Eierskapsmelding for Verran kommune

Transkript

1 2012 Eierskapsmelding for Verran kommune Oversikt over Verran kommunes involvering involvering i andre selskap/bedrifter, samt kommunens samlede eierskap. Et styringsdokument yringsdokument for folkevalgte og administrasjon. administrasjon

2 Innhold Del 1 Del 2- Eierliste Eierskapsmelding Innledning Formål KS sier videre om hensikten med eierskapsmeldingen: Kommunens realverdier Oppsummert skal eierskapsmeldingen Eierstyring Verran kommunes 10 punkter for god eierstyring: Roller og ansvar Samfunnsansvar Etikk Kommunestyrets og formannskapets roller og ansvar Ordførerens rolle og ansvar Valg av styre Motivasjon for kommunalt eierskap Kjønnsbalanse Habilitet Styringsmuligheter ved de ulike selskapsformer Kommunale foretak (KF) Interkommunale selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Stiftelser Oppsummering Samlet oversikt over kommunalt eierskap (aksjer eller varig eie) Aksjer og andeler i varig eie, som er balanseført i kommuneregnskapet Garantiansvar Øvrige garantier Detaljert oversikt over kommunens eierskap Jekta AS

3 7.1.1 Verran kommune kjøper følgende tjenester av Jekta AS i 2012: Verran næringsutvikling AS (VNU) Verran utbyggingsselskap AS Inn- Trøndelag Brannvesen KomRev- Trøndelag IKS KomSek Trøndelag IKS Verran kommune sine overføringer til IKS KLP Kommunal Landspensjonskasse Kommunekraft Andre samarbeid som Verran kommune deltar i Gjennomgang av eiendommer og arealer som Verran kommune eier Trygde - og omsorgsboliger Skoler og barnehager Institusjon - med mer Tekniske bygg Del 2- Eierliste Vedlegg 1- Verran kommunes 10 punkter for godt eierskap 2

4 Eierskapsmelding for Verran kommune 1 Eierskapsmelding 1.1 Innledning 1.1 Innledning Rådmannen legger fram Verran kommunes første eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen gir en totaloversikt over kommunen sine eiendommer og eierskap, men også hvilket samarbeid kommunen er deltaker i, samt de ulike samarbeidsformene. Eierskapsmeldingen i sin nåværende form gir et godt grunnlag for kommunestyret til å drøfte den videre eierstrategien for det enkelte eierskap. Kommunen skal for hvert enkelt selskap/foretak ha en gjennomtenkt begrunnelse for hvorfor den er eier, hva kommunen vil med sitt eierskap, og å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål. Det kan for eksempel være at opprettholdelse av de enkelte eierskap ikke lengre er riktig tiltak, fordi forutsetningene har endret seg fra det som var hovedmålet da det opprinnelig opprinnelig ble etablert. Et aktivt eierskap betyr at de folkevalgte gis en mulighet til å utøve eierstyring. For å oppnå god eierstyring er det nødvendig med en tverrpolitisk felles forståelse for hvorfor Verran kommune eier aksjer i selskaper, deltar i interkommunale ommunale selskaper (IKS) mv. En slik formålsdiskusjon er viktig for den videre prosessen. Det er altså et ikke ubetydelig politisk arbeid som gjenstår før eierskapsmeldingen fremstår som komplett. Det er viktige verdier, interesser og samfunnsfunksjoner som forvaltes i kommunale selskap og foretak. Målsetting med en eierskapsmelding er å drøfte kommunens ulike motiv for å opprette eller delta i selskap. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Et vilkår for aktiv eierstyring er at det fra eiers side er formulert forventninger, mål og strategier for selskapene. Eiers forventninger inger og strategier blir utgangspunkt for selskapskontrollen og for behandling av selskapets drift og resultat. Selskapenes strategiske mål blir i stor grad utformet av styrene. Det er derfor viktig at Verran kommunestyre ovenfor selskap med sterke kommuna kommunale eierinteresser, aktivt definerer og revurderer motiv, mål og forventninger. Styrets oppgave blir å videreutvikle strategien og å arbeide for å realisere selskapets mål. Dette vil være med å utvikle kommunen i rollen som eier, og klargjør rolledeling mellom mel eier og selskap. Kommunestyret har både et tilsyns og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres blant annet gjennom regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. selskapskontroll. Kontrollutvalget er delegert denne funksjonen fra kommunestyret og har derfor en spesielt viktig rolle i eierstyringen. Kontrollutvalget 3

5 skal på kommunestyrets vegne påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i selskaper. Kontrollutvalget har derfor en veldig viktig rolle i kommunens kontroll med eierskapet sitt. Det er viktig at kontrollutvalget sikres gode nok rammebetingelser slik at de har mulighet til å utøve sin funksjon på en god måte. Eierskapsmeldingen skal oppdateres årlig. Ansvarlig for dette er rådmannen. Strategidelen i eierskapsmeldingen skal rulleres innen 2 år etter at nytt kommunestyre er konstituert. 2 Formål Eierskapsmeldingen har som formål å etablere en totaloversikt over kommunens eierskap, både når det gjelder selskaper, eiendommer og arealer. En eierskapsmelding bør etter KS oppfatning som minimum ha tre hovedpunkter; I. Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid med selskapene. II. Politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene. III. Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene, herunder vedtektsrevisjon. 2.1 KS sier videre om hensikten med eierskapsmeldingen: En eierskapsmelding vil kunne gi flere ringvirkninger utover det å sikre nødvendig styringssignaler til selskapene og tydeliggjøre lokalpolitikernes ansvar. Det vil bidra til å skaffe til veie en oversikt over kommunens samlede virksomhet, og det vil gi de folkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike selskapsformene. Videre bidra til mer åpenhet overfor omverden i forhold til den samlede kommunale virksomhet. I et hefte utgitt av KS i februar Styring og eierskap i kommunalt eide selskaper - er det anført: Eierskap medfører at de folkevalgte må påta seg en annen rolle enn det som tradisjonelt har vært oppfattet som politikernes rolle. Hovedtyngden av selskapene utfører oppgaver og gir tjenester innbyggerne er helt avhengige av. Dette stiller store krav til samfunnsansvar, både hos selskapene og hos eierne. Bevissthet om riktig eierskap og styring av og i selskapene vil i seg selv kunne være et viktig bidrag til kommunesektorens omdømme. Selskaper er opprettet og lever i stor grad sitt eget liv på utsiden av den kommunale hverdagen. Det vedtektsfestede formålet skal styre virksomheten, men har det bestemte formålet den samme viktigheten i dag som da selskapet ble opprettet? Mange kommunestyrepolitikere vet heller ikke hva eller hvilke verdier - kommunen faktisk eier. Det gir grunn til refleksjon omkring hva vi eier hvorfor vi eier hvordan vi eier. 2.2 Kommunens realverdier Realverdi er en gjenstands eller en enhets verdi uttrykt i faste priser. Realverdier er fast eiendom og gjenstander. Kommunens realverdier kan grovt deles inn i 3 kategorier: Eierskap i bedrifter Bygninger, eiendommer, anlegg og tomter Infrastruktur innen vann og avløp 4

6 2.3 Oppsummert skal eierskapsmeldingen I. Legge grunnlaget for å utvikle konkrete eierstrategier for hver enkelt eierposisjon. II. Legge grunnlaget for å gjøre den politiske styringen tydeligere og mer entydig, fortrinnsvis knyttet til politisk styring av hvordan eierskapet ivaretas, gjennom de operative eierorgan. III. Legge fundamentet for sammensetting av styrer med kompetanse, ut fra de utfordringer foretakene og selskapene, står overfor. IV. Bidra til at det stilles konkrete krav til styrene og at det etableres rutiner for å evaluere styrenes arbeid V. Bidra til at foretakene og selskapene kjenner den posisjon og de holdninger Verran kommune har som eier, og på denne måten unngå for sterk selskapsstyring. VI. Revideres fortløpende, og minimum hvert fjerde år, senest i løpet av første kalenderår etter kommunestyrevalg, ettersom eierstyringens formelle sider gjør det nødvendig 3 Eierstyring I 2004 vedtok Verran kommune "Prinsipper for god eierstyring", jf oversikt nedenfor, samt vedlegg Verran kommunes 10 punkter for god eierstyring: 1. Alle aksjonærer skal likebehandles. 2. Det skal være størst mulig åpenhet knyttet til selskapets drift og planer. Styret er ansvarlig for at sekskapet i samarbeid mellom styre og ledelse har en løpende informasjon til sine eiere og offentligheten. 3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på selskapets generalforsamling. 4. Verran kommune vil som eier/ deleier sammen med selskapets øvrige aksjonærer sette resultatmål for selskapene. Styret er ansvarlig for realisering av målene. 5. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet, kjønnsbalanse og mangfold ut fra det enkeltes selskapets egenart. 6. Lønns- og insentivordninger skal utformes slik at de fremmer verdiskapningen i selskapene og fremstår som rimelige. 7. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon ovenfor selskapets ledelse på vegne av eierne. 8. Styret skal ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres. 9. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar. 10. Verran kommune er representert ved ordfører(ordfører er kommunens juridiske representant)og rådmann, eller en annen representant ved fullmakt på selskapenes genrelaforsamlinger. Disse er også kommunens reprensentanter i alle sammenhenger for rollen som eier er aktuelle. 5

7 4 Roller og ansvar 4.1 Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side er viktig for å kombinere innbyggernes behov og samfunnets verdier med effektivitet og lønnsomhet. Omgivelsene har forventninger om samfunnsansvarlig eierskap og samfunnsansvarlig drift, hvor ansvaret går ut over kortsiktig profitt. 4.2 Etikk Kommunen som forvalter av felles ressurser er avhengig av allmennhetens tillit og et godt omdømme. Omdømme bygges innenfra. Godt arbeid med etikk vil over tid lønne seg. Verran kommune har blant annet egne etiske retningslinjer for sine ansatte og folkevalgte. Dette i tillegg til kommunens prinsipper for godt eierskap. Det er viktig at selskaper som Verran kommune er eier av eller medeier i også jobber med etiske retningslinjer for styret og ansatte. Selskapets etiske profil bør forankres i bedriftskulturen. For å skape åpenhet om roller og verv for folkevalgte, ansatte og styrerepresentanter har kommunestyret anbefalt at folkevalgte og ledere i Verran kommune å registrere seg i styrevervregisteret. 4.3 Kommunestyrets og formannskapets roller og ansvar Kommunestyrets funksjon, rolle og ansvar reguleres av kommuneloven Kommunestyret skal gjennom eierskapsmeldingen minst en gang i kommunestyreperioden, foreta en evaluering av styrenes arbeid for selskaper som kommunen eier eller er medeier i. 4.4 Ordførerens rolle og ansvar Ordfører representerer kommunen i selskapenes generalforsamling, representantskap og årsmøte. Når det gjelder IKS er det foretatt valg av representant i kommunestyret. Representanten skal forholde seg til vedtak og signaler fra formannskap og kommunestyre i selskapenes generalforsamling, representantskap og årsmøte, jf. Verran kommunes 10.punkt for god eierstyring. 4.5 Valg av styre Styret skal bli sammensatt på en slik måte at det blir i best mulig stand til å utføre de oppgaver det er pålagt. Styremedlemmer kan hentes fra kommuneadministrasjonen, folkevalgte eller fra næringslivet generelt. Som hovedregel bør det være slik at folkevalgte kun går inn dersom styreoppgavene har en politisk karakter. Representanter fra kommuneadministrasjonen vil ofte representere en kompetanse som er viktig å ha inn i styret. For styrer i selskaper som kommunen er eier av eller medeier i bør det tilstrebes kjønnsbalanse i styrene. Kommunen bør vektlegge dette ved valg til styrer. 4.6 Motivasjon for kommunalt eierskap Spørsmålet om organisering må ses i forhold til virksomhetens karakter. Noen kommunale selskaper kan være drevet av rene forretningsmessige hensyn, mens for andre selskap vil kjerneoppgavene være forvaltning og myndighetsutøvelse. Risiko og behovet for politisk styring bør stå sentralt i dette valget. En virksomhet med høy økonomisk risiko bør organiseres slik at eventuelt tap for kommunen begrenses. Aksjeselskap vil da være mer aktuelt. I valget av organisasjonsform bør formålet med virksomheten diskuteres. 6

8 4.7 Kjønnsbalanse I tillegg til det eksisterende kravet om kjønnsbalanse i kommunale utvalg, kommunale foretak og IKS er, er det nå også lovkrav om kjønnsbalanse i styret for aksjeselskaper der kommuner eller fylkeskommuner eier minst to tredeler av selskapet Kommunelovens 80a lyder slik: Representasjon av begge kjønn i styret: 1. Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende for aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet. Departementet kan gi forskrifter om at reglene i første punktum også skal gjelde for aksjeselskaper som eies av kommuner eller fylkeskommuner med under to tredeler, når resten av selskapet er eid av staten eller selskaper som direkte eller indirekte, er heleid av staten 2. For å legge til rette for at valget oppfyller kravene i nr. 1 kan departementet gi forskrift om den nærmere gjennomføringen av valget av styremedlemmer som velges av og blant de ansatte, jf. aksjeloven 6-4, herunder også eventuelt i selskaper som nevnt i nr. 1 annet punktum. Dette krever samordning forut for valgene på generalforsamlingene. I flere selskaper blir det nå vedtektsfestet bruk av valgkomité. Dette kan også bidra til at styrene i større grad sammensettes ut fra nødvendig kompetanse. 4.8 Habilitet De seneste årene er habilitetsbestemmelsene innskjerpet i lovverket. Det er vedtatt endringer i forvaltningsloven. Ved valg til styrer er det viktig å være obs på dette. At en person er inhabil innebærer at vedkommende ikke kan tilrettelegge saksgrunnlaget eller treffe avgjørelser i en sak. Loven fastslår at en person er inhabil når han leder eller har en ledende stilling, er medlem av styret eller bedriftsforsamling, for et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommuner, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Forvaltningslovens 6 fastslår nå at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem, også der selskapene er fullt ut offentlig eide. KS eierforum kommenterer at det likevel er viktig å understreke at politisk deltakelse i styrene generelt vil være tillatt og at politisk kompetanse i mange virksomheter er viktig for selskapsstyrene. Politikere som har eller har hatt styreverv har også en høyere generell interesse og kunnskap om selskapene og eierstyring og bidrar på denne måten med viktig kompetanse i kommunestyret og deres ansvar. 7

9 5 Styringsmuligheter ved de ulike selskapsformer 5.1 Kommunale foretak (KF) Opprettelse og drift av kommunale foretak er regulert i kommunelovens kap. 11, Et kommunalt foretak er en utskilt og ganske frittstående del av kommunens forvaltning, men er ikke et eget rettssubjekt, Reglene om kommunale foretak er utformet med sikte på organisering av mer forretningspreget virksomhet i kommunal regi. Det er imidlertid kommunen som i siste instans er part i foretakets avtaler og som hefter for de forpliktelser som foretaket pådrar seg. Kommunestyret er generalforsamling og oppnevner styre og bestemmer vedtekter. Det er styret som ansetter direktør. Direktøren har ansvar for daglig drift og rapporterer til styret. Rådmannen har ikke instruksjonsmyndighet overfor styret, men kan utsette gjennomføringen av vedtak inntil saken er behandlet i kommunestyret. Styret og direktør har myndighet til å binde kommunen utad, men ikke lenger enn den tildelte kompetansen gir grunnlag for. KF har videre fullmakter og større handlefrihet enn regnskapsloven jf. kommunelovens 75. I praksis godkjenner kommunestyret KF ets budsjett, og styret står etter dette relativt fritt med hensyn til sine disposisjoner innenfor dette. Formelt sett kan kommunestyret som eier gi sine retningslinjer, men normalt er dette gjort ved Denne organisasjonsformen velges gjerne når kommunen ønsker å ha sterk politisk påvirkning på ulike sider ved driften. Ved å organisere virksomheten i et KF bestemmer kommunen foretakets rammebetingelser gjennom vedtak om kapitalgrunnlag og vedtekter. Det er naturlig at kommunen, som eier, krever avkastning på investert kapital og andel av eventuelt overskudd. Daglig drift kan også påvirkes gjennom etiske retningslinjer, krav til faglige mål og valg av styre. At KF ikke er en selvstendig juridisk enhet, men inngår som en del av kommunen, betyr at kommunens avtaleverk med arbeidstakerne også gjelder for KF -ene. Kravet til avkastning må sees i et langsiktig perspektiv ut fra forventinger om det enkelte foretaks inntjeningspotensiale. 8

10 Merknad: Verran kommune har per i dag ingen kommunale foretak. 5.2 Interkommunale selskap (IKS) Interkommunale selskaper må etableres og drives med utgangspunkt i Lov om interkommunale selskaper. Hensikten med denne loven er å gjøre det forsvarlig å etablere interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver i forbindelse med tjenesteyting til innbyggerne og offentlig myndighetsutøvelse. IKS kan også brukes til interkommunalt samarbeid som har et visst forretningsmessig preg. Da som alternativ til aksjeselskap. Et interkommunalt selskap er en selvstendig juridisk enhet. Den enkelte deltaker hefter for en brøkdel, tilsvarende eierandelen, av selskapets forpliktelser. Ved etablering av et interkommunalt selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale. I Lov om interkommunale selskaper, 4, beskrives de punktene som må være med i en selskapsavtale. Her bestemmes deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet. Videre bestemmes antall medlemmer i representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner. Representantskapet er det høyeste organ for et IKS. Representantskapet velger styre for selskapet. Kommunestyret har små styringsmuligheter etter at et IKS er etablert. Kommunen skal velge medlemmer til representantskapet og kan gjennom disse gi signaler og synspunkter til selskapet. Årsmelding og regnskap skal legges fram for kommunestyret til orientering. I denne sammenheng kan kommunestyret uttrykke synspunkter vedr. driften av selskapet, men kan ikke gi direkte pålegg til selskapet. Merknad: Per i dag er det kun Inntrøndelag brannvesen som legger fram årsmelding og årsregnskap som orientering til kommunestyret. 5.3 Aksjeselskap (AS) Aksjeselskap må etableres og drives med utgangspunkt i aksjeloven. På møte i generalforsamlingen kan eierne stille krav og gi signaler til selskapet. Dersom det stilles krav til styret eller til driften av selskapet som er av prinsipiell art, må disse nedfelles i vedtektene. Vedtak må da fattes med nødvendig flertall. Styret, som er selskapets øverste myndighet mellom generalforsamlingene, må først og fremst holde seg innenfor rammen av selskapets vedtekter. Mellom generalforsamlingene har eierne ikke ordinære muligheter til å påvirke driften av selskapet. 5.4 Stiftelser Etablering og drift av stiftelser skal skje i medhold av Lov om stiftelser. En stiftelse kan være en alminnelig stiftelse eller en næringsstiftelse. I denne sammenheng vil vi bare ta med næringsstiftelser. En stiftelse er en selvstendig juridisk enhet. 5.5 Oppsummering Bruk av KF og IKS gir kommunen mulighet til å organisere tjenester mer selvstendig i forhold til resten av kommunen. De to formene er primært ment for virksomheter som er selvfinansierende eller av mer forretningsmessig karakter og som kan drives godt uavhengig av kommunens øvrige virksomhet. Selskapsformene brukes i forbindelse med monopolpreget virksomhet og når ansvarsbegrensningen ikke er reell. 9

11 Aksjeselskap brukes når andre eiere enn kommuner skal delta, og når det ønskes reell ansvarsbegrensning. Sammenlignet med aksjeselskap gir KF/IKS en del økonomiske fortrinn som lavere rente på lån (1-3 % avhengig av kredittrisiko til eventuelt AS), gunstigere egenkapitalisering, vanligvis ikke skatt på overskudd. Andre fordeler ved KF formen: at kommunestyret godkjenner budsjetter og at styrene står relativt fritt mht disponering innenfor det godkjente budsjett, utnyttelse av stordriftsfordeler. eks innkjøp, ferdige reglementer, systemer og ordninger eks pensjonsordning fra kommunen kan tas i bruk, kortere beslutningsveier, muligheter for direkte dialog med ordfører/politisk ledelse. Begrensningene i foretaksmodellen ligger i at hele eller deler av overskuddet kan dras inn, og at dette kan bli en uforutsigbarhet i forhold til framtidige investeringer og fornying. Kommunestyret kan også gi retningslinjer og gjøre vedtak som overprøver vedtak styret har gjort. Ved AS er generalforsamlingen øverste myndighet, ved IKS representantskapet og ved KF kommunestyret. Bestemmelsene om styrets oppgaver og myndighet er tilnærmet lik. Det samme gjelder daglig leders oppgave. Styring av et heleid kommunalt AS i forhold til IKS og KF blir mer et spørsmål om hvordan en velger å utforme vedtekter og å utøve styring og ledelse enn valg av selskapsform. Kommuner og fylkeskommuner har stor frihet til å organisere tjenestene slik de finner det hensiktsmessig enten som del av kommunen som juridisk person eller gjennom etablering av selvstendige rettssubjekt. (Et rettssubjekt er en som kan få rettigheter og pådra seg forpliktelser i henhold til rettsreglene). 6 Samlet oversikt over kommunalt eierskap (aksjer eller varig eie) Per er Verran kommune eier/ medeier i: Jekta AS Verran Næringsutvikling AS Kommunal landspensjonskasse(klp) Inn- Trøndelag brannvesen IKS Verrastranda samfunnshus Follafoss samfunnshus Verrabotn samfunnshus Egenkapitalinnskudd KomRev Trøndelag IKS Egenkapitalinnskudd KomSek Trøndelag IKS 10

12 6.1 Aksjer og andeler i varig eie, som er balanseført i kommuneregnskapet Selskapets navn Eierandel i selskapet % Balanseført verdi Kr Balanseført verdi Kr Kommunekraft 0, Jekta AS Verran Næringsutvikling AS 100 % Verrastranda samfunnshus (SA) Coop Steinkjer ansv. Innskudd (SA) Coop Steinkjer Ansv. innskudd Egenkapital KLP Egenkapitalinnskudd, KLP, skogen Egenkapitalinnskudd KOMrev Trøndelag IKS , Egenkapitalinnskudd KomSek Trøndelag IKS 1, Sum Merknad: Verran kommune er i tillegg andelseier i Follafoss og Verrabotn samfunnshus. Dette er imidlertid ikke balanseført i kommunens regnskap. Årsaken til dette er uviss. 6.2 Garantiansvar Lånegaranti er gitt overfor Navn Adresse Beløp Per Beløp Per Utløper dato Jekta AS Malm (Innløst i 2011) Jekta AS Malm Verran Utbyggingsselskap AS Malm Verran Utbyggingsselskap AS Malm Verran Utbyggingsselskap AS Malm Verran Utbyggingsselskap AS Malm Sum garantiansvar

13 Merknad: Garantiene er gitt som garanti for kjøp av eiendommer med påstående bygninger, derav forskjellig størrelse av verdi og varighet. 6.3 Øvrige garantier Gitt overfor Navn Adresse Beløp per Utløper dato Inn- Trøndelag Brannvesen Steinkjer Inn- Trøndelag Brannvesen Steinkjer Sum Merknad: Når det gjelder lånegarantien til brannvesenet, hefter hver kommune for selskapets forpliktelser med en ansvarsprosent tilsvarende eierprosenten. 12

14 7 Detaljert oversikt over kommunens eierskap 7.1 Jekta AS Verran kommune fikk i 1995/96 godkjenning for etablering av en ASVO- bedrift for 10 ansatte. Tildelingen skjedde med utgangspunkt i kommunes søknad fra Bedriften hadde som hensikt å gi et arbeidstilbud til yrkesvalghemmede, fortrinnsvis for de med trygderettigheter. Et gjennomgående element i det arbeidet som lå til grunn for søknaden var at det skulle etableres et nært samarbeid med Trønder- Tre AS i forhold til arbeidsoppgaver, som samlet sett skulle gi et bredere arbeidstilbud til målgruppen. Det ble sett på som positivt at bedriften også kunne bidra til å gi sosialhjelpsmottakere et arbeidstilbud. Formål: Jekta AS er godkjent både som vekst- og attføringsbedrift i henhold til NAV sine godkjenningskriterier. Det generelle formålet med selskapets virksomhet finnes nedfelt i Stortingets arbeidsmarkedspolitikk som utøves gjennom NAV sitt regelverk. Selskapet har som formål å skape varige arbeidsplasser for personer med redusert funksjonsevne, samt gjennom tiltak foreta avklaringer av personer med forskjellige behov som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. I samarbeid med lokalt næringsliv skal bedriften drive utprøving og avklaring av personer i hovedsak i et samarbeid med NAV Verran. Drive service overfor private og offentlige aktører som et ledd i overnevnte grunnlag, samt skaffe relevante arbeidsoppgaver til personer med nedsatt arbeidsevne. Det totale grunnlaget ved utgangen av året(2011) er 13 plasser på varige tilrettelagte (VTA), 7 plasser på arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og 4 plasser på tilrettelagt arbeid (TA). Samlet utgjør det 24 plasser knyttet til NAV sitt område samt at bedriften har noen prosjektbaserte tiltaksplasser i tillegg. Selskapet er heleid av Verran kommune med en aksjekapital på kr ,- Selskapet har ikke til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte og er fritatt for kommune- og selskapsskatt. Registrert i Enhetsregisteret: Stiftelsesdato: Daglig leder/ adm.direktør Næringskode(r): Sektorkode: Styreleder Styremedlemmer Endre Skjervø Varig tilrettelagt arbeid Produksjon av treemballasje Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på næringsog nytelsesmidler Kommunalt eide aksjeselskaper mv. Bjørnar Skevik Nina Indgjerd Brattsti, Ann Irene Baardvik, Ole Laurits Kulstadvik 13

15 Merknad: Tall i parentes viser minus Resultatregnskap for 2011 Note JEKTA AS Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Endr. i beh. av varer under tilvirk, og ferdig tilvirk, varer 0 (65 787) Varekostnad ( ) ( ) Lønnskostnad 3 ( ) ( ) Avskrivning på varige driftsm. og immatr. eiendeler 4 ( ) ( ) Annen driftskostnad ( ) ( ) Sum driftskostnader ( ) ( ) Driftsresultat ( ) Annen renteinntekt Annen finansinntekt 0 12 Sum finansinntekter Annen rentekostnad (16 581) (29 905) Annen finanskostnad ( ) ( ) Sum finanskostnader ( ) ( ) Netto finans ( ) ( ) Ordinært resultat før skattekostnad (50 414) ( ) Ordinært resultat (50 414) ( ) Årsresultat (50 414) ( ) Udekket tap (50 414) ( ) Sum (50 414) ( ) Balanse pr. 31. desember 2011 ( Aktiva) Note EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Konsesjoner, patenter, lisenser, varem. og lign. rettig... Goodwill Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lign Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Sum varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler

16 Balanse pr. 31. desember 2011 JEKTA AS (Passiva) Note EGENKAPITAL OG GJELD 6 Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital (aksjer å kr.) Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Udekket tap ( ) ( ) Sum opptjent egenkapital ( ) ( ) Sum egenkapital Gjeld 7 Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Verran kommune kjøper følgende tjenester av Jekta AS i 2012: Merknad: Tallene er uten moms Overføringer og kjøp av tjenester fra Jekta AS Faste oppdrag: Beløp Antall Beløp pr år Merknad pr år Driftstilskudd Hjemlet i egen avtale mellom NAV Nord- Trøndelag, Jekta og Verran kommune Postkjøring Kr 150 pr dag + 3,90 pr km Rep. transport hjelpemidler Transport mat hjemmeboende Økte fra til fra mars Skolefrukt (pr uke) Alle tre skolene Caravell (bil) Avtale om bruk, men brukes ikke. Oppsagt fra Drift vaskeri Økte fra til fra mai 2012 Plenklipping Verraparken kommer i tillegg 15

17 Husleie bruker Sum faste oppdrag Tilfeldige oppdrag: Transport bruker (pr tur) Anslått antall. Henting av papir til Anslått antall makkulering Margitstua Betalt 1 gang Catering Estimert Tilfeldige transportoppdrag Estimert Sum tilfeldige oppdrag Verran næringsutvikling AS (VNU) Verran næringsutvikling ble etablert i 1989, for å drive næringsarbeid på vegne av kommunen. Formål: Fremme næringsutvikling i Verran ved å være et initierende og koordinerende organ for næringsfremmede tiltak i kommunen. Selskapet skal ha som oppgave å bidra til etablering av nye arbeidsplasser og sikring av eksisterende arbeidsplasser, herunder å forestå andre oppgaver som naturlig kan forbindes med næringsutvikling/servicetiltak, som på sikt kan arbeidsplasser. Selskapet kan være aksjonær i andre selskaper. Aksjonærer: Verran kommune Andel aksjer: 100 % Registrert i enhetsregisteret Stiftelsesdato: Daglig leder Jarle Kirkeberg Styrets leder Jostein Guttorm Strand Styremedlemmer Per Ivar Storli, Tor Arne Bakken Regnskapsfører Namdalseid Regnskap AS Registrert i Enhetsregisteret: Daglig leder/ adm.direktør: Jarle Kirkeberg Næringskode(r): Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning Sektorkode: Kommunalt eide aksjeselskaper mv. Også registrert i: Foretaksregisteret 16

18 Regnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT (15 869) ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen finanskostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD (15 758) ( ) ORDINÆRT RESULTAT (15 758) ( ) ÅRSRESULTAT (15 758) ( ) OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital (15 758) ( ) SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER (15 758) ( ) Balanse Eiendeler ANLEGGSMIDLER Finansielle anleggsmidler Investeringer i selskap Sum finansielle anleggsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Fordringer Fordringer på datterselskap Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD 17

19 KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Verran utbyggingsselskap AS Verran utbyggingsselskap er indirekte kommunalt eid gjennom at kommunen eier morselskapet(vnu). Bedriften er registrert som Aksjeselskap under virksomheten "Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers". Formål: Med sikte på industri og annen virksomhet i kommunen skal selskapet søke å skaffe passende og rimelige lokaler som stilles til disposisjon for interesserte. Selskapet kan også delta i og selv gjennomføre andre tiltak som har som målsetting å skape nye arbeidsplasser, sikre eksisterende bedrifter samt gjøre kommunen attraktiv som etableringssted. Med dette for øyet kan selskapet, eventuelt også gjennom datterselskaper eller på annen måte, innen Verran kommune, drive slik virksomhet som er egnet for formålet. Aksjonærer: Verran næringsutvikling AS Antall aksjer: 1000 Foretaksnavn: VERRAN UTBYGGINGSSELSKAP AS Organisasjonsform: Aksjeselskap Registrert i Enhetsregisteret: Stiftelsesdato: Daglig leder/ adm.direktør Jarle Kirkeberg Styreleder Jostein Guttorm Strand Styremedlemmer Per Ivar Storli, Tor Arne Bakken Næringskode(r): Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Sektorkode: Kommunalt eide aksjeselskaper mv. Også registrert i: Foretaksregisteret Merverdiavgiftsregisteret Regnskap Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter

20 Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ( ) ( ) ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD (72 117) Skattekostnad på ordinært resultat 0 0 ORDINÆRT RESULTAT (72 117) ÅRSRESULTAT (72 117) OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Fremføring av udekket tap (72 117) SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER (72 117) Balanse Eiendeler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Sum varige driftsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Udekket tap ( ( ) ( ) Sum opptjent egenkapital ( ) ( ) SUM EGENKAPITAL GJELD LANGSIKTIG GJELD Annen langsiktig gjeld 19

21 Gjeld til kredittinstitusjoner Langsiktig gjeld til konsernselskap Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld SUM LANGSIKTIG GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Inn- Trøndelag Brannvesen Verran kommune er medeier i det interkommunale selskapet Inn-Trøndelag brannvesen. IKSeierskapet utøves gjennom selskapets representantskap. Per i dag er kommunens ordfører medlem i rep.skapet. Formål: Selskapets oppgave er å ivareta den totale brann- og feietjenesten, for eierkommunene i henhold til gjeldende lovverk. Deltakere Per Andel Steinkjer kommune 63,5 % Inderøy kommune 13,9 % Verran kommune 7 % Snåsa kommune 6,6 % Mosvik kommune 2,6 % Osen kommune 6,4 % Merknad: Fra og med 2012 er prosentandelen endret som følge av sammenslåingen av Inderøy og Mosvik kommuner. 20

22 Navn/foretaksnavn: INN-TRØNDELAG BRANNVESEN IKS Organisasjonsform: Interkommunalt selskap Registrert i Enhetsregisteret: Stiftelsesdato: Daglig leder/ adm.direktør Håvard Bye Styrets leder Åge Flægstad Styremedlem Per Arne Løvhaugen, Berit S. Aune, Gunn H. Tangstad, Henry Skevik, Rep. for de ansatte: Odd H. Austli, Terje Moen Næringskode(r): Brannvern Sektorkode: Kommuneforvaltningen Også registrert i: Foretaksregisteret Merverdiavgiftsregisteret NAV Aa-registeret Regnskap Driftsregnskapet I hele kroner Regnskap 2011 Budsjettverdi 2011 Budsjett vedtatt 2011 Regnskap Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønn inkl sos utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsresultat Finansposter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Kjøp av aksjer og andeler Mottatte avdrag på lån Motpost avskrivninger Sum finansposter Ordinært resultat Interne finansieringstransaksjoner Avsetninger Bruk av tidl års regnsk.messige

23 Bruk av tidl avsetninger Brukt til finans.av utg.i inv.regns Sum interne finansieringstransa Regnskapsmessig resultat Investeringsregnskapet I hele kroner Investeringer i varige driftsmidler Utlån, kjøp av aksjer og andeler Regnskap 2011 Budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Sum Investeringer Finansiering Bruk av lån Salg av fast eiendom Tilskudd og ref.vedr investeringer Dekning av tidligere års merforbruk Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, a Bidrag fra årets driftsregnskap 0 Netto avsetninger Sum finansiering Udekket i investeringsregnskapet Balanse Note Saldo 2011 Saldo 2010 i hele kroner Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån 0 0 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Anleggsmidler Materialbeholdninger 0 0 Kortsiktige fordringer

24 Premieawik 0 0 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 o Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Omløpsmidler Eiendeler Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubunde Investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig overskudd Regnskapsmessig underskudd 0 0 Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Egenkapital Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 0 0 Kassekreditllån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieawik Kortsiktig gjeld Gjeld Egenkapital og gjeld Memoria KomRev- Trøndelag IKS Selskapet ble etablert 25. juni 2004 av 21 kommuner og fylkeskommunen i Nord-Trøndelag. Fra 1. juli 2008 gikk 5 kommuner i Sør-Helgeland inn som deltakere. Formål: Selskapets primære formål er å dekke deltakerkommunenes behov for revisjonstjenester. Merknad: Verran kommune har valgt å ikke konkurranseutsette revisjon. Regnskapsrevisjon Formålet med regnskapsrevisjon i kommuner og fylkeskommuner er å gjøre revisor i stand til å avgi en uttalelse om hvorvidt kommunens/fylkeskommunens årsregnskap i det alt vesentlige er avlagt i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk. Innholdet i regnskapsrevisjon i 23

25 kommunal sektor er nærmere regulert i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 3. Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er et viktig verktøy for å føre tilsyn og kontroll med kommunenes og fylkeskommunens forvaltning og de resultater som oppnås. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger, jf. kommuneloven 77 nr 4. Forvaltningsrevisjon blir satt i gang for å redusere risiko for avvik, peke på utfordringer og eventuelt gi forslag til forbedringer på utvalgte områder Selskapskontroll Fra 2004 er kommunene pålagt å utføre kontroll av hvordan de utøver sitt eierskap i kommunalt eide selskaper. Det er kommunens kontrollutvalg som skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i kommunalt eide selskaper. Det skal blant annet kontrolleres om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper, gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Navn/foretaksnavn: KOMREV TRØNDELAG IKS Organisasjonsform: Interkommunalt selskap Registrert i Enhetsregisteret Stiftelsesdato: Daglig leder/ adm.direktør Arnt Robert Ovesen Haugan Styreleder Elin R. Agdestein Styremedlemmer Bente Vatn, John L. Sellæg, Anne S. Sklet, Torkil Berg, Johan Hass Næringskode(r) Sektorkode Også registrert i Representant for de ansatte: Unni Romstad Generell offentlig administrasjon Kommuneforvaltningen Foretaksregisteret Merverdiavgiftsregisteret NAV Aa-registeret Regnskap Driftsregnskapet Note Regnskap Budsjett 2011 Regnskap 2010 I hele kroner Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønn inkl sos utgifter 7, 9, Kjøp av varer og tjenester Overføringer

26 Kalkulatoriske avskrivninger Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Driftsresultat Finansposter Renteinntekter Renteutgifter 0 0 Avdrag på lån 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 0 0 Mottatte avdrag på lån 0 0 Motpost kalk avskrivninger Sum finansposter Ordinært resultat Interne finansieringstransaksjoner 3,4 Avsetninger Bruk av tidl avsetninger Brukt til finansiering av investeringer Sum interne finansieringstransaksjoner Regnskapsmessig resultat Balanse Note hele kroner Note Fasle eiendommer og anlegg 0 0 Utslyr, maskiner og transportmidler Utlån 0 0 Aksjer og andeler Pensjonsmidler Anleggsmidler Material behold ninger 0 0 Kortsiktige fordringer Premieawik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Omløpsmidler Eiendeler Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubunde investeringsfond 0 0 Bundne investeringsfond 0 0 Regnskapsmessig overskudd Regnskapsmessig underskudd 0 0 Likviditets reserve 0 0 Kapitalkonto Egenkapital Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobllgasjonslå n

27 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 0 0 Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieawik 0 0 Kortsiktig gjeld Gjeld Egenkapital og gjeld Investeringsregnskapet- i hele kroner Regnskap 2011 Budsjett Investeringer Investeringer i vange driftsmidler 0 0 Utlån, kjøp av aksjer og andeler Sum investeringer Finansiering Bruk av lån 0 Bruk av fond 0 Salg av fast eiendom 0 Tilskudd og refusjoner vedr investeringer 0 Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv 0 Bidrag fra årets driftsregnskap Netto avsetninger 0 Sum finansiering Udekket i Investeringsregnskapet KomSek Trøndelag IKS Sekretariat for kontrollutvalgene i 21 kommuner i Nord-Trøndelag, samt for kontrollutvalgene i Nord- Trøndelag Fylkeskommune, Innherred Samkommune og Midtre Namdal Samkommune. Selskapet ble stiftet , og overtok ansvaret for sekretariatsfunksjonen i kontrollutvalgene i kommunene fra årsskiftet 2005, og i fylkeskommunen fra Kommunelovens forskrift om kontrollutvalg, 20. Sekretariat Kommunestyret eller fylkestinget skal sørge for at kontrollutvalget har sekretariatsbistand som til enhver tid tilfredsstiller utvalgets behov. Sekretariatet skal påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt. 26

28 Kontrollutvalgets rolle ved selskapskontroll Kapittel 6 i forskrift om kontrollutvalg inneholder utfyllende bestemmelser om kontrollutvalgets oppgaver i forbindelse med selskapskontroll. Forskriftens 13, 2.ledd omhandler plan for selskapskontroll: Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. 3. ledd fortsetter: Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. Det er kontrollutvalget som har rett til å kreve de opplysninger de mener er nødvendige for gjennomføring av kontrollen. Denne retten kan kontrollutvalget videredelegere til aktuell revisor for det enkelte oppdraget. Krav til selskapskontrollen omhandles i forskriftens 14: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere at de som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Eierskapskontrollen er obligatorisk ved selskapskontroll, men den kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jfr. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap 3. Forvaltningsrevisjon utføres gjennom systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkning, og skal bl.a. gi kommunestyret grunnlag for å bidra til en bedre forvaltning. Hvilke selskaper kan kontrolleres Det er fire typer selskaper som er aktuelle for selskapskontroll: 1. Aksjeselskaper der kommunen selv eller sammen med andre kommuner/fylkeskommuner eier alle aksjene 2. Interkommunale selskaper opprettet iht. lov om interkommunale selskap 3. Selskaper der kommunen har aksjer men der øvrige aksjeeiere er private investorer 4. Selskaper der kommunen har gitt tilskudd eller lign. næringsstøtte 27

29 Navn/foretaksnavn: KOMSEK TRØNDELAG IKS Organisasjonsform Interkommunalt selskap Registrert i Enhetsregisteret Stiftelsesdato Daglig leder/ adm.direktør Liv Tronstad Styrets leder Arnstein Lyngstad Styremedlemmer Liv H. Thun, Gunnar Alstad, Sigrid Johannsen, Ivar M. Skjestad, Representant for de ansatte: Svein A. Myrvold Næringskode(r) Generell offentlig administrasjon Sektorkode: Kommuneforvaltningen Også registrert i Foretaksregisteret NAV Aa-registeret Regnskap Økonomisk oversikt - Drift 1 Regn skap 2011 Regulert budsjett Opprinnelig Budsjett 2011 Regnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER - Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav (i motytelse) Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum drifts inntekter DRIFTSUTGIFT ER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag pd C 28

30 Sum eksterne finansinntekter 135 2B EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lan Utlån c Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivinger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overfart til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige rnerforbru) Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsagt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer -/mindreforbruk Balanseregnskapet Tall 1 kroner Noter Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Fasle eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Pensjonsmidler Utlån 0 0 Aksjer og andeler Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd

31 Premisavvik Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser inkl netto arb.g.avg Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 0 0 [Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekreditten 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieawik inkl arb.g.avg Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 0 0 Andre memonakonti 0 0 Motkonto for memoriakontiene

32 Økonomisk oversikt investering Regnskap 2011 Regulert Opprinnelig Regnskap 2010 Tall i 1 kroner budsjett 2011 budsjett 2011 INNTEKTER Salq driftsmidler oq fast eiendom Andre salqsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statliqe overførinqer Andre overførinqer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutqifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter oq omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet

33 Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubudne investeringsfond Bruk av budne fond Bruk av likviditetsreserven SUM FINANSIERING Udekket/ Udisponert Verran kommune sine overføringer til IKS Selskap Inn-Trøndelag Brannvesen IKS KomRev Trøndelag IKS KomSek Trøndelag IKS KLP Kommunal Landspensjonskasse Formål: Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsprodukter, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser. KLP er et gjensidig eid selskap, der kommunen er både eier og kunde. KLP forvalter de midler kommunen hvert år setter av til framtidige pensjonsforpliktelser, samt står for den tekniske utbetalingen av de oppståtte pensjoner. Merknad: Verran kommune har ikke konkurranseutsatt kommunal tjenesteproduksjon. Regnskapstall - Viser regnskapstall for hovedkontor RESULTATREGNSKAP Konsernregnskap Ja Ja Ja Ja Ja Sum driftsinntekter

34 Driftsresultat Resultat før skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Valutakode Sum anleggsmidler 2010 NOK NOK NOK NOK NOK Sum omløpsmidler Sum egenkapital Sum gjeld Kommunekraft Kommunekraft AS ble stiftet 28. april 1993 og eies av 126 kommuner, åtte fylkeskommuner og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK). LVK og Kommunekraft AS har i samarbeid med Statkraft utarbeidet en standardkontrakt for uttak av konsesjonskraft, og Kommunekraft har utarbeidet kontraktsstandarder for formidling av konsesjonskraft.kommunekraft AS bistår også med å vurdere ulike tilbud som kommunene får. Hva er LVK Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) sin hovedoppgave er å ivaretaa medlemskommunenes interesser i saker om kraftutbygging. LVK er partipolitisk nøytral - og tar ikke stilling for eller mot vannkraftutbygging. Formål: Kommunekraft har som formål å formidle salg av kraft (konsesjonskraft) på vegne av aksjonærkommunene til best mulige kommersielle betingelser i det åpne markedet. Kommunekraft AS driver «non-profit», det vil si at selskapets tjenester prises slik at prisen kun dekker kostnadene ved rådgivningen overfor kommunene og ved å innhente tilbud fra aktørene i markedet. 33

35 Kommunekraft yter bistand til aksjonærkommuner i tilfelle der kommunene ønsker å selge kraft på fastpriskontrakter - eller der kommunene ønsker å inngå avtale om forvaltning av fysisk kraft. Kommunekraft er ikke selv part i avtalene. Navn/foretaksnavn KOMMUNEKRAFT AS Organisasjonsform Aksjeselskap Registrert i Enhetsregisteret Stiftelsesdato Kontaktperson Arvid Bjarne Lillehauge Styreleder Arvid Bjarne Lillehauge Styremedlemmer Næringskode(r) Sektorkode: Også registrert i Magnar Lussand, Magny Torhild Roland Bransdal, Solveig Sundbø Abrahamsen, Kjell Idar Juvik Handel med elektrisitet Private aksjeselskaper mv. Foretaksregisteret Merverdiavgiftsregisteret Regnskapstall - Viser regnskapstall for hovedkontor RESULTATREGNSKAP Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Årsresultat BALANSEREGNSKAP Sum anleggsmidler Sum omløpsmidler Sum egenkapital Sum gjeld

36 8 Andre samarbeid som Verran kommune deltar i INVEST INVEST samarbeidet er basert på samarbeidsavtalen fra 2003, som er underskrevet av ordførerne og rådmennene. Målsetting for samarbeidet Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press som var og fortsatt er på kommunesektoren i forhold til effektivisering. Denne situasjonen utløste en allmenn debatt rundt kommunesammenslåing og størrelsen på de tre kommunene. Status pr. juni 2012 Følgende konkrete samarbeid i regi av INVEST samarbeidet: Interkommunalt samarbeid gir muligheter i forhold til den stordriftsog kvalitetsfordeler større enheter gir. Samtidig gir et slikt samarbeid muligheten til å differensiere mellom ulike typer kommunal virksomhet og legge de tjenestene hvor dette er ønsket til de opprinnelige primærkommunene. I. Inn Trøndelag Brannvesen IKS. Dette er senere utvidet til å inkludere både Mosvik og Snåsa kommune, men var i utgangspunktet et rent INVEST samarbeid. Selskapet er etablert i Steinkjer. II. III. IV. Felles renovasjonsordning for Verran, Snåsa og Steinkjer, hvor Steinkjer er vertskommune og fører særskilt regnskap for tjenesten. (Opprettet i 2004 som frivillig samarbeid.) Inn Trøndelag Skatteoppkreverkontor, som ivaretar innkreving av skatt og foretar arbeidsgiverkontroll. Kontoret er lokalisert til Verran, og Verran kommune er vertskapskommune. Felles økonomienhet, for regnskapsførsel, fakturering og lønn. Inderøy kommune er vertskapskommune. V. IKT samarbeid, med felles avtale med NTE om bredbåndstilknytning mellom de tre kommuner. Det er også utarbeidet felles tekniske IKT plattformer som tas i bruk eter hvert som koordinering og felles datasystemer etableres. 35