YRKESSKADETRYGDEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 268 OCCUPATIONAL INJURIES INSURANCE RIKSTRYGDEVERKET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "YRKESSKADETRYGDEN 1963-1965 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 268 OCCUPATIONAL INJURIES INSURANCE 1963-1965 RIKSTRYGDEVERKET"

Transkript

1

2

3 ORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 268 YRKESSKADETRYGDE OCCUPATIOAL IJURIES ISURACE RIKSTRYGDEVERKET THE ATIOAL ISURACE ISTITUTIO OSLO 1971

4

5 Forord Loven om yrkesskadetryd av 12. desember 1958 trådte i kraft 1. januar 196. Loven er senere blitt endret, senest 23. april 197. Fra 1. januar 1971 er yrkesska,detryden inkorporert i folketryden. Dette er den annen statistiske publikasjon for yrkesskadetryden. Den omfatter skadeåranene 1963, 1964 o Den statistiske oversikt over en skadeåran i yrkesskadetryden utarbeides når alle skader er oppjort o endeli uførerad fastsatt. Åransstatistikken vil derfor først kunne forelie bearbeidet ca. 3 år etter det år skaden fant sted. Rikstrydeverket, Oslo i februar Finn Alexander Th. Westby

6 Preface The Act of 12 December 1958 relatin to Occupational Injuries Insurance entered into force on 1 January 196. The Act has subsequently been amended, most recently 23 April 197. This is the second statistical publication of the Occupational Injury Insurance. It consists of a survey of injuries durin the calender years 1963, 1964 and The statistical survey of injuries durin a year can not be worked out until all injuries are settled and the deree of disablement is fixed. The statistics of injuries durin a year will therefore not be finished until approximately 3 years after the injury has occured. The ational Insurance Institution, Oslo, February Finn Alexander Th. Westby

7 Side 1. Yrkesskadetrydens hovedprinsipper Omfan Manntall over fiskere, fanstmenn Innhold 14. Yrkesskader forårsaket av motor, enerator, transmisjon, arbeidsmaskin, heis, kran, annen løfteanordnin, transportør v 1 o maskindrevet håndverktøy Stønad Premier, utifter m.v. etter fareklasse 1.4 Trydet arbeidsinntekt 12 m.v Finansierin Premier, utifter m.v. etter nærin o 1.6 Pensjonsfond o løpende årspen- nærinsruppe 67 sjoner 15 Alle nærinsrupper Det statistiske runnla for tabellene. 16 Jordbruk Klassifikasjon 17 Skobruk Kommentar til tabellene 18 Fiske o fanst m v Skadehyppihet o skadens føle. 18 Hvalfanst Yrkesskadens fordelin på måned, Berverksdrift m.v- 83 ukeda o klokkeslett 21 Industri i alt Lokalisasjon av skaden o dianose 21 ærinsmiddelindustri Skadeårsak 23 Drikkevareindustri Skadekurens varihet 25 Tobakkindustri Yrkessykdommer m v 26 Tekstilindustri Utifter m v 27 Bekledninsindustri Sammendra på enelsk 27 Treindustri 11 Møbel- o innredninsindustri Treforedlinsindustri 19 Grafisk industri, forla Tabeller : Lærindustri Yrkesskader, odkjente skader pr. 1 Gummivareindustri 117 årsverk m.v. etter nærin 31 Kjemisk industri Yrkesskader o tilfeller som førte til død o uførhet etter skadedes alder 36 Kull- o mineraloljeforedlin Jord- o steinvareindustri Yrkesskader etter den måned skaden Primær jern- o metallindustri inntraff 38 Jern o metallvareindustri Yrkesskader etter den ukeda skaden Maskinindustri 135 inntraff 39 Elektroteknisk industri Yrkesskader etter det klokkeslett skaden Transportmiddelindustri 141 inntraff 4 Diverse industri Yrkesskader o tilfeller som førte til død Bye- o anlesvirksomhet 146 o uførhet etter skadet leemsdel o Kraft- o vannforsynin m.v. 149 uførerad 41 Handel Yrkesskader etter dianose m 43 Finansinstitusjoner o eiendomsdrift Yrkesskader o tilfeller som førte til død Sjøtransport 151 o uførhet etter skadeårsak 48 Utenriks sjøfart Yrkesskader etter skadet leemsdel o Innenriks sjøfart 156 skadeårsak 5 Tjenester i tilknytnin til sjøfart Yrkesskader etter skadeårsak o nærin 53 Annen samferdsel Tapte arbeidsdaer etter skadeårsak o Landtransport (ikke.s.b.) 165 nærin 56 Lufttransport Yrkesskader etter skadet leemsdel o Tjenester i tilknytnin til transport skadekurens varihet 6 Larin Yrkessykdommer m.v. etter alder m.v. Post, telefon o teleraf 173 o skadeårsak 61 Offentli administrasjon o forsvar (bare Side

8 Side Tabell: sivile ansatte som ikke hører til annen nærinsruppe) 176 Offentli o privat tjenesteytin 177 Personli tjenesteytin Trydede etter lov av 27. juni 1947 (ssvalbardtryden»); norske statsborere på utenlandske skip, trydede under opplærin på skoleskip, elever o studenter. De som søkte å redde menneskeliv m.v., selvstendie nærinsdrivende, personer som under opphold på sykehus eller linende fikk arbeidsterapeutisk behand- Side lin, norske militærpersoner o innsatte i fenselsvesenets anstalter 181 Vedle: 1. ærinsrupperin Klassifikasjon av skadeårsak Sykdommer som er stilt likt med yrkesskader Tidliere utkommet Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar Utvalte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (5511) 28 Standardten: - ull. Mindre enn en halv av den brukte enhet... Oppave manler... Tall kan ikke oppis.

9 Pae 1. The main principles of Occupational Injury Insurance Scope The Census of Fishermen Benefits Insured earned income Finance The pensions fund and actual yearly pensions The statistical basis of the tables Classification otes to the tables Frequency and consequency of injuries Distribution of occupational injuries by the time of their occurence Localization of the injury and dianosis Cause of injury Duration of sickness benefit period Occupational diseases etc Expenditure etc Enlish summary 27 Tables : 1. Occupational injuries, approved injuries per 1 man-years etc., by branch of industry 2. Occupational injuries and cases that resulted in death and disability, by ae of injuried person 3. Occupational injuries by month of occurence 4. Occupational injuries by weekday of occurence 5. Occupational injuries by hour of occurence 6. Occupational injuries and cases that resulted in death and disability, by injured part of the body and deree of disablement 7. Occupational injuries by dianosis etc 8. Occupational injuries and cases that resulted in death and disability, by cause of injury 9. Occupational injuries by injured part of the body and cause of injury.1. Occupational injuries by cause of injury and branch of industry Contents Pae 11. Workin-days lost, by cause of injury and branch of industry Occupational injuries by injured part of the body and duration of sickness benefit period Occupational diseases etc. by ae of injured person etc., and cause of injury Occupational injuries caused by motor, enerator, transmission, workin-machine, hoist, crane, other liftin appliances, conveyor and power-driven hand tool Premiums, expenditure etc. by risk class etc Premiums, expenditure etc. by branch and roup of industry 67 All industrial roups 68 Ariculture 69 Forestry 71 Fishin and sealin etc 73 Whalin 79 Minin etc. 83 Manufacturin total 87 Food manufacturin industries 88 Beverae industry 94 Tobacco industry 95 Manufacture of textiles 96 Manufacture of wearin apparel Manufacture of wood 11 Manufacture of furniture and fixtures 16 Manufacture of paper and paper products Printin, publishin and allied industries 112 Manufacture of leather and leather pro- 38 ducts 115 Manufacture of rubber products Manufacture of chemicals and chemical products Manufacture of products of petroleum and oil 121 Manufacture of non-metallic mineral products Basic metal industries Manufacture of metal products 131 Manufacture of machinery 135 Manufacture of electro-technical machi- 48 nery 138 Manufacture of transport equipment Miscellaneous manufacturin industries 146 Buildin construction and other con- 53 struction 146

10 Pae Electricity and as supply, water and sanitation services 149 Trade 149 Financial institutions and real estate. 15 Ocean transport, coastal and inland water transport etc 151 Ocean transport 152 Coastal transport 156 Services incidental to ocean transport, coastal and inland water transport etc 159 Other communication 164 Land transport (except State railways) 165 Air transport 169 Services incidental to transport 17 Storae and warehousin 172 Post, telephone and teleraph 173 Central overnment administration, local overnment administration,,police and judicial services. Military defence services (Only civil persons who can not be included in other industries) 176 Community and business services. 177 Personal services 178 Pae Table: 17. Persons insured accordin to the Act of 27 June 1947, orweian citizens onboard forein ships, insured persons bein trained in professional seamen courses, pupils and students. Those who endeavoured to save human lives etc., self-employed persons, persons receivin occupational treatment durin stay in hospital etc. orweian military personell and prisoners in prison establishments 181 Appendices: 1. Industrial roupin Classification of injury causes Diseases rearded as equivalent to occupational injuries Previously issued Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1. January Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 28 Explanation of Symbols: il Less than half of unit employed.. Data not available.... ot for publication.

11 1. YRKESSKADETRYGDES HOVEDPRISIPPER I OMFAG Yrkesskadetryden omfatter alle arbeidstakere som her i landet har en lønn eller odtjørelse som helt eller idelvis består i pener, o arbeidsforholdet etter dets art kan få en varihet av mist 6 daer, o vedkommendes iaktuelle lønn eller odtjørelse svarer til en årli inntekt på over 1 kroner. Det kreves ikke at arbeidstiden er,samenhenende teller utjør hele dasverk. Tryden omfatter osa, visse andre rupper zom eentli ikke er arbeidstakere, så som fiskel-e, fanstmenn m.v. når disse er tatt opp i fiskermanntallet, reder i stillin om bord på fartøy på 5 brutto reistertonn o mer, fra 1. januar brutto reistertonn o mer eller på 4 brutto reistertonn eller mer dersom det vesentli år i passasjerfart, (samt lottaker eller person som driver virksomhet for een renin om bord i slikt fartøy som foran nevnt). Tryden omfatter videre skoleelever o studenter med unntak av elever ved private skoler som ikke har eksamensrett eller får bidra til driften av staten, norske militærpersoner, vernepliktie sivilarbeidere, tjenestepliktie i politiet o i sivilforsvaret, den som er utskrevet til brannvern eller av rette myndihet er pålat å delta i islokiiinsarbeid, o personer innsatt i fenselsvesenets anstalter 'o personer 'som under opphold på sykehus eller linede får arbeidsterapeutisk behandlin. Den som kommer til skade under forsøk på h redde menneskeliv eller avvere større kulturelle eller materielle tap, år likeledes inn under tryden. Videre omfatter yrkesskadetryden arbeidstakere m.v. utenfor landet som arbeider på norske skip, norsk fanstekspedisjon, norsk fanststasjon eller som flyende personell eller stasjonsbetjenin i norsk luftfartsselskap. Tryden jelder oså for den som er på reise til eller fra fartøy for å tiltre eller fratre tjenesten om bord, dersom reisen bekostes av statskassen eller rederen, o den som er under opplærin i sjomannsyrket i statsunderstøttede kurs på skoleskip eller øvelsesfartøy. Arbeidstakere som på særlie vilkår jor tjeneste om bord istedenfor eller i tille til vanli mannskap o som er ansatt spesielt for tjeneste i den tid skipet år i fart på det fjerne østen eller i tropiske farvann er unntatt fra tryden, men har rett til sykebehandlin. Det har i perioden vært følende endriner i omfansbestemmelsene: Personer soin under opphold på sykehus o linende får arbeidsterapeutisk behandlin kom inn under yrkesskadetryden i henhold til Kl. res. av 29. mai 1964 (med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 196). Lotter under kurser o øviner o. flysøstre under kurser o øviner o ambulanseflyvin som Forsvarets Sanitet eller Flyvåpnet jennomfører. (Kl. res. av 4. september 1964). Selvstendie nærinsdrivende har adan til å tene frivilli tryd når de sin ervervsmessie virksomhet har en antatt årli arbeidsinntekt på over kroner. Frivilli tryd kan oså tenes for elever ved private skoler elkurs.

12 1 Særskilte trydeordniner som i medhold av lov om ulykkestryd for industriarbeidere m.v. av 24. juni , punkt 2, er opprettet før yrkesskadetrydens ikrafttreden, jelder fortsatt inntil Konen annerledes bestemmer. ores Statsbaner administrerer sin een ordnin, o yrkesskader blant statsbanenes ansatte kommer ikke med i denne statistikk MATALL OVER FISKERE, FAGSTME M.V. Bestemmelsene om dette manntall er tatt inn i lov om yrkesskadetryd. Manntallet omfatter: a. Fiskere o fanstmenn, b. personer som helt eller delvis ernærer se ved arbeid i småskipsfart eller transportbedrift med lekter. Disse personer skal bare tas opp i manntallet når det fartøy som nyttes ikke overstier en bestemt øvre tonnasjerense. Denne var 5 br. re. tonn i årene , o ble hevet til 1 br. re. tonn fra 1. januar 1965 i henhold til lov av 21. mai For småskipsfart o transportbedrift med lekter er nedre tonnasjerense 4 br. re. tonn STØAD Vilkår for rett til stønad. Tryden yter stønad for yrkesskade. Med yrkesskade forstås leemsskade eller sykdom forårsaket av arbeidsulykke. I dette lier at det først o fremst må være inntruffet en ulykke, dvs. en plutseli o uventet beivenhet eller hendelse som klart atskiller se fra arbeidets normale an. Likestillet med yrkesskade er visse yrkessykdommer o visse klimatsykdommer o epidemiske sykdommer. Som hovedreel må yrkesskaden være påført under arbeid i arbeidstiden o på arbeidsstedet, slik at skade oppstått på vei til eller fra arbeid faller utenfor tryden. For fiskere o for den som arbeider i småskipsfarten, kreves at yrkesskaden er påført under utøvelse av nærinen. Ulykker under seilas utenfor nærinen ir likevel rett til stønad hvis trydede dør som føle av skaden. Sjømenn er yrkesskadetrydet i hele den tid de er påmønstret norske skip, o tryden jelder selv om skaden er inntruffet utenfor den eentlie arbeidstid o utenfor skipet. For militærpersoner o andre tjenestepliktie er leemsskade eller sykdom påført eller oppstått under tjenestejørinen, likestilt med yrkesskade. For selvstendi nærinsdrivende som er frivilli trydet, må yrkesskaden være påført under utøvelse av ervervsmessi virksomhet. Dersom skadede etter at skadekuren er avsluttet helt eller delvis har tapt ervervsevnen, har han rett til uførepensjon dersom ervervsevnen er nedsatt med 15 prosent eller mer. Skadekur. Under iskadekuren (sykebehandlien) har den skadede krav på fri leehjelp, leemidler, forbindinssaker, fysikalsk behandlin, sykehuspleie, opphold o behandlin i attførinsinstitutt m.v. Sykepener ytes etter syketrydens reler i de første 52 uker; ved skadekur ut over 52 uker skal sykepenene svare til pensjon ved full uførhet med eventuelle tille. Det samme jelder ved tilbakefall (forverrelse) hvis skadede har eller har hatt uførepensjon.

13 11 Den trydede har rett til å få nødvendie proteser o til å få disse reparert eller fornyet. Uførepensjon m.v. Ved helt tap av arbeidsevnen er uførepensjonen 6 prosent av trydet arbeidsinntekt. (Se avsnitt trydet arbeidsinntekt). Ved delvis tap av arbeidsevnen ir tryden en tilsvarende brokdel av fullpensjon. Den skadede har do ikke rett til pensjon hvis arbeidsevnen er nedsatt med nidre enn 15 prosent. Er den skadedes arbeidsevne endeli nedsatt med midre enn 3 prosent, utløses pensjonen med et beløp som svarer til tre års pensjon. Til uførepensjonen hvis uførheten er minst 3 prosent ytes forsørinstille for hvert barn under 18 år som skadede forsører. Forsørinstilleet var i ved hel uførhet 9 kroner pr. år for hvert barn. Ved delvis uførhet avkortes tilleene tilsvarende. I utdannelsesøyemed kan Rikstrydeverket tilstå forsørinstille ut over barnets fylte 18 år, men ikke lener enn til fylte 21 år. På samme måte kan tilstås forsørinstille for vari ervervsuføre barn over 18 år som skadede forsører. Rikstrydeverket kan tilstå skadede et pleietille på inntil 2 4 kroner året når han trener særli tilsyn o pleie. Dersom skaden nødvendijør utdannelse, yrkesopplærin eller annen form for omskolin, eller kan skadede ikke finne beskjeftielse uten å starte een virksomhet, kan Rikstrydeverket yte hjelp til dette. Pensjonen kan i slike tilfeller settes opp i omskolinstiden, bidra kan ytes med inntil høyeste fulle årspensjon etter loven i 1965 var den 12 kroner. Videre har skadede rett til å få nødvendie proteser o til å få disse reparert eller fornyet. Uførepensjon med forsørinstille må ved hel uførhet i alt ikke overstie 9 prosent av arbeidsinntekten, eller et forholdsmessi redusert beløp ved lavere uførerad. Kapitalverdien av pensjonen -- med barnetille -- kan helt eller delvis utløses med et kontantbeløp dersom dette kan bidra til å skaffe den uføre et vari inntektsivende erverv eller på annen måte hjelpe til å avbøte følene av yrkesskaden. Pensjon til etterlatte. Ved dødsfall som føle av ulykken, ytes pensjon til avdødes etterlatte. Enkepensjon, som er 4 prosent av avdedes trydede arbeidsinntekt, tilstås hvis enken har barn under 18 år å forsøre, ellers kan hun som hovedreel først tilstås pensjon fra fylte 4 år. Har hun ikke fylt 4 år, får hun en overansstønad svarende til 2 års pensjon, i tilfelle forholdsmessi avkortet dersom hun er eldre enn 38 Ar. Enkepensjonen faller bort når hun ifter se ijen. Hvis hun senere blir enke, eller ekteskapet blir oppløst ved skilsmisse, kan Rikstrydeverket tilstå henne enkepensjon på ny når hennes økonomiske forhold jør det rimeli. Enkepensjon kan delvis utløses, i 1965 høyst med 24 kroner. Til etterlevende, arbeidsufør ektemann kan det oså ytes pensjon. Barnepensjon ble i 1965 ytet inntil fylte 18 Ar med 9 kroner pr. år for hvert barn, eller dersom de mistet eller senere mistet den annen av foreldrene, 4 prosent av avdødes trydede arbeidsinntekt for det forste barn o 9 kroner pr. kr for hvert av de andre barn.

14 12 Rikstrydeverket kan tilstå barnepensjon til vari ervervsuført barn over 18 år o til barn over 18 år inntil fylte 21 år i utdannelsesøyemed. Barnepensjon,sammen med eventuell enkepensjon må i alt ikke overstie 9 prosent av trydet arbeidsinntekt. Til slektniner i rett oppstiende linje o til søsken. kan Rikstrydeverket tilstå pensjon så lene de trener det dersom en finner at særlie runner er til stede, o at vedkommende var avheni av underhold fra avdøde. Like med slektniner i rett oppstiende linje anses adoptivforeldre o pleieforeldre. Pensjoner må i alt ikke overstie 4 prosent av avdødes trydede arbeidsinntekt. Pensjonister i de tidliere ulykkestryder. De tidliere ulykkestryder for industriarbeidere m.v. for sjømenn o for fiskere ble inkorporert i yrkesskadetryden fra 1. januar 196. Pensjonene ble omrenet etter yrkesskadetrydens satser. Ved omreninen ble den opprinnelie arbeidsinntekt som var lat til runn ved fastsettelsen av pensjon justert under omsyn til senere endriner av lønnsnivået. Videre ble uføreraden fastsatt på nytt da det i yrkesskadetryden ved fastsettelse av uføreraden lees vesentli mer vekt på tapet av ervervsevnen enn i de tidliere ulykkestryder. Ved omreninen kunne pensjonsbeløpet ikke settes lavere enn det pensjonisten hadde etter ulykkestrydlovene. Var uføreraden fastsatt endeli til mindre enn 3 prosent kunne pensjonen etter søknad fra skadede utløses en an for alle med et beløp som svarer til kapitalverdien med fradra av 2 prosent. 1.4 TRYGDET ARBEIDSITEKT Det er skadedes trydede arbeidsinntekt som lees til runn når pensjonene skal fastsettes. Trydet arbeidsinntekt svarer til den årlie inntekt opp til en i loven fastsatt maksimumsrense. For visse rupper trydede fastsetter loven en bestemt arbeidsinntekt, som f.eks. for fiskere o fanstmenn m.v. For skoleelever o studenter jelder visse særreler. For militærpersoner m.v., for personer som får arbeidsterapeutisk behandlin under opphold på sykehus eller liknende o for personer innsatt i fenselsvesenets anstalter er det fastsatt minsterunnla for trydet arbeidsinntekt. Fiskere o fanstmenn m.v. kan tene frivilli tillestryd for den del av arbeidsinntekten som overstier den normerte arbeidsinntekt, do ikke ut over den fastsatte maksimumsrense. Hevin av trydet arbeidsinntekt o justerin av pensjonene fra 1. januar Ved lovendrin av 26. april 1963 ble høyeste trydet arbeidsinntekt hevet fra 14 kroner til 2 kroner fra 1. januar For fiskere o fanstmenn m.v. som var opptatt i manntallet for fiskere o fanstmenn m.v. ble trydet arbeidsinntekt hevet fra 6 kroner til 8 kroner. For skoleelever o studenter som på runn av ufullendt utdannelse, manlende praksis eller linende hadde liten arbeidsinntekt på skadetidspunktet, ble trydet arbeidsinntekt hevet fra 6 kroner til 8 kroner. For elever som ikke får opplærin i noe bestemt yrke ble trydet arbeidsinntekt hevet fra 6 kroner til 8 kroner fra fylte 18 år, stiende med 3 kroner for hvert

15 13 år til 12 kroner. For militærpersoner m.v. ble minsterunnlaet hevet fra 11 kroner til 14 kroner. Det blir itt særskilte bestemmelser om omrenin av pensjoner for skadetilfelle før 1. januar Uførepensjoner etter de tidliere ulykkestryder med lavere uførerad enn 3 ble do ikke omrenet. Satsene for omreninen ble itt ved Kl. res. den 26. april Til invalider som var fylt 7 år før 1. januar 196 o med invaliditetsrad på minst 3 prosent ble det itt et tille på 15 prosent til den løpende rente, inklusiv dyrtidstille o eventuelt forsørinstille o hjelpeløshetstille. Endrin av trydet arbeidsinntekt o justerin av pensjonene i Ved lovendrin av 21. mai 1964 ble trydet arbeidsinntekt satt til 1 kroner med virknin fra 6. april 1964 for alle pliktie trydede på fiske- o fanstfartøy under 1 br. re. tonn. Uførepensjoner, enkepensjoner o forhøyde barnepensjoner for Iskadetilfelle for denne lovendrin ble omrenet ved at trydet arbeidsinntekt ble satt til 1 kroner med tille av beløp ut over dette som det måtte være tenet frivilli tillestryd for. Do ble det ikke foretatt noen omrenin av invalidepensjoner for skadetilfelle før 1. januar 196 dersom skadede hadde fylt 7 år før nevnte dato eller uføreraden var satt lavere enn 3 prosent. Etter Kl. res. av 29. mai 1964 ble minsterunnlaet for trydet arbeidsinntekt for personer som under opphold på sykehus eller liknende får arbeidsterapeutisk behandlin satt til 5 kroner. For personer innsatt fenselsvesenets anstalter ble minsterunnlaet hevet fra 4 kroner til 5 kroner. Minsterunnlaene ble jort jeldende fra 1. januar FIASIERIG Premier o fond. Yrkesskadetryden byer ph kapitaldekninssystemet. Den årlie premieinntekt skal være tilstrekkeli til å dekke kapitalverdien av utiftene ved de skadetilfeller som inntreffer i løpet av året o løpende utifter ellers som det ikke er kapitaldeknin for. I de tidliere ulykkestryder var det ikke full kapitaldeknin for pensjonene. Ved omrenin av pensjonene i forbindelse med innkorporerinen i yrkesskadetryden økte dette kapitalunderskudd ytterliere. Premiesatsene i yrkesskadetryden ble fastsatt slik at premieinntektene oså skulle amortisere kapitalunderskuddet over en rekke år. Mulie overskott år inn i trydens reulerinsfond. Fondets midler skal nyttes til å holde en så vidt muli jevn premie for den enkelte fareklasse. Hvert år overføres en promille av trydens premieinntekt til et disposisjonsfond. Av fondets midler kan ytes bidra til arbeid med å forebye yrkesskader, til attførinsarbeid o liknende tiltak. I 1965 ble disposisjonsfondet tilfort ca. 112 kroner. Premietariff m.v. 1. Yrkesskadetryden er en kollektiv tryd. Bedrifter i samme nærinsruppe skal ved premie dekke nærinsruppens utifter. ærinsruppene

16 14 er risikomessi ruppert i syv fareklasser med en premiesats for hver fareklasse. Premien etter fareklasse er fastsatt slik: Fareklasser Risk classes 1 I 2 I 3 I Ukepremie i kroner for hver trydet Weekly premium in crowns for each insured person,6 1, 1,5 2,3 3,2 5,5 9, Med Sosialdepartementets samtykke o etter uttalelse fra Statens arbeidstilsyn kan Rikstrydeverket redusere premien for en bedrift som har jennomført sikkerhetstiltak ut over kravene i lov av arbeidervern o utover vanli vernenivå innen vedkommende nærinsruppe. (Kl. res. av 18. desember 1964). Arbeidstakere om bord på norske skip, fiskere o fanstmenn m.v., militærpersoner, vernepliktie sivilarbeidere m.v., iskoleelever o studenter tarifferes spesielt. For trydede på fartøy betales premien etter størrelsen av fartøyet. Premien er i noen rad fordelt etter økonomisk bæreevne med en viss overtarifferin av de større fartøyer til fordel for de mindre fartøyer. Premien for trydede på fartøy på 1 brutto reistertonn o mer er radert slik: Fartøyets bruttotonnasje The vessel's ross reistered tonnae Ovre bemanninsrense Limited number of crew Premie pr. trydet til o med bemanninsrensen Premium per insured person' up to and includin the limited number of crew tonn 11 mann kr. 15, pr. mnd » 22»» 2, s » 34» s 25, » 4» s 35, 5 9 tonn eller mer 5»» 5, --s- For trydet ut over bemanninsrensen o på skip i oppla er premien 15, kroner pr. måned for hver trydet. For trydet på norsk fanstekspedisjon eller fast fanstekspedisjon utenfor landet er premien 25, kroner pr. måned for hver trydet. Fiskere, fanstmenn m.v. som er opptatt eller fyller vilkårene for opptakelse i fiskermanntallet, betalte i 1963 en premie på 1,2 kroner pr. uke for hver trydet. Ved Kl. res. av 6. januar 1964 ble med virknin fra 1. januar samme år premien for manntallsførte fiskere o fanstmenn m.v. o andre plikti trydede som fyller vilkårene for opptakin i fiskemanntallet satt til 1,6 kroner pr. uke for hver trydet. Av denne premie blir for trydede på fiske- o fanstfartøy,4 kroner dekket ved tilskudd fra staten i henhold til avtale om støttetiltak for fiskerinærinen. I tille ytes det fra Fiskerfondet av 192 4, kroner o fra staten 8, kroner pr. år for hver trydet som er opptatt i fiskermanntallet. For andre trydede på fartøy under 1 brutto reistertonn er premien 3, kroner pr. uke for hver trydet.

17 15 Premien for frivilli tillestryd er,2 kroner pr. uke for hvert 1 kroner som tenes i tillestryd. Utiftende vedrørende studenter o skoleelever ved stats-, kommunale eller fylkeskommunale skoler o kurs, militærpersoner m.v. dekkes av staten. For skoler o kurs som har tenet frivilli tryd, er premien 1,5 kroner for hver elev. Er skolens varihet 6 måneder eller kortere, er premien 1, kroner for hver elev. For selvstendie nærinsdrivende som har tenet frivilli tryd er disse premier fastsatt: Antatt årli arbeidsinntekt (trydet arbeidsinntekt) Estimated annual earned income (insured earned income) Over Ukepremie i kroner i far.klasse Weekly Premium in Risk Class Tilsynsavift etter lov om arbeidervern fastsettes til det beløp som hvert budsjettår er bevilet til Staten Arbeidstilsyn under statsbudsjettet kap. 46 A. I 1965,var tilsynsaviften kroner. Aviften er inkludert i premien. Ved Kl. res. av 6. juni 1983 med virknin fra 7. juni samme år ble aviften til Fondet for byeteknisk o eoteknisk forsknin forhøyet fra,45 kroner til 1, kroner pr. uke for hver trydet i nærinsruppene: 41 byevirksomhet, 41.1 rørleer-, maler-, lassmester-, tapetservirksomhet, flislein o.l. o 42 anlesvirksomhet. Aviften er inkludert i premiesatsen for disse rupper. I 1965 var aviften til byeteknisk o eoteknisk forsknin kroner. 1.6 PESJOSFOD OG LØPEDE ÅRSPESJOER Tabell A ir en oversikt over løpende pensjoner o pensjo,nsfondet - som er kapitalverdien av de fremtidie pensjoner - etter fradra p..a. samordnin med andre pensjons- o trydeytelser som pensjonisten oppebærer eller vil oppebære i fremtiden. (Etter de samordninsbestemmelser som jaldt i årene ). Til berenin av kapitalverdien av pensjonene i 1963 o 1964 ble brukt livsforsikrinsselkapenes livrenterunnla R 1939,o runnlasrente 3 prosent. Fra 1. desember 1965 innførtes et nytt bereninsrunnla til berenin av kapitalverdier av pensjonene i yrkesskadetryden. Bereninsrunnlaet byer på dødelihetserfarinene for uføre o enker i yrkesskadetryden for årene o runnlasrente 4 prosent p.a. Fra 1. januar 1965 trådte loven om enke- o morstryden i kraft. Pensjoner fra enke- o morstryden ikk til fullt fradra i eventuell enkepensjon fra yrkesskadetryden.

18 16 Tabell A. Løpende pensjoner o pensjonsfondet pr. 31. desember 1963, 1964 o 1965 Table A. Actual pensions and the pensions fund 1963, 1964 and 1965: Pensjonsart Kind of pension 1 Løpende årspensjoner Actual yearly pensions kr 1 kr 1 kr kr Pensjonsfondet Pensions fund kr 1 kr Uførepensjoner Disability pensions Enkepensjoner Widows' pensions. Barnepensjoner Children's pensions Ascen.dentpensjoner Ascendents' pensions I alt Total Ved utanen av 1965 utjorde den del uføre- o enkepensjonistene som var 7 år o eldre ca. 23, henholdsvis 26 prosent av uføre- o enkebestand. I tabell B er uføre- o enkepensjonistene fordelt etter 1 årie aldersrupper. Tabell B. Uføre- o enkepensjonister pr. 31. desember 1965 fordelt etter alder. Table B. Disability- and widow pensioners per 31. December 1965 distributed by ae. Pensjonister Group of pensioners Under 2 år 2-29 år Antall pensjonister umber of pensioners år år år år 7 år o eldre I alt Total Uføre Disabled pensons 83 Enker Widows DET STATISTISKE GRULAG FOR TABELLEE. Arbeidsiveren eller den meldepliktie sender skademeldin til trydekassen i den kommune hvor skaden skjedde. En kopi av skademeldinen sendes til formannen i det kommunale arbeidstilsyn. Trydekassen avjør i første oman om skaden kommer inn under loven om yrkesskadetryd. I tvilstilfeller sendes saken til Rikstrydeverket til avjørelse. år skadekuren er avsluttet sendes alle skademeldiner hvor skadekuren har vart lenre enn 1 daer inn til Rikstrydeverket. år det jelder yrkessykdommer o yrkesulykker hvor skadede jør krav på stønad fra Rikstrydeverket (tannskader o.l.) skal skademeldin alltid sendes til Rikstrydeverket. For enkelte skader kan årsakssammenhenen være tvilsom som f.eks. ved ryskader, hodeskader, tuberkulosesykdommer, brokk, sinnsykdommer o neuroser. I slike tilfeller skal det alltid sendes skademeldin til Rikstrydeverket. ær fire prosent av de meldte skader i ble avslått. Antall årsverk berenes på runnla av oppaver fra trydekassene over antall uker som det er betalt premie for fra Direktoratet for sjømenn over antall måneder som det er betalt premie for.

19 17 Yrkesskadetrydstatistikken utarbeides på runnla av skademeldinene o trydekassenes oppave over antall premieuker. Statistikken omfatter odkjente skader i et kalenderår som førte til død eller skadekur på 11 daer eller mer. Videre er tatt med odkjente skader med skadekur mindre enn. 11 daer, hvis skaden er reistrert i Rikstrydeverket. Dette jelder yrkessykdommer, tannskader, ryskader, hodeskader m.v. som er nevnt ovenfor o odkjente skader hvor det har vært tvil om skaden var yrkesskade. Forsinket rapporterte skader, dvs. skader som tilhører tidliere skadeåraner o som ikke var reistrert på det tidspunkt skadeåranen ble jort opp, blir tatt med i den første åransstatistikk som blir bearbeidet etter at skaden er meldt til Rikstrydeverket. Forsinkede skader vedrørende år før 1963 er således i denne publikasjon tatt med i skadeåran Antall skader med skadekur under 11 daer som ikke var reistrert Rikstrydeverket, var i 1963, 4 25 i 1964 o i Oversikt over utiftene for disse skader sendes samlet fra trydekassene sammen med trydekassenes årsrenskap o er tatt med i tabellene 15, 16 o 17. Etter avtale på 5. nordiske arbeiderforsikrinsmøte er tallet på tapte arbeidsdaer fra o med 1922 innført som mål for ulykkesrisikoen. Ved be-. renin av tapte arbeidsdaer byer en på den forutsetnin at den jennomsnittlie jenstående levetid for skadede er 25 år, o at ett år har 3 arbeidsdaer. Ved død eller 1 % uførhet rener en derfor at det tapes 7 5 arbeidsdaer. Ved lavere uførhet renes forholdsmessi således at f.eks. 3 % uførhet representerer 2 25 tapte arbeidsdaer. Tallet på tapte arbeidsdaer i en nærinsruppe er summen av sykedaer (søndaer ikke medrenet), tapte arbeidsdaer ved uførhet o tapte arbeidsdaer ved død. 3. KLASSIFIKASJO. De trydede er ruppert i nærinsrupper etter «Standard for nærinsrupperin i offentli norsk statistikk», under den nærinsruppe vedkommende bedrift hører hjemme etter standarden. En har måttet tillempe standarden i visse tilfelle idet enkelte nærinsrupper kan omfatte forskjelliartede bedrifter ut fra et risikosynspunkt. Bedrifter som risikomessi tydeli skiller se ut fra de øvrie bedrifter i nærinsruppen, er skilt ut som een underruppe o plassert i en annen fareklasse enn nærinsruppen som f.eks. nærinsruppe 261 Møbelindustri. Fra denne ruppe er kurvmøbel- o rørmøbelfabrikker skilt ut i en een underruppe 261.1, Kurvmøbel- o rørmøbelfabrikker,,o plassert i fareklasse 3. Videre er møbeltapetserin skilt ut i en een underruppe 261.2, Møbeltapetserin, o plassert i fareklasse 2. ærinsruppen 261 Møbelindustri er plassert i fareklasse 5. Vedle 1 ir en oversikt over nærinsruppene med fareklasse (fareklasse se avsnitt premietariff m.v.). Gruppen «Andre» omfatter personer som er trydet etter andre lover o trydede som kommer inn under lov om yrkesskadetryd, men som ikke kommer med under nærinsruppene. Vedle 2 ir en oversikt over o en nærmere beskrivelse av klassifikasjon av skadeårsaker etter hovedrupper utarbeidet av et utval under den nordiske sosialstatistikkomité for samordnin av nordisk yrkesskadestatistikk. Vedle 3 ir en nærmere spesifiserin av yrkessykdommer, klimatsykdommer o epidemiske sykdommer som er likestilt med yrkesskade. 2 Yrkesskadetryden

20 18 Klassifikasjon av skadene etter skadet leemsdel er utarbeidet av Rikstrydeverket o omfatter i alt 11 lokalisasjoner. Tabeller over skader etter lokalisasjon (for hvert enkelt år) forelier etter den rupperin som fremår av tabell 6, do er indre skader o tåskader spesifisert for se. Skadenes klassifiserin etter dianose byer på den internasjonale liste for klassifikasjon av sykdommer, skader o dødsårsaker utitt av Verdens Helseoranisasjon (WHO), 7. revisjon, med noen mindre justeriner av hensyn til spesielle behov i tilknytnin til yrkesskadetrydstatistikken. 4. KOMMETAR TIL TABELLEE. Skadehyppihet o skadenes fole. Som nevnt i Kap. 2 «Det statistiske runnla for tabellene», er årsverk berenet på runnla av oppavene over antall uker som det er betalt premie for. Fiskere, fanstmenn m.v. som er opptatt i manntall over fiskere, fanstmenn m.v., betaler premie for den tid de står i manntallet, noe som i almin - nelihet omfatter et år, mens tiden under risiko for skade kan være vesentli kortere. Godkjente skader pr. 1 årsverk blir således mindre enn om skadene var satt i relasjon til antall 1 årsverk de trydede hadde utført i sitt trydede yrke. Tabell C nedenfor ir en oversikt over utførte årsverk av trydede personer i yrkesskadetryden etter nærin o tabell D en oversikt over antall skader o antall skader pr. 1 årsverk fordelt etter nærin særskilt for hvert år Skoleelever, studenter, norske militærpersoner m.v. o selvstendie nærinsdrivende er ikke tatt med i tabellen. I 1965 omfattet yrkesskade- Tabell C. Årsverk Plikti tryd. Table C. Man-years Compulsory insurance. ærin Branch of industry Antall årsverk umber of man-years Jordbruk Ariculture Skobruk Forestry Fiske o fanst Fishin and sealin Hvalfanst Whalin Berverksdrift Minin and quarryin Industri Manufacturin Bye- o anlesvirksomhet Construction Kraft- o vannforsynin Electricity, as and water supply Handel Trade Finansinstitusjoner o eiendomsdrift Financial institutions and real estate Sjøtransport Water transport Annen samferdsel Other transport and communication Offentli administrasjon o forsvar Government administration and military defence Offentli o privat tjenesteytin Community and business services Personli tjenesteytin Personal services I alt Total

21 19 tryden ca. 69 Iskoleelever o studenter. Samme år var det ca. 5 selvstendie nærinsdrivende som hadde tenet frivilli yrkesskadetryd. Tabell 1 (side 31) ir en oversikt over skader, skadehyppihet, dødsfall m.v. etter nærin for sammenlat. Antallet tapte arbeidsdaer er summen av antall tapte arbeidsdaer p..a. sykdom, uførhet o clod. (ærmere omtalt under Det statistiske runnla for tabellene, side 16). Et samlet overblikk over utviklinen fra foreående tre-årsperiode til er itt i nedenstående oppstillin: Endrin Årsverk plikti tryd (3,2%) Skader i alt ( 1,%) Herav: Arb. udykti under 11 daer (-42,1 %) Død ( 3,4 %) Arb. udykti minst 11 daer (6,2%) Uføre ( 7,2%) Skader som blir avsluttet uten mén ved skadekur under 11 daer skal som hovedreel ikke meldes til Rikstrydeverket. De skader av denne type som er kommet med i statistikken består til dels av skader som kan få fremtidie konsekvenser, Leks. tannskader, øyenskader, ryskader. Dessuten er det kommet med skader meldt til Rikstrydeverket fordi trydekassen har vært i tvil om hvorvidt skaden skulle betraktes som en yrkesskade. Lov om yrkesskadetryd trådte i kraft i 196. Det er ikke usannsynli at behovet for å forelee saken for Rikstrydeverket har vært særli stort de første årene loven var i kraft. Dette kan være årsaken til at antall statistikkforte skader med skadekur under 11 daer er høyere i årene enn i årene Som nevnt ovenfor er det bare unntaksvis at disse skader kommer med i statistikken. Skadetallene for de to perioder : o er derfor mer sammenlinbare hvis man holder småskadene utenfor. Antall skader, eksklusiv skader med under 11 sykedaer, var 59 1 i mot 55 7 i , dvs. en øknin på 6,2 prosent mens antall årsverk var steet med 3,2 prosent. Økninen i antall døde tilsvarer noenlunde okninen i antall årsverk, mens antall uføre har sunket. Av yrkesskadene i jaldt 5 87, eller 9 prosent, kvinner. Av disse skadetilfeller førte 169 til uførhet, hvilket tilsvarer 8 prosent av alle uførhetstilfeller. Av de døde var 9, dvs. 1 prosent kvinner. Skadehyppiheten er særli høy i skobruket med jennomsnittli 75 skadetilfeller pr. 1 årsverk i (67 i ). Den nest høyeste skadefrekvens finner man i berverksdrift med 44,5 skader pr. 1 årsverk. Det er relativt flere døde o uføre på runn av yrkesskader i berverksdrift enn i skosarbeid, sett i forhold til antall årsverk. Tapte arbeidsdaer pr. årsverk var i , i berverksdrift (13,3 i ) mot 9,1 i skobruk (8, i ). Det høyeste antall tapte arbeidsdaer hadde sjøtransport med 17,7 daer (19,2 daer i ). Tallene for sjøtransport er imidlertid ikke direkte sammenlinbare med de øvrie, da de omfatter skader både i o utenfor tjeneste. (For sjømenn dekker yrkesskadetryden oså skader som finner sted på fritiden). For enkelte næriner kan en iaktta en merkbar øknin av skadehyppiheten.

22 2 Tabell D. Yrkesskader Plikti tryd. Table D. Occupational injuries Compulsory insurance. ærin Branch of industry Godkjente skader Approved injuries Godkjente skader pr. 1 årsverk Approved injuries per 1 man-years Jordbruk Ariculture ,9 23,5 23,3 Skobruk Forestry ,8 78,1 76,3 Fiske o fanst Fishin and sealin ,9 12,1 13,2 Hvalfanst Whalin ,2 32,1 32,1 Berverksdrift Minin and quarryin ,3 43,9 43, Industri Manufacturin ,1 27,2 27,6 Bye- o anlesvirksomhet Construction ,2 38, 38,2 Kraft- o vannforsynin Electricity, as and water supply ,9 19,6 19,9 Handel Trade ,2 7,8 7,9 Finansinstitusjoner o eiendomsdrift Financial institutions and real estate ,8 1,5 1,9 Sjøtransport Water transport ,8 35,4 36,6 Annen samferdsel Other transport and communication ,7 11, 11,7 Offentli administrasjon o forsvar Government administration and military defence ,6 1,6 1,6 Offentli o privat tjenesteytin Community and business services , 3,7 3,8 Personli tjenesteytin Personal services ,1 8,9 8,8 I alt Total , 19,4 19,6 For lønnstakere i jordbruk er stininen særli markant. Skadefrekvensen var 22,8 i mot 17,3 i , hvilket representerer en øknin på 32 prosent. Fra året 196 til året 1965 har stininen vært nesten 5 prosent. De mere alvorlie skader som fører til uførhet eller død har do vist en nedadående tendens. Antall tapte arbeidsdaer pr. årsverk er derfor praktisk talt uendret fra til Fiske o fanst er en nærinsruppe hvor særli mane av skadene fører til død o antall dødsskader kan vise store variasjoner fra år til år. Antall dødsskader har øket fra 11 i løpet av 3 årsperioden til i alt 127 i årene Kraft- o vannforsynin har en stiende skadefrekvens, 19,1 skader pr. 1 årsverk i mot 16,6 i foreående tre-årsperiode. Oså antall døde har økt. I løpet av omkom 24 mot 18 i årene For industrien var skadehyppiheten 27 skader pr. 1 årsverk i (28 i ). Antall dødsskader i industrien var i alt 12 for årene (89 for årene ). Økninen faller særli på ruppene: Primær jern- o metallindustri, jern- o metallvareindustri o maskinindustri. Disse hadde sammenlat 25 dødsskader i årene mot 14 i årene For bye- o anlesvirksomhet har skadefrekvensen Witt redusert noe fra 4 til 38 skader pr. 1 årsverk i henholdsvis perioden o Oså antall dødsskader er redusert, fra i alt 132 i årene til i alt 123 i årene

23 21 Tabell 2 (side 36) ir en oversikt over antall skader io Skadenes føle etter skadedes alder. For aldersruppene år o 2-24 år var det relativt færre uførhetstilfeller i forhold til antall skader enn i andre aldersrupper. Sammenlinet med perioden , er antall uførhetstilfeller i forhold til antall skader sunket noe, fra 3,5 prosent til 3,3 prosent, mens den relative andel døde har steet fra 1,3 til 1,4 prosent. Blant de uføre var den jennomsnittlie uførhetsrad høyest i aldersruppen år. Det har skjedd en viss forskyvnin sammenliknet med årene , da den jennomsnittlie uførhetsrad lå atskilli høyere for personer under 2 år enn for de øvrie. Samlet var det en liten nedan i jennomsnittli uførhetsrad i perioden i forhold til forrie periode. Hyppiheten av uførhetstilfeller i forhold til antall skader i vedkommende aldersrupper øker med stiende alder Yrkesskadenes fordelin på måned, ukeda o klokkeslett. Tabell 3, 4 o 5 (sidene 38, 39, 4) viser skadene etter henholdsvis den måned, den ukeda o det klokkeslett skaden inntraff. Tabellene omfatter alle nærinsruppene med fradra av arbeidstakere om bord på skip (sjøfolk, fiskere o fanstmenn m.v.). Mens antall skader lå noenlunde jevnt de tre første måneder av året, sank antallet i april o mai. De lavere tall i disse månedene har sammenhen med alle hellidaene o ferien i forbindelse med påsken. Det laveste antall skader hadde juli, som er den største feriemåneden. Fra, juli økte antall skader jennom auust, september o nådde maksimum i oktober november, for deretter å avta i desember. Februar var den måned man hadde det største antall skader med dødeli utan, mens mai var den måned som hadde færrest slike ulykker. Fordelinen av skader på ukeda viser at de fleste skader blant menn forekom på mandaer. Antall skader sank jennom uken til o med torsda. Freda var den da i uken som hadde det nest største antall skader. Skader blant kvinner føler ikke helt dette monster. Kvinner ble hyppist skadet på tirsda o freda. Det var oså forholdsvis flere skader på lørda for kvinner enn for menn. Forklarinen kan være et noe annet sysselsetninsmonster i løpet av uken. Sammenlinet med perioden , har det ikke vært noen endrin i fordelinen av skader etter ukeda i perioden Av tabell 5 fremår det at antall skader pr. time økte fra klokken seks til klokken 11. Deretter sank antallet noe frem til klokken 13. I tiden klokken økte antall skader en del, for så å avta Lokalisasjon av skaden o dianose. Tabell 6 o 7 (sidene 41 o 43) ir en oversikt henholdsvis over lokalisasjon av skaden o dianose med opplysnin om hvorvidt skaden førte til død eller uførhet. «Annen lokalisasjon» omfatter skader som ikke kan lokaliseres til noen bestemt del på eller i kroppen, o skader som omfatter kroppen som helhet. Under denne ruppe kommer kvelnin, druknin o foriftnin, brannskade o.l. Ca. 7 prosent av alle skadene som forte til død, kom inn under annen lokalisasjon».

24 22 Hyppist forekom skader på finer o underlem o tå, med ca. 6 prosent av alle skadene. Dernest fulte skader på kroppsstamme o hode. Bare,6 prosent av skadene,jaldt indre kroppsskader o skader på rymar o store nervestammer. I denne ruppen var jennomsnittli uførerad høyest. Av alle skader som førte til uførhet var 26 prosent hodeskader o 24 prosent finerskader med jennomsnittli uførerad henholdsvis 39 for hodeskader o 32 for finerskader. I tabell 7 var det blant annet under: Infeksjonssykdommer: 75 tilfeller av malaria, herav 4 tilfeller som førte til død. 15 tilfeller av dysenteri, av disse førte 3 tilfeller til død. Sykdommer i nervesystemet o sanseoranene: 233 hørselsskader som skyltes larm o støy, av disse var det 22 som førte til uførhet. 32 tilfeller av inflammatoriske øyensykdommer. Sykdommer i kretsløpsoranene: 9 tilfelleravraynaudssykdom, hvorav 5 førte til uførhet. Sykdommer i åndedrettsoranene: 54 tilfeller av ervervsmessi betinet støvlunelidelser av silikater, av disse førte et tilfelle til død o 17 tilfeller til uførhet. Det er en betydeli nedan sammenlinet med foreående tre-årsperiode, hvor det var 76 tilfeller herav tre døde o 29 uførhetstilfeller. Sykdommer i hud o under hud: 658 tilfeller av betennelse i finer eller tå, derav 3 som førte til uførhet. 687 tillfeller av allerisk ervervseksem, av disse 34 tilfeller som førte til uførhet. Sykdommer i beveelsesoraner o skjelettet 253 tilfeller med betennelse i leddkapselhinne, slimsekk o seneskjede, hvorav et tilfelle førte til uførhet. 44 tilfeller av muskelikt. 15 tilfeller av sykdom i brusken mellom ryhvirvlene, av disse førte 5 tilfeller til uførhet. Fremmedleemer via de naturlie åpniner: 348 tilfeller som skyldes fremmedleeme i øye o øyehule, hvorav 23 førte til uførhet. F or if t nin : 74 tilfeller av røkforiftnin, av disse forte 4 tilfeller til død o 5 til uførhet. 29 tilfeller med kullosforiftnin, hvorav 5 medførte død o 2 uførhet. Videre var det 19 tilfeller av foriftnin med industrielle oppløsninsmidler o 14 tilfeller av foriftnin med etsemidler, syrer eller baser, hvorav et tilfelle førte til clod o et til uførhet. Foriftnin i denne tabell omfatter både foriftnin som skyldes kjemisk påvirknin o matforiftnin, alkoholforiftnin o.l., uavheni av om foriftninen er akutt eller skyldes påvirknin over lenre tid. Dianosen foriftnin er således et annet berep enn foriftnin som skadeårsak for yrkessykdom i tabell 13 (kjemisk påvirknin over tidsrom lener enn en da). Endrin i kodepraksis ved kodin av dianose. Dianosetabellen kan ikke på alle punkter sammenlines med tilsvarende tabell for på runn av visse endriner med hensyn til arbeidsinstruks for kodiner. Dette jelder: Skader blir i større utstreknin enn tidliere overført til «Andre ikke nærmere spesifiserte skader o reaksjoner» hvis det ikke fremår helt klart av skadebeskrivelsen at det dreier se om sårskade, bruddskade o.l. Fremmedleeme i øye o øyenhule som har medført sår blir kodet som sårskade mens skaden tidliere ble henført til «Fremmedleeme via de naturlie åpniner». En rekke tilfeller som tidliere ble kodet som «Muskelikt» (726) o henfort til Sykdommer i beveelsesoraner o skjelett» blir nå etter skadens

25 23 art kodet som «Leddskred uten brudd» eller som «Forstreknin o forvridnin i ledd o muskler». Selvmord ble tidliere ikke brukt som dianose. Ovenstående endriner ble jennomført fra 1. januar 1966 men er i stor utstreknin oså brukt for skader skjedd på et tidliere tidspunkt Skadeårsak. Tabell 8, 9 o 1 (sidene 48, 5, 53) ir en,oversikt over skader etter skadeårssak o føle av skaden (død o uforhet), skadet 'leemsdel o nærin. I tabell 11 er skadeårsakene fordelt etter nærin o etter antall tapte arbeidsdaer. Tabell 15 ir en nærmere beskrivelse av skader forårsaket ved motor, enerator etc. Tabell 8 viser bl.a. at: Loftin, bærin o liknende håndterin som skadede utførte var den hyppiste skadeårsak med 14,5 prosent av alle skader. Deretter fulte fall av person til lavere nivå med ca. 14 prosent o fall av person på samme nivå med ca. 13 prosent av skadene. Skader ved arbeidsmaskin, splinter eller liknende fra maskin utjorde 13 prosent av alle skadene. Skader ved elektrisk strøm forte hyppiere til død enn noen av de andre årsaksruppene, ca. 13 prosent av alle skadetilfellene i denne ruppen førte til død. Deretter kom ruppen eksplosjon, sprennin, brann e.l. med ca. 7 prosent o ruppene ifti stoff, etsende stoff, stråler o fall av person til lavere nivå, hver med noe over 3 prosent av alle skadene i hver av de respektive rupper. Av de 319 dødsulykker under «Fall til lavere nivå» skyldtes 148 fall over bord fra fartøy, 67 fall fra kai, brye, bro eller stolpe o fra leider o landan o 4 fall fra stillas, plattform eller bynin. Av de 27 dødsulykker under «Kjørtøy, fartøy eller fly» sikyldtes 124 forlis o kollisjon av fartøy, 23 brottsjø o uvær, 55 bilulykker o 15 traktorulykker. Tabell E ir en oversikt over den relative fordelin etter skadeårsak av skader, døde o uførhetstilfeller, i perioden o Man vil se at det har foreått noe forskyvnin. Skader i tilknytnin til arbeidsmaskin, heis o kran m.v., kjøretøy, fartøy o fly har økt sin andel noe, mens skader ved bruk av håndverktøy utjør en relativt mindre del av skadene i enn i Fall til lavere nivå svarer for større andel av skadene enn for o det samme jelder loftin, bærin o.l. håndterin som nå er blitt den hyppiste skadeårsak. Tabell E viser oså at skader i tilknytnin til kjøretøy, fartøy, fly o fall til lavere nivå utjør en særli stor andel av de skader som har fort til død eller uførhet ( 2A av de døde o nesten 1/3 av de uføre i ). Det framår videre av tabellen at i forhold til antall skader, er det flest uføre o døde med skadeårsak «Elektrisk strøm», dvs. at denne skadeårsak framtrer som den relativt mest alvorlie m.h.t. skadens konsekvenser. Derpå føler «Eksplosjon, brann o.1.», «Kjøretøy, fartøy, fly» o «Fall til lavere nivå». Bortser en fra de enkelte skadeårsaker under yrkessykdommer, har skadeårsak «Håndverktøy» relativt færrest dødsfall blant de skadeårsaker som førte til dødsfall i perioden , mens «Tråkkin på, støt av eller mot jenstand» har færrest antall uføre i forhold til antall skader.

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 243 YRKESSKADETRYGDEN 1960-1962 OCCUPATIONAL INJURIES INSURANCE 1960-1962 RI KSTRYGDEVERKET

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 243 YRKESSKADETRYGDEN 1960-1962 OCCUPATIONAL INJURIES INSURANCE 1960-1962 RI KSTRYGDEVERKET ORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 243 YRKESSKADETRYGDE 196-1962 OCCUPATIOAL IJURIES ISURACE 196-1962 RI KSTRYGDEVERKET THE ATIOAL ISURACE ISTITUTIO OSLO 1969 Statistikk vedrørende ulykkestrygdene finnes

Detaljer

LOV 1958-12-12 nr 10: Lov om yrkesskadetrygd [yrkesskadetrygdloven].

LOV 1958-12-12 nr 10: Lov om yrkesskadetrygd [yrkesskadetrygdloven]. LOV 1958-12-12 nr 10: Lov om yrkesskadetrygd [yrkesskadetrygdloven]. DATO: LOV-1958-12-12-10 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1129-3 IKRAFTTREDELSE: 1960-01-01 SIST-ENDRET:

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 007/15

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 007/15 Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalet 3.2.215 7/15 Arkivnr: K2 - L12 Saksbehandler: Mariann Skei Fossheim Dok.dato: 21.1.215 Arkivsaksnr.: 14/1814-7 Tittel: arealleer Omreulerin Lunteviksletta

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Lyetoppen. Prisliste. Dato: 03.07.2014. Type ID BRA Sov. P-Rom Pris. Tomannsboli Marikåpev. 130 m² 3 114,7 Solgt

Lyetoppen. Prisliste. Dato: 03.07.2014. Type ID BRA Sov. P-Rom Pris. Tomannsboli Marikåpev. 130 m² 3 114,7 Solgt Lyetoppen Prisliste Dato: 03.07.2014 Type ID BRA Sov. P-Rom Pris Tomannsboli Marikåpev. 9 130 m² 3 114,7 Solt Tomannsboli Marikåpev. 131 m² 3 115,1 Solt 11 Tomannsboli Marikåpev. 130 m² 3 114,7 Solt 13

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Type ID BRA Sov. P-Rom Pris Tomannsboli 1 130 m² 3 114,7 Solgt. 6 131 m² 3 115,1 Solgt

Type ID BRA Sov. P-Rom Pris Tomannsboli 1 130 m² 3 114,7 Solgt. 6 131 m² 3 115,1 Solgt Lyetoppen felt D Prisliste Dato: 27.03.2014 Type ID BRA Sov. P-Rom Pris Tomannsboli 1 130 m² 3 114,7 Solt Tomannsboli 2 131 m² 3 115,1 Solt Tomannsboli 3 130 m² 3 114,7 Solt Tomannsboli 4 131 m² 3 115,1

Detaljer

Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012

Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Yrkesskadeforsikring Standard Forsikringsvilkår av 01.09.2012 Forsikringsgiver er Vardia Insurance Group ASA, organisasjonsnummer 994 288 962.

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007 VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Uten hensyn til om noen har skyld i skaden, svarer selskapet i.h.t. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr. 65, for det tap arbeidstaker er påført

Detaljer

I ~ I ~'.~.~~.~~~~~o!~~"~~

I ~ I ~'.~.~~.~~~~~o!~~~~ MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-139-94 (J-145-92 UTGÅR) Saksnr. I ~ I ~'.~.~~.~~~~~o!~~"~~.j\f7 Tlf.: 55 23 80 00 - Telefax: 55 23 80 90 - Telex 42 151 Ook.n r. Bergen. 20.10.1994 JEL/BJ FORSK.RIFT OM

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTET Malta - 17. oktober 2008. (e) postmottak n.dep.no Vår ref: CZ/ Intem/241-20091017

FINANSDEPARTEMENTET Malta - 17. oktober 2008. (e) postmottak n.dep.no Vår ref: CZ/ Intem/241-20091017 por L.E FINANSDEPARTEMENTET Malta - 17. oktober 2008 Postboks 8008 0030 OSLO Deres ref: 07/3054 FM GKB (e) postmottak n.dep.no Vår ref: CZ/ Intem/241-20091017 OM REVISJONSPLIKT CLAES ZANGENBERG, FOR SMÅ

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN

KJØRETØY I TAXINÆRINGEN KJØRETØY I TAXINÆRINGEN 19.3.28 Reistrerinsstatistikken for 27 Notatet tar for se bestanden av kjøretøy reistrert på taxiløyve ved årsskiftet 27/8. Videre behandles nyreistreriner o bruktimport av slike

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 118/85 ENDRING AV FORSKRIFTER OM FØRING AV MANNTALL FOR FISKERE, FANGST MENN M. V.

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 118/85 ENDRING AV FORSKRIFTER OM FØRING AV MANNTALL FOR FISKERE, FANGST MENN M. V. FISKERIDIREKTØREN HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN Bergen, 19.8.1985 TTM/VJ J. 118/85 f J. 124/83 GAR UTJ ENDRING AV FORSKRIFTER OM FØRING AV MANNTALL FOR FISKERE, FANGST MENN M. V. I medhold av lov av 11.

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Agenda! Kravene til YS- /personalforsikring i HTA og lovverket! Forsikringsproduktene som møter kravene! Roller og prosedyrer ved skaderegistrering

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Til medarbeidere i Helse Vest som omfatter Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF, Helse Stavanger HF, Helse Vest IKT og Sjukehusapoteka Vest HF (Illustrasjonsfoto:

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

Ditt forsikringsbevis

Ditt forsikringsbevis Ditt forsikringsbevis Engangsutbetalinger ved: død arbeidsuførhet medisinsk invaliditet Statoil ASA Forsikringsordning i Storebrand for ansatte i Statoil ASA Side 1 av 5 Avtaleinformasjon Forsikringsbeløpene

Detaljer

AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014

AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014 AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014 Forsikringsavtalen består av forsikringsbeviset, disse forsikringsvilkårene, forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989, det øvrige lovverk. Teksten

Detaljer

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskadedekning Særfordeler ut over vanlige stønadsbestemmelser Regulert i egne lovverk Yrkesskade Yrkesskadeforsikringsloven Folketrygdloven

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om føring av manntall for fiskere, fangstmen m.v.

Forskrift om endring av forskrift om føring av manntall for fiskere, fangstmen m.v. Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-214-2008 (J-124-2006 UTGÅR) Bergen, 10.10.2008 JL/EW Forskrift om endring av forskrift

Detaljer

SYKETRYGDEN 1964 54. ÅRGANG NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 191 NATIONAL HEALTH INSURANCE RIKSTRYGDEVERKET OSLO 1966. 54th issue

SYKETRYGDEN 1964 54. ÅRGANG NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 191 NATIONAL HEALTH INSURANCE RIKSTRYGDEVERKET OSLO 1966. 54th issue NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 9 SYKETRYGDEN 964 54 ÅRGANG NATIONAL HEALTH INSURANCE 964 54th issue RIKSTRYGDEVERKET NATIONAL INSURANCE INSTITUTION OSLO 966 2* Syketrygdstatistikk Riksforsikringsanstaltens

Detaljer

Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE

Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE www.gjensidige.no Forsikring for ansatte STEINKJER KOMMUNE 1. Dødsfallsforsikring 2. Yrkesskadeforsikring 3. Melding av skader 4. Dine private forsikringer 5. Ord og uttrykk i forsikring 6. Oversikt over

Detaljer

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon:

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon: Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 1963 Nr 109 Forsikringsselskaper 1961 Societes d'assurances 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics 111

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

INFORMASJON TIL ANSATTE

INFORMASJON TIL ANSATTE Lunner kommune FORSIKRINGER INFORMASJON TIL ANSATTE 2011 Denne orienteringen gir en forenklet beskrivelse av forsikringene som supplement til forsikringsavtalene, forsikringsbevis og vilkår. Ved eventuelle

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner.

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Definisjoner Yrkesskade: Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes

Detaljer

AREAL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE

AREAL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE AREAL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innlednin til areal..... A - Grunnleende om areal A - 3 Hvordan finne arealet til eometriske fiurer A - 3 3a arealet til kvadrat..

Detaljer

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren.

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren. VILK TL405 0 Eff:20100101 Ver:002 Rev:007 Yrkesskadeforsikring VILKÅR TL405 Vilkår av 01.01.2010 Avløser vilkår av 01.08.2007 1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

Skadelidte Etternavn, fornavn

Skadelidte Etternavn, fornavn Skademeldingsskjema - Personskade Skjemaet må fylles ut fullstendig og så nøyaktig som mulig. Bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger i forbindelse med skadeoppgjøret kan medføre tap av enhver

Detaljer

Personalforsikring i arbeidsforhold

Personalforsikring i arbeidsforhold Personalforsikring i arbeidsforhold INNHOLD FORSIKRINGER I ARBEIDSFORHOLD... 3 PERSONALFORSIKRING... 4 Yrkesskadeforsikring... 4 Erstatning ved ervervsuførhet... 4 Erstatning ved medisinsk invaliditet...

Detaljer

LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven].

LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven]. LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven]. DATO: LOV-1957-07-06-26 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1126-9 IKRAFTTREDELSE: 1959-01-01

Detaljer

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring. LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

Detaljer

Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde

Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde Nasjonal konferanse 16. September 2010 Rus ombord? 09.35 12.00 DEL 2 Konsekvenser og holdninger ombord Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde 8-45. Fiskere En fisker som er tatt

Detaljer

Personskader i politi- og lensmannsetaten 2011

Personskader i politi- og lensmannsetaten 2011 Personskader i politi- og lensmannsetaten 2011 Innledende kommentarer Overordnet HMS-håndbok pålegger politidistrikt/særorgan å registrere alle personskader på egne ansatte som oppstår som følge av arbeidsuhell.

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

SAMLA BEHANDLING AV SØKNADER OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET

SAMLA BEHANDLING AV SØKNADER OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Ark.: 223 U01 Lnr.: 5988/09 Arkivsaksnr.: 09/616-3 Saksbehandler: Jon Sylte SAMLA BEHANDLING AV SØKNADER OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET Vedle: Inen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknadene med vedle.

Detaljer

RENTABILITET OG KAPITALSTRUKTUR I STORE INDUSTRIFORETAK

RENTABILITET OG KAPITALSTRUKTUR I STORE INDUSTRIFORETAK STATISTISKE ANALYSER NR. 3 RENTABILITET OG KAPITALSTRUKTUR I STORE INDUSTRIFORETAK PROFIT RATES AND COMPOSITION OF ASSETS AND LIABILITIES FOR LARGE MANUFACTURING ENTERPRISES STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL

Detaljer

Personalforsikring-- i-arbeidsforhold--

Personalforsikring-- i-arbeidsforhold-- Personalforsikring-- i-arbeidsforhold-- INNHOLD FORSIKRINGER I ARBEIDSFORHOLD... 3 PERSONALFORSIKRING... 4 Yrkesskadeforsikring... 4 Erstatning ved ervervsuførhet... 4 Erstatning ved medisinsk invaliditet...

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE for deg som er ansatt i Helse Sør-Øst (tidl. Helse Sør) Gruppelivsforsikring Yrkesskadeforsikring Forsikring på vei til og fra jobb Fritidsulykkesforsikring Tjenestereiseforsikring

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE for deg som er ansatt i helseforetak i Helse Sør-Øst Gruppelivsforsikring Yrkesskadeforsikring Forsikring på vei til og fra jobb Tjenestereiseforsikring Oktober 2011 Kjære medarbeider

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven, lov om

Lov om endringer i folketrygdloven, lov om Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON OPPRINNELIG KUNNGJORT VERSJON

Detaljer

Personforsikring i arbeidsforhold for ansatte i Gran kommune

Personforsikring i arbeidsforhold for ansatte i Gran kommune Personforsikring i arbeidsforhold for ansatte i Gran kommune Teksten bygger på brosjyren Personalforsikring i kommunen utarbeidet av Skadeforsikring AS 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Forsikringer i arbeidsforhold

Detaljer

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N ( H E R U N D E R B E T Y D N I N G E N A V R Ø Y K I N G ) & D E L V I S G O D K J E N N E L S E A V Y R

Detaljer

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1 Forsikringsvilkår If Utleieforsikring UTL1-1 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Veileder. Melding og rapportering av ulykker. Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Veileder Melding og rapportering av ulykker Foto: Kystverket Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfarts direktoratet eller annen relevant instans. Sammen for økt sjøsikkerhet

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Definisjoner... 3 Engangsutbetalinger... 4 Tjenestereiseforsikring... 7 Innledning Personalforsikringer Dette heftet

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2010 Avløser forsikringsvilkår av 1. januar 2009 Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for side

Detaljer

Vannregion Trøndelag. Overvåkningsprogram for planperioden 2016 2021. Kontakt:

Vannregion Trøndelag. Overvåkningsprogram for planperioden 2016 2021. Kontakt: Vannreion Trøndela Overvåkninsproram for planperioden 2016 2021. Kontakt: Vannreion Trøndela Sør-Trøndela fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 74 Trondheim Besøksadresse: Sør-Trøndela fylkeskommune, Fylkeshuset,

Detaljer

Personforsikringer. for Vestfold fylkeskommune

Personforsikringer. for Vestfold fylkeskommune Personforsikringer for Vestfold fylkeskommune Fylkeskommunen har alle sine personforsikringer i KLP. I denne brosjyren kan du lese mer om hva forsikringene dekker, og hvordan du skal forholde deg hvis

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Forsikringsbevis - Gruppelivsforsikring Side 1 av 4

Forsikringsbevis - Gruppelivsforsikring Side 1 av 4 Forsikringsbevis - Gruppelivsforsikring Side 1 av 4 Avtalenr. : 10190 Gjelder fra og med : 01.09.2014 Utskriftsdato : 21.07.2014 Du er forsikret gjennom avtale mellom Sunndal Kjemiske Fagforening og SpareBank

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret

Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden) DATO: LOV-2010-12-17-77 DEPARTEMENT:

Detaljer

VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING

VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2006 INNHOLD 1. FORHOLDET TIL FORSIKRINGSBEVIS OG FRAVIKELIG LOV... 2. DEFINISJONER... 3. HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER...

Detaljer

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER Gjelder fra 1. november 2012 til 31. oktober 2014 AVTALE mellom NORGES REDERIFORBUND og DET NORSKE MASKINISTFORBUND vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER FARTSTIDSOPPTJENING/OPPLÆRING

Detaljer

SYKETRYGDEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 251 NATIONAL HEALTH INSURANCE OSLO 1969 RIKSTRYGDEVERKET 57. ÅRGANG. 57th. Issue

SYKETRYGDEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 251 NATIONAL HEALTH INSURANCE OSLO 1969 RIKSTRYGDEVERKET 57. ÅRGANG. 57th. Issue NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 251 SYKETRYGDEN 1967 57. ÅRGANG NATIONAL HEALTH INSURANCE 1967 57th. Issue RIKSTRYGDEVERKET NATIONAL INSURANCE INSTITUTION OSLO 1969 Tidligere utkommet Syketrygdstatistikk.

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Forsikringsvilkår for individuell fortsettelsesforsikring. Gjelder fra 01.01 2010. For tidligere medlemmer av gruppelivsforsikringen

Forsikringsvilkår for individuell fortsettelsesforsikring. Gjelder fra 01.01 2010. For tidligere medlemmer av gruppelivsforsikringen Forsikringsvilkår for individuell fortsettelsesforsikring Gjelder fra 01.01 2010 For tidligere medlemmer av gruppelivsforsikringen Innhold 1 Definisjoner 4 2 Hva forsikringsavtalen består av 4 3 Hva forsikringen

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

d) fartøyet må ha levert minst 10% av sin torskekvote i 1995 eller minst 10% av sin torskekvote i 1996.

d) fartøyet må ha levert minst 10% av sin torskekvote i 1995 eller minst 10% av sin torskekvote i 1996. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-207-96 Bergen, 5.12.1996 PC/BS FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å DELTA I FISKE ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62"N I 1997 I medhold av 6 og 8 i lov av 16. juni

Detaljer

Forskrift om dagpenger for fiskere og fangstfolk under arbeidsløshet (A-trygdforskriften)

Forskrift om dagpenger for fiskere og fangstfolk under arbeidsløshet (A-trygdforskriften) Forskrift om dagpenger for fiskere og fangstfolk under arbeidsløshet (A-trygdforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet XX.XX 2010 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Til medarbeidere på Helse Stavanger HF (Illustrasjonsfoto: Colorbox.com) Dette heftet er ment å gi en oversikt over de personalforsikringer som Helse Stavanger

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Lønnsstatistikk for funksjonærer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Lønnsstatistikk for funksjonærer Næringslivets Hovedorganisasjon Lønnsstatistikk for funksjonærer Per 1. oktober 2015 1. Innledning Fra og med 2015 er datagrunnlaget til lønnsstatistikken basert på opplysninger fra A-ordningen som omfatter

Detaljer

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007 Rapport 13. mars 2007 Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006 Innledende kommentarer Denne rapporten tar utgangspunkt i de foregående års rapporter, og vil til dels ha samme oppbygning. Årets rapport

Detaljer

SYKETRYGDEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 272 NATIONAL HEALTH INSURANCE. 60th Issue RIKSTRYGDEVERKET NATIONAL INSURANCE INSTITUTION OSLO 1972

SYKETRYGDEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 272 NATIONAL HEALTH INSURANCE. 60th Issue RIKSTRYGDEVERKET NATIONAL INSURANCE INSTITUTION OSLO 1972 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 272 SYKETRYGDEN 1970 60. ÅRGANG NATIONAL HEALTH INSURANCE 1970 60th Issue RIKSTRYGDEVERKET NATIONAL INSURANCE INSTITUTION OSLO 1972 ISBN 82 537 0163 2 Forord Lov av 18.

Detaljer

Ledelse for fremtiden. VIRKE, 7. November 2013

Ledelse for fremtiden. VIRKE, 7. November 2013 Ledelse for fremtiden VIRKE, 7. November 2013 Vi fikk til olje... Vareeksport Petroleumsressurser Vi fikk til olje kunnskap er neste utfordring Vareeksport Petroleumsressurser Nasjonalformue Kunnskap og

Detaljer

SYKETRYGOEN. ises NATIONAL HEALTH INSURANCE 1969 RIKSTRYGDEVERKET NATIONAL INSURANCE INSTITUTION OSLO-NORWAY

SYKETRYGOEN. ises NATIONAL HEALTH INSURANCE 1969 RIKSTRYGDEVERKET NATIONAL INSURANCE INSTITUTION OSLO-NORWAY SYKETRYGOEN ises NATIONAL HEALTH INSURANCE 1969 RIKSTRYGDEVERKET NATIONAL INSURANCE INSTITUTION OSLO-NORWAY NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 266 SYKETRYGDEN 1969 59. ÅRGANG NATIONAL HEALTH INSURANCE 1969

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501###

Personalforsikring. Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB Fast ansatte~~vf0000~~1~427501### NORCONSULT AS Trondheim, 28. november 2014 Forsikringsbevis for ansatte i NORCONSULT AS Avtalenummer: Gruppe: PV04315 Fast ansatte Gjelder fra: 1. desember 2014 ###Bedrift~PV04315~~962392687~28.11.2014~~Avtaler~Etablering~FB

Detaljer

Rapportering av solvensmarginkrav til Finanstilsynet. Regnskapsseminar Pensjonskasseforeningen 14. desember 2010

Rapportering av solvensmarginkrav til Finanstilsynet. Regnskapsseminar Pensjonskasseforeningen 14. desember 2010 Rapportering av solvensmarginkrav til Finanstilsynet Regnskapsseminar Pensjonskasseforeningen Kapitalkrav pensjonskasser Jf. forsikringsvirksomhetsloven 7-5 og 7-9 Minste grunnkapital = 10 G (p.t. 756

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 080 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellin::resultater - Tilbake ende -, - Prognoser"

Detaljer

Medlemsforsikringer. www.personellforbundet.no

Medlemsforsikringer. www.personellforbundet.no Medlemsforsikringer www.personellforbundet.no Innholdsfortegnelse Side 3 Obligatorisk Dødsfallforsikring forsikringfor medlem Uføreforsikring for medlem Side 5 Dødsfallforsikring for ektefelle/samboer

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli

Detaljer

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008 Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008 2014/EØS/21/23 av 17. juni 2008 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse

Detaljer