MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 39/07 07/223 REFERATER 40/07 04/399 HASVIK LUFTHAVN - REGULERINGSPLAN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen Elisabeth S. Mikalsen Eva D. Husby Roy Mienna Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det tas forbehold om evt. tilleggssaker. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 39/07 07/223 REFERATER SAKSLISTE 40/07 04/399 HASVIK LUFTHAVN - REGULERINGSPLAN 41/07 06/150 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 4 BNR 8, HANSVOLL NORDRE 42/07 07/61 HASVIK LUFTHAVN - MASSEUTTAK HÅEN I HASVIK KOMMUNE - SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTTAK AV FJELL I FORBINDELSE MED OPPGRADERING... 43/07 07/97 KONSEKVENSUTREDNING GOLIAT 44/07 07/106 TV-AKSJON /07 07/130 Unntatt offentlig ofl 6 KULTURPRISEN /07 07/159 TILDELING AV KULTURMIDLER /07 07/135 BUDSJETTREGULERING 2007

2 48/07 07/149 TERTIALMELDING 2007 Breivikbotn, 7. juni 2007 Geir A. Iversen (s) ordfører

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Michelsen Arkiv: 074 Arkivsaksnr.: 07/223 Sak 39/07: REFERATER Faglig tilråding: Saksutredning: 1) 07/ RÅD//SM /07 Kontrollutvalget KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM KOMMUNENS ÅRSREGNSKAP FOR ) 07/ RÅD//SM /07 Kontrollutvalget KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM HASVIK I UTVIKLING KF ÅRSREGNSKAP FOR ) 07/ RÅD//SM C /07 Hasvik menighetskontor HOVEDUTSKRIFT FRA MØTE I HASVIK MENIGHETSRÅD BREIVIKBOTN, Odd Michelsen Konsulent

4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Johansen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 04/399 Sak 40/07: HASVIK LUFTHAVN - REGULERINGSPLAN Faglig tilråding: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Hasvik kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 punkt 1. reguleringsendring av Hasvik lufthavn. Den foreslåtte erstatningstraseen dimensjoneres for tungtransport samt at man søker i så stor grad som mulig å tilpasse denne vegen til det eksisterende terrenget i området for ikke å påføre stranda skader. Saksutredning: Dokumenter i saken: - Reguleringsplan for Hasvik lufthavn, planbeskrivelse - Plankart målestokk: 1: Reguleringsbestemmelser - Kopi av uttalelse fra Hasvik golfklubb - Kopi av uttalelse fra Jorunn Bismo Eilertsen - Kopi av uttalelse fra 40 stk. av befolkningen på Hasvik Forslag til reguleringsendring av Hasvik lufthavn som inngår i den gjeldene reguleringsplan for Hasvik flyplass- og havneområde vedtatt av kommunestyret i Hasvik den Har etter at den var oppe i formanskapet sist vært gjenstand for revidering. Reguleringsområdet er i forhold til opprinnelig forslag utvidet noe ut i sjøen mot vest samt ut i havneområdet mot øst. Videre er det også reguler inn en gang/sykkelsti fra den innregulerte erstatningsvegen for Sandveien. Denne gangstien vil gå på øversiden av fotballbanen for deretter å komme inn på Sandveien ved klubbhuset til Sørøyglimt. Utgangspunktet for reguleringsendringen er Avinors behov for å utvide sikkerhetsområde langs rullebanen og i baneendene. Som resultat av dette må Sandveien legges om. I den sammenheng ble det sett på tre alternative traseløsninger. Av disse er det kun ett alternativ som er hensiktsmessig og det er den såkalt nedre trase. Dette er basert på at dette alternativet var det vegvesenet anså som det eneste aktuelle med tanke på siktsonen der nytraseen møter Storgata. Forslaget til reguleringsendring har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden til

5 I denne perioden har det kommet inn tre utalelser. Henholdsvis fra Hasvik golfklubb, Jorunn Bismo Eilertsen samt en underskriftskampanje fra 40 stk. av befolkningen på Hasvik. Hasvik golfklubbs innvending til reguleringsendringen er at planens grense mot golfbanen i norvest har en krumning som fører til at golfbanen blir for mye redusert i et område hvor den allerede er smal nok. Underskriftskampanjen har som ankepunkt at valget av ny trase som erstatning for Sandveien vil komme for nært Hasviksanden. Deres forslag går ut på at Avinor kjøper og river Bismohjørnet og at ny trase da vil gå så rett som mulig fra enden av sjeteen for da å møte Storgata der hvor Bismohjørnet står i dag. Dette har Jorunn Bismo Eilertsen erklært seg positiv til i et brev sendt til kommunen Administrative bemerkninger: Administrasjonen har som oppfatning, at det forlaget til erstatning for Sandveien som Avinor har presentert i sitt forslag til reguleringsendring av Hasvik lufthavn er det beste alternativet i dette området. Dette er også det forslaget vegvesenet går for. Hva gjelder negative virkninger på Hasviksanden så vil denne vegen etter vår mening heller være med på å gjøre sanden mer tilgjengelig. Det vil ikke være slik at vegen vil beslaglegge noe areal som i dag er sandstrand. Vegen vil bli å gå på øversiden av stranden. Når det gjelder Hasvik golfklubbs innvending til saken så bør denne ses bort i fra, da denne golfbanen aldri har vært regulert slik kravet er til denne typen arealbruk. BREIVIKBOTN, Geir Johansen Avdelingsingeniør

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Johansen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 06/150 Sak 41/07: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 4 BNR 8, HANSVOLL NORDRE Faglig tilråding: Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 93 h å gi tillatelse til å fradele en 3 dekar stor parsell av grunneiendommen gnr. 4 bnr. 8, Hansvoll nordre til fritidseiendom. Saksutredning: Det ønskes fradelt en parsell på ca. 3 dekar av gnr. 4 bnr. 8 Hansvoll Nordre. Formålet med fradelingen er et makeskifte mellom hjemmelshaverne av grunneiendommen gnr. 4 bnr. 25 og hejmmelshaver av grunneiendommen gnr. 4 bnr. 8. Hjemmelshaver Torunn Pettersen ønsker å overta grunneiendommen gnr. 4 bnr. 25 for å benytte dette til jordbruksformål. Som erstatning for dette arealet ønsker hun å tildele de nåværende hjemmelshavere av gnr. 4 bnr. 25 en parsell i nordøstre hjørne av grunneiendommen gnr. 4 bnr. 8. Reguleringsmessige forhold: Eiendommen gnr. 4 bnr. 8 omfattes ikke av stadfestet reguleringsplan. Det pågår ikke regulering i området. Parsellen vil bli liggende i et område som er definert som LNF- sone C i kommuneplanens arealdel; I denne sonen er oppføring av spredt bolig, ervervs- og fritidsbebyggelse ikke tillatt. I samme sone er vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse ikke tillatt. Formålet til den omsøkte parsellen er i utgangspunktet i konflikt med båndleggingen i kommuneplanens arealdel. Det må derfor gis dispensasjon etter PBL 7 i dette tilfellet. Noe som kommunen ser som helt uproblematisk, da det allerede finnes bebyggelse i umiddelbar nærhet. Utover dette vil formålet til den omsøkte parsellen ikke være særlig problematisk da den vil bli liggende i et område som er av minimal interesse i jordbrukssammenheng. Den nye parsellen vil heller ikke være til hinder for eventuell beiting i området. Vannforsyning, avløp og avkjørsel: Det vil ikke være behov for tilrettelegging for offentlig vann og avløp da parsellen skal benyttes til hytteformål. Det vil i denne sammenheng i forhold til avløp bli satt krav om utedo med komposteringskammer samt at vann fra utslagsvask og liknende skal gå i sandfilter. Hva gjelder adkomst til eiendommen vil dette ikke bli aktuelt da parsellen ligger i rimelig avstand til allerede eksisterende veg.

7 Admenistrative bemerkninger: Denne saken har vært ute til høring hos sentrale instanser samt at det er sendt nabovarsel rekomandert ifm. delingssøknaden til Finnmarkseiendommen. Finnmarkseiendommen er eneste nabo i dette området. Det er ikke kommet inn noen innvendinger i denne saken. BREIVIKBOTN, Geir Johansen Avdelingsingeniør

8 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Johansen Arkiv: K53 Arkivsaksnr.: 07/61 Sak 42/07: HASVIK LUFTHAVN - MASSEUTTAK HÅEN I HASVIK KOMMUNE - SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTTAK AV FJELL I FORBINDELSE MED OPPGRADERING... Faglig tilråding: Formannskapet vedtar, i medhold av gjeldende reguleringsplan for massetak Håen, å godkjenne Avinors driftsplan for massetak, og samtidig gi en rammetillatelse, etter PBL 93 i og 95a punkt.1, for uttak av fjell i Håen massetak, samt til å benytte eksisterende løse masser på kommunal grunn. Igansettingstillatelse for massetak kan ikke gis før fullstendig søknad etter PBL 94 er levert inn. Som en følge av det forutgående vedtas det videre med hjemmel i PBL 7 å dispensere fra gjeldende reguleringsplan, for å kunne svinge Skibenesveien utenom berøringsfeltet med Avinors massetaket. Dokumenter i saken: - Driftsplan for massetak Håen - Søknad om tillatelse til uttak av fjell i massetak Håen - Vedlegg. 1 (Plan og profil av vegalternativ 1 og 2) - Vedlegg. 2 (terrengprofil veg- alternativ. 1) - Vedlegg. 3 (terrengprofil veg- alternativ. 2) - Vedlegg. 4 (Utalelse fra bergvesenet på driftsplan for Håen massetak) Saksutredning: Avinor søker om tillatelse til uttak av fjell i forbindelse med oppgradering av sikkerhetsområdet og lysanlegg. Dette masseuttaket vil foregå innenfor det området som i dag er reguleringsplanen for Håen masseuttak. Det er også ønskelig fra Avinors side å benytte eksisterende løse masser som ligger i nærheten av det omsøkte massetak. Det er utarbeidet en driftsplan for massetaket som beskriver progresjonen i uttaket samt hvordan bruddet skal avluttes. Det omsøkte massetaket vil omfatte en liten del av det regulerte området men nok til at skibenesveien vil bli berørt. Dette medfører at veien må legges om. Her er det to alternative løsninger: Alternativ 1. Å legge veien slik som reguleringsplanen for Håen massetak viser, som en fortsettelse på Flatvollveien, noe som vil medføre en svært eksponert og bratt veitrase med krappe svinger

9 (se veg- alternativ 1 i vedlegg nr 1 og 2.). Alternativ 2. Å etablere en kurvatur på Skibenesveien slik at den kommer utenfor berøringsfeltet med massetaket (se veg- alternativ 2 i vedlegg nr. 1 og 3). Dersom hele Håen massetak en dag skal realiseres vil alternativ 2 måtte legges om på nytt og da som alternativ 1 viser. Det er likevel admenistrasjonens oppfatning at alternativ 2 er det beste selv om det avviker fra reguleringsplanen og en fremtidig realisering av Håen massetak. Begrunnelsen for det er at det vil gi en mer anonym vegløsning enn alternativ 1. For at Alternativ 2 skal kunne realiseres må normalt reguleringsendring til. Det vil ta så lang tid at det av den grunn vill falle ut, i og med Avinor tar sikte på oppstart i sommer. Dersom veg- alternativ 2 skal være et reelt alternativ må det dispenseres fra kravet om reguleringsplan. En slik dispensasjon er i dette tilfellet akseptabel da det her kun er snakk om en enkel grusveg. BREIVIKBOTN, Geir Johansen Avdelingsingeniør

10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: U22 Arkivsaksnr.: 07/97 Sak 43/07: KONSEKVENSUTREDNING GOLIAT Faglig tilråding: Legges frem uten faglig tilrådning Saksutredning: Nedefor følger fylkesrådmannens saksfremlegg til høringsuttalelse til konsekvensutredningsprogrammet for Goliat, som skal behandles i Fylkestinget juni d.å. Innspill til høringsuttalelsen ble bl.a. hentet i møte med influenskommunene m.fl, 7. mai i Hammerfest. BAKGRUNN Eni Norge har lagt fram et forslag til program for konsekvensutredning (KU) for Goliat (PL 229). Forslaget er laget i henhold til bestemmelsene i Petroleumsloven 4.2 og 4.3 samt forskrift til lov om Petroleumsvirksomhet 22. Olje- og energidepartementet sendte programmet ut på høring 30.mars 2007 med høringsfrist 22.juni Det vises også til Oljedirektoratets (OD) veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og veiledning for plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD), utgitt av Oljedirektoratet 18. mai Programforslaget skal dekke utredningskrav til KU tilhørende PUD/ PAD for feltutbygningen, rørledninger og eventuelle landanlegg (prosessanlegg og/eller oljeterminal). Forslaget er framsatt i et dokument som gjennomgår prosjektet i en prosjektbeskrivelse, beskrivelse av influensområdet, samt foreløpige vurderinger av konsekvenser og avbøtende tiltak, konsekvenser for næringslivet samt samfunnsmessige konsekvenser. Forslaget avsluttes med en oversikt over planlagte utredningsaktiviteter. Status i prosjektet er at en har avsluttet evalueringen av drivverdigheten, og nå utreder ulike konsepter for å velge utbyggingsløsning. Finnmark fylkeskommune har hatt følgende prosess ved utarbeidelsen av denne høringsuttalelsen: Møte med influenskommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Alta, Måsøy, Nordkapp og Lebesby i Hammerfest næringshage 7.mai. Det ble utarbeidet et notat med problemstillinger i forkant av møtet. Formålet med møtet var å få fram alle saksområder som kommunene ville ha med til fylkestingets behandling/omforent uttalelse fra de berørte kommuner ift utbyggingen. Disse innspillene er innarbeidet i dette saksdokumentet.

11 Arbeidsmøte med alle kommunale, regionale og nasjonale instanser nevnt i adresselista, herunder LO og NHO, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Norut NIBR, Sametinget, fiskeridirektoratet og Finnmark fiskarlag, Kystverket, Reindriftsforvaltningen, Finnmarkseiendommen, regionrådene og miljøvernorganisasjonene, i Vadsø i forbindelse med fylkesutvalgets møte 11.juni. Formålet med arbeidsmøtet er å innlede om og belyse de samlede mulige konsekvensene av olje og gassutbyggingen for Finnmark innenfor områdene o Miljømessige konsekvenser o Næringsmessige konsekvenser o Samfunnsmessige konsekvenser Saksutredningen fra Finnmark fylkeskommune sammen med innspillene fra deltakende instanser i arbeidsmøtet 11.juni danner utgangspunkt for vedtak i Finnmark fylkesting juni. BESKRIVELSE Forslaget er laget ut i fra samme struktur som andre forslag til konsekvensutredninger, som for eksempel Skarv utenfor Helgeland. Utredningsaktivitetene er begrenset til det Eni definerer som influensområdet. Influensområdets avgrensning vil være forskjellig i anleggs- og driftsfasen, og mellom normal drift og ved en eventuell uhellssituasjon. Influensområdet defineres derfor som det området som potensielt kan berøres av utbygging og drift av Goliat. Ved en eventuell uhellssituasjon defineres influensområdet som det området hvor det er mer enn 5 % sannsynlighet for forurensning ved et større utilsiktet utslipp. Hvilken utbyggingsløsning som velges vil i stor grad ha påvirkning på hvilket område som vil være en del av influensområdet. Eni definerer derfor ikke konkret hvilke kommuner som er innenfor influensområdet. Eni vurderer tre ulike alternativer for feltutvikling. To av disse alternativene involverer ilandføring av olje. 1. Full prosessering, lagring og lasting av råolje på feltet 2. Full prosessering på feltet. Eksport av olje i rør til lokal oljeterminal på land 3. Direkte ilandføring fra havbunnsanlegg på feltet. Prosesseringsanlegg med oljeterminal på land Alle alternativene innebærer en sannsynlig rørledning for naturgass til Melkøya. De funksjonelle kravene til hovedutbyggingsalternativer foreslås vurdert etter følgende kriterier: Maritime forhold (inn- og utseiling av tankskip, manøvrering og sikkerhet i havnebasseng, bølge- og vindforhold ved kai) Arealtilgang (arealstørrelse, arealfleksibilitet, lengde og form på sjøfront) Annen infrastruktur (krafttilgjengelighet, veier, nærhet til flyplass, nærhet til tettsted med servicekvaliteter) Risiko for miljø (nærhet til kystsoner av stor miljøverdi, fjordområder av stor marin betydning) Etter valg av konsept ønsker Eni at konsekvensutredningen skal konsentreres om den valgte utbyggingsløsningen, men de andre alternativene og begrunnelsen for valget foreslås beskrevet.

12 Valg av konsept vil blant annet vurderes i forhold til muligheter for tilkopling av nye felt. Videre sies det at det vil være begrenset mulighet for tilkobling ved valg av en løsning der hele prosesseringen skjer ved et landanlegg. Full prosessering på land vil videre fordre bygging av et større anlegg, og Eni sier i sitt forslag at et slikt anlegg bør kombineres med annen aktivitet. I forslaget er videre planlagt framdriftsplan knyttet opp til en full offshoreløsning. Alternativet med direkte ilandføring krever betydelig teknologiutvikling. Alternativ 2 (Full prosessering på feltet med ilandføring) og alternativ 3 (direkte ilandføring) krever i hht programbeskrivelsen lengre tid for gjennomføring. Eni gjennomgår de ulike ilandføringsstedene; Dønnesfjord, Slettnes, Melkøya/Skjærvika, Markopp og Klubbukt, Sarnesfjorden, Kåfjorden og Lafjorden samt Kifjorden. Det er gjennomgående at nær sagt alle stedene er reindriftsområde og antagelig inneholder kulturminner. I konsekvensutredningen for Goliat sier Eni at det vil bli gitt en beskrivelse av miljø, naturressurser og samfunn i influensområdet basert på tilgjengelig kunnskap, hvor blant annet arbeidet som ble gjort i forbindelse med ULB (Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet) vil være et sentralt grunnlag. Resultater fra forvaltningens regulære datainnsamling, forskningsprogrammer som SEAPOP (SEAbird POPulations), MAREANO (Marin arealdatabase for norske havområder) og industriens FoU-programmer vil i tillegg til arbeid gjennomført i forbindelse med leteboringer i Barentshavet, også bli lagt til grunn. Miljø er det temaet Eni har lagt mest vekt på i forslaget. Det er gjort en gjennomgang av de ulike utredningsbehovene, fra regulære utslipp til luft og sjø under utbyggingsfasen til uforutsette utslipp under driftsfasen. Videre vil en utrede avfallshåndtering samt akutte utslipp til sjø, herunder oljevern. Med hensyn til oljevern vises det til at en skal ha en standard som er minst like god som andre deler av kontinentalsokkelen. Når det gjelder ballastvann vil det være et krav om at dette skal renses fra 2016, når det gjelder nye tankere er rensekravet satt til Polare lavtrykk er nevnt i forslaget til utredning. Det opplyses at disse bygges raskt opp og kan være vanskelige å varsle. I forslaget er det gjort en del foreløpige konsekvensutredninger. Blant annet opplyses det at CO2-utslippet blir høyere med et landanlegg. Eni har satt fokus på tre næringer i sitt forslag til konsekvensutredning; fiskeri, oppdrett og reindrift. For alle disse tre næringene foreslår en å utrede de praktiske konsekvensene utbyggingen kan gi, fra utbygging til drift og akutte utslipp. Samfunnsmessige konsekvenser inkluderer virkninger både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

13 Under nasjonale virkninger er følgende områder valgt Samfunnsøkonomiske virkninger på nasjonalt nivå Muligheten for å holde et jevnt investeringsnivå på norsk kontinentalsokkel Virkninger nasjonalt på leveranser og sysselsetting Under regionale virkninger foreslår Eni å belyse effekter for bosettings- og næringsmønsteret. I tillegg vil de, ut fra en helhetsvurdering av situasjonen i Finnmark fylke, utrede tiltak for å forhindre eller bøte på lokale negative effekter. Dette medfører at utredningen vil legge til grunn lokale planverk, som RUP, som rammer for forventet utvikling i området. Eni sier at plassering av driftsorganisasjon og støttefunksjoner vil ha stor betydning, uavhengig av utbyggingsløsning. Anbefaling om lokalisering vil bli foretatt av Eni i forbindelse med valg av utbygningskonsept, og vil vurderes mot samfunnsmessige virkninger i landsdelen og krav til kostnader og funksjonalitet for prosjektet. Sosiale, helsemessige og velferdmessige forhold, sammen med natur og friluftsliv vil også bli belyst ut i fra forslaget til Eni. Konsekvenser for kulturminner er med i forslaget. I den grad Goliatutbyggingen medfører endringer i næringsstruktur i området, foreslås det at utredningen klargjør hvorvidt dette prosjektet vil ha betydning for samisk kultur. VURDERINGER 1. Utbyggingsløsning/konseptvalg Fylkesrådmannen konstaterer at Eni sier at valg av utbyggingsløsning/konsept vil bli gjort i løpet av arbeidet med konsekvens utredningen. Dette kan bidra til at myndigheter og regionale aktører i mindre utstrekning får anledning til å påvirke dette valget. Det vil være i fylkeskommunens interesse at flest mulige alternativer blir utredet så tidlig som mulig, da vil det bli lettere for miljøer utenfor Eni å bidra positivt i prosessen med valg av konsept. Eni har i dokumentet gjort en del vurderinger som kan gi signaler om hvilket konsept de ønsker allerede i denne fasen. F.eks. vurderes mulighetene for tilkopling av nye felt som viktig. Her sier selskapet at det vil være begrenset mulighet for tilkobling ved valg av alternativ 3 (full prosessering på land). Videre sier Eni at full prosessering på land vil fordre etablering av et større anlegg, og sier i sitt forslag at et slikt anlegg bør kombineres med annen aktivitet (uten at en sier noe om hvilken aktivitet). I forslaget er planlagt framdriftsplan videre knyttet opp til en full offshoreløsning, da Eni hevder at direkte ilandføring krever en betydelig teknologiutvikling, noe som gjør framdriftsplanen mer usikker. Det er ikke sagt noe mer om hvilke betydelige utviklingsbehov som det er snakk om. Slike formuleringer i konsekvensutredningen vil kunne legge føringer for hvilket konsept som til slutt blir valgt. Fylkesrådmannen mener at dersom en må gjøre betydelig teknologisk utvikling for å ilandføre oljen, bør dette dokumenteres. Med hensyn til de funksjonelle krav Eni stiller til et landanlegg, etterlyser fylkesrådmannen et fokus på nærhet til eksisterende og planlagt etablert oljevernberedskap, omlastingsområder for olje samt eksisterende petroleumsanlegg.

14 Ilandføringsstedene er relativt omfattende beskrevet i forslaget. Det kan imidlertid synes som om en del av den bakgrunnsinformasjonen som er lagt til grunn for Enis vurderinger bør oppdateres. [1] 2. Miljø og beredskap I den delen som omhandler miljø, etterlyser fylkesrådmannen innholdet i en Barentshavstandard. Eni sier at de vil ha en beredskap som er minst like god som øvrige deler at norsk kontinentalsokkel, uten å spesifisere hva en her mener. I en slik Barentshavstandard vil det være naturlig å se på beredskap, herunder behov for å ha beredskap i umiddelbar nærhet av spesielt utsatte områder på Rolvsøy, Ingøy og Sørøya. Særlig bør en her se på mulige konsekvenser for fuglefjellene i området. Det bør videre utredes om de nasjonale laksefjordene er særlig utsatt. I dette arbeidet bør lokalisering av oljevernberedskap få en framtredende rolle. Ballastvann er en kilde til både biologisk og annen forurensning. Alt ballastvann skal som nevnt være renset fra 2016, men fra Finnmark vil det være ønskelig at en utreder dette fra dag en. En rensing vil også være sammenfattende med det overordnede kravet om nullutslipp. Videre bør det utredes om rensing av ballastvann kan/bør gjøres i tilknytning til et landanlegg for utskipning av råolje. Polare lavtrykk er nevnt i forslaget til utredning, her vil det være interessant å få utredet hva disse kan forårsake av konsekvenser for virksomheten. I den foreløpige konsekvensvurderingen konkluderer Eni blant annet med at utslipp til luft øker med graden av prosessering på land. I denne foreløpige utredingen er det tatt utgangspunkt i bruk av gassturbiner uten CO2-rensing, som er lite miljøvennlig. Et slikt oppsett kan etter fylkesrådmannens mening virke som noe unyansert, da en ikke tar hensyn til at et anlegg på land eventuelt vil kunne bruke miljøvennlig energi i større utsterkning enn det som er beskrevet. Under dette punktet bør mulighetene en har for å rense og også overføre CO2 fra et gasskraftverk med klimagasshåndtering til trykkstøtte i brønnene utredes. Videre bør det utredes behov for økt overføringskapasitet og bruk av andre alternative energikilder som eksempelvis vindmøller. 3. Næring I den delen som omhandler næringslivet foreslås det at en ser på oppdrett, reindrift og fiskerier. I den sammenheng ønsker fylkesrådmannen at en også ser på eventuelle konsekvenser for reiselivet og landbruket. Reiseliv er som nevnt en næring Eni ikke berører. Vil utbyggingen få negative konsekvenser for denne næringen? Vil det være behov for også å drive avbøtende tiltak i form av ekstra markedsføring? Fylkesrådmannen mener at spørsmålene bør utredes. 4. Samfunn Under overskriften Regionale og lokale virkninger av Goliatprosjektet fokuseres det i liten grad på samfunnsøkonomiske konsekvenser i et regionalt perspektiv. En velger isteden å ha en mer sektorisert tilnærming, der en foreslår å utrede arbeidskraftbehov og sysselsettingsmessige virkninger, lokal infrastruktur, marine forhold, havneforhold, arealdisponering, basetilbud, forsyningsbase og helikopterbase. Fylkesrådmannen ønsker at en [1] Eksempelvis står det at Honningsvåg er Finnmarks 3. største by

15 i tillegg bør utrede hvor stor lokal sysselsetting og lokale/regionale ringvirkninger de ulike utbyggingsløsningene vil kunne gi. Betydningen av en driftsorganisasjon berøres uten at en sier noe om verken funksjon eller omfang. Både funksjon og omfang av en slik organisasjon bør utredes. Fylkesrådmannen understreker viktigheten av lokal tilstedeværelse fra selskapet sin side. Dette bør også inngå i den strategien Eni har for nordområdene, sett i sammenheng med øvrige aktører i Barentshavet. I forslaget fokuseres det i stor grad på avbøtende tiltak. Når det gjelder mer offensive aktiviteter for å sikre at denne utbyggingen også kan være et middel til videre utvikling og vekst i Finnmark, er forslaget noe mangelfullt. Eksempelvis mener fylkesrådmannen at en burde ha hatt en vurdering om hvordan utbyggingen kan bidra til å styrke infrastrukturen generelt, hvordan prosjektet kan være en del at myndighetenes nordområdestrategi, om prosjektet kan styrke det samarbeidet flere nasjonale forsknings- og utdanningsinstitusjoner nå er i ferd med å utvikle i Finnmark mv. Fylkesrådmannen konstaterer også at kontraktsregimer og leverandørnettverk heller ikke er omhandlet i særlig grad. En utreding av dette temaet vil kunne avdekke det reelle potensialet næringslivet i landsdelen har. I denne sammenheng har en mye erfaring fra Snøhvit, både fra følgeforskningsprosjektet, andre vitenskaplige arbeider, utredninger og bedriftenes egne erfaringer. Disse erfaringene bør benyttes til å legge til rette for økte leveranser fra lokalt og regional næringsliv sammenlignet med virkningene av Snøhvitutbyggingen. I stortingsproposisjonen om sammenslåingen av Statoil og Hydro sier Olje- og energidepartementet at de sammen med andre berørte departementer er i ferd med å gå igjennom konsekvensutredningssystemet, herunder veileder for plan for utbygging og drift, for å vurdere hvordan ringvirkninger i distriktene kan innpasses. Når det gjelder leverandørnettverk sier videre OED at utvikling av disse er viktig for leverandørindustrien, og at en videreutvikling av disse nettverkene skal prioriteres. I planen vises det også til RUP (regionalt utviklingsprogram) for Finnmark. I denne sammenheng bør utredningen fokusere på hvilke deler av RUP som ses på som mest sentral av Eni. Myndighetene og andre sier at Barentshavet har potensial til å kunne spille en betydelig rolle for å sikre en langsiktig, diversifisert og forutsigbar energiforsyning til Europa og Nord- Amerika. For å sikre nasjonale interesser mener fylkesrådmannen at det derfor er viktig å etablere en norsk industriell strategi for nordområdene. Forslaget fra Eni tar ikke for seg den rollen Goliat kan ha som et element i regional og nasjonal industristrategi. 5. Sammenfatning Fylkesrådmannen mener at forslaget til program for KU følger myndighetenes krav. Forslaget bærer preg av at en ønsker å belyse de praktiske konsekvensene et slikt anlegg vil få, dette være seg utslipp i ulik form, oljevern, nasjonal samfunnsøkonomi og regionale virkninger, herunder samiske interesser. Dette er i tråd med de gjeldene krav til KU. Forslaget tar imidlertid i liten grad opp i seg den spesielle situasjonen Barentshavet og nordområdene har når det gjelder den imagen området har som urørt. Det faktum at dette er det første oljeprosjektet i den nordligste delen av Norge, er lite berørt.

16 I Enis foreløpige gjennomgang av ilandføringsalternativene bør bakgrunnsinformasjonen oppdateres. Flere steder i forslaget kan det oppfattes som om Eni argumenterer for størst mulig grad av offshoreløsning. Både under vurderinger når det gjelder utslipp til luft, behov for betydelig teknologisk utvikling, behov for landanlegg med kombinasjon av aktiviteter og tilkoblingsmuligheter kan antyde dette, selv om mye av dette er begrunnet. Når Eni vil ta konseptvalget tidlig i utredningsprosessen, og kun valgte løsning vil bli detaljvurdert, mener fylkesrådmannen at dette vil kunne medføre at regionale konsekvenser av de andre alternativene ikke blir utredet tilstrekkelig. Det er et gjennomgående tema at konsekvensutredningen skal være avbøtende. Det vil si at negative konsekvenser av utbyggingen skal kartlegges i størst mulig grad. Fylkesrådmannen savner en mer offensiv tilnærming, der en ser på hva utbyggingen kan bidra med i en utvikling, gjennom bla. kompetanseoppbygging, muligheter for lokalt næringsliv gjennom aktiv deltagelse i leverandørnettverk, i størst mulig grad unngå kamp om arbeidstakere, industriell strategi, etablering av et kontraktsregime tilpasset næringslivet i Finnmark og Nord-Norge. Fylkesrådmannen mener at forslaget ser utbyggingen av Goliat som et isolert utbyggingsprosjekt, der en ikke i særlig grad viser til hvordan dette prosjektet kan bygge på både erfaringer og etablerte strukturer i eksempelvis Snøhvit og de oljeomlastningene som har vært gjennomført. Dersom dette har vært gjort, ville en i større grad vært i stand til å plassere dette prosjektet som en del av en ny industriell satsing i nord.

17 FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen velger å konkludere slik: 1. Utbyggingsløsningen skal baseres på direkte ilandføring av de samlede ressurser av olje og gass, hvor etablering av arbeidsplasser og virksomhet skjer på land. Alle utbyggingsalternativene må således utredes i like stor utstrekning, dette for å få en reell diskusjon om valg av konsept. 2. Det legges i konsekvensutredningsprogrammet opp til gjennomføring av ulike avbøtende tiltak. Det er nødvendig med en offensiv tilnærming i forhold til en regional utvikling, hvor det klargjøres hvordan utbyggingen ved ulike strategier og tiltak kan bidra til lokal og regional utvikling gjennom kompetanseoppbygging, muligheter for lokalt og regionalt næringsliv, etablering av nye arbeidsplasser og design av kontraktsregimer. Konsekvensutredningen må bidra til å sikre utvikling og gjennomføring av en høy miljøstandard hvor blant annet behovet for beredskap i umiddelbar nærhet av spesielt utsatte områder vektlegges. 3. Konsekvensutredningsprogrammet ser utbyggingen av Goliat som et isolert prosjekt. Det legges til grunn at konsekvensutredningen settes inn i en større industriell og strategisk sammenheng, dette som et sentralt element i en ny industriell satsing i nord. Goliat-utbyggingen må sees i en sammenheng med etablerte strukturer tilknyttet Snøhvit, oljevernberedskap og overvåking. I tillegg til de områder som er beskrevet i program for konsekvensutredning bør følgende utredninger prioriteres: Samfunnsøkonomiske konsekvenser i et regionalt perspektiv knyttet opp til de ulike utbyggingsløsningene Kontraktsregimer og bruk av leverandørnettverk Et like stort fokus på muligheter for regionen som for avbøtende tiltak. Dette vil gjøre konsekvensutredningen mer proaktiv En vurdering av beredskap, herunder behov for å ha beredskap i umiddelbar nærhet av spesielt utsatte områder i Måsøy kommune og på Sørøya Rensing av ballastvann om mulig fra dag én. Videre bør det utredes om rensing av ballastvann kan gjøres i tilknytning til en landterminal Definisjon og spesifisering av begrepet Barentshavstandard og utredning av hvordan eksisterende infrastruktur innen blant annet oljevern kan benyttes i arbeidet Funksjon og omfang av en driftsorganisasjon lokalisert til Finnmark I programmet bør rollen til RUP avklares, både hvilke områder som Eni ser som særlig interessante og hvordan en praktisk vil bruke dette planverket Bruk av andre energikilder enn tradisjonelle gassturbiner, herunder CO2-fritt gasskraftverk, vindkraft og energi fra det ordinære nettet, herunder behov for eventuell ny produksjons- og overføringskapasitet Kvalitetssikring av bakgrunnsinformasjon om de ulike ilandføringsstedene Markedsmessige konsekvenser for fiskerier, havbruk, reindrift og reiseliv

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: X03 Arkivsaksnr.: 07/106 Sak 44/07: TV-AKSJON 2007 Faglig tilråding: Til kommunekomite for årets TV aksjon velges.. som leder. Som øvrige medlemmer utnevnes:. Saksutredning: Årets TV aksjon er tildelt UNICEF Norge. Aksjonen Sammen for barna skal gjennomføres i strategisk samarbeid med Norges Idrettsforbund og Olympiske komite og Right TO Play. Inntektene fra TV aksjonen går til barn berørt av hiv/aids. Over 15 millioner barn er forelsreløse på grunn av aids. Hver dag blir 6000 nye barn foreldreløse og 1400 barn dør av aids. Barn berørt av hiv/aids er ikke nødvendigvis aidssyke eller smittet med hiv viruset, men lever i lokalsamfunn hvor aids har satt dype spor. Aksjonens mål er å styrke lokalmiljøets evne til å håndtere utfordringer knyttet til hiv/aids problematikken. Konkret handler det om en satsing på forebygging, omsorg og medisiner, samt å forhindre smitte mellom mor og barn. TV aksjonen er landets største nasjonale dugnad og er blitt en solid tradisjon i Norge. Kommunekomiteene er innsamlingsaksjonens organisatoriske ryggrad. Deres oppgave er å sørge for rekruttering av de mange bøssebærerne som skal gå hjem i de tusen hjem. Til å støtte arbeidet er det i fylket engasjert en ffylkeskomite, ledet av fylkesmannen og en fylkesaksjonsleder som er ansatt i TV aksjonen UNIEF. TV aksjonen ber om at ordfører medvirker til at det blir opprettet en kommunekomite og håper at ordfører vil påta seg vervet som leder av komiteen. Komiteen bør ellers bestå av ressurspersoner som kan bidra til å engasjere andre til innsats for årets aksjon. Med idretten som strategisk samarbeidspartner, håper TV - aksjonen at også det lokale idrettsmiljø vil være representert i kommunekomiteen. BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Michelsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 07/159 Sak 46/07: TILDELING AV KULTURMIDLER 2007 Faglig tilråding: Formannskapet vedtar følgende tildeling av kulturmidler: Kategori a) kr. Søk. nr. Navn Søkt Fått 2006 Forslag 2 Hasvik I.L , ,- 3 Betel Barneklubb 4.500, ,- 5 Breivikbotn ,- 0,- grende- og idrettslag 6 FK Sørøy Glimt , ,- Kategori b) kr. Søk. nr. Navn Søkt Fått 2006 Forslag 1 Breivikbotn Lag 1.000, ,- av Norges blindeforbund 4 Breivikbotn Sanitetsforening 6.500, ,- Kategori c) kr. Søk. nr. Navn Søkt Fått 2006 Forslag 7 Stepperne ,- 0,- 8 Oddvar Olsen 0,- 9 Loppa & Hasvik Velforening ,- 0,- Saksutredning: Reglementet for kulturmidler fordeler midlene slik: Katergori a). Ca. 65 % fordeles til lag og foreninger som innen en eller flere kulturaktiviteter aktiviserer barn og ungdom. Ved fordeling mellom disse legges det vekt på antall barn som aktiviseres, mengden aktivisering og kostnadene knyttet til dem. Fordelingen i kategori a) er foretatt etter søkersum og medlemstall. Kategori b). Ca. 10% fordeler i grunnstøtte til lag og foreninger med et minimum av aktivitet, som har et ideelt formål og som ved søknaden dokumenterer å ha ordnede regnskap m.v. Fordelingen i kategori b er foretatt etter medlemstall.

20 Kategori c). Ca. 10 % fordeles til lag og foreninger som ikke faller inn under pkt. a, eller som ut fra en helhetsvurdering kommer ugunstig ut ved fordelingen. Spesielle tiltak: Ca. 15 % fordeles ut over året til spesielle prosjekt, til nødvendig innkjøp e.l. for å få i gang nye aktiviteter, til opptredener, utstillinger m.m. Driftsstyret: Driftsstyret avholdt møte der det var enighet om at tildelingen av kulturmidler i hovedsak skulle gå til barne- og ungdomsaktiviteter og ikke til lag og foreninger som i hovedsak sysselsetter voksne mennesker. Driftsstyret ønsket en rullering av gjeldende retningslinjer for tildeling av kulturmidler. I påvente av en rullering ble administrasjonen oppfordret til å spisse tildelingen for år Opplysninger om den enkelte søker: Søker nr. 1: Formål: Virkeområde: Antall medlemmer: Antall møter: Målgruppe: Vedlegg: Årsmelding 2006 Regnskap 2006 Budsjett 2007 Søkt beløp. Kr ,- Mottatt 2006: Kr ,- Innstilling: Kr. Breivikbotn Lag av Norges Blindeforbund v/elly Pedersen 9593 Breivikbotn Arbeider for å bedre forholdene for blinde og svaksynte på lokal- og fylkesplan Hele kommunen 14 voksne Blinde og svaksynte i kommunen Søker nr. 2: Formål: Virkeområde: Antall medlemmer: Antall møter: Målgruppe: Alle i kommunen Vedlegg: Årsmelding 2006 Regnskap 2006 Budsjett 2007 Søkt beløp: Kr ,- Mottatt 2006: Kr ,- Innstilling: Kr. Hasvik I.L. v/terje Kristiansen 9590 Hasvik Turn, trampett, styrketrening, ski og aerobic Hasvik 53 barn, 24 voksne 4 styremøter

21 Søker nr. 3: Betel Barneklubb v/ann Mari Christensen 9593 Breivikbotn Formål: Vanlig drift av laget Virkeområde: Breivikbotn Antall medlemmer: 14 barn, 6 voksne ledere Antall møter: Hver tirsdag i 2006 Målgruppe: Barn i Breivikbotn Vedlegg: Årsmelding 2006 Regnskap 2006 Busjett 2007 Søkt beløp: Kr ,- Mottatt 2006: Kr ,- Innstilling: Kr. Søker nr. 4: Formål: Breivikbotn Sanitetsforening v/elly Pedersen 9593 Breivikbotn Velferd for fiskere, trimrom, lørdagstreff, salg av fastelavensris, eldretreff, legekontor, skolefrokost, barnehagefrokost, kosekveld, middagsservering, kakelotteri, trim/stavgang og psykiatrisk kafe Breivikbotn 40 voksne 5 foreningsmøter, 1 telefonmøte, 3 styremøter Virkeområde: Antall medlemmer: Antall møter: Målgruppe: Hele kommunen Vedlegg: Årsmelding 2006 Regnskap 2006 Budsjett 2007 Handlingsplan 2007 Søkt beløp: Kr ,- Mottatt 2006: Kr ,- Innstilling: Kr. Søker nr. 5: Breivikbotn grende- og idrettslag v/harald Isaksen 9593 Breivikbotn Ski, friidrett, fotball og trim Breivikbotn 28 barn, 30 voksne Møte 1 gang pr. måned Formål: Virkeområde: Antall medlemmer: Antall møter: Målgruppe: Alle i kommunen Vedlegg: Årsmelding 2006 Regnskap 2006 Budsjett 2007 Søkt beløp: Kr ,- Mottatt 2006: Kr. 0,- Innstilling: Kr.

22 Søker nr. 6: Formål: FK Sørøy Glimt v/per Sæther 9593 Breivikbotn A-lag fotball, old-boys fotball, jenter/gutter år fotball, jenter/gutter år fotball og jenter/gutter u/10 år fotball Hele kommunen 61 barn, 63 voksne Virkeområde: Antall medlemmer: Antall møter: Målgruppe: Vedlegg: Årsmelding 2006 Regnskap 2006 Budsjett 2007 Aktivitetsplan for 2007 Søkt beløp: Kr ,- Mottatt 2006: Kr ,- Innstilling: Kr. Søker nr. 7: Formål: Virkeområde: Antall medlemmer: Antall møter: Målgruppe: Vedlegg: Budsjett 2007 Søkt beløp: Kr ,- Mottatt 2006: Kr. 0,- Innstilling: Kr. Søker nr. 8: Formål: Virkeområde: Antall medlemmer: Antall møter: Målgruppe: Vedlegg: Søkt beløp: Kr. Mottatt 2006: Kr. 0,- Innstilling: Kr. Fotballinteresserte gutter, jenter og menn Stepperne v/lotta Norman 9593 Breivikbotn Stepptreninger 2-3 ganger pr. uke Breivikbotn 7 voksne Alle steppinteresserte Oddvar Olsen Øvre Tollevikvei Alta Utgivelse av boka OLBA ORO en fjord i krig og fred. Boka omhandler hendelser og opplevelser fra Handlinger er hentet fra virkeligheten i et miljø fra Øyfjord på Sørøya.

23 Søker nr. 9: Loppa & Hasvik Velforening v/henrik Berg 9550 Øksfjord Reiser for eldre i Loppa og Hasvik Loppa og Hasvik kommune Formål: Virkeområde: Antall medlemmer: Antall møter: Målgruppe: Eldre i Loppa og Hasvik Vedlegg: Budsjett 2007 Aktivitetsplan for 2007 Søkt beløp: Kr ,- Mottatt 2006: Kr. 0,- Innstilling: Kr.

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 07/135 Sak 47/07: BUDSJETTREGULERING 2007 Faglig tilråding: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Det fremlagte forslag til budsjettregulering godkjennes. Saksutredning: I Fylkesmannens brev av hvor budsjettet for 2007 ble godkjent, var det en forutsetning for godkjenningen at det anslåtte rammetilskuddet ble justert ned. Rammetilskuddet var anslått til 43,7 mill kroner utfra signaler i statsbudsjettet og befolkningstallet. Som kjent var folketallet pr redusert til 1005 og dette resulterte i at rammetilskuddet ble redusert til 41,9 mill kroner Rådmannen har foretatt nye beregninger vedrørende renter og avdrag. Tertialrapporten viser at renteutgiftene er budsjettert for høyt. Avdragsutgiftene kan også også reduseres noe ut fra tertialrapporten. Beløpet som var budsjettert til dekning av tidligere års underskudd kan strykes da akkumulert underskudd er vedtatt inndekket med overskudd fra Rådmann foreslår følgende regulering: Kto inntektssystemet reduseres med kr Dette dekkes inn ved at følgende utgiftskontoer reduseres: Konto renterutgifter på løpende lån kr Konto avdrag på lån kr Konto disp.netto driftsresultat kr

25 - - Beskrivelse Regnskap 2005 Budsjett 2006 Regulert Budsjett 2007 Hasvik - Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tejenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter (C) Brutto driftsresultat (D=B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter (F) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond

26 Beskrivelse Regnskap 2005 Budsjett 2006 Regulert Budsjett 2007 Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger (K) Regnskapsmessig mer- mindreforbruk BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann

27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/149 Sak 48/07: TERTIALMELDING 2007 Faglig tilråding: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Tertialrapporten tas til orientering Saksutredning: Saksutredning: De kommunale regnskapsforskrifter sier at det skal legges frem regnskapsrapporter for kommunestyret ved hver tertial. Denne rapporten skal vise det budsjettmessige forbruk. Administrasjonen vil denne gang legge frem, en rapport som viser budsjettmessig forbruk under hvert rammeområde. Som ved andre tertial 2006 har vi delt opp inntektene i salgs- og leie inntekter, refusjoner og overføringer. Kostnadene er delt opp i lønn, kjøp av varer/tjenester og overføringer. Vi er av den oppfatning av at det vil være lite hensiktsmessig å lage perioderapporten for detaljert. Rapporten vil da fort bli veldig omfattende og lite interessant. Vi ber om at kommunestyret leser rapporten med en viss forsiktighet. Det er en del usikre faktorer pr som det ikke er hensiktsmessig å analysere og fremstille nå. På noen områder har vi avtaler som gjør at vi bare er fakturert fra % forbruk, mens det på andre områder er fakturert for 100 %. Regnskaps- og budsjetteknisk Budsjettet er flatt fordelt med 1/12 pr måned. Når det gjelder utgiftene så følger dette anordningsprinsippet dvs. at utgiftene bokføres når forpliktelsen oppstår. Angående inntekter vil det for refusjoner, overføring fra trygdeetaten og øremerkede tilskudd være et etterslep i forhold til regnskapsføring, da slik overføring skjer etterskuddsvis. Periodisering av fast lønn: Fast lønn utbetales i 11 måneder med tillegg av feriepenger i juni hovedsakelig med 12 % av beregningsgrunnlaget. 1. tertial: Budsjettet periodiseres for 4 måneder med 33,33 % av fast lønn og månedlig feriepengeavsetning. I forhold til regnskapet vil de første 4 måneder med fast lønn gi en belastning på 36,36 %. Altså vises det ett overforbruk på fast lønn som ikke er reell for 1. tertial. 2. tertial: Budsjettet periodiseres på 8 måneder med 66,66 % av fast lønn og med månedlig feriepengeavsetning, unntatt feriemåneden juni. Fast lønn i denne perioden er belastet for 7 måneder, da det utbetales feriepenger i juni måned. 7/11 med fast lønn gir en rettmessig periodisering på 63,64 %. Altså vises det ett mindre forbruk på fast lønn som ikke er reell for 2. tertial.

28 Kommunens økonomiske kontroll avvik mellom regnskap og budsjett: Hovedtrekkene pr Konto Regnskap 30/4-07 Budsjett PR 30/4-07 Forbruk i % Driftsinntekter % Driftsutgifter % Finansieringsinntekter % Finansieringsutgifter % SUM NETTO UTGIFTER Årets andre tertial melding viser et mindreforbruk på Tallene bør sees i sammenheng med at det vil komme en del kostnader i siste del av året som gjelder hele året. Men tallene viset at kommunen har god kontroll på kostnadene og medarbeiderne med budsjett og økonomiansvar skal ha ros for god økonomistyring. Det er verd å merke seg at både driftsinntekter og driftsutgifter ligger på ca 100 %. Rammeområde 1 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Konto Regnskap 30/4-07 Budsjett PR 30/4-07 Forbruk i % Utgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER % 106 % 192 % 0 % 126 % Inntekter Salgs- og leieinntekter Refusjoner Overføringer 0 0 Finansinntekter 0 0 SUM INNTEKTER SUM NETTO UTGIFTER % 65 % 0 % 0 % 59 % 133 % Regnskapsføringene var ikke à jour pr Det er derfor ikke reelt å kommentere avvikene. Rammeområde 2 Oppvekst og kultur Konto Regnskap 30/4-07 Budsjett PR 30/4-07 Forbruk i % Utgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter 0 0, % 70 % 117 % 0 %

29 SUM UTGIFTER % Inntekter Salgs- og leieinntekter % Refusjoner % Overføringer % Finansinntekter 0 0 % SUM INNTEKTER % SUM NETTO UTGIFTER % Når det gjelder statlige ref./statstilskudd mottas disse ujevne intervaller som kan slå skjevt ut i en slik prosentfordeling. Utgiftene holder seg innenfor budsjett. Rammeområde 3 Helse, sosial, pleie og omsorg Konto Regnskap 30/4-07 Budsjett PR 30/4-07 Forbruk i % Utgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER , % 87 % 69 % 0 % 96 % Inntekter Salgs- og leieinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO UTGIFTER % 67 % 217 % 0 % 77 % 101 % Finansutgiftene gjelder bundet avsetning av etableringstilskudd til tapsfond (sosial). Også her er netto utgift i regnskapet likt det budsjetterte Rammeområde 4 Teknisk etat Konto Regnskap 30/4-07 Budsjett PR 30/4-07 Forbruk i % Utgifter Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter 0 0 SUM UTGIFTER ,00 90 % 86 % 113 % 0 % 88 % Inntekter Salgs- og leieinntekter %

30 Refusjoner Overføringer 0 0,00 Finansinntekter 0 0,00 SUM INNTEKTER SUM NETTO UTGIFTER % 0 % 0 % 112 % 36 % Mindre lønnutgifter enn budsjettert skyldes vakanse. Det har også vært et mindre forbruk av varer og tjenester enn budsjettert. SKATT/ RAMMETILSKUDD Hovedgruppe Regnskap 30/4-07 Budsjett 30/4-07 Forbruk i % Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Andre overføringer ,6 % 112 % 130 % Sum frie inntekter ,8 % Hovedgruppe Regnskap 30/4-07 Budsjett 30/4-07 Forbruk i % Utgifter Renteutgifter, løpende lån Avdrag på løpende lån Sum renter og avdrag på lån Andre utgifter Renteinntekter og utbytte % 132 % 96 % 0 % 34 % Inntekter Skattinngangen pr er 5,4 % lavere enn budsjettert, pr. utgangen av mai er inngangen vel 7.5 mill kroner som er om lag samme nivå spm på samme tid i Rammetilskudd er 12 % høyere enn budsjettert og andre overføringer 30 % høyere enn budsjettert. Utgifter: Det kan virke som vi har budsjettert med for høye rentekostnader. Avdrag på lånene forfaller til ulike tider på året og kan derfor gi en noe skjev prosentfordeling. BREIVIKBOTN, Arve Digranes økonomisjef