AUFs innspill til statsbudsjettet 2011

Transkript

1 Statsministerens kontor Finansdepartementet Arbeiderpartiets gruppeledelse Arbeiderpartiets finansfraksjon Partikontoret Deres referanse Vår dato Vår referanse Saksbehandler 02. mars 2010 Mats Kvaløy-Bjørbekk AUFs innspill til statsbudsjettet 2011 Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) vil med dette presentere våre første innspill til statsbudsjettet for AUF mener statsbudsjettet for 2011 bør ha tre overordna satsingsområder: Klima og miljø Utdanning Bistand AUF ønsker å engasjere seg i arbeidet fremover og vil bidra til et best mulig budsjett. Vi ønsker lykke til og håper at våre innspill blir tatt med i den videre prosessen. Med vennlig hilsen Martin Henriksen /s/ leder Mats Kvaløy Bjørbekk /s/ politisk rådgiver

2 Generell kommentar For å videreutvikle velferdsstaten vil det være behov for økt skatteinnsats og omfordeling gjennom et mer rettferdig skattesystem. Vår holdning er at det generelle skattenivået fra 2004 bør økes. Vi støtter en utvikling der en øker progresjonen i det generelle skattesystemet og innfører skjerpelser på de aller høyeste inntektene. Det er viktig at løftet til velgerne om mer rettferdig fordeling følges opp ytterligere. For å vri forbruket i mer miljøvennlig retning bør regjeringa dessuten endre skatteprofilen sterkere i retning av et grønt skattesystem. Statsbudsjettet for 2011 bør først og fremst videreføre satsinga på offentlig velferd. De siste årene har veksten i privat forbruk vært langt større enn i det offentlige. Konsekvensen har vært et svekket offentlig tilbud og en forbruksvekst som gjør det vanskelig å oppnå bærekraftig utvikling. Vi mener derfor at overføringene til offentlig velferd må prioriteres og at det generelle skattenivået på sikt må føre til redusert privat kjøpekraft. Se vedlegg for AUFs innspill til et mer rettferdig skattesystem. Satsinger 1. Klima og miljø: Kollektiv og fornybar energi Norges miljøprofil må styrkes. Oppfølging av Klimakur 2020 og klimaforliket krever at miljø og klima blir en av hovedsatsingene i budsjettet for AUF vil derfor be regjeringspartiene om å gjennomføre en mer ambisiøs budsjettpolitikk for klima enn tidligere budsjetter. Dette gjelder spesielt satsning på kollektivtrafikk og forskning og utvikling knyttet til fornybar energi. Det er avgjørende at påbegynte jernbaneprosjekter sikres fullfinansiering og dermed også forutsigbarhet. Jernbanen bør få et stort løft i budsjettet for Strekninger med stor persontrafikk der jernbanen konkurrerer med veitrafikken om de reisende, må prioriteres. For å få opp kollektivbruken og redusere privatbilismen må belønningsordningen for lokal kollektivtrafikk styrkes. Klimaforliket legger opp til at satsingen på FOU på fornybar energi skal økes. Det må satses ytterligere på å gjøre utvikling av ny fornybar energi til kommersielt forsvarlige prosjekter. Forskning på miljøvennlig energiforsyning (ENOVA), miljøvennlig drivstoff (Transnova) og rensing, transport og lagring av CO 2 (Gassnova) bør prioriteres. 1. Kraftig økning av FOU på fornybar energi. Nettariffen økes med 1 øre som øremerkes ENOVA. Kollektivtrafikken prioriteres innenfor samferdselsområdet. 2

3 2. Utdanning: Tiltak mot frafall Skole og utdanning er en av de viktigste forutsetningene for velferd og utvikling. Det høye frafallet i videregående skole krever økt innsats. Det er nødvendig med en rekke tiltak for å få en effektiv politikk mot frafall, og økte midler til området. AUF vil også påpeke viktigheten av at man får til et løft for yrkesfag og lærlinger gjennom arbeidet med å lovfeste retten til læreplass. 1. Skolen må tilføres økte ressurser og det må innføres nasjonale krav som sikrer økt lærertetthet og større likeverdighet i opplæringstilbudet. 2. Mer tidlig innsats, økte lærerressurser og mer praksisnær undervisning i skoleløpet. 3. Gjennomføre forsøk med mentorordninger der ressurspersoner fra skole og arbeidsliv følger opp enkeltelever som står i fare for å avbryte opplæringen. 4. Styrke rådgivningen i skolen, blant annet gjennom dobling av rådgivningsressursen og innføring av kompetansekrav for rådgivere. 5. Lærlingtilskuddet bør holdes på nivået som ble lagt i Bistand: Minimum 1 % av BNI For AUF er det viktig at Norges innsats mot internasjonal fattigdom og forskjeller intensiveres. AUF kan ikke akseptere en svekkelse av bistanden på statsbudsjettet. Derfor vil vi at bistandsandelen økes utover dagens nivå både i prosent av BNI og antall kroner. 1. Bistanden økes utover dagens nivå både i prosent av BNI og antall kroner. 4. Øke antall kvoteflyktninger I Soria Moria-erklæringa sier regjeringen at den vil øke kvoten for overføringsflyktinger fra FN til i første omgang Som et av verdens rikeste land har Norge et helt spesielt ansvar for å hjelpe mennesker i nød. AUF ønsker en human og solidarisk flyktningpolitikk basert på sosialdemokratiske verdier. 1. Antallet kvoteflyktninger økes til 1500 på statsbudsjettet

4 5. 50 % rabatt på kollektivtrafikk for elever, lærlinger og studenter Det er behov for å øke satstinga på kollektivtransport både for å redusere utslipp fra veitrafikk og for å gi ungdom muligheten til å benytte NSB og annen kollektivtransport til en lavere pris enn i dag. 1. Ungdomsrabatter ved bruk av NSB og annen kollektivtransport utvides slik at ungdom, elever, lærlinger og studenter (uavhengig av alder) får rett til 50 prosent rabatt. 6. Studentboliger og studieplasser Veksten i antall studenter vil gjøre det nødvendig med en satsing på flere fullfinansierte plasser og velferdstilbud for studenter for å sikre fortsatt lik rett til utdanning, og for å satse videre på kunnskapssamfunnet. Å sikre flere boliger vil redusere presset i boligmarkedet og være et godt tiltak for bedre studenters økonomiske situasjon. 1. Det settes av midler til flere fullfinansierte studieplasser og bygging av minst 1000 nye studentboliger i Ungdomsgaranti Ungdomsgarantien har stått sentralt i LOs arbeidsmarkedspolitikk for ungdom. Mange unge opplever å miste jobben når de økonomiske tidene blir dårligere. Samtidig viser det seg at ungdom også er de siste som får jobb når tidene blir bedre. Dette underbygger behovet for at det iverksettes arbeidspolitikk som motvirker slike negative konsekvenser for ungdom. Her spiller ungdomsgarantien en viktig rolle. 1. Ungdomsgarantien utvides og styrkes ved at den sikrer ungdom under 25 år rett til enten arbeid, utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en arbeidsledighetsperiode på 3 måneder. 8. Styrket tilbud til asylsøkere Med økning i antall asylsøkere er det behov for mer ressurser i forvaltningen for sikre en god og rettferdig behandling av asylsøkerne. AUF har et spesielt engasjement for enslig mindreårige asylsøkere og at disse må få samme rettigheter som andre barn i Norge. For å sikre god integrering er tiden på 4

5 mottakene avgjørende. AUF ønsker å styrke introduksjonsprogrammet, og gjøre det obligatorisk også for de som kommer på familiegjenforening. 1. Utlendingsmyndighetene gis økte ressurser for å sikre rask saksbehandling og for forbedret tilbud på mottakene. 2. Ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere legges fra UDI til barnevernet. 3. Introduksjonsprogrammet styrkes og forbedres og gjøres obligatorisk for alle, også de som kommer gjennom familiegjenforening. Særlig opplæringen innen norsk, engelsk og samfunnsfag styrkes. Kuttforslag 1. Kontantstøtten avvikles % kutt i Stortingets og departementenes administrative utgifter. 3. Utsette målsettingene om store nye veiutbygginger i NTP, og dermed redusere veksten de kommende årene. 4. Forlenge planperioden for langtidsplanen for Forsvaret, og ikke starte nye store forsvarsinvesteringer. 5. Dempe oljeinvesteringer de neste årene. Forslag for økte inntekter og økt omfordeling 10 forslag til et mer rettferdig skattesystem Det norske samfunnet preges i 2010 til tross for finanskrisen av større privat forbruk og velstand enn noensinne. Dette er problematisk av flere årsaker. Veksten i det offentlige forbruket har i mange år vært lavere enn veksten i det private forbruket. Økonomiske prognoser tilsier at det private forbruket kommer til å være dobbelt så høyt om 50 år. Samtidig vil vi oppleve en kraftig økning i antall eldre og pleietrengende i årene framover. De siste 20 årene har inntektsulikheten mellom folk i Norge økt. Inntektsandelen til Norges rikeste er mer enn doblet siden At de rike i vårt land betaler lite eller ingen skatt, innebærer ikke bare tilsvarende tap av inntekter til offentlig sektor. På sikt kan denne praksisen undergrave den generelle oppslutningen om skattesystemet 5

6 og velferdsstaten. Denne utviklinga kan skape et gap mellom folks forventninger til det offentlige på grunn av økt privat rikdom, og de mulighetene det offentlige har til å levere forbedringer i velferden. Dersom tunge områder som helse, undervisning og omsorg fortsatt skal være en offentlig oppgave, må skatteinnsatsen økes. AUF mener derfor at det er nødvendig og riktig å øke den samla skatteinnsatsen. AUF ønsker også et klimaperspektiv på skatte- og avgiftssystemet, der hensynet til klima må være overordna. For å kunne begrense de globale klimaendringene er det nødvendig at vestlige land minsker det materielle forbruket sitt, og det å innskrenke den private kjøpekrafta gjennom det generelle skattenivået er et viktig tiltak. For å vri forbruket i mer miljøvennlig retning, bør regjeringa endre skatteprofilen sterkere i retning av et grønt skattesystem. Dette bør innebære lavere skatt for lavere inntekter og skjerpet skatt på varer og tjenester som innebærer forbruk av ikkefornybare energiressurser. Målet med skattesystemet er både å sikre inntekter til velferdsproduksjon og å omfordele samfunnets inntekter rettferdig. Skattesystemet må være utformet slik at det sikrer disse verdiene samtidig som det legger til rette for verdiskaping. En stor velferdsstat med offentlig finansierte tjenester bidrar også til å redusere ulikhet i befolkningen. Skal den norske velferdsstaten utvikles videre, trengs det både økt skatteinnsats og en omfordeling gjennom et mer rettferdig skattesystem. AUF mener derfor at det generelle skattenivået må heves fra Forslag til et mer rettferdig skattesystem: 1. Lettelser for de laveste inntektene Senket skattesats og økt bunnfradrag for de laveste inntektene. 2. Reduser egenandelene på velferd Innbyggernes tilbud innen skole, omsorg og helse bør ikke være avhengig av egen økonomi. Derfor bør en omfordeling gjennom skattesystemet føre til reduserte egenandeler på helse og sosiale tjenester. 3. Endret toppskatt For å ivareta en grad av progressiv beskatning, bør innslagspunktene for toppskatt senkes noe, og et tredje innslagspunkt i toppskatten innføres for de høyeste inntektene. 4. Hardere beskatning av inntekter fra aksjer Personers kapitalinntekter bør bli beskattet likt med lønnsinntekter. Personlige aksjeeiere som i mange tilfeller håver inn millioner i utbytte og gevinster, betaler verken trygdeavgift eller toppskatt. Dette blir med god grunn oppfattet som urimelig og urettferdig. 5. Kakseskatt Gjeninnfør ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 16 G ( kakseskatten ). Dette vil redusere motivasjonen til økte lederlønninger og økte lønnsgap i samfunnet. 6

7 6. Utbytteskatt på alle utbytter Det må innføres 28 prosent skatt på aksjeselskapers gevinster og utbytte på aksjer i andre selskaper. 7. Endre skattefradraget på private lån Norge har i dag skattefradrag for renter på private lån. Den rikeste delen av befolkningen har de største lånene, og Hallvard Bakke har påpekt at: Rentefradraget er ( ) i hovedsak en gigantisk subsidiering av dem som har best råd i samfunnet. AUF foreslår å fjerne skattefradraget for renter på private lån som overskrider 3 millioner kroner pr. person. Et slikt tiltak vil gi staten flere milliarder årlig i økte skatteinntekter. 8. Valutaskatt Skatt på innenlands valutatransaksjoner, en såkalt Tobin-skatt, vil være en sterkt progressiv skatt. Den vil sannsynligvis gjøre det lettere å skattlegge kapitalinntekter og rike personer innenlands slik at velferden i Norge styrkes. 9. Omsetningsavgift på aksjer En slik omsetningsavgift vil gi mulighet både til å øke utgiftene til velferdsformål og å redusere eller fjerne ufornuftige avgifter. På kjøp av nødvendige varer er det i dag lagt en moms på inntil 25 prosent. Omsetningen på Oslo Børs er derimot avgiftsfri. En omsetningsavgift på aksjer kan være relativt lav, har liten eller ingen virkning på aksjeomsetningen. Med omsetningen på Oslo Børs i 2005 ville en avgiftssats på 0,7 prosent gitt en skatteinntekt på rundt regnet 10 milliarder kroner. 10. Variable momssatser og avgifter AUF vil ha en gjennomgang for å se på hvordan momssystemet og avgiftssystemet kan virke mer omfordelende og bli grønnere. Inntektsfordeling i forbruk, energiforbruk og helse kan være kriterier for endrede momssatser. Slik vil luksusforbruk skattelegges hardere, og nødvendige forbruksvarer mindre. En problematisk side ved dette er at en senking av momsen kan føre til at det er dagligvarekjeder og andre som tar ut gevinsten i form av lavere moms. Et endret system bør derfor motvirke dette. 7