Innhold Seniorpolitiske utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Seniorpolitiske utfordringer 2006-2009"

Transkript

1 Seniorpolitiske utfordringer Statens seniorråd

2 Innhold Seniorpolitiske utfordringer Forord 1. Befolkningsutvikling: Vi blir flere ressurssterke eldre Deltakelse og innflytelse: Uten eldre i politikken får vi et ufullstendig demokrati Lytt til eldrerådene Bolig: Tilgjengelige boliger Informasjons- og kommunikasjonsteknologi: Internett gir muligheter og skaper forskjeller Arbeidsliv: Øk sysselsettingen blant seniorer Kultur: Kultur gir verdi til livet Fysisk aktivitet: Alle kan være fysisk aktive Helse og omsorg: Geriatrien og alderspsykiatrien er forsømt : Aldersdiskriminering: Eldre diskrimineres Seniorpolitiske utfordringer

3 Et rådgivende organ Statens seniorråd er et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner på nasjonalt nivå, som på et fritt og selvstendig grunnlag tar opp forhold som angår seniorers aktivitet og deltakelse i samfunnslivet. Med seniorer menes personer over 50 år. Rådet skal: Gi anledning til drøftinger mellom rådets medlemmer og representanter for offentlige instanser og institusjoner om spørsmål av betydning for seniorers situasjon. Uttale seg om vesentlige spørsmål som gjelder seniorer. Innhente informasjon om behov, problemer og løsningsmåter lokalt og regionalt og sentralt for å kunne komme med initiativ og tilrådinger overfor offentlige instanser og institusjoner. Ha en veiviserfunksjon for publikum og private og offentlige instanser. Kunne drive utadrettet informasjon. Rådet består av 12 medlemmer som til sammen representerer bred samfunnsmessig erfaring, og som har spesiell innsikt i seniorers stilling i samfunnet. Rådet oppnevnes av Kongen som også oppnevner leder og nestleder. To medlemmer oppnevnes etter forslag fra Norsk Pensjonistforbund. Oppnevningen gjelder for fire år. Medlemmene i Statens seniorråd Du finner mer om hvert enkelt medlem på side 26 og 27. (Foto: Svein Erik Dahl, Samfoto) Seniorpolitiske utfordringer 3

4 Forord Statens seniorråd har en viktig rolle. Vår innsats retter seg først og fremst mot de sentrale myndighetene og staten, men våre råd angår også fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og mennesker i sin alminnelighet. Det forrige seniorrådet ( ) utarbeidet en handlingsplan for en aktiv hverdag kalt Ny seniorpolitikk. Det nåværende rådet ( ) har bygd videre på dette, og legger i dette dokumentet fram vårt arbeidsgrunnlag for fireårsperioden. Dokumentet skal fornyes og oppdateres ved behov. Vi trenger en helhetlig seniorpolitikk i Norge. Den må bygge på kunnskap om og innsikt i seniorenes liv, verdier og forventninger. Seniorene er som folk flest. Det store flertallet av dem er oppegående og friske, og representerer verdifulle ressurser som kan utnyttes i fellesskapet. Jo eldre vi blir, dess flere er det som trenger bistand og omsorg. I dette dokumentet har vi gitt omsorgspolitikken omfattende omtale. Dette fordi den nå står sentralt i den politiske debatten. Samtidig understreker rådet at omsorgspolitikken er et viktig element i seniorpolitikken, men seniorpolitikk er noe langt mer enn omsorgspolitikk! Publikasjonen Seniorer i Norge ble utarbeidet i 2005 av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Denne gir mye av det kunnskapsgrunnlaget som en framtidsrettet seniorpolitikk må bygge på. Statens seniorråd er svært tilfreds med dette arbeidet, og ber om at denne publikasjonen oppdateres jevnlig, for eksempel hvert fjerde år. Det kan gi viktige bidrag til at vi får fram fakta og blir kvitt negative myter om seniorer. Læring og utvikling av kompetanse er viktig både for seniorene selv og for alle som arbeider med seniorer. Begrepet livslang læring har en særlig mening for seniorene vi kan lære mye interessant og nyttig, selv om vi er oppe i årene! I det informasjons- og kommunikasjonssamfunnet vi lever i, og vil leve i framover, vil vi alle kunne lære noe nytt hver eneste dag. Alder er ingen hindring verken for eldre eller yngre! Norge har innført lovgivning som setter forbud mot diskriminering i arbeidslivet på grunn av alder. Pussig nok har vi ikke et tilsvarende forbud ellers i samfunnet. Statens seniorråd, Norsk Pensjonistforbund, Seniorsaken og Eldreaksjonen rettet i oktober 2006 en felles henvendelse til regjeringen ved statsministeren, der vi ber om at det tas skritt for å gjøre aldersdiskriminering forbudt, også utenfor arbeidslivet. Et slikt forbud vil ikke i seg selv fjerne all hverdagsdiskriminering, men det vil gi et sterkt signal for fremme av holdninger og praksis som bygger på at alle mennesker har samme verdi uansett alder! Regjeringen legger høsten 2006 fram flere viktige stortingsmeldinger som i høy grad har betydning for seniorenes liv. De gjelder: omsorgspolitikken, seniorpolitikk i arbeidslivet, det framtidige pensjonssystemet, informasjons- og kommunikasjonspolitikken (IKT) og arbeid, velferd og inkludering. Statens seniorråd vil nøye følge behandlingen av disse, gi innspill, lære og være med å utvikle politikken i retning av nettopp: en helhetlig og fremtidsrettet seniorpolitikk! Ivar Leveraas Leder av Statens seniorråd 4 Seniorpolitiske utfordringer

5 1. Befolkningsutviklingen: Vi blir flere ressurssterke eldre I årene som kommer vil antallet over 67 år i Norge vokse raskt. I SSBs prognose over befolkningsutviklingen beregnes det at Norges eldrebefolkning i år 2050 vil være om lag 1,2 millioner omtrent dobbelt så mange som i dag. Norges befolkning passerte 4,6 millioner i 2005, en økning på 1,35 millioner siden En prognose som legger til grunn middels fruktbarhet, levealder, sentralisering og nettoinnvandring gir fortsatt vekst også de neste 50 årene. Andelen av befolkningen som er 67 år og eldre vil øke betraktelig framover: 1950: 8% over 67 år 2006: 13% over 67 år 2030: 18% over 67 år 2050: 21% over 67 år Dagens yngste seniorer 50-åringene forventes å leve til de blir 83 år (kvinner) og 79 år (menn). Dagens 70-åringer forventes å leve til de blir 86 år (kvinner) og 83 år (menn). Økningen av andelen eldre i befolkningen skyldes bare delvis det faktum at vi lever lenger. Vel så viktig er de lave fødselstallene, som betyr at det blir færre unge. Mange av framtidens eldre vil være ressurssterke, både økonomisk og utdanningsmessig. De vil ha bedre helse enn generasjonene før dem. Mange kan delta aktivt i samfunnet og bidra på ulike måter i både arbeidsliv og frivillig sektor. Men det vil samtidig bli flere hjelpe- og omsorgstrengende eldre. Dette vil skape store utfordringer i årene som kommer. Både i Norge og i andre europeiske land øker antallet som ikke er i lønnet arbeid mer enn antallet yrkesaktive. Her i landet var det i 1950 mer enn 7 personer i yrkesaktiv alder for hver pensjonist, mens det i 2004 var 4,4 yrkesaktive for hver pensjonist. Fram mot 2010 vil andelen yrkesaktive i forhold til pensjonister stige noe, for deretter å synke til 3,7 yrkesaktive for hver pensjonist i Dette vil på sikt få konsekvenser for finansieringen av alderspensjon, helsetjenester og eldreomsorg. Disse sektorene vil kreve en stadig større andel av landets verdiskaping. I NOU 2004:1 Modernisert folketrygd blir det påpekt at vi må innrette oss slik at det ikke oppstår en konflikt mellom generasjonene om fordelingen av goder og byrder i samfunnet. Aktive seniorer bidrar til økt verdiskaping i samfunnet og pensjonister betaler skatt og bruker sin pensjon til forbruk. Både pensjonssystemet og arbeidslivet bør legge til rette for at flere kan fortsette i arbeidslivet også etter at de har nådd ordinær pensjonsalder. Seniorpolitiske utfordringer 5

