OM SYKEHUSET INNLANDET

Transkript

1 OM SYKEHUSET INNLANDET

2 Hedmark og Oppland 48 kommuner innbyggere 8 mrd kr til årlig drift og ansatte Over 800 mill. kr. i samlet pos resultat

3

4 LEDELSES-/ANSVARSKART

5 MÅL OG UTFORDRINGER

6 Bent Høie «Pasientens helsetjeneste» Kvaliteten skal opp (det er for stor variasjon), og ventetiden skal ned (det er for mange som venter for lenge) 6 Utarbeide Nasjonal helse- og sykehusplan Satse på IKT (Standardisering, En innbygger-en journal) Faglige prioriteringer: Fokus på pakkeforløp kreft (4 + 24) Gylne regel i psykiatri og rus

7 Virkeliggjøring av «Pasientens helsetjeneste» i Innlandet: 1. Sikre god kvalitet og tilgjengelighet på tjenesten hver dag 2. Skape en bærekraftig fremtidig sykehusstruktur 3. Omstillinger innenfor den strukturen vi har inntil ny struktur er etablert

8 2 PROSESSER I SYKEHUSET INNLANDET BLIR 1 PROSESS 1. Utredning av ny sykehusstruktur (idefase/konseptfase) 1 sykehusmodell (Hovedsykehusmodell) 2 sykehusmodell 3 sykehusmodell 4 sykehusmodell (dagens struktur/0-alternativet) 2. Endret oppgavefordeling innenfor dagens struktur «Omstilling somatikk»

9 Rammebetingelser Nasjonal helse- og sykehusplan Styresak , styresak HSØ Investeringsrekkefølger, sak HSØ Politiske signaler Foretakstilhørighet for Kongsvinger

10 Refleksjon Vi skal leve med dagens struktur i mange år - minst 10 år (den strukturen svært få mener er bærekraftig) Rask medisinsk utvikling og stadig høyere krav til faglig kvalitet 2 % effektivisering årlig i ØLP Ingen bred entusiasme/oppslutning til noen av utredningsmodellene internt eller eksternt

11 I og med at vi skal leve minst 10 år med dagens struktur, kommer vi ikke utenom endringer i denne før ny struktur er etablert. Derfor tenke trinnvis utvikling, jfr VV og eks Moss/Kalnes Friske finner trygghet i nærhet, mens alvorlig syke først og fremst tenker kompetanse For mange sykdommer ligger kvalitet i nærhet, mens for andre sykdommer ligger kvalitet i samling/sentralisering Kirurgien sentraliseres, mens mye av indremedisin vil/kan være desentralt

12 Ambisjonsnivå på kort og lang sikt for LMS må utredes parallelt med Mjøsregionen. Tilsvarende for Tynset og Kongsvinger Vi må ha et tett samarbeid med kommunene under hele prosessen Vi må finne ut om det finnes en fremtidig struktur som både er faglig og økonomisk bærekraftig, og samtidig politisk akseptabel i Innlandet Vi må komme tilbake til hvordan vi tilnærmer oss prehospitale tilbud, psykisk helsevern og habilitering/rehabilitering Vi ønsker å avklare fremtidig sykehusstruktur innen utgangen av 2017

13 Tidligfasen- idefaseutredning Strategiske føringer Utviklingsplan B1 Idéfase B2 Konseptfase K K S K K B3 Forprosjektfase B4 Kilde; Helsedirektoratet, Veileder i tidligfaseplanlegging, 2011

14 Forslag til revidert tidsplan Høringsutkast til Idefaserapport med forslag til ny struktur ferdig februar/mars 2017 Høringsfrist mai/juni 2017 Styrebehandling av anbefalt modell desember 2017 Videre behandling av HSØ

15 LEDELSE

16 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (Stortingsmelding nr 26): «Dert er særlig tre satsingsområder for å skape en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i kommunen: Økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering

17 «Tilsyn viser at det flere steder er mangler i ledelse av helse- og omsorgstjenestene. Dagens komplekse helse- og omsorgstjenester stiller høye krav til ledelse. Det gjelder ikke bare i den enkelte deltjeneste, men på øverste nivå i kommunen»

18 Viktige tiltak Bygge ut lederutdanningene for helse- og omsorgstjenesten som en del av Kompetanseløftet 2020 Arbeide videre med å styrke ledelsesfunksjonen i kommunene Legge til rette for faglig dialog mellom kolleger i primær- og spesialisthelsetjenesten Legge til rette for kommunale plasser i det Nasjonale topplederprogrammet Legge til rette for kommunale plasser i SI sitt lederutviklingsprogram

19 Viktige inngangsspørsmål for alle ledere Hva tror jeg på som leder? Hvordan ønsker jeg at mine medarbeidere skal merke at jeg er leder i forhold til det jeg tror på (og hvordan blir jeg faktisk oppfattet)? Hva er mine viktigste lederoppgaver i hverdagen? Hva skiller ledelse fra annen atferd?

20 TO VIKTIGE PERSPEKTIVER I MIN LEDERROLLE 1. Skape god kvalitet i møte mellom pasient og ansatt i det daglige (på kort sikt) - HVERDAGSLEDELSE 2. Sikre en robust og bærekraftig spesialisthelsetjeneste på lang sikt STRATEGISK LEDELSE a) Innenfor dagens struktur b) Med ny struktur

21 ET ENKELT REGNESTYKKE de gode svarene ligger hos våre ansatte

22 George Kenning (Nøkkelverdier i Aker) Ledelse er å frembringe resultater gjennom andre (gjøre seg avhengig av sine ansatte og vise dem det) Ledelse er å ta ansvar for alt (Lederansvaret er reservasjonsløst og det er uten mening om det ikke forbindes med klare personlige konsekvenser).

23 «Lavthengende frukter» Se sine medarbeidere Synlig og tilgjengelig Tydelig og klar Positivt menneskesyn, gla i folk Generøs, glede seg over ansattes suksess og gi ros

24 Noen påstander om ledelse enig? Ledere er gitt et mandat, og ikke et kall Ingen ledere definerer sine egne rammebetingelser Det å stå i stillingen innebærer også aksept av rammebetingelsene Den som har ansvaret til slutt har også det siste ordet Ledere er arbeidsgiverrepresentanter, og ikke ombud/tillitsvalgte Det å være leder er ingen plikt, men et valg

25 PRIVILEGIUM Å VÆRE LEDER ELLER ER DET SYND PÅ OSS? (finnes det eksempler på lidende ledere?)

26 Atferds krav Ansvarlig Handlekraftig Beskrivelse All virksomhet må ha sitt utgangspunkt i den totale virksomhetens verdier, mål og ressursgrunnlag. En leder må vise mot og evne til å prioritere å gjennomføre nødvendige prosesser i samarbeid med sine medarbeidere. Endringsvillig Kommuniserende Inspirerende En leder må kunne møte utfordringer og utvikling gjennom kontinuerlige endringsprosesser og kompetanseheving hos medarbeiderne. En leder må kunne formidle budskap og profil tydelig mht verdier og mål, opptre med legitimitet og vinne tillit hos alle medarbeiderne. En leder må kunne opptre med ærlighet, humør og toleranse og samtidig stille krav til medarbeiderne om å oppnå resultater Helhetstenkende En leder må kunne se sin virksomhet som en del av et større hele, dvs. profesjonsuavhengig og uavhengig av den enheten man er satt til å lede

27 Ole Berg Ledelse er å påvirke adferd og holdninger for å oppnå noe på vegne av en organisasjon Ledelse er å lede mennesker/holdninger (jfr trener Strømsgodset) OLE BERG: Ad ansvar og vår tilbøyelighet Vi har en tilbøyelighet til å eksternalisere fiaskoer og internalisere suksesser (og gjør det motsatte i forhold til andre mennesker)