Rapport - LASB Lønnsomhetsanalyse store bruk

Transkript

1 Rapport - LASB Lønnsomhetsanalyse store bruk En undersøkelse av økonomien på utbyggingsbruk i Nordland med årskyr for regnskapsåret 29 Lyder Sund

2 Forord Driftsbygningene er av eldre årgang og delvis nedslitt. Mange bygg (har og) må fornyes eller moderniseres for å imøtekomme fremtidelige krav til dyrevelferd, arbeidsmiljø og offentlige forskrifter. Mange av dagens melkeproduksjonsbruk prioriterer ikke reinvesteringer og vedlikehold av driftsbygningene sine, og tærer på kapitalen. Noen har valgt å satse tungt på fornyelse av driftsbygningen og en fremtid i melkeproduksjonen. Denne rapporten viser økonomien for 8 av slike bruk, etter 5-2 år etter utbygging. Rapporten sier ingen ting om hvor fornøyd eller misfornøyd brukerne er med sin livssituasjon etter utbyggingen. Undersøkelsen sier heller ingen ting om hvordan situasjonen hadde vært hvis utbyggingen ikke hadde vært gjennomført de siste år. Spørsmålsstillinger som kunne vært stilt: - Hadde det fortsatt vært drift og i hvilket omfang? - Hvordan påvirker en slik satsning rekrutteringen og ønske om å ta over gården? Disse og mange andre aktuelle spørsmål er ubesvart i rapporten, men leseren av denne rapporten bør ha disse spørsmål i sine tanker når rapporten leses og funn vurderes. Det står respekt av disse som påtar seg et så stort ansvar overfor seg selv, familien, bygda og historien til bruket. De griper mulighetene og satser i en marginal næring, med tro på at dette grep er rett for fremtiden. De utsetter seg utvilsomt for en risiko og mye arbeid og utfordringer, for å kunne realisere familiens langsiktige mål. Disse satsingsvillige menneskene fortjener respekt! Trofors Lyder Sund 2

3 Innhold. Forord... 2 Innledning... 4 Organisering av arbeidet med utarbeidelsen av rapporten Utvalg og grunnlagsdata... 4 Kommentar til de enkelte målområder (figurer)... 6 Familiens arbeidsfortjeneste (figur 1):... 7 Lønnsevne per time. (figur 2):... 9 Privat forbruk inkl skatt (figur 3):... 9 Godtgjøring for arbeidskraft per årsku (figur 4)... 1 Resultatgrad (figur 5 og 6)... 1 Totalt Dekningsbidrag inkl tilskudd per liter (figur 7) Variable (VK) og faste kostnader (FK) (figur 8) Selvfinansiering og endring av arbeidskapitalen (figur 9 og 1) Gjeldsbetjeningsevne (figur 11) Egenkapitalprosent (figur 12) Langsiktig gjeld per liter kvote (figur 13) (Figur 13 b. Gjeld per bruk) Tabell 2. Utgifter og kostnader i forhold til omsetning Tabell 3. Effekt av tilskudd og rentestøtte Avdrag + finansresultat inkl leasing per liter melkekvote (figur 14) Finans og avdragskostnader per årsku (figur 15.) Rentedekningsgrad (figur 16) Fulldyrka daa per årsku (figur 18) Maskinkostnader per daa og fastkostnad per årsku (figur 19-2) Drøfting av funn Lønnsomhet etter store utbygginger Arbeidskraftsbehov og effektivitet... 2 Likviditet og finans en og resultat Konklusjon Vedlegg 1. Figursamling Hvordan lese figurene: Figur 1. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk Figur 2. Lønnsevne per time Figur 3. Privat uttak, inkl skatt... 3 Figur 4. Godtgjøring for arbeidskraft per årsku... 3 Figur 5. Resultatgrad Figur 6. Resultatgrad før avskrivning Figur 7. Totalt Dekningsbidrag inkl tilskudd per liter Figur 8. Variable (VK) og faste kostnader (FK) Figur 9. Selvfinansiering Figur 1. italen Figur 11. Gjeldsbetjeningsevne Figur 12. Egenkapitalprosent Figur 13. Langsiktig gjeld per liter Kvote Figur 14. Avdrag + finansresultat inkl leasing per liter melkekvote Figur 15. Finans og avdragskostnader per årsku Figur 16. Rentedekningsgrad Figur 17. Avkastningsgrad Figur 18. Fulldyrka daa per årsku Figur 19. Maskinkostnader per daa Figur 2. Fastkostnad per årsku Vedlegg 2. Nøkkeltall per bruk

4 Innledning. Melkeproduksjonen i Nordland har de siste årene vært i en utvikling mot større enheter. Bruksstørrelsen varierer ganske betydelig mellom ulike distrikter i fylket. Kanskje med de største enhetene sør i fylket, men med betydelige variasjoner mellom kommunene. Det har vært til dels liten fornying av driftsbygninger etter den siste store nybyggingen i årene. Dette har ført til et ganske stort behov for modernisering og nybygg av driftsbygningene i næringen. De siste 5 årene har fornyingen og nybygg skutt fart, og med en betydelig økning av bruksstørrelsene. Disse investeringene har vært kostnadskrevende, enten de har skjedd i form av investeringen gjennom enkelpersonsforetak eller i samdrifter. Det blir ofte stilt spørsmål om disse investeringen er lønnsomme og hvordan den økonomiske utviklingen er på bruk som foretar store investeringer. Organisering av arbeidet med utarbeidelsen av rapporten. Rapporten er bestilt av Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Nordland. Rapporten er finansiert av Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Nordland, TINE Nord SA, Tine Rådgiving og Medlem. Regnskapsdata og driftsplaner er innsamlet av Innovasjon Norge. Rådata er sammenstilt, analysert, fremstilt i figurer og kommentert av Lyder Sund, Tine. Viggo Mikalsen har utarbeidet figurer for hvert enkelt bruk. I drøftingsdelene og vurderingene av funn har Lyder Sund og Stein Åge Reppe Karlsen Kompas as, vært ansvarlig. Rapporten har støttet sitt arbeid på en fag gruppe bestående av Jan- Arne Åsjord Innovasjon Norge, Dag Breines Tine, Helge Øksendal Tine og Trond Tande Tine. Stein Åge Reppe Karlsen og Lyder Sund har også deltatt i denne gruppen. Faggruppen har gjennom 4 møter gitt innspill på hva som skulle måles og hvilke nøkkeltall som skulle drøftes. Trond Tande har vært prosjektansvarlig. Lyder Sund har vært ansvarlig for innholdet og forfattet rapporten med veldig god hjelp fra Stein Åge Reppe Karlsen, Kompass as. Illustrasjonen på forsiden er ved Helge Øksendal. Utvalg og grunnlagsdata. Undersøkelsen er gjort blant 8 bruk i Nordland som har gjennomført utbygging i perioden 25 til 28. Utvalget omfatter enkeltbruk og samdrifter som har investert tungt i denne perioden. Det er ikke gjort noen tilfeldig utvalg fra de brukene som har fått støtte fra Innovasjon Norge i denne perioden. I utvalget er det 6 enkeltpersonforetak og 2 samdrift, hvorav 3 robotfjøs. 4

5 Utvalget representerer bruk som har foretatt store investeringer og i forhold til tidligere drift fått en mer komplisert og krevende drift. Produksjonsomfanget på disse brukene har økt til dels betydelig. og finansiering. Alle utbygningsprosjekter er gjennomført med støtte fra Innovasjon Norge. Alle prosjektene er gjennomført med tilskott. Det er kun ett prosjekt som ikke har mottatt rentestøtte fra Innovasjon Norge. I oppdraget var det viktig å se på hvordan investeringen og dekningsbidraget i driftsplanen var i forhold til regnskapet. Som planleggingsverktøy var Norkap og TINE driftsplan benyttet. Regnskapet. Skatteregnskapet for 29 ligger til grunn for undersøkelsen. Det er benyttet skatteregnskap for alle foretakene. For samdriftene er regnskapet for enkeltpersonsforetakene til deltagerne og samdriftens regnskap, sammenslått og gjort om til et enkeltpersonsforetak. Det er gjort korrigering for skattemessig økning i buskapsverdi. Verdien er økt med en faktor på 2.5, dette for å få frem reel varelagerøkning siste år. Produksjonsopplysninger. Data på produksjon og omfang i produksjonen er hentet fra husdyrkontrollen. Intervju og kontakt med deltakerbrukene i undersøkelsen. Det har ikke vært noen systematisk kontakt med deltakerbrukene i undersøkelsen, men noen har vært kontaktet for avklarende spørsmål og opplysninger. Arbeidstidsforbruk er basert på vurdering og innrapportering fra det enkelte foretak. Referanser til andre undersøkelser. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) sine tall fra driftsgranskningen i Nord-Norge (NN), er brukt som sammenligningsgruppe for å kunne sammenligne med andre. NILF representerer de bruk som er med i NILF store bruk over 5 daa. Det er bare 5 bruk som representerer disse tall, men er det beste vi har for å kunne sammenligne bruk på denne størrelsen i Nord Norge. 5

6 Kommentar til de enkelte målområder (figurer). I undersøkelsen, Lønnsomhets Analyse Store Bruk (LASB) er det tatt i bruk en rekke nøkkeltall for å kunne sammenligne økonomiske størrelser. Ikke noe økonomisk nøkkeltall er så godt at det er egnet til å bli benyttet i alle sammenhenger. Det er med 8 bruk i LASB. Et tynt grunnlag for konklusjoner. Resultatene er derfor ikke (generelt) representativ, annet enn for denne gruppen. Men vi mener at tendenser vi ser, er riktig på et generelt grunnlag. I LASB har en lagt opp til at en del av nøkkeltallene ikke skulle være så bransjeavhengig i forhold til landbruk, men også benytte en del nøkkeltall som annet næringsliv blir vurdert ut i fra. Dette etter bla ønske fra Innovasjon Norge. Som et grunnlag i beregningene av mange nøkkeltall, er det lagt til grunn at 6 % av omsetningen skal kunne avsettes til oppbygging av arbeidskapital og egenkapital (sparing). Dette er satt som et krav for at en skal kunne møte prisvariasjoner, renteoppgang og en generell risikomargin. Det er også viktig med tanke på egenkapitaloppbygging og likviditetssituasjonen til bruk som nettopp har foretatt en stor lånefinansiert investering. Melk og kjøttproduksjon er en relativ stabil produksjon. Men renta er lav og en må forvente en stigning. 6 % av omsetningen vil tilsvare 3 % som NILF bruker som krav til avkastning av totalkapitalen i lønnsomhetsberegningene sine. I mange av måltallene er lønnskostnadene tatt med. I et enkeltpersonsforetak, tas det ut lønn til eierne ved uttak til privat, eller privatforbruk. I nøkkeltall der lønnskostnad er med i bergningene, har vi brukt privatforbruk inkl skatt. Selv om en del bruk kommer godt ut i noen av disse beregninger, forteller det ikke hele sannheten hvis man har tatt ut lav timelønn, noe som er vanlig i landbruket der man setter tæring etter næring. Nøkkeltallene helt ned på dekningsbidragsnivå (DB) må brukes med forsiktighet i sammenligningene, da driftsoppleggene er forskjellige. 6 av LASBs 8 bruk har 1 % påsett, mens bruk 4 har 5 % og bruk 2 har 75 %. Bruk 2 har også slaktegrisproduksjon. Et godt skatteregnskapet er et godt verktøy som grunnlag for analyser, men må korrigeres noe i analyse sammenheng. En har prøvd å korrigere for dette ved beregning av noen av nøkkeltallene: Oppbygging av buskap: Selv om alle hadde fullt regnskapsår i 29 i ny driftsbygning, bygger 6

7 mange av brukene fortsatt opp besetning, noe som forteller at de ennå ikke er kommet opp i full produksjon. I undersøkelsen har en sjablong- messig korrigert skattemessig buskapsendring ved å øke verdien av beholdningsendring buskap, med x 2,5. Da vil vi få en endring som tilsvarer økning i slakteverdi (eller den markedsverdi en ganske sikkert får ved livdyrsalg). Avskrivninger: I LASB som bruker skatteregnskapet som grunnlag, vil vi ha skattemessig motivert bruk av avskrivningene. Dette har vi prøvd å korrigere ved å presentere resultatene med og uten avskrivninger. På maskinkostnader her en lagt til grunn en linjær avskrivning, på 1 % jfr. skattemessig status på maskiner. Dette er gjort for å kunne se på lønnsomheten i selve driften uten at nedskriving av anleggsmidler påvirker dette. Kort tid etter utbygging. En må merke seg at analysene er gjort på bruk kort tid etter utbyggingen. En har nok ennå ikke kommet i full produksjon, og i tillegg har en etterslep på tilskudd og slaktemengder, som vil påvirker regnskapsresultatene i en oppbyggingsfase. De fleste har bare ett helt driftsår i ny bygning. Hvis analysene gjennomføres om 2-4 år bør resultatene forventes å være bedre. Det som også kjennetegner disse type bruk, er at utbygger er sliten etter en tøff utbygging. Det kan da være utfordrende å klare å holde tilstrekkelig fokus på produksjonen og optimalisering av den. Familiens arbeidsfortjeneste (figur 1): Familiens arbeidsfortjeneste er i snitt, 153 kr (153 kr) hos LASB bruk. Det er noe under NILF (198 kr) finner i sine undersøkelser i Nord- Norge på de 5 bruk over 5 daa. Årsakene til dette er nok sammensatte. Gjennomsnittelig avskrivningskostnad (skattemessig) er 11 kr per bruk/årsverk i LASB. Bruk over 5 daa i NILF har bare 65 kr per bruk/årsverk i avskrivningskostnader. Denne differansen på 45 kr er med å forklare en del av differansen på bruk i LASB og NILF. Merk: NILF har brukt lineære avskrivninger, mens LASB brukene har brukt skattemessige tilpassete avskrivninger! Tabell 1. Anleggsmidler, gjeld, melkekvote per bruk og årsverk. LASB LASB per NILF> 5 NILF> 5 daa X 1 årsverk daa per årsverk Anleggsmidler totalt Langsikt gjeld Melkeleveranser i tonn Årsverk

8 En ser av tabell 1 over, at LASB brukene har ca 2.3 mill høyere anleggsmiddel status. Hvor mye som er avskrivbart har vi ikke tall på. Men en bør forvente at avskrivningskostnadene må være større, enn NILFs bruk. Det kan se ut som om at LASB brukene har noe høyere avskrivninger enn de burde, spesielt hvis en ser dette opp mot betalte avdrag. (snitt 375 kr i avskrivninger og 273 kr i avdrag). Hvis en forutsetter at avskrivninger skulle vært lik avdrag ville avskrivningskostnaden blitt redusert med 3 kr per årsverk, og LASB brukene hadde fått litt over 18 kr i familiensarbeidsfortjeneste. Det må bemerkes at hvis bruk på denne størrelsen med så stor gjeld tar i bruk maksimale avskrivninger like etter utbyggingen, vil dette medføre en skattemessig brøyt mot slutten av låneperioden, spesielt ved bruk av annuitetslån. Renta. I LASB har brukene 1,1 mill mer i gjeld per bruk enn i NILF. På grunn av høyere gjeld skulle en forvente at renteprisfastsettelsen kan bli høyere i snitt, på bruk med høyere gjeld. Per årsverk har NILF høyere gjeldskostnad per årsverk, og det skulle tilsi en høyere rentekostnad per årsverk jfr figur 1. Effektivitet. I årsverksberegningene bruker NILF 147 timer per årsku. Dette er også lagt til grunn i LASB. I snitt har gruppen oppgitt at de arbeider 19 timer per ku. I en undersøkelse i Sogn og Fjordane var variasjonen fra 8 timer til 16 timer. Snitte i den undersøkelsen ble satt til 12. I NILFs notat Økonomien på store mjølkebruk, var gjennomsnittet 98 timer per ku. Det var 16 ulike bruk som var representert i denne undersøkelsen, brukene hadde fra 3 7 årskyr. Brukene lå på Østlandet, i Rogaland (Jæren) og i Midt-Norge (Møre og Romsdal og Trøndelag). Hvis forhåndstallet ble satt til 11 timer per ku i LASB, ville LASBs bruk oppnå samme arbeidsfortjeneste per årsverk, kontra NILFs 5 store bruk i Nord Norge. I landbruket er det vel ingen som lever av årsverkslønnen, men snarere familiens totale arbeidsfortjeneste. Store forskjeller. En ser at mellom de ulike bruk er det særdeles store forskjeller. Det er også store forskjeller mellom norm arbeidstid og hva en selv mener å arbeide. Bruk 1 hadde oppgitt at de arbeidet ca 12 timer, mot 65 timer ved norm beregningene. Det er nok tilfelle at de på dette bruket legger ned mange timer arbeid, og kanskje ser en det på andre nøkkeltall da de har god resultatoppnåelse på dekningsbidrag og resultatgrad. 8

9 Bruk 5 derimot har opplyst at de arbeider ca 5 3 timer mindre enn norm, 1 79 timer. (de har gode registreringer på arbeidstid da det er en samdrift.) En kan merke seg at dette bruket har melkerobot og Feedrobot. De har også lagt vekt på effektive arbeidsrutiner, og har god arrondering i forhold til arealer i tilknytting til driftsbygning. Legger vi til dette brukets antatte arbeidsforbruk vil det få over 26 kr i familiens arbeidsfortjeneste per årsverk. Det vil vel også være slik at mange har satt til side andre oppgaver under byggeperioden. Disse vil komme i etterkant, samt at det vil være ekstra krevende etter en byggeperiode og klare arbeidsnormen, før en har fått gjort tilpasninger, fått opp systemene og arbeidsmetodene som passer best i det nye driftsopplegget. Derfor vil arbeidstimer fra år til år måtte kunne variere. Selv om det er store forskjeller i arbeidsinnsats, burde alle bruk ha mulighetene for samme resultat i familiens arbeidsfortjeneste per årsverk/norm. Lønnsevne per time. (figur 2): Forteller det samme som familiens arbeidsfortjeneste per årsverk. Variasjonen er stor: Fra 37 kr timen til 157 kr per time! Snitt i LASB, er 1 kr timen, mens NILF har 118 kr timen. Merk: i mange DriftsPlaner (DP) er det ikke gjort beregninger på lønnsevnen per time, og ber leser ikke ta så stort hensyn til DP i denne figuren. Så lenge lønnsevnen per time er lavere enn innleid hjelp, vil arbeidsgodtgjørelsen per time bli ytterligere svekket. Privat forbruk inkl skatt (figur 3): De bruk som kommer under rød linje har tæring, tar ut mer lønn enn det bedriften tåler dette året. I snitt tar gruppen ut et privat forbruk inkl skatt på ca 47 kr, men variasjonen er i fra 15 kr til 1 35 kr! (Husk at dette er samlet for bedriften og ikke en person.) I snitt burde LASB brukene bare ha tatt ut et privat uttak på inntil 47 kr for å levere kravet til økning i arbeidskapitalen. Selv om bruk 6 kommer godt ut i denne figuren, tar de faktisk ut bare ei lønn på 15 kr. Vi ser også at bruk nr 4. har svak lønnsevne per time, men har også satt tæring etter næring. Men det å ikke ta ut ei akseptabel lønn, er neppe levedyktig på lang sikt. Samlet kommer LASB gruppen godt ut jfr DP. Faktisk er det flere bruk som tar ut mindre en driftsplanen forutsatte. De bruk som har tæring og 9

10 tar ut mer en driftsplan, er nødt til å sette inn tiltak for å finne rett balanse mellom resultat og privat uttak, på sikt. Godtgjøring for arbeidskraft per årsku (figur 4). Figuren understreker det som er påpekt i andre figurer: stor variasjon mellom bruk. I snitt har LASB brukene tatt ut en godtgjøring for arbeidskraften som tilsvarer 69 % av NILF s store bruk, per årsku. Figuren viser at LASB brukene forsøker å tilpasse uttakene per årsku i forhold til bedriftens tåleevne jfr figur 3. LASB brukene har totalt leid arbeidskraft for 63 % av NILFs kostnader til leid arbeid, og tar ut 94 % av NILF brukene til godtgjøring av egen arbeidskraft. Sannsynlig forklaring er at LASB brukene kompenserer ved å redusere innleid arbeidskraft for å opprettholde et akseptabelt uttak jfr. NILF. Økt arbeidskraftsbehov som følge av utbyggingen dekkes opp av egen arbeidskraft og en mulig effektivitetsgevinst som følge av utbyggingen. Differansen i jordbruksaktiva er på ca 2.3 mill, mellom LASB og NILF. Resultatgrad (figur 5 og 6). Sett i forhold til NILFs 5 store bruk har LASB brukene relativt god oppnåelse jfr resultatgrad, spesielt før avskrivninger. Før avskrivninger (figur 6) har LASB 1 % bedre resultatsgrad enn NILF, men etter avskrivninger er dette redusert til 3 %! LASB brukene driver altså i snitt bedre en NILF s bruk selv kort tid etter utbyggingen. Dette sannsynliggjør at utbyggingsbrukene er over middels nivå i forhold til å skape resultat. Det må påpekes at krav til resultatsgrad før avskrivninger for bruk med 2 x omsetning i gjeld, (ref tabell 2 og kommentar til figur 13), må resultatgraden være minst 4 %. Dette hvis en skal kunne ta ut et privat uttak på 15 % av omsetningen og skape 6 % positiv endring av arbeidskapitalen. Men avviket er for stort i faktisk oppnådd resultat kontra driftsplan. Differansen før avskrivninger er på 11 % mellom regnskap og driftsplan. Dette utgjør i snitt et avvik på ca 3 kr per bruk i LASB. Selv om omsetningen er ca 8 kr større enn i driftsplan, er kostnadene ca 78 kr større enn driftsplan. En ser at det bare er bruk nr 1 (54 %), som klarer å skape en resultatgrad før avskrivninger, som er bedre enn snittet i driftsplanene (51 %). Dette forteller nok at driftplanene generelt ikke har vært nøkterne nok. 1

11 Når en ikke klarer å skape en høg nok resultatgrad vil dette påvirke evnen til å betjene gjeld, finanskostnader og mulighetene for et rimelig privatuttak. Totalt Dekningsbidrag inkl tilskudd per liter (figur 7). (eks andre inntekter) Undersøkelsen har ikke foretatt dypdykk i dekningsbidraget, med de svakheter for undersøkelsen det kan medføre. Selv om en har prøvd å korrigere for buskapsoppbygging, må disse tall bare brukes omtrentlig. Allikevel viser det en rekke interessante funn/ betraktninger: En ser her også store variasjoner, både mellom resultatene per bruk og mellom resultat og DP. - Differansen mellom nest høyest og lavest er 1,7 kr per liter levert. Dette vil si en variasjon på ca 48 kr ved en leveranse på 282 tonn (snitt i LASB)! - Variasjonen i DB mellom driftsplan og resultat er i underkant av 5 øre per liter, dette vil si, en variasjon på ca 14 kr ved en leveranse på 282 tonn (snitt LASB brukene). Hvorfor kan det være slik? - I en situasjon der kvote og fjøsplass ikke er begrensende, vil målfokus være produksjonsomfang og ikke høgest mulig DB per enhet. Utbygningsbruk er ofte i denne situasjon. - LASB brukene har en mye større produksjon enn DP forutså. Tilskuddstrukturen vil påvirke lønnsomheten på siste ku, daa og liter da den er avtagende ved høyere produksjon. - Til tross for at Variable Kostnader (VK) er 47 øre lavere per liter hos LASB brukene kontra NILF, er DB 3 % svakere per liter. Dette må da skyldes lavere inntekter per liter: - Trolig har LASB brukene etterslep på kjøttinntekter og tilskudd i en buskapsoppbyggingsfase. - Den avtagende tilskuddstrukturen, påvirker inntektssiden negativt. Dette da NILF har 29 årskyr og LASB har 42 årskyr i snitt. - Kostnadsøkningen på gjødsel og kraftfôr har vært stor, etter at disse driftsplanene ble utarbeidet. En ser nå at kjøtt og melkepris er noe på tur opp. Effekten av prisøkning har en ennå ikke sett i regnskapene. - I forhold til at de fleste driftsplaner har lagt til grunn tidligere oppnådde resultater i sine DB kalkyler, klarer ikke LASB brukene å levere det gamle resultatet i sitt nye fjøs! - LASB brukene har trolig hatt fokus på sin utbygging, og har brukt mye energi og krefter på selve byggeprosjektet. Det kan være nærliggende å tro at fokuset på selve produksjonen har blitt skadelidende av dette, naturlig nok! 11

12 Variable (VK) og faste kostnader (FK) (figur 8). (u/avskrivninger i forhold til omsetning ) I forhold til NILF sine funn for store bruk, har en samme forhold mellom VK og omsetning som i LASB (se også figur 7) i prosent. Men LASB brukene (42 årskyr)har noe lavere FK (11 prosentpoeng) enn NILF store bruk (29 årskyr), kontra omsetning. 3,7 % av dette skyldes høyere lønnskostnader på NILFs bruk. De øvrige faste kostnader, er lavere på LASB bruk per enhet i snitt (ref figur 2). En slik stordriftsfordel kan en ikke se internt (reduserte faste kostnader per enhet) mellom LASB brukene. (42 årskyr). og NILF (29 årskyr). Det er også her (som i figur 5 og 6) store forskjeller mellom driftsplan og resultat. Årsak til variasjon mellom VK i resultat og DP er prøvd forklart i figur 7. Differansen i snitt på FK mellom DP og resultat er overraskende stor på vedlikehold og driftskostnader på maskiner og driftsinventar i driftsbygningene. De fleste bruk har fulgt DP brukbart for leid hjelp, med unntak av bruk 3 som bruker 22 kr i forhold til 79 kr som var avsatt i driftsplan. En annen observasjon er at en ikke kan se noen sammenheng i mellom resultatgrad, faste kostnader og bruksstørrelse på LASB brukene. Bruk 3 og 4 har de høyeste FK. De sliter også med andre lønnsomhetsmål, som familiens arbeidsfortjeneste per årsverk, lønnsevne per time og resultatgrad. Ser en dette i sammenheng med egenkapitalprosenten og kr gjeld per liter kvote er det særs viktig å sette fokus på å redusere og overvåke de faste kostnadene. Selvfinansiering og endring av arbeidskapitalen (figur 9 og 1). Disse 2 figurene må ses i sammenheng med hverandre og hva familien har valgt å ta ut i privat forbruk fra bedriften. Variasjonen jfr måltallet på selvfinansiering er fra 45 % til + 21 %. (Måltallet er satt til, avdrag + 6 % av omsetning, for hvert bruk). Snittet i LASB, ligger ca 3 % over måltallet. Selvfinansieringen skal dekke avdrag og fremtidlige investeringer, samt oppbygging av arbeidskapital og egenkapital. Når en ser på endring av arbeidskapitalen er halvparten under måltallet på 6 % av omsetning. Dette kan tyde på at det er høge avdrag og at 12

13 finansieringsstrukturen ikke er tilpasset bruk som har en svak arbeidskapital. At vi har forskjell i resultat og driftsplan her er naturlig. en samler opp alle uforutsette poster i endring av arbeidskapitalen. I full produksjon, med noe forhøyet rentefot, bør driftsplanen minst ha 5 % sparing i forhold til omsetning. Gjeldsbetjeningsevne (figur 11) (etter privat uttak inkl skatt) Dette nøkkeltallet sier noe om evnen til å betale finans og avdragskostnader. Er tallet lavere enn 1, svekkes arbeidskapitalen. Er tallet 2 er du i stand til å betjene dobbelt så mye avdrag og renter uten at dette svekker arbeidskapitalen (likviditeten). Det generelle kravet er satt til 1.42 i gjeldbetjeningsevne i melkeproduksjonen. Med dagens rentesituasjon vil det være tilfredsstillende med måltall på 1,29 ved en stabil rentesituasjon. Med forventning om en stigende rente på inntil 4 %, må måltallet være på 1,42 for å kunne takle denne endring samt kunne ivareta kravet til sparing og privat uttak. I melkeproduksjonen som er en relativt stabil produksjon mht rammevilkår og marked har vi lagt til grunn at vi bør ha 6 % av omsetning i positiv endring av arbeidskapitalen. Vi har derfor lagt dette kravet til grunn og beregnet individuelle krav til gjelsbetjeningsevne per bruk, da det blir mer korrekt for bruk med høyere gjeldsmengde. Det vil si at brøken reduseres ved høyere låneopptak. Dette er gjort fordi det vil være uhensiktsmessig å stille som krav at et bruk med 8 mill i lån skal minimum ha ca 33 kr i årlig sparing (1.42), da vil det for eksempel være mer fornuftig å forsere nedbetalingshastigheten (ref figur 15) på lån. Det viktige er at bedriften har økonomisk handlefrihet og beredskap til å håndtere en betydelig renteoppgang parallelt med et en har en tilfredsstillende likviditet. En ser at for mange er gjeldsbetjeningsevnen bedre enn forutsatt i driftsplan. Dette kan skyldes at driftsplanen har operert med en høy rentemargin eller at lån er forlenget i forhold til DP. En må merke seg at vanligvis vil all familiens gjeld være ført i regnskapet. Eventuelle lønnsinntekter er ikke med. En bør også kunne forlange at ekstern lønn bør være med å betjene i alle fall deler av familiens private lånekostnader og deler av familiens behov for privatforbruk. 13

14 Egenkapitalprosent (figur 12). Forteller lite om situasjonen, da den baseres på skattemessige vurderinger. Endringen over år er viktigere og en bør forvente en positiv utvikling i en stabil produksjon. Kravet på 25 % egenkapital er uten nærmere vurdering hentet fra generelle krav til aksjeselskaper. Som påpekt under kommentaren til figur 1, der det påpekes at det utføres ufornuftige avskrivningsstørrelser på enkelte av brukene. Dette påvirker også utviklingen av egenkapitalen. Det er gunstig i forhandling med bank om rentenivå, at en kan dokumentere en positiv utvikling av egenkapitalen (selv om det er en skattemessig egenkapital). Langsiktig gjeld per liter kvote (figur 13) I undersøkelsen har vi ikke fått sett noe på eventuelle overskridelser i forbindelse med byggeprosjektet. Det vi har tall på er gjeldsmengden i forhold til det som var planlagt i DP per , se figur 13 b under. (Figur 13 b. Gjeld per bruk) kr 1 kr 9 kr 8 kr 7 kr 6 kr 5 kr 4 kr 3 kr 2 kr 1 kr Gjeld Gjeld driftsplan Bruk nr 1 Bruk nr 2 Bruk nr 3 Bruk nr 4 Bruk nr 5 Bruk nr 6 Bruk nr 7 Bruk nr 8 Snitt LASB brukene har i snitt drøye 6 kr mer enn forutsatt i lån på dette tidspunktet og en økt produksjon på 6 tonn melkekvote i snitt per bruk i forhold til DP. Vi har større gjeld og større kvote enn forutsatt i DP. Vi har derfor valgt å se evnen til å betjene gjeld i denne sammenstilling i forhold til det nye produksjonsomfanget. Fastsettelsen av nøkkeltallet gjeld per liter melk, er beregnet slik: 14

15 Tabell 2. Utgifter og kostnader i forhold til omsetning Omsetning 1 % Variable kostnader 36 % Faste kostnader inkl leasing, eks avskrivninger 24 % Krav til resultatsgrad før avskrivninger = 4 % Finanskostnad og avdrag 19 % Etter rentestøtte (21 % før) Rentestøtte (2 %) Sparing 6 % Rest til privat uttak 15 % Dette er maksimalt nivå, på bruk med 1 % påsett og rentestøtte. 2 kr representerer 2 x omsetningen per liter melk, dvs omsetning er satt til 1 kr (LASB 9,6 kr) og finanskostnader inkl avdrag utgjør da 21 % av omsetning. Samlet er gjeld per liter i snitt for LASB brukene 2,6 kr per liter. (DP 23,4 kr per liter.) I NILF store bruk 29, ligger snittet på litt over 19 kr per liter i langsiktig gjeld per liter melkekvote. For NILF alle bruk ligger snittet på 13 kr literen. Variasjonen i LASB er fra 14 til 29 kr per liter. Tabell 3. Effekt av tilskudd og rentestøtte Tabell 3. Grunnlag Tilskudd for Bruk rentestøtte Sum % av omsetning Omsetning Snitt kr per bruk LASB Snitt tilskudd og rentestøtte Spart avdrag per år i 15 år ,56 % Spart rente per år i 15 år 5 % ,96 % Sum årlig effekt av tilskudd ,53 % Rentestøtte i snitt per år v/ 2 % rentestøtte per år ,6 % Sum i snitt per år i 15 år ,59 % Rentestøtte i første år v/ 2 % rentestøtte ,5 % Sum første år ,58 % 15

16 Rentestøtten (2 %) og tilskudd (3,5 %) utgjør ca nesten 5,6 % av omsetning i reduserte renter og avdragskostnader, første år. I snitt per år i 15 år utgjør dette 4,6 % av omsetning. Som en ser av figur 13, er det spesielt 2 bruk som har veldig høy gjeld i forhold til sin melkekvote. Til opplysning vet vi at bruk 4 har fått leid en betydelig tileggskvote fra 211. Avdrag + finansresultat inkl leasing per liter melkekvote (figur 14). I figur 7 ser en at totalt DB i snitt er på knappe 6 kr. per liter melkekvote. I figur 14, ser en at ca 2 kr går med til: Renter, avdrag og leasing i snitt for brukene. I dette tallet er det korrigert for renteinntekter. (Rentestøtte). Måltallet 2,2 er beregnet ut fra en maksimal gjelsbelastning på 2 kr literen. En ser også at DP hadde beregnet større kostnader per år enn det som fremkommer i regnskapet. Dette kan skyldes rentenivå, nedbetalingshastighet, større melkekvote eller mindre leasingkostnader. Har en valgt lengre nedbetalingstid, kombinert annuitet kontra driftsplan må ny finansieringsstruktur vurderes. Det er bekymringsfullt å se situasjonen til bruk 4. mht dette måltallet. I DB per liter hadde dette bruket 5 kr literen. 2/3 går vekk av DB til å betjene renter, avdrag og leasing. Selv om kvoten blir utvidet på dette bruket, er en nødt til å iverksette tiltak i forhold til lånestruktur, og leasing finansieringen. Kostnadene med leasing på dette bruket utgjør 66 øre literen. LASB kommer generelt bra ut her i forhold til DP og NILF. Men vil allikevel være mer følsom i forhold til renteendringer jfr. figur 13. Finans og avdragskostnader per årsku (figur 15.) For at bruken skal ha en tilfredsstillende likviditet og sparing bør ikke finans og avdragskostnadene overstige 21 % av omsetningen. Snittet i LASB brukene er 18,5 % av omsetning. 2 av brukene har en finanskostnad som medfører press på arbeidskapitalen. Figur 15 må ses i sammenheng med figur og 16. Rentedekningsgrad (figur 16). (etter privat forbruk og skatt) Evnene til å betjene renteendringer er i snitt bra på LASB brukene. Men for bruk som har negativ utvikling av arbeidskapitalen vil dette være en 16

17 risiko. På mange måter er LASB brukene heldig stilt mht dagens lave rente så kort tid etter utbygging, før produksjonen har fått kommet skikkelig i gang. Avkastningsgrad, etter privat uttak og skatt (figur 17.) For en landbruksbedrift der det ikke er tatt ut en akseptabel lønn er det vanskelig å forlange at en skal forvente avkastning på kapitalen. Til tross for dette klarer LASB brukene i snitt å levere en avkastning på litt over 5 %. Men 6 av 8 bruk har lavere avkastning enn måltallet, 3 %. Som måltall bør bruk av rentedekningsgrad og gjeldsbetjeningsevne brukes i stedet for avkastningsgrad, med overstående som begrunnelse. Fulldyrka daa per årsku (figur 18). Et godt grunnlag for å drive en effektiv melkeproduksjon er å ha tilgang på nok egetprodusert grovfôr. Den delen av produksjonen som produseres på innkjøpt grovfôr, reduserer DB på denne delen av produksjonen med inntil 5 %. Som en ser av LASB brukene har 4 av brukene i underkant av det som bør forventes ved normale avlinger. En må merke seg at bruk 2 og 4 ikke har fullt påsett. Så lenge måltallet er definert per daa, må dette relateres til normal avlingsmengde for det området bruket ligger i. 2 av LASB brukene som ligger under, er i områder med høyere normalavling enn lagt til grunn i måltallsfastsettelsen og har derfor ikke knapphet på grovfôr i et normalår. Det er mindre daa per årsku enn det som var forutsatt i DP. (13 %). Årsaken til dette kan være at det ikke har vært samsvar i økningen i antall årskyr og areal. Sett i forhold til tilgang på kvote uten areal, må en derfor vurder arbeidsvederlaget ved en økning i produksjonen. Maskinkostnader per daa og fastkostnad per årsku (figur 19-2). (eks avskrivninger og lønn) Figur 19 viser kostnader til maskinparken. LASB brukene har litt høyere kostnad en NILF. Men spesielt bruk 4 drar dette opp. En burde kunne forvente at denne kostnaden ble redusert ved flere daa å fordele kostnadene på. Et spørsmål som er ubesvart er hvordan arronderingen er på LASB brukene. En vet at spesielt bruk 5 som bare har 273 kr per daa, har god arrondering nært til sin driftsbygning. Ved intensiv drift og høye avlinger, vil en kunne ha en lavere forenhetskostnad på grovfôret selv om maskinkostnaden per daa overstiger måltallet. Det er derfor viktig å forholde seg som angitt under figur

18 Drøfting av funn Vi har i drøftingene tillatt oss å utøve et kvalifisert skjønn basert på den fagkunnskap og de erfaringer vi har i arbeidsgruppen. Dette med grunnlag i at tallmaterialet i seg selv er for tynt til å dra sikre konklusjoner for funn. Vi viser blant annet til over mange års erfaring fra økonomiske analyser, rådgivning og driftsplanlegging rettet mot melkeproduksjonsbruk i Nordland. Under kommentarer til det enkelte målområdet er det beskrevet enkeltvis hva en ser av de ulike figurer. I denne delen ønsker en å se funnene i sammenheng og komme med betraktninger som favner helheten i hvordan det står til med utbyggingsbrukene generelt sett. Som det fremgår av undersøkelsen er det store variasjoner mellom de enkelte bruk. 2 av brukene i LASB har en svært anstrengt økonomi. 2 bruk har en akseptabel situasjon og de siste 4 fremstår med god økonomi. Årsakene til variasjon og drøftinger rundt dette utløser en del interessante problemstillinger. Sammenfattingen av analysens måltall og resultater Det er viktig å understreke at denne tabellen gjelder som en rettesnor for analyser av store bruk, med gjeld i størrelsesorden 2 kr per kvoteliter og en omsetning på ca 1 kr literen. Den kan ikke relateres til mindre bruk enn LASB brukene. Tabell 2. Omsetning 1 % Variable kostnader 36 % Faste kostnader inkl leasing, eks avskrivninger 24 % Krav til resultatsgrad før avskrivninger = 4 % Finanskostnad og avdrag 19 % Etter rentestøtte (21 % før) Rentestøtte (2 %) Endring arbeidskapital 6 % Rest til privat uttak 15 % Disponert 1 % Bruk og forståelse av tabellen: Målsetting for bedriften bør være å skape en resultatsgrad på minimum 4 %. Under forutsetning av 6 % endring av arbeidskapital, vil eierne kunne ta ut en godgjøring for arbeidskraft på 15 % av omsetning. Ved en stigende rente, kan en velge å stille lavere krav til endring av arbeidskapitalen under forutsetning av egenkapital på over 25 %. Er egenkapitalen lavere enn dette vil rest til privat uttak måtte reduseres. (Sette tæring etter næring). 18

19 Når bedriften har etablert en tilfredsstillende arbeidskapital, kan en tillate seg å bruke mer enn 21 % til betjening av gjeld. Dette gir bedre avkastning over tid og styrker egenkapitalen. I en slik situasjon vil dette bidra til bedre pantesikkerhet, lavere rente på total gjeld, mindre rentekostnad per år og økt økonomisk handlefrihet. Tabