Datagrunnlag - strategisk næringsplan for Drammen kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Datagrunnlag - strategisk næringsplan for Drammen kommune"

Transkript

1 Datagrunnlag - strategisk næringsplan for Drammen kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Målsetninger i kommuneplanen Drammen kommunes rolle i næringsutvikling Drammen i dag Grunnlagsmateriale for strategiplanen En analyse av næringsstrukturen i Øvre Eiker, Nedre Eiker Drammen og Lier (2009) All- electric-green city Drammen. Analyse og innspillsrapport som grunnlag for næringspolitikk (2009) Næringsmonitor for Drammensregionen (2010) Omdømmeundersøkelse (2010) Forutsetninger for bedrifters lokaliseringsvalg Kunnskapsøkonomien og endringer i næringsstruktur Geografisk arbeidsdeling mellom sentrum, omland og periferi Forutsetninger for næringsutvikling Flyttemotiv Arealmessige forutsetninger for næringsutvikling i Drammen kommune SWOT-analyse Styrker Svakheter Muligheter Trusler

3 1. Innledning Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen. Det er viktig at kommunen opptrer samkjørt og koordinert i arbeidet med å tilrettelegge for næringslivet. Denne strategiske næringsplanen er et verktøy for kommunen i denne sammenhengen. Den strategiske næringsplanen baserer seg på den foreliggende kommuneplanen. Samtidig er kommunen er i gang med rullering av kommuneplanen våren 2011, og ny kommuneplan skal vedtas høsten Prosessen med å utarbeide strategisk næringsplan og prosessen med å utarbeide revidert kommuneplan har vært samkjørt. Elementer fra denne strategiske næringsplanen vil derfor inngå i ny kommuneplan. For å sikre størst mulig forankring, både i kommunesystemet og næringslivet, er det gjennomført en bred medvirkningsprosess i utarbeidelsen av den strategiske næringsplanen. I forprosjektfasen bisto Analyse & Strategi med fasilitering av en workshop med næringslivsaktører. Dette dannet grunnlag for et utfordingsnotat og en SWOT analyse. I SWOT analysen inngikk også elementer fra tidligere undersøkelser (se også kap. 2). I kontaktutvalget for næringsutvikling, , ble SWOT-analysen presentert og drøftet, og innspillene og diskusjonen ble ivaretatt i den videre prosessen. Med utgangspunkt i SWOT-analysen ble utkast til strategiplan utarbeidet. Dette utkastet ble presentert på frokostmøte, , der det møtte opp 90 representanter fra næringsliv og organisasjoner samt enkeltpersoner. Utkast til rapport ble distribuert til regionale aktører, nabokommuner og aktører innenfor Utdanning/FoU/Innovasjon i forkant av et høringsmøte 28. april Målsetninger i kommuneplanen Foreliggende kommuneplan for Drammen ble vedtatt 19. juni 2007 og gjelder for perioden 2007 til I kommuneplanen for Drammen kommune løftes følgende overordnede målsetninger 1 : Drammen skal legge til rette for en befolkningsvekst på anslagsvis 1,5 prosent hvert år, og styre sin boligpolitikk etter dette målet Tyngden i befolknings- og boligutviklingen skal komme i sentrum og sentrumsnære områder Drammen må ha et boligtilbud som bygger opp under kommunens satsing på kompetanse- og næringsutvikling, og med en sosial profil Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur Drammen skal ta vare på sine verdier og sitt særpreg. Kvalitet i de fysiske omgivelsene skal være et kjennetegn for Drammen Legge spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet Etablere et konkurransedyktig forsknings- og utdannelsesmiljø som beriker tilbudet i nærregionen, i Oslofjordregionen og i landet som helhet Det profesjonelle kulturlivet styrkes, blant annet gjennom at flere kunstnere etablerer seg i byen, og det må legges bedre til rette for amatørene. Byens kulturelle mangfold tas i bruk som en ressurs 1 Drammen kommune (2007): Kommuneplan for Drammen Strategisk samfunnsdel. s

4 Drammen må ha et tjenestetilbud som i kvantitet og kvalitet er på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner Skolen og oppvekstmiljøet til barn og ungdom må styrkes Det skal skapes trygge miljøer i Drammen, i skolen og i nærmiljøet for øvrig Drammen kommune skal arbeide for et formalisert regionsamarbeid for å løse viktige fellesoppgaver som for eksempel infrastruktur, miljø, arealutvikling og næringsutvikling med kommunene på strekningen Bærum-Skien Kollektivtilbudet i nærregionen skal forbedres Drammens positive særpreg skal markedsføres 1.2. Drammen kommunes rolle i næringsutvikling Det formelle ansvaret for næringspolitikken er fordelt mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Mesteparten av rammebetingelsene i bred forstand fastsettes på statlig nivå, bl.a. skatter og avgifter og gjennom utforming av samferdselspolitikk og den nasjonale kunnskapspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har dessuten sektorovergripende ansvar for det man kan knytte til den smale næringspolitikken. Dette inkluderer bl.a. næringsrettede virkemidler knyttet til forskning, innovasjon, omstilling og internasjonalisering. Fylkeskommunens rolle innenfor næringspolitikken er styrket de senere årene, bl.a. i kjølvannet av Forvaltningsreformen. Buskerud fylkeskommunes ansvar innenfor den brede næringspolitikken inkluderer videregående opplæring inkludert fagopplæring, og fylkesveiene (som inkluderer nye fylkesveier tidligere riksveier overført til fylkeskommunene som en del av forvaltningsreformen). Begge disse sektorene er av stor betydning for næringslivet i Drammen. Når det gjelder den smale næringspolitikken, så disponerer Buskerud fylkeskommune i overkant av 31 mill. kr 2 bevilget over statsbudsjettet til regionale utviklingsformål 3. En betydelig del av midlene som fylkeskommunen får overført, kanaliseres videre til Innovasjon Norge til ulike bedriftsrettede tiltak, bl.a. etablererstipend. Noe benyttes også som en del av finansieringen for VRI (Virkemidler for Regional Innovasjon) i Buskerud. En andel av midlene, i 2011 er det 12,7 mill kr, fordeles til de fem kommuneregionene i fylket 4. 3,6 millioner kroner går til Rådet for Drammensregionen og benyttes bl.a. til ulike næringsutviklingstiltak. Fylkeskommunen har sammen med Telemark, Vestfold og Østfold fylkeskommuner ansvar for det regionale forskningsfondet Oslofjordfondet, som ble etablert i Fondet skal støtte opp om forskning og innovasjon basert på strategier utarbeidet for de fire fylkene. Ser man på næringspolitikken i et bredt perspektiv, har Drammen kommune et formelt ansvar som bl.a. omfatter behandling av serverings- og skjenkebevillinger, arealplanlegging og byggesaksbehandling, grunnskole, barnehager og kommunale veier, med mer. Kommunen har imidlertid også muligheter for å stimulere til næringsutvikling gjennom virkemidler ut over det som er lovpålagt. Kommunenes samfunnsutviklerrolle har kommet sterkere i fokus de senere årene, og er bl.a. fremhevet i den nye Plan- og bygningsloven. Samfunnsutviklerrollen understreker bl.a. kommunens rolle som deltager i partnerskap som fremmer kommunens utvikling i stort. Næringsutvikling står typisk sentralt i denne sammenheng som et aktuelt samarbeidsområde. Drammen kommune inngår i dag i en rekke ulike partnerskap av betydning for næringsutviklingen i 2 Kilde: Buskerud fylkeskommune. Handlingsprogram Disse midlene er i stor grad øremerket tiltak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet 4 I 2011 var dette 12,7 mill. kr, altså en drøy tredjedel. 4

