Kommuneplan for Kongsberg
|
|
- Ragnar Møller
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommuneplan for Kongsberg
2 Foto: Hanne Elfving Forord Kommuneplanen som nå foreligger, bygger på det omfattende scenarioarbeidet Kongsberg 2015 som ble gjennomført i perioden Utviklingen de senere årene med en sterk vekst i næringslivet i Kongsberg og fokus på klimaendringer, gjør det nødvendig å fokusere sterkere på noen utvalgte innsatsområder. Kongsberg som en kommune i sterk vekst, har mye fokus i Kommuneplanen. Forandring skjer uansett. En tydelig kommuneplan kan bidra til å påvirke utviklingen i ønsket retning. Kommuneplanen bygger videre på samordnet areal- og transportplan. Volumet er imidlertid økt for å ha tilstrekkelig langsiktighet og fleksibilitet i forhold til utbyggingsarealer. Mange har deltatt i arbeidet med revidering av kommuneplanen, både offentlige aktører og interesserte innbyggere. Prosessen viser at innbyggerne er opptatt av samfunnsutviklingen i Kongsberg, noe som er et godt grunnlag for videre utvikling. Kommuneplanforslaget bygger på et omfattende bakgrunnsmateriale. Mer informasjon om dette finner du på kommunens internettsider Kongsberg 2009 Vidar Lande Ordfører Hovedoppgavene til kommunen er å sørge for gode tjenester og 2 nødvendig infrastruktur. 3
3 Innhold 1. Visjon og verdigrunnlag 2. Befolkning og befolkningsutvikling Visjon og verdigrunnlag Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. 3. Satsingsområdene 3.1: Natur, miljø og bærekraftig utvikling 3.2: Næringsutvikling, vekst og attraktivitet 3.3: Kommunale tjenester/livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø Kommuneplanens samfunnsdel skal fungere som en oversettelse og konkretisering av visjonen. Operasjonalisering av retningsvalg og ambisjoner skjer gjennom handlingsprogram/budsjett med årlige rulleringer. Verdigrunnlag Utbyggingsstrategi Forventninger til våre samarbeidspartnere Vedlegg Vårt verdigrunnlag er stolthet, åpenhet, nyskaping og raushet. Vi skal være pådriver for og ivaretaker av: kultur, historie og identitet kunnskap, nyskaping og teknologi - herunder dyrking av det skapende menneske bærekraftig utvikling mangfold, raushet og mestring 4 5
4 Foto: Hanne Elfving 2 Befolkning og befolkningsutvikling Kongsberg med innbyggere er en ambisjon som skal være førende for samfunnsutviklingen og ressursbruken i kommunen. 2% årlig vekst i befolkningen legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur i planperioden. Ved 2% gjennomsnittlig vekst er det en økning på 528 barn i alderen 0-5 år fra 2008 til 2020, en økning på 551 barn i gruppa 6-12 år og 311 i aldersgruppa år. Aldersgruppa over 80 år har kun en marginal økning frem til 2020, men øker etter år år år år år år år Sum Alderssammensetning i 2020 og 2025 ved 2% årlig vekst i befolkningen. Gruppa unge voksne og gruppa år øker mest. 7
5 Foto: Hanne Elfving 3 Satsingsområdene Tre satsingsområder prioriteres i planperioden: Natur, miljø og bærekraftig utvikling. Næringsutvikling, vekst og attraktivitet. Kommunale tjenester/livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø. Lokalsammfunnet har fått et stort ansvar for å redusere klimagassutslippene. 8 Motiv: Hvittingfoss ved Lågen. 9
6 Med bærekraftig utvikling menes en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Kommunen og lokalsamfunnet er viktige aktører for en bærekraftig utvikling som har mange virkemidler for en ønsket utvikling. Utviklingen innenfor områder som naturressurser, biologisk mangfold, forurensning, miljøvennlig praksis og produksjon samt transport, styres av lokale prioriteringer og valg. 3.1 Natur, miljø og bærekraftig utvikling Kongsberg skal være en kommune hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt miljø. Hovedbildet er en god miljøsituasjon i Kongsberg. Klimagassutslipp fra transport, nedbygging av naturressurser og arters leveområder er imidlertid utfordringer også i Kongsberg. En utfordring er også vårt forbruksmønster som forbrukere av store ressurser i andre land. Stortinget har gitt lokalsamfunnene et stort ansvar i arbeidet for å redusere klimagassutslippene. Hva vil Kongsberg oppnå i perioden? Utslipp av klimagasser i Kongsberg skal reduseres i samsvar med Kyotoprotokollens mål for Norge. Dette innebærer at utslippet i perioden ikke skal være mer enn 1% høyere enn 1990-nivået. Visste du at kommuneplanen legger til rette for at folk skal kunne gå direkte ut fra boligområdene til turområder sommer som vinter? Energiforbruk per innbygger fra stasjonære kilder (oppvarming) skal stabiliseres. Arealforbruk per innbygger til utbyggingsformål skal reduseres. Politikerne bør ta en vurdering av «å kunne gå på grønt» Naturressurser, inngrepsfrie områder og områder som er spesielt verdifulle for biologisk mangfold, skal forvaltes og brukes uten at de forringes. Egil Energiforbruk til transport skal reduseres. Utbyggingsområder lokaliseres slik at transportarbeidet begrenses og andelen miljøvennlige transportformer øker
7 Gang-, sykkel- og kollektivandelen av antall reiser skal økes. Biltrafikken i Kongsberg sentrum skal reduseres. Kollektivtilbudet med buss og bane mot Oslo og innen Kongsbergregionen med aksen nord/syd på RV40, skal kraftig forbedres slik at pendlere i stor grad reiser kollektivt til arbeid. Boliger, skoler og barnehager skal ha trygg tilgang til naturområder, aktivitets- og rekreasjonsarealer innen kort gangavstand. Fravær av forurensning skal prege Kongsberg (støy, støv, radon, etc.). Hvordan kan vi nå målene? Kongsberg kommune ønsker å være en foregangsvirksomhet innen miljøutvikling. Spesielt vil kommunen arbeide for å redusere energiforbruk i egne bygg, fase ut oljefyringsanlegg og erstatte disse med alternative energikilder som biobrensel, biogass og varmepumper. Det skal innføres og brukes miljøledelsessystemer med årlig rapportering i alle bygg. Kommunen skal være bevisst ved valg av transportmiddel for egen virksomhet og for ansatte i forhold til miljømålsettinger. Alle kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres innen Kongsberg skal ha et næringsliv og innbyggere som er miljøbevisste i forhold til egen praksis og egne handlinger. Vannkvaliteten i Lågen og tilhørende vassdrag i Kongsberg skal ha god økologisk kvalitet. Foto: Hanne Elfving Kommunen vil stimulere til at private virksomheter tar i bruk godkjent miljøledelsessystem innen Fokuset på energibruk skal forankres i planarbeid og reguleringsplaner. Energiutredning og avklaring av mulighet for bruk av ny fornybar energi skal kreves i alle nye utbyggingsprosjekter. Det skal etableres nær-/fjernvarmeanlegg i kommunen i løpet av Føre var - prinsippet skal legges til grunn i all saksbehandling som berører arealbruk. Rutiner for saksbehandling og utarbeidede sjekklister skal revideres i forhold til miljøperspektivet. Kommunens saksbehandling skal preges av grundige vurderinger av alle relevante konsekvenser for naturmiljøet, også de langsiktige virkningene. Kommunen skal øke, sikre og spre kunnskap gjennom kartlegging og verdiklassifisering av naturressurser og biologiske verdier. Inngrepsfrie områder skal kartfestes. Det skal gjennomføres holdningsskapende arbeid i barnehager og skoler og gjennom frivillige lag og foreninger. First Lego League, fevotekbank1, årlige forskerkurs o.l. skal inspirere og stimulere barn og unge. Visste du at kommuneplanen legger opp til at hele Kongsberg kommune skal være miljøfyrtårnsertifisert i løpet av 2012? Jeg er veldig stolt av Kongsberg sine tradisjoner, men bryt gjerne opp med moderne elementer. Kommunen skal ha fokus på avfallsløsninger, gebyrer og utvelgelse av renovatør som virkemidler for å sikre måloppnåelse om reduksjon av total avfallsmengde per innbygger og økning av andelen av husholdningsavfall til gjenvinning. Mål og tiltak for vannkvalitet skal fastsettes i den pågående prosessen med innføring av EUs vanndirektiv for Lågen. Gode møteplasser legger grunnlaget for 12 trivsel hos Kongsbergfolk. 13 Karin
8 Med nyskapende og fremtidsrettet menes en utvikling der det søkes etter nye løsninger for å møte fremtidens behov knyttet til utdanning, arbeid, bolig, fritid og sosiale fellesskap. Foto: Kongsberg Gruppen 3.2 Næringsutvikling, vekst og attraktivitet Kongsberg skal fremstå som attraktiv ved å være nyskapende og fremtidsrettet, preget av kunnskap, teknologi, kultur og opplevelser. Bakgrunnen for Kongsbergs ønske om befolkningsvekst er kommunens internasjonale næringslivs behov for stabil tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft, og sikring av et stabilt og godt tilbud på offentlige tjenester som sykehus, politi- og justismyndighet, høgskole og andre regionale og statlige tjenester. Teknologiindustrien står for ca 40 % av sysselsettingen og er den viktigste drivkraften i lokalsamfunnsutviklingen. Rekruttering av kompetent arbeidskraft er en utfordring for Kongsberg. Økt attraktivitet for høyt utdannete personer av begge kjønn er en av utfordringene framover. Attraktivitet består av en helhetlig pakke knyttet til bo- og arbeidssituasjonen. Næringslivet i Kongsberg har behov for stabil tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft, 14 og kommuneplanen svarer med å legge til rette for befolkningsvekst. 15
9 Næringsutvikling Hva vil Kongsberg oppnå i perioden? Kongsberg kommune skal videreutvikle gode rammebetingelser for næringslivet. Det skal arbeides for økt bredde i næringslivet, økt volum i kompetanseintensive tjenesteytende næringer innen handel og opplevelsesnæring, og nye offentlige arbeidsplasser. Kongsbergsamfunnet skal være attraktivt for etablering av gründere og småbedrifter. Foto: Lars Eivind Bones Visste du at i Kongsberg bor det flere ingeniører per km 2 enn noe annet sted i Norge? De store industribedriftene bør fortsatt styrkes; 1 2 nye industrilokomotiv og en underskog av mindre bedrifter ønskes etablert. Nasjonalt ledende virksomheter innen miljø/energiteknologi skal etableres. Flere arbeidsplasser skal utvikles i kreative næringer og i eksisterende og nye kulturarenaer og -institusjoner. Sysselsettingen innen tradisjonelt landbruk med jordbruk og skogbruk skal være stabil eller økende. Det skal utvikles et mangfold av tjenester og produksjon i tilknytning til tradisjonelt landbruk. Hvordan kan vi nå målene? Kongsbergsamfunnet må gjøre en felles innsats for rekruttering av ny arbeidskraft og for å beholde eksisterende. Samarbeidet næringsliv, høyere utdanning og offentlige instanser utvikles videre, gjennom bl.a. NCE-prosjektet. Samarbeidet for utvikling og markedsføring av stedskvalitetene og merkevaren Kongsberg skal styrkes. Kongsbergsamfunnet skal være tydelig i rollen som vertskap og aktiv tilrettelegger for næringslivet. Det skal til enhver tid være attraktive og tilgjengelige næringsarealer, og det skal samarbeides regionalt om dette. Kommunens hovedoppgaver er å sørge for gode tjenester og nødvendig infrastruktur; spesielt transport, boliger og tilgjengelige byggeområder. Kommunen som organisasjon skal videreutvikle profesjonalitet og forutsigbarhet i forvaltningen og arbeide aktivt for et godt omdømme. Kongsberg kommune vil ta en aktiv rolle i å initiere næringsutvikling i konkrete partnerskap og prosjektarbeider. Kommunen skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid for å utvikle et tilbud for Grønn Omsorg/Inn på Tunet-virksomhet. Prosjekter som sikrer aktivitet og sysselsetting i tilknytning til tradisjonelt landbruk, skal gis prioritet og muligheter. Kommunens sammensetning som by-/landkommune skal fremheves som en styrke. Visste du at kommuneplanen stimulerer til flere arbeidsplasser i kreative næringer? 16 17
10 Vekst og attraktivitet Hva vil Kongsberg oppnå i perioden? Kongsberg skal styrke sin merkevare og sitt omdømme som nyskapende teknologiby med høyt utdanningsnivå; attraktivt sted å bo og vokse opp; mangfold og kvalitet i opplevelser, kultur og arkitektur; bærekraft i forhold til energi og klima; internasjonal småby med toleranse. Kongsberg skal være attraktiv for tilflytting. Utflyttingen fra Kongsberg skal reduseres. Kongsberg skal utvikles til en større by med en befolkningsvekst som møter teknologindustriens behov for rekruttering. Bred og spennende kulturaktivitet som et konkurransefortrinn. Kongsberg kommune skal bidra til å videreutvikle et velfungerende boligmarked med et utbud av forskjellige boligtyper og prisnivåer, hvor alle kan ha tilgang til egen bolig. Boligområdene skal ha blandet befolkning. Det skal tilrettelegges for 3000 boenheter i perioden med økt volum første del av planperioden. Hvordan kan vi nå målene? Gode oppvekstvilkår for barn og unge er avgjørende i areidet med å gjøre det mer attraktivt å bo i Kongsberg. Kommunen skal ta en tydelig rolle og posisjon i attraktivitetsutviklingen av Kongsberg, både i forhold til å bygge innholdet og formidle Kongsbergs kvaliteter. Samarbeid og partnerskap mellom kommune, private og andre offentlige aktører brukes aktivt i arbeidet. Det er behov for en større helhetlig satsing på attraktivitetsutvikling. Det skal igangsettes et langsiktig innsatsområde ( ) for attraktivitetsutvikling som både tar for seg Kongsbergs innhold og kommunikasjon av resultater og kvaliteter. Innsatsområdet bør være en felles finansiering mellom kommune og næringsliv og bli en ny kraftig satsing. Tidspunktet for dette er gunstig da konjunkturendringene setter tidligere gitte rammer i spill og åpner mulighetsvinduer. Hoveddelen av befolkningsveksten skal skje i Kongsberg by og tettstedet Hvittingfoss. Øvrig befolkningsvekst skal hovedsakelig skje i nærsentrene Efteløt og Jondalen. Kommunen skal ha en aktiv rolle i boligutviklingen. I byområdet med kompliserte eiendomsforhold skal kommunen bruke både planvirkemidler, utbyggingsavtaler og innta en aktiv rolle som utbygger for å sikre volum og mangfold i boligutviklingen. Utvikling av partnerarbeidsplasser og attraktive arbeidsplasser for unge parallelt med teknologiindustrien. Hovedmålgruppen for nye innbyggere er unge voksne i etableringsfase, alder år. Idealet er unge par som kan tenke seg å jobbe i og flytte til Kongsberg. Videreutvikling av et attraktivt sentrum med mangfoldig innhold og gode møtesteder for alle generasjoner. Velfungerende transportinfrastruktur. Kompetanse i alle ledd: Barnehage, skole, fritidstilbud, kulturinstitusjoner, kommuneorganisasjonen og studietilbud. Foto: Hanne Elfving Kongsberg kommunale Eiendom KF utvikler og forvalter kommunale eiendommer. Kommunen og boligaktørene skal arbeide i fellesskap for å utvikle boligmarkedet i volum og mangfold. Kommunen må ha en pådriverrolle for igangsetting av privat utbygging. Kongsberg Tomteselskap AS, som er et heleid kommunalt selskap, blir en viktig aktør for å gjennomføre kommunens målsetting. Bolig-politiske virkemidler skal benyttes for å sikre et integrert boligmarked, jfr. boligpolitisk handlingsplan. Infrastrukturen skal utvikles i takt med befolkningsveksten. Kommunen vil avsette nødvendige ressurser for investeringer og drift innen skoler og barnehager. Transportutfordringer skal møtes med ferdigstilling av E134 gjennom Kongsberg så tidlig som mulig i perioden. Kommunen vil arbeide for at en økende andel av transportbehovet løses med gange, sykkel og kollektivtransport. En vil også arbeide for økte ressurser til vedlikehold og drift av veinett. Gode møteplasser legger grunnlaget for 18 trivsel hos Kongsbergfolk. 19
11 3.3 Kommunale tjenester, livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø Kongsbergsamfunnet skal inkludere alle, fremme gode oppvekstvilkår for barn og unge og legge til rette for samfunnsaktive innbyggere som skaper sin egen fremtid ved å engasjere seg. Hovedbildet er at innbyggerne i Kongsberg har det bra. Kongsberg scorer høyt på levekårsindekser og ulike attraktivitetsindekser. Generelle samfunnsproblemer som inaktivitet, ensomhet, sosiale ulikheter og ulikheter i helse er likevel utfordringer også i vår kommune. Kongsberg har generelt et godt tjenestetilbud og høy dekningsgrad innenfor de sektorene kommunen har ansvar for. Hva vil Kongsberg oppnå i perioden? Flest mulig i alle aldersgrupper skal mestre sin egen livssituasjon. Det skal etableres hjelpeordninger som ivaretar/trygger de som ikke mestrer livet. Kongsberg skal ha hensiktsmessige lavterskeltiltak for barn og unge og praktiske løsninger på sviktsoner, med målrettet arbeid for barn og unge som faller mellom to stoler. Barn og ungdom skal medvirke og være ressurser i planlegging og utvikling. Kongsberg kommune vil aktivt bruke familiesentre og barnehager for å gi barna god sosial og faglig basis. Fortsatt full barnehagedekning. Kongsbergskolen skal ha et trygt, inkluderende og utfordrende læringsmiljø. Kongsbergskolen skal være anerkjent for høy kvalitet på undervisningen. Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte møteplasser hvor alle befolkningsgruppene kan delta. Skoler/ barnehager/kulturarenaer skal være flerfunksjonelle arenaer som brukes av alle. Kongsberg skal ha barn og unge som er aktive deltakere på kultur- og fritidsarenaer. Det skal arbeides for full kulturskole-, devotekbank1- og anleggsdekning for barn og unge. Befolkningen i Kongsberg skal være fysisk aktiv. Barn skal være aktive i skolen og i fritiden. Den enkelte innbyggers behov for tjenestetrygghet skal dekkes på en samordnet, forutsigbar og faglig forsvarlig måte. Kommuneorganisasjonen skal preges av attraktive og interessante arbeidsplasser. Ivaretakelse av humankapitalen vil stå sentralt. Flest mulig skal være i arbeid i et inkluderende arbeidsliv. De som ikke har muligheter innen ordinært arbeidsmarked, skal hjelpes til arbeid. Offentlig sektor skal være nyskapende og produktiv med høy kvalitet på tjenestene. Opplæringen skal være tilpasset den enkelte elev
12 Hvordan kan vi nå målene? Foto: Hanne Elfving Forebygging skal være kommunens hovedstrategi, og folkehelseperspektivet legges til grunn for alt arbeid. Tverrfaglig samarbeid skal styrkes for tidlig å kunne intervenere når problemer og utfordringer oppstår. Ressursbruken bør vris over mot forebyggende tiltak. Det bør etableres et Familiesenter som ivaretar et tverrfaglig tilbud for psykisk og fysisk helse hos gravide, barn og ungdom. Kommunen skal spesielt arbeide for at barn med særlige behov får plass og oppfølging i barnehager. Visste du at Kongsbergskolen legger til rette for skiaktiviteter? I forebyggende sammenheng er det viktig å legge til rette for en boligutvikling med fellesskapsløsninger Eldrerådet Kongsberg kommune skal stimulere til etablering og aktiv bruk av nærmiljøutvalg i skolekretsene. Kommunen vil stimulere til og bidra med ressurser til å utvikle trygge nærmiljøer med universell utforming tilrettelagt for fysisk og kulturell aktivitet. Tverretatlig samarbeid og samarbeid med frivillige lag og foreninger skal sikre effektiv ressursutnytting (flerbruk). Samarbeid med private og næringslivet skal etableres der det er hensiktsmessig. Omsorgsplanen beskriver et mangfold av virkemidler for å møte den enkelte innbyggers behov for tjenestetrygghet. En dreining mot forebyggende tiltak og en hjemmetjenesteorientert modell vil bli sentralt. Trafikksikre skoleveier, kommunale ressurser til lavterskeltilbud om fysisk aktivitet/friskliv og kommunale tilskudd til organisasjoner er virkemidler kommunen skal bruke for å stimulere til fysisk aktivitet spesielt for barn og unge. Sykkelbysatsingen skal videreføres. Barnetråkk skal brukes i større arealsaker. Barn og unge skal trekkes inn som deltakere i utviklingsprosesser, elevråd skal brukes i utvalgte saker, barnerepresentantens funksjon skal videreføres og barn og unge skal rådføres i saker som angår dem eller deres bruksområder. 22 Handel i sentrum gir liv til byen. 23
13 Kultur- og idrettsanlegg for breddeaktiviteter bør lokaliseres i nærmiljøene. Nærmiljøet skal utvikles rundt barneskolene. Skolestrukturen skal bygges på at skolene i størst mulig grad ligger i tilknytning til boområdene og at skoleanleggene skal være flerbruksbygg for alle beboerne i områdene. Skolene skal ha funksjonelle størrelser med uterom som har tilgang til natur og grøntområder. Barnehager bør samlokaliseres med barneskoler og/eller etableres i boligområdene. Økt behov for skole- og barnehageplasser skal møtes med bl.a. større skoler og barnehager. Foto: Hanne Elfving 4 Utbyggingsstrategi Kongsberg skal utvikles videre som en kompaktby preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Et styrket sentrum for handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser vil bli sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal ha et levende bymiljø med moderne arkitektur, høy kvalitet i det offentlige rom, ny teknologi og identitet og historisk særpreg. Sentrum skal være attraktivt for unge og barnefamilier. Hvittingfoss er et viktig tettsted hvor sentrumsutvikling med fortetting og kvalitetsheving i utemiljøene, spesielt torget, skal prioriteres. Nye boligområder skal avsettes langs Gulliveien. Efteløt og Jondalen som nærsentra skal styrkes med boligtilrettelegging. Gode leke- og oppholdsarealer for barn skal vektlegges. For alle boligområder skal det avsettes tilstrekkelig areal hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl.a. at arealene er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne Detaljerte krav til kvalitet og størrelse på uteoppholdsarealer er beskrevet i vedtektene om utearealer. Kongsberg har en varehandelpolitikk hvor hensyn til sentrum skal prioriteres. Handel lokaliseres til sentrum av byen eller i tettstedet Hvittingfoss. Unntak er plasskrevende varehandel som lokaliseres i avsatte næringsområder og dagligvareforretninger som kan plasseres i lokalmiljøene. Visste du at kommuneplanen legger til rette for både eneboliger og leiligheter? Skrubbmoen skal være langsiktig utbyggingsretning for byen og vil bli tatt i bruk etter planperioden. Området vil kunne dekke behov for utbyggingsarealer i et 50-årsperspektiv. Planforslaget avsetter bolig- og næringsarealer for planperioden mens det for offentlig formål reserveres arealer utover planperioden. Kommunens hyttepolitikk blir videreført fra forrige kommuneplan. Hovedstrategiene vil være: Utbygging i og i tilknytning til eksisterende uteområder, middels eller høy standard i hytteområdene, samarbeid mellom grunneiere, ivaretakelse av friluftsinteresser og miljøkrav knyttet til vannforsyning, avløp og energiforbruk
14 Foto: Hanne Elfving Boligbyggeprogram Boligbyggeprogrammet er et verktøy som skal sikre at infrastrukturen utvikles i takt med boligbyggingen, samt sikre attraktive boligområder. Boligbyggeprogrammet er differensiert etter barneskolekretser. Programmet er retningsgivende og skal vurderes årlig. Dersom boligbyggingen i enkeltkretser er større enn skolekapasiteten, kan det vurderes å utsette aktuell boligbygging. Dette gjelder både i forhold til barneskoler og ungdomsskoler. Programmet bygger på utvidet barneskolekapasitet i Kongsgårdmoen og Raumyr krets i perioden. Det er viktig å tenke langt nok fram. Være gjerrig når det gjelder arealallokering. Ikke bruke opp mulighetene med en gang, men hele tiden ha i mente en framtidsby på Bjørn Bymarka vil bestå av områder avmerket som LNF hvor friluftsliv er dominerende, samt områder i Gruveåsen som er vernet etter kulturminneloven. Bymarka skal legge til rette for fritidsbruk, idrett, landbruk, opplevelses-, formidlings- og kunnskapsaktiviteter basert på ressursene i bymarka. Arealformål, bestemmelser og retningslinjer etter plan- og bygningsloven skal sikre flerbruk av områdene. Verneområdet i Gruveåsen skal forvaltes etter kulturminneloven. En rekke særlover vil virke for området, og disse gjelder tildels foran plan- og bygningsloven. Kongsberg Sølvverks manøvreringsregler for dam- og rennesystemet vil supplere bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen. For at kommunen på en best mulig måte skal kunne nå målet om systematisk samarbeid med grunneiere, blir det innført meldeplikt for hogst etter skogbrukslovens 11. Aktuelle traseer for ny jernbane innarbeides i kommuneplanens arealdel så snart som mulig. Samfunnsikkerhet, spesielt i forhold til fare for flom og ras, skal ligge til grunn for utbyggingspolitikken i kommunen. Ved planlegging og dimensjonering av tekniske anlegg skal klimaendringer vektlegges. Barneskolekrets Boligbygging i kretsen Rekkefølge boligbygging Hvittingfoss Avsatt areal til 120 boenheter Ingen regulering av rekkefølge Efteløt Inntil 80 boenheter Ingen regulering av rekkefølge Jondalen Inntil 30 boenheter Ingen regulering av rekkefølge Skavangen 240 boenheter Ingen regulering av rekkefølge Wennersborg 400 boenheter Ingen regulering av rekkefølge Kongsgårdmoen Berg Inntil 200 boenheter Ingen regulering av rekkefølgen forutsatt skoleutbygging tidlig i perioden Raumyr inkl. Nymoen 1200 boenhete Forutsatt skoleutbygging på Raumyr og justering av kretsgrenser, gjelder for Raumyr og Madsebakken: Sentrumsbygging / fortetting: Hele perioden Gamlegrendåsen Nord: Madsebakken 400 boenheter i perioden Gamleveien 1. Trinn: Kampstad og Gamleveien trinn 2: Etter skoleutvidelse Gamlegrendåsen 600 boenheter i perioden Gamlegrendåsen Nord: Gamlegrendåsen Terasse: Bingeplass: Utvidelse sør: fra 2013 Skrubbmoen* * Langsiktig utbyggingsretning for utvikling over flere planperioder. Potensial for minst 3000 boenheter
15 Foto: Hanne Elfving Regionale samarbeidspartnere (Kongsbergregionen, Buskerud Fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket): 5 Forventninger til våre samarbeidspartnere En god utvikling av Kongsbergsamfunnet kan bare skje i et samarbeid mellom kommunen, regionale og statlige myndigheter, nabokommuner, næringslivet og våre innbyggere. Der det er behov for samarbeid for å løse større oppgaver, skal dette gjøres i partnerskap mellom de aktuelle aktørene. Kommunen forventer av regionale og statlige transportmyndigheter at de deltar i utviklingen av kompaktbyen med tilhørende transportløsninger. Utbygging av E134 og etterbruk av deler av stamveien som muliggjør sentrumsutbygging (Hasbergtjerndalen, Gomsrudvegen). Utvikling av kollektivtilbudet regionalt og spesielt lokalt. Sykkelsatsing med ferdigstilling av hovedveinett for sykkel. Sikre skoleveier innenfor 4 km avstand til skolen slik at ungene kan gå/sykle til skolen. Husbanken: Samarbeid om utvikling av et mangfoldig boligmarked i Kongsberg Private utbyggere og Kongsberg Tomteselskap AS: Som ledd i boligbygging forventes det at utbygging sikrer et integrert boligtilbud der det tilrettelegges for livsløpsboliger, universell utforming av boliger og uteområder og tilrettelegging/videresalg av kommunale leiligheter i boligområdene. Næringslivsaktører: Kommunen ønsker å utvikle et samarbeid med næringslivet for å være en god vertskommune. Kommunen forventer at næringslivet tar del i utvikling av Kongsbergsamfunnet slik det er beskrevet i kommuneplanen. 28 Nabokommuner: Kongsberg kommune ønsker å ha et tett samarbeid med nabokommunene for å utvikle regionen. Dagens interkommunale samarbeid mellom Kongsberg, Hof og Lardal utvides. Spesielle fokusområder i tillegg til tjenesteproduksjon og administrativt samarbeid er transport og bolig- og næringsutvikling. Kommunen forventer et gjensidig samarbeid om disse områdene. 29
16 Samarbeid i utbyggingssaker formaliseres i utbyggingsavtaler: I områder med manglende teknisk infrastruktur skal det inngås utbyggingsavtaler som regulerer partenes forpliktelser i forhold til kostnader for ekstern infrastruktur innen områder. Dette omfatter trafikksikkerhetstiltak, veier, lekeplasser, torg, parker, skiløyper og andre grøntstrukturtiltak. Interne infrastrukturkostnader er utbyggers ansvar. Tiltak på vann- og avløpsnett dekkes av tilkoblingsavgifter og gebyr. Hvor stor andel av øvrige kostnader som bæres av utbyggere, differensieres i forhold til behov i området og beliggenhet samt hvor stor andel som kan forventes finansiert over offentlige budsjetter. Ordningen konkretiseres i en generell sak om bruk av utbyggingsavtaler. Vedlegg Vedlegg 1: Kommunens styringssystem. Vedlegg 2: Kart og bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Se baksiden for kontaktinformasjon vedrørende vedleggene. Foto: Ny sykkelbro Jondalen, sammen med Efteløt, er nærsenterne som skal styrkes med boligbygging
17 TIBE Drammen Forsidefoto: Hanne Elfving. Opplag: 1000 eks. Trykk: Zoom Grafisk AS Kongsberg Kommune Kirkegata 1, Pb. 115, 3602 Kongsberg Telefon: Kommuneplan Kongsberg , vedtatt i kommunestyret 19. august Versjon: September 2009
Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerFoto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel
KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerOPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede
DetaljerNes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.
Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerNEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål
NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007
DetaljerSKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret
SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene
DetaljerKREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE
Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerFORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerFylkesplan for Nordland
Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerProgramutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!
Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKommuneplanens arealdel 2013-2030
Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet
DetaljerSlik gjør vi det i Sør-Odal
Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise
DetaljerRISØR KOMMUNE Rådmannens stab
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-
DetaljerDet gode liv på dei grøne øyane
Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen
Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN
DetaljerRegionplan Agder 2030 Status planarbeidet
Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030
DetaljerBolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015
Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis
DetaljerVedtatt i kommunestyret 10.12.2014
Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana
DetaljerLivet leves lokalt. Program Øvre Eiker
Livet leves lokalt Senterpartiet ønsker mangfold i et levende lokalmiljø med frie selvstendige mennesker som tar ansvar for fellesskapet og for naturen og miljøet Program 2019 2023 Øvre Eiker Miljø/klima
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerIngen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020
R A L K R M Lange resultatmål Effekt BYGGE, BO OG LEVE Boligtilbud er tilpasset behov i ulike aldersgrupper og ulike forutsetninger for å være i boligmarkedet I boligområder legges det vekt på estetikk,
DetaljerSelbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan
Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
DetaljerNore og Uvdal Senterparti. Partiprogram
Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER
KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerKommuneplan for Modum
Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for
DetaljerNy lov nye muligheter!
Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter
DetaljerHøringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli
Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.
DetaljerKommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013
Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt
DetaljerReferansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad
Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 14.5.14 Helge Etnestad Presentasjon Mandat Utfordringer Bærekraftig lokalsamfunn i Horten Gruppedialog/ idédugnad Veien videre ny samling høsten -14
DetaljerKommuneplan for Vadsø
Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste
DetaljerBERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor
BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 7-13 Emnekode 5120 Arkivsak 201203247 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Forslag til kommunal planstrategi 2012-2015 Bergen bystyre behandlet saken
DetaljerNasjonal politikk for vann i bymiljøet
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerSamfunnsplan Porsanger kommune
Samfunnsplan Porsanger kommune Hensikt: Samfunnsplanen skal utarbeides som en overordnet strategisk plan for samfunnsutvikling i Porsanger kommune Skal dekke 2014-2020 Porsanger kommunes målsetning: Porsanger
DetaljerFORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7
Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...
DetaljerFire kommuner en felles planstrategi. Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen
Fire kommuner en felles planstrategi Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen Fylkesplanlegging og kommuneplanlegging ELLER Høna og egget Interkommunalt plansamarbeid
DetaljerGJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt
GJØVIK INN I FRAMTIDA Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt KJÆRE INNBYGGER Vi ønsker å fortelle deg om planen vår for utviklingen av gjøviksamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel ligger vår visjon for
DetaljerVENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019
FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 28.september 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013.
DetaljerKommunedelplan kultur
Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerKommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Møter med administrasjon 6 nov og kommunestyre 25 nov
Kommunedelplan for bynære områder Valg av utviklingsretning Møter med administrasjon 6 nov og kommunestyre 25 nov Kommunedelplan for de bynære områdene (KDPB) Opprinnelig del av Lenvik kommunes arealplan
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar
DetaljerRINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.
RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.
DetaljerSør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!
Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid
DetaljerSTRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016
Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerMelhus Arbeiderparti
Melhus Arbeiderparti Program for valgperioden 2019-2023 Aktiv areal- og næringsutvikling og et anstendig arbeidsliv Arbeidslivet er i rask endring, og i flere bransjer oppleves økt press mot arbeidstakerne,
DetaljerOM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013
BOLIGSOSIAL FAGDAG 2101 2015 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 29012015 Boligsosial
DetaljerFordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg 2.5.3 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Revidert etter vedtak kommunestyret 12.06.2019, sak 65/19 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn...
DetaljerKommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi
Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:
DetaljerKommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand
Kommuneplanen 2019 2031 Møte med grunneiere Fyensand 20.03.2018 Kveldens program Bakgrunn for møtet Hva er grunnlaget når vi skal lage ny kommuneplan, hvilke hensyn skal vi ta? Hva er en kommuneplan og
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
DetaljerKommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre
DetaljerArbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017
Arbeid med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Gjerdrums visjon Livskvalitet for alle Livskvalitet for alle M1 Gjerdrum har plass til alle ingen skal havne utenfor
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015
VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst
DetaljerRapport fra politisk arbeidsmøte
Rapport fra politisk arbeidsmøte 14.03.19 Tema: Kommuneplanens satsingsområder Rapport politisk arbeidsmøte I forbindelse med planarbeidet for kommuneplanens samfunnsdel ble det arrangert et politisk arbeidsmøte.
DetaljerHole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerFYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse
FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerRPBA Hovedstrategien i planforslaget
RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerAttraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging
Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging
DetaljerKommuneplan
Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerNord-Aurdal kommune Utvalgssak
Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16
DetaljerAREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den
AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerMiljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer
Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Vann i by konferanse Bergen 27.august 2008 Ved seniorrådgiver Unn Ellefsen 4 Miljøverndepartementet, Bergen 27.august
DetaljerKOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI
KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis
DetaljerKommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017
Kommuneplan og hyttepolitikk Åpent møte 12. april 2017 Nord-Fron kommune er i gang med å revidere kommuneplanen, som er vårt overordna styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2017 2028
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerInnlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune
Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING
Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerHovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god
12/1742-87 140 Gruppe 2 Sekretær: Egon Ringseth DEL 1: Livskvalitet og attraktivitet Livskvalitet Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv.
Detaljer