Sår du korn en gang, høster du en gang. Planter du et tre, høster du ti ganger. Underviser du menneskene, høster du 100 ganger.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sår du korn en gang, høster du en gang. Planter du et tre, høster du ti ganger. Underviser du menneskene, høster du 100 ganger."

Transkript

1 Hvis dine planer gjelder i år, skal du så korn. Hvis de gjelder i ti år, skal du plante et tre. Hvis de gjelder i 100 år, skal du undervise menneskene. Sår du korn en gang, høster du en gang. Planter du et tre, høster du ti ganger. Underviser du menneskene, høster du 100 ganger. Hvis du gir en mann fisk, har han mat den ene gangen. Hvis du lærer ham å fiske, har han mat hele livet. Kuan-Tzu, år 600 f.kr.

2 Habilitering av barn Av Lars Havrevold 1. Innledning Innledningsvis er det i dette kapittel gitt en definisjon av habilitering i medisinsk og samfunnsmessig forstand For et nybakt sett foreldre til et barn med ryggmargsbrokk, kan habilitering fortone seg som et fremme og ingen assosiasjoner. For å prøve å gi litt hjelp til denne gruppen, er habilitering den kontinuerlige prosessen som starter ved fødsel som gjøres og kan gjøres for å oppnå best mulig funksjonalitet for en funksjonshemmet på alle plan ut fra de Habilitering foregår hele tiden, hele livet. Det er den enkeltes ansvar, mens helsevesenet er der for å se kontrollere, korrigere og stimulere, samt sørge for iverksetting av medisinske tiltak som operasjoner og under Habiliteringstjenesten i helsevesenet er kontrollposten i livets rebusløp for en person med ryggmargsb arbeid for å bygge opp og støtte funksjoner, samspill og livskvalitet hos mennesker ned tidlig ervervede eller jonshemninger. 2. Organisering Ryggmargsbrokk er en relativt sjelden diagnose i Norge, med mange komplekse medisinske, og menneskelig derfor ikke unaturlig at kunnskapen blant helsepersonell, leger, offentlige ansatte, lærere, venner og familie, k er relativt begrenset. Norge er et stort land med spredt bosetting, og høy kompetanse på ryggmargsbrokk kan ikke bygges o Dette har resultert i at medisinsk spesialkompetanse på gruppen ryggmargsbrokk har samlet seg enkel pitalet i Oslo, Ullevål sykehus og Haukeland sykehus i Bergen og TRS på Sunnaas sykehus utenfor Oslo. Likeledes har ekspertisen på den ikke-medisinske behandlingen, habiliteringen, konsentrert seg der hvor det e nemlig rundt de største byene Oslo, Bergen og Stavanger. Når det gjelder habilitering av barn med ryggmargsbrokk, gjelder ikke TRS-modellen. Det vil si det er kompetansesenter med landsdekkende funksjoner. 3. Organisering av barnehabilitering i helsevesenet I helsevesenet er det bestemt at habilitering for barn med ryggmargsbrokk skal skje gjennom førstelinjetjenes For å få en noenlunde forståelse av hva dette betyr, er det nyttig å vite hvordan helsevesenet er delt op virke ulogisk, upraktisk og av og til håpløst. Dette er vist i diagrammet neste side. Som tidligere nevnt er ryggmargsbrokk en relativt sjelden diagnose, og kompetansen i førstelinjetjene begrenset. Kompetansen ligger for det meste konsentrert og fordelt i 2. og 3. linje. 1. linje: Kommune eller bydel 2. linje: Fylke 3. linje: Region 4. linje: Landsdekkende <ill.>

3 HERFRA TIL SELVSTENDIGHETEN Av Anne Marie Gisholt Jeg er mor til to jenter med ryggmargsbrokk, fylt 18 år og dermed inne i de voksnes rekker. Det har vært en spennende tid å følge opp to jenter med en så omfattende funksjonshemning fra fødsel til voksen. Vårt har alltid vært å gjøre jentene mest mulig selvstendige. Det målet mener jeg vi har nådd, selv om det fortsatt er en del p vanskelige å få til, men det er ting som kan løses av andre når behovet er der. Ryggmargsbrokk er som sagt en omfattende diagnose. Våre jenter har små eller ingen kognitive problemer, no forteller videre. Det er viktig at dette tas hensyn til hos mange ungdommer med diagnosen, og det vil naturlig nok hos m svært begrensende faktor. Like fullt er det viktig å bruke de mulighetene som er der, for noe er det alltid. Vi som foreldre har alltid vært opptatt av å se mulighetene i stedet for begrensningene. Begrensningene snuble ikke nødvendig å fokusere på, men heller se etter en omvei for å nå målet på en annen måte. Jeg mener det å beherske p viktig å gjøre til rett alder. Egen rullestol Jeg husker første gang i egen rullestol på en messe for hjelpemidler til funksjonshemmede. Den ene av jentene fikk kom rullestol. Jeg glemmer ikke øynene hennes da hun sa at «jeg stikker bort her litt j eg, mamma!» og borte var hun. Hun tide, og i dag innser man at man må starte enda tidligere enn det. Men det å måtte sette begrensninger for utferdstrange denne fasen, også de bevegelseshemmede. Det er en del av læringen. De fikk sin første elektriske rullestol (Knerten) tidlig i barnehagealder, noe som ga dem nye muligheter utendø år) kjørte de alene tur-retur barnehagen, ca 1,5 km hver vei, hvor de måtte krysse trafikkert vei tog anger. Men de lærte barn som skulle samme vei. Vi ville ikke at noen voksne skulle følge, da det reduserte kontakten barna imellom. I 10 års alder måtte den rosa og lilla Knerten vike for en barskere modell, det ble Permobil XO. Den var mer te muligheten ti1 å stikke en tur ut i skogen for å se på rumpetrollene i dammen på vei hjem fra skolen. Viktige avtaler gjø SFO. Hvor skal vi møtes etterpå, hvem skal vi hjem til? Tilgjengelighet Tilgjengelighet, eller mangel på dette, blir nå et økende problem. Begge jentene var på dette tidspunkt gående med kryk kunne komme inn til venner med trapp. Etter hvert blir dette vanskeligere, og de er blitt mer og mer rullestolbrukere. V fagfolk som sier det er viktig å gå mye, spesielt hjemme, tror jeg ikke alltid tenker på at man blir enda mer avhengig av man sitter i stol. Man kan ikke bare gå i kjøleskapet og hente seg et glass melk når begge hendene holder i krykkene, m skolen og i venneflokken kommer man raskt på etterskudd når man går litt dårlig, men trillende i en stol holder man fin med pust til å snakke med de andre! J eg nevnte tilgjengelighet i sted. Vi bygde hus da jentene ble født. Vi hadde en idé om at det var viktig at alle kjøkken, bad, WC, jentenes rom og foreldresoverommet var i samme plan. Vi bygde også 1/2 etasje oppå, hvor storebr gjesterom m/bad. I tillegg hadde vi tv-stue oppe. Målet var å lokke jentene til å gå trappa når det var barne-tv. Dermed trappetrening, trodde vi. Det fungerte bra til dette bruk, de lærte seg å beherske trappene. Men så kom barn på besøk, og i bursdager i ba kjent ikke så lenge stille om gangen. Trappa ble løpt opp og ned, og da jentene etter mye strev hadde kommet seg opp, ned. Etter en del slike seanser innså vi at vi ladde vurdert feil. Og vi som på forhånd hadde konsultert fagfolk både her løsningen! Deres løsning var å sette opp en trapp hvor man siden kunne sette inn trappeheis ved behov. Men når behov uaktuell, og sjaktheis eneste alternativ. Så det ble løsningen, men hadde vi visst det fra starten av, hadde nok heisen blit stua! Men vi angrer ikke et øyeblikk på installasjonen. Nå er hele huset tilgjengelig for alle, også kjelleren, noe vi selvf utgangspunktet. Men andre kan jo lære av våre feil! Det vi også har lagt vekt på i huset, er lave vinduer, også på jentenes rom, så de kan se ut fra sittende stilling, la på badet, kokeplater på kjøkkenet med plass til rullestol under og stekeovn for seg med sidehengslet ovnsdør. Vi fikk ik kjøkkeninnredningen, men fikk fradrag på ;katten. Sosialisering

4 Jeg sa tidligere at det er viktig at funksjonshemmede barn får utfordringer på samme alder som andre barn for å bli sosi tilpasses. Sosialisering for vår familie innebar at jentene kunne leve et så aktivt liv som mulig. Det krever kreativitet og av hjelpemidler, det siste blir svært ofte undervurdert. Som foreldre måtte vi hele oppveksten finne alternative måter å Når klassen skulle på skøytetur, kunne våre jenter ha med ispiggekjelkene sine. På skitur skipiggekjelkene. Det måttet låne bort bilen til en lærer eller assistent fordi de fikk transportproblemer. Men vi syntes i fikk lønn for strevet, nå skøyteisen lå blank på lekeplassen, og jentene tok ispiggekjelkene bakpå permobilen og var ute med venner til langt på k Siden har de prøvd seg på de fleste idretter: :basket, volleyball, bordtennis, bueskyting, tennis, svømming, hund langrenn, alpint, riding og dans. Det er muligheter innen de fleste arenaer, og vi opplevde spesielt at vinteren som før bare var plunder og heft, n ble sånn at når snøen gikk om våren, var det trist, for det var lenge til neste alpinsesong! Det krevde mye av oss foreldre vi ha bøtter med tålmodighet, for å lære å kjøre sit-ski. Men når vi nå ser de tar heisen opp skitrekkene i Trysil og setter løyper, da vet vi at det er verdt det! En del uinnvidde lærere har fått «hakeslepp» når rulllestolbrukerne meldte seg på alp saft og boller på skidagen, men de skjønte fort poenget. Aktive i idretten Begge jentene er fortsatt aktive i idrett, vi tror det er sunt både for kropp og sjel. Fysisk aktivitet får bevegelseshemmede de et nettverk og et miljø å høre til i. Den ene er aktiv i basketball, riding og dans, den andre i basket og svømming. Hun i svømming i sommer, og har store ambisjoner. Det krever mye trening og hun gir avkall på mye sosialt liv, men det får Dette innebærer mye reising, og vi har tidlig innsett at her passer ikke foreldre inn. Hun hadde sin ilddåp da hun skulle på treningsleir på Lanzarote i en alder av 16 år, og laget hadde reist dagen i forveien. Hun skulle komme etter og reiste helt alene. Det var flybytte i Frankfurt og Madrid, og selvfølgeli flyene ikke korresponderte. Men hun ordnet opp selv, ble enda noen erfaringer rikere. Det går som regel bra, det handler taket og gi dem mulighet til å vise hva de kan. Man får rikelig igjen når man ser stoltheten over å ha klart det selv! På terskelen til eget liv Jeg kjenner på at det er godt at jentene har fylt 18 år når jeg forteller om dette, fordi det ikke alltid har vært like lett. De spesielt i ungdomsskolealderen, er en prøvelse. I denne alderen er alle kun opptatt av sin egen navle, bokstavelig talt i d ungdommer som faller utenfor malen for det ideelle, virker uaktuelt. Det er vondt å ikke bli invitert på klassefester og i at det skjedde en stor endring mellom ungdomsskole og videregående. Elevene ble mer integrerende og SÅ sine medelever. Begge jenten både i klassen og ellers. Den ene har også kjæreste. Mange av vennene sine har de også i miljø med andre ungdommer har de ifølge dem selv en felles plattform og et felles utgangspunkt, noe som gjør at kontakten er umiddelbar. De står nå på terskelen til et eget liv. Henholdsvis siste og nest siste år gjenstår på videregående. Ønske om ege påtrengende og sertifikat og egen bil snart et faktum. De har etter min mening alle muligheter til å leve et fullverdig og verden. Individuell plan en arbeidsmetode som skal bidra til å sikre kvalitet på tjenestene Unn Inger Møinichen Skolefysioterapeut Bydel St. Hanshaugen/Ullevål Individuelle planer har til nå vært lite kjent blant funksjonshemmede. Fagfolk har generelt heller ikke vært ordentlig klar Følgelig har individuelle planer blitt brukt mer eller mindre tilfeldig. Men Lov om pasientrettigheter som trådte i kraft , stadfester i 2-5 retten til individuelle planer: «Pasient so koordinerte heisetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjene og gjennomføring av psykisk helsevern.» Det må presiseres at retten til helsehjelp ikke går lenger enn det som følger av kommunehelsetjenesteloven. Den nye lov planer og bidrar dermed til at dette blir mer kjent. Forhåpentligvis vil dette på sikt føre til mer lik praksis i de ulike komm Hva er så en individuell plan og når er det aktuelt å bruke den?

5 En individuell plan er et skriftlig dokument som beskriver det enkelte barns habiliteringsprosess når det gjelder hovedmå tiltak for å nå målene. Dette må ikke forveksles med individuell opplæringsplan (IOP) som brukes i skolesammenheng. En habiliteringsplan sk dermed blir IOP-en en del av den individuelle planen. Det er viktig at disse to planene samsvarer med hverandre. Formålet med individuell plan er at den enkelte bruker skal få et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilb familien er med i prosessen for å utarbeide planen hele veien. Det kan være en hjelp for familien å ha en kontaktperson som familiens veileder i habiliteringsprosessen (f.eks. koordina født med ryggmargsbrokk vil ha behov for tjenester fra ulike fagpersoner som lege, helsesøster, sosionom, fysioterapeut m.m. Det er viktig at tiltak som settes i verk av de ulike faggruppene, er samordnet og bunner i en felles overordnet måls I første omgang kan det være lurt med en bred gjennomgang av barnets livssituasjon. Aktuelle samarbeidende yrkesgrup kartlegger sammen med familien barnets ressurser og de utfordringene som møtes i dagliglivet. «Hvilke oppgaver er van Hele døgnet vurderes Hele døgnet gjennomgås. Hvordan løser familien barnets dagligdagse gjøremål som personlig hygiene, av- og påklednin aktuelle fritidsaktiviteter, barnehagetilbud, skolesituasjonen, helger, ferie m.m. Det er viktig ar dette registreres og noter slik at ingen «arenaer» blir glemt. Vurderingene av kartleggingsarbeidet gjøres i samarbeid mellom aktuelle faggrupper ansvarsgruppemøte. Det blir viktig å finne ut hvordan hverdagen kan tilrettelegges best mulig og hva alle kan bidra med. Hvilke tiltak gir best mulig opplevel for barnet? Hva er viktigst for familien og barnet å få løst? Dette gjelder både psykiske og fysiske utfordringer som barn Sammen prioriteres innsats områdene som er nødvendige. Felles langsiktige mål for alle faggruppene settes opp i samarb viktig at det er mest mulig enighet om disse. Vær realistisk i forhold til målsetningene. De langsiktige målsetningene gje fremover. Ut fra de langsiktige målsetningene, utarbeides på det samme tverrfaglige møtet; de kortsiktige målsetningene. Disse bø tid. De aktuelle fagpersonene setter opp sine forslag til tiltak. Jo mer konkret man er i forhold til tiltak, jo lettere er de å gjennomføre og senere evaluere. Det må komme klart fram på planen hvilken person(er) som tiltak. Likeledes må tidspunktet for evaluering av de ulike tiltakene settes opp med dato. Som regel er dette på neste an man at nødvendige tiltak følges opp. På neste ansvarsgruppemøte blir planen et viktig utgangspunkt for møtet. Man kan lett gripe fatt i saker fra forrige møt ikke: «Hva sviktet?» «Er tiltakene fortsatt aktuelle?» «Trengs det andre tiltak for å nå målene?» Som kommunefysioterapeut har jeg hatt god nytte av planen. Jeg er koordinator for flere funksjonshemmede barn med som krever tverrfaglig samarbeid i nær kontakt med familien. Da har planen vært til god hjelp og sikret barnet en planl habiliteringsprosess. Av Cato Lie Leder habiliteringsutvalget Hva er (re)habilitering? For å finne en egnet definisjon av rehabiliteringsbegrepet har jeg sett i dokumenter jeg har tilgjengelig og fun for TRS har en beskrivelse av dette begrepet som stemmer godt overens med mitt eget. I mitt hode kan rehabi syke mennesker til å fungere igjen, for eksempel etter en operasjon, mens habilitering har som målsetting å læ en funksjonshemming. Det viktige her er å fokusere på brukerens muligheter i stedet for begrensninger slik at best mulig. I prosjektrapporten for TRS er begrepet definert som koordinert, målrettet, tverrfaglig teamarbeid med en per funksjonshemming. Arbeidet består av kartlegging av ressurser og problemer, vurdering av muligheter og beg person / pårørende / omgivelser og samfunn hvor målet er optimalisering av funksjon psykisk, fysisk og sosia sikt over hvilke elementer som bør inngå i en habiliteringsprosess. Før

6 For de som ikke vet det, har jeg bodd i Holland fra j eg var 2 1/2 år til j eg var 18. I de siste årene jeg bodde d tverrfaglige team på det sykehuset hvor jeg fikk min oppfølging, som skulle ta seg av mennesker med ryggma områder. Blant annet ble jeg innkalt årlig til en sjekk av mine «raseben». Derfor var det et stort sjokk for meg som 18-åring. Jeg fant fort ut at det ikke fantes en tilsvarende oppfølging som jeg var vant til fra Holland, me primærlege fikk jeg tilbud om et opphold på Beitostølen for opptrening av kroppen og tilbud om et opphold p urinveismuligheter. Dette var i 1981 og det var første gang jeg traff Sven Rand-Henriksen som skulle bli pros tiår senere. Jeg fikk også et tilbud om et opphold på Berg Gård for blant annet å vurdere kateterisering, selv o aldersgrensen for et opphold på Berg med 2 år. Kateterisering hadde lite for seg for meg, men jeg fikk en del andre råd der som jeg har hatt god nytte av frem Jeg er en av de få heldige som har hatt lite problemer i hverdagen i forhold til det med shunt-problemer, urinv Chiari-malformasjon og Tethered Cord. Men jeg har hørt mange som har sagt at det var vanskelig å bli hørt m ryggmargsbrokkrelaterte problemer etter fylte 16 år, for da kunne ikke Berg Gårds og tilsvarende institusjone hjelpe til, selv om aldersgrensen ble strukket langt i en del tilfeller. Situasjonen ble annerledes i 1992 da TRS-prosjektet ble etablert. TRS var det største enkeltprosjekt i Regjerin funksjonshemmede og var et av tre modellprosjekt som skulle prøve ut ulike måter å organisere kompetanses sjeldne funksjonshemninger og deres familier. TRS' ide grunnlag var blant annet basert på brukermedvirkning representantene fikk flertall i styringsgruppen og brukerne ble betraktet som likeverdige ressurspersoner i ege usikkerhet om hvordan TRS ville fungere og hva slags tilbud TRS kunne gi våre brukere, bestemte det davær det kun var våre brukere fra 16 år og eldre som ville få et tilbud på TRS. Våre barn og ungdommer skulle beholde sine tilbud på Berg og tilsvarende institusjoner, og kurs for nye fore brukerforeningene som fikk et tilbud på TRS, ønsket et tilbud for hele gruppen. Nå Det har etter hvert vist seg at TRS har kunnet gi våre brukere et godt tilbud, selv om mange ikke får den årlig Det som utgjør forskjellen mellom tilbudet på TRS og Berg Gård, er at brukerne på TRS selv må be om hjelp blir innkalt automatisk for oppfølging. TRS' drift er nå permanent og er organisatorisk underlagt det nyoppret Helsedirektoratet. TRS har eget styre basert på fortsatt brukerstyring og med brukermedvirkning som viktig e brukerne. Den daværende styringsgruppen jobbet hardt for å opprettholde brukerstyringen, og det kan se ut so i forbindelse med omorganiseringen av Sosial- og Helsedepartementet. Jeg har vært leder av styringsgruppen i tre år frem til og leder av styret på TRS frem til Styret i Ryggmargsbrokkforeningen ønsker at alle våre brukere skal få et tilbud på TRS. I den forbindelse sen Departementet for lenge siden, slik at et utvalg fikk et mandat til å utrede de behovene våre brukere har. Da v definert som en smågruppe (100 med diagnosen per million innbyggere), er det uklart om denne utredningen er overhodet ikke tvil om at våre sammensatte behov ikke kan tilfredsstilles av det ordinære helseapparat. Der utredningen gjennomfures. Mange av oss har friskt i minnet det forsøket ledelsen på Rikshospitalet gjorde for å få lagt ned Berg Gård på grunn av pengemangel. støttespiller for våre brukere ville vært en katastrofe. Det er derfor helt sentralt at våre brukere har en instans som kan hjelpe dem med å finne fram i hjelpeapparat brukere har behov for. Fremtiden Hva fremtiden bringer, er det ingen som vet. Sosial- og Helsedepartementet skal omorganiseres og vi vet ikke :ra for oss som forening og for de støttespillerne vi har i hjelpeapparatet. Berg Gård er for tiden uten fast lege og vi håper at det på sikt ikke vil :ra konsekvenser for våre brukere. TRS TRS både har behov for større lokaler, og fordi det ikke er bestemt hvor TRS skal plasseres i det omorganiser regner vi med å :ra en avklaring på i løpet av høsten. Sterke krefter er i gang for å samle smågruppefeltet til e kompetansesentra, som jobber med sjeldne diagnoser, blir samlet for eksempel på Frambu. Jeg ser klare ulem vanskelig å opprettholde brukerstyring gjennom et flertall i styret og brukermedvirkning som et sentralt prins kerne. En modell hvor TRS direkte knyttes opp mot et Helseforetak og hvor det blir større nærhet til spesialis mange av våre brukere er så avhengige av, tror jeg er den rette veien å gå.

7 Det meste er uklart når det gjelder habilitering for personer med ryggmargsbrokk, men jeg har tro på at vi ska fremtiden. Oversikt over helseregioner Alle rehabiliterings-institusjoner skal overføres helseregionene fra og med 1. januar Ettersom ting stadig endrer seg innen tjenesten og organiseringen, tar vi her med bare oversikt over helseregio ulike web-adressene, kan man forhåpentligvis finne den aktuelle informasjonen man trenger. Helse Bergen HP 11 tidl. Inst. i Hordaland bla.: Haukeland Universitets sykehus, Kysthospitalet i Hagevik, Voss sjukehuser. Helseregion Nord tidligere Helseregion 4. Omfatter alle sykehus og helsetjenester i Nord-Norge. Helseregion Sør tidligere Helseregion 2. Omfatter Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agd Helseregion Vest omfatter Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Her finn du planar og rapportar, disk om helsepolitiske spørsmål. Helseregion øst består av Akershus, Hedmark, Oppland, Oslo og Østfold.

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Frambu 10. januar 2008 Kinderegg tre ting på en gang 1. Tiltak og tjenester for

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Habilitering gode eksempler på samhandling

Habilitering gode eksempler på samhandling Habilitering gode eksempler på samhandling Rammebetingelser for habilitering Hvem samhandler med hvem Hvordan / på hvilken måte samhandler vi Hva samhandler vi om Gode eksempler på samhandling hva tror

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Rehabilitering Rehabilitering defineres i St. melding nr 21 Ansvar og mestring

Detaljer

Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator

Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator Solvor Skaar, ergoterapeut Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Utviklingshemning uten kjent årsak Frambu, 6. mars 2015

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde

Nasjonalt kompetansesystem. døvblinde Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde 1 DØVBLINDHET Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer

Detaljer

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005 Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen

Detaljer

TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet

TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet De vanligste årsakene er: Usher syndrom Fødselsrelaterte tilstander CHARGE syndrom Rubella syndrom Andre sjeldne syndrom Aldersrelaterte kombinerte syns-

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.

Detaljer

Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling. TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom

Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling. TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom 1 Temaer Spilleregler Noen utfordringer i å synliggjøre situasjonen Ulike

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger

FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger Frambu er et landsdekkende informasjons- og kompetansesenter for barn, unge og voksne med en sjelden diagnose og deres familier. Senteret arbeider for å fremme

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser Statens helsetilsyn anbefaler at barn og voksne som har behov for samordende tiltak og tjenester over tid, bør få opprettet en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen drives på kommunalt nivå, men kan også ha deltakere

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG?

FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG? FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG? PRESENTASJON AV MEG SELV INGER-MARIE WALBØ JOHNSGÅRD tlf. 41610690 inger.marie.johnsgard@oyer.kommune.no * Sannheten om barnefysioterapi? * Tanker, erfaringer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Foto: Morten Brun. Kombinerte syns- og hørselsvansker Døvblindhet

Foto: Morten Brun. Kombinerte syns- og hørselsvansker Døvblindhet Foto: Morten Brun Kombinerte syns- og hørselsvansker Døvblindhet Kombinerte syns- og hørselsvansker/døvblindhet Kombinerte syns- og hørselsvansker/døvblindhet innebærer uansett alvorlighetsgrad betydelige

Detaljer

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner 1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,

Detaljer

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Barn- og ungeneheten ved koordinerende enhet EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN - èn port inn - Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være personlig koordinator for en individuell

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Nasjonalt program for Velferdsteknologi Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Nevromuskulært kompetansesenter

Nevromuskulært kompetansesenter Nevromuskulært kompetansesenter Et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne arvelige nevromuskulære sykdommer Irene Lund Senterleder Disposisjon Litt historikk NMKs organisering Hva kan NMK tilby i dag?

Detaljer

Oversikt. En lykkelig start. hva er spielmeyer-vogt? www.sammenheng.no. Mestring og habilitering i et familieperspektiv.

Oversikt. En lykkelig start. hva er spielmeyer-vogt? www.sammenheng.no. Mestring og habilitering i et familieperspektiv. Vernepleierutdanninga, DEVU, HiL, 26. mars 2015 Møte med en ny virkelighet Mestring og habilitering i et familieperspektiv. Egil Rian Ektemann til Vigdis Far til Henning og Linn Sophie Interessepolitisk

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Ida Billehaug og Anne Faugli 1 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR snakk) til pårørende

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte David Bahr Spesialpedagog Hvorfor informere om barnet Mange foreldre er usikre på om informasjon til medelever vil få en positiv effekt

Detaljer

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Sjeldne møter Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Innledning ange med en sjelden diagnose er vant til mye kontakt med ulike deler av helsevesenet, Mprimærhelsetjenesten så vel som

Detaljer

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege i Stjørdal Faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, svangerskap, fødsel og barsel - St. Olavs HVEM ER

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer