SELSKAPSKONTROLL AV STAVANGERREGIONEN HAVN IKS

Transkript

1 SELSKAPSKONTROLL AV STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY NOVEMBER 2010

2

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, selskapet, eierrepresentanter og administrasjonen i eierkommunene. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og høringsuttalelser 2. Hovedrapporten med innledning, fakta, vurderinger og anbefalinger samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Høringsuttalelser Selskapets kommentarer Eiernes kommentarer... 8 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Vurderingskriterier og metode Faktabeskrivelse Generelt om selskapet Selskapet styring og oppfølging Interne transaksjoner, insentivordninger og utbytte Eierskapsmeldinger, eierstrategier og eiermøter Status på godt kommunalt eierskap Vurderinger og anbefalinger Styringen av selskapet Eiernes oppfølging av selskapet Anbefalinger Vedlegg STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

4 SAMMENDRAG Stavanger Interkommunale Havn IKS ble stiftet Fra skiftet selskapet navn til Stavangerregionen Havn IKS. Fra samme tidspunkt ble det foretatt en omorganisering ved at forvaltning og drift ble skilt i to selskaper. I tillegg ble det opprettet et eget eiendomsselskap (gjelder kun eiendommer i Risavika). Selskapets formål er å sikre regionen en konkurransedyktig og miljøvennlig infrastruktur for sjøtransport samt ivareta de oppgaver som er tillagt kommunene etter havneog farvannsloven (havneloven). Bakgrunn for kontrollen Bakgrunnen for selskapskontrollen er plan for selskapskontroll vedtatt av kommunestyrene/bystyret i eierkommunene. Kontrollutvalgene i alle eierkommunene har vedtatt kontrollen. Metode Denne selskapskontrollen er gjort i overensstemmelse med kommunelovens regler om gjennomføring av selskapskontroll i 77 og 80, samt forskrift om kontrollutvalg 13 og 14. Selskapskontrollen bygger på informasjon fra styret og daglig leder samt åpne kilder, herunder foretaksregisteret mv. Vi har benyttet vår egen kunnskap om eierkommunenes oppfølging av selskaper. Nedenfor følger en oversikt over svar på de enkelte problemstillinger Selskapets organisasjonsform fra 2007 er i tråd med intensjonene i ny havnelov. Det understrekes likevel at selskapet selv har organisasjonsformen under vurdering. Styret har sørget for en forsvarlig forvaltning av selskapet (eierinteressene) i tråd med lover og regler. Vi har kun enkelte merknader. Selskapet har ikke utarbeidet økonomiplan. Dette er et krav iht. IKS-lovens 20. Styret har enda ikke foretatt skriftlig egenvurdering. Rutiner for vurdering og godkjenning av endringer i selskapets aktiviteter og for vurdering og godkjenning av større investeringer anses tilfredsstillende. Det ble ikke foretatt noen spesiell risikovurdering knyttet til det store kjøpet i Risavika Havn AS. Risavika Havn AS står for en større utbygging av havneområdet i Risavika. Selv om selskapet mener at Risavika Havn AS vil være en god investering i tiden fremover, burde det vært foretatt en risikovurdering forut for kjøpet. Det vil være usikkerhet knyttet til aktivitet i området og dermed inntjening på sikt. Selskapet driver sin virksomhet i tråd med kommunestyret sine vedtak og intensjoner, og aktiviteter blir rapportert i tråd med lover og regler. Selskapets (IKS ets) skattesituasjon er fremdeles uavklart. Skatt Vest har i brev til selskapet nylig sagt at selskapets leieinntekter er skattepliktige. Gevinst ved salg av eiendommer ble ikke omtalt i brevet. Selskapet er uenige i Skatt Vest sin konklusjon og har engasjert ekstern rådgiver til å STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

5 gjennomgå forholdet og gi svar til Skatt Vest. Selskapet bemerker ellers at det er usikkerhet om virkningen av nye forskrifter til havneloven. Dette gjelder særlig høringsforskrift for anløpsavgiften med et forslag som vil gi reduserte inntekter for selskapet. Vi har ikke noe å bemerke til selskapets rutiner og praksis som gjelder lovregler om offentlige anskaffelser og offentlighet. Det samme gjelder selskapets håndtering av etikk, arbeidsmiljø og miljøvern. Selskapet har ikke etablert insentivordninger. Mellom morselskap og datterselskaper er det inngått forretningsmessige skriftlige avtaler som gjelder leie av arealer, kaier og bygninger mv. Ved beregning av leie i avtalene mellom selskapene er det lagt til grunn omsetningsbasert leie. Det foreligger ikke markedspriser som det enkelt kan sammenlignes mot, men en omsetningsbasert leie skulle være tilfredsstillende ut fra hensynet til eierne i selskapene eller andre som måtte ha interesse av at dette er avtaler med normale priser og vilkår (skattemyndigheter, kreditorer og leverandører). Avtalene anses derfor ikke å være avtaler som skal behandles etter aksjelovens 3-8. Ettersom det er de samme eierne i alle selskapene, vil det ellers uansett ikke være eiere som her blir fordelsbehandlet framfor andre eiere. For tilknyttede selskaper kan det stilles noen spørsmål som gjelder morselskapets (IKS ets) leieavtale med Risavika Havn AS mht. arealer og kai til den nye utenriksterminalen i Risavika. Denne avtalen fra 2006 har vært svært ugunstig for selskapet pga. liten ferjeaktivitet ved terminalen. Forholdet vil bedre seg for senere år med økt ferjeaktivitet. Vi antar likevel at denne avtalen i større grad kunne vært omsetningsbasert slik som avtalene selskapet selv har med sine heleide datterselskaper. Et annet forhold er at avtalen senere er utvidet og hvor leieprisen økte betydelig. Ved utvidelsen kunne selskapet muligens fått til en atskillig mer begrenset økning i alle fall foreløpig til ferjeaktiviteten hadde tatt seg opp. Ved ny havnelov er det innført fri prising av alle tjenester i havnen med unntak for anløpsavgiften hvor selvkostregler gjelder. Havnene har i ny lov fått anledning til å gi utbytte til eierne. Selskapet har enda ikke utbetalt utbytte. De nærmere lovreglene om hvordan utbytte kan foretas er enda ikke på plass. Vi må her avvente forskrifter fra FKD. Men generelt gjelder at utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler ikke kan foretas før etter at det er foretatt nødvendig avsetning til vedlikehold, nyanlegg, fremtidig utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomheten. Dersom morselskapet (IKS et) får gjennomslag for sitt syn om at selskapet ikke er skattepliktig (dvs. at selskapet ikke driver med næring), anses det sannsynlig at det ikke kan gis utbytte fra dette selskapet. Alle midler her må gå til havnevirksomheten. Utbyttemulighetene ligger da kun i de to heleide datterselskapene. Alle eierkommunene unntatt Rennesøy har utarbeidet eierskapsmeldinger med generelle eierstrategier. Det er for de samme kommunene lagt opp til årlige eiermøter i politiske fora om kommunens samlede eierskap. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

6 Målsettingen med selskapet fremkommer av selskapsavtalen. Dette gjelder da også kommunenes målsetting med selskapet. Kommunene har gjennom årene utført eierstrategi overfor selskapet, men ingen av kommunene har utarbeidet noe eget regelverk om eierstrategi for selskapet. Representantskapet utøver sin myndighet i tråd med lover og regler. Vi har ikke noe spesielt å bemerke til kommunens rapportering fra valgte representanter i selskapet (representantskapet) til kommunens egne politiske og adm. organer. Det fremkommer av vår kontroll at det ikke har vært benyttet en egen valgkomité for styreutnevnelsen i selskapet. Det er imidlertid sentrale politikere som er representert i styret til selskapet. På generelt grunnlag bør det likevel vurderes bruk av valgkomité hvor en formell vurdering av habilitet og kompetanse inngår. Vi kan her også vise til de nye habilitetsreglene som trer i kraft etter neste kommunevalg. På grunnlag av vår kontroll gir vi følgende anbefalinger: Selskapet bør utarbeide en økonomiplan for morselskapet (IKS et). Dette er et lovkrav iht. IKS-lovens 20. Det bør vurderes om en økonomiplan skal utarbeides for hele konsernet. Styret bør foreta en skriftlig egenvurdering. Selskapet bør foreta risikovurderinger ved store kjøp i andre selskaper. Selskapet bør arbeide for en mulig endring av leieavtalen for utenriksterminalen i Risavika. Kommunene bør utarbeide en eierskapsstrategi for selskapet. Det anses mest praktisk at denne eierskapsstrategien utarbeides i et samarbeid med alle eierkommunene. Rennesøy kommune bør utarbeide eierskapsmelding med generelle eierstrategier og med årlig eiermøte i kommunestyret om kommunens samlede eierskap. Kommunene bør ha en obligatorisk opplæring av folkevalgte eierrepresentanter. Det samme gjelder også for styreforhold i selskaper. Kommunene bør benytte en valgkomité for styreutnevnelse i selskapet. Valgkomité gjelder i utgangspunktet for hver kommune. Men en samordnet valgkomité med de andre eierkommunene kan vurderes dersom dette er praktisk. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

7 HØRINGSUTTALELSER SELSKAPETS KOMMENTARER Styrets uttalelse Selskapet har avgitt uttalelse datert Oppføring av ny utenriksterminal - økonomisk risiko I rapporten er det under pkt , jf. også "Sammendrag" s. 5, gitt kommentarer angående selskapets investering i utenriksterminalen i Risavika. Beslutningen om å etablere den nye utenriksterminalen i Risavika ble gjort av styret i Den tidligere utenriksterminalen i Sandvigå ble avhendet til Stavanger kommune og området omregulert til tomt for nytt konserthus. Overdragelsesprisen ble satt til kr 80 mill. Forut for oppføringen av den nye utenriksterminalen ble det foretatt grundige vurderinger knyttet til de økonomiske forholdene og risikoelementet ved investeringen. Styret var innforstått med at investeringer i havneterminaler generelt er forbundet med en viss risiko all den tid det ikke er mulig å få operatører til å binde seg opp i langsiktige kontrakter når det gjelder rutefrekvens og anløpshyppighet. Styret vil i den forbindelse presisere at etableringer av terminaler som f.eks. utenriksterminal og hurtigbåt/fergeterminal er en viktig del av tilretteleggingen av nødvendig infrastruktur i regionen. Som offentlig havn har havneselskapet et spesielt ansvar for å legge infrastrukturen til rette for maritim virksomhet. Investeringer i den type infrastruktur kan ikke vurderes utelukkende ut fra bedriftsøkonomiske motiver. I vår region, der havnen av departementet var gitt status som en av 5 utpekte havner i landet, var det et stekt behov for en ny, tidsmessig utenriks fergeterminal. En slik terminal har vist seg å være et viktig element for å legge forholdene til rette for å flytte godstransporten over fra vei til sjø, samtidig som det har åpnet for bedret mulighet for reisende direkte fra vår region til Danmark. Den nye utenriks fergeterminalen i Risavika vil også være sentral i markedsføringen av fremtidige nye fergeforbindelser. Ved vurderingen av den økonomiske risikoen ble det fra styrets side lagt vekt på at selskapets egenkapitalsituasjon var så solid at etableringen av utenriksterminalen i Risavika ikke ville innebære negative resultater totalt sett for selskapet. Styret vil også vise til at fergesituasjonen på det tidspunkt avgjørelsen om oppføringen av utenriksterminalen ble gjort var preget av god trafikk og optimisme med sikte på fremtiden. To rederier hadde utenriks fergetrafikk til havnen med store ferger; Color Line med "Prinsesse Ragnhild" i ruten Vestlandet - Danmark og DFDS med "Queen of Scandinavia" i ruten til England. Color Line planla i tillegg å sette inn enda en ferge på ruten til Danmark. At begge disse rederiene noenlunde samtidig endret sine strategier STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

8 og brått besluttet å legge ned sine ruter på Vestlandet kom svært uventet på alle i markedet. Høsten 2008 endret Fjord Line sitt anløpssted i regionen fra Egersund til Risavika med fergen "Bergensfjord". Selskapet har hatt en positiv utvikling i trafikken etter omleggingen av ruten. Selskapet har inngått avtaler om bygging av to nye cruiseferger som vil bli satt inn i trafikken Hirtshals - Risavika - Bergen i Det vil da bli daglige anløp ved utenriksterminalen i Risavika, noe som vil føre til betydelige merinntekter og bedret resultat for terminalen isolert sett EIERNES KOMMENTARER Representantskapets uttalelse Eierne har avgitt en felles uttalelse. Her kommenteres kun anbefalingene overfor eier. Dette gjelder følgende punkter: Kommunene bør utarbeide en eierskapsstrategi for selskapet. Det anses mest praktisk at denne eierskapsstrategien utarbeides i et samarbeid med alle eierkommunene. Kommunene Sola, Stavanger og Randaberg er deltakere i en administrativ eierskapsgruppe på Jæren. Gruppen har påbegynt arbeidet med å utarbeide forslag til felles eierstrategier for selskap som inngår i kommunenes selskapsporteføljer. Arbeidet koordineres med samtlige eierkommuner. Forslag til felles eierstrategier vil fremmes for de respektive by- og kommunestyrene for endelig godkjenning. Stavangerregionen Havn IKS vil prioriteres i dette arbeidet. Rennesøy kommune bør utarbeide eierskapsmelding med generelle eierstrategier og med årlig eiermøte i kommunestyret om kommunens samlede eierskap. Rennesøy kommune vil på sikt utarbeide en eierskapsmelding som muliggjør en behandling av kommunens samlede eierskap i kommunestyret. Kommunene bør ha en obligatorisk opplæring av folkevalgte eierrepresentanter. Det samme gjelder også for styreforhold i selskaper. Eierkommunene tar sikte på å gjennomføre opplæringstiltak for medlemmer av både styre og eierorgan. Opplæringstiltakene vil bl.a. gjennomføres som en del av folkevalgtopplæringen. Et differensiert opplæringstilbud som er tilpasset ulike målgrupper bør vektlegges framfor en samlet obligatorisk opplæring. Kommunene bør benytte en valgkomité for styreutnevnelse i selskapet. Valgkomité gjelder i utgangspunktet for hver kommune. Men en samordnet valgkomité med de andre eierkommunene kan vurderes dersom dette er praktisk. Prinsipper og retningslinjer for oppnevning av styremedlemmer vil bl.a. vurderes ved revideringen av kommunenes eierskapsmeldinger og vedtekter/selskapsavtale. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

9 Sola sin eierrepresentant Rogaland Revisjon IKS Sola sin eierrepresentant vil i tillegg ha med følgende: Representantskapet bør kunne få seg forelagt en redegjørelse/orientering fra styret/administrasjonen mht. leie av arealer til utenriksterminalen og spesielt punktet som går på betydelig leieprisøkning når driften skulle tilsi det motsatte. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

10 RAPPORTEN STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

11 1.2 INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Bakgrunnen for selskapskontrollen er plan for selskapskontroll vedtatt av kommunestyrene/bystyret i eierkommunene. Formålet med selskapskontrollen av Stavangerregionen Havn IKS, er både en ordinær kontroll med forvaltningen og utøvelsen av eierinteressene i selskapet (eierskapskontroll) samt en analyse av utvalgte forhold knyttet til selskapets drift og utvikling (forvaltningsrevisjon). Det framgår det av kontrollutvalgenes bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan er selskapet styrt og hvordan er eiernes oppfølging av selskapet lagt opp? o Er selskapets organisasjonsform hensiktsmessig i forhold til selskapets virksomhet, f.eks. selskapstype? o Har styret sørget for en forsvarlig forvaltning av selskapet (eierinteressene) i tråd med lover og regler, f.eks. IKS-loven og selskapsavtalen? o Hvilke rutiner gjelder for vurdering og godkjenning av endringer i selskapets aktiviteter, f.eks. nye tjenesteområder eller endringer i eksisterende? o Hvilke rutiner gjelder for vurdering og godkjenning av større investeringer? o Hvilke rutiner gjelder for vurdering og godkjenning av deltagelse i andre selskaper/samarbeidspartnere? o Driver selskapet i tråd med kommunestyrets vedtak og intensjoner? (Driver selskapet økonomisk forsvarlig, f.eks. er det en rimelig effektiv drift? Er dette tydelig nok?) o Blir selskapets aktiviteter rapportert i tråd med lover og regler, f.eks. IKSloven og aktuelle regnskapsregler? o Har kommunen etablert en eierstrategi for selskapet, f.eks. et eget regelverk, herunder system for oppfølging og rutine for rapportering? o Utøver representantskapet sin myndighet i tråd med lover og regler, f.eks. IKS-loven, selskapsavtalen og kommunens eget regelverk? o Hvordan fungerer kommunens rapportering fra valgte representanter i selskapet (representantskapet) til kommunens egne politiske og adm. organer? Hvordan foregår transaksjoner mellom nærstående parter og hvordan prises de? Hvilke insentivordninger er etablert og fungerer disse etter sin hensikt? Hvilken betydning får ny havnelov for selskapets muligheter til å gi utbytte til eierne, i motsetning til dagens regel om selvkost og bruk av overskudd til havnemessige formål (dvs. etter gammel havnelov)? Hvordan følger selskapet opp lovregler om offentlige anskaffelser og offentlighet? Hvordan håndterer selskapet etikk, arbeidsmiljø og miljøvern? STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

12 Mandat for gjennomføring av kontrollen er vedtatt av kontrollutvalgene i alle eierkommunene. Selskapskontrollen omfatter selskapet og heleide datterselskaper. Når det gjelder behandling av andre datterselskaper og tilknyttede selskaper vil dette i utgangspunktet begrense seg til en kort redegjørelse av de respektive selskap, samt en vurdering av hva som er gjort med hensyn til eieroppfølging av disse. Stavangerregionen Havn IKS har to (tre i 2009) tilknyttede selskaper VURDERINGSKRITERIER OG METODE Denne selskapskontrollen er gjort i overensstemmelse med kommunelovens regler om gjennomføring av selskapskontroll i 77 og 80, samt forskrift om kontrollutvalg 13 og 14. Selskapskontrollen har i utgangspunktet en bred tilnærming og søker å fange opp flest mulige problemstillinger relatert til eierskapsoppfølgingen. Utover dette vil kontrollen ikke gå i dybden, men heller identifisere problemstillinger som senere kan bli gjenstand for ytterligere undersøkelser. De spesifiserte problemstillinger i bestillingen blir vurdert spesielt. Det som gjelder offentlige anskaffelser, offentlighet, etikk, arbeidsmiljø og miljøvern er forutsatt kontrollert på et overordnet nivå. Det presiseres at selskapskontrollen er en vurdering av om virksomheten styres etter eiernes formål. Dette innebærer at kontrollen begrenser seg til en vurdering av om eierne har etablert tilfredsstillende rammer for styring og at virksomheten faktisk opererer i tråd med formålet. Med unntak for de spesifiserte problemstillinger, faller således en materiell vurdering av selskapets organisering, drift og funksjon utenfor denne kontrollen. Rapporten bygger på informasjon fra styret og daglig leder samt åpne kilder, herunder foretaksregisteret mv. Vi har benyttet vår egen kunnskap om eierkommunenes oppfølging av selskaper. Den samlede dokumentasjon om selskapet mottatt fra eierkommunene, styret og daglig leder er tatt med i dokumentliste i vedlegg. Som det fremgår av rapporten vil det enkelte steder presenteres informasjon om selskapet, styret og administrasjon med detaljeringsnivå som går utover informasjon om den rene eierstyringen. Når dette likevel presenteres er det som bidrag til et helhetsbilde som igjen er av sentral verdi for vurdering av eierstyringen i selskapet og om denne fungerer i praksis. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

13 Informasjonsinnhentingen og vurderingen i denne kontrollen er i hovedsak gjort med utgangspunkt i følgende kilder: Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) Lov om aksjeselskaper Selskapsavtalen for Stavangerregionen Havn IKS Kommunenes eierskapsmeldinger Vedtak og føringer o.l. gitt av kommunene om eierstrategi for selskapet Havneloven med forskrifter (nye og gamle lovregler) Ot.prp. nr 75 ( ) om ny havnelov KS Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper Hovedfokus i rapporten vil være på negative funn. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare kontrollens formål og de problemstillinger kontrollutvalgene vedtok. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

14 1.3 FAKTABESKRIVELSE GENERELT OM SELSKAPET Det interkommunale havneselskapet Stavanger Interkommunale Havn IKS ble stiftet Dette var en videreføring av det samme selskapet etablert flere år tidligere (1992), men nå etter den da nye loven om interkommunale selskaper. I tillegg kom også Sola med i selskapet. Selskapets formål er å sikre regionen en konkurransedyktig og miljøvennlig infrastruktur for sjøtransport samt ivareta de oppgaver som er tillagt kommunene etter havne- og farvannsloven (havneloven). Fra skiftet selskapet navn til Stavangerregionen Havn IKS. Fra samme tidspunkt ble det foretatt en omorganisering 1 ved at forvaltning og drift ble skilt i to selskaper. 2 I tillegg ble det opprettet et eget eiendomsselskap (gjelder kun eiendommer i Risavika). Selskapets havner (kaianlegg) ligger hovedsakelig i tre områder. Dette er havneavsnittene Stavanger (passasjer og turisme), Mekjarvik (tyngre offshore tjenester) og Risavika (gods og supply - samt utenriksterminal). Selskapet eies av kommunene Stavanger (80,69 %), Sola (16,75 %), Randaberg (1,36 %), og Rennesøy (1,19 %). Konsernet sin bokførte egenkapital er ved utgangen av 2009 på 493 millioner kroner. Det er ikke beregnet noe markedsverdi av selskapet. Selskapet bemerker at mange av eiendommene ikke kan sies å ha noen markedsverdi da disse er offentlige kaier. Eierkommunene har for øvrig forkjøpsrett til eiendommene iht. selskapsavtalen SELSKAPSFORM OG ORGANISERING Kommunene har forvaltningsansvar og myndighet for havnene i sine sjøområder, men myndigheten kan delegeres videre (f.eks. til et interkommunalt selskap). 3 Stavangerregionen Havn er et interkommunalt selskap (IKS) som er tildelt slik myndighet. Selskapstypen kan bare brukes i forhold hvor alle deltagere er kommuner. Det er opp til kommunene selv å velge den organisasjonsform den finner mest hensiktsmessig som ramme for havnevirksomheten. 4 Men ved opprettelse av egne selskaper for å løse driftsoppgaver i havnen, vil det være mest naturlig å velge aksjeselskapsformen. 5 Plasseringen av driftsoppgaver i et eget forretningsmessig aksjeselskap medførte beskatning av overskuddet ved driften. Men det var nå i utgangspunket fri prising av tjenestene. Selskapet selv har nå organisasjonsformen under vurdering og om den bør endres, men det er foreløpig ikke utarbeidet noen konkret sak. 1 Ny selskapsavtale ble vedtatt av eierne (ordførerne) i møte etter fullmakt fra kommunestyrene/bystyret. Dette gjaldt den nye organiseringen og en del andre endringer (bl.a. reduksjon i antall eierrepresentanter fra 13 til 5). Selskapet var i forkant med intensjonene i den nye havneloven. Organiseringen ble på forhånd tatt opp med og godkjent av Fiskeri- og kystdepartementet (FKD). Dette gjelder også eierskapet i de tilknyttede selskapene. Forholdet med at også selvkost allerede nå ble forlatt for havnedriften, ble ikke tatt opp av FKD. 2 I selskapsavtalens 3 står det nå at driften av havneanleggene for driften kan utføres av egne selskaper. 3 Dette følger av gammel havnelov 12 og ny havnelov Dette følger av ny havnelov Det vises til Ot.prp. nr 75 ( ) Om lov om havner og farvann. (punkt om organisasjonsfrihet). STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

15 Selskapets organisering er følgende: Figur 1 Stavangerregionen Havn IKS - Morselskap og datterselskaper mv Kilde: Selskapets nettsider (2010) Stavangerregionen Havnedrift AS hadde tidligere en eierandel på 30 % i Risavika Havne-Service AS. Eierandelen ble solgt våren HELEIDE DATTERSELSKAPER Stavangerregionen Havn IKS har altså to heleide datterselskaper. Totalt er det ansatt 20 personer i selskapet og de to heleide selskapene. 6 Hovedkontoret til selskapet ligger på Strandkaien i Stavanger, mens de to datterselskapene har forretningsadresse i Risavika i Tananger. Morselskapet Stavangerregionen Havn IKS ivaretar de forvaltningsmessige oppgavene knyttet til havnen, og står også som eier av konsernets kaier og eiendommer som leies ut til det heleide datterselskapet Stavangerregionen Havnedrift AS. Dette datterselskapet står for de drifts- og vedlikeholdsrelaterte oppgavene i havnen. Det heleide datterselskapet Stavangerregionen Havn Eiendom AS står som eier av konsernets bygninger i Risavika. Grunnen til at dette eiendomsselskapet ikke ble en del av IKS et hvor alle andre eiendommer ligger, skyldes skattemessige årsaker. 7 Begge datterselskapene ble operative fra I det følgende av rapporten omtaler vi morselskapet som selskapet. Dette gjelder da konsernet som helhet, herunder de to heleide datterselskapene. De tre selskapene vil også bli omtalt for seg. Vi tar også litt med om de tilknyttede selskapene som ligger i Risavika Havn MARKEDSSITUASJON Selskapet driver med havnevirksomhet herunder utleie av bygninger mv. i tilknytning til havnene. Dette er i konkurranse med andre havner. Selskapet har skilt forvaltning 6 Fordelt med 3 i IKS et, 17 i driftsselskapet og ingen i eiendomsselskapet. 7 Ideelt sett skulle alle selskapets eiendommer være plassert i IKS et, men av skattemessige årsaker er selskapets eiendommer i Risavika beholdt i det opprinnelige selskapet hvor de var oppført (Sola Havn AS - nå Stavangerregionen Havn Eiendom AS ved navneendring). Dersom eiendommene hadde blitt overført og plassert i IKS et ville dette uløst gevinstbeskatning ved overføringen av eiendommene. Selskapet har imidlertid skatteplikt for overskuddet i AS et. Skatteplikten i morselskapet (IKS et) er uavklart, jf. punkt som følger. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

16 og drift for å gjøre organisasjonen mer fokusert på driftsoppgavene. På denne måten skulle også fokuset på eksisterende og nye kunder styrkes. Prinsippet med at morselskapet (forvaltningsselskapet) eier kaier, bygninger og arealer - mens driftsselskapet leier disse for å drive dem og for videreutleie av bygninger og arealer - skal hindre kryssubsidiering mellom selskapene. Anløpsavgiften faktureres av driftsselskapet, men overføres i sin helhet til morselskapet (forvaltningsselskapet). Driftsselskapet får sine inntekter i form av kaileie, utleie av bygninger og arealer samt ytelse av havnerelaterte tjenester. Stavangerregionen Havn IKS er en av fem havner som er blitt såkalt utpekt havn fra Disse havnene er havner som er særlig viktige for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE FORHOLD Stavangerregionen Havn som et interkommunalt selskap, er i utgangspunktet en skattepliktig virksomhet. Det vises til skattelovens bokstav g. Ifølge skattelovens gjelder skatteplikten ikke selskap som ikke har erverv til formål. Ved Stavangerregionen Havn IKS tilfaller alle inntekter havnekapitalen til havneformål og er dermed muligens unntatt skatteplikt. Fra 2007 har havnen organisert hele sin drift - og eiendommer i Risavika - i egne aksjeselskaper. Dette var en tilpasning til ny havnelov som først trådde i kraft fra 1. januar Begge disse selskapene er skattepliktige iht. skattelovens bokstav a og det ikke er unntak (selskapene driver med næring). Spørsmålet om skatteplikt for havnevesen organisert som interkommunale selskap med hjemmel i IKS-loven, er uklart. Finansdepartementet har vist til at det hører under de enkelte likningskontorene å ta stilling til hvorvidt de forskjellige havnene oppfyller vilkårene for å anses som en skattefri institusjon etter skattelovens Uttalelser som hittil er gitt fra likningskontorer til 5 havner organisert som IKS er konkluderer med at havnene ikke er å anse som skatteobjekter. Selskapet har i brev av tatt saken opp med Stavanger likningskontor. Til tross for purringer, gikk det over tre år før Stavanger likningskontor (nå Skatt Vest) svarte på brevet. I mellomtiden har selskapets uklare skatteposisjon vært tatt med i egen note til årsregnskapet.. 9 Usikkerheten gjelder egentlig IKS et sine leieinntekter og gevinster ved salg av eiendommer. Anløpsavgift skal faktureres etter selvkost. I svaret fra Skatt Vest ble det sagt at selskapets leieinntekter er skattepliktige. 10 Gevinst ved salg av ei- 8 Tidligere var begrepet nasjonale havner i bruk for 10 større havner i Norge. Fem av disse havnene er nå blitt såkalte utpekte havner. Dette er Tromsø havn, Bergen havn, Stavanger havn, Kristiansand havn og Oslo havn. 9 Det vises sist til note 16 i selskapets årsregnskap for Skattekontoret (brev ) konkluderer etter en samlet vurdering av selskapets virksomhet med at selskapet har et ikke-ervervsmessig formål. Selskapet kommer derfor inn under skattefritaket i skattelovens 2-32, 1. ledd. Økonomisk virksomhet, herunder utleie av fast eiendom, er ikke omfattet av skattefritaket, jf. skattelovens 2-32, 2. ledd. Selskapet ble bedt om å sende inn selvangivelse for Skattekontoret avsluttet med at uttalelsen deres er veiledende. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

17 endommer ble ikke omtalt i brevet. Selskapet er uenige i Skatt Vest sin konklusjon og har engasjert ekstern kompetanse til å gjennomgå forholdet og gi svar til Skatt Vest. Fra 2007 er havner underlagt den ordinære merverdiavgiftsloven istedenfor merverdiavgiftskompensasjonsloven. 11 Stavangerregionen Havn IKS har betraktet i hovedsak all omsetning som avgiftspliktig omsetning da de forholder seg til skipsagent. Når det gjelder skip i utenriksfart, kan dette etter nærmere legitimasjonsregler faktureres avgiftsfritt (iht. Skattedirektoratets brev av til Norsk Havneforbund) SAMARBEIDSAVTALER OG EIERSKAP I ANDRE SELSKAPER Selskapet samarbeider med andre aktører i regionen for å få flere kunder til havnedistriktet. Selskapet har strategiske eierskap i Risavika Havn AS og Risavika Eiendom AS. Begge disse selskapene regnes som tilknyttede selskaper. 12 De er i tillegg aksjeselskaper og hvor selve risikoen ligger i aksjekapitalen. Formålet til de tilknyttede selskapene er havnevirksomhet og havneutvikling i Risavika. Risavika Havn AS eies av Stavangerregionen Havn IKS, NorSea Group AS og Risavika Eiendom AS. Risavika Eiendom AS har foruten Stavangerregionen Havn IKS, flere forskjellige private eiere. Kort om Risavika 13 Risavika er i dag en av landets ledende havne- og næringsområder. Risavika Havn AS har en klar ambisjon om å bli Norges tyngste senter for logistikk. Ved siden av målet om å spille både en nasjonal og internasjonal rolle, skal selskapet ikke minst bidra til å styrke hele regionen. Ferdig utbygd vil Risavika Havn være Norges største sammenhengende havneområde SELSKAPET STYRING OG OPPFØLGING Dette er basert på oppstartsmøte med selskapet, egenerklæring fra styret, spørreskjema til selskapet, løpende avklaringer med selskapet samt gjennomgang av åpne kilder SELSKAPSFORHOLD Selskapets formål fremkommer av selskapsavtalen. Selskapets organisering i dag - med morselskap og heleide datterselskaper - oppstod ellers som følge av nye lovregler for havnevirksomhet herunder som følge av selskapets ønske om å skille forvaltning og drift. Samtlige forhold rundt registrering og etablering av selskapet er i orden. Daglig leder har bekreftet at selskapet driver i tråd med vedtektene. 11 Det vises til merverdiavgiftslovens bokstav j (gammel lovs 5a første ledd nr 10). 12 Som tilknyttet selskap regnes foretak hvor den regnskapspliktige har betydelig innflytelse, men som ikke er datterselskap eller felles kontrollert virksomhet. Betydelig innflytelse skal normalt anses å foreligge når den regnskapspliktige eier så mange aksjer eller andeler at de representerer minst 20 prosent av stemmene i foretaket. Det vises til regnskapslovens Denne informasjonen er fra artikkel i Stavanger Aftenblad Bergen ser til Risavika. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

18 STYRING AV SELSKAPET Styringen av selskapet vil følge lovregler, selskapsavtalen, strategiplanen og nærmere krav som eierkommunene har satt i vedtatte saker. Dette gjelder også kommunenes prinsipper for eierstyring. Det er løpende kontakt mellom styreleder og daglig leder. Ny strategiplan (strategisk havneplan) er utarbeidet. Denne vil selskapet følge opp med en handlingsplan. AVTALEMESSIGE FORHOLD Det er ikke avdekket forhold som tilsier manglende overholdelse av avtalemessige forpliktelser. Ifølge daglig leder har selskapet ikke uoppgjorte erstatnings- eller mangelskrav. Selskapets forsikringsanliggender er i orden og vurderes løpende. Alle bygninger er fullverdiforsikret. For alle typer forsikringer foretas det en årlig gjennomgang sammen med representanter for forsikringsselskapene. I 2010 inngikk selskapet avtale med forsikringsmeglerselskap. Det er tegnet styreansvarsforsikring for hele konsernet. FORPLIKTELSER OVENFOR OFFENTLIGE INSTANSER Selskapet har ikke uoppgjorte krav til offentlige instanser. I følge daglig leder overholder selskapet øvrige offentlige pålegg og formelle krav til driften. Det var pålegg om prøvetaking av bunnsedimenter i Vågen og Mekjarvik (pålegg KLIF) som er utført 2010 av DNV. Rapport antas å foreligge oktober Samarbeid med Stavanger kommune. JURIDISKE FORHOLD Det er ikke avdekket forhold som viser at selskapet har pågående eller potensielle tvister for domstolene. NÆRSTÅENDE FORHOLD Det er ikke avdekket ansettelses- leverandør- eller andre kommersielle forhold til nærstående av ansatte eller styret. Selskapet har gitt føringer for habilitet i etiske retningslinjer. Datterselskaper og tilknyttede selskaper er tatt opp for seg i punkt RUTINER FOR VURDERING OG GODKJENNING AV ENDRINGER I SELSKAPETS AK- TIVITETER, F.EKS. NYE TJENESTEOMRÅDER ELLER ENDRINGER I EKSISTERENDE Utgangspunktet for vurdering av nye aktiviteter er selskapets strategiplan. Styret har også avholdt strategisamling hvor mulige nye fremtidige aktiviteter og endringer i aktivitetene var oppe til diskusjon. Tjenestene ivaretas for øvrig av driftsselskapet som årlig foretar en evaluering av muligheten for nye forretningsområder. Grunnlaget for vurderingen er verdikjeden mellom skip og havn. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

19 RUTINER FOR VURDERING OG GODKJENNING AV STØRRE INVESTERINGER Større investeringer har som oftest sitt utspring i strategiplanen. På det tidspunkt det er aktuelt å gjennomføre investeringen, utarbeider administrasjonen en utviklingsplan for videreføring av prosjektet (større prosjekter). Prosjektgruppen utarbeider deretter en plan for gjennomføringen av prosjektet. Denne inneholder foruten teknisk beskrivelse også investeringsplan og fremdriftsplan. Planen blir deretter fremlagt for styret for vurdering og ev. godkjennelse. RUTINER FOR VURDERING OG GODKJENNING AV DELTAGELSE I ANDRE SELSKA- PER/SAMARBEIDSPARTNERE 14 I selskapsavtalens 3 står det at selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner og andre selskaper og virksomheter. Det står videre at selskapet kan delta på eiersiden i andre selskaper når dette ligger innenfor selskapets formål. Rutinene omkring disse forholdene er basert på at styret på et tidlig tidspunkt skal inn i diskusjonen omkring eventuelle kjøp av andeler i andre selskap. Selskapets investeringer i andre selskaper (tilknyttede selskaper) gjelder beløpsmessig i all hovedsak Risavika Havn AS med et beløp på nærmere 162 millioner kroner. Hele kjøpet fremkommer av egenkapitaltilførsel i årene Oversikt deltagelse (kjøp) i andre selskaper (tilknyttede selskaper) i Risavika I 2004 vedtok styret at Stavanger Interkommunale Havn IKS skulle kjøpe seg inn i Risavika Eiendom AS med en aksjepost på 20 %. Kjøpet var på 5 millioner kroner. Eierskapet i Risavika Eiendom AS har gitt selskapet betydelige inntekter. Selskapet opplyser at de totalt har mottatt 38,75 millioner kroner i utbytte fra selskapet. I tilknytning til regulering av området i Risavika der ca 600 da ble avsatt til havneformål, ble selskapet Risavika Havn AS etablert i Styret vedtok at Stavanger Interkommunale Havn IKS skulle gå inn med en eierandel på 45 %. I denne prosessen var styret sterkt involvert gjennom orienteringer i styremøter samt deltakelse i møter med advokat og rådgivende revisor. Kjøpet ble godkjent av representantskapet og hvor styret (arbeidsutvalg) fikk fullmakt til å godkjenne avtaler og dokumenter som var nødvendige i forbindelsen med opprettelsen av selskapet. Det er ikke laget noen formell risikovurdering knyttet til kjøpet av eierandeler i Risavika Havn AS. Selskapet bemerker imidlertid at Risavika Havn AS hvert år har kunnet fremvise overskudd. Det blir understreket at dette må anses som meget bra i en utbyggingsfase og at havnen vil stå ferdig i 2012 hvor det da er forventet en betydelig økning i inntektene. Det daværende Stavanger Interkommunale Havn IKS fikk som tinginnskudd fra Sola en aksjepost på 30 % i Risavika Havne-Service AS da Sola kom med i det interkommunale havneselskapet i Aksjene i Risavika Havne-Service AS har ligget under Stavangerregionen Havnedrift AS (tidligere under Sola Havn AS). Eierandelen ble solgt våren Nærmere informasjon om kjøp og salg av Risavika Havne-Service AS er tatt med i vedlegg. 14 Det ses her bort fra selskapets egne etableringer av heleide datterselskaper. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

20 Selskapet sier ellers at samarbeidet med private i Risavika Havn har gitt kunnskap og vært nyttig, men at det også har medført risikoeksponering. OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Selskapet er omfattet av lovregler om offentlige anskaffelser, jf. lovens 2 og dernest forsyningsforskriften. Det vises til forsyningsforskriftens a og 1-3 b nr Forsyningsforskriften har ikke så strenge regler som den ordinære anskaffelsesforskriften. 16 De to datterselskapene er ikke omfattet av lovregler om offentlige anskaffelser (de er selskaper med forretningsmessig karakter jf. forsyningsforskriftens 4-1 b nr 1). 17 Vi kan imidlertid bemerke at det er morselskapet som står som eier av alle anleggene og som derfor har alle større kjøp som skal håndteres etter anskaffelsesregelverket. Selskapet opplyser at de ved flere anledninger har lagt ut anbud på Doffin (Database for offentlige innkjøp). Selskapet har imidlertid ikke utført dette arbeidet selv. De har benyttet eksterne konsulenter til utarbeidelse av anbudsdokumenter og utlegging av anbudene på Doffin. Den mest omfattende anbudsrunden var i forbindelse med oppføring av ny utenriksterminal i Risavika (11 entrepriser). Anbudsarbeidet var her utført av Dimensjon Rådgivning AS. Vi har sett etter at samtlige 11 entrepriser ligger på Doffin under tidligere anbud (historiske anbud). Vi finner en klage på selskapet til KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Klagen (2007) ble avvist av klagenemnda. Selskapet opplyser ellers at alle forsikringer (unntatt pensjonsforsikringer) nylig er lagt ut på anbud i tråd med regelverket om offentlige anskaffelser. OFFENTLIGHET Selskapet er omfattet av lovregler om offentlighet, jf. lovens 2.1. Dette gjelder likevel ikke rettssubjekt som hovedsakelig driver næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private, jf. lovens 2.2. Havnedriften og eiendomsselskapet anses som slik næring og er da unntatt. 18 I selskapsavtalens 11 står det at selskapet (dvs. IKS et) skal følge rutiner og saksbehandlingsregler som følger av forvaltningsloven og offentlighetsloven. Selskapet opplyser da også at de praktiserer lovreglene om offentlighet og tilstreber mest mulig åpenhet i saksbehandlingen. De benytter arkivsystemet WebSak som tilfredsstiller lovkravene når det gjelder offentlige brevjournaler. Selskapet har egen nettside på internett. Det er her fyldig informasjon om selskapet og til kundene. Det ligger noe gammel informasjon ute her (eksempelvis gamle styresaker). Selskapet opplyser at dagens nettside er dårlig og alt for statisk. De har som målsetting å få utarbeidet en ny nettside i løpet av første halvår neste år (2011). 15 Havner som er egne rettssubjekter skal bruke forsyningsforskriften. Dersom havnene er en del av kommunen som eget rettsubjekt, må de imidlertid bruke den ordinære anskaffelsesforskriften. 16 Forsyningsforskriften har høyere terskelverdier for vare- og tjenestekontrakter (det er samme terskelverdier for bygge- og anleggskontrakter). Forsyningsforskriften inneholder ikke krav om protokollføring. 17 Driftsselskapet gjorde her dessuten en muntlig henvendelse til KS advokatene og hvor det fremkom at driftsselskapet ikke var omfattet av lovregler om offentlige anskaffelser. 18 Selskapet kan praktisere meroffentlighet dersom dette ikke rammer selskapet selv eller kunder/leverandører mv. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

21 ORGANISASJON, MILJØ OG FREMTIDSUTSIKTER Organisasjon Det er ingen uavklarte ansettelsesforhold. Det er ikke inngått bonusavtaler med noen av de ansatte. Etikk, arbeidsmiljø og miljøvern Styret for Stavangerregionen Havn IKS vedtok nye etiske retningslinjer Disse er gjeldende både for morselskap og datterselskaper. Selskapet har også tidligere hatt etiske retningslinjer som en del av selskapets kvalitetssystem. HMS-ansvarlig for konsernet er teknisk sjef i driftselskapet. HMS er en del av selskapets kvalitetssystem. Det er påbegynt et arbeid med en full revisjon av selskapets HMS-system. Arbeidet antas å være fullført i løpet av året (2010). Som en del av HMSarbeidet ble det i februar 2010 gjennomført en medarbeiderundersøkelse. Denne er fremlagt for styrene og er under oppfølging av ledelsen. Selskapene er tilknyttet Stavanger Bedriftshelsetjeneste AS som bistår selskapene i spesielle saker. Sykefraværet i selskapet er ganske lavt. Selskapet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø mer enn det som er vanlig for havneselskaper. Den største utfordringen for havnen når det gjelder miljøet er støy fra fartøy som ligger ved de sentrumsnære kaiene eller i opplag. Selskapet opplyser at de har en aktiv holdning til miljøvern og utfører jevnlig tiltak for å bedre miljøet bl.a. ved at fartøy som forårsaker sjenerende støy flyttes til kaier som ligger i større avstand fra bebyggelse. Når det gjelder forurensing i sjø ivaretar selskapet dette gjennom sin deltakelse i IUA. 19 I forbindelse med større prosjekter, som sist ved oppføringen av utenriksterminalen, utarbeides egne planer med fast rapportering og oppfølging. Fremtidsutsikter Selskapet står foran mange krevende utfordringer i årene fremover. Utfordringene er i stor grad knyttet til utvikling av de operative havneavsnittene. Det er utarbeidet strategisk havneplan for Planens målsetting er å bidra til en felles regional forståelse av de viktigste utviklingsmessige utfordringer havnene står overfor, noe som skal gi grunnlag for et styrket samarbeid mellom ulike aktører om konkrete utviklingsprosjekter. Selskapet bemerker ellers at det er usikkerhet om virkningen av nye forskrifter til havneloven. Dette gjelder særlig høringsforskrift (forslag) om anløpsavgiften (med høringsfrist ). 20 Dersom forslaget blir vedtatt, vil dette redusere selskapets resultater da forslaget medfører en innstramming i hva som kan regnes som selvkost. 19 IUA står for Interkommunal beredskap mot akutt forurensning (Sør-Rogaland med 18 kommuner). Når en forurensingssituasjon inntreffer trer IUA sin beredskapsorganisasjon i kraft. IUA driftes av Brannvesenet Sør-Rogaland IKS. 20 Det vises til Kystverkets høringsbrev av om forslag til forskrifter til havne- og farvannsloven, med bl.a. høringsnotat og forslag til forskrift om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

22 OPPFØLGING AV DATTERSELSKAPER OG TILKNYTTEDE SELSKAPER Selskapet har ikke utarbeidet særskilte retningslinjer for styrenes sammensetning i datterselskapene. Styresammensetningen vurderes i forhold til hvert enkelt styre. I vurderingen av styresammensetningen legges det vekt på formålet med selskapet. I de heleide datterselskapene er havnedirektøren valgt som styreleder. Gjennom denne funksjonen oppnås en videreføring av morselskapets strategier i datterselskapene. De øvrige medlemmene i styret for driftselskapet er valgt eksternt. Oppfølgingen av datterselskapene skjer gjennom rapportering/orientering til styret i Stavangerregionen Havn IKS. Dette gjøres både ved orienteringer om aktiviteter og gjennom økonomiske oversikter/årsrapporter. De tilknyttede selskapene følges opp gjennom de representantene som selskapet har oppnevnt som medlemmer i de respektive styrene. SELSKAPETS ÅRSREGNSKAPER Vi har sett på selskapets (konsernets) årsregnskaper. Regnskapet føres etter regnskapsloven. Selskapenes interne omsetning, mellomværende og interngevinst ved egne investeringsarbeider elimineres i konsernregnskapet. Tilknyttede selskaper er ført opp iht. egenkapitalmetoden (jf. regnskapslovens 5-17). Nedenfor følger hovedstørrelser og nøkkeltall for konsernet de tre siste år. Tabell 1 Stavangerregionen Havn IKS Hovedstørrelser og nøkkeltall for konsernet Kilde: Tall fra selskapets årsregnskaper (tall i tusen kr) Resultatregnskap Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Årsresultat Balanseregnskap Eiendeler Egenkapital Gjeld Nøkkeltall Resultatgrad 40 % 41 % 20% Likviditet 3,3 2,2 2,6 Soliditet 71 % 73 % 74% Egenkapital rentabilitet 8,8 % 7,5 % 3,3% Totalkapital rentabilitet 8,3 % 8,3 % 3,1% Datterselskaper og tilknyttede selskaper (året 2009): Drift i datterselskapene balanserer. Det er inntektsført ca 5,6 millioner kroner fra de tilknyttede selskapene. Av dette gjelder 3,4 millioner kroner som andel resultat fra Risavika Havn AS og et utbytte på 2 millioner kroner fra Risavika Eiendom AS. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY

23 Kommentarer til selskapets årsregnskaper: De store driftsinntektene i 2008 skyldes gevinst ved salg av anleggsmidler i IKS et på 18 millioner kroner (i all hovedsak salg av Sandvigå/Utenriksterminalen). 21 For nøkkeltallene 22 ser vi at resultatgraden (og dermed også rentabiliteten) i 2009 ble mye dårligere enn både 2007 og Dersom det ses bort fra den nevnte salgsgevinsten i 2008, skjedde forverringen egentlig dette året. Forverringen skyldes både reduserte inntekter og økte kostnader. Selskapet opplyser at sviktende rentabilitet kan relateres til svikt i antall seilinger ved den nye utenriksterminalen, men at dette vil ta seg opp for senere år. 23 Informasjon til styret om selskapets regnskapsmessige resultater I selskapets styremøter er det kvartalsvis regnskapsrapportering for morselskap og heleide datterselskaper. Regnskapsmessig status (resultater) pr. 2 tertial 2010 Selskapets regnskap pr. andre tertial 2010 viser så langt en betydelig bedring i resultater sammenlignet med IKS et har et overskudd på 9, 5 millioner kroner, mens havnedriften har et overskudd 8,5 millioner kriner. Årsresultatet for hele 2009 var på 15,8 millioner kroner (jf. tabellen ovenfor). Budsjettering (årsbudsjett og økonomiplan) Selskapet har satt opp årsbudsjett og sporadiske langsiktige likviditetsprognoser. Det er ikke utarbeidet 4 årige økonomiplaner iht. IKS-lovens 20. Selskapet opplyser at de vil utarbeide 4 årig økonomiplan på grunnlag av strategisk havneplan SAMMENLIGNINGER MED TILSVARENDE SELSKAPER I kontrollutvalgenes bestillinger er det bedt om en sammenligning (benchmark) med andre havneselskaper i den grad dette er tilgjengelig. Vi får opplyst fra selskapet at de ikke kjenner til at det foretas sammenligninger mellom havneselskapene. Vi kan imidlertid sammenligne en del økonomiske nøkkeltall ut fra selskapenes årsregnskaper. Det ses her på de såkalte utpekte havnene med utgangspunkt i årsregn- 21 I 2007 og 2009 var det lite gevinst ved salg av anleggsmidler. Utenriksterminalen her er den gamle terminalen. 22 Dette gjelder størrelser for resultatgrad (driftsresultat i prosent av driftsinntekter), likviditet (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld), soliditet (egenkapitalprosent), egenkapitalrentabilitet (driftsresultat før skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital) og totalkapitalrentabilitet (driftsresultat før skatt tillagt rentekostnader i prosent av gjennomsnittlig totalkapital). Totalkapitalrentabiliteten viser selskapets avkastning på totalkapitalen. Denne bør normalt ligge over alminnelig utlånsrentenivå, men dette vil variere noe fra bransje til bransje. Egenkapitalrentabiliteten viser selskapets avkastning på egenkapitalen. Denne bør som hovedregel være noe høyere enn totalkapitalrentabiliteten. 23 Selskapet viser til at nedgangen i resultatgrad og rentabilitet kan relateres til den nye utenriksterminalen i Risavika. Bortfallet av regulære fergeseilinger har vært smertefullt økonomisk for terminalen. Terminalen ble planlagt og utbygget i en periode med to store fergeselskaper som kunder med hyppige anløp på Danmark og England. Begge selskapene (Color Line og DFDS) endret på sine hovedstrategier og la ned sine Vestlandsruter. I en periode var det ingen seilinger på terminalen. I dag er det et fartøy som trafikkerer Vestlandet Danmark (Fjord Line). Fjord Line vil i 2012 sette inn to helt nye cruiseferger på seilingene mellom Bergen Stavanger og Hirtshals med daglige avganger. Dette vil bedre den økonomiske situasjonen betydelig mht terminalens driftsøkonomi. STAVANGERREGIONEN HAVN IKS STAVANGER, SOLA, RANDABERG OG RENNESØY