5 Drammen. Kommunen samarbeider nært med næringslivet og Byen Vår Drammen, Drammens Næringslivsforening og NHO. Drammen kommune inngår også i regionalt samarbeid av betydning for næringsutvikling gjennom Rådet for Drammensregionen, Buskerudbyenprosjektet, Vestregionen og samarbeidsalliansen Osloregionen. Kommunen deltar også i partnerskap om utvikling av Papirbredden bl.a. gjennom det heleide kommunale foretaket Drammen Eiendom KF. Kommunens valg av rolle overfor næringslivet handler også om hvor sterkt kommunen ønsker å legge føringer på og definere rammer for næringsutviklingen, hvilken risiko kommunen vil eksponere seg for gjennom eventuelt økonomisk engasjement av betydning for næringsutviklingen og hensynet til nødvendigheten av å unngå konkurransevridning. Dette er politiske spørsmål som bystyret i Drammen må ta stilling til i utøvelse av politikk på næringsområdet Drammen i dag 5 Drammen kommune er den største kommunen i Buskerud med hensyn til befolkning. Befolkningsveksten forventes å fortsette i årene som kommer. Det forventes både økt innvandring og øvrig tilflytting til kommunen. Drammen kommune, er i likhet med de øvrige kommunene rundt Oslo, en attraktiv bostedskommune. Tall fra 2009 viste at Drammen kommune hadde noe høyere ledighet enn fylket (2,5 pst) og landet (2,7 pst) for øvrig 6. Av de bosatte i Drammen, var det 67 pst sysselsatte i alderen år i Samme året var det 3,1 pst. registrerte arbeidsledige. Drammen har et overskudd på arbeidsplasser 7. I 2009 var det omtrent personer som hadde Drammen som både bosteds- og arbeidskommune. Samtidig pendlet det inn i overkant av personer fra andre kommuner, flesteparten fra Buskerud eller Oslo. Veksten i innpendlingen til Drammen er sterkest fra Holmestrand, Asker og Ringerike. Det er omlag personer som bor i Drammen, men som arbeider et annet sted. Drammensboere som pendler ut, pendler hovedsakelig til Oslo, Lier, Bærum og Asker. De som pendler inn har gjennomgående lavere utdannelse enn de som pendler ut. Næringsstrukturen i Drammen har gjennomgått betydelige strukturendringer de siste årene. SSBs statistikk fra viser at varehandel og industri den gang var de dominerende næringene. I dag er det flest sysselsatte i varehandel (privat sektor) og helse- og sosialtjenester (offentlig sektor). Drammen har i dag høy forekomst av tjenesteytende næringer, herunder varehandel, og en god del industri. Den elektrotekniske bransjen er spesielt godt utviklet i Drammensregionen. Bransjen er ganger mer vanlig i Drammensregionen enn resten av landet. Drammen er en by av små- og mellomstore private bedrifter. Næringslivet er i liten grad eksportrettet. Den siste tiden har det vokst fram 11 bransjenettverk 8 i Drammensregionen, mye ved hjelp av Drammens næringslivsforening. Denne framveksten av nettverk er en av flere indikasjoner på at næringslivet er mer integrert enn tidligere. 5 En mer detaljert beskrivelse finnes i vedlegget til denne planen. 6 SSB, Sysselsetting og pendling. 7 Det er flere arbeidsplasser i kommunen enn det er sysselsatte som bor i kommunen. 8 5

6 2. Grunnlagsmateriale for strategiplanen Det er de siste årene blitt utarbeidet flere analyser som har relevans for valgene av strategier. Under følger hovedkonklusjoner fra de viktigste analysene som har vært gjennomført tidligere En analyse av næringsstrukturen i Øvre Eiker, Nedre Eiker Drammen og Lier (2009) BI Drammen (Handelshøyskolen BI) fikk i oppdrag fra Drammens Næringslivsforening å gjennomføre en strukturanalyse som skulle avdekke viktige karaktertrekk og fakta ved den regionale næringsutviklingen i perioden mellom 1989 og Rapporten trekker fram følgende hovedfunn: Drammens næringsstruktur har endret seg mye de siste 20 årene. Tidligere besto næringslivet av få og store bransjebedrifter, men i dag har regionen omstilt seg mot spesialiserte tjenester, kompetanse og miljø. Bedriftene er mer integrerte enn tidligere Mangfoldet og kompleksiteten har økt vesentlig. De viktigste strukturene er fortsatt industri og handel, men disse har tatt nye former. Den moderne industrien har fokus på kunnskap og teknologi. Handel drives fram gjennom kjeder og kjøpesentre. Det store skiftet har kommet med overgangen til forbrukersamfunnet og tjenesteøkonomien Verdikjedene er langt mer komplekse enn tidligere og Drammen fremstår som den spesialiserte underleverandørregionen. Når produktkompleksiteten øker dannes det grunnlag for spesialisering i tjenester og kunnskapsdrevet industriell nisjeproduksjon 2.2. All- electric-green city Drammen. Analyse og innspillsrapport som grunnlag for næringspolitikk (2009) BI utarbeidet i 2009 en analyse- og innspillsrapport med hensikt å identifisere kritiske suksessfaktorer for næringsutvikling i et langsiktig perspektiv for Drammen. Rapporten understreker at det er lite som tyder på at satsing på byutvikling og miljøforebyggende tiltak alene vil være nok til å sikre en lønnsom næringsutvikling på sikt. Rapporten påpeker videre at den profesjonelle byplanleggingen bør underbygges med kraftigere virkemidler som kan fremme større vekst i næringslivet, og næringspolitikken bør legge opp til dette. Rapporten skisserer mulige veier (scenarioer) for utviklingen videre. BI Drammen mener at kommunen sannsynligvis gjør klokt i å holde fast ved sin hovedstrategi for byutvikling, men bør forsterke strategien ved å satse på noe næringsrettet som vekker internasjonal oppmerksomhet og tilstrømming av besøkende. Rapporten konkluderer med at byen bør sette i gang et større prosjekt som mer direkte fremmer lønnsom, internasjonalt rettet og kompetansebyggende næringsutvikling på kortere og lengre sikt. Scenariet All-electric-Green City Drammen (El-byen Drammen) fanger opp dette. Scenariet åpner for Elveby så vel som El-by. Siden Drammen og regionen er svært stor på elektroteknikk, heter det i rapporten at det er innenfor videreutvikling av dette tradisjonelle teknologiområdet at byen har sine største muligheter. Virkemiddelet for å nå dette scenarioet er bygging av en sterk markør/trekkplaster for elteknologi- og næringsutvikling. Det foreslås at Drammen Høyteknologi Senter (DHS) kan etableres på Holmen/ Tangen/Brakerøya, som kan bli Drammens Marineholmen, tilsvarende Marineholmen forsknings- og 6

7 næringspark i Bergen 9. Der finnes det allerede et elektroteknisk miljø rundt Draka Norsk Kabel som det kan bygges videre på Næringsmonitor for Drammensregionen (2010) 10 Telemarksforskning gjennomførte i 2010 en spørreundersøkelse blant 350 bedrifter i Drammensregionen med den hensikt å undersøke bedriftenes holdning til sine lokale omgivelser og lokaliseringsbetingelser. Undersøkelsen kom fram til at de forholdene som bedriftene i regionen er mest opptatt av, var bredbåndstilknytning, nærhet til kunder/marked og attraktivitet som bosted. Dette var også de tre samme faktorene som bedriftene var mest fornøyd med. Når det gjelder det kommunale næringsarbeidet var bedriftene mest misfornøyd med kommunens evne til å bistå økonomisk ved utviklingstiltak og til å drive lobbyvirksomhet overfor sentrale myndigheter. Bedriftene lokalisert i Drammen kommune mente at kommunen i liten grad eller ikke viste forståelse for bedriftenes situasjon. Av respondentene mente 44,7 pst. at Drammen kommune var en lite støttende faktor eller ikke støttende faktor i det hele tatt Omdømmeundersøkelse (2010) 11 Markedsinfo har siden 2006 gjennomført årlige omdømmeundersøkelser for prosjektet Elvebyen Drammen. Formålet med undersøkelsene er å måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme, og arbeidet inngår i evaluerings- og beslutningsgrunnlaget for byens omdømmeprosjekt. I følge rapporten er inntrykket av Drammen stadig blitt bedre de senere årene. Hovedresultatene fra undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2010 er de følgende: Andelene med positive assosiasjoner til byen har økt med hele 10 pst. fra 2009, fra 51 pst. til 61 pst. Spesielt i Hedmark er utviklingen markant forbedret det siste året. Drammens omdømme er fremdeles klart best blant de som bor i Buskerud I 2010 er det 17 pst. av respondentene som oppgir at Drammen er et sted de kunne tenke seg å flytte til, noe som nesten er en fordobling fra Forutsetninger for bedrifters lokaliseringsvalg Bosettingsvalg og bedrifters lokaliseringsvalg avhenger av flere faktorer, og samspillet mellom dem. Dette kapittelet går igjennom trender i samfunnet og hvordan kunnskapsøkonomien endrer forutsetningene for næringsetablering. Kapittelet ser også på flyttemotiv og årsakene til valg av bosted Kunnskapsøkonomien og endringer i næringsstruktur Både internasjonalt og her til lands har det blitt stadig mer fokus på kunnskapsøkonomiens bidrag til verdiskaping og sysselsetting. Høyere formell utdannelse i befolkningen er et viktig bidrag inn til kunnskapsøkonomien, men økt konkurranse, åpne arbeidsmarkeder og ulikt lønns- og kostnadsnivå gjør det nødvendig for høykostland som Norge å legge til rette for og støtte opp under kunnskapsøkonomien Telemarksforskning (2010): Næringsmonitor for Drammensregionen 11 7

8 Et viktig trekk ved kunnskapsøkonomien er forandringer i næringsstrukturen. Endringene i den globale økonomiske strukturen innebærer større omstillinger for nærings- og arbeidslivet i Norge. Hvert år skapes det ca pst. nye jobber og nesten like mange jobber forsvinner. De nye jobbene er imidlertid ofte av en annen karakter enn de jobbene som forsvinner, ved at de er mer kunnskapsorienterte 12. Det har vært et skifte fra tradisjonell arealkrevende industri med fysiske innsatsfaktorer som råvarer og muskelkraft, til mindre næringer som samarbeider med hverandre, og på tvers av bransjer, med kunnskap som viktigste produksjonsfaktor. Norges Forskningsråd argumenterer for at kunnskap som innsatsfaktor i kunnskapsøkonomien gir stigende avkastning jo mer den blir brukt, i motsetning til innsatsfaktorene arbeid og kapital i en tradisjonell produksjonsøkonomi 13. Utvikling av kunnskap blir derfor en forutsetning for innovasjon og økonomisk utvikling i land som domineres av kunnskapsintensivt næringsliv. Over de siste ti årene har veksten i kompetanseintensive næringer vært på 32 pst. mot 15 pst. i andre næringer på landsbasis 14. Kompetansearbeidsplasser finnes i omtrent alle næringer, men i varierende grad. Den største tilveksten av kompetansearbeidsplasser har så langt vært innen forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester Geografisk arbeidsdeling mellom sentrum, omland og periferi Utviklingen de senere årene har gått i retning av relativt større økonomisk vekst i byområder. Både konsentrasjon (mange like virksomheter) og bredde (mange ulike bransjer) teller positivt. I storbyene, i større grad enn andre steder, er begge disse betingelsene til stede 16. Storbyregioners viktigste roller er knyttet til styring, FoU (grunnforskning, strategisk forskning), kontroll og ansvar. Lokaliseringen reflekterer ulike funksjoners behov. For hovedkontorer, som gjerne etablerer seg i storbyer, er det viktig med korte avstander til aktører som har en sentral rolle i bedriftens utvikling, bl.a. eiere, bedriftsstyre, sentrale rådgivere, (jurister, økonomer, kunnskapsmeglere, osv.), bankene, statlige funksjonærer og beslutningstagere og utenlandske kontakter (ambassader, handelspartnere osv.) Dette legger grunnlag for raske avgjørelser og pleie av kontakter på uformelle måter. I omlandet dominerer (som regel) sekundær og ofte høyteknologisk produksjon, teknologisk utvikling, distribusjon og kommersialisering samt bedrifter som betjener de kjøpesterke markedene i storbyregionen. I periferien er det foredling av råvarer, sammenstilling og enkeltprosesser som dominerer. Periferien er ofte preget av mindre fleksibilitet og mindre kunnskapsintensitet i prosessene enn sentrumsområdet og omlandet. Figuren under illustrerer den geografske arbeidsdelingen mellom sentrum, omland og periferi innenfor en bransje. 12 NOU: 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet s Forprosjektrapport, SURPRISE 2003, Norges Forskningsråd, side NOU: 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet s Forretningsmessig tjenesteyting (NACE 77-78) omfatter en rekke tjenester som støtter generelle forretningsområder. Disse tjenestene skiller seg fra tjenestene i næringsområdet Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting ved at hovedformålet ikke er å overføre spesialisert kunnskap. Helse- og sosialtjenester (NACE 86-87) omfatter en lang rekke aktiviteter fra helsetjenester utøvet av utdannede leger på sykehus og andre institusjoner med opphold som innebærer et visst omfang av pleie til sosialinstitusjoner uten pleie. (Standard for næringsgruppering 2007, SSB) 16 Analyse & Strategi (2011):Utfordringsnotat. Framtidig næringsutvikling i Drammen. 8

9 Figur 1 Geografisk arbeidsdeling mellom sentrum, omland og periferi innenfor en bransje Forutsetninger for næringsutvikling I det siste tiåret har tre ganger så mange arbeidstakere opplevd nedbemanninger sammenliknet med antallet arbeidstakere som har vært berørt av nedleggelser. Likeledes er det klart flere som får jobb på grunn av bedriftsekspansjon enn det er folk som får jobb på grunn av nyetableringer. Med andre ord: nye jobber skapes primært blant allerede eksisterende bedrifter, mens et mindretall skapes av nyetableringer 18. Klyngestrategier er bl.a. anbefalt av OECD som en sentral komponent i arbeidet med næringsutvikling. Klyngelokalisering gir lettere tilgang til spesialisert arbeidskraft og innsatsfaktorer generelt, gjør det lettere å koordinere aktiviteter ved at transaksjonskostnadene blir lavere, og letter spredning av kunnskap, ideer og best practice (konkurrentovervåking). Dette fører igjen til at en i klynger også kan observere større grad av knoppskytinger (fordi en har kunder og nettverk i nærheten), større grad av kunnskapsproduksjon (fordi kunnskap er viktigste råstoff ), samt større grad av innovasjoner (fordi konkurransen tvinger dette fram). Dette gjør i sum at bedrifter og virksomheter i klynger som hovedregel er mer konkurransedyktige enn bedrifter som ligger mer isolert. En viktig del av klyngen er såkalte avledede virksomheter, dvs. underleverandører og tjenesteleverandører til kjernevirksomhetene. Generelle rammebetingelser for et lands næringsliv har alltid vært, og er, av stor betydning for den internasjonale konkurranseevnen. På regionalt nivå har det vist seg at stedskvaliteter spiller en viktig rolle å lykkes i den regionale konkurransen om de kloke hodene, og fremstå som et attraktivt sted i 17 Asplan, Eurofutures, Nordregio, Oslo Teknopol IKS (2005): Osloregionens muligheter for næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv. 18 NOU: 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet s. 55 9

10 næringssammenheng. Det er i hovedsak to tilnærminger til dette, som på mange måter utfyller hverandre. Den ene tilnærmingen kan beskrives med begrepet business climate, dvs. stedskvaliteter som er viktige for å tiltrekke og beholde ulike typer næringsaktører. Dersom det skapes et gunstig miljø for eksisterende og nye bedrifter vil arbeidskraften flyttet dit bedriftene er lokalisert 19. Tilnærmingen vektlegger at bedriftslokalisering bestemmes av blant annet naturgitte forhold som tilgang på energi og naturressurser. Richard Florida 20 er den mest kjente talsmannen for den andre tilnærmingen. Den fokuserer på peoples climate som forutsetning for konkurransedyktig næringsutvikling, dvs. stedskvaliteter som er viktige for å tiltrekke og beholde medlemmer av det som ofte betegnes som den kreative klasse. Denne tilnærmingen handler om at det i større grad er bedrifter som flytter etter attraktiv arbeidskraft enn omvendt, og for å lykkes med regional næringsutvikling er det viktigere å satse på at folk trives. I virkeligheten henger disse tilnærmingene selvsagt sammen. Utgangspunktet for næringsutvikling på steder er at det både finnes et nærings- og befolkningsgrunnlag som bør utnyttes best mulig. Innenfor programmet storbyrettet forskning, har Oxford Research sett på både litteratur om storbyutvikling og næringspolitikk, og hvordan en rekke regioner faktisk arbeider med vekst og utvikling. I følge Oxford Research kan man identifisere to ulike kategorier med betingelser for en vellykket utikling. For det første dreier det seg om faktorer som er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å skape en vellykket næringsutvikling, men i tillegg er det snakk om unike betingelser som utgjør en avgjørende forskjell når det gjelder å skape grunnlag for vekst og utvikling. Når det gleder de nødvendige faktorene er det relativt stor enighet i litteraturen og mellom sentrale aktører som Europakommisjonen og OECD om hvilke faktorer det dreier seg om, nemlig: transport, tilgjengelig og mobilitet, tilgang til tjenester og andre goder, natur og det fysiske miljø samt den kulturelle sektor. I tillegg peker OECD på nødvendigheten å ha en velutdannet og velkvalifisert befolkning ettersom økonomien blir mer kunnskapsintensiv 21. Når de gjelder de unike betingelsene, knytter Oxford Research dette til følgende temaer: Tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap Relatert variasjon i næringslivet Bruk av nettverk Governance og bedre beslutningsprosesser 3.2. Flyttemotiv Motivene for flytting og valg av bo- og arbeidssted er mange, og knytter seg ofte til ulike livsfaser. I NIBRs bo- og flyttemotivundersøkelse fra 2008 er familietilknytning oppgitt som den viktigste årsaken til bostedsvalget, mens arbeid er mindre viktig som flyttårsak enn det har vært tidligere. NIBR begrunner dette med at arbeid i større grad tas for gitt i dag, siden arbeidsmarkedet er mer fleksibelt enn tidligere. Arbeid er fortsatt nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å flytte ØF-Notat 1/2010 Hamar - Florida, tur/retur, A. Hauge, P.K. Alnes og A. Skålholt 20 Florida, Richard (2002): The Rise of the creative class. New York, Basic Books. 21 Oxford Research (2008): Suksesskriterier for en vellykket storbyutvikling. En litteraturgjennomgang. S

11 Attraktivitetsbarometeret viser at de mest attraktive kommunene gjerne er nabokommunene til de store byene 23. Høye boligpriser i de større byene er med å bidra til dette. Særlig barnefamilier flytter ut av storbyene og til de omkringliggende områdene. Samtidig er det slik at bedre jobbmuligheter fører til mer flytting, og det er i høykonjunktur at folk flytter mest. Folk flytter i større grad til en jobb de har fått, enn til et arbeidsmarked for å søke jobb Arealmessige forutsetninger for næringsutvikling i Drammen kommune Den planlagte byutviklingen i Drammen er basert på Kommuneplan for Drammen Fra 2003 har arealdelen lagt opp til vekst innenfor allerede bebygde områder, og særlig i sentrumsområdet. Fortettingsstrategien henger sammen med Drammens ambisjon om å bli mer miljøvennlig på transportsiden, da et konsentrert utbyggingsmønster og fortetting gir mulighet for å utnytte infrastrukturen mer effektivt. Planen er basert på følgende strategier: Fortetting og omforming innefor allerede bebygde områder. Følge opp nasjonale mål om å redusere nedbygging av jordbruksarealer og begrense randsoneutbygging. Utvikling av regional og lokal grøntstruktur. Oppkjøp av områder med særlig verdi for frilufts og rekreasjon. I kommuneplanen er det spesielt poengtert behovet for å styrke samarbeidet på tvers av kommunegrensene innen blant annet arealplanlegging og samferdsel. Dette er fulgt opp gjennom det etablerte samarbeidet i Buskerudbyen 26. Det er satt i gang arbeid med en felles areal- og transportplan for de fem kommunene. Denne er basert på følgende hovedstrategier: Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder som urbane knutepunkter/kommunesentra med bosteder, arbeidsplasser, handel, service og kulturaktiviteter. Det legges opp til en balansert vekst som bør skje ved en boligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling og lokalisering av offentlig virksomhet til knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet. Utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal ta utgangspunkt i et godt jernbanetilbud, et busstilbud med kvalitet og fremkommelighet som konkurrerer med bilen og kollektivknutepunktet av høy kvalitet. Et godt sykkelveinett skal bidra til økt sykkelbruk. Strategisk næringsplan for Drammen må også forholde seg til den planlagte byutviklingen. Drammen har i dag tre stasjoner på jernbanen; Gulskogen, Drammen stasjon og Brakerøya. Drammen har i et bussystem basert på pendelruter som bindes sammen i sentrum. I tillegg kommer regionale ruter. Sykkelveinettet, som er under utbygging, knytter de ulike bydelene sammen med sentrum. 23 NOU: 2011:3 s NOU: 2011:3 s Drammen kommune (2006): Kommuneplan for Drammen Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg. 11

12 Arealutviklingen i Drammen skal bygge opp under de vedtatte hovedstrategiene og vil i hovedsak skje gjennom fortetting og transformasjon. Begrepet fortettingsområder brukes om de områdene der dagens arealbruk er tenkt å videreføres, men det skal bygges mer konsentrert. I transformasjonsområdene må arealbruket endres i større grad. Kartet under viser fortettingsområdene og transformasjonsområdene i Drammen, i tillegg til tognett, bussnett og sykkelveinett. Figur 2 Fortettings- og transformasjonsområder i Drammen kommune Transformasjonsområder TRAVBANEN SUNDLAND NYBYEN STRØMSØ BRAGERNES BRAKERØYA TOLLBUKAIA TANGEN/ NØSTED Som kartet viser, skal fortetting i hovedsak skje innenfor to hovedområder: Bragernes og Strømsø. Når det gjelder Bragernes, omfatter dette primært området øst for Bragernes torg, hvor det er et stort fortettingspotensial. I tillegg forventes utvikling vest for Bragernes torg, spesielt i tilnytning til eventuell sykehusutbygging. Når det gjelder Strømsø, omfatter dette området fra Telthusgata til Kreftings gate mellom Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Drammenselva. Kommunen har nylig gjennomført plankonkurranse for denne bydelen og bystyret har vedtatt strategien for denne byutviklingen. Transformasjon innebærer endring av eksisterende arealbruk og nybygging. Det legges opp til transformasjon innenfor følgende seks områder områder: Travbanen, Sundland, Nybyen, Brakerøya, Tollbukaia og Tangen/Nøsted. Travbanen, som er i privat eie, er under planlegging med sikte på boligbygging og lokal service kombinert med næringsutvikling. Sundland som er det tidligere verkstedområdet til NSB, er under planlegging av Rom Eiendom AS. I tillegg planlegger kommunen ny trasé for Tilfartsveg Vest gjennom området. Nybyen brukes i dag som godsterminal, men er i kommuneplanen forutsatt som byutviklingsområde (boliger, kontor). Den planlagte byutviklingen forutsetter flytting av godsvirksomheten til annet sted. Det pågår arbeid med plassering av ny 12

13 godsterminal, men dette vil være langsiktig. Brakerøya omfatter tidligere og eksisterende industribebyggelse som er under endring. Området er i privat eie og i kommuneplanen legges det opp til at all nyetablering skal være basert på arbeidsplassintensiv næringsvirksomhet som utnytter Brakerøyas tilknytning til jernbanen. Tollbukaia omfatter tidligere havneområder og områder med en blanding av eldre næringsvirksomhet og boliger. Området har god tilgjengelighet fra E18 og hovedveisystemet. I kommuneplanen legges det opp til en blanding av boliger og næring. Tangen/Nøsted omfatter båndet mellom Svelvikveien og fjorden med en blanding av eldre industrivirksomhet og boliger. Industri- og næringsvirksomheten i området er under endring og området egner seg for transformasjon og ny byutvikling. Området er i privat eie, og det bør utarbeides nye planer for området. I et langsiktig og regionalt perspektiv kan transformasjonsområdene i Drammen også ses i sammenheng med utviklingen av Fjordbyen langs Drammensfjorden. Dette kan omfatte områdene fra Merket/Nøsted til Lierstranda og Gullaug i Lier. Det er foreløpig ikke tatt stilling til et slikt utviklingsperspektiv som illustreres på kartet i figur SWOT-analyse SWOT-analysen er benyttet for å se nærmere på styrker, svakheter, muligheter og trusler når det gjelder næringsutvikling i Drammen kommune (Strenghts, Weaknesses, Opportunities, Threats). SWOT analysen er laget med utgangspunkt i en gjennomgang av eksisterende statistikk og andre analyser om Drammen 27. Styrker og svakheter tegner et bilde av nåværende status for Drammen. Muligheter og Trusler tegner mulige framtidsbilder, med utgangspunkt i eksterne faktorer. Disse henger nødvendigvis sammen med nåværende status, men går nærmere inn på mulig utviklingsretninger. Tabellen under oppsummerer SWOT-analysen. De påfølgende avsnittene går nærmere igjennom hver enkelt del av tabellen, med utdypende og nyanserende kommentarer. 27 Analysen er også diskutert i Kontaktutvalget for næringslivet. 13

14 Eksterne Interne Tabell 1 SWOT-analyse Drammen kommune Styrker Svakheter Sterke bedrifter særlig innenfor handel, tjenester, logistikk, elektroteknisk industri Mange gasellebedrifter Et godt samarbeid mellom viktige næringsutviklingsaktører Aktivt regionalt samarbeid Attraktiv bokommune Transportknutepunkt Godsknutepunkt (Drammen havn) Nærhet til Oslo og Kongsberg/Hortenmiljøene Samarbeidet innen Subsea-valley BI, Høgskolen i Buskerud, Papirbredden ARENA programmet Helseinnovasjon Tilgang på og relativt rimelige næringslokaler Flerkulturell befolkning Muligheter Forventet befolkningsvekst Beliggenheten åpner for å kunne få en strategisk funksjon i forhold til Kongsberg, Osloregionen og kommunene rundt Mangfoldig næringsliv Vær en attraktiv og konkurransedyktig kommune for nytenkning og vekst i næringslivet Bedre byutnyttelse gjennom forbedret kollektivtilbud samt fortetting og transformasjon av sentrale områder i kommunen Inkludere innvandrere i alle deler av samfunnslivet Lavt utdannet befolkning Lite kunnskapsintensive næringer Ubenyttede næringsarealer Handel konsentrert til kjøpesentre utenfor sentrum Kapasitetsproblemer på E18 mot Oslo Kapasitetsproblemer på Jernbanen Dårlig kapasitet på deler av kollektivsystemet Administrasjonen oppfattes å være lite næringslivsvennlig Høy arbeidsledighet blant innvandrere Manglende posisjonering av Drammen i et næringsperspektiv(manglende profil) Trusler Eldrebølgen Pendlerkommune uten eget arbeidsmarked Mister troverdigheten/omdømme utad Deler av sentrum blir liggende ubenyttet Ytterligere handelslekkasje som følge av svekkede parkeringsmuligheter i sentrum Manglende investeringer i transportinfrastruktur, nasjonalt og regionalt Mister rollen som godsknutepunkt Reduserte muligheter for utvikling av områder som følge av dårlig samarbeid mellom Rom Eiendom, Jernbaneverket og kommunen Konflikter og rivalisering mellom Drammen og kommunene rundt Dårlig integrering av innvandrere 5.1. Styrker Næringene som vokser raskest i Drammen, er såkalte bynæringer ; forretningsmessig tjenesteyting, personlig tjenesteyting, helse og sosial. Dette kan tyde på at Drammen er i ferd med å få en tydeligere rolle som kjerne vis a vis resten av Drammensregionen. Drammen har sterke bedrifter innenfor bl.a. handel, tjenester, logistikk og elektronteknisk industri. Elektroteknisk industri har en lokaliseringskoeffisient 28 på mellom 13 og 16, hvilket betyr at næringen er langt mer representert i Drammen enn det landsgjennomsnittet skulle tilsi. 28 Lokaliseringskoeffisienten forteller om en næring er sterkere eller svakere representert i en region sammenliknet med en større referanseregion. I dette tilfellet er referanseregionen Norge. Hvis lokaliseringskoeffisienten er 1 betyr det at det er like representert på regionalt/lokalt nivå som landsbasis. Dersom lokaliseringskoeffisienten er 2 betyr det at det er dobbelt så mange ansatte i næringen i denne 14

15 Det har vært en sterk framvekst av gasellebedrifter i Drammen kommune fra 2007 til Riktignok var det en nedgang i 2010, men denne nedgangen har også vært på landsbasis. Av alle gasellene i Buskerud, er ca. 30 pst. lokalisert i Drammen og Drammen har i flere år vært blant kommunene i Norge med flest gasellebedrifter i forhold til folketallet. Det er et godt samarbeid mellom viktige næringsutviklingsaktører, herunder Drammen Næringslivsforening, Byen vår Drammen, NHO og Rådet for Drammensregionen. Drammen næringslivsforening har bidratt til utviklingen av 11 bransjenettverk. I følge medlemsundersøkelsen er Drammen næringslivsforening særlig viktig når det gjelder å arbeide for næringslivets rammebetingelser i Drammensregionen, i tillegg til å arrangere faglige seminarer 29. Samarbeid mellom næringslivsaktører er en styrke da det bidrar til integrasjon mellom ulike næringer. Med utgangspunkt i at utviklingen går i en retning av mer komplekse verdikjeder, der hvert enkelt ledd er av stor betydning, er integrasjon viktig 30. Drammen kommune er aktiv når det gjelder regionalt samarbeid. Regionalt samarbeid kan være en styrke siden en rekke problemstillinger og oppgaver går på tvers av kommunegrenser, og det er derfor effektiviserende å jobbe på tvers. Særlig areal, transport og miljø er temaer der det kan være hensiktsmessig med et samarbeid, siden valgene én kommune tar innen dette området vil ha konsekvenser også for nabokommunen. Drammen kommune er med i Rådet for Drammensregionen, Buskerudbyen, Vestregionen og Osloregionen. Drammen kommune er en attraktiv kommune der flere ønsker å bo, og befolkningen øker stadig. Telemarksforskning kåret kommunen til å være den nest mest vellykkede kommunen i 2009, basert på at kommunen både scoret høyt i NæringsNM og på Attraktivitetsbarometeret. Drammen kommune har gjort store grep den siste tiden på byutviklingssiden, noe som fremmer byens attraktivitet, som for eksempel omdømmeprosjektet Elvebyen Drammen og FutureBuilt. I følge Omdømmerapporten får Drammen et bedre og bedre omdømme, både utad og blant egne innbyggere 31. Drammen er et transportknutepunkt. I Drammen stopper både Bergensbanen, Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Drammensbanen. De siste årene har det skjedd en oppgradering av både jernbanen (mellom Drammen og Oslo), og E134 mot Kongsberg. Fra og med 2010 går flytoget fra Gardermoen også til Drammen. Drammen havn er en av de viktigste havnene på Østlandet. Kommunen er en del av en felles arbeidsmarkedsregionen i Osloregionen, med kort avstand både til Kongsberg og Oslo. Både Kongsberg og Oslo har store FoU miljø, som er tilgjengelige for Drammen med utgangspunkt i den relativt korte transportavstanden. Høgskolen i Buskerud samarbeider med Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Østfold og Universitetet for miljø- og biovitenskap med formål om et tettere institusjonelt og faglig samarbeid. Drammen ligger strategisk plassert i en korridor vest for Oslo preget av avansert teknologisk næringsliv. Samspillet med Kongsberg- (og til dels) Hortenmiljøene er viktig for flere bedrifter i Drammen. Innenfor undersjøisk høyteknologi er forbindelsene mellom bedriftene i denne regionen er særskilt satsningsområde, bl.a. knyttet til prosjektet Subsearegionen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Jo høyere tall, jo mer representert er næringen i området sammenliknet med resten av landet. 29 DNF (2010): Medlemsundersøkelse BI Drammen (2009): En analyse av næringsstrukturen i Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier. 31 Markedsinfo (2010): Omdømmerapport Elvebyen Drammen. 15

16 valley, som bl.a. har fått støtte gjennom Innovasjon Norge. Næringslivet i Drammen har imidlertid et potensial i forhold til å styrke sin rolle i forhold til de andre delene av Subsea-Valley. Papirbredden Drammen kunnskapspark skal utvides. Senteret rommer Høgskolen i Buskerud, BI, karrieresenter og Papirbredden innovasjon. Papirbredden Innovasjon leder prosjektet Arena Helseinnovasjon som er et prosjekt i Innovasjon Norges Arenaprogram. I prosjektet samarbeider næringsliv, akademia og offentlig sektor for å utvikle kunnskaps- og teknologibaserte løsninger for morgendagens helse og omsorgsutfordringer. Ti bedrifter, Høgskolen i Buskerud og Vestre Viken Helsefortak deltar. Buskerud fylkeskommune forvalter det regionale forskningsfondet Oslofjordfondet i samarbeid med Telemark, Vestfold og Østfold. Drammen fikk støtte til et prosjekt innenfor velferd, helse og omsorg i Det er imidlertid sterk konkurranse om relativt lite midler, så betydningen av forskningsfondet skal ikke overvurderes. Det er god tilgang på næringsarealer i Drammen, og både boligpriser og priser på næringsarealer er noe lavere enn i hovedstadsområdet, i alle fall de områdene i Oslo med høyest press på markedet. Dette representerer en styrke da Drammen i flere tilfeller kan være et alternativ til å bosette seg/etablere seg enn Oslo. I tillegg oppfattes Drammen kommune som mer forutsigbar og effektiv i plan- og byggesaker enn bl.a. Oslo. Drammen kommune har en flerkulturell befolkning. Dette innebærer et stort mangfold og kan være en styrke for samfunnet. Likestilling og deltakelse på samfunnsarenaer er forutsetninger for at samfunnet kan nyttiggjøres seg innvandreres ressurser og erfaringer, og derfor er det blant annet viktig at innvandrerne deltar i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten blant innvandrere, fra land som er sterkt representert i Drammen, har gått ned mellom 2007 og Mangfold kan bidra til toleranse for ulikhet både hos majoritets- og minoritetsbefolkningen Svakheter Befolkningen i kommunen har noe lavere utdanning enn landsgjennomsnittet og dette svekker Drammens attraktivitet som lokaliseringssted for kompetansearbeidsplasser vis a vis en del av de andre kommunene i regionen. De som pendler inn til byen har også noe lavere utdanning enn de som pendler ut. Næringslivet er i liten grad kompetanseintensivt. Samtidig er det arealer i sentrumsområdene som ikke benyttes fullt ut. Det ville være mulig å få mer næringsvirksomhet i byen med utgangspunkt i tilgangen på areal. Det er etablert flere kjøpesentre rundt Drammen kommune, eksempelvis Lier kjøpesenter og Eiker senteret. Dette bidrar til handelslekkasje ut av kommunen. I tillegg har kjøpesenteret på Gulskogen bidratt til handelslekkasje fra sentrum. Strømsø er en bydel som tidligere hadde handelsvirksomhet, men hvor det nå er svært lite handel igjen. Deler av transportnettverket rundt Drammen har dårlig kapasitet, det gjelder særlig E18 mot Oslo. Jernbanen mellom Drammen og Oslo har også begrenset kapasitet. Dette medfører forsinkelser i trafikken. Kollektivtrafikken internt i kommunen har også begrenset kapasitet på deler av nettverket. 32 SSB opererer med to grupper innvandrere. I gruppe 2 inngår innvandrere blant annet fra følgende land og områder: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Osceania utenom Australia. I Drammen er særlig innvandrere fra Tyrkia sterkt representert. 16

17 Selv om Drammen kommune har et bedre omdømme enn Oslo når det gjelder effektiv og forutsigbar forvaltning, oppfattes kommunen likevel å være lite næringslivsvennlig. Næringsmonitoren som Telemarksforskning gjennomførte i 2010 viste at nesten 50 pst. av de spurte bedriftene i Drammen mener at kommunen ikke har en støttende funksjon i noen særlig grad. For Drammensregionen som helhet var bedriftene minst fornøyd med kommunenes behandling av reguleringsplaner, kommunale avgifter og behandling av byggesaker 33. Dette kan både ha å gjøre med faktiske kvalitative aspekter ved disse, men det kan også være et uttrykk for at kommunen ikke har klart å skape forståelse for kommunens rolle, bl.a. som myndighet på arealområdet. Selv om arbeidsledigheten blant innvandrere har gått ned de siste årene, er arbeidsledigheten generelt større blant innvandrere enn øvrig befolkning i Norge Muligheter Det forventes befolkningsvekst i hele Osloregionen, og prognosene viser at Drammen også vil ta del i denne veksten. Befolkningsøkning representerer en mulighet fordi et større arbeidsmarked gir mer robusthet og dermed bedre forutsetninger for næringsutvikling, samtidig som det gir kommunen mulighet til å tiltrekke seg flere med høy kompetanse. Det er riktignok flere faktorer som har betydning for næringsutviklingen (utdanningsnivå og næringssammensetning for eksempel), men arbeidsmarkedet er en svært sentral faktor. Det er ikke bare slik at menneskene flytter dit arbeidsplassene er, arbeidsplassene skapes i miljøene med ressurssterke mennesker. Befolkningsøkning representerer også en mulighet på den måten at næringslivet får et større marked å selge produkter å tjenester til. Byens lokalisering og deltakelsen i samarbeidsarenaer (Fremtidens byer, Vestregionen, Osloregionen) gir rom for at kommunen kan jobbe for å få en strategisk funksjon i relasjonen til Horten, Kongsberg og Oslo, og de mindre kommunene rundt. Drammens regionale rolle må sees i lys av nærheten til Stor-Oslo og at Drammen inngår i et felles bolig- og arbeidsmarked i Osloregionen. I Drammen kommune er det sterk framvekst av forretningsmessig tjenesteytende virksomhet, det vil si at de typiske storbyfunksjonene gjør seg gjeldende i kommunen. I miljøene i Kongsberg og Horten er forekomsten av høykompetansevirksomhet høy. Drammen er en underleverandør av forretningsmessig tjenesteytende virksomhet til høykompetansemiljøene, og dette gir gode muligheter for et positivt samvirke. Flere områder i byen har et uutnyttet potensial når det gjelder næringsutvikling. Eksempelvis representer fortettingsområdene og transformasjonsområdene som nevnt i kapittel fire en stor mulighet for næringsutviklingen. Dette gjelder særlig de stasjonsnære områdene i sentrum. Videre er prisene på næringsarealer noe lavere enn pressområdene i Oslo. Dette gir muligheter til å tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser. Kommunen kan legge til rette for at relaterte næringsvirksomheter kan lokaliseres nær hverandre. Drammen kan også få en viktig betydning innen teknologinæringene og bli et viktig knutepunkt mellom Horten og Kongsberg. Utvikling av Drammen havn gir mange muligheter for kommunen. Det er et naturlig mål for Drammen havn å bli et arealeffektivt intermodalt knutepunkt. Det er et utgangspunkt for å utvikle en næringsklynge for gods og logistikk i tilknytning til havnearealene. En slik utvikling vil kunne være 33 Telemarksforskning (2010): Næringsmonitor for Drammensregionen. s. 20 og s.32. I undersøkelsen var det totalt 350 respondenter, 67 fra Drammen. 17

18 gunstig for eksisterende og kommende eksport- og importbedrifter. Det vil være viktig at Drammen kommunes strategi for havneutvikling bygger opp under næringsstrategien. Utbedring av kollektivtrafikken kan bidra til at deler av byen gjøres mer tilgjengelig enn tidligere. Gjennom Areal- og transportsamarbeidet gjennom Buskerudbyen vil regionen kunne få et mer helhetlig transportsystem. Drammen kommune kan profesjonalisere, effektivisere og sørge for forutsigbarhet i saksbehandlingen. Dermed vil man kanskje få endret inntrykket bedriftene har når det gjelder kommunens forståelse for næringslivets behov og rammebetingelser, og bedriftene vil kanskje i større grad oppleve at kommunen er en støttende faktor når det gjelder næringsutvikling. Andelen innvandrere er relativt høy. Innvandrerne er en arbeidsmarkedsreserve, det vil si en ressurs som kan utnyttes ytterligere. Arbeidsledigheten er generelt større blant innvandrere enn øvrig befolkning i Norge. Innvandreres deltakelse i arbeidslivet er viktig både fordi samfunnet dermed får nytte av innvandrernes erfaringer og ressurser, dessuten vil det kunne bidra til integrering Trusler Selv om det forventes befolkningsvekst, vil Drammen stå overfor en situasjon der forholdet mellom antall yrkesaktive og yrkespassive går nedover. Det vil oppstå utfordringer knyttet til å håndtere eldrebølgen også i Drammen, selv om kommunen er noe bedre stilt enn landsgjennomsnittet. Siden 2005 har det vært en vekst i utpendling på i overkant av 10 pst., mens veksten i innpendling har vært på ca. 6 pst. 34. Foreløpig er det overskudd av arbeidsplasser i Drammen kommune, men nærheten til Kongsberg og Oslo innbærer at Drammen kan bevege seg i en retning av å bli en pendlerkommune med et mindre eget arbeidsmarked. Et tilleggsmoment er at utdanningsnivået på de som pendler inn er lavere enn de som pendler ut, noe som kan være en trussel for å utvikle kompetanseintensive arbeidsplasser. Drammen har vært igjennom en større prosess for å forbedre kommunens omdømme, blant annet gjennom prosjektet Elvebyen Drammen. Omdømmearbeid er en kontinuerlig prosess. Dersom dette arbeidet avvikles, vil en trussel være svekket omdømme over tid. Manglende investeringer i infrastruktur i Drammensområdet er en trussel for generell utvikling av byen. Det er også en trussel at framtiden til godsknutepunktet Drammen havn avhenger av utviklingen andre steder på Østlandet, særlig Alnabru. Det er en trussel at Drammen kommune ikke får god utnyttelse av næringsarealer, særlig de som foreløpig ligger ubenyttet. Et dødt sentrum vil også kunne bidra til å svekke kommunens omdømme. En begrensing av parkeringsmuligheter i sentrum kan bidra til å forsterke handelslekkasjen ut av sentrum eller ut av kommunen og som verste utfall kan deler av sentrum ligge mer eller mindre brakk. Et annet moment i denne sammenhengen, er at det er en trussel dersom kommunen, Rom Eiendom og Jernbaneverket ikke klarer å samarbeide slik at potensialene i utviklingsområder utnyttes. Det er en viss fare for at Jernbaneverket reserverer for store deler av områdene som kan utvikles. 34 SSB Sysselsetting og pendlingsstatistikk. 18

19 Når det gjelder næringsarealer, er det også en trussel at kommunen tiltrekker seg annen type virksomhet enn den som er ønsket. Drammen kommune har relativt lave priser på næringsareal sammenliknet med pressområdene. For kunnskapsintensivt næringsliv er dette av mindre betydning enn for arealintensivt næringsliv, og andre faktorer enn arealkostnader vil antakelig være viktigere for lokaliseringsvalgene til den kunnskapsintensive næringen. En annen trussel for kommunen er at det oppstår konflikter og rivalisering mellom kommunene i Drammensregionen/Buskerud, slik at for eksempel arbeidet med felles areal- og transportstrategi eller plansamarbeidet mellom Drammen og Lier går ikke fører fram. Med utgangspunkt i den høye andelen innvandrere i kommunen, vil en trussel være at kommunen mislykkes med integrering. 19

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Strategisk næringsplan Drammen kommune Frokostseminar 6.4.2011 Øyvind Såtvedt Hvorfor Strategisk næringsplan? Næringsliv og verdiskaping er viktige motorer i samfunnsutviklingen Det er viktig at kommunen

Detaljer

Strategisk næringsplan. For Drammen kommune

Strategisk næringsplan. For Drammen kommune Strategisk næringsplan For Drammen kommune 2011-2021 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 1.1. Målsetninger i kommuneplanen...3 1.2. Drammen kommunes rolle i næringsutvikling...4 1.3. Drammen i dag...4

Detaljer

Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør

Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * Byutviklingsdirektør SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Lien Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/7405-2 Dato: * STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR DRAMMEN - STATUS INNSTILLING TIL BYSTYRET: Administrasjonens innstilling: Saken tas til etteretning.

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Strategisk næringsplan. for Drammen kommune

Strategisk næringsplan. for Drammen kommune Strategisk næringsplan for Drammen kommune 2012 2022 Innholdsfortegnelse 1 Drammen - en attraktiv by for næringsliv og innbyggere... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Innledning... 4 1.3 Samarbeid og rolledeling...

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

BT magasinet 17. februar 2007

BT magasinet 17. februar 2007 BT magasinet 17. februar 2007 Bystyremedlem i 34 år Formannskapsmedlem i 30 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Drammen 65.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i byen 160.000

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Bystrategi for Drammen 2013-2036 Bertil Horvli, byutviklingsdirektør Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Nye Drammen - I støpeskjeen

Nye Drammen - I støpeskjeen Nye Drammen - I støpeskjeen 2000 2013 Et viktig bakteppe for oss Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes

Detaljer

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil

Detaljer

Strategisk næringsplan for Drammen kommune 2012 2022

Strategisk næringsplan for Drammen kommune 2012 2022 Strategisk næringsplan for Drammen kommune 2012 2022 1 VEDTATT AV BYSTYRET 2 Innholdsfortegnelse 1 Drammen en attraktiv by for næringsliv og innbyggere... 5 1.1 Sammendrag... 5 1.2 Innledning... 6 1.3

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere

Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere 6.2.2012 Mye byggemodent areal i Drammen Tomteareal: Nå 367 000 m2 0-5 år 568 000 m2 Lengre

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet:

Detaljer

Trøndelagsplanen

Trøndelagsplanen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune Kommunestyret i Ås vedtok i møte 13.oktober 2010 å legge utkast til Kommuneplan for Ås (2011 2023) ut til offentlig ettersyn. Utkastet

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Strategier for regional utvikling

Strategier for regional utvikling Strategier for regional utvikling Meyergården 3. november 2008 Kjell-Arne Odden Hva er en region? Funksjonell region: et sentralsted med omland Geografisk avgresning: et område som enten følger kommunegrensene

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD NÆRINGSLIVET I BUSKERUD STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Espen Karstensen Regionale innspillsmøter 23. og 26. april 2013 Disposisjon Om befolkningen (demografi) Befolkning Historisk befolkningsvekst Prognoser

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/05663-001 Dato: 19.10.05 KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN 2007-2018 PROSESS OG RAMMER FOR RULLERING INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Hovedutvalg for samferdsel og areal inviterer til politisk verksted 24. oktober 2017 Nasjonal jordvernpris til Vestfold Gjennomførte møter Politisk referansegruppe

Detaljer

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til strategier

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til strategier Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til strategier Konferanse med næringslivet Arvid Gusland og Gunnar Ridderström 27. oktober 2017 Forslag: Næringsarealer skal være hyllevare 1. Alle kommunene

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Vedtaket i bystyret 23.11.2010: Bystyret ber Rådmannen i samarbeid med

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen

Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen Utkast mars 2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Mål og strategier... 3 3. Kunnskapsgrunnlag for regionale næringsområder i Kongsvingerregionen...

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Næringsvekst Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser. Tore Opdal Hansen ordfører

Næringsvekst Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser. Tore Opdal Hansen ordfører Næringsvekst 2020 Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser Tore Opdal Hansen ordfører Osloregionen vokser StorOslo fra 1,5 mill. til 1,9 mill. innbyggere i 2030 + 400.000 24.02.2017

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til

Detaljer

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid

Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere jobber og flere folk vil kreve samarbeid og hard arbeid Flere piler som burde peke oppover, peker nedover for Glåmdalsregionen. Om ikke regionen satser på et sterkt samarbeid for å skape vekst, vil

Detaljer

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanning Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanningsnivå i befolkning Utdanningsnivå i arbeidsliv Utdanningsnivå i næringsliv Pendler ut Pendler inn 24.03.2014 2 378 304 290 288 221 191 150 137 111 104

Detaljer

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Perspektiver for regional utvikling

Perspektiver for regional utvikling Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre Drammen og regionen 65 000 bosatt i kommunen Over 100 000 bor i tettstedet

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Byene og regionene rundt

Byene og regionene rundt Byene og regionene rundt Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Byregionprogrammet, 18. mars 2014 Disposisjon Om bystruktur og byvekst hva planlegger vi for? Trekker hovedstaden med seg resten av landet? Trekker

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Fleksibelt partnerskap i Akershus

Fleksibelt partnerskap i Akershus Avd, for Regional utvikling Fleksibelt partnerskap i Akershus Thomas Tvedt Fylkesplanlegger avd for Regional utvikling Fylkesplanen et politisk dokument - ikke juridisk bindende et viktig instrument -

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Arbeidsrapport 15.10.2011 1. Bakgrunn I forbindelse med bystyrets behandling 23.11.2010 av Økonomiplan 2011-2014 ble det fattet følgende vedtak

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram

Varsel om oppstart av arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud. Høring av planprogram UTVIKLINGSAVDELINGEN Se adresseliste Vår dato: 23.08.2013 Vår referanse: 2013/3482-2 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sissel Kleven, tlf. 32 80 86 88 Varsel om oppstart av arbeidet med Regional

Detaljer

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Roar Tobro Regionala dagen 09. maj 2012 Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder: Menneskene Jobbene Byene / stedene Vekst i kompetansearbeidsplasser

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

SWOT-analyse. Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv

SWOT-analyse. Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv SWOT-analyse Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv Et samarbeidsprosjekt mellom: Lillestrøm har alle muligheter! Lillestrøm er lett å komme til Positive forventninger til byvekst Mange positive ressurspersoner

Detaljer

En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen.

En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen. En antatt befolkningsvekst på 350 000 innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen. Oslo Stor befolkningsvekst i hovedstadsområdet Oslo Buskerudbyen

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer