MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Balsfjord kommune for framtida MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Tidspunkt: 08:30 OBS Merk klokkeslett Eventuelt forfall må varsles snarest på følgende måte: telefon eller SMS til møtesekretær Torunn N. Guleng / Mette Toftaker tlf eller på e-post til postmottak@balsfjord.kommune.no Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. SAKSLISTE:

2 Saksliste: Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 89/16 Mobildekning i Balsfjord N62 PS 90/16 Utbygging av fiber i Balsfjord N64 PS 91/16 PS 92/16 Søknad om dispensasjon fra plankrav innen arealavsetning FT9 for anlagt bilvei på eiendommen gnr 93 bnr 1,3 Eventuelt 93/1

3 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Hans Hugo Henriksen, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2014/434 - N62 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 89/16 Formannskapet Kommunestyret Mobildekning i Balsfjord Vedlagte dokument: Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Mobildekning i Balsfjord S Anbud Mobildekning Saksopplysninger: Det vises i sin helhet til F-sak 70/16 hvor formannskapet ble orientert om videre framdrift vedrørende mobildekning i Furudalen/Josefvatn. Etter utlyst anbud, kom det inn 2 anbud i saken, og det har vært avholdt forhandlingsmøter med begge parter. De 2 anbyderne var Telia og Telenor som hadde tilskuddsbehov på hhv kr og kr mva. Under forhandlingene ble det avdekket at det var store likheter mellom de 2 tilbyderne. De hadde imidlertid ulik måte å fremføre signal til Furudalen, den ene fra Aursfjord (Telenor) og den andre fra Storsteinnes (Telia). Forhandlingene avdekket også usikkerhet/differanser om framlegging av strøm til de aktuelle punktene, hvor kostnadene varierte fra kr til kr (eks mva) for strømtilførsel. Begge leverer med 2G/4G i sine forslag, og anleggsbidraget skulle benyttes til bygging av hytte og antenne (23-24 m). Det var forskjellige kraftbehov fra tilbyderne, og begge viste seg å ha et høyere behov enn den kraften/kapasiteten som kommunen ser som gjenbrukbar på punkt Vesterli. Dvs at alle punktene må legges ny krafttilførsel. Begge leverandørene har tenkt å bygge ut 3 baser, 1 på Vesterli, 1 på Hallaren, mens Telia tenker basepunkt 3 på punkt ved Hestmyrhalsen, og Telenor på Furumoen i eksisterende fjøs med antenne på 10 meter. Telenor vil bygge ut site i Aursfjord fra 2G/3G til 4G i løpet av 2016, og vil gi noe bedre dekning i nedre del av dalføret. Dette er uavhengig av tilbud om vider utbygging og omfattes ikke av dette tilbudet. Vurdering: Tilskudd av slike anleggsbidrag kan som nevnt i F-sak 70/16 ikke lånefinansieres, men må finansieres over driftsbudsjettet i og med at Balsfjord kommune ikke står som eier av anlegget. Da dette ikke er en av kjerneoppgave som en kommune skal drive med, så får kommunen ikke, i hht regelverket, mva kompensasjon for tiltaket. I området fra Aursfjord og til Josefvatn er det dårlig mot helt manglende mobildekning. Begge leverandørene vil anbefale å bygge ut alle 3 punktene for å få optimal dekning langs hele dalen, og gi god dekning til boligene og langs Fv 283 som gå igjennom dalen. Dette vil være en klar fordel for bl.a. mobildekning for redningsetatene som til tross for nødnett har noen hvite punkt gjennom dalen.

4 Dekningen defineres som god «utendørsdekning» av den ene leverandøren og god «innendørsdekning» av den andre. Forklaring på dette fra leverandør med utendørsdekning er: Grønn farge viser teoretisk «innendørsdekning» i «tre hus» med -103 dbm. Dette omtales som «God utendørsdekning». Det foreligger 3 alternative løsninger: 1. Alt 1) Det gis fullt bidrag til den leverandør med lavest tilskuddsbehov, kr inkl mva. Utbyggingen vil da skje i leverandørens regi, og kommunen må dekke inn anleggsbidraget over ordinær drift. 2. Alt 2) Del-utbetaling av anleggsbidrag mot at kommunen bygger ut og står som eier av krafttilførsel. Anleggsbidrag blir da kr inkl mva, som tas over ordinær drift. I tillegg kommer utgifter til framføring av kraft estimert til kr inkl mva. Sistnevnte kan lånefinansieres. Under forhandlingen ble det skissert en løsning som går på at kommunen legger strøm fram til aktuelle hytte/antenner, og tar på seg kostnadene for dette. Fordelen med denne løsningen er at kommunen kan lånefinansiere denne delen av utbyggingen. Kommunen vil da stå som eier av selve strømnettet fra punkt i Troms Kraft stolpe og frem til endepunktene. Begge leverandørene vil kunne akseptere en slik løsning og anleggsbidragene vil bli redusert, til ca kr mva fra begge leverandørene. Dette bidraget må tas over ordinær drift. 3. Alt 3) Løsningen vil være at kommunen bygger ut både mast/antenne og framlegging av strøm, og leier ut plass til aktuell leverandør for innhold og installasjon av elektronikk. En eventuell leie og betaling av strøm må avklares med leverandørene. Denne skissen til løsning vil bli framlagt begge leverandørene. Totalkostnader for denne løsningen er grovt estimert til kr inkl mva. Totalprisen vil for 3 punkt bli kr inkl mva, og dette anlegget vil da eies og drives av Balsfjord kommune. Dette kan lånefinansieres, men det vil ikke utløse mva kompensasjon. Det knyttes noen usikkerhetsmomenter til punkt Josefvatn, da dette sannsynligvis ikke vil utløse full uttelling kostnadsmessig, men det er tatt med i tilfelle endringer i forhold til plan. Det vil dermed ikke utløse anleggsbidrag over driftsbudsjettet, men kommunen får en låne/rente kostnad basert på 20 års avskrivingstid og 2% rente på: 1. år kr til siste avdrag (år 20) kr Dersom Balsfjord kommune går for denne løsningen har den ene leverandøren svart som følger: De 3 nye prosjektene på hhv Vesterli, Hallaren og Josefvatnet tilbys kostnadsfritt, gitt at kommunen tar ansvar og eierskap for følgende innsatsfaktorer: Nødvendige godkjenninger fra grunneiere og kommune. Fremleie av hytte og mast vederlagsfritt til Utbygger. Oppsett av 2 hytter og mast iht. utbygger sine tekniske krav for basestasjonsutstyr. Oppsett av 2 stk 24 meter mast for å gi dekning i området. Fremføring av kraft til hytter, 220 V, 40 A. Etablere sikringstavle i hytte og ivareta strømabonnement. (Men kraftforbruk faktureres leverandør) Etablere varmeovn, aircondition i hytte. Jordingsanlegg til hytte og mast. Adkomst til hytte og mast. På stasjon ved Josefvatnet innplasseres utstyret på eksiterende bygning. Kommunen må være behjelpelig med avtale. Svar fra den andre leverandøren leveres ut i møtet. Grovestimat for utbygging av hytte/mast er satt er beregnet utfra tidligere tall og opplysninger.

5 Hytte kr Mast 24 m kr Entreprenør kr (Oppføring av hytte og mast) Kraft kr (Snitt for alle punktene) Total pr punkt kr mva Total 3 punkt kr mva Oppsummering: Etter å ha mottatt tilbud fra leverandører, viser det seg at dette vil ha store økonomiske konsekvenser for å kunne realisere tiltaket. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke er økonomisk forsvarlig å anbefale utbygging, samt at dette ikke er av kommunens kjerneoppgaver og dermed er det utforende å skulle anbefale gjennomføring. Dersom folkevalgte skulle være av en annen oppfatning og likevel vil gjennomføre tiltaket, anbefaler rådmannen at alternativ 3 velges, der Balsfjord kommune bygger hytte/mast og framlegging av strøm til 3 basepunkt fra Vesterli, via Hallaren og til Josefvatn med en totalkostnad på inntil kr inkl mva. Dette bør i så fall finansieres med opptak av lån inntil kr , og med en nedskrivingstid på 20 år. Rådmannens innstilling: Etter å ha mottatt tilbud fra leverandører, viser det seg at dette vil ha betydelig økonomisk konsekvens for Balsfjord kommune. Med bakgrunn i økonomiske vilkår, og at dette ikke anses som kommunens kjerneoppgaver, gjennomføres ikke oppdraget. Ellen Beate Lundberg rådmann Hans Hugo Henriksen enhetsleder

6 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Hans Hugo Henriksen, tlf Saksframlegg Dato Arkivkode: Referanse 2012/480 - N64 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 90/16 Formannskapet Kommunestyret Utbygging av fiber i Balsfjord Vedlagte dokument: Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Utbygging av fiber i Balsfjord Saksopplysninger: Det vises i sin helhet til F-sak 71/16 hvor formannskapet ble orientert om videre framdrift vedr fiberutbygging. Det kom inn 1 anbud, og kommunen valgte å gå i forhandling med leverandøren. Kort opplistet er de 5 utbyggingsområdene skissert som nedenfor: Område Prosjektkost Tilskudds % Antall Tilskudd Distanse behov tilskudd boliger pr bolig Laksvatn - Svartnes , ,6 km Storsteinnes Tennes , km Sagelvvatnet , km Hølen , km Malangseidet Sletta , km Total , Etter kontrollregning av anbudet, viser det seg at det er en regnefeil i totalen, som er justert til riktig nivå i tabellen over. Tallene over er inkl mva. Tilbudet er basert på en FTTH med hastigheter opptil 10/10 100/100 Mbit/s. Vurdering: Utbygging av fiber er ikke en av kommunens kjerneoppgaver, og slike anleggsbidrag må finansieres gjennom driftsbudsjett. Dette opplever rådmannen som belastende i et allerede utfordrende budsjettsituasjon. Samtidig oppleves stadig økende henvendelser til administrasjonen om fiberutbygging i hele kommunen. De fleste områder kan i dag tilbys radiobasert internett, med ulike hastigheter/kvalitet. Etter hvert som kravene blir økende, så klarer ikke denne teknologien å tilfredsstille dette behovet. I kommune Norge er det ikke uvanlig at kommunene gir tilskudd til aktører som vil bygge ut fiber i ikke kommersielle områder, og aktørene er helt avhengig av dette tilskuddet for å kunne foreta utbygging. I forhandlingene ble det bl.a gjort følgende avklaringer med leverandør:

7 Leverandør opplyste at hvis det ble reduksjon i antall utbyggings steder, så vil ikke dette få innvirkning på pris på de eventuelle områder som ble utbygd. Dvs det kan «plukkes» ut enkeltområder som eventuelt skal utbygges. Det er ikke foretatt noen konkrete undersøkelser om dugnadsinnsats av oppsitterne. Det er imidlertid kjent at det finnes aktører som har nødvendig kunnskap/erfaring med for eksempel å henge fiber i stolper. Leverandør fikk oppdrag å ta kontakt med enkeltpersoner i noen områder som oppdragsgiver kjenner til. Tilbakemelding om dette er ikke avklart, og vil legges frem til kommunestyremøtet. Ved slik dugnadsinnsats vil regnestykket endres, og tilskudd fra kommunen vil bli redusert tilsvarende. Det ble så vidt diskutert om direkte tilskudd fra oppsitterne for å være med på et «spleiselag» mellom utbygger, kommunen og sluttbruker. Noen avklaringer om dette ble ikke nedtegnet. Leverandøren hadde ikke noe å gå på med reduksjon av anleggsbidrag, bortsett fra eventuelt dugnad eller tilskudd fra sluttbruker. Tilskuddsbehovet er høyt både i kronebeløp, kr , og i prosent 59,9 i snitt på alle områdene. Hvor stor andel som sluttbruker må bistå med enten som dugnadsinnsats eller med direkte bidrag er beregnet ut fra opplysninger fra utbygger som har gjort beregninger på Sagelvatnområdet. Her er det estimert at i underkant av 10% av kostnadene kan reduseres ved dugnadsinnsats. Det er videre beregnet et tilskudd på kr pr husstand som kronebidrag. Det er ikke avklart med leverandør hvor stor kostnad det vil være fra «stamfiber» og inn til husvegg og om det kommer i tillegg. Ved utbyggingen fra Meistervik Andsnes var det satt et beløp kr mva som den direktekostanden for fiberen inn fra hovedfiber og inn til husvegg. Denne kostnaden ble dekt i prosjektet, og sluttbruker ble ikke belastet. Utbygger forutsetter vederlagsfritt å benytte kommunes rør og stolper der hvor dette finnes. De vanlige vedlikeholdskostnaden vil imidlertid ble fakturert etter standard takster. Dette er etter utbygger ikke kalkulert i totalprisen, men vil utgjøre et betydelig beløp, da engangskosten pr stolpe er ca kr Ved en reduksjon av kommunalt tilskudd til ca 36%, og tilskuddet fra sluttbruker + dugnadsinnsats, så vil kostnadene til sluttbruker bli en pris som skissert i tabell under. Det vil i tillegg beregnes en dugnadsinnsats i de forskjellige områdene. Område Totalkost Ønsket bidrag % Hus Pr hus Komm tilskudd Andel sluttbruker Pr husstand Dugnad ca 7% Laksvatn , Tennes , Sagelvvatn , Hølen , Malangseidet , , Totalt tilskudd etter denne regningsmetoden Alle oppgitte priser er inkl mva. Det må presiseres at tallene i estimatene er høyst uforutsigbare. Det forutsettes bidrag fra sluttbruker, og det er vanskelig å si hva som er smertegrensen for sluttbruker for å få fiber til bygdene. For at det skal være mulig for kommunen å gi tilskudd er det av rådmannens oppfatning at det må bidras en god del fra sluttbruker, samt at alle områdene ikke kan bygges ut denne gangen. Hvilke områder som skal bygges ut vil også være en vurdering som er vanskelig å ta. Administrasjonen har ikke noen preferanser for hvilke områder som bør bygges ut, men basert på folketall/tetthet for brukere har man kommet med forslag til områder som kan prioriteres. Det har vært jobbet aktivt i området Sagelvvatn og Laksvatn Svartnes med fiberutbygging gjennom flere år. Det er ikke vurdert reduksjon i kostnadene ved å foreta utbygging fra Laksvatn langs Ørnesveien og til området Kantornes, hvor det er tettest befolket.

8 I og med at kommunen ikke vil eie fiberen etter utbyggingen, vil heller ikke finansieringen kunne skje med låneopptak, men må finansieres over driftsbudsjettet. Det foreslås å benytte totalt kr til utbygging til Laksvatn Svartnes og Sagelvvatn. Det forutsettes at leverandør ivaretar sluttbrukers tilskudd og dugnadsinnsats. Oppsummering: Etter å ha mottatt tilbud fra leverandør, viser det seg at dette er svært kostbart. Det vil ha store økonomiske konsekvenser ved at kommunens økonomiske handlingsrom begrenses ved å bidra med tilskudd for det som ikke er lovpålagt ei heller er kommunens kjerneoppgaver. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke er økonomisk forsvarlig å anbefale utbygging i noen av områdene. Dersom folkevalgte er av en annen oppfatning og velger en annen løsning, anbefales følgende skisserte forslag: Balsfjord kommune prioriterer utbygging av områdene Laksvatn Svartnes og Sagelvvatnet, og kommunen bidrar med kr inkl mva, i tilskudd til disse prosjektene som et anleggsbidrag. Tilskuddet finansieres ved bruk overskuddet fra regnskap Som forutsetning må leverandør sørge for å kreve inn midler fra sluttbruker, både tilskuddsmidler og dugnadsinnsats. Bidraget kan først betales ut etter framlagt prosjektregnskap og med en andel på ca 36% av totalkostnader. Rådmannens innstilling: Etter å ha mottatt tilbud fra leverandør, viser det seg at dette vil ha betydelig økonomisk konsekvens for Balsfjord kommune. Med bakgrunn i økonomiske vilkår, og at dette ikke anses som kommunens kjerneoppgave, gjennomføres ikke utbyggingen. Ellen Beate Lundberg rådmann Hans Hugo Henriksen enhetsleder

9 Balsfjord kommune Vår saksbehandler Ylva Sneve, tlf Saksframlegg Dato Referanse 2015/ Arkivkode: 93/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato 91/16 Formannskapet Søknad om dispensasjon fra plankrav innen arealavsetning FT9 for anlagt bilvei på eiendommen gnr 93 bnr 1,3 Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon fra plankrav innen arealavsetning FT9 for anlagt bilvei - Høring 2 Geoteknisk rapport 3 NVEs uttalelse til søknad om dispensasjon fra plankrav innen arealavsetning FT9 for anlagt bilvei på 93/1 og 3 Eliasnes Liste over dokumenter i saken (ikke vedlagt): Journalposter S Søknad om dispensasjon fra plankrav innen arealavsetning FT9 for anlagt bilvei på eiendommen gnr 93 bnr 1,3 I Søknad om deling - opparbeid av vei til Båt & Fritid campingplasser og småbåthavn 93/1 I Balsfjord 93/1 - Søknad om oppgradering og Båt & Fritid utvidelse av småbåthavn I Søknad om dispensasjon fra plankrav 93/1 og 3 Kystverket I Uttalelse til søknad om dispensasjon fra plankrav - Troms fylkeskommune, stabssjef anlagt bilvei I NVEs uttalelse til søknad om dispensasjon fra NVE Region Nord plankrav innen arealavsetning FT9 for anlagt bilvei på 93/1 og 3 Eliasnes U Søknad om dispensasjon fra plankrav innen Fylkesmannen i Troms m.fl. arealavsetning FT9 for anlagt bilvei - Høring S Søknad om dispensasjon fra plankrav innen arealavsetning FT9 for anlagt bilvei på eiendommen gnr 93 bnr 1, 3 U Særutskrift: Søknad om dispensasjon fra plankrav Rådgiver Gudmund Forseth innen arealavsetning FT9 for anlagt bilvei på eiendommen gnr 93 bnr 1, 3 U Melding om vedtak om dispensasjon fra plankrav Båt & Fritid innen arealavsetning FT9 for anlagt bilvei på eiendommen gnr 93 bnr 1, 3 I Opparbeiding av vei Båt & Fritid v/olav Grønås I Vedr utfylling Eliasnes - Siv.ing. Tore Nordby Olav Grønås

10 Saksopplysninger: Saks - og faktaopplysning for sak 2015/1777 finnes i vedlegg 1 som er rådmannens høringsbrev datert Høringsuttalelser 3 av høringsinstansene har avgitt uttalelse. Troms Fylkeskommune Fylkeskommunen skriver i brev datert ; «Vi slutter oss til rådmannens vurdering om at ingen ytterligere, søknadspliktige tiltak kan aksepteres før det foreligger en vedtatt og gyldig detaljreguleringsplan.» Kystverket Saken angår ikke kystverkets fagområde (epost). NVE;Norges vassdrags- og energidirektorat NVE brev i sin helhet datert følger som vedlegg 3. - NVE mener at vurderingen som er utført (se vedlegg 2) av grunnforholdene ikke tilfredsstiller kravene for vurdering av grunnforholdene med tanke på fare for kvikkleireskred. - Siden veien ligger der i dag, har NVE ingen merknader til selve tiltaket. - Ved videre utfylling i området må det utføres en ny geoteknisk vurdering med faglig kontroll av sidemann eller uavhengig part (jf krav til kompetanse kap 7.3 i NVE s retningslinjer) NVE poengterer videre at all ny utfylling i området må vurderes. Dette gjelder også mindre inngrep som innebærer tilføring av nye masser som f.eks erosjonssikring av eksisterende vei. Vurdering: Høringsuttalelsene understøtter rådmannens foreløpige vurdering gitt i høringsbrevet av (vedlegg 1). Denne vurdering legges derfor til grunn for å gi dispensasjon for søknad om anlagt vei innen FT9. Rådmannen følger NVE s vurdering om at det ikke kan skje ytterligere massepåfylling som erosjonssikring på anlagt vei før det foreligger en geoteknisk vurdering i tråd med NVE s retningslinjer. Utdrag av rådmannens foreløpig vurdering. For referanser gitt i vurderingen, se høringsbrev av (vedlegg 1);

11 Rådmannens innstilling: Balsfjord formannskap gir dispensasjon fra plankravet for område FT9 og godkjenner anlagt vei/atkomst til Eliasnes gnr 93 bnr 1, 3 slik det framkommer i høringsbrev av , fig 2. Formannskapet legger til grunn at anlagt vei ikke vil være til hinder for videreutvikling av FT9 gjennom detaljregulering og gir dispensasjon fra plankravet. Bilveien vil ikke være til hinder for drift av dyrka mark og heller ikke påvirke naturmangfold negativt. Det gis også dispensasjon for byggeforbudssone langs sjø. Vilkår: 1) Det kan ikke foretas erosjonssikring av veien eller foretas annen massetilførsel eller graving innen FT9 før det foreligger en geoteknisk vurdering i henhold til NVE s retningslinjer. 2) Søknadspliktige tiltak som nevnt i plan og bygningsloven 20-1 kan ikke skje før det foreligger en godkjent detaljreguleringsplan for FT9, jf arealplanbestemmelse 1.1. plankrav. Innstillingen er hjemlet i: 1 Jordlov, formålsparagraf 9 Jordlov, bruk av dyrka og dyrkbar jord 1 Plan- og bygningsloven, formål 19-1 Plan- og bygningsloven, Søknad om dispensasjon 19-2 Plan- og bygningsloven, Dispensasjonsvedtaket 1-6 Plan- og bygningslov, tiltak 1-8 Plan- og bygningslov, forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 20-1, k) Plan- og bygningslov, tiltak som krever søknad og tillatelse 27-4 Plan- og bygningslov, atkomst 28-1 Plan- og bygningslov, Byggegrunn, miljøforhold mv 7, 8, 9, 10, 12 Naturmangfoldloven, kap II Dette vedtaket er et samlevedtak for jordlovsbehandling og plan- og bygningslovsbehandling i Balsfjord kommune. Søker kan kreve særskilt vedtak og/eller klagebehandling etter jordlovens bestemmelser. Ellen Beate Lundberg rådmann Ylva Sneve enhetsleder

12 Balsfjord kommune for framtida Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse / /2016 Arkivkode: 93/1/L33 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Gudmund Forseth, tlf «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Søknad om dispensasjon fra plankrav innen arealavsetning FT9 for anlagt bilvei - Høring Saksopplysninger: Beliggenhet Fig 1 Beliggenhet i Balsfjord kommune Eiendom Gnr Bnr Balsfjord 93 1, 3 Antall teiger 6 Eierforhold Eneeie Parter Navn Adresse Postnr Poststed Eier/Erverver Olav Sverre Grønås 9055 Meistervik Formål Ant Omsøkt kategori Ca omsøkt areal 1 Dispensasjon fra plankrav for anlagt bilvei - Søknaden Postadresse E-post/internett Telefon Telefaks Bankgiro Rådhuset postmottak@balsfjord.kommune.no Storsteinnes (Malangstun) (helsesenteret) Org.nr (legekontor)

13 2 av 9 Fig 2 Situasjonskart dispensasjon/omdisponering bilvei, ortofoto Fig 2 viser med rød, heltrukken linje ca lokalisering av omsøkte dispensasjon fra plankravet for FT9 for godkjenning av anlagt bilvei. Bilveien er anlagt uten byggetillatelse. FT9 er definert som område for utvidelse av eksisterende campingplass med område for utleiehytter og småbåthavn mv. Utvidelsen vil skje ved utfylling på sjøgrunn. Innen FT9 har det siden 1988 vært virksomhet knyttet til fritidsformål og båtliv. Ulike typer tiltak er utført i løpet av en lang tidsperiode. Virksomheten omfatter (opplysningene er hentet fra en presentasjon av Båt & Fritid i 2005, se vedlegg 2); Flytebrygger for ca 25 båter fordelt på 2 pirer Vinteropplag for inntil 10 båter (20-30 fot) Slipp for båter opp til 35 fot Båtutleie Kai 8 meter lang og ca 3 meters dybde 38 helårs campingvognplasser med strømuttak Sanitærbygg Tømmeplass for campingtoaletter Grunneier og søker har bopel vist med pil i fig 2. Tunet på eiendommen gnr 93 bnr 1, 3 er markert med ring. For FT9 gjelder plankrav, jf fig 3.

14 3 av 9 I 2005 anbefalte Balsfjord formannskap i vedtak i sak 05/182 den igangsetting av reguleringsarbeid på Eliasnes for omkringliggende sjøarealer inkludert kai og småbåtanlegg med mere. Se vedlegg 3. Formannskapets anbefaling er ikke fulgt. Detaljregulering har ikke funnet sted. Eliasnes er med enkelttiltak og - tillatelser bygget ut bit for bit uten reguleringsplan over en lang tidsperiode. Eier sier i presentasjon av 2005 (vedlegg 2) at virksomheten på Eliasnes startet opp i Eliasnes ble gjennom arealavsetning FT9 naturlig nok underlagt plankrav i Balsfjord kommunestyre - vedtak av arealdel til kommuneplanen september Gnr 93 bnr 1, 3; Areal og planfaglige forhold knyttet til den omsøkte eiendomsendring Fig 3 Nåværende Plansituasjon Eiendommen gnr 93 bnr 1, 3 framstår i fig 3 markert og omfattes av arealplanens arealavsetninger FT9 og SB9 som er en arealplanavsetning for spredt boligbygging vedtatt i arealdel til kommuneplanen september Markert med hvit pil foreligger et regulert område for fritidsbebyggelse med 9 utbyggingsområder hvorav 6 er matrikulert og bebygd. For øvrig har eiendommen gnr 93 bnr 1, 3 planstatus LNFR med unntak av matrikulerte formål som framkommer i fig 4.

15 4 av 9 Fig 4 Tidligere eiendomsendringer (matrikkeldata) Fig 4 viser matrikkelførte og tidligere fradelinger markert for gnr 93 bnr 1, 3 er: 4 boligformål 1. verkstedformål 1. fritidsformål: Gnr 93 bnr 1, 3; Eiendommens arrondering og markslagsfordeling, NIJOS gårdskart Fig 5a Oversiktskart Svart utsnitt i fig 5 a er ca lik kartutsnitt i fig 3 b. Svart, heltrukken linje i fig 5 b viser anlagt bilvei innen plankravområde FT9. Rød skravur i fig 5 a og b viser dyrkbar

16 5 av 9 Fig 5b Detalj (jf markert utsnitt i oversiktskart) jord. Dette er areal som ved oppdyrking vil oppfylle kravene til fulldyrka jord. Dyrkbar jord har etter jordloven, samme vernestatus som allerede oppdyrka jord (sterk, gul farge). Jf fig 5 b detalj, er markslaget i dyrka mark for landdelen og sjøgrunn for øvrig. Tunet på eiendommen er markert med ring. Tabell 1 Gnr 93 bnr 1, 3; Nøkkeltall i dekar, arealdata I formannskapets vedtak sak 05/182 den foreligger vurderinger knyttet til andre interesser berørt av virksomheten på Eliasnes. Se vedlegg 3. I «andre areal og planfaglige forhold» under, finnes oppdaterte faktaopplysninger.

17 6 av 9 Gnr 93 bnr 1, 3: Andre areal og planfaglige forhold knyttet til omsøkte dispensasjon Arrondering Driftsenheten er noe oppstykket med ulik planstatus. Selvstendig landbruksdrift med melk og kjøttproduksjon opphørte ca i 1980 ble avløst av drift med hest fram til ca Landbruksfaglige forhold Jordbruk Dyrka mark ble drevet og høstet av eier fram til ca 2007 og senere bortleid til nabobruk i drift. I dag er det ingen som høster dyrka mark som holdes delvis i hevd av eier. Skogbruk Det hogges litt ved til eget bruk. Endring og opprettelse av eiendom betinger atkomst til offentlig veg jf Plan og Atkomst bygningsloven Statens vegvesen har med konkrete vilkår gitt avkjørselstillatelse datert i forbindelse med anlagte bilvei Ihht reindriftsforvaltningens reinbeitekart er omsøkte eiendomsendring ikke i Reindrift konflikt med reindriftsutøvelse. Se Balsfjord Kommunen kjenner ikke til automatisk fredede kulturminner innen omsøkt areal. Kulturminner Tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens 8 og 9. pålegger tiltakshaver eller de som utfører arbeidet å melde fra til Sametinget og Troms fylkeskommune dersom det likevel oppdages gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området. Naturmangfoldloven I henhold til Naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet: 8 Krav om kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold Kunnskaps - til sakens karakter og omfang. krav Den kunnskap som finnes, skal vektlegges. Naturmangfold Føre-varprinsipp Samlet belastning Miljøteknikk og lokalisering Det skal vurderes om det kan foreligge sannsynlighet for reell risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Helhetsvurdering av hvilken samlet belastning et økosystem vil bli - og er utsatt for i nå- og framtid Hensyntagen til tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet som gir de beste samfunnsmessige resultater Kommunen registrerer følgende: Naturbasen I sjøområdene rundt Eliasnes finnes registrering av ærfugl (2013) og havelle (2011). Begge arter har urbase/ status som nær truet og er av nasjonal Artsdatabanken forvaltningsinteresse. De samme registreringer som i naturbasen. I tillegg foreligger registreringer av fiskemåke, som også er en nær truet art. I henhold til Plan og bygningslov 1-8 heter det at i 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur og kulturmiljø, friluftsliv og landskap. Anlagte bilvei ligger i sin helhet innen 100-metersbeltet til sjøen.

18 7 av 9 Byggegrunn, miljøforhold mv Fig 6 Kvartærgeologi I henhold til kvartærgeologisk kart er anlagte bilvei lokalisert i område med hav og fjordavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunn beskrevet slik; Grunnlendte områder/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Det er ikke skilt mellom hav-, fjord- og strandavsetning. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk. I henhold til NVE ligger omsøkte eiendomsendring innen aktsomhetsområde for potensiell fare for fjellskred. Se fig 4 hvor omsøkte tomt til eksisterende bolig delvis ligger innen potensielt farlig skredområde. I Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer (Jf vedtak i sak 48/2011 i Balsfjord kommunestyre den ) punkt 1.12 heter det: Se Norges geologiske undersøkelser, kvartærgeologisk kart m/marin grense; Se også hjemmeside NVE; Geoteknisk vurdering av potensiell skredfare for et mindre tiltak (jf. NVEs veileder for vurdering av områdestabilitet kap 4.2 og vedlegg til retningslinjer 2/2011) skal som et minimum må inneholde: Vurdering av kvartærgeologisk kart og helningsforhold, herunder plassering av tiltak i forhold til skrenter med mer Konsulentens skredfaglig kompetanse bør angis, jf anbefaling i NVE Retningslinjer 2/2011 kap Her bør saker om ansvarsforsikring og om vurderingene er underlagt noen faglig kontroll (sidemann eller evt. 3.part) belyses Alt grunnlag som vurderingene bygger på må vedlegges som dokumentasjon. Det vil si boreresultater og lignende, inkl. vurderinger (rapport) som er utarbeidet i forbindelse med boreundersøkelsen samt hvem som har utført disse. Det skal også fremgå av den geotekniske vurderingen om tiltaket tilfredsstiller kravene i TEK 10. Fremgangsmåte for slike vurderinger er beskrevet i NVEs retningslinjer nr. 2/2011 "Flaum- og skredfare i arealplanar". Vedlagt denne høring foreligger «Geoteknisk rapport utfylling Eliasnes Meistervik» utarbeidet av sivilingeniør Tore Nordby, Tromsø, Geo - og Anleggsteknikk.

19 8 av 9 Bestemmelsene er knyttet til plankart datert Kommuneplanens arealdel med plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, er i henhold til 11-6 i plan- og bygningsloven (heretter PBL), rettslig bindende for all arealdisponering i Balsfjord kommune. Arealbruken i kommuneplanens arealdel er ikke endelig avklart i forhold til Lov om kulturminner av Planfaglige forhold Bestemmelser (relevant for denne sak): Bestemmelsene ses i sin helhet på; Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer (Jf vedtak i sak 48/2011 i Balsfjord kommunestyre den ) Dersom vilkårene i 19-2 er oppfylt kan det gis dispensasjon fra kommuneplanens krav om reguleringsplan. Dette er også forutsatt i 19-1 siste setning, der det fremgår at «Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8.»

20 9 av 9 Rådmannens foreløpig vurdering I konsekvensutredning gjort i arealdelen for område FT9 framgår at jordbruket innen FT9 ikke påvirkes negativt. Rådmannen legger til grunn at anlagt vei ikke vil ha nevneverdig negativ påvirkning for eventuelt framtidig drift av dyrka mark. Det er en stor fordel at hovedveien til FT9 og til dyrka mark innen området legges bort i fra tunet på eiendommen. Se fig 5b. Den del av anlagt bilvei som berører sjøgrunn vil være en del av sjørelatert virksomhet knyttet til Eliasnes. Vedlagte geotekniske rapport avgjør om hvorvidt grunnforholdene er stabile for anlagt vei. Planfaglig legger rådmannen til grunn at anlagte vei ikke vil være til hinder for videreutvikling av Eliasnes gjennom en framtidig detaljregulering. Veien representerer hovedvei inn i området. Rådmannen er ikke fornøyd med at virksomheten på Eliasnes har fått utvikle seg uten vedtatt detaljreguleringsplan. Det understrekes derfor at ingen ytterligere, søknadspliktige tiltak kan aksepteres før det foreligger en vedtatt og gyldig detaljreguleringsplan for FT9. Saken sendes eksterne høringsinstanser for uttalelse. Frist for uttalelse i saken settes til 4 uker i henhold til Plan og bygningsloven Dersom noe i saken skulle være uklart, bes dere kontakte kommunens saksbehandler. Ylva Sneve /s/ Enhetsleder Gudmund Forseth Rådgiver Vedlegg: 1 Geoteknisk rapport 2 Balsfjord 93/1 - Søknad om oppgradering og utvidelse av småbåthavn 3 Kopi av særutskrift dat Ekstern kopi til: Olav Grønås 9055 MEISTERVIK

21 Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Balsfjord kommune Rådhusg STORSTEINNES Gudmund Forseth Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Saksbehandler: Deres dato: Eva Forsgren Deres ref.: 2015/ / /efor(cpnve.no NVEs uttalelse til søknad om dispensasjon fra plankrav innen arealavsetning FT9 for anlagt bilvei på GBnr 93/1 og 3 - Eliasnes i Meistervik - Balsfjord kommune Vi viser til søknad, datert NVE skal som høringspart bidra til at hensynet til vassdrag, skredfare og energianlegg blir innarbeidet i arealplaner. Formålet med søknaden er oppføring dispensasjon for en eksisterende vei. Krav til trygg byggegrunn og tilhørende uteareal mot naturpåkjenninger er gitt i PBL 28-1 og byggteknisk forskrift (TEK 10 kap.7). Informasjon til kommunen og tiltakshaver om hvem som har ansvar for hva og hva som skal undersøkes fmnes i NVEs retningslinjer 2/2011 jf. NVEs retningslinjer nr : Flaum - og skredfare i arealplanar. Tiltaket ligger i et område med tynne hav- og fjordavsetninger på land. Vi minner om at avsetningene i sjøen ikke er kartlagt i NGUs løsmassekart. Det foreligger en geoteknisk vurdering av grunnforholdene som er datert Det er uklart om den er utført etter at tiltaket er bygd. NVE mener at vurderingen som er utført av grunnforholdene ikke tilfredsstiller kravene for vurdering av grunnforholdene med tanke på fare for kvikkleireskred. Det er gjort en undersøkelse med gravmaskin til noen meters dybde. Gravingen er kun i et hull avsluttet mot fast grunn. Det er i det her tilfellet ikke nok for å vurdere om det er fare for kvikkleireskred ved utfylling av masser Tiltaket er i utgangspunkt søknadspliktig og NVE mener at det er spesielt viktig for tiltak som medfører utfylling i sjøen at grunnforholdene utredes forsvarlig. Siden veien ligger der i dag har vi ingen merknader til selve tiltaket. NVE mener at det ved videre utfylling i området må utføres en ny geoteknisk vurdering av fagkyndig med faglig kontroll av sidemann eller uavhengig part. Jf. krav til kompetanse kap. 7.3 i NVEs retningslinjer. Det innebærer at all ny utfylling i området må vurderes, dette gjelder også mindre inngrep som innebærer pålastning av nye masser eks. erosjonssikring av eksisterende vei. E-post nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Intemett NAA"v_nveno Org.nr,: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Reglon Midt-Norge Reglon Nord Reglon Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn 16 Vangsveren 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

22 Side 2 NVE mener da at det må utføres en geoteknisk vurdering av fagkyndig (en med geoteknisk kompetanse) av tiltaket før det blir gitt byggetillatelse. Søker må kunne vise at tomten er trygg og tilfredsstiller kravene i TEK 10 kap. 7, 7-3. Her kan veiledning om tekniske krav til byggverk være en fordel å bruke. Hvis det blir gjort funn av kvikkleire eller andre sprøbruddmaterialer skal også utbyggingens effekt på hele områdestabiliteten vurderes jf. krav i TEK 10 kap.7 og NVEs veileder nr. 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred Med hilsen Ole-Jan Hauge Eva Margareta Forsgren regionsjef senioringeniør Dokumentet sendes Men underskrifi. Del er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi til: Fylkesmannen i Troms

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 PS92/16Eventuelt