Resultatrapport: A genomic solution to reduce clinical mastitis in Norwegian Red cattle (NRF-prosjekt )

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resultatrapport: A genomic solution to reduce clinical mastitis in Norwegian Red cattle (NRF-prosjekt )"

Transkript

1 Resultatrapport: A genomic solution to reduce clinical mastitis in Norwegian Red cattle (NRF-prosjekt ) Norsk tittel: Reduksjon av mastitt i norske melkekyr ved hjelp av moderne genomanalyse Prosjektleder: Sigbjørn Lien, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Norsk sammendrag: Mastitt er den mest vanlige storfesykdommen i verden. Sykdommen fører til store økonomiske kostnader for melkeprodusenter og innebærer negative konsekvenser for velferden til dyrene. Et omfattende nasjonalt helsekortsystem har gjort det mulig å gjennomføre systematisk avl for redusert mastitt i Norge. Dette har resultert i bedret resistens og mindre bruk av antibiotika for å behandle sykdommen. Tradisjonell avl har derimot sine klare begrensinger og utvikling av nye og mer effektive metoder for å redusere frekvensen av mastitt er sterkt etterspurt nasjonalt og internasjonalt. I dette prosjektet ønsker vi å bruke nye og innovative metoder innen funksjonell genomanalyse (ny sekvenseringsteknologi i kombinasjon med storskala genotyping- og genekspresjonsanalyser) for å identifisere gener og synteseveier involvert i resistens og utvikling av klinisk mastitt hos storfe. Prosjekter vil i vesentlig grad bidra til en forbedring av den genetiske kunnskapsbasen knyttet til sykdommen, samt danne grunnlaget for implementering i praktisk avlsarbeid for å redusere frekvensen av klinisk mastitt i den norske kupopulasjonen. Hovedformål: Hovedformålet med prosjektet har vært å utnytte det unike biobankmaterialet i Norge, sammen med storskala funksjonell genomanalyse, for å identifisere kausal DNA variasjon, gener og synteseveier som påvirker forekomsten av klinisk mastitt hos storfe. Dette for å bedre dyrehelse og velferd til norske kyr samt redusere bruken av antibiotika i norsk husdyrhold. Delmål: a. Identifisere et stort antall polymorfier (Single Nucleotide Polymorphisms - SNPs) i kromosomregioner hvor man tidligere har påvist at det finnes genetisk variasjon (quantitative trait loci - QTLs) som påvirker frekvensen av klinisk mastitt i Norsk Rødt Fe (NRF) ved bruk av ny DNA-sekvenseringsteknologi b. Identifiser mulig kausale SNPer in silico samt konstruere et tett SNP-kart i utvalgte QTL regioner c. Bestemme haplotype strukturer i utvalgte QTL regioner, undersøke effekten av distinkte haplotyper på forekomsten av klinisk mastitt samt identifisere storfe med ulike QTL alleler d. Konstruere en Illumina ekspresjonsmatrise (DASL) som inneholder et sett av utvalgte gener (gener under QTL topper og andre immunrelaterte gener), og bruke denne mikrobrikken til å studere genekspresjon i dyr med ulike QTL alleler

2 e. Undersøke ekspresjon og funksjon av gener involvert i førstelinje forsvar mot mastittpatogener i immunceller fra okser med ekstreme avlsverdier for egenskapen f. Identifisere kausal DNA variasjon som påvirker klinisk mastitt ved å integrere informasjon om fenotyper, haplotyper og ekspresjonsprofiler Populærvitenskapelig framstilling av resultater: Bakgrunn: Norge var det første landet i verden som etablerte et nasjonalt helsekortsystem på storfe for mer enn 30 år siden. Siden da har man har samlet inn, systematisert og lagret unik informasjon på individnivå for helse, reproduksjon, kjøtt- og melkeproduksjon. Omfanget og kvaliteten på disse registreringene, kombinert med detaljert slektskapsoversikt i populasjonen, samt tilgang på biologisk materiale (sæd/blod), gjør at Norge i dag har en av verdens mest attraktive biobankene for funksjonell genomforskning på storfe. Vi har tidligere brukt data fra denne biobanken til å identifisere områder i genomet (Quantitative Trait Loci QTLs) som påvirker melkeproduksjon, fruktbarhet og forekomst av jurbetennelse (mastitt). Hovedformålet med dette prosjektet har vært å fokusere på de mest lovende QTL-områdene for mastitt på kromosom 6 (BTA6) og kromosom 20 (BTA20) for om mulig å identifisere kausal DNA variasjon, gener og synteseveier som er ansvarlig for forskjellene i forekomsten av klinisk mastitt. Resultater: Innledningsvis i prosjektet (delmålene a., b. og c.) gjennomførte vi et helgenomscan (genomewide association study - GWAS) for å finne områder i genomet som påvirker forekomsten av klinisk mastitt i norske kyr. Analysene ble gjort i flere etapper der siste analyse inkluderte mer enn 3300 NRF-okser som var avkomsgransket for egenskapen. Oksene ble genotypet og imputert til et samlet datasett med >500,000 genetiske markører (SNPer). En påfølgende statistisk analyse som koblet SNPene med mastittregistringer gjorde det mulig å snevre inn QTL-områdene på BTA6 og BTA20 i betydelig grad og gjorde det mulig å identifisere sannsynlige kandidatgener som påvirket egenskapen. For BTA6 ble den mest signifikante sammenhengen til mastitt funnet for en SNP på rundt 88,744 Mb, ca basepar oppstrøms for et gen med navn group-specific component (GC). GC produserer et protein som har en rekke funksjoner som kan knyttes opp mot immunforsvaret. Blant annet transporterer det vitamin D til steder som er infisert av bakterier, hvor vitamin D så inngår i immunresponsen. GC-proteinet er også antatt å virke som en makrofag-aktiverende faktor, samt en del andre immunrelaterte funksjoner. Genet er altså en svært relevant funksjonell kandidat, samtidig som det er veldig få andre kandidatgener i nærheten av den mest signifikante markøren. Ingen av de genene man på forhånd hadde sett på som naturlige kandidater gav tilnærmet like gode resultater, noe som fikk oss til å konsentrere videre innsats til mer inngående studier av GC. Parallelt med genomscannet gjorde vi også en helgenomsekvensering av 21 sentrale NRFeliteokser for å avdekke mulig kausal DNA-variasjon som ikke tidligere er blitt rapportert. De mest interessante SNPene (i hovedsak SNPer i kodende og regulatoriske områder, men også en del SNPer i introns) ble genotypet og analysert for forbindelser til mastitt. Denne gangen var det en SNP i intron 1 av GC som kom ut med best resultater. Teststatistikken vi bruker

3 (LRT) krever verdier på over for å si at resultatene er signifikante. For den aktuelle SNPen i intron 1 var LRT-verdien 86. Dette er en langt høyere verdi enn vi noen gang har fått med tilsvarende analyser, uavhengig av egenskap. Nesten like høye verdier ble funnet for noen SNPer rett oppstrøms for genet. Tross omfattende bioinformatiske analyser klarte vi ikke å knytte noen direkte funksjonell endring knyttet til noen av SNPene. Ingen av dem så ut til å påvirke genutrykk, proteinsekvens eller mengde produsert protein. Vi satte derfor i gang et systematisk søk etter større strukturelle variasjoner som kan forklare forskjellen i mastittforekomst. Dette ble gjort ved å sortere de resekvenserte oksene i tre grupper avhengig av genotype for den mest signifikante SNPen i intron 1 (AA, AG eller GG). A-allelet for denne markøren er assosiert med markant høyere mastittforekomst enn G-allelet. Analysene av strukturell variasjon avdekket at dyr med A-allelet har en større duplikasjon på ca basepar rett etter genet. Dyr homozygote for G-allelet har ikke denne ekstra kopien. Hvilken sammenheng denne duplikasjonen har med funksjonen til GC og mastitt har vært hovedfokus i siste fase av prosjektet. Det ble samlet inn mer enn 100 leverprøver fra slakteri og isolert RNA for genekspresjonsanalyser. Prøvene ble også genotypet, noe som gjør det mulig å studere genuttrykk i grupper av dyr med ulike genotyper for SNPen i intron 1 av GC (AA eller GG). Opprinnelig var planen å gjøre dette med DASL teknologi fra Illumina (delmål d.), men grunnet nyvinninger innen ny sekvenseringsteknologi har vi endret dette til RNAseq. Denne teknologien gir i tillegg til en nøyaktig kvantifisering av genuttrykk, en kartlegging av ulike mrna-varianter som utrykkes. Analysene så langt viser at det finnes ulike mrnavarianter av GC-genet og hovedhypotesen nå er at duplikasjonen vi har funnet i NRF kan være bestemmende for hvilke mrna som produseres. Det er velkjent at alternative mrnavarianter kan endre stabiliteten til mrnaet som i neste omgang kan påvirke mengden protein, dette er derfor en sannsynlig funksjonell forklaring. En annen mulighet er at man får forskjeller i proteinsekvens som endrer funksjonen til proteinet. Når det gjelder GC-genet har vi funnet ut at det er et alternativt siste exon som ligger inne i selve duplikasjonen. Vi har også funnet et sete for et såkalt micro-rna inne i det dupliserte området. Micro-RNA kan redusere mengden protein som dannes på ulike måter, og det kan tenkes at å ha dobbelt opp av dette setet reduserer mengden protein i for stor grad sammenlignet med de dyrene som bare har ett slikt sete. Videre analyser har vist at SNP-allelene i GC genet som er assosiert til mer mastitt er også koblet til økt melkemengde. Disse sammenhengene er ikke absolutte noen som tilsier at det kan være mulig å finne haplotyper som kan brukes seleksjon til å gi en ønsket framgang for begge egenskaper. Denne problemstillingen krever mer inngående analyser for vi kan trekke en endelig konklusjon. For BTA20 ble det påvist QTLer for både mastitt og melkeproduksjonsegenskaper i et område fra Mb. Sammenliknet med BTA6 er dette et mye bredere område hvor de mest signifikante SNPene for klinisk mastitt, melkemengde og mengde melkeprotein var lokalisert til posisjonene 33.8, 37.5 og 36.2 Mb. Ikke uventet viser resultatene at det finnes en koblet effekt av de tre QTLene og på ulike egenskaper. I likhet med resultatene på BTA6 er som oftest et SNP-allel koblet til mindre mastitt også er koblet til høyere melkemengde i melka. Sammenhengen (korrelasjonen) er derimot ikke fullstendig, noe som tilsier at SNPer kan brukes i seleksjon for å endre begge egenskapene i en ønsket retning. Det ble plukket ut en rekke kandidatgener i området (PRLR, GHR, ILR7, C7, C6, C9, OXCT1, CARD6, FYB, LIFR og CLC28) som ble karakterisert på tilsvarende måte som for QTL-området på BTA6. Dessverre avdekket ikke disse analysene åpenbare funksjonelle endringer i gener koblet opp mot endret mastittfrekvens eller melkeprodukjon. Parallelt med QTL arbeidene på BTA6 og BTA20 har vi arbeidet mer spesifikt med ekspresjon og funksjon av gener involvert i førstelinjeforsvar mot mastittpatogener (delmål

4 e.). Vi har identifisert en rekke gener som forandrer uttrykk (på mrna nivå) i jurvev og cellekulturer fra storfe som følge av eksponering med bakterier (Staph. aureus, E. coli, Strep. uberis). Disse genene ble plassert til kromosomområder (QTL) assosiert med mastitt i norske kyr og analysert videre for å se hvilke biologiske prosesser de representerer. Spesielt interessante prosesser som ble funnet er signalveier for mobilisering av inflammatoriske celler fra lymfe og blod inn i vev under inflammasjon og infeksjon. Vi har også analysert genuttrykk i makrofagceller fra NRF-okser etter eksponering med Staph. Aureus-bakterier som er den mest vanlige årsaken til mastitt i Norge. Makrofagceller representerer kroppens første forsvarslinje mot infeksjoner. Slike celler kan isoleres fra blodprøver, holdes i kultur og studeres i en begrenset tidsperiode før de dør. Makrofager fra blodprøver av NRF-okser med god og dårlig avlsverdi for klinisk mastitt ble isolert og satt opp i kultur. Hver kultur ble delt i to; en del ble utsatt for en S. aureus-stamme som tidligere er isolert fra en ku med mastitt, og den andre delen ble brukt som kontroll. GENO plukket ut totalt 23 okser, 11 med god og 12 med dårlig avlsverdi for mastitt, til analysene. Vi analyserte uttrykk av totalt 8 gener involvert i cellemigrering (cytokiner) i dette materialet. Resultatene viser at det er forskjell mellom makrofagceller fra okser med god og med dårlig avlsverdi. Bakteriene førte til at genene ble nedregulert, men mindre i cellene fra dyr med god avlsverdi (dvs. døtre med mindre mastitt) enn i cellene fra dyr med dårlig avlsverdi. Det vil si at bakterien førsøker å dempe immunforsvaret hos dyrene og dyr med god avlsverdi motstår denne effekten bedre enn dyr med lav avlsverdi. Dette tyder på at evne til å sende ut signalstoffer for cellemigrasjon er sentral i forbindelse med forsvar mot mastitt. De 23 oksene ble også genotypet for et genombasert SNP-sett for å studere sammenhenger mellom genomvariasjon og genutrykk. Disse analysene viser at mange områder av genomet har varianter som samvarierer med uttrykket av cytokingenene. Disse genomområdene inneholder blant annet gener involvert i ulike prosesser i immunforsvaret. I tillegg fant vi flere regulatoriske mikro RNA gener som også kan ha betydning. Oppsummering: Kort oppsummert kan vi si å ha oppfylt hovedmålsetningen i prosjektet som var å identifisere en rekke gener og synteseveier som påvirker forekomsten av klinisk mastitt i norsk husdyrproduksjon. Prosjektet har således produsert grunnleggende kunnskap av betydning for å øke den biologiske forståelsen av egenskapen. Samtidig har prosjektet framskaffet verdifull informasjonen som kan brukes i forebyggende helsearbeid og praktisk avlsarbeid for å bedre dyrevelferden og redusere bruken av antibakterielle midler i Norge. Formidling av resultater: Publikasjoner i tidsskrift med referee: 1. Sodeland, M., Kent, M.P., Olsen, H.G., Opsal, M. A., Svendsen, M., Sehested, E., Hayes, B. and Lien, S. (2011). Quantitative trait loci for clinical mastitis on chromosomes 2, 6, 14 and 20 in Norwegian Red cattle. Anim. Genet. 42: Sodeland M, Grove H, Kent M, Taylor S, Svendsen M, Hayes BJ, Lien S. (2011). Molecular characterization of a long range haplotype affecting protein yield and mastitis susceptibility in Norwegian Red cattle. BMC Genet. 12:70 3. Lewandowska-Sabat, A.M., J. Gunther, H.M. Seyfert & I. Olsaker (2012). Combining quantitative trait loci and heterogeneous microarray data analyses reveals putative candidate pathways affecting mastitis in cattle. Animal Genetics 43:

5 4. Lewandowska-Sabat A.M., G.M. Boman, A. Downing, R. Talbot, A.K. Storset & I. Olsaker (2013). The early phase transcriptome of bovine monocyte-derived macrophages infected with Staphylococcus aureus in vitro. BMC Genomics 14:891 doi: / Olsen, H.G., T.M. Knutsen, A.M. Lewandowska-Sabat, M. Sodeland, H. Grove, T. Nome, M. Arnyasi, K. Sundsaasen, S. Taylor, B. Heringstad, M. Kent, S. Lien. Fine mapping and molecular dissection of a QTL on bovine chromosome 6 suggests a key role of the group-specific component (GC) gene in clinical mastitis and milk production. In prep. 6. Olsen, H.G., T.M. Knutsen, S. Teimouri, H. Grove, K. Sundsaasen, M. Svendsen, S. Lien. Investigation of positional candidate genes affecting clinical mastitis and milk production on bovine chromosome 20. In prep. 7. Lewandowska-Sabat A.M., B. Heringstad, T.R. Solberg, H.G. Olsen, A.K. Storset & I. Olsaker. "Immune responses of bovine monocyte-derived macrophages infected with Staphylococcus aureus varies according to breeding values and SNP genotypes". In prep Mastergrad: Sepehr Teimouri (2013). Molecular dissection of quantitative trait loci affecting clinical mastitis in Norwegian Red cattle. Master Thesis in Applied Biotechnology, Hedmark University College. Presentasjoner på faglige møter / konferanser: 1. Lewandowska-Sabat, A.M., G.M. Boman, M. Sodeland, B. Heringstad, A. Storset, S. Lien & I. Olsaker (2011) "Bovine macrophages and mastitis: In vitro gene response to Staphylococcus aureus exposure" 62nd Annual meeting of the European Association for Animal Production, Stavanger, Norway, 29 Aug. - 2 Sept. 2011: Poster 23 In: Conference book of abstracts: 184 ( 2. Lewandowska-Sabat, A.M., G.M. Boman, M. Sodeland, B. Heringstad, A. Storset, S. Lien & I. Olsaker (2011) "Bovine macrophages and mastitis: In vitro gene response to Staphylococcus aureus exposure" Physiology and Genomics of Mastitis. Experimental dissection of host-pathogen interaction in the udder, Tutzing, Germany 31 Oct. - 2 Nov Oral presentation (by I. Olsaker). In: Conference abstract book: Lewandowska-Sabat, A.M., B. Heringstad, A. Storset & I. Olsaker (2013) Mastitt hos storfe: genrespons hos immunceller (makrofager) fra NRF okser når de blir utsatt for Staphylococcus aureus bakterier Husdyrforsøksmøtet, Lillestrøm, Norway, Jan Oral presentation. In: Husdyrforsøksmøteboken, Storfe - Avl og genetikk 2, side ( 4. Lewandowska-Sabat A.M., G.M. Boman, A. Downing, R. Talbot, A.K. Storset & I. Olsaker (2013) The early phase transcriptome of bovine monocyte-derived macrophages infected with Staphylococcus aureus in vitro Joint Conference of HGM and the 21th International Congress of Genetics, Singapore, 13-18th April 2013, Poster 1822 In: Abstract book p. 254 ( 5. Lewandowska-Sabat A.M., G.M. Boman, A. Downing, R. Talbot, A.K. Storset & I. Olsaker (2013) The early phase transcriptome of bovine monocyte-derived macrophages infected with Staphylococcus aureus in vitro The 28th NKVEt Symposium, Mastitis new knowledge on diagnostics and control on modern dairy farms, Reykjavik, Iceland, 13-14th May 2013: Poster In: Proceeding p. 39 ( 6. Lewandowska-Sabat, A.M., B. Heringstad, T.R. Solberg, H.G. Olsen, A. Storset, & I. Olsaker (2014) The immune responses of bovine monocyte-derived macrophages infected with Staphylococcus aureus in vitro The 34 th International Society for Animal Genetics Conference, Xi an, China 28 July - 1 Aug. 2014, Poster 3005 In: ISAG2014 Book of Abstracts p. 49 (

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen? Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen? Sigbjørn Lien Centre for Integrative Genetics (CIGENE) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Sekvensering av storfegenomet hvordan og hvorfor?

Sekvensering av storfegenomet hvordan og hvorfor? Sekvensering av storfegenomet hvordan og hvorfor? SIGBJØRN LIEN Senter for Integrert Genetikk (CIGENE) og Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Norges Landbrukshøgskole Innledning Den siste tids

Detaljer

Genetiske studier av mastitt

Genetiske studier av mastitt Genetiske studier av mastitt SIGBJØRN LIEN 1, AYMAN SABRY 1, LUIS GOMEZ-RAYA 2, DAG INGE VÅGE 1, INGRID OLSAKER 3, GUNNAR KLEMETSDAL 1, BJØRG HERINGSTAD 1, JOHN RUANE 4, KNUT RØNNINGEN 2 OG HELGE KLUNGLAND

Detaljer

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau.

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. DAG INGE VÅGE 1, MAREN HUSDAL 1, MATTHEW PETER KENT 1, GUNNAR KLEMETSDAL 1, THOR BLICHFELDT 2 OG INGER ANNE

Detaljer

BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås.

BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås. Avl mot mastitt BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås. Introduksjon Dette innlegget er i hovedsak et sammendrag av

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet

Detaljer

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker

Detaljer

Avlsarbeid - luseresistens

Avlsarbeid - luseresistens Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

Genressurser i moderne planteforedling og forskning Genressurser i moderne planteforedling og forskning Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 03.09.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor

Detaljer

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring Sigbjørn Lien Centre for Integrative Genetics (CIGENE) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA)

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning

Detaljer

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar

Detaljer

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging

Genkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling

Detaljer

FHF møte september 2014

FHF møte september 2014 FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser

Detaljer

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen.

Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen. Programkonferansen HAVBRUK 2012, Stavanger, 16.-18. april 2012 Populasjonsgenomikk på torsk -et verktøy for identifisering av viktige genomiske regioner for oppdrettsnæringen. Paul R. Berga, Bastiaan Stara,

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

Genetics of Boar Taint. Eli Grindflek, Norsvin

Genetics of Boar Taint. Eli Grindflek, Norsvin Genetics of Boar Taint Eli Grindflek, Norsvin Rånesmak/lukt - Bakgrunn Rånesmak/lukt skyldes hovedsakelig akkumulering av komponentene androstenon og skatol i fett Kastrering er ingen god løsning blant

Detaljer

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ

Detaljer

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Mann versus fish Zebrafish is an important model for human development and disease. Most human organ system can be study on a cellular

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen Arne Storset Aqua Gen AS Aqua Gen AS Aqua Gen AS er et avlsselskap som utvikler, framstiller og leverer genetisk

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Bioteknologiens betydning for primærnæringene - fra et brukersynspunkt. Sverre Bjørnstad, Adm.dir Geno

Bioteknologiens betydning for primærnæringene - fra et brukersynspunkt. Sverre Bjørnstad, Adm.dir Geno Bioteknologiens betydning for primærnæringene - fra et brukersynspunkt Sverre Bjørnstad, Adm.dir Geno Bioteknologi og primærnæringene Et kjempestort tema! Gjødsel, Planter, Husdyr, Veterinærmedisin, Næringsmiddelindustrien,

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,

Detaljer

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Biobanker for Helse BioHealth Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008 Hva er budskapet? Det er verdt å satse på biobankene og helseundersøkelsene Vi vil finne årsaker til utbredte

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Grenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander

Grenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander Grenseløs forskning Status og behov for forskning på sjeldne tilstander Benedicte Paus Overlege, avdeling for medisinsk genetikk, OUS Professor i klinisk genetikk, UIO Forskning på sjeldne tilstander Forskning

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Prof. Hans Magnus Gjøen Kort om bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap Den høiere Landbruksskole

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Bioteknologi - nødvendig for bærekraftig global matproduksjon. Sverre Bjørnstad Adm.dir. Geno

Bioteknologi - nødvendig for bærekraftig global matproduksjon. Sverre Bjørnstad Adm.dir. Geno Bioteknologi - nødvendig for bærekraftig global matproduksjon Sverre Bjørnstad Adm.dir. Geno Befolkningen forventes å øke med 2,3 mrd til år 2050 "Humans are 10,000 times more common than we should be,

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt

En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt STÅLE SVILAND¹, JOHAN AURSJع, TORMOD MØRK¹, GRETE STEIHAUG 2, ARVE P. VIKEN 3 OG HARALD HOLM

Detaljer

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger NSG - Norsk Sau og Geit Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Inger Anne Boman, Norsk Sau og Geit Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Ronald M. Lewis,

Detaljer

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Nina Santi -Nyheter fra AquaGen INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Produktutviklingsløp for QTL-innOva Fenotyping Genotyping QTL-søk Utvikle test Validere Markeds -lansere Felt evalueri ng Mekanis me 1-3 år

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Undersøkelse av biologiske spor

Undersøkelse av biologiske spor Undersøkelse av biologiske spor Bente Mevåg Avd.dir. Avdeling for biologiske spor Divisjon for rettsmedisinske fag Rettsmedisin, rettspatologi og rettsgenetikk, er bruk av biomedisinsk fagkunnskap i rettssamfunnets

Detaljer

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR prosj.nr.203893 Dr. Eli A. Bryhni. Utviklingssjef Norsvin Norsvins deltagere i prosjekt: Dr. Ann Helen Gaustad Dr. Eli Grindflek Dr. Maren van-son

Detaljer

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse

The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse The Norwegian University of Life Sciences mat - natur - helse Start: Den høiere Landbruksskole etablert 1859 Universitet fra 2005 Fire bein: Utdanning, forskning, næringsutvikling, formidling Lang tradisjon

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

Grunnleggende og anvendt biovitenskap. Are Halvor Aastveit IKBM

Grunnleggende og anvendt biovitenskap. Are Halvor Aastveit IKBM Grunnleggende og anvendt biovitenskap Are Halvor Aastveit IKBM Grunnleggende og anvendt biovitenskap Grunnleggende biovitenskap -Biologi -Økologi -Kjemi/biokjemi -Mikrobiologi -Genomikk -Kvantitativ analyse

Detaljer

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk Dette er første del i en serie om kattegenetikk. I denne første delen vil jeg ta for meg de ulike genetiske begrepene som blir brukt i

Detaljer

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no

Kjønnssortering av torskeyngel. Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no Kjønnssortering av torskeyngel Contact: Managing Director Dr. Reid Hole Tel: + 47 90 09 81 60, rhole@online.no GenderGuide AS GenderGuide AS ble etablert i 2005 med målsetting om å levere teknologi og

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Bruk av DNA metoder for å definere elgbestander et forprosjekt

Bruk av DNA metoder for å definere elgbestander et forprosjekt Bruk av DNA metoder for å definere elgbestander et forprosjekt Økonomisk stø+e fra regionalt forskningsfond (RFFINNL ) K. Østbye, S. Pedersen, K. Præbel, O.A. Bakman, A. Linløkken, K.M. Mathisen, C. Skarpe,

Detaljer

Identifisering og karakterisering av gener assosiert med fettsyresammensetningen i melk Identification and characterisation of genes associated with milk fatty acid composition Tim Martin Knutsen Institutt

Detaljer

Translasjonsforskning i utviklingsforstyrrelser status og muligheter i Norge

Translasjonsforskning i utviklingsforstyrrelser status og muligheter i Norge Translasjonsforskning i utviklingsforstyrrelser status og muligheter i Norge Ole A. Andreassen NORMENT, KG Jebsen Senter for Psykoseforskning Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk

Detaljer

Undersøkelse av genekspresjon i tymus korrelert med risikovarianter assosiert med autoimmune sykdommer

Undersøkelse av genekspresjon i tymus korrelert med risikovarianter assosiert med autoimmune sykdommer Undersøkelse av genekspresjon i tymus korrelert med risikovarianter assosiert med autoimmune sykdommer Nimo Hatinoor 2012 Nimo Hatinoor. August 2012 Side 1 Nimo Hatinoor. August 2012 Side 1 Undersøkelse

Detaljer

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2O15 NORM NORM - VET Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway Utdrag: Hovedfunn fra NORM-VET 2015 Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet NORM-VET 2015: Norge har

Detaljer

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: 1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 6

Løsningsforslag ST2301 Øving 6 Løsningsforslag ST230 Øving 6 Kapittel 2 Exercise 0 Anta at tre genotyper har fitnesser A A A A 2 A 2 A 2 4 0 3. Hva er likevektsfrekvensen? 2. Er denne stabil? 3. Hvorfor kan vi ikke bare bruke formlene

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen

Detaljer

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Stine Samsonstuen HFA320 - Hesteavl 27.10.2013 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Varmblods ridehest og det praktiske

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene

Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene Norecopas pris til fremme av de 3 R-ene (Replacement, Reduction, Refinement) for 2015 Et diplom og kr. 30 000 Priskomitéen - Lasse A. Skoglund, akademia - Heidi Bugge, forvaltning - Christian Wallace,

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: 1.aman. Hans K. Stenøien ( )

Faglig kontaktperson under eksamen: 1.aman. Hans K. Stenøien ( ) Side 1 av 11 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: 1.aman. Hans K. Stenøien (91897592) EKSAMEN

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Økonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte. Daði Már Kristófersson Islands Bondelag

Økonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte. Daði Már Kristófersson Islands Bondelag Økonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte Daði Már Kristófersson Islands Bondelag Grunnleggende spørsmål Hvordan vekte forskjellige egenskaper i avlsarbeid? kommer an på avlsmålet forbedre fysiske

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Forord. Takk til min interne veileder på Ås, Tor Lea, for raske tilbakemeldinger og hjelp med det praktiske rundt å skrive en masteroppgave.

Forord. Takk til min interne veileder på Ås, Tor Lea, for raske tilbakemeldinger og hjelp med det praktiske rundt å skrive en masteroppgave. 1 Forord Denne masteroppgaven er utført ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, ved avd. for medisinsk genetikk i perioden januar 2015 til mai 2015. Oppgaven er den avsluttende delen av master i Teknologi

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Bakgrunn Klamydia: vanligste seksuelt overført infeksjonen i Norge 22 500 tilfeller i 2011 Finnmark har gjennom mange år ligget

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi?

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Kjetil Taskén Bioteknologisenteret og Norsk senter for molekylærmedisin Universitetet i Oslo

Detaljer