6 2. Deltakelse og innflytelse Uten eldre i politikken får vi et ufullstendig demokrati Yngre seniorer er blant de aller mest aktive deltakerne i politikk og samfunnsliv. Eldre seniorer er nesten fraværende i politikken. Kommune- og fylkestingsvalg Seniorene i aldersgruppen år er aktive deltakere i samfunnslivet og har sterk innflytelse i politikk, organisasjons- og næringsliv. Etter 60 år synker seniorenes deltakelse i politikken kraftig. Aldersgruppen fra 65 år er nesten helt ute av folkevalgte organer. Eldre over 60 år er svært interessert i politikk, spesielt lokalpolitikk. De leser mye aviser og følger med på nyheter og politiske programmer i radio og TV. De har høyere valgdeltakelse enn yngre. Men de er kanskje ikke lenger like villige som før til å påta seg verv i folkevalgte organer. Hver fjerde velger er over 60 år. Likevel er denne gruppen svakt representert i folkevalgte organer. Partienes manglende nominasjon av eldre over 60 år samsvarer ikke med denne gruppens politiske engasjement og størrelse. Slik har vi fått et ufullstendig demokrati. Underrepresentasjon av eldre er en utfordring for folkestyret og demokratiet. De politiske partiene må oppfordres til å sette i verk tiltak for at eldre skal bli rettmessig representert på valglistene til kommune- og fylkestingsvalg. Eldre må selv være villige til å påta seg verv som folkevalgte, og de eldres egne organisasjoner bør stimulere til dette. Foto: Jens Sølvberg, Samfoto 6 Seniorpolitiske utfordringer

7 Foto: Samfoto Lytt til eldrerådene Eldrerådene er viktige organer som kan sikre eldre seniorers innflytelse i lokalsamfunnet. Oppretting og lovfesting av lokale eldreråd var en viktig demokratisk reform. Siden loven trådte i kraft i 1992, har den gitt eldre en autoritet som kunnskapsformidlere og rådgivere i lokalsamfunnet. Eldrerådene er viktige organer for deltakelse og påvirkning, og de er med på å bevisstgjøre lokalsamfunnet om oppgaver som må gjennomføres. Fordi eldre er sterkt underrepresentert i kommunestyrer og fylkesting, er det helt nødvendig å ha eldrerådene som egne lovpålagte organer. Eldrerådene skal, i god tid før politisk behandling, ha anledning til å uttale seg om alle saker i kommunestyret og fylkestinget som angår eldre. Slik kan eldrerådene komme med innspill tidlig i saksprosessen. Men erfaring viser at rådene får saker til uttalelse alt for sent. Statens seniorråd er opptatt av at det etableres gode rutiner lokalt som bidrar til at rådene får aktuelle saker til behandling i rett tid. Rådenes uttalelser må også bli bedre synliggjort i forbindelse med den politiske behandlingen. Regjeringen må tilbakevise et hvert forslag om å avvikle lovbestemmelsen om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. En representant for eldrerådene må få legge frem rådets synspunkter og få argumentere for eldrerådets forslag i kommunestyret og andre relevante organer. Seniorpolitiske utfordringer 7

8 3. Bolig Tilgjengelige boliger Det er et utbredt ønske blant eldre å kunne bo i egen bolig hele livet. Dersom boligen er tilrettelagt med god tilgjengelighet, kan eldre holde seg friskere, mer aktive og klare seg selv lenger. Antallet seniorer som flytter har økt de senere årene, fordi mange seniorer ønsker å bytte til en mer egnet bolig. Seniorer både i byer og i distriktene ønsker ofte å bo i mindre og lettstelte boliger sentralt i kommunen. Mange eldre seniorer foretrekker boliger som har god atkomst og ingen fysiske barrierer for alminnelig aktivitet. En slik bolig vil også kunne redusere risikoen for fallulykker innendørs. Det finnes ikke tall på antall boliger som er tilgjengelige uten fysiske barrierer for atkomst og alminnelig aktivitet ute og inne. Men av landets 2 millioner boliger er bare en meget liten del tilpasset mennesker med nedsatt bevegelighet, syn eller hørsel. Av hele boligmassen i Norge er det kun 7 prosent hvor en rullestolbruker kan komme inn i boligen og benytte alle viktige rom. Antallet eldre vil øke sterkt i tiårene som kommer. I dag bor om lag 15 prosent av alle eldre over 80 år på institusjon. En mer tilgjengelig boligmasse vil bidra til å redusere behovet for kommunale tjenester og boliger med heldøgns omsorg. Dette vil igjen gi store samfunnsmessige gevinster. En hver har ansvar for egen bolig. Mange tilpasser sin bolig på eget initiativ og med egne midler. Flere bør oppfordres til dette, også gjennom finansiering med private lån. Husbanken må få tilstrekkelige rammer til lån og tilskudd for ombygging av boliger og uteområder, slik at disse blir mer tilgjengelige for alle. Foto: OBOS 8 Seniorpolitiske utfordringer

9 Husbanken har låne- og tilskuddsmidler til fornyelse, ombygging og tilpasning av boliger. Midlene tildeles i samarbeid med kommunene. Myndighetene må legge til rette for at også de som har begrenset økonomi kan utbedre egen bolig. I Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening varsler regjeringen et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger som skal forvaltes av Husbanken. Tilskuddet skal også gis til tilpasning av egen bolig og atkomst til boligen. Boligblokker må få heis Kun hver fjerde boligblokk i Norge har heis. Om lag personer over 70 år bor i hus med tre til fire etasjer og ingen heis. Mangel på heis rammer personer med midlertidige eller varige funksjonsnedsettelser uavhengig av alder og hindrer mange i å delta aktivt i samfunnet. Resultatet kan være at man trenger sykehjemsplass eller må ha mer hjelp fra kommunen, som følge av at man ikke kommer ut og inn av leiligheten ved egen hjelp. I dag er det tillatt å bygge boligblokker opp til fire etasjer uten heis, men målet må være krav om heis i alle nye boligblokker. Det må også gis støtte til etterinstallering av heis. Slik installering er kostbart, og de fleste sameier og borettslag har vansker med å få gjennomslag for dette på grunn av kostnadene og hvordan de skal fordeles. Universell utforming Universell utforming er utforming av bygninger, omgivelser, transportmidler og produkter på en slik måte at de kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Målgruppen er alle mennesker, uansett alder, størrelse og ferdigheter. Husbanken må få økte midler til tilskuddsordninger til etterinstallering av heis til sameier og borettslag. Tilgjengelige boliger og nærområder Antallet tilgjengelige boliger kan økes dels ved nybygg og dels ved ombygging av eksisterende boliger. Den årlige tilveksten av nye boliger utgjør kun mellom 1 og 1,5 prosent av totalt antall boliger i Norge. For at den tilpassede delen av boligmassen skal holde tritt med økningen i antallet eldre, er det derfor viktig å satse sterkt også på ombygging av eksisterende boliger. Ny teknologi har skapt nye muligheter både ved nybygg og ved ombygging. Smarthusteknologi som automatisk styrer belysning, vinduer og utkobling av elektroniske apparater om natten, kan gjøre hverdagen enklere og tryggere for mange, uansett alder. Denne teknologien er allerede tatt i bruk i mange omsorgsboliger og sykehjem. Men også til private hjem tilbys en rekke teknologiske tjenester og produkter som kan gi mange seniorer økt trygghet og sikkerhet, mer komfort og lavere energikostnader. Omgivelsene er minst like viktig som boligen i arbeidet med å skape universell utforming. Tilgjengelighet for alle må derfor være et bærende prinsipp i all planlegging. Det betyr at beboerne ved egen hjelp kan komme seg fra bil eller annet transportmiddel fram til døren. For dem som ikke kjører bil, trengs tilgjengelig kollektivtransport. I spredtbygde strøk kan dette være vanskelig å få til, men mange kommuner finner løsninger med serviceruter, slik at blant annet eldre får regelmessig tilgang til service, offentlige tjenester og kulturtilbud. Universell utforming må ligge til grunn i all planlegging, herunder uteområder, boliger og offentlige bygninger, og dette må lovfestes. Kommunene må være pådrivere i arbeidet med å øke tilgjengeligheten i boligmassen, og samarbeide aktivt med utbyggere og mulige kjøpere tidlig i planleggingsprosessen. Seniorpolitiske utfordringer 9

10 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Internett gir muligheter og skaper forskjeller Internett har gitt oss mange nye muligheter. Men når nettet tar over som kommunikasjonskanal, skaper det nye hindre for dem som ikke behersker teknologien. Foto: Samfoto Kunnskap om data, telefoni- og nettjenester blir stadig viktigere, og behovet for opplæring ikke minst blant eldre er stort. Utviklingen av ny teknologi gir nye muligheter med hensyn til tilgjengelighet, informasjon og kunnskap. Mye informasjon er tilgjengelig via automatiske telefonsvarere og internett, og stadig flere benytter tjenester som nettbank, netthandel og SMS. Offentlig sektor satser på informasjonsteknologi for blant annet å skape en enklere hverdag for innbyggere og bedrifter. Alle skal kunne ha tilgang til offentlig informasjon, tjenestetilbud m.v. uten nødvendigvis å ha kjennskap til hvordan det offentlige er organisert. To av hovedutfordringene for både kommunal og statlig sektor er å nå helt ut til brukerne med tilbud om elektroniske tjenester, og å utvikle et godt og forpliktende samspill mellom offentlige etater. Flere bibliotek og aktivitetssentre har tilbud om opplæring for personer over 55 år i bruk av blant annet PC, internett og nettbank. Seniorsurfdagen arrangeres i oktober hvert år av Seniornett. Da tilbyr også mange eldresentre opplæring i bruk av PC og internett. Brukere med for eksempel nedsatt syn eller hørsel må ha tilgang til alle tjenester på lik linje med andre. Både offentlige og private tjenester må kunne leveres manuelt (ikke elektronisk) når dette blir etterspurt. Det må gis støtte til etablering av lokale datamøteplasser med mulighet for veiledning som ivaretar befolkningsgrupper som ikke selv har tilgang til internett. Personer som ikke behersker bruk av internett og andre selvbetjente tjenester, må få tilgang til disse gjennom personale som gir veiledning. Tradisjonelle manuelle tjenester og serviceformer må opprettholdes for å kunne yte lik service til dem som ikke kan benytte elektroniske tjenester. 10 Seniorpolitiske utfordringer

11 5. Arbeidsliv Foto: Innovasjon Norge Øk sysselsettingen blant seniorer Samfunnet har behov for seniorenes erfaring og kompetanse. Derfor må forholdene legges bedre til rette for å beholde seniorene i arbeidslivet. At så mange seniorer går av tidlig, er et samfunnsproblem som tapper Norge for store ressurser. Sysselsettingen i Norge er høy, høyere enn i mange europeiske land, også blant eldre arbeidstakere. Av personer i alderen år var i arbeid i 2005, hvorav 7000 i heltidsstillinger. Flesteparten av de som var i arbeid, , var mellom 67 og 70 år. Dette er på samme nivå som i Flere undersøkelser viser at det er ingen generell sammenheng mellom alder og arbeidsprestasjoner. Seniorer i arbeidslivet har forskjellige behov, og mange ønsker av ulike grunner å pensjonere seg før ordinær pensjonsalder. Lovfestet rett til å tre ut av arbeidslivet med pensjon som inntektssikring er derfor både riktig og viktig. Selv om en del seniorer av ulike årsaker slutter i arbeid tidlig, ønsker også mange å fortsette. En av fire tidligpensjonerte oppgir at de Seniorpolitiske utfordringer 11

12 ville fortsatt i arbeid om det hadde vært mulig. Arbeidsløse seniorer og seniorer som ønsker å skifte arbeid kan ha vansker med å få ny jobb. Vegring mot å ansette seniorer og tidligpensjonering påvirkes av holdninger og kultur på arbeidsplassen. En bevisst personalpolitikk er avgjørende for å forlenge seniorenes yrkeskarriere. Mange virksomheter har gode erfaringer med å utarbeide ulike seniorpolitiske tiltak, for eksempel holdningsarbeid og opplæring og ansvarliggjøring av ledere. Støtes ut fra arbeidslivet Avgangen fra arbeidslivet begynner for mange helt ned i årsalderen. Vel 1/3 av alle seniorer i aldersgruppen år var ikke sysselsatt i Mange seniorer blir mer eller mindre ufrivillig uføretrygdet eller motiveres til å gå av tidlig med pensjon. Særaldersgrenser og tidligpensjonsordninger som Avtalefestet pensjon (AFP) bidrar til Myndighetene og partene i arbeidslivet må følge opp avtalen om et inkluderende arbeidsliv med langsiktige og forpliktende tiltak som i større grad retter seg mot seniorene. Seniorer som faller ut av arbeidslivet pga. sykdom må få tilbud om attføring og rehabilitering på lik linje med yngre. Seniorer i arbeidslivet må få tilbud gjennom den femårige forsøksordningen med uførepensjon som lønnstilskudd. Seniorer i arbeidslivet må gis tilbud om nødvendig opplæring og generell kompetanseheving, på lik linje med andre arbeidstakere. Et inkluderende og fleksibelt arbeidsliv må ha fokus på innvandreres forutsetninger for å delta i arbeidslivet, etter hvert som førstegenerasjons innvandrere blir eldre. førtidspensjoneringen. Arbeidsmiljøfaktorer som fysiske og psykiske arbeidsbelastninger og dårlig personalpolitikk på den enkelte arbeidsplass er også utstøtningsmekanismer. En utredning viser at personer over 50 år i langt mindre grad enn yngre, har vært under rehabilitering, utredning eller attføring før de får uførepensjon. De fleste får varig uføretrygd. Mange i denne gruppen både kan og vil fortsette i arbeid. De representerer et stort arbeidskraftspotensiale i en tid da Norge trenger arbeidskraft. Et delmål i tillegg til Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som ble vedtatt juni 2006, er å øke forventet pensjoneringsalder for personer over 50 år med minimum 6 måneder for perioden Noen virkemidler er: muligheter for å kombinere arbeid med avtalefestet pensjon (AFP), alderspensjon, rehabiliteringspenger og uførepensjon som lønnstilskudd. Avtalen om inkluderende arbeidsliv har imidlertid til nå ikke hatt den ønskede virkning, og det er nødvendig med tiltak som i større grad ivaretar seniorene. Statens seniorråd støtter målene i avtalen om inkluderende arbeidsliv med særlig fokus på delmål 3 om å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet. Statens seniorråd støtter også Senter for seniorpolitikk (SSP) sitt arbeid med å fremme seniorenes stilling i arbeidslivet. SSP er et Seniorer må få lovfestet rett til redusert arbeidstid, gjennom at arbeidsmiljølovens 10-2 må gjelde allment for arbeidstakere over 60 år uten nærmere begrunnelse i helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Det bør bli lettere i dagens folketrygd for dem mellom 67 og 70 år å kombinere arbeid med alderspensjon gjennom for eksempel å øke grensene for hva en kan tjene ved siden av pensjonen. 12 Seniorpolitiske utfordringer

13 kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. Endrede kompetansebehov Arbeidslivets kompetansebehov endres kontinuerlig. Spesielt gjelder det oppgaver som krever ferdigheter innen data og informasjonsteknologi. De fleste arbeidstakere ønsker de hadde mer utdanning, det gjelder også seniorer. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere rett til faglig og personlig utvikling gjennom arbeidet. Partene i arbeidslivet har et felles ansvar for at det avsettes midler til kompetansehevende tiltak som hindrer tidlig avgang fra arbeidslivet. Arbeidstakerne har også selv et ansvar for å heve sin kompetanse, slik at de står bedre rustet på arbeidsmarkedet. Mer fleksible ordninger Svært mange seniorer i arbeidslivet er i tvil om de skal slutte eller ikke når de har mulighet til det. Mange virksomheter har gode erfaringer med for eksempel fleksible arbeidstidsordninger, tidskonto-ordninger og endrede arbeidsoppgaver. At sykemeldte gis andre oppgaver i en sykemeldingsperiode, er også et hensiktsmessig tiltak. Fleksibilitet i arbeidslivet kombinert med fleksible pensjonsordninger vil føre til at flere kan stå i arbeid lenger. Økte muligheter for deltidsarbeid og lovfestet rett til redusert arbeidstid, er tiltak som kan bidra til dette. Aldersgrenser i arbeidslivet Lov om folketrygd gir rett til alderspensjon fra fylte 67 år, men ikke plikt til å gå av. Øvre aldersgrenser i lovverk og pensjonsordninger bør fjernes, og særaldersgrenser må gjennomgås. Fleksible pensjoneringsordninger fra 62 år bør bli en individuell rett. Staten har lovbestemt aldersgrense på 70 år. Ordningen i kommunal sektor er den samme som i statlig sektor. For bestemte yrkesgrupper er det fastsatt lavere særaldersgrenser med rett og plikt til å gå av før 67 år. Mange seniorer har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder. Men samfunnet må gi seniorer som ønsker og kan det, anledning til å stå i arbeid lenger. Praktiseringen av aldersgrenser i arbeidslivet er preget av at regelverket ble laget i en annen tid. Det er behov for en gjennomgang av særaldersgrensene sett i lys av dagens arbeidsliv. Arbeidsgiveravgift I 2002 ble det innført en ordning med fire prosent lavere arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år. Hensikten var å redusere avgangen fra arbeidslivet for seniorer, men effekten har ifølge evalueringer vært begrenset. Til det var reduksjonen for liten. Fra 2007 skulle arbeidsgiveravgiften derfor oppjusteres igjen med én prosent. De frigjorte midlene skulle forvaltes i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner og tas i bruk i forhold til samtlige delmål i avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. I en tilleggsavtale til IA-avtalen ble det i november 2006 vedtatt å omdisponere de gjenstående tre prosentpoengene til tiltak for å redusere sykefraværet. Statens seniorråd synes det er positivt at det brukes midler til konkrete tiltak innenfor IAavtalen, og tar avtalen til etterretning. Rådet vil imidlertid sterkt anbefale at en ordning med redusert arbeidsgiveravgift for eldre arbeidstakere etableres på nytt. De midlene som bedriftene frigjør gjennom dette må brukes til øremerkede personalpolitiske tiltak som kan bidra til å øke den reelle avgangsalderen. Redusert arbeidsgiveravgift for seniorer bør innføres på nytt og de frigjorte midlene må øremerkes personalpolitiske tiltak som kan bidra til å utvide den reelle pensjonsalder. Seniorpolitiske utfordringer 13

14 6. Kultur Foto: Regin Hjertholm, Samfoto Kultur gir verdi til livet Kulturopplevelser gir livet økt verdi og samfunnet må legge til rette for at alle skal få oppleve kultur, uansett alder og helse. Møteplasser som senior/eldresentre og frivillighetssentraler spiller en viktig rolle også som kulturformidlere i mange eldres hverdag. Mange eldre tar i høy grad ansvar for egne kulturopplevelser både i og utenfor hjemmet. Men også samfunnet må legge til rette for sosiale og kulturelle aktiviteter og møteplasser i lokalsamfunnet. Kulturopplevelse og kulturdeltakelse gir fellesskap, tilhørighet og forståelse. Kulturelle møteplasser med inspirerende kulturaktiviteter bør foregå i nærmiljøet og transportordning må inngå i tilbudet for de som ikke kan bruke egen bil eller kollektivtransport. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2007 bevilget midler til Den kulturelle spaserstokken. Dette er et godt tiltak, men i tillegg bør det øremerkes midler til kulturtiltak for eldre i lokalsamfunnet. Riksteatret og Rikskonsertene har alle også eldre som sin målgruppe. Det er også mange lokale kunstnere som kan bidra til å skape kulturopplevelser for eldre. 14 Seniorpolitiske utfordringer

15 kulturaktiviteter, også for brukere med annen kulturell bakgrunn enn etnisk norske. De mobiliserer også betydelig frivillig innsats. I Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening blir eldresentrene trukket frem som et godt eksempel på allmennforebyggende tiltak. Regjeringen tilrår i meldingen at kommunene, ut fra behov, nytter noe av veksten i nye årsverk i omsorgssektoren til drift av eldresentre og andre forebyggende tiltak. Det er også viktig å sikre eldresentrene økonomisk. Jo lenger man lever, desto større er sjansen for å miste nær familie og venner. Den sosiale omgangen endres og blir for mange helt fraværende. Det har vist seg at møteplasser rettet mot eldre gjennom frivillighetssentralene og egne eldresentre, kan fylle noe av tapet. Dette er attraktive møteplasser for sosial omgang og trivsel med kulturaktiviteter, fysisk aktivitet og et måltid mat sammen med andre. Senior/eldresentrene Eldresentrene er et populært tiltak. Sentrene er rimelige i drift, og de spiller en viktig rolle for å hindre isolasjon. Sentrene fremmer Deler av overskuddet i Norsk Tipping AS må øremerkes lokale kulturtiltak for eldre som en varig ordning der Den kulturelle spaserstokken kan inngå. Det må etableres et samarbeid mellom Riksteateret, Rikskonsertene, regionale teater- og musikkmiljøer samt lokale kunstnere om å tilby arrangementer særlig rettet mot eldre. Koordinering av disse tilbudene innen det enkelte fylke bør tillegges de fylkeskommunale kulturetater. Kommunenes ansvar for kultur-, velferdsog aktivitetstiltak for eldre, herunder senior/eldresentre, må lovfestes. Det må gis økonomisk tilskudd til fysisk tilrettelegging av egnede lokaler til disse kulturelle møteplassene i lokalmiljøet, gjennom den statlige tilskuddsordningen til kulturhus som forvaltes av fylkeskommunene. Flere kulturarbeidere Hverdagslivet for mennesker med behov for pleie og omsorg setter i mange tilfeller store begrensninger i muligheter for å delta og oppleve kulturelle aktiviteter og arrangementer. Kultur er grunnlag for menneskelig utvikling og virker positivt på helsa. Det er et viktig samfunnsansvar å legge til rette for at alle skal kunne ta del i kulturarrangementer og aktiviteter, uansett alder og helse. Kulturarbeidere må knyttes til pleie og omsorgstjenestene. Seniorpolitiske utfordringer 15

16 7. Fysisk aktivitet Alle kan være fysisk aktive Fysisk aktivitet er viktig for alle, og blir viktigere jo eldre man blir. Regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge sykdommer og skader. Bevisstheten om den enkeltes mulighet til å påvirke funksjonsgraden i alderdommen er ikke god nok. Enkle øvelser som styrker muskulaturen og forebygger fall med kompliserte benbrudd, bør være en viktig del av eldres hverdag både hjemme og i institusjon. Målrettet fysioterapi kan være til god hjelp for de som har nedsatt funksjonsevne. Spaserturer og fotturer er de formene for fysisk aktivitet som er mest vanlig blant seniorer. Tilrettelegging for fysisk aktivitet i lokalmiljø og friluftsområder er et samfunnsansvar. Gjennom utbygging av skjermede gang- og sykkelveier, turstier og grøntområder gis både eldre og yngre mulighet til fysisk aktivitet. 16 Seniorpolitiske utfordringer

17 Foto: Espen Brattlie, Samfoto Norges Idrettsforbund har et spesielt ansvar for å stimulere og tilrettelegge for lokale tilbud til eldre. Mosjons- og idrettsanlegg må i mye større grad kunne nyttes av eldre og utformes etter prinsippet om universell utforming. Det er viktig at de kan brukes av alle og fungere som gode sosiale møteplasser på tvers av generasjoner. Det finnes statlige tilskuddsordninger med spillemidler til nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet og tilskudd til idrettslag og tiltak for grupper med spesielle behov. Tilskuddsordningene må innbefatte tilrettelagte arenaer og aktiviteter som fremmer fysisk aktivitet for eldre. Det er både personlige og samfunnsøkonomiske gevinster å hente gjennom god fysisk form blant eldre. Alle kan være fysisk aktive hvis aktiviteten tilpasses den enkeltes helsetilstand. Mange eldresentre, idrettslag og andre frivillige organisasjoner har tilbud om fysisk aktivitet for eldre. Det må oppfordres til økt samarbeid mellom idretten og andre aktører om å utvikle tilbud om fysisk aktivitet for eldre. Ideen om lokalt partnerskap for folkehelse må fremmes overfor aktørene. Bruk eldrerådene De lokale eldrerådene skal gis anledning til å uttale seg i alle saker som gjelder levekår for eldre. Det må understrekes at dette innbefatter en stor del av de sakene som behandles i kommunen, ikke bare eldreomsorg. Landets kommuner må oppfordres til å ta med de lokale eldrerådene tidlig i utarbeidelsen av kommunens plan for fysisk aktivitet, spesielt med tanke på prioriteringer av investeringer og aktivitetstilskudd til ulike tiltak. Seniorpolitiske utfordringer 17

18 Foto: Jann Lipka, Samfoto 18 Seniorpolitiske utfordringer

19 8. Helse og omsorg Geriatrien og alderspsykiatrien er forsømt Storparten av alle seniorer og eldre er friske og selvhjulpne. De fleste må imidlertid forvente å få helseplager med alderen. Da kan de møte to av helsevesenets mest forsømte områder, geriatrien og alderspsykiatrien. Alder er underordnet så lenge livet føles verdifullt, og livskvalitet henger mye sammen med evnen til å greie seg selv. De fleste må imidlertid forvente å få helseplager med alderen. Selv om sju av ti over 50 år har en eller flere varige sykdommer, er det få som selv mener at de har dårlig helse. Blant de eldste eldre mener i overkant av halvparten at helsen deres er god eller meget god. Den enkeltes helse og helsetilstand påvirkes av utdanning, arbeid, økonomi, boforhold og levevaner gjennom livsløpet. En del spesielle behov følger med aldringsprosessen. Reaksjonsevnen og bevegeligheten nedsettes, syn og hørsel avtar, hukommelsen svekkes og risikoen for en rekke slitasje- og alderdomssykdommer øker. For noen ender livet med langvarig behov for behandling og omsorg. Morgendagens helse- og omsorgstjenester vil møte brukere som stiller større krav og vil bestemme mer selv enn dagens brukere. Det er en utfordring for utdanningsinstitusjonene å legge vekt på holdningspraksis med pasientenes tilbakemeldinger som en god rettesnor. Det er derfor en stor utfordring for helse- og omsorgstjenestene å sørge for at hele livet kan føles verdifullt for hver enkelt pasient/ bruker. Som pasient og bruker av tjenestene forventer en å bli møtt av fagfolk med høy kompetanse og gode holdninger. Det vil si at alle må behandles med respekt som et helt menneske, og ikke som et kasus eller en diagnose. Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter, mening ble lagt fram 22. september Den såkalte Omsorgsmeldingen inneholder mange gode forslag til tiltak som Statens seniorråd er positive til. Geriatri, alderspsykiatri og rehabilitering Statens seniorråd vil fremheve tre fagområder som er forsømte, nemlig geriatri, alderspsykiatri og rehabilitering. Disse tre fagområdene er helt nødvendige for behandling og omsorg av mange eldre med akutte, kroniske og sammensatte lidelser. Geriatri er klart et forsømt fagfelt i helsevesenet. Kunnskap om hvordan lidelser forløper og må behandles hos eldre, kan ofte være avgjørende for å vurdere hjelpebehov og bidra til god livskvalitet. Det er derfor bra at videreutdanning i geriatri og rehabilitering for høgskoleutdannet personell inngår i Regjeringens forslag om Kompetanseløftet Alderspsykiatri er også et forsømt område, spesielt i forhold til behovet for hjelp til aleneboende eldre. Undersøkelser har slått fast at tre av ti enslige over 70 år lider av depresjoner. Disse pasientene må oppdages og behandles snarest mulig. All helse- og sosialutdanning må styrkes med relevant kunnskap i geriatri, alderspsykiatri og rehabilitering. Rekrutteringen til geriatrisk spesialistutdanning av leger må økes. Det må opprettes forpliktende samarbeidsformer mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten for gjensidig rettledning og overføring av kompetanse innen geriatri, psykiatri og rehabilitering. Det må bygges opp bedre kompetanse om psykisk helsearbeid for eldre i kommunene og eldre må inngå som satsingsområde i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Seniorpolitiske utfordringer 19

20 Rehabilitering er nok et forsømt felt. Rask igangsetting av rehabilitering i forbindelse med blant annet hjerneblødning, hjertelidelser og brudd er helt avgjørende for at pasienten skal bli mest mulig frisk og uavhengig av hjelp. Etter behandling av eldre i sykehus har spesialisthelsetjenesten et klart ansvar for å sette i gang rehabilitering. Førstelinjetjenesten må deretter få rette instrukser og informasjoner om pasienten, slik at videre behandling og opptrening blir best mulig. Store tannhelsebehov En del eldre lever med store tannhelseproblemer. Den øvrige helsetilstanden forfaller erfaringsvis også fort når tannhelsen ikke tas vare på. En kartlegging som er gjort av munnhelsen og munnstellet til institusjonsbeboere, viser store variasjoner. Mange eldre får ikke det tannhelsetjenestetilbudet de har krav på. I henhold til lov om tannhelsetjenester og grunnleggende behov for de som mottar pleie og omsorgstjenester, inngår nødvendig tannbehandling og munnstell som et selvfølgelig tiltak. Tannhelse har ikke vært viet nok oppmerksomhet i helsetjenestens forebyggings- og behandlingsarbeid. Det må være like viktig å Tannhelsetjenesten bør integreres med den øvrige helsetjenesten og bør organiseres og finansieres på linje med de andre helsetjenestene. Det bør innføres obligatorisk turnusordning for tannleger som også inneholder praksis overfor utsatte grupper. Regelmessig offentlig tannhelsekontroll og munnhygienisk veiledning må nå ut til en større gruppe eldre enn hittil. Tilbud om tannhelsekontroll bør gis til alle over 75 år. Det bør vurderes tilbud om tannpleietjenester på eldresentrene. stelle munnhulen og behandle tennene som resten av kroppen. Dette er spesielt viktig for eldre og andre utsatte gruppers verdighet og helsetilstand. Regelverket må samordnes Det er et klart behov for å samordne lover og regler i pleie- og omsorgstjenestene. Dette kan gjøres ved å harmonisere helse- og sosiallovgivningen. I situasjoner hvor en bruker har behov for behandling kombinert med pleie og omsorg, er det spesielt viktig at tildeling og utøvelse av tjenester reguleres i ett og samme lovverk. Både for tjenestemottakere og tjenesteutøvere vil det bli enklere å forholde seg til felles betalingsordninger for tjenestene uansett boform. Felles lov vil også gi ensartet oppfølging av kvalitetsforskriften og felles statlig tilsyn med virksomhetene. Forslaget i NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene, om harmonisering av lovverket for sosial- og helsetjenestene, bør realiseres snarest. Kulturelle aktiviteter Mange eldre er på grunn av sykdommer og funksjonshemninger forhindret fra å oppsøke og delta på ulike kulturarenaer og arrangementer. Statens seniorråd mener det er et viktig samfunnsansvar å legge til rette for at alle skal kunne ta del i kulturarrangementer og sosiale aktiviteter, uansett alder og helse. Frivillige organisasjoner bør utfordres til å gå inn i et aktivt samarbeid med pleie- og omsorgstjenesten om fellesaktiviteter og tilrettelagte aktiviteter for enkeltpersoner. Ungdom bør møte brukere av pleie- og omsorgstjenesten gjennom valgfag i ungdomsskolen. Kommunene må sørge for at det settes i verk tilpasset opplegg med fysisk aktivitet for brukere av pleie- og omsorgstjenesten. 20 Seniorpolitiske utfordringer

21 Flere blir demente Antall eldre med demenssykdom vil fordobles i løpet av år. Mange familiemedlemmer som lever sammen med demente trenger aktiv oppfølging fra pleie- og omsorgstjenesten. Statens seniorråd vil følge utviklingen og opptrappingen av den forestående handlingsplanen for demensomsorgen i Norge med fokus på: avlastning, informasjon, veiledning og opplæring av pårørende pleie- og omsorgstjenestens språk- og kulturkompetanse overfor samer og minoriteter med annen språk- og kulturbakgrunn Minoriteters spesielle behov Språklige og kulturelle minoriteter har ikke sjelden spesielle behov som brukere. En gruppe er samer med manglende norskkunnskaper. Denne gruppen kan ha behov for å få hjelp av helse- og omsorgsansatte med samisk språk- og kulturbakgrunn. Et minimum må i alle tilfeller være at det finnes tilgang til tolker i de kommunale og spesialiserte tjenestene. Pleie- og omsorgstjenestene vil etter hvert få flere brukere også fra andre språklige og kulturelle minoriteter. Dette blir en utfordring for ansatte i forhold språk, religion og kultur. Innenfor det institusjonelle helse- og omsorgsvesenet har en erfaring for at det oppstår et kommunikasjonsproblem når demenssyke mennesker med annen språkbakgrunn enn norsk, i overveiende grad går tilbake til å snakke sitt morsmål (førstespråk). Det må være et mål å legge til rette for at noen av pleie- og omsorgspersonellet kan kommunisere på den dementes morsmål. Det er også viktig for ansatte i sykehjem og boliger å ha kunnskaper om ulike religioners tradisjoner og ritualer under sykdomsforløpet og ved livets slutt. I sykehjem og boliger med heldøgns tjenester blir det en oppgave å ta hensyn til kulturell bakgrunn og hindre kulturkonflikter i fellesskapet. Arbeidet med kulturulikheter vil bli en vesentlig oppgave i takt med aldring og hjelpebehov blant språklige og kulturelle minoriteter. Flere samer og flere fra andre språklige og kulturelle minoriteter må motiveres til å ta utdanning og arbeide i helse- og omsorgstjenestene. Det må utdannes tolker til bruk i tjenestene. Ansatte må få bedre kunnskap om aktuelle brukeres språklige, kulturelle og religiøse behov. Støtteordninger til pårørende Forutsigbarhet er noe av det viktigste for pårørende med tunge omsorgsoppgaver som trenger hjelp fra det offentlige. Kvaliteten på hjelpen øker med avtalte tider for hjelp og avlastning, og trygghet for at en får hjelp ved behov. Avlastning i hjemmet eller i institusjon er med på å gi pårørende pauser i det belastende omsorgsarbeidet. Det kan være nødvendig for at disse skal kunne fortsette omsorgsarbeidet for sine pleietrengende. Det er imidlertid ganske vanlig at kommunene innvilger korttidsopphold som er belagt med døgnbetaling for den pleietrengende, som svar på søknad om avlastning fra pårørende. Kommunene må gis klar informasjon om at loven skal følges slik at det ikke tas betalt for avlastning for pårørende, verken i hjemmet eller på institusjon. Omsorgslønn er også en ordning kommunene plikter å ha, og som skal legge til rette for privat omsorgsarbeid fra pårørende, der dette blir regnet som det beste for brukeren. Det har vist seg at kommunene setter av lite midler til denne ordningen, slik at familieinnsatsen verdsettes i alt for liten grad. Alternativet vil i mange tilfeller være flytting til boform med heldøgns pleie og omsorg. Noe som er langt mer kostnadskrevende. Seniorpolitiske utfordringer 21

22 Rundskriv om omsorgslønn fra 1988 om tildeling og utmåling av lønn og arbeidsforhold, bør revideres slik at arbeidsforholdet inneholder bestemmelser om rett til tidsavgrenset permisjon fra eget arbeid for å yte nødvendig omsorg til familiemedlemmer rett til å opparbeide seg ansiennitet og pensjonsrettigheter i permisjonstiden anstendig lønn/godtgjøring for omsorgsarbeidet samt opparbeidelse av rettigheter som ansatt mht. sykdom, ferie og lignende Omsorg i livets sluttfase Alle pasienter, uansett alder, skal behandles med verdighet. Omsorg for døende har blitt viet for lite oppmerksomhet i helse- og sosialutdanningene. Det har ført til manglende kunnskap om hvordan den døende og de pårørende skal få best mulig lindring og hjelp. Skal den siste tiden bli en så god opplevelse som mulig for alle parter, må det gis en helhetlig omsorg med fokus på det gode stell, psykisk omsorg, smerte- og symptomlindring og omsorg for pårørende. Arbeidet med å øke bevisstheten om de vanskelige etiske valgene helsepersonell står overfor i behandling og omsorg i livets sluttfase, må utvikles videre. De siste årene er det opprettet spesialenheter ved enkelte sykehus og sykehjem, der man har høstet kunnskap og erfaringer om omsorg for døende. Denne kunnskapen må også komme andre til del. Undervisning om den døende pasienten må inngå i grunn- og videreutdanningene i helse- og sosialfag. Det må utarbeides og gjennomføres kursopplegg for god omsorg og behandling ved livets slutt som kan gjennomføres i alle kommuner. Behovet for åndelig hjelp for dem som ønsker det, må inngå i dette arbeidet. Forebyggende tiltak i omsorgstjenesten Det er viktig å stimulere til tiltak som har som mål å bevare og utvikle eldres funksjonsevne slik at den enkelte kan leve et aktivt liv både fysisk og mentalt så lenge som mulig. Sunt kosthold har sammen med mosjon vesentlig betydning for helse og velvære i eldre år. Undersøkelser viser et mange eldre lider av feil- og/eller underernæring. For eldre som er avhengig av pleie- og omsorgstjenester er det viktig at deres behov for sunn og riktig kost ivaretas av ansatte som har kunnskap om eldres spesielle ernæringsbehov. Det er behov for en nasjonal kampanje for et godt og riktig kosthold i eldre år. Både radio, TV, ukeblader, aviser, brosjyrer og kursopplegg kan brukes til dette. Det bør skaffes kunnskap om hvordan tilberedning og distribusjon av kommunenes mattilbud virker inn på eldres matlyst og helse. Tiltak ved tap av hørsel og syn er viktig for mange eldre. Ca 30% av alle over 70 år og 50% over 80 år har såpass nedsatt hørsel at de bør bruke høreapparat. Ca 70% av alle synshemmede er over 70 år. Ventetiden for tilpasning av høreapparat ved sykehus varierer fra 3 til 64 uker. Ventetiden for utredning av grå stær varierer mellom 2 uker og 30 uker. Det må ikke være slik at yngre går foran eldre i køen ved tilpasning av høreapparat. Ventetidene for tilpasning av høreapparat og utredning av grå stær må reduseres. Det bør opprettes hørselskontakter i pleie- og omsorgstjenesten, med ansvar for opplæring og oppfølging av høreapparatbrukere. 22 Seniorpolitiske utfordringer

23 Også behovet for oppfølging av høreapparatbrukere er stort blant eldre. Forebygging av fallulykker kan redde mange eldre. En tredjedel av alle dødsfall som er forårsaket av ulykker, er fallulykker hos personer over 80 år. Faren for varig hjelpavhengighet er også stor dersom brudd blir konsekvensen av fallet. Sunn kost, tilpasset mosjon og balansetrening kan minske antall fallulykker. Mange eldre kunne ha unngått fall om de hadde fått veiledning i balansetrening og styrkeøvelser av for eksempel fysioterapeut. Nesten alle fallulykker med døden til følge skjer i eldres egne hjem, derfor er det også viktig å finne ut hva som utgjør en risiko i boligen. hjelpemiddelet. De som trenger det mest, må være sikret tilgang til trygghetsalarm, uavhengig av bostedskommune. Ansatte i kommunene må ha kunnskap om og gi råd og veiledning om enkle tiltak for å redusere fallulykker i hjemmet. Kommuner og andre lokale aktører må utfordres til å tilby mosjons- og andre tiltak som kan forebygge fallulykker. Trygghetsalarm er et viktig og samfunnsøkonomisk meget rimelig tiltak for at eldre skal kunne leve og bo godt og selvstendig lengst mulig. Kommunene organiserer trygghets-alarmtjeneste, ofte i samarbeid med private. Dette er ikke en lovbestemt tjeneste for kommunene. Det er store forskjeller mellom kommunene både når det gjelder kriterier for tildeling, og når det gjelder hvilke egenandeler som kreves ved installering og leie av trygghetsalarm. De store ulikhetene i tilgang og økonomiske utlegg for trygghetsalarm er uakseptable for dem som er helt avhengig av dette Trygghetsalarm bør tildeles på medisinsk grunnlag av hjelpemiddelsentralene, etter folketrygdens bestemmelser, og på samme vilkår som for tildeling av andre tekniske hjelpemidler. Foto: Jens Sølvberg, Samfoto Seniorpolitiske utfordringer 23

24 Foto: Eoger Hardy, Samfoto Manglende transporttilbud kan for mange bli et hinder for sosial kontakt og aktivitet. For funksjonshemmede som ikke kan benytte seg av kollektivtransport, er den fylkeskommunale TransportTjeneste-ordningen (TT-ordningen) et godt supplement. Det er imidlertid store fylkesvise forskjeller i dette tilbudet, både når det gjelder omfang og kriterier for tildeling. Enkelte fylker har innført begrensninger knyttet til alder og økonomi for tildeling etter TT-ordningen. Manglende transporttilbud og ulike regler er med på å øke forskjellene på landsbasis med hensyn til muligheter for mobilitet og derved til å delta aktivt i samfunnet. Det må være noen overordnede sentrale kriterier i regelverket for tildeling av TransportTjeneste som er like over hele landet for å unngå forskjellsbehandling i forhold til alder og økonomi. 24 Seniorpolitiske utfordringer

25 9. Aldersdiskriminering Eldre diskrimineres Mennesker opplever å bli diskriminert på grunn av alder, enten fordi de oppfattes som for unge eller for gamle. Stereotype oppfatninger om ulike aldersgrupper ligger noen ganger bak slik diskriminering. behandles. Det er imidlertid vanskelig å endre holdninger, så lenge for eksempel media og reklame og formelle/uformelle aldersgrenser i arbeidsmarkedet og helsetjenesten bidrar til å befeste stereotype oppfatninger om eldre. Et oppmuntrende trekk i tiden er at flere ser på seniorer som en ressurs i samfunnet. Det er sannsynlig at seniorene selv vil bidra til å endre manges holdninger i denne retningen, rett og slett fordi de blir flere, holder seg friskere og er mer aktive. Men også lovbestemmelser vil kunne være med på å endre holdninger, ved for eksempel å gjøre aldersdiskriminering forbudt på alle områder i samfunnet. Foto: Samfoto Historisk sett har det eksistert to syn på hvordan det er å være eldre. Enten knyttes alder til visdom og erfaring og en positiv oppfatning av det å bli eldre. Eller så oppfattes høy alder som negativt, fordi man mener at den eldre må være svekket psykisk og fysisk. I vårt samfunn er det det sistnevnte syn som dessverre dominerer. Mennesker som lever lenge nok, blir ofte svekket på ulike måter, men dette er ikke alltid tilfelle. Dessuten gjelder dette stort sett de aller eldste, og ikke den delen av befolkningen som er i 50-, 60- og 70-årsalderen. Statens seniorråd ønsker et samfunn som er godt å leve i for alle, hvor alder i minst mulig grad ligger til grunn for hvordan mennesker Siden 2004 er det i Arbeidsmiljøloven et forbud mot aldersdiskriminering i arbeidslivet. Imidlertid opplever mange å bli diskriminert på grunn av alder også utenfor arbeidslivet, hvilket ikke omfattes av den lovgivning vi har. I dagens lovgivning er det heller ingen helt logisk sammenheng mellom de ulike årsaker til diskriminering som er forbudt, henholdsvis innenfor og utenfor arbeidslivet. Statens seniorråd oppfatter det som urettferdig at aldersdiskriminering er forbudt i arbeidslivet, men ikke i samfunnet ellers. Rådet går derfor inn for et generelt forbud mot aldersdiskriminering. Vi mener at dette er et sterkt og viktig signal i et samfunn hvor vi ikke vil ha diskriminering. Det må innføres et generelt forbud mot diskriminering på grunn av alder, enten gjennom spesielle lovbestemmelser om dette eller gjennom et generelt forbud mot diskriminering. Seniorpolitiske utfordringer 25

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Deres referanse Vår referanse 10/11557 Dato 14.12.2010 Saksansvarlig Eva Holt

Deres referanse Vår referanse 10/11557 Dato 14.12.2010 Saksansvarlig Eva Holt Statsminister Jens Stoltenberg P.b. 8001 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse 10/11557 Dato 14.12.2010 Saksansvarlig Eva Holt Statsbudsjettet 2012 Statens seniorråd ble oppnevnt i mai i år og har

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Husbankens betraktning med utgangspunkt i «morgendagens omsorg». v/ Seniorrådgiver Marit Iversen «Morgendagens omsorg» st.meld.29 «Tilgjengelighet

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Valg 2011. En trygg og god alderdom

Valg 2011. En trygg og god alderdom Valg 2011 En trygg og god alderdom Kjære bergenser 12. september står vi ovenfor et av de viktigste lokalvalgene på lenge. Hvem som får makten i Bergen de fire neste årene vil bety mye for bergensere flest,

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015)

3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015) 3. årgang - nummer 5 (Juli-Sep 2015) Nå er min første måned tilbakelagt i Pensjonistforbundet Finnmark. Og jeg synes jo det har gått greit, selv om jeg ikke har hatt tid til alt jeg ville/burde, som f.eks.

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012)

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) 1. BAKGRUNN Det er et sentralt personalpolitisk mål å stimulere ansatte

Detaljer

POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012

POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012 1 POSTENS PENSJONISTFORBUND HANDLINGSPLAN FOR LANDSMØTEPERIODEN 2009 2012 2 Forbundets formålsparagraf legger føringen for hvilke mål som skal nedfelles i handlingsplanen. Formålsparagrafen er gjengitt

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg

Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg Samfunnsviternes innspill til Akademikernes høringssvar Bakgrunn I St meld nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslo regjeringen å nedsette

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 18.03.2009 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Tilpasninger til ny aldersgrenser Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Problemstillinger virksomheters erfaringer og tilpasninger med de øvre aldersgrensene Hva har de,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 ssp@seniorpolitikk.no 1 Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet 2 Krafttaket Organisasjonene bak

Detaljer

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn D E M E N S P L A N 2 0 2 0 KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn Forord I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre! Det sier en av dem som har kommet med innspill til den nye demensplanen.

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør

«Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing. Bård Øistensen, administrerende direktør «Boliger som er gode å bli gamle i» Om grunnlaget for Husbankens satsing Bård Øistensen, administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere 1. Bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge?

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge? Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier Hva skjer i Norge? Regjeringserklæringen ringen 2001 Ordningen med brukerstyrt personlig assistenter og tilbudet om opplæring til dem som har særskilt behov

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer