GOD REGNSKAPSSKIKK OBLIGATORISKE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GOD REGNSKAPSSKIKK OBLIGATORISKE"

Transkript

1 GOD REGNSKAPSSKIKK OBLIGATORISKE ENDRINGER FOR 2010 OBLIGATORISK FOR 2010, TILLATT FOR 2009 Det ble i 2009 vedtatt en rekke endringer i regnskapsreglene for foretak som avlegger regnskap etter regnskapsloven og god regnskapsskikk. Bakgrunnen for endringene er dels et ønske om å fjerne ubegrunnede avvik mot IFRS, dels et ønske om å oppnå forenklinger. I desember-utgaven av ifokus omtalte vi de endringene som er obligatoriske å anvende i 2009-regnskapet. I denne utgaven vil det handle om vedtatte og foreslåtte endringer i god regnskapsskikk som er obligatorisk å anvende i 2010-regnskapet. Merk at tidlig anvendelse er tillatt. Tabellen innledningsvis gir oversikt over vedtatte og foreslåtte endringer for både 2009, 2010 og senere regnskapsår, samt hvilket virkningstidspunkt som gjelder. Tabellen inkluderer også vedtatte lovendringer og foreslåtte høringsutkast. Vi har skravert de temaene som er gjenstand for nærmere behandling i denne artikkelen. Endringer som gjelder for 2009-regnskapet Regnskapsloven 3-3 og 3-3a: Opplysning i årsberetningen om tiltak mot diskriminering Regnskapsloven 9-3 Offentlig organs opplysningsplikt til Regnskapsregisteret NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak Endringer med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2010 eller senere NRS 1 Varer NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring NRS 6 Pensjonskostnader NRS 9 Fusjon NRS 12 Avvikling og avhendelse Det oppfordres til tidligere anvendelse Det oppfordres til tidligere anvendelse Tidligere anvendelse er tillatt For fusjonsplan som vedtas 1. januar 2010 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt. Det oppfordres til tidligere anvendelse

2 NRS 15A Aksjebasert betaling Virkeområdet presisert ved ikrafttredelse av NRS 9: Fusjon omfattes ikke NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap Tidligere anvendelse er tillatt NRS(F) Nedskrivning Tidligere anvendelse er tillatt NRS(F) Finansielle eiendeler og forpliktelser Tidligere anvendelse er tillatt Endring med virkning fra regnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere Regnskapsloven 3-9, tredje ledd nytt annet punktum: Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Børsnoterte foretak uten konsernregnskapsplikt får plikt til å utarbeide årsregnskap etter IFRS NRS(HU) Endringer i NRS 16 Årsberetning Høringsfrist 1. desember 2009 Høringsutkast NRS(HU) Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Høringsfrist 16. april 2010 NRS(HU V) Regnskapsføring av inntekt Høringsfrist 16. april 2010 Veiledning NRS(V) Pensjonsforutsetninger Oppdatert pr. 31. desember 2009 Uttalelse Uttalelse av 14. oktober 2009 om overgang til ny AFP-ordning, oppdatert 30. november 2009 Får effekt fra det regnskapsåret AFPtilskottsloven vedtas. Oppdatert uttalelse klargjør at dette forventes å skje i NRS 1 VARER (FRA 1. JANUAR 2010 DET OPPFORDRES TIL TIDLIGERE ANVENDELSE) Standarden inneholder flere mindre endringer, som neppe får betydelige konsekvenser for de fleste regnskapspliktige. Standardens virkeområde er utvidet til også å inkludere produksjonsmateriell og reservedeler som er omløpsmidler, og som brukes i produksjonsprosessen. Dette er et ledd i IFRSharmonisering. Videre er kjøpskontrakter tatt ut av virkeområdet, slik at tapskontrakter regnskapsføres etter NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Det er videre presisert at standarden også omfatter serieproduserte varer, herunder der produksjonen er i henhold til kontrakt og selv om den er langsiktig. Presiseringen følger opp referansen til NRS 1 i NRS 2 Anleggskontrakter, som angir at produksjon i henhold til kontrakt ikke er tilstrekkelig for å kunne anvende NRS 2. Løpende avregning kan altså ikke anvendes for serieproduksjon. Det er lagt til grunn at dette ikke er en realitetsendring. Dersom enkelte

3 foretak likevel skulle ha foretatt løpende inntektsføring i slike tilfeller, må regnskapsprinsippet endres. Varer vurderes som kjent til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, og virkelig verdi er nå operasjonalisert som salgsverdi fratrukket beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Dette er også et ledd i IFRS-harmoniseringen. Det er lagt til grunn at faste kostnader, som for eksempel faste lagrings- og administrasjonsutgifter, ikke er å anse som nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. I tidligere standard ble lagrings- og administrasjonsutgifter ansett å kunne være salgskostnader som reduserte virkelig verdi. Balanseført verdi av varer spesifiseres i note, og det presiseres at det må skilles mellom ferdigvarer som er egentilvirket og ferdigvarer som er handelsvarer, se figur 1 Figur 1:Spesifikasjon i note Råvarer (inklusive halvfabrikata) Varer under tilvirkning Egentilvirkede ferdigvarer Handelsvarer SUM NRS 5 SPESIFIKASJON AV SÆRLIGE POSTER, KORRIGERING AV FEIL OG VIRKNING AV PRINSIPPENDRING OG ESTIMATENDRING (FRA 1. JANUAR 2010 DET OPPFORDRES TIL TIDLIGERE ANVENDELSE) Den viktigste konsekvensen av endringene i standarden er at oppstillingsplanen kan bli endret. 2.1 FORBUD MOT KLASSIFISERING SOM EKSTRAORDINÆRT Regnskapslovens oppstillingsplan angir at ekstraordinære poster skal klassifiseres på egen linje under ordinært resultat. Etter endret standard er det ikke lenger adgang til å klassifisere poster som ekstraordinære, verken i resultatregnskapet eller notene. Dette er en innstramming i forhold til regnskapslovens spesifikasjonskrav, og er gjennomført som ledd i IFRS-harmoniseringen. Standardens benevnelse er endret tilsvarende. Siden poster kun i unntakstilfeller har vært klassifisert som ekstraordinære, er konsekvensen av endringen liten. Poster av stor betydning for vurdering av foretakets inntjeningsevne, skal fortsatt spesifiseres på egen linje klassifisert etter sin art som drifts- eller finanspost. Slike poster benevnes i standarden som særlige poster (tidligere benevnt som «andre poster»), og skal spesifiseres på egen linje når posten er vesentlig, uvanlig og/eller uregelmessig. Kriteriene for separat presentasjon anses å være en kodifisering av praksis. Eksempelvis kan en uvanlig stor nedskrivning av varelageret være en særlig post som skal presenteres på egen linje som driftskostnad, og grunnlaget for presentasjonen på egen linje opplyses i note.

4 2.2 ANDRE ENDRINGER Det har lenge vært praksis å fordele virkningen av endring i avskrivningsplanen over gjenværende brukstid. Dette fremkommer nå direkte i endret standard, som et alternativ til å resultatføre virkningen når estimatet endres. Endringen er en kodifisering av praksis og har ingen reelle konsekvenser. Dersom korrigering av feil er ført over egenkapitalen (dvs. vesentlige feil), skal det i note opplyses hva feilen består i. I praksis forekommer det sjelden korreksjon av slike vesentlige feil. Standarden understreker videre at vesentlighetsvurderingen skal gjøres i forhold til inneværende årsregnskap, med fokus på om årsregnskapet gir et riktig bilde av virksomheten om feilen ikke korrigeres. 3 NRS 6 PENSJONSKOSTNADER (FRA 1. JANUAR 2010 TIDLIGERE ANVENDELSE ER TILLATT) NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning er innarbeidet i NRS 6 Pensjonskostnader, slik at reguleringen av regnskapsføring av pensjoner blir mer oversiktlig. De viktigste endringene gjelder følgende: Foretak som gjennom NRS 6A velger bruk av IAS 19, har blitt henvist til å følge hele IAS 19. Revidert NRS 6 innebærer at kun reglene om måling og resultatspesifikasjon i IAS 19 skal følges, men spesifikasjon av balanse og tilleggsopplysninger skal følge reguleringen i NRS 6 (tilsvarende for USGAAP- i rapporterende). Dessuten innebærer revidert NRS 6 at IAS 19 bare kan anvendes for pensjonsytelser, og ikke for andre ytelser innenfor IAS 19. IAS 19 krever etter siste endring at aktuarmessige gevinster og tap som er innregnet i andre inntekter og kostnader skal presenteres i oppstillingen av totalresultat (statement of comprehensive income). Denne oppstillingen eksisterer ikke i norsk regulering, og revidert NRS 6 angir derfor at foretak som anvender prinsippet om innregning av slike gevinster og tap i perioden de oppstår, kan innregne disse med endelig virkning direkte i annen egenkapital (tilsvarende for USGAAP-rapporterende). Endringene gjelder for regnskapsår som begynner 1. januar 2010 eller senere. Tidligere anvendelse er tillatt, og er spesielt relevant for siste punkt ovenfor (OCI ii -føringer etter IAS 19). 4 NRS 9 FUSJON (FOR FUSJONSPLAN SOM VEDTAS 1. JANUAR 2010 ELLER SENERE - TIDLIGERE ANVENDELSE ER TILLATT) 4.1 VIRKEOMRÅDE Standardens virkeområde er fusjoner som nevnt i regnskapsloven 1-9. I motsetning til tidligere standard, er fusjoner/sammenslåing uten vederlag ikke eksplisitt omtalt. Slik fusjon/sammenslåing forutsettes imidlertid å være omfattet av regnskapsloven 1-9, og standardens virkeområde er således ikke endret.

5 Standarden har fått sterk interaksjon med NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap, ved at fusjoner som regnskapsføres til virkelig verdi, anvender løsningene i NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap ved henvisningsteknikk. Standarden er som tidligere delt i henholdsvis oppkjøpsmetoden og kontinuitetsmetoden. En fusjon som er en regnskapsmessig transaksjon, regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden, mens øvrige fusjoner regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden. Standarden gir nærmere kriterier for denne grensedragningen, se figur 2. Grensedragningen samsvarer i all hovedsak med tidligere standard. Figur 2: Metodeanvendelse Oppkjøpsmetoden Kontinuitetsmetoden Regnskapsmessig transaksjon Ikke regnskapsmessig transaksjon Vertikale fusjoner Horisontale fusjoner Små foretak Fusjon mellom morselskap og datterselskap Fusjon mellom selskaper under samme kontroll(*) med kontroll over mer enn 90 % i hvert av de fusjonerende selskapene Fusjon mellom selskaper med tilnærmet identisk eiersammensetning Fusjon mellom selskaper under samme kontroll hvor det foreligger kontroll over 90 % eller mindre Fusjon hvor det foreligger særlige forhold som tilsier at ny verdimåling ikke er nødvendig Øvrige horisontale fusjoner vurdere vurdere, men kan velge kontinuitet vurdere vurdere (*) Selskaper anses å være under samme kontroll dersom en eier eller en eiergruppe gjennom avtale eller på annen måte har kontroll i hvert av de fusjonerende selskapene før og etter fusjonen, og kontrollen ikke er midlertidig. Kravet om at kontrollen ikke skal være midlertidig, er innstrammende og kan ha praktiske konsekvenser i forhold til omorganisering med henblikk på videresalg. For fusjoner hvor metodeanvendelsen må vurderes nærmere, skal denne forankres i regnskapsloven slik at regnskapsføringen gir et rettvisende bilde av de økonomiske realitetene ved fusjonen. Det gis dermed ikke mer veiledning enn tidligere i forhold til spørsmålet transaksjon eller ikke. Den manglende veiledningen må imidlertid ikke oppfattes som «free choice accounting», og metodevalg må dokumenteres opp mot transaksjonsprinsippet. 4.2 REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING AV FUSJONER ETTER OPPKJØPSMETODEN En fusjon som er en regnskapsmessig transaksjon, regnskapsføres som nevnt etter oppkjøpsmetoden. Anvendelse av oppkjøpsmetoden på fusjoner er nå primært regulert via NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap. For nærmere omtale av endringene vises derfor til egen omtale av denne standarden nedenfor. Under har vi kort oppsummert de viktigste endringene i forhold til tidligere NRS 9.

6 4.2.1 IDENTIFIKASJON AV OVERTAKENDE PART Som tidligere er det krav om å identifisere en regnskapsmessig overtakende part for å klarlegge hvilket selskap som skal videreføre sine balanseførte verdier. Det er nå adgang til å forutsette at selskapsrettslig overtakende part også er regnskapsmessig overtakende part, dersom en ut fra angitte indikatorer ikke entydig kan identifisere en overtakende part MÅLING OG TILORDNING AV ANSKAFFELSESKOST Anskaffelseskost skal etter den reviderte standarden måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Adgangen til å legge avtaletidspunktet til grunn som måletidspunkt er dermed fjernet. Som en forenkling åpnes det for at verdimåling på tidligere tidspunkt enn oppkjøpstidspunktet kan benyttes som estimat på verdiene på oppkjøpstidspunktet i de tilfeller det ikke foreligger indikasjoner på vesentlige verdiendringer i perioden mellom dette tidligere tidspunktet og oppkjøpstidspunktet. Forenklingsregelen innebærer at en under normale markedsforhold og dersom perioden ikke er for lang, ofte vil kunne ta utgangspunkt i verdsettelsen som ligger til grunn for redegjørelsen. Vurderingen av utviklingen i relevante markedsforhold mv. som ligger til grunn for bruk av forenklingsregelen, bør dokumenteres. Standarden angir nå eksplisitt at anskaffelseskost består av: vederlagsaksjer + tilleggsvederlag + betinget vederlag + fusjonsutgifter I de unntakstilfeller hvor det inngås avtale om betinget vederlag, skal slikt vederlag inngå i anskaffelseskost målt til virkelig verdi. Se avsnittet om NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap for nærmere omtale av regnskapsføringen av betinget vederlag. Dette innebærer en endring fra tidligere, både i forhold til at det betingede vederlaget skal inngå i anskaffelseskost uavhengig av sannsynlighet og at endring i betinget vederlag resultatføres TILORDNING AV ANSKAFFELSESKOST Anskaffelseskost skal tilordnes overtatte eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi. Prinsippene for tilordning følger av NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap, som er endret på enkelte sentrale områder. Se avsnittet om NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap. Standarden åpner i visse tilfeller for å unnlate separat identifikasjon av immaterielle eiendeler. Merk at bruk av forenklingsadgangen vil gi høyere goodwill, med tilsvarende negativ virkning på utbyttekapasiteten FORELØPIG FASTSETTELSE AV VERDIER Reglene om foreløpig fastsettelse av verdier som gjelder for virksomhetskjøp etter NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap, gjelder tilsvarende ved fusjoner. Dette betyr at både anskaffelseskost og tilordning kan fastsettes foreløpig, og at endelig tilordning må skje innen utgangen av påfølgende regnskapsår. Da selskapsregnskapet ligger til grunn for blant annet utbyttefastsettelsen, må det utvises aktsomhet dersom verdiene i årsregnskapet er foreløpige. 4.3 REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING AV FUSJONER ETTER KONTINUITETSMETODEN Innenfor kontinuitetsmetoden har standarden vært gjenstand for betydelige strukturelle endringer, samt enkelte betydelige materielle endringer.

7 Fusjoner regnskapsført etter kontinuitetsmetoden inndeles nå i henholdsvis vertikal fusjon og horisontal fusjon. Vertikal fusjon defineres som fusjon mellom morselskap og datterselskap. En horisontal fusjon er en fusjon som ikke er vertikal. Figur 3: Kontinuitetsmetoden Fusjonstype er avgjørende for hvilken kontinuitetsverdi som skal anvendes: Figur 4: Type kontinuitetsfusjon Vertikal fusjon Horisontal fusjon Metode Selskapskontinuitet Mor-datter *) NYTT Under samme kontroll Tilnærmet identisk eiersammensetning Som av andre årsaker skal føres etter kontinuitetsmetoden NYTT NYTT Konsernkontinuitet *) En vertikal fusjon hvor kontinuitetsmetoden benyttes, skal som tidligere regnskapsføres til konsernkontinuitet. Av forenklingshensyn er det åpnet for bruk av selskapskontinuitet dersom regnskapsmessig overtakende selskap ikke utarbeider konsernregnskap som rapporteres til Regnskapsregisteret og som omfatter selskapet som innfusjoneres. Adgangen til å anvende selskapskontinuitet var tidligere basert på en kost/nytte-betraktning. I utgangspunktet kan bruk av selskapskontinuitet i slike tilfeller synes forlokkende. Før eventuell selskapskontinuitet anvendes, bør egenkapitaleffekten beregnes, da selskapskontinuitet i enkelte tilfeller kan ha betydelig negativ virkning på selskapets egenkapital. En horisontal fusjon hvor kontinuitetsmetoden benyttes, skal regnskapsføres til selskapskontinuitet. Den tidligere adgangen til å bruke konsernkontinuitet er dermed fjernet EGENKAPITALVIRKNING VED REGNSKAPSFØRING TIL KONTINUITET NRS 9 regulerer fortsatt egenkapitalføringen ved en kontinuitetsfusjon. Ved horisontal fusjon skal egenkapitalens sammensetning i størst mulig grad videreføres slik den var i de fusjonerende selskapene før fusjonen. Her er det ingen endring.

8 Ved vertikal fusjon hvor datterselskapet er heleid, skjer det ingen kapitalforhøyelse, og regnskapsføringen blir som tidligere. Det er imidlertid nå klargjort at fond for vurderingsforskjeller regnskapsført i datterselskapet ikke skal oppløses, men videreføres som fond for vurderingsforskjeller i det fusjonerte selskapet. Videreføringen baseres på morselskapets kostpris eller datterselskapets kostpris. Dette er en presisering i forhold til tidligere standard, men antas i stor grad å være i tråd med praksis. Ved vertikal fusjon med et deleid datterselskap som er regnskapsført til konsernkontinuitet, er kapitalinnskuddet minoritetens andel av datterselskapets netto regnskapsførte verdi i konsernregnskapet + beregnet goodwill for ervervet andel målt til virkelig verdi, dersom goodwill forut for fusjonen kun var oppført med majoritetens andel - Emisjonsutgifter - eventuelt tilleggsvederlag Figur 5: Vertikal fusjon med vederlag Kapitalutvidelsen føres mot aksjekapital og overkursfond. Etter ordlyden i tidligere standard skulle kapitalforhøyelsen føres til virkelig verdi, men praksis har nok vært uensartet SAMMENLIGNINGSTALL Ved kontinuitetsfusjon er det nå adgang til å omarbeide sammenligningstallene forutsatt at de fusjonerende selskapene har vært under samme kontroll i perioden det avlegges sammenligningstall for. Figur 6: Sammenligningstall 5 NRS 12 AVVIKLING OG AVHENDELSE (FRA 1. JANUAR 2010 DET OPPFORDRES TIL TIDLIGERE ANVENDELSE) Endret standard er tilpasset en ny brukergruppe (øvrige foretak), ettersom de børsnoterte foretakene avlegger regnskapet etter IFRS. Tidligere kunne de øvrige foretakene velge mellom å følge reglene i NRS 12 og NRS 8, mens de store foretakene måtte følge NRS 12.

9 5.1 VIRKEOMRÅDE Standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger om foretaksdel (virksomhet) eller vesentlig anleggsmiddel som er under avhendelse eller avvikling, herunder når slike virksomheter skal presenteres separat i resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling. Det særskilte opplysningskravet om foretaksdel under avhendelse er avgrenset til en foretaksdel som er en virksomhet. Foretaksdelen skal minst utgjøre en separat vurderingsenhet for nedskrivning eller en gruppe av slike enheter før beslutningen om avhendelse. Standarden stiller ikke krav til opplysninger knyttet til vesentlige anleggsmidler under avhendelse utover regnskapslovens krav om å foreta en ytterligere oppdeling av poster dersom dette er nødvendig og krav om å gi opplysninger om store enkelttransaksjoner. 5.2 TIDSPUNKT FOR OPPLYSNINGSPLIKT, HERUNDER EVT. OMKLASSIFISERING AV FORETAKSDEL Opplysningskravet inntreffer når en foretaksdel er under avhendelse, og foreligger til og med regnskapsåret etter at foretaksdelen er avhendet. Med «under avhendelse» menes at foretaksdelen på balansedagen er besluttet solgt, avviklet eller fisjonert, eller at foretaksdelen er solgt, avviklet, eller fisjonert i løpet av regnskapsåret eller perioden det vises sammenligningstall for. - For å anses besluttet solgt, må foretaksdelen være tilgjengelig for umiddelbart salg, og salget må være svært sannsynlig, herunder både besluttet solgt, aktivt markedsført og sannsynlig gjennomført innen ett år fra balansedagen. - For å anses besluttet avviklet, skal relevant ledelse ha besluttet dette, beslutningen må være kommunisert til dem som berøres av dette, og det må være svært sannsynlig at nedleggelsen vil være gjennomført innen et år. - En beslutning om fisjon etter denne standarden anses å foreligge når det er svært sannsynlig at fisjonen blir gjennomført. Fisjon var ikke tidligere omfattet av NRS PRESENTASJON AV FORETAKSDEL UNDER AVHENDELSE Det er tre alternativer for presentasjon av foretaksdel under avhendelse: Figur 7: Valg av regnskapsprinsipp Resultatregnskap Balanse Valg av regnskapsprinsipp Kontantstrømoppstilling Noter A B Nettoresultat etter skatt presenteres på egen linje etter skatt for alle perioder Egen linje for alle perioder (Eiendeler og Adgang egen linje

10 forpliktelser separat) C Nettoresultat etter skatt presenteres på egen linje etter skatt for alle perioder Egen linje fra tidspunkt foretaksdelen er under avhendelse (Eiendeler og forpliktelser separat) Adgang egen linje Valg av presentasjonsform er et regnskapsprinsippvalg. Tidligere kunne opplysningene gis i noter eller direkte i oppstillingsplanene (samt noter), i form av parallelloppsett eller énlinjespresentasjon. Når foretaksdel under avhendelse presenteres på egen linje etter skatt (alternativ B og C), skal resultatet av foretaksdelen presenteres som et nettoresultat av driftsinntekter og kostnader knyttet til foretaksdelen +/- finansinntekter og finanskostnader knyttet til finansielle eiendeler eller forpliktelser som inngår i foretaksdelen og omfattes av hendelsen +/- tilhørende skattekostnad +/- gevinst og tap ved avhendelse Resultater for tidligere perioder skal reklassifiseres for å bli sammenlignbare. Transaksjoner med videreført virksomhet skal elimineres. 5.4 ANLEGGSMIDDEL UNDER AVHENDELSE Det presiseres at anleggsmidler under avhendelse ikke behøver avskrives dersom forventet salgspris minst tilsvarer balanseført verdi for eiendelene. Dette er et valg av regnskapsprinsipp, og må anvendes konsistent for alle eiendeler og grupper av eiendeler som holdes for salg. Det presiseres videre at ved nedskrivningsvurdering av anleggsmidler under avhendelse, kan bruksverdi bare benyttes dersom anleggsmidlet forventes brukt i virksomheten eller virksomheten som videreføres etter fisjon. 5.5 TILLEGGSOPPLYSNINGER Endret standard stiller spesifikke krav til tilleggsopplysninger, som kan oppfattes å være en innstramming for øvrige foretak som tidligere valgte å følge NRS 8. Dette omfatter blant annet at det for foretaksdel under avhendelse må presenteres en bruttooppstilling av netto resultat knyttet til foretaksdelen i notene (se ovenfor), opplyses om eiendeler og forpliktelser fordelt på hovedklassene i balansen, og gis en beskrivelse av forholdene som medfører at foretaksdelen anses som under avhendelse 6 NRS(F) VIRKSOMHETSKJØP OG KONSERNREGNSKAP (FRA 1. JANUAR 2010 TIDLIGERE ANVENDELSE ER TILLATT) Standarden er i tråd med Norsk RegnskapsStiftelses strategi harmonisert med IFRS 3R iii og IAS 27R iv innenfor regnskapslovens rammer og hvor dette ikke strider med forenklingshensynet.

11 Standarden er ikke avstemt i terminologien i de norske oversettelsene av IFRS 3R og IAS 27R, men det forutsettes at ulik terminologi i seg selv ikke skal gi grunnlag for avvik fra IFRS. Standardens virkeområde er ikke endret, men tydeliggjort. Figur 8: Standardens virkeområde Standarden regulerer: Virksomhetskjøp Ved å få kontroll over eiendeler og forpliktelser direkte (innmatskjøp) Ved å få kontroll over selskap (konserndannelse) Konserndannelse hvor datterselskapet ikke har virksomhet Prinsippene for utarbeidelse av konsernregnskap Morselskapets regnskapsføring av investering i datterselskapet i selskapsregnskapet Standarden regulerer ikke: Virksomhetskjøp i form av fusjon Innmatskjøp som ikke er regnskapsmessig transaksjon Konserndannelse som ikke er regnskapsmessig transaksjon Standarden har et nytt eget definisjonsavsnitt. Det antas at definisjonene isolert sett ikke skal gi større endringer i regnskapsføringen. Det er imidlertid verdt å merke seg endringene i definisjonen på henholdsvis kontroll og midlertidig eie, og hvordan disse kommer til anvendelse. 6.1 KONTROLLBEGREPET Begrepet «bestemmende innflytelse» er erstattet med «kontroll», og kontrolldefinisjonen er harmonisert med IFRS 3R. Kontroll defineres nå som «makt til å styre et selskaps finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av selskapets aktiviteter». Videre er skillet mellom faktisk kontroll og juridisk kontroll fjernet. Dette antas ikke å innebære en realitetsendring og det fremkommer av standarden at kontrollbegrepet etter standarden svarer til «bestemmende innflytelse» i regnskapsloven. I enkelte tilfeller foreligger opsjoner, tegningsretter eller konvertible instrumenter, som hvis de utøves, øker selskapets stemmeandel. Slike rettigheter skal nå medregnes ved vurderingen av om kontroll foreligger når disse gir reelle muligheter for kontroll. Tidligere skulle «avtale om ytterligere kjøp som inngås samtidig med oppkjøpet inngå i anskaffelseskost dersom det er rimelig sikkert at ytterligere kjøp vil finne sted». Det er vår erfaring at praktisering av bestemmelsen har vært uensartet. Det gis ikke nærmere føringer for hva som gir reell mulighet for kontroll. Ut fra ordlyden synes naturlige kriterier å være at rettigheten kan utøves på balansedagen, at det foreligger reell finansiell evne til å kunne utøve rettigheten, og at rettigheten er priset slik at utøvelse kan være en økonomisk realitet. Slike rettigheter skal uansett ikke medregnes når majoritetens andel beregnes. I det mest ekstreme tilfellet kan dette innebære at dersom investor kun har opsjon på kjøp av samtlige aksjer i et selskap, vil minoritetsinteressene kunne utgjøre 100 prosent.

12 6.2 KONSOLIDERINGSUTELATELSE Definisjonen på midlertidig eie er endret til «når morselskapet allerede på oppkjøpstidspunktet har intensjon om eller er forpliktet til å avhende datterselskapet innen tolv måneder». Konkretiseringen av tidshorisonten til tolv måneder antas ikke å ha stor materiell betydning isolert sett. I forlengelsen er imidlertid det særlige unntaket for konsolidering av investeringsvirksomhet fjernet. Datterselskap som er investeringsvirksomhet, skal dermed konsolideres på lik linje med andre datterselskaper. 6.3 KONSERNREGNSKAPSPLIKT Det er ikke lenger plikt til å utarbeide konsernregnskap dersom siste datterselskap er avhendet før balansedagen. 6.4 REGNSKAPSFØRING AV KONSERNDANNELSE OG INNMATSKJØP Som tidligere, legger standarden til grunn oppkjøpsmetoden for regnskapsføring av virksomhetskjøp. I det følgende vil vi beskrive de viktigste endringene ved bruk av oppkjøpsmetoden. I enkelte tilfeller ytes det vederlag for andre ytelser enn selve virksomhetskjøpet, selv om dette ikke tydelig fremgår av avtalen. Slike vederlag for eiendeler og forpliktelser som ikke knytter seg til virksomhetskjøpet, må skilles ut og regnskapsføres separat. Her har det nok vært uensartet praksis. Eksempel Selskap A får samtidig med virksomhetskjøpet en opsjon fra selger på kjøp av ytterligere aksjer i datterselskapet, uten at det avtales vederlag for opsjonen. Det indirekte vederlaget for kjøpsopsjonen må skilles ut og regnskapsføres separat. Eksempel Selskap B inngår samtidig med virksomhetskjøpet avtale om at selger skal arbeide to år for selskapet. Det må vurderes om en fremtidig arbeidsplikt innebærer at deler av vederlaget i realiteten er vederlaget for selgers fremtidige tjenester, og dermed skal skilles ut og regnskapsføres separat IDENTIFIKASJON AV OVERTAKENDE PART Det skal, som etter tidligere standard, identifiseres en regnskapsmessig overtakende part. Det er nå adgang til å forutsette at selskapsrettslig overtakende part også er regnskapsmessig overtakende part, dersom en ut fra de angitte indikatorene ikke entydig kan identifisere en overtakende part MÅLING OG TILORDNING AV ANSKAFFELSESKOST TIDSPUNKT FOR MÅLING Innenfor måling og tilordning er det enkelte viktige endringer. Den første endringen er at oppkjøpstidspunktet er tidspunktet for måling og tilordning av anskaffelseskost. Adgangen til å legge avtaletidspunkt til grunn for måling og tilordning er dermed fjernet. I et virksomhetskjøp gjennomføres ofte verdivurderingsprosesser på et tidligere tidspunkt, eksempelvis i forbindelse med avtaleinngåelse og redegjørelser ved kapitalutvidelse. En ny

13 verdsettelse på et tredje tidspunkt oppkjøpstidspunktet kan da oppfattes som byrdefull. Som en forenkling åpnes det for at verdimåling på tidligere tidspunkt enn oppkjøpstidspunktet kan benyttes som estimat på verdiene på oppkjøpstidspunktet i de tilfeller det ikke foreligger indikasjoner på vesentlige verdiendringer i perioden mellom dette tidligere tidspunktet og oppkjøpstidspunktet. Vurderingen av utviklingen i relevante markedsforhold mv. som ligger til grunn for bruk av forenklingsregelen, bør dokumenteres. ANSKAFFELSESKOST Anskaffelseskost består av vederlag og kjøpsutgifter, og inkluderer betinget vederlag målt til virkelig verdi. Virkelig verdi av betinget vederlag inngår dermed i anskaffelseskost, uavhengig av sannsynlighet for oppgjør. Standarden gir særlig regulering av etterfølgende måling og regnskapsføring av betinget vederlag, herunder skal endring i betinget vederlag resultatføres. Tidligere skulle anskaffelseskost i slike tilfeller estimeres og dersom estimatet senere ble endret, ble kostpris korrigert med konsekvens for tilordning. Det er vår erfaring at praksis på området har vært uensartet, og at slike vederlag i enkelte tilfeller først ble regnskapsført ved oppgjør. Eksempel Selskap A kjøper selskap B med oppkjøpstidspunkt 1. juni Det avtales at selger skal få ytterligere 100 TNOK dersom driftsresultatet for den solgte virksomheten overstiger en nærmere angitt parameter per 31. desember På oppkjøpstidspunktet estimeres sannsynligheten for at virksomheten vil oppnå det angitte driftsresultatet til 40 prosent, og selskap A regnskapsfører følgende: TNOK K Betinget forpliktelse 40 D Anskaffelseskost 40 Per 31. desember 2010 ser selskap A at virksomheten utvikler seg bra, og estimerer sannsynligheten for at oppgjør av det betingede vederlaget vil finne sted til 60 prosent. Forpliktelsen måles i tråd med NRS 13 til 60 TNOK: TNOK K Betinget forpliktelse 20 D Resultatregnskap 20 TILORDNING AV ANSKAFFELSESKOST Det er gjort flere endringer knyttet til tilordning, delvis forenklende og delvis innstrammende: - Virkelig verdi på overtatte eiendeler og forpliktelser skal være upåvirket av kjøpers planer for den kjøpte virksomheten. Det er dermed ikke lenger adgang til å avsette for restruktureringsutgifter. Bestemmelsen har imidlertid også betydning for verdsettelsen av overtatte eiendeler. Eksempelvis skal kjøpers planer om å rive et bygg ikke hensyntas i verdsettelsen dersom markedet priser bygget ut fra fortsatt bruk. - Det er adgang til å videreføre balanseført verdi på varelager hvis forskjellen mot virkelig verdi ikke er vesentlig, og det er adgang til å bruke nominell verdi på fordringer og forpliktelser hvis forskjellen mot nåverdi ikke er vesentlig. Dette anses i stor grad å være en kodifisering av praksis.

14 - Ikke regnskapsført betinget forpliktelse i det oppkjøpte selskapet måles til virkelig verdi. Det er gitt særlige regler om etterfølgende måling. Eksempelvis skal en betinget forpliktelse knyttet til en rettssak som ikke er regnskapsført i overdragende selskap fordi den ikke er sannsynlig, tilordnes virkelig verdi. Et av de mer utfordrende områdene ved et virksomhetskjøp kan være verdsettelse av immaterielle eiendeler. I den reviderte standarden er behovet for forenkling søkt hensyntatt ved at en ikke trenger å identifisere vesentlige immaterielle eiendeler dersom verdsettelsen er vanskelig og identifisering derfor ikke kan forsvares ut fra en kost/nytte-betraktning. Dette gir et rom for skjønn til å kunne ivareta både informasjonsbehovet og forenklingshensynet. Grensen for når separat identifikasjon kan unnlates, er imidlertid ikke åpenbar og vil måtte utvikles gjennom god regnskapsskikk GOODWILL Det har vært en lang tradisjon både internasjonalt og etter god regnskapsskikk kun å regnskapsføre majoritetens andel av goodwill. Dette ble endret ved IFRS 3R, som i utgangspunktet legger til grunn at goodwill regnskapsføres med 100 prosent på oppkjøpstidspunktet, med adgang til kun å regnskapsføre majoritetens andel av goodwill. Ut fra formålet om harmonisering med IFRS, og samtidig forenkling, er det nå to likestilte alternativer for regnskapsføring av goodwill på oppkjøpstidspunktet; prosent goodwill eller 2 bare majoritetens goodwill. I motsetning til IFRS 3R identifiseres ny goodwill ved ytterligere kjøp. Dette alternativet er en videreføring fra eksisterende standard. Valg av alternativ er et prinsippvalg og må gjøres konsistent i tråd med regnskapslovens krav om konsistent prinsippanvendelse. Etter IFRS kan dette velges fra kjøp til kjøp. Regnskapsføring av minoritetens andel av goodwill innebærer at minoritetsinteressen verdsettes til virkelig verdi. Slik verdsettelse er vanskelig, og som en forenkling kan det normalt tas utgangspunkt i majoritetens anskaffelseskost. Det må imidlertid vurderes om det kan foreligge en vesentlig minoritetsrabatt som bør fratrekkes. Standarden gir ikke ytterligere veiledning på dette området. Det er grunn til å anta at tidligere praksis med regnskapsføring av majoritetsgoodwill i stor grad vil videreføres. Figur 9: Eksempel oppkjøp med minoritetsinteresser EKSEMPEL - OPPKJØP MED MINORITETSINTERESSER Selskap F kjøper 80 % av selskap G for 1000 Virkelig verdi av Gs nettoeiendeler er 1000 Virkelig verdi på minoritetsinteressene er 250 Minoritetsinteresse basert på nettoeiendeler Virkelig verdi av overført vederlag Minoritetsinteresser Virkelig verdi av tidligere eierandel 0 0 Minoritetsinteresse basert på virkelig verdi

15 Netto overtatte identifiserbare eiendeler og forpliktelser Goodwill Regnskapsføring av goodwill er kun aktuelt ved virksomhetskjøp. Som en forenkling gir standarden imidlertid adgang til å oppføre goodwill ved kjøp av datterselskap uten virksomhet som motpost til differansen mellom utsatt skatt målt til henholdsvis nominell verdi og nåverdi FORELØPIG FASTSETTELSE AV VERDIER Det er nå adgang til foreløpig fastsettelse av både anskaffelseskost og tilordning av anskaffelseskost, dersom anskaffelseskost og/eller tilordning av anskaffelseskost bare kan fastsettes foreløpig ved slutten av den rapporteringsperioden virksomhetskjøpet skjer. Dette er spesielt aktuelt hvor virksomhetskjøpet skjer sent på året, og verdsettelsen av for eksempel betinget vederlag og overtatte eiendeler er kompleks og tidkrevende. Det kreves at det gis noteopplysning om at initiell tilordning er foreløpig. Den endelige tilordningen må skje innen utgangen av påfølgende regnskapsår. Figur 10: Tidsakse 6.5 TRINNVISE KJØP Dersom det er gjennomført flere kjøp før kontroll oppnås, foreligger et trinnvist kjøp. I slike tilfeller skal tidligere eierandeler nå inngå i anskaffelseskost til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Goodwill knyttet til tidligere eierandeler skal dermed også beregnes på oppkjøpstidspunktet. Dette er en viktig endring fra tidligere standard, der det var to alternativer for regnskapsføring av trinnvise kjøp, enten å legge verdien av eiendeler og gjeld på oppkjøpstidspunktet til grunn eller å behandle hvert kjøp for seg. Goodwill skulle uansett beregnes ved hvert kjøp. Figur 11: Trinnvist oppkjøp EKSEMPEL TRINNVIST OPPKJØP Selskap H kjøper selskap J i et trinnvist oppkjøp Trinn 1 (25 %) gir H betydelig innflytelse over J Trinn 2 (55 %) resulterer i at H kontrollerer J Trinn 1 Trinn 2 Oppkjøpstidspunkt 20x6 20x9 Andel kjøpt 25 % 55 % Sum vederlag (virkelig verdi) Virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler

16 Virkelig verdi av opprinnelig 25 % interesse (verdsettelse separat fra minoritetsinteressen) Virkelig verdi av minoritetsinteresse Identifikasjon av goodwill pr kjøp Trinn 1 (25 %) Trinn 2 (55 %) Totalt Minoritet til nettoeiendeler Endret standard Minoritet til virkelig verdi Virkelig verdi av vederlag Minoritetsinteresse Virkelig verdi av tidligere eierandel Netto overtatte identifiserte eiendeler Goodwill Konsoliderte netto eiendeler Minoritetsinteresse Ingen forskjell i minoritetsinteressene Dersom tidligere eierandeler har økt i verdi, føres verdiendringen mot opptjent egenkapital i konsernregnskapet. Er verdiendringen negativ, resultatføres denne som nedskrivning. Her er det ingen endring fra tidligere. 6.6 VIKTIGE ENDRINGER KNYTTET TIL KONSERNREGNSKAPET - Andel resultat skal nå henføres minoritetsinteresser selv om dette medfører at minoritetsinteressen blir negativ. Etter tidligere standard skulle minoritetsinteressen ikke føres opp med negativ verdi med mindre minoriteten hadde en bindende forpliktelse til å dekke andel tap. - Ved redusert eierandel i datterselskap føres transaksjonspris utover andel egenkapital i datterselskapet mot majoritetens egenkapital. 7 NRS(F) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER (FRA 1. JANUAR TIDLIGERE ANVENDELSE ER TILLATT) 7.1 FORBUD MOT REVERSERING AV NEDSKRIVNING PÅ GOODWILL Endret standard inneholder et eksplisitt forbud mot å reversere nedskrivning på goodwill. Tidligere var forbudet bare å anse som en hovedregel, med mulighet til å se bort fra i visse tilfeller. Endringen er både en tilpasning til IFRS, men også en forenkling. Den regnskapspliktige slipper på denne måten å skille mellom reversering og balanseføring av egenutviklet goodwill.

17 7.2 ADGANG TIL Å BEREGNE BRUKSVERDI VED ETTER-SKATT DISKONTERING Endret standard gir adgang til å beregne bruksverdi basert på etter-skatt kontantstrømmer og etter-skatt diskonteringsrente, som et alternativ til diskontering før skatt. Endringen er begrunnet i forenklingshensyn. Dersom en etter-skatt beregning velges, må nedskrivningsvurderingen hensynta eventuelle utsatt skatt-poster i balansen som følger av midlertidige forskjeller knyttet til eiendeler og forpliktelser i den vurderingsenheten som bruksverdi beregnes for. Dette kan gjøres på to måter: - Den balanseførte verdien av vurderingsenheten justeres for relevante utsatte skattposter, eller - Kontantstrømmene i bruksverdien justeres for fremtidig betalbar skatt. Vi tror ikke det er forenklende for regnskapsprodusentene å estimere bruksverdi basert på etterskatt diskontering. Selv om en kan unngå å beregne avkastningskrav før skatt, skaper alternativet nye utfordringer. For å unngå dobbeltregning må den faktiske skattemessige verdi ignoreres i beregningen, og bruksverdi beregnes som det beløpet den ville gjenvunnet ved bruk, forutsatt at skattemessig verdi er lik bruksverdi. I praksis kan dette kreve en kompleks iterasjonsberegning. Justeringene beregnes nemlig i forhold til regnskapsmessig verdi etter nedskrivning. Størrelsen på justeringen avhenger således av bruksverdi, og bruksverdi avhenger av justeringen. Et relevant spørsmål som standarden ikke gir svar på, er om en kan legge til grunn en forenklet tilnærming. 7.3 ADGANG TIL Å ANVENDE ALTERNATIV LÅNERENTE SOM DISKONTERINGSRENTE I VISSE TILFELLER Endret standard understreker at diskonteringsrenten prinsipielt skal være et markedsmessig avkastningskrav for investering i den type virksomhet som nedskrivningsvurderingen gjelder, og et veiet kapitalavkastningskrav (WACC) vil være et godt uttrykk for dette. Et slikt avkastningskrav skal derfor legges til grunn for foretak som har grunnlag for slik estimering. Som en forenkling gir standarden adgang til å anvende en alternativ lånerente som diskonteringsrente, forutsatt at dette ikke åpenbart representerer et helt misvisende avkastningskrav. Med alternativ lånerente menes den renten foretaket måtte ha betalt til en långiver for å fullfinansiere investeringen frem til slutten av investeringens økonomiske levetid. Diskontering med alternativ lånerente vil gi lavere rente og dermed høyere nåverdi enn ved bruk av WACC. Det skal altså mer til før nedskrivning må gjøres. I tillegg vil foretakets kapitalstruktur og finansieringsform implisitt kunne påvirke nedskrivningsvurderingen, siden dette er faktorer som påvirker lånerenten. 7.4 FORDELING AV GOODWILL PÅ VURDERINGSENHETEN Goodwill skal fordeles på vurderingsenheter. Det presiseres nå at fordelingen skal gjøres med det siktemål å reflektere forventet fremtidig inntjening som ikke er inkludert i virkelig verdi av identifiserte eiendeler og forpliktelser. Først når dette ikke er mulig, kan det foretas en mer mekanisk tilordning, for eksempel forholdsmessig med utgangspunkt i virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet for de anleggsmidlene som var del av oppkjøpstransaksjonen.

18 8 NRS(F) FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER (FRA 1. JANUAR TIDLIGERE ANVENDELSE ER TILLATT) Ny foreløpig standard om finansielle eiendeler og forpliktelser opphever NRS (HU) Opplysninger om finansiell risiko og bruk av finansielle instrumenter og NRS (D) Regnskapsføring av finansielle instrumenter. Det er krav om å omarbeide sammenligningstall. Når foretaket har benyttet regnskapsmessig sikring i tidligere regnskaper, kan sammenligningstall omarbeides selv om dokumentasjonskrav etter denne standarden ikke har vært oppfylt. Betingelsene for bruk av regnskapsmessig sikring trenger først å være oppfylt senest første dag i regnskapsåret hvor regnskapsstandarden første gang anvendes for alle praktiske formål 1. januar Standarden omhandler regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser samt regnskapsmessig behandling av sikring. 8.1 REGNSKAPSFØRING AV FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER Standarden bygger på regnskapslovens vurderingsregler, og bør i så måte ikke innebære noen endring av betydning. Et unntak er behandlingen av valutaderivater, hvor valutaderivater nå defineres som pengeposter som skal regnskapsføres til virkelig verdi dersom de ikke inngår i regnskapsmessig sikring. Et spørsmål som standarden imidlertid ikke berører, er om en rentevalutaswap må dekomponeres for dette formål. For utlån, fordringer og obligasjoner stadfestes at det foreligger to alternative måter for amortisering, henholdsvis amortisert kost og lineær periodisering. Valg mellom metodene er valg av regnskapsprinsipp som må anvendes konsistent. Videre klargjøres at tilbakekjøp av egen utstedt gjeld behandles som innfrielse av gjeld, med eventuell resultatføring av gevinst eller tap på tilbakekjøpstidspunktet, og det stadfestes at tilbakekjøp av egenkapitalinstrumenter regnskapsføres som reduksjon av egenkapitalen. 8.2 REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING AV SIKRING Standarden gir kriterier og retningslinjer for regnskapsføring av kontantstrømsikring og verdisikring. Det stilles eksplisitte, men overkommelige vilkår og krav til dokumentasjon for regnskapskapsmessig sikring. Et sentralt spørsmål i forbindelse med standardsettingen har vært om regnskapsføring av sikring er obligatorisk etter regnskapslovens grunnleggende prinsipper 4-1 første ledd nr. 5. Det var ulike syn på dette spørsmålet innad i Regnskapsstandardstyret, slik at standarden ikke gir svar på pliktspørsmålet. Standarden åpner for tre alternative metoder for regnskapsføring av sikring: Kontantstrømsikring Sikringsinstrument Alternativ 1 Alternativ 2a Alternativ 2b Balanseføres til virkelig verdi Verdiendring regnskapsføres ikke Verdiendring regnskapsføres ikke Sikringsobjekt Regnskapsføres ikke Regnskapsføres ikke Regnskapsføres ikke Verdisikring Sikringsinstrument Sikringsobjekt Balanseføres til virkelig verdi Balanseført verdi justeres for endring i virkelig verdi av sikret Balanseføres til virkelig verdi Balanseført verdi justeres for endring i virkelig verdi av sikret Verdiendring regnskapsføres ikke Balanseføres til den verdi som reflekterer effekten av sikringen

19 risiko i sikringsperioden risiko i sikringsperioden Valgmulighetene gjør det mulig å reflektere sikring henholdsvis med eller uten balanseføring av sikringsinstrumentene, og henholdsvis med eller uten måling og resultatføring av ineffektivitet. Valg av metode er et prinsippvalg som må anvendes konsistent. I tillegg tillates regnskapsføring av sikring etter bestemmelsene i IAS 39, forutsatt at alle krav i IAS 39 er oppfylt. Standarden omtaler eksplisitt opphør av sikring, og kravene til noteinformasjon utvides, uten at dette gjøres unødvendig komplekst og ressurskrevende for regnskapsprodusent. 9 NRS (V) PENSJONSFORUTSETNINGER De veiledende forutsetningene er nå oppdatert pr 31. desember Foretak som har innhentet pensjonsberegningene på et tidligere tidspunkt, må vurdere om endringene i forutsetninger fra beregningstidspunktet til balansedagen har vesentlig effekt på regnskapet. I så fall må det foretas en oppdatering av beregningen på balansedagen. Det understrekes at de er beheftet med stor usikkerhet. Det enkelte foretak må selv fastsette forutsetningene basert på en konkret vurdering for den enkelte pensjonsordning. Gjennomsnittlig diskonteringsrente med normal varighet på pensjonsforpliktelsen Pr ,5 % Pr ,4 % Risikopåslag for de som benytter NRS 6 og velger å estimere en foretaksobligasjonsrente Ca. 0,9 % Ca. 1,0 % Avkastning ved plassering i livselskap Ca. 5,7 % Ca. 5,6 % Gjennomsnittlig lønnsvekst (inkl. karrieretillegg) Ca. 4,5 % Ca. 4,25 % Regulering av pensjon under opptjening i folketrygden Ca. 4,25 % Ca. 4,0 % Pensjonsregulering (minimum/maksimum) Ca. 1,4 % / 4,25 % Ca. 1,3 % / 4,0 % Det presiseres at forutsetningen om minimum pensjonsregulering er fastsatt med utgangspunkt i en antatt grunnlagsrente på 3,75 %. I den grad pensjonsordningen har en annen grunnlagsrente, må forutsetningen justeres for dette.

20 10 UTTALELSE OM REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING AV OVERGANG TIL NY AFP- ORDNING I PRIVAT SEKTOR Når AFP-tilskottsloven vedtas, skal foretak som har regnskapsført forpliktelse til å betale egenandel som en foretaksspesifikk ytelsesordning, inntektsføre store deler av denne. Oppdatert uttalelse av 30. november 2009 klargjør at stortingsbehandling av lovforslaget forventes å skje først i Uttalelsen er ikke aktuell for de som har behandlet AFP som en innskuddsordning. NRS mener at den nye AFP-ordningen er en ny ytelsesbasert flerforetaksordning, ikke en endring av eksisterende ordning. Overgangen skal regnskapsmessig behandles etter reglene om avkorting og oppgjør, og avviklingen skjer i flere etapper. Uttalelsen gir en overordnet beskrivelse av den nye ordningen og den regnskapsmessige behandlingen ved overgangen for de ulike aldersgruppene av ansatte. Konsekvensene blir ulike for ansatte født etter 1949 (som går over til ny ordning 1. januar 2011), ansatte født fra og med 1944 til og med 1948 (som har valgadgang) og ansatte født før 1944 (som fortsetter på gammel ordning). i ii United States Generally Accepted Accounting Principles. Other comprehensive income. iii International Financial Reporting Standard 3 - utgitt 10. januar iv International Accounting Standard 27 utgitt 10. januar 2008.

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill.

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill. 100N Fusjoner som regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden Kapitlets virkeområde 100N.1 Dette kapitlet omhandler regnskapsføringen av fusjoner som ikke er en regnskapsmessig transaksjon, uavhengig av om

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 9. Fusjon

Norsk RegnskapsStandard 9. Fusjon Norsk RegnskapsStandard 9 (November 1999 - Endelig NRS november 2001, revidert oktober 2002, november 2003, desember 2004, desember 2006, oktober 2009 og november 2013) 1. Virkeområde Denne standarden

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer Norsk RegnskapsStandard 1 (Oktober 1992, revidert september 1998 og september 2009) 1. Innledning formål og virkeområde Denne standarden omhandler regnskapsmessig vurdering og spesifikasjon av varer. Hovedformålet

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012)

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012) NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Norsk RegnskapsStandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta (Oktober 2010. Endelig desember 2012) Innledning 1. Et foretak kan ha regnskapsmessig

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 17. Virksomhetskjøp og konsernregnskap

Norsk RegnskapsStandard 17. Virksomhetskjøp og konsernregnskap Norsk RegnskapsStandard 17 (November 1999, revidert november 2001, oktober 2002, november 2003, november 2006, august 2007, oktober 2009 og mars 2010. Endelig desember 2011) 1. Virkeområde Denne standarden

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Nedskrivning av anleggsmidler. (Oktober 2002, revidert august 2007 og september 2009)

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Nedskrivning av anleggsmidler. (Oktober 2002, revidert august 2007 og september 2009) Foreløpig Norsk RegnskapsStandard (Oktober 2002, revidert august 2007 og september 2009) 1. Innledning Denne standarden omhandler nedskrivning av anleggsmidler. Alle varige driftsmidler og immaterielle

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

SENSORVEILEDNING I REGNSKAP MRR 442

SENSORVEILEDNING I REGNSKAP MRR 442 NORGES HANDELSHØYSKOLE Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap SENSORVEILEDNING I REGNSKAP MRR 442 Profesjonseksamen 2011 OPPGAVE 1 a) IAS 18 er transaksjonsbasert, og hovedprinsippet i IAS

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser Norsk RegnskapsStandard 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser (Oktober 2009. Endelig desember 2011) Innledning 1 Formålet med denne standarden er å gi en beskrivelse og regulering av regnskapsmessig

Detaljer

Finansregnskap med analyse

Finansregnskap med analyse Trond Kristoffersen Årsregnskap en grunnleggende innføring (3. utgave 2012) Finansregnskap med analyse Godkjent hjelpemiddel ved eksamen Utdrag fra lover Aksjeloven (kapittel 3 og kapittel 8) (3 sider,

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd Norsk RegnskapsStandard 4 (Oktober 1996, revidert juni 2008 1 ) 1. Innledning Denne standard omhandler regnskapsmessig behandling av offentlige tilskudd. Begrepet offentlig omfatter alle typer offentlige

Detaljer

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier)

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier) 8-1. Hva kan utdeles som utbytte (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd; balanseført

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. StatligRegnskapsStandard 12

FORELØPIG STANDARD. StatligRegnskapsStandard 12 FORELØPIG STANDARD StatligRegnskapsStandard 12 Veiledningsnotat for regnskapsføring av beholdninger i pilotfasen Innholdsfortegnelse 1. Problemstilling... 2 2. Regulering i Norge og internasjonalt... 2

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller

Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Innledning Etter regnskapsloven og aksjelovgivningen skal regnskapspliktige som i selskapsregnskapet regnskapsfører investeringer i datterselskap,

Detaljer

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17 Innhold Forord... 13 1 Innledning... 15 2 Stiftelse... 17 A Selskapsrettslige bestemmelser... 17 2.1 Stifterne... 17 2.2 Minstekrav til aksjekapital... 17 2.3 Opprettelse av stiftelsesdokument m/vedlegg...

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 Nytt og obligatorisk fra 2008-regnskapet 2008-REGNSKAPET For regnskapsår som begynner fra og med Amendments to IAS 39 og IFRS 7: Reclassification of financial assets

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering. Hvordan forberede seg på overgangen?

Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering. Hvordan forberede seg på overgangen? Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering for unoterte banker Hvordan forberede seg på overgangen? Høstkonferansen 2012 Sissel Krossøy Hva ønsker jeg å oppnå? Øke kunnskapen om forslaget hvor finner

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt

Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt Ørjan Agdesteen 19. September 2011 Agenda Kort om finansielle instrumenter God regnskapsskikk (GRS) og renteswaper Rammeverk Regnskapsloven Forskrift om årsregnskap

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Vurdering og presentasjon av utlån i regnskapet ny foreslått nedskrivningsmodell noteopplysninger IFRS 7 20. september 2010 PwC Agenda 1. IFRS 9 med vekt på vurdering

Detaljer

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 3 117 753 3 308 288 Annen driftsinntekt 50 0 Sum driftsinntekter 3 117 804 3 308 288 Driftskostnader Varekostnad

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 12 Varebeholdninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Overordnede retningslinjer for

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl.

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl. Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap regnskap Et årsregnskap består etter regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling regnskap Kun for morselskap i et konsern Kontantstrømoppstilling

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2015 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2015 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 256 333 192 264 006 289 198 708 213 Annen driftsinntekt 3 7 202 516 3 000

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 12

Statlig RegnskapsStandard 12 Statlig RegnskapsStandard 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Måling av beholdninger... 3 Anskaffelseskost for beholdninger...

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

Årsregnskap. Finnbergåsen Eiendom AS

Årsregnskap. Finnbergåsen Eiendom AS Årsregnskap Finnbergåsen Eiendom AS 01.01.2014-31.12.2014 Styrets årsberetning 2014 Selskapet driver med investering i eiendom og utleie av eiendom og tilbyr formidling av utleie på vegne av andre utleiere.

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov Lov om regnskapsplikt Ny regnskapslov Målsettinger med lovendring Gjennomføre EUs regnskapsdirektiv Tilpasning til internasjonale regnskapsregler (IFRS) Noen forenklinger for de minste selskapene, men

Detaljer

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS:

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS: Vedlegg 1: Proforma resultatregnskap og balanse Proforma tall presentert nedenfor er utarbeidet med utgangspunkt i reviderte årsregnskaper for Catch Communications ASA, BlueCom AS og ID Comnet AS for regnskapsåret

Detaljer

Regnskapsføring ved omlegging av pensjonsordninger. Nina Servold Oppi spesialrådgiver

Regnskapsføring ved omlegging av pensjonsordninger. Nina Servold Oppi spesialrådgiver Regnskapsføring ved omlegging av pensjonsordninger Nina Servold Oppi spesialrådgiver Regnskapsregulering i Norge Regnskapsloven - mange spor IFRS som vedtatt av EU Ett unntak fra «full» IFRS Forenklet

Detaljer

Stiftelsen Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

IFRS Transition Document

IFRS Transition Document 1 IFRS Transition Document Innledning... 3 Effekter av overgangen til IFRS... 4 Endringer i regnskapsprinsipper...5 Regnskapsprinsipper under IFRS... 6 Balanse IFRS 01.01.2007... 8 Balanse IFRS 31.12.2007...

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Note 1 GENERELLE PRINSIPPER Regnskapet for 2009 er avlagt i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift 1-5 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, IFRS. Ved bruk av forenklet

Detaljer

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler.

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Vimå her ta utgangspunkt i midlertidlige forskjeller pr inngående balanse og midlertidlige

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 23 personalkostnader. Note 25 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Fisjon

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Fisjon Foreløpig Norsk RegnskapsStandard (November 2000, revidert november 2001, oktober 2002, november 2003, mars 2004 og november 2006) Sammendrag inndeles i ren fisjon, som innebærer at det opprettes nye selskaper

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110 Resultatregnskap Mill. kroner Apr - Jun 05 Apr - Jun 04 Jan - Jun 05 Jan - Jun 04 2004 Driftsinntekter 6 433 6 239 12 194 12 314 25 302 Distribusjonskostnader -594-571 -1 133-1 119-2 294 Driftskostnader

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Ramme og grunnleggende prinsipper

Ramme og grunnleggende prinsipper Ramme og grunnleggende prinsipper Hva er en ramme? Klargjøring av regnskapsbrukere, kvalitetskrav og hovedprinsipper. Definisjoner av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader Rammen skal fungere

Detaljer

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 Havells Sylvania Norway AS RESULTATREGNSKAP Note 31.12.2010 31.12.2009 DRIFTSINNTEKT Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 DIRFTSKOSTNAD Lønnskostnad 8 2 812 350

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Forenklet IFRS ikke så enkelt likevel?

Forenklet IFRS ikke så enkelt likevel? Forenklet IFRS ikke så enkelt likevel? *connectedthinking Forenklet IFRS -For hvem og hvordan Side 1 Hva du finner svar på i publikasjonen... og hvor du finner det Hva finner jeg svar på i publikasjonen

Detaljer

Besl. O. nr. 64. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64. Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005)

Besl. O. nr. 64. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64. Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) Besl. O. nr. 64 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64 Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) År 2005 den 12. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer

Beskrivelse av hovedforskjell mot GRS Referanser Vurdering/kommentar Kapittel 1 Små og mellomstore foretak IFRS SME 1

Beskrivelse av hovedforskjell mot GRS Referanser Vurdering/kommentar Kapittel 1 Små og mellomstore foretak IFRS SME 1 IFRS SME forskjellene mot GRS Vedlegg til artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 1/2010 utarbeidet av Hege Korsmo Sæther, Rune Tystad, Britt Torunn Hove og Signe Haakanes. Det er nedenfor foretatt en sammenligning

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 1

Statlig RegnskapsStandard 1 Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Kvalitative egenskaper ved virksomhetsregnskapet...

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler Norsk RegnskapsStandard 14 (November 2000 Endelig NRS november 2003) Sammendrag Denne standard dekker regnskapsføring av leieavtaler for leietaker. En leieavtale skal klassifiseres som finansiell eller

Detaljer

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad Årsregnskap for 2013 9402 Harstad Årsberetning 2013 1. Virksomhetens art og lokalisering er en kristelig forsamling med basis i Harstad kommune og er uadskillelig knyttet til Brunstad Kristelige Menighet

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Formålet med virksomhetsregnskapet...

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 8 (Høringsutkast til oppdatert NRS 8 i 2005) God regnskapsskikk for små foretak

Norsk RegnskapsStandard 8 (Høringsutkast til oppdatert NRS 8 i 2005) God regnskapsskikk for små foretak Norsk RegnskapsStandard 8 (Høringsutkast til oppdatert NRS 8 i 2005) God regnskapsskikk for små foretak (November 2000, revidert oktober 2002, november 2003, desember 2004 og xxx 2005) SAMMENDRAG... 4

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler Norsk RegnskapsStandard 14 (November 2000 Endelig NRS november 2003, revidert august 2007 og juni 2008 1 ) Sammendrag Denne standard dekker regnskapsføring av leieavtaler for leietaker. En leieavtale skal

Detaljer

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824 Årsregnskap 2012 AS Eidsvold Blad Org.nr.:945 546 824 Resultatregnskap AS Eidsvold Blad Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekt 35 012 195 33 977 341 Annen driftsinntekt 633 820

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754 Årsregnskap 2014 for Hudson Bay Resources AS Foretaksnr. 974499754 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 0 142 271 Sum driftsinntekter 0 142 271

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321 Resultatregnskap Mor Konsern 2004 2003 Note Note 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTN. 81 468 833 72 447 588 11 Medlemskontingent 11 81 468 833 72 447 588 7 766 472 6 982 418 OU-midler 7 766 472 6

Detaljer

Årsoppgjør 2010 for Visuray Holding AS. Foretaksnr. 991834559

Årsoppgjør 2010 for Visuray Holding AS. Foretaksnr. 991834559 Årsoppgjør 2010 for Visuray Holding AS Foretaksnr. 991834559 Årsberetning 2010 Beskrivelse av selskapets virksomhet VisuRay Holding AS investerer i andre selskaper. Virksomheten drives i Randaberg komune.

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04.

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04. Oslo, 25.04.2014 1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2013 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 12 668 696 11 543 745 Annen driftsinntekt

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?...12 1.2 Oversikt over boka...14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning...18 2.2 Økonomisk

Detaljer

Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag

Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag Løsningsforslag Oppgave 1 a) Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag Indirekte faste kostnader per time 150 Rskl 5-5 og NRS 1. Varene kan ikke identifiseres

Detaljer

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014 Årsregnskap 2014 Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 1 Salgsinntekt 552 000 1 048 000 Sum driftsinntekter 552 000 1 048 000 Varekostnad 28 359 2 628 655 5 Annen driftskostnad 184

Detaljer

Resultatregnskap. Telenor konsern 1. januar 31. desember. Driftsinntekter 6 106 540 99 138

Resultatregnskap. Telenor konsern 1. januar 31. desember. Driftsinntekter 6 106 540 99 138 /SIDE 22/ Resultatregnskap Beløp i millioner kroner, unntatt resultat per aksje Note 2014 2013 Driftsinntekter 6 106 540 99 138 Driftskostnader Vare- og trafikkostnader 7 (28 822) (26 575) Lønn og personalkostnader

Detaljer