort i Berlin? 4.juni 1942 fant det sted et viktig møte i Harnack- Haus ved Kaiser- Wilhelm Instituttet i Berlin-Dahlem. Initiativtakerne til møtet later til å være generaloberst Friedrich Fromm og lederen for Tysklands største stålkonsern, Albert Vögler. Disse ønsket støtte til tysk kjernefysisk forskning, som de mente ble forsømt. På møtet ble bl.a. Hitlers rustningsminister, Albert Speer, orientert om atomforskningen av ledende kjernefysikere, deriblant nobelprisvinnerne Otto Hahn og Werner Heisenberg. 2

3 Speer forteller selv fra møtet: «Etter foredraget spurte jeg Heisenberg hvorledes kjernefysikken kunne brukes til fremstilling av atombomber. Hans reaksjon var ikke på noen måte oppmuntrende. Han erklærte riktignok at den vitenskapelige løsning var funnet og at det teoretisk sett ikke var noe i veien for å lage en bombe. De produksjonstekniske forutsetninger var derimot neppe å vente før tidligst om to år, vel å merke hvis man fikk all den støtte man ba om.» Heisenberg benyttet anledningen til å klage over at kjerneforskningen ble forsømt. Tysk vitenskap var blitt akterutseilt på et område den hadde behersket noen år tidligere. Utdrag fra amerikanske fagtidsskrifter ga grunn til å tro at kjerneforskningen der rådde over overmåte rikelige midler, teknisk og finansielt. USA hadde derfor sannsynligvis et forsprang. 23.juni orienterte Speer Hitler om konferansen i Berlin. Ifølge Speer forsto ikke Hitler hvilken betydning atombomben kunne ha: «Det var ganske klart at selve tanken gikk over hans fatteevne. Dette forklarer også hans manglende evne til å forstå kjernefysikkens revolusjonerende karakter,» 8) Speer nevner to årsaker til Hitlers skepsis på dette området: 1) Frykt for at det ikke ville lykkes vitenskapsmennene å kontrollere kjernespaltingen med den følge at jorda under hans herredømme ville forvandles til en glødende stjerne. 2) Den andre årsaken hadde dels med ideologiske fordommer å gjøre, og dels var den betinget av Hitlers respekt for fysikeren Phillip Lenard (nobelprisvinner og nazitilhenger). Lenard hadde nemlig lært Hitler at jødene øvet en ødeleggende innflytelse gjennom kjernefysikken og relativitetsteorien. Hitler omtalte kjernefysikk som «jødisk fysikk». 9) Rustningsminister Speer var utvilsomt en nøkkelmann når det gjaldt den tyske innsatsen innen atomforskningen. Han forsto hvor avgjørende en atombombe kunne være for krigens utfall, men Berlinmøtet overbeviste ham om at det ville ta for lang tid å utvikle en tysk atombombe: 3

4 «Efter forslag fra kjernefysikerne ga vi allerede høsten 1942 avkall på utviklingen av atombomben, efter at jeg på et nytt spørsmål om når vi kunne regne med å være ferdige, hadde fått til svar at det iallfall ikke ville bli før om tre til fire år. Da måtte krigen for lengst være slutt. Isteden ga jeg tillatelse til å utvikle en energiproduserende uranbrenner til drift av maskiner, noe marineledelsen var interessert i for sine ubåter.» 10) Speers avgjørelse førte til at det tyske uranprosjektet, som hadde sortert under Heerenwaffenamt, ble overført til Reichsforschungsrat. 11) Dette virker som en klar indikasjon på at prosjektet nå betraktes som forskning av mer sivil betydning. Videre skriver Speer: «Sommeren 1943 oppstod det en kritisk situasjon for produksjon av panserbrytende ammunisjon, som følge av at vår import av wolfram fra Portugal var sperret. Jeg ga da ordre til å bruke urankjerner til denne ammunisjon. At vi friga våre uranlagre på ca. 200 tonn, viste at tanken på produksjonen av atombomber var oppgitt av mine medarbeidere og meg sommeren 1943». 12) Speers uttalelser er i samsvar med Heisenbergs: «På det tidspunktet var krigssituasjonen allerede for spent for langsiktige tekniske prosjekter. En antar at det var sendt ut en ordre som satte stopper for tekniske utviklingsprogram som det ville ta mer enn et halvt år å gjennomføre. Denne situasjonen sparte de tyske fysikerne for en avgjørelse om hvorvidt de skulle be om å få gjøre forsøk på å produsere en atombombe. De visste, på grunnlag av sin tekniske erfaring, at et slikt forsøk ikke kunne fullføres på mindre enn tre til fire år. Et slikt forsøk ville utvilsomt ha fremskyndet det tyske nederlaget, da det ville ha ført til et omfattende behov for materielle ressurser ressurser som ville måtte lånes fra andre områder, og som derved ville ha resultert i en lavere produksjon av tanks og fly». 13) Den britiske forfatteren David Irving er svært kontroversiell, men det virker som om han har foretatt et inngående studium av den kjernefysiske forskningen i Tyskland i boka «The Virus House». Irving legger også avgjørende vekt på møtet i Berlin 4.juni Han hevder 4

5 at vitenskapsmennene selv hadde en del av «ansvaret» for at resultatet av denne konferansen ble som det ble: «De tyske kjernefysikernes mislykkede forsøk på å oppildne Speers fantasi angående atomspaltningens betydning, var deres største svikt. De hadde hatt muligheten da de møtte ham i Berlin i juni 1942, men de sløste den bort.» 14) (forfs. overs.) Var Heisenbergs holdninger avgjørende? I et intervju med professor Joseph Ermenc ble Werner Heisenberg spurt om sitt inntrykk av Irvings bok: Irvings bok er en svært god bok når det gjelder fakta, men den har en svakhet: Når han forsøker å finne motivene, klarer han det ikke særlig godt, fordi han ikke klarer å sette seg inn i atmosfæren i en totalitær stat i krig. Den atmosfæren var så forskjellig fra det han selv hadde opplevd i sitt liv. Han klarte ikke å unngå klisjétenking. For han var det opplagt at det dreide seg om et kappløp mellom Tyskland og USA om å lage en atombombe. Det er så opplagt for ham at han ikke klarer å komme bort fra tanken. Men det var ikke slik. Det var en ny situasjon for oss vitenskapsmenn i Tyskland. For første gang kunne vi få penger fra regjeringen til å gjøre noe interessant og vi ville utnytte situasjonen. Regjeringens slagord ble: «Vi må anvende fysikken i krigens tjeneste» Mens vårt slagord ble: «Vi må benytte krigføringen i fysikkens tjeneste» Alle liker å være med på interessante eksperimenter» (forfs. overs.). 15) Kildene er ikke entydige når det gjelder Heisenberg og kollegaene i det tyske kjernefysiske forskningsprogrammet, men flere av dem oppfattes som antinazister og jødevennlige (flere av de tyske forskerne hadde forlatt Nazi-Tyskland, fordi de hadde jødisk opprinnelse eller var nazimotstandere), men Heisenberg generaliserer her, og det er det ikke grunnlag for. Noen av forskerne stod opplagt på Hitlers side, som f.eks. Kurt Diebner, en av prosjektlederne. Heisenberg har også gitt en annen forklaring enn denne reint faglige interessen. I 1948 fortalte han til Hans A. Bethe, som var lederen for teoretisk fysikk i Los Alamos ved det amerikanske atomvåpenprosjektet (Manhattan-prosjektet), at en hovedgrunn til å fortsette med 5

6 reaktorutviklingen var at man på den måten kunne beskjeftige lovende fysikere, som derved slapp fronttjeneste. 16) Den amerikanske journalisten Thomas Powers legger vekten på at Heisenberg ikke var nazist i Heisenberg s War: The Secret History of the German Bomb Dersom Heisenberg hadde vært nazist, kunne Tyskland godt ha fått atombomben før de allierte: «Heisenbergs manglende iver etter å presse saken gjennom det tyske byråkratiet virket som en dødelig gift en gift som ikke etterlot seg noen spor. Han trådte til side og lot prosjektet dø. Han drepte det» 17) Dersom Powers har rett, kan Heisenberg innsats ha vært av stor betydning for at Tyskland ble hengende etter i kappløpet. Men det er ikke enighet om den rollen Heisenberg spilte. Niels Bohr satt igjen med et helt annet inntrykk etter møtet med Heisenberg i København i september Møtet er omtalt i et brev i Bohrs etterlatte papirer. Kære Heisenberg, Jeg har set en bog Stærkere end tusind sole af Robert Jungk, der for nylig er udkommet på dansk, og jeg synes jeg skylder dig at sige, at det har forbavset mig meget at se, hvor stærkt din hukommelse har svigtet dig i dit brev til bogens forfatter, der i uddrag er aftrykt i den danske udgave. Jeg husker selv hvert ord af vore samtaler, der jo fandt sted på en baggrund af yderste sorg og spænding for os heroppe i Danmark. Især gjorde det et stort indtryk både på Margrethe og mig og på alle på Instituttet, som I talte med, at du og Weizsäcker gav udtryk for jeres bestemte overbevisning at Tyskland vilde sejre og at det derfor var ganske tåbeligt af os andre at opretholde håbet om en anden udgang af krigen og stille os tilbageholdende overfor alle tyske tilbud om samarbejde. Jeg husker også ganske nøje vor samtale i min stue på Instituttet, hvor Du i vage vendinger talte på en måde der måtte give mig det bestemte indtryk, at man i Tyskland under din ledelse gjorde alt for at udvikle atomvåben og at du sagde at vi ikke behøvede at tale om enkeltheder, fordi du var så nøje inde deri og i de sidste to år væsentlig kun havde beskæftiget dig med sådanne forberedelser. Jeg hørte på det uden at sige noget, idet det drejede sig om [en] stor menneskelig sag, hvori vi trods vores personlige venskab måtte opfattes som repræsentanter for to på liv og død kæmpende sider. 18) Heisenberg mente at han ikke lyktes i å formidle det han ville fortelle til Bohr. Etter krigen er Heisenberg helt klar på at han gjorde en innsats for å rette tysk forskning inn mot energi og ikke en atombombe, men det er tydelig at Bohr ikke oppfattet det på samme måte i Det som skjedde i Berlin sommeren 1942, kan tyde på at Heisenberg har rett i at han ikke klarte å formidle det han ville til Bohr eller at han har endret holdning mellom september 1941 og juni

7 Den nederlandske fysikeren Samuel Goudsmit var leder for den vitenskapelige delen av Alsos Mission, en hemmelig alliert etterforskningsgruppe som skulle forsøke å sette seg inn tyskernes arbeid med utvikling av kjernevåpen. I boka «Alsos» konkluderte han med at Werner Heisenberg, Carl F.von Weizsäcker og de andre fysikerne som var blitt igjen i Tyskland ikke visste hvordan en atombombe skulle lages og at de aldri kom i nærheten av å lage en. Dette samsvarer med resultatene fra den hemmelige avlyttingen av tyske kjernefysikere, bl.a. Heisenberg, som var internert i Farm Hall, nær Cambridge fra mai 1945 til januar 1946 («Operation Epsilon»). Det stemmer også med de funnene de gjorde i Tyskland etter den allierte invasjonen, bl.a. da de undersøkte fjellhallen med forsøksreaktoren i Haigerloch i Baden-Württemberg. 19) Bombingen av Berlin hadde etter hvert blitt så intens at utstyret fra Kaiser Wilhelm Institut i Berlin-Dahlem var blitt flyttet til den sør-tyske landsbyen Haigerloch. Selv med den enorme allierte innsatsen i form av vitenskapelig personell og ressurser i et land som ikke var utsatt for bombing, lyktes det ikke USA å foreta noen prøvesprengning før sommeren Det er derfor vanskelig å tenke seg at Heisenbergs holdninger kan ha vært avgjørende i forhold til et atomkappløp, men de kan ha vært avgjørende for den tyske beslutningen sommeren 1942 om å satse på å utvikle en uranbrenner og ikke en atombombe. Trolig gir Albert Speer en riktig analyse her: «Men selv om Hitler ikke hadde brukt sine partidoktriner på kjerneforskningen og selv om vår grunnforskning i juni 1942 hadde gjort det mulig for kjernefysikerne å investere flere milliarder istedenfor millioner på fremstillingen av atombomber, ville det i vår anstrengte krigsøkonomiske situasjon ha vært umulig å stille materialer, kontingenter og fagarbeidere tilsvarende dette beløp til rådighet. Det var ikke bare overlegenhet i produksjonskapasitet som gjorde det mulig for De forente stater å gå i gang med dette gigantiske prosjekt. De økende flyangrep hadde for lengst skapt en rustningsøkonomisk nødstilstand i Tyskland, som i økende grad ble en hindring for utviklingen av slike store tiltak. Gjennom den ytterste konsentrasjon av alle krefter, ville Tyskland kunne ha hatt en tysk 7

8 atombombe ferdig til bruk i 1947, men helt sikkert ikke samtidig med amerikanerne i august 1945.» 20) Sett fra norsk synsvinkel Mange av de opplysningene som er referert, er nedskrevet lenge etter at begivenhetene fant sted. Noen av dem er gitt av tyske vitenskapsmenn og politikere som selv var implisert i utviklingen. Derfor kan det være interessant å undersøke om det er samsvar mellom disse opplysningene og det inntrykket en hadde på norsk side. Professor Jomar Brun, som vel var den nordmannen som hadde best kjennskap til disse forholdene, mente at Speer og Heisenberg gir et riktig bilde av situasjonen, iallfall når det gjelder utviklingen av en tysk atombombe. Nettopp i juni 1942 ble Brun betrodd at de tyske planene tok sikte på utvikling av en uranbrenner for kraftproduksjon. Mannen som kom med den oppsiktsvekkende betroelsen, var dr. Hans Suess, en av de vitenskapsmennene som på tysk side arbeidet med forsøkene. Etter krigen fikk Brun vite at dr. Suess hadde underrettet ham på oppdrag fra en del andre tyske vitenskapsmenn, deriblant professorene Karl Wirtz, Poul Harteck og Hans Jensen. 21) Det later til å være en vanlig oppfatning blant involverte nordmenn at ingen av disse hadde nazisympatier. Overingeniør Nicolai Stephansen i Norsk Hydro ga uttrykk for et tilsvarende syn på den tyske utnyttelsen av tungtvann i et PM til Det norske utenriksdepartementet i London. 22) Stephansen hevder at en del av vitenskapsmennene hadde en sterk antinazistisk innstilling, og at det derfor er grunn til å tro at deres opplysninger er riktige. Samsvar med tyske disposisjoner i Norge? Heisenberg har hevdet at det ikke ble iverksatt noen seriøse tiltak for å forhindre angrep på Vemork-anlegget. Dette kan han nok ha rett i: En vaktstyrke på 15 mann, to-tre luftvernstillinger og to kabler med sperreballonger over Rjukan, virker beskjedent selv om anlegget fra naturens side var spesielt godt beskyttet dersom tyskerne virkelig regnet med at den produksjonen som foregikk på Vemork, kunne bidra til å avgjøre verdenskrigen. 8

9 For å få i gang en uranmile ville det være behov for store mengder tungt vann ifølge Heisenberg skulle det til om lag 5 tonn rent D 2 O. 23) Våren 1942 hadde de ikke engang halvparten av dette. 24) Det er derfor rimelig å tenke seg at dersom tyskerne fortsatt fullt ut tok del i kappløpet om atombomben, ville de føre en hensynsløs og hard produksjonspolitikk for å skaffe mest mulig tungtvann snarest mulig. Det er imidlertid lite som tyder på at tyskerne gjennomførte en slik produksjonspolitikk. Overingeniør Stephansen hevder i sitt PM (se ovenfor) at man ganske raskt kunne ha øket tungtvannsproduksjonen ved å la det gå utover nitrogenproduksjonen. Samtidig peker han på at tyskerne neppe ville ha overlatt til Norsk Hydros folk å stelle med tungtvannet i den utstrekning de faktisk gjorde, dersom det virkelig hadde lykkes dem å finne anvendelse for uranatomets spaltningsenergi til f.eks. bomber. Jomar Brun, som ledet tungtvannsproduksjonen på Vemork til han måtte dra til Storbritannia høsten 1942, kan fortelle at det var vanskelig å skaffe utstyr til installasjoner for å øke tungtvannsproduksjonen. Den tyske Wehrwirtschaftstab Norwegen» hadde vanskeligheter med å skaffe de nødvendige materialer. 25) Dette ser ut til å bekrefte inntrykket av at tungtvannsproduksjonen ikke var så høyt prioritert fra tysk side. Tyskernes reaksjon etter bombingen av Herøya sommeren 1943 virker imidlertid underlig, dersom det er riktig at planene om en tysk atombombe ble skrinlagt sommeren/høsten Knut Haukelid forteller: «24. juli kom imidlertid amerikanernes bombing av Herøya, som var mottaker av Rjukan og Vemorks ammoniakk. Elektrolysen av vann på Vemork skulle da normalt ha stoppet opp. Men så desperate var tyskerne på denne tiden for å få tungt vann at de beordret produksjon på Vemork ved å la den verdifulle vannstoffgass gå ut i luften.» 26) Professor Jomar Brun bekrefter i sin bok «Brennpunkt Vemork » at det kom ordre fra Reichkommissariat i Oslo at hydrogenproduksjonen på Vemork skulle fortsette med full kapasitet for å opprettholde tungtvannsproduksjonen, men allerede etter noen få dager ga tyskerne etter for Norsk Hydros anmodning om at 9

10 tungtvannsproduksjonen ikke skulle forseres. Etter krigen fikk Brun vite fra tyske vitenskapsmenn at de også hadde frarådet forseringen av tungtvannsproduksjonen. 27) Det faktum at tyskerne slo av på kravet, tyder på at stoffet ikke var så viktig lenger. 28) Hvorvidt dette hadde noen sammenheng med protesten generaldirektør Eriksen kom med i denne forbindelse, er det kanskje vanskelig å ha noen mening om, men det er vel lite sannsynlig at tyskerne ville ha tatt noe hensyn til en slik protest dersom dette gjaldt produksjon av aller største betydning for krigens utfall. En kan ellers merke seg at beskjeden om at den «kunstige» tungtvannsproduksjonen skulle opphøre, kom fra Berlin ikke fra Oslo. Det er vel rimelig å tro at den tyske ledelsen i Oslo ikke har vært så godt orientert om utviklingen når det gjelder tyske kjernefysiske eksperimenter. Hva var viktigst nitrogen eller tungt vann? Hvordan kan det forklares at tyskerne ikke satte mer inn på å øke produksjonen f.eks. ved å la det gå utover nitrogenproduksjonen? Det later til å være to årsaker med en viss innbyrdes sammenheng: 1) Det er fortsatt behov for tungt vann til forsøk med atomreaktorer, men disse forsøkene kunne bare gi resultater på lang sikt og ble derfor prioritert lavt. 2) Tyskerne ønsket ikke å redusere nitrogenproduksjonen. Norsk Hydro benyttet nitrogen (kvelstoff) til en del viktige produkter, deriblant kunstgjødsel, salpetersyre og ammoniumnitrat. Viktigst i denne sammenheng var nok kunstgjødsel. De forskjellige salpetertypene blir som kjent benyttet i jordbruket for å øke matproduksjonen og må dermed karakteriseres som krigsviktige. Salpetersyre og ammoniumnitrat blir benyttet bl.a. til sivil sprengstoffproduksjon og var trolig av betydning for tysk anleggsvirksomhet i Norge (befestninger, ubåtbaser m.m.). Nå viser det seg at ikke noen av disse produktene ble eksportert til Tyskland. 29) Hvilken interesse kan tyskerne da ha hatt av å opprettholde Norsk Hydros nitrogenproduksjon? Tysk jordbruk var etter hvert begynt å lide av mangel på både arbeidskraft og kunstgjødsel. 30) De tyske myndigheter var derfor trolig interessert i at de nordiske land, som var 10

11 forbrukere av Hydros kunstgjødselproduksjon i okkupasjonstiden, produserte mest mulig av jordbruksprodukter selv. På den måten ble behovet for import av matvarer sørfra til befolkningene, og ikke minst til de store okkupasjonsstyrkene, minst mulig. Tyskland hadde selv nitrogenproduksjon, så dersom Norsk Hydro kunne dekke behovet for kunstgjødsel i de nordiske land, ville en større del av denne produksjonen kunne benyttes i tysk jordbruk. Dette synet bekreftes delvis i Leif Tronstads PM, skrevet i samband med den nært forestående «Freshman»-operasjonen 31) : «Det er en vanlig oppfatning at tyskerne absolutt ikke betraktet D 2 O- produksjonen som så ualminnelig viktig som den blir ansett her i UK. Man kunne f.eks. lett ha økt produksjonen på Vemork på et tidligere stadium ved å ta i bruk en metode for gjenvinning av tungt hydrogen ved å brenne en del av hydrogenproduksjonen. Dette ville ha resultert i en viss, men ganske liten, reduksjon av nitrogenproduksjonen. Tyskerne anså det imidlertid som viktigere å unngå en nedsatt nitrogenproduksjon enn å øke D 2 O-produksjonen. De brukte derfor atskillig tid, nesten et år, til å uteksperimentere en metode og å lage et apparat for gjenvinning av tungt hydrogen uten tap av nitrogen.» Tungtvannsaksjonene - en mislykket og tre vellykkede De allierte hadde ganske enkelt ikke råd til å ta noen sjanser i det atomkappløpet som de måtte anta var i gang. Selv om de kanskje kunne ha grunn til å tro at de selv ville vinne et slikt kappløp, var risikoen ved feiltakelse for alvorlig. Ingen kunne påta seg et slikt ansvar. Den tyske virksomheten måtte stanses Tungtvannsaksjonene fikk topp-prioritet. Den første tungtvannsaksjonen var den mislykkede britiske glideflyoperasjonen «Operation Freshman» 19./20. november De to trekkflyene og glideflyene ble trolig utsatt for ising over Rogaland. Ett av trekkflyene kom tilbake til basen i Skottland, mens de som var om bord i flyene som styrtet, enten ble drept under landingen eller henrettet av tyskerne noen dager etter ulykken. Det omkom til sammen 41 besetningsmedlemmer og kommandosoldater. 32) 11

12 Operation Gunnerside - Vemork-aksjonen, som fant sted 27./28.februar 1943, må karakteriseres som vellykket. Tungtvannsanlegget ble ødelagt i en sabotasjeaksjon av en liten gruppe Kompani Linge-soldater ledet av Joachim Rønneberg. Aksjonen ble gjennomført uten tap av menneskeliv, men produksjonen kom skuffende fort i gang igjen. Allerede i mai begynte det på ny å dryppe tungtvann i kjelleren under Hydrogenfabrikken på Vemork, og produksjonstallene i juni 1943 var de høyeste som ble oppnådd under okkupasjonen 199 kg D 2 O. se 24) I tillegg ble et nytt tungtvannsanlegg satt i drift nær Såheim kraftstasjon på Rjukan. 33) Bombingen november 1943 ble Vemork og Rjukan bombet av 147 B-17 og 29 B-24 bombefly fra 8th US Air Force, stasjonert i Storbritannia. 21 nordmenn ble drept under angrepet. 34) Amerikanerne mistet to fly og 12 besetningsmedlemmer. 35) Selve tungtvannsanlegget ble ikke rammet ved angrepet, men skadene på kraftstasjonen og rørgata resulterte i at produksjonen på Vemork definitivt måtte oppgis. Det ble imidlertid bestemt at luten fra elektrolyserørene, som inneholdt tungt vann i forskjellige konsentrasjoner, skulle sendes til Tyskland for å bli oppkonsentrert der. 36) Høykonsentreringsanleggene på Vemork og Såheim ble demontert og sendt til Tyskland i august Under de alliertes framrykking ved slutten av krigen, ble utstyret funnet i en kjeller i utkanten av byen Brandenburg. Det var ikke blitt tatt i bruk. Området ble kort tid etter overtatt av russiske styrker og utstyret kom da i russernes hender. 37) Senkningen av jernbaneferja M/F «Hydro» - Planene om å få transportert det som var igjen av halvfabrikata på Vemork til Tyskland, ble det likevel ikke noe av. 20.februar 1944 lyktes det norske motstandsfolk å senke «Hydro», ferja som skulle frakte luten over Tinnsjøen. Dette skjedde ved hjelp av en tidsinnstilt sprengladning. 18 omkom da ferja gikk ned 14 nordmenn og 4 tyske soldater. De fire aksjonene krevde til sammen 92 menneskeliv. 12

13 Hvorfor ble ikke de siste tungtvannsaksjonene avblåst? Allerede før den amerikanske bombingen og senkningen av ferja, later det til britene fra mange hold har fått informasjon om at tyskerne ikke lenger arbeider med sikte på å produsere atomvåpen. Hva kan ha vært årsakene til at de likevel velger å gjennomføre disse aksjonene, som de måtte vite kom til å kreve mange menneskeliv? I boka om spionen Paul Rosbaud, Griffen, hevder den amerikanske kjernefysikeren Arnold Kramish at det vinteren 1944 for lengst var klart for britene at ytterligere tilførsler av tungtvann fra Norge ikke ville få noen betydning for krigføringen. Kramish hevder at årsaken til at britene likevel gikk inn for å senke «Hydro», med de tap av menneskeliv som måtte påregnes, var at de ville skape det inntrykket hos de tyske vitenskapsmennene at de behøvde tungt vann for å lykkes. De vellykkede amerikanske forsøkene hadde jo benyttet grafitt ikke tungtvann. Dersom tyskerne hadde vært klar over dette, kunne situasjonen ha blitt mer alvorlig, for Tyskland hadde lettere adgang til grafitt enn tungtvann. Det er tydelig at Tronstad er helt uenig i en slik tankegang. Han skrev i dagboken sin 21.okt. 1943: «Hvis man virkelig fryktet at tyskerne skulle slå inn på grafittsporet, ville det være meget uklokt å sette mye inn på å nekte dem enhver tilgang på tungtvann. Uten tungtvann ville jo risikoen snarere bli større for at man ville se seg om etter andre utveier, og finne fram til grafitt.» 38) Selv om vi utelukker at tyskerne arbeidet med en atombombe, kan vi ikke utelukke at de kunne ha klart å produsere svært farlige våpen i krigens siste fase Jomar Brun skriver: «Med et tilstrekkelig kvantum, dvs. dersom krigsaksjonene mot tungtvannet ikke var blitt iverksatt, kan en likevel ikke se helt bort fra at tyskerne kunne ha fått i gang en liten atomreaktor primært med sikte på kraftproduksjon allerede en gang i De ville i så fall før sammenbruddet kanskje greid å opparbeide en «brenselmasse» med ytterst farlige, giftige og radioaktive stoffer. Spesielt Storbritannia, som var innenfor rekkevidden av de tyske rakettene, ville da ha kommet i faresonen. Som nevnt kunne man på alliert hold ikke se bort fra 13

14 denne risikoen. Det må ha vært hovedårsaken til den såkalte meningsløse bombingen av Vemork» 39) De allierte var oppmerksom på en slik fare. I en rapport fra Wigner og Smyth, datert , blir det konkludert med at fisjonsproduktene fra ett døgns drift av en uranreaktor ville være tilstrekkelig til å gjøre et stort område ubeboelig. Allierte myndigheter var klar over at tyskerne kunne gjøre bruk av radioaktive gifter. 40) Dette må bety at en allerede mot slutten av 2.verdenskrig fryktet for det som i dag kalles «skitne bomber». Var Hitler likevel nær ved å skaffe seg atombomber? Det har vært flere spekulasjoner, som mer enn antyder at ikke alle tyske vitenskapsmenn og militære gav opp forsøkene på å lage kjernefysiske våpen: Det viser seg at forsøkene ved Chemisch Technische Reichanstalt i Berlin Gottow, under ledelse av kjernefysikeren Kurt Diebner hadde hatt ganske lovende resultater. Det var et åpenbart motsetningsforhold mellom Heisenberg og Diebner og dette var trolig en viktig årsak til at de jobbet parallelt og ikke sammen. Den tyske historikeren Rainer Karlsch kom i 2005 med en ganske oppsiktsvekkende bok: «Hitlers bombe» der han hevder at Nazi-Tyskland mot slutten av krigen, under ledelse av SS-generalen Hans Kammler og basert på Kurt Diebners forsøk, faktisk laget en slags kjernefysiske våpen. Han hevder at det ble gjennomført tre prøvesprengninger den første på den tyske øya Rügen høsten 1944 og deretter to i mars 1945 ved Ohrdruf i Thüringen. Sprengningene skal ha tatt livet av nærmere 700 personer for det meste fanger fra konsentrasjonsleiren i Ohrdruf, som var en del av Buchenwald. Karlsch viser til studier i sovjetiske og vestlige arkiver og pålitelige øyenvitner. Disse skal ha fortalt at de opplevde et kraftig lysglimt på det aktuelle tidspunktet. I dagene etter skal de ha blødd neseblod, hatt hodepine og vært kvalme. 41) Men det virker som om Karlsch sliter med å dokumentere påstanden om prøvesprengninger. Han hevder at Diebner og kollegene hadde laget en innretning som kombinerer fisjon og fusjon for å starte en kjedereaksjon. I boka presenterer Karlsch hvordan bomben var designet og virket. Den 14

15 tyske atomvåpeneksperten, Joachim Schulze ved Fraunhofer instituttet, hevder at en slik bombe ikke ville kunne fungere. 42) Tallet på drepte fanger ved prøvespengningen, stemmer dårlig med opplysningene fra Ohrdruf. I den aktuelle perioden er det registrert 35 døde. Det tyske TV-selskapet ZDF ville undersøke påstandene om prøvesprengningene og gav Die Physikalisch-Technische Bundesanstalt (PTB) i oppdrag å foreta undersøkelser i de aktuelle områdene ved Ohrdruf. Etter å ha samlet inn jordprøver gjennom flere måneder og ha analysert materialet, kunne de levere sin rapport: «In Bodenproben keine Spur von "Hitlers Bombe - måleresultatene gav ingen indikasjoner på noen kjernefysisk eksplosjon i området. 43) Var tungtvannsaksjonene unødvendige? Det skulle framgå av datoene at selv den første tungtvannsaksjonen, «Freshman», fant sted etter at tyskerne hadde slått fra seg tanken på å vinne krigen ved hjelp av atombomber (sommeren/høsten 1942). Var da tungtvannsaksjonene til ingen nytte? Svaret må etter min mening bli nei. Riktignok var de sannsynligvis uten betydning for den tyske beslutningen om å gi opp atomkappløpet, men de var ikke uten betydning når det gjaldt tysk kjernefysisk forskning. Den danske journalisten og forfatteren Christian Dahlerup Koch viser i sin bok, «Kampen om atombomben», til den tyske kjernefysikeren Rudolf Fleischmanns arkiv. Det ble funnet i november 1944 av den allierte etterretningsorganisasjonen, Operation Alsos. Med dette arkivet som kilde skriver han om de tyske forsøkene på å få i stand en kjernereaksjon i en atommile: «Man nåede til at oppstille eller konstruere i alt ni sådanne forsøgsreaktorer, men i ingen af dem lykkedes det å få en kædereaktion i gang stadig var årsagen øjensyneligt mangel på uran og tungtvann.» 44) Det ser ut til at vi kan slå fast at tungtvannsaksjonene var med på å forsinke de tyske forsøkene som trolig tok sikte på bruk av kjernekraft som energikilde. Det er også mulig at dersom tyskerne hadde fått større 15

16 mengder tungtvann, ville de ha kunnet få i gang én eller flere mindre atomreaktorer og ved hjelp av disse ha produsert våpen med radioaktivt materiale, «skitne bomber», slik britene fryktet. Kanskje fikk tungtvannsaksjonene sin største betydning på et helt annet område et område der det er vanskeligere å måle virkningen: Aksjonene ble raskt kjent både i Norge og i utlandet. De kom høyst sannsynlig til å bety svært mye som oppmuntring ikke minst blant nazimotstanderne her i landet, men også i de andre tyskokkuperte landene og i Storbritannia. Aksjonene måtte gjennomføres under vanskelige forhold og var preget av en dristighet og en dyktighet som imponerer. De hører utvilsomt med blant 2.verdenskrigs mest kjente aksjoner. Så lenge det fantes grunn for de allierte til å frykte at tyskerne arbeidet med en atombombe, var disse aksjonene absolutt nødvendige. Ingen politiker eller militær leder kunne ta ansvaret for ikke å ha gjort alt for å hindre tyske kjernefysiske eksperimenter. 16

17 Litteraturliste: Kjetil Gjølme Andersen: «Flaggskip i fremmed eie- Hydro » (Oslo 2005) Kristian Anker Olsen: «Norsk Hydro gjennom 50 år», (Oslo 1955) Aage Bohr: «Krigens år og atomvåbnenes perspektiver» i «Niels Bohr- hans liv og virke (København 1964) Jomar Brun: Brennpunkt Vemork (Oslo 1985) Winston Churchill: The Second World War (London 1951) Christian Dahlerup Koch: Kampen om atombomben» (København 1962) Samuel A. Goudsmit: Alsos (1947) Knut Haukelid: «Kampen om tungtvannet» (2.utg. Oslo1965) David Irving: The Virus House- Germany s Atomic Research and Allied Counter-measures! (London 1967) R.V. Jones: Reflections on Intelligence, (London 1989) Robert Jungk: Heller als tausend Sonnen : das Schicksal der Atomforscher (Stuttgart 1956) Rainer Karlsch: Hitlers Bombe (Berlin 2005) Sverre Kjeldstadli: Hjemmestyrkene (Oslo 1959) Olav Njølstad: «Professor Tronstads krig - 9.april mars 1945», (Oslo 2012) Thomas Powers: Heisenberg's War: The Secret History of the German Bomb. (London 1993.) Albert Speer: Erindringer (Oslo 1970) Asgeir Ueland: Tungtvannsaksjonen (Oslo 2013) F.R: Willis: «France, Germany and the New Europe (Revised/ expanded edition. New York 1968) Artikler: Hans Christofer Børresen: «Var Hitler en atombombe nær?», kronikk i Aftenposten 16.oktober 2005 Hans Christofer Børresen: «Speer og Hitler avlyste atomkappløpet» kronikk i Aftenposten 10.januar Ole Kristian Grimnes: «The Allied heavy water operations at Rjukan, IFS Info 4/95 Mark Grimsley : What If Werner Heisenberg Had Been a Nazi?, World War II Magazine, Werner Heisenberg: «The Third Reich and the Atomic Bomb» i «Bulletin of the Atomic Scientist» (June 1968) Klaus Wiegrafe: The Third Reich: How Close Was Hitler to the A-Bomb? Der Spiegel International, 14.mars 2005 Physikalisch-Technischen Bundesanstalt : Analysebericht zu Bodenproben aus dem thüringischen Ohrdruf,

18 Arkiver: Norges Hjemmefrontmuseums arkiv NOTER 1) Kjetil Gjølme Andersen: «Flaggskip i fremmed eie- Hydro » s. 408f 2) Aage Bohr: «Krigens år og atomvåbnenes perspektiver» i «Niels Bohr- hans liv og virke fortalt af en kreds af venner og medarbejdere.» (København 1964) s ) Werner Heisenberg: «The Third Reich and the Atomic Bomb» i «Bulletin of the Atomic Scientist» (June 1968) 4) Sverre Kjeldstadli: Hjemmestyrkene (Oslo 1959) s ) Olav Njølstad: «Professor Tronstads krig» s.129 6) Njølstad s. 211f 7) Winston Churchill: The Second World War (London 1951) vol IV, p.341 8) Albert Speer: Erindringer (Oslo 1970) s. 204f 9) Speer s ) Speer s.205f 11) Jomar Brun: «Brennpunkt Vemork » s ) Speer s ) Heisenberg: «The Third Reich and the Atomic Bomb» (se ovenfor!) 14) David Irving: The Virus House- Germany s Atomic Research and Allied Counter-measures! (London 1967, p ) Utdrag fra professor Joseph J. Ermencs intervju med Werner Heisenberg, gjengitt på Haigerloch Atomkellermuseums hjemmeside (http://www.haigerloch.de/de/tourismus/atomkellermuseum/interview-heisenberg-%28engl.%29) 16) «Var Hitler en atombombe nær?», kronikk i Aftenposten 16.oktober 2005 av professor i nukleærmedisin Hans Christofer Børresen 17) What If Werner Heisenberg Had Been a Nazi? By Mark Grimsley publisert (http://www.historynet.com/what-if-werner-heisenberg-had-been-a-nazi.htm) 18) Utdrag fra et brev fra Bohr til Heisenberg, ført i pennen av Bohrs assistent, Aage Pettersen. Det udaterte brevet ble aldri sendt til Heisenberg. Det skal være skrevet etter at den danske utgaven av Robert Jungks bok «Stærkere end tusind sole». Brevet og andre dokumenter ble offentliggjort av Niels Bohr Arkivet i København i februar (http://nba.nbi.dk/papers/docs/d01orig.htm) og ( 19) Brun s. 66 og Børresens kronikk se 15)! 20) Speer s

19 21) Jomar Brun I brev til forf., datert Trondheim og kopi I Norges Hjemmefrontmuseums arkiv. 22) Stephansens PM, datert , merket Strengt fortrolig, Norges Hjemmefrontmuseums arkiv (FO II, Operasjon «Gerd», mappe nr.1) 23) Irving s ) Opplysningene om produksjonstallene her, er bekreftet i et brev til forf. fra Norsk Hydro A.S, Rjukan Fabrikker (datert Rjukan ). 25) Brun, s ) Knut Haukelid: «Kampen om tungtvannet», (Oslo 1965) s ) Brun s.76f 28) Kristian Anker Olsen: «Norsk Hydro gjennom 50 år», Oslo 1955) s ) Anker Olsen s ) F.R: Willis: «France, Germany and the New Europe (Revised and expanded edition. New York 1968) s ) Tronstads PM, (datert ) finnes I Norsk Hjemmefrontmuseums arkiv (FO IV, Boks 93) 32) IFS Info 4/95 Ole Kristian Grimnes : «The Allied heavy water operations at Rjukan s.7 33) Gjølme Andersen s ) Njølstad s ) Eight Air Force Historical Society Combat Chronology 1943 (http://www.8thafhs.org/combat1943.htm) 36) Anker Olsen s. 419 og ) Brun s.88 38) Njølstad s ) Brun s ) Brun s ) Roy Furlong: Hitler 'tested small atom bomb' BBC News, Berlin ( 42) The Third Reich: How Close Was Hitler to the A-Bomb? av Klaus Wiegrafe. Der Spiegel International, 14.mars 2005 (http://www.spiegel.de/international/spiegel/the-third-reichhow-close-was-hitler-to-the-a-bomb-a html 43) Physikalisch-Technischen Bundesanstalt : Analysebericht zu Bodenproben aus dem thüringischen Ohrdruf, datert (http://www.ptb.de/de/aktuelles/archiv/presseinfos/pi2006/pitext/pi htm 19

20 44) Christian Dahlerup Koch: Kampen om atombomben» (København 1962) s Tungtvann, kjemisk navn: deuteriumoksid, og med formel D 2 O. Kjemisk sett er det nokså likt normalt vann, men begge av de vanlige hydrogenisotopene er erstattet av den dobbelt så tunge isotopen deuterium, der kjernen inneholder et nøytron i tillegg til det protonet som finnes i alle hydrogen-atomkjerner. Forekomsten av deuterium er 1 pr vanlige hydrogenatomer. Det gir en forekomst av tungtvann i vanlig vann på 1 molekyl pr vanlige vannmolekyler. (Kilde: Wikipedia) Tungtvann fremstilles industrielt ved elektrolyse av vann, ved kjemiske utbytningsreaksjoner og ved fraksjonert destillasjon av vann eller hydrogen. Hele prosessen er energikrevende og kan bare utføres når store mengder hydrogen samtidig kan brukes for andre formål, for eksempel til fremstilling av ammoniakk. I Norge ble tungtvann fremstilt etter denne metoden ved Norsk Hydro A/S på Rjukan. (Kilde: Store norske leksikon) Roar Løken er født og oppvokst på Rjukan. I 1976 tok han hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo. Hovedoppgaven «Militær motstand i Milorgs D » tar for seg Rjukan, Notodden og Kongsberg med distriktene omkring. Siden 1976 har han arbeidet som lektor ved flere videregående skoler, men det meste av tiden ved Dalane videregående skole i Egersund. 20

Olav Njølstad Professor Tronstads Krig. 9. april 1940-11. mars 1945

Olav Njølstad Professor Tronstads Krig. 9. april 1940-11. mars 1945 Olav Njølstad Professor Tronstads Krig 9. april 1940-11. mars 1945 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29370-2

Detaljer

Tungtvannsaksjonen. Skrevet av Sveinung Bye Engh

Tungtvannsaksjonen. Skrevet av Sveinung Bye Engh Tungtvannsaksjonen Skrevet av Sveinung Bye Engh Tungtvannsaksjonen En av de mest spennende operasjonene som skjedde i Norge under 2. verdenskrig var kampen om tungtvannet. Dette var en operasjon som krevde

Detaljer

HANDLEKRAFT PÅ AVVEIE?

HANDLEKRAFT PÅ AVVEIE? Tungtvannskrigen 1942-1944: HANDLEKRAFT PÅ AVVEIE? Feilbruk av hemmelighold Uheldige aksjonsformer Innbilt hastverk Forspilte sjanser Burde 80 liv vært spart? Hans Christofer Børresen (OMS 18.11.2013)

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Asgeir Ueland. Tungtvannsaksjonen. Historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord

Asgeir Ueland. Tungtvannsaksjonen. Historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord Asgeir Ueland Tungtvannsaksjonen Historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord Liste over sentrale personer Grouse I: Einar Skinnarland Grouse II: Jens-Anton Poulsson (leder) Arne Kjelstrup

Detaljer

Gestapos hemmelige terrorplan

Gestapos hemmelige terrorplan Christopher Hals Gylseth Gestapos hemmelige terrorplan Operasjon Blumenpflücken Om forfatteren: Christopher Hals Gylseth (f. 1965). Cand. philol, hovedfag i idéhistorie. Forfatter av biografier og dokumentarbøker.

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Manhattan-prosjektet

Manhattan-prosjektet Manhattan-prosjektet Manhattan-prosjektet var startskuddet for en stor del av utviklingen innen atomvitenskap; det startet med at Albert Einstein etter kontakt med Léo Szilard skrev et brev til President

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg Bjørn-Erik Hanssen Glamour for Goebbels En biografi om Kirsten Heiberg Om forfatteren: BJØRN-ERIK HANSSEN (f. 1952) er forfatter og dramatiker. Hans produksjon spenner fra barne- og ungdomsbøker til lyrikk

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE. Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne

EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE. Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne HUMANIST FORLAG 2008 Omslag: Asbjørn Jensen, Stavanger Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN: 978-82-8282-016-5 ISBN:

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

PROTOKOLL. Begjæringen om oppreisning, med begrunnelse, ble innlevert den 16. september 2005.

PROTOKOLL. Begjæringen om oppreisning, med begrunnelse, ble innlevert den 16. september 2005. Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr. 7758 Patentsøknad nr. 1999 2369 PCT-nummer: PCT/US97/20430 Søker: Virogenetics Corp., Troy, New York, USA Fullmektig: Oslo Patentkontor AS, Oslo Annen avdelings

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky

Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Kristýna Janáková Drama på Rjukan Nyhetsdekningen av tungtvannssabotasjen under andre

Detaljer

Manhattan-prosjektet. Introduksjon

Manhattan-prosjektet. Introduksjon Manhattan-prosjektet Introduksjon Året er August 1938. Einstein, en av de store, om ikke den største fysikern på denne tiden, skrev et brev angående forsøk som hadde blitt utført ved kjedereaksjoner med

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

To barns flukt under andre verdenskrig

To barns flukt under andre verdenskrig To barns flukt under andre verdenskrig Siegmund og Karl Peters historie Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933 og satte i gang forfølgelse av jøder. Året 1938 gjorde nazistene Østerrike og områder

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011

Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011 Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011 Gir meningsmålinger et misvisende bilde av virkeligheten? Meningsmålinger og resultater fra annen surveyforskning får en stadig mer sentral plass

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

Bjørn Kjos. Høyt og lavt

Bjørn Kjos. Høyt og lavt Bjørn Kjos Høyt og lavt Om boken: Dette er historien om Davids kamp mot Goliat nærmere bestemt det vesle flyselskapet Norwegian Air Shuttle, som fra en bortgjemt brakketilværelse tok opp konkurransen

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

En arktisk dødsreise

En arktisk dødsreise En arktisk dødsreise Ishavskonvoiene og sjøkrigen i Nordishavet 1940 1943 Bokprosjekt av Magnus Thor Hafsteinsson Datoen 21. Juni 1941 markerer en milepæl i historien til annen verdenskrig. Da invaderte

Detaljer

Fra Fysikkens Verden. Nr. 4 2011. 73. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad

Fra Fysikkens Verden. Nr. 4 2011. 73. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad Fra Fysikkens Verden Nr. 4 2011 73. årgang Utgiver: Norsk Fysisk Selskap Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad Redaksjonssekretær: Karl Måseide Innhold Øyvind Grøn: Nobelprisen i fysikk 2011....... 112

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN AfØgOOOOttQ TEKNISK NOTAlff-3M LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN av GBirstid FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjellar,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» CReating Independence through Student-owned Strategies Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» Lærer: Gabriela Hetland Sandnes Læringssenter 2011 1 Adolf Hitler, nazismen og

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Når noen du kjenner hører dårlig

Når noen du kjenner hører dårlig Når noen du kjenner hører dårlig www.gewa.no Ta det første skrittet Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie,

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN?

HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? HVIS GUD ER GOD, HVORFOR GRIPER HAN IKKE INN? «Hvor var Gud?» er et spørsmål som ofte stilles i forbindelse med sykdom, ulykker, sorg og død. Kanskje du selv har stilt spørsmålet i en vanskelig situasjon?

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Bjarne Borgersen. Kampen om sannheten

Bjarne Borgersen. Kampen om sannheten Bjarne Borgersen Kampen om sannheten Forfatteromtale: Bjarne Borgersen (f. 1953) er jurist og leder for konsulentselskapet Borgersen& Partners AS. Han har lang erfaring fra toppledelse i norsk bankvirksomhet

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

NM for lag 2010. Omgang 3

NM for lag 2010. Omgang 3 NM for lag 2010 Omgang 3 Spørsmål 1 I ett av brødrene Grimms eventyr stikker et esel, en hund, en katt og en hane av fra eierne sine for å bli bymusikanter i en tysk by. De kommer riktignok aldri frem

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Om kraftstasjonen, industrien, krigen og museet

Om kraftstasjonen, industrien, krigen og museet Om kraftstasjonen, industrien, krigen og museet 1. Innledning Vemork Kraftstasjon var i sin tid verdens største. Anlegget ble påbegynt i 1907, og kraftstasjonen sto ferdig i 1911. Før strømmen ble skrudd

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER April 2016 «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» Filipperne

Detaljer

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien.

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Var aldri redd Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Åshild Eidem (tekst og foto) Hun kan ikke

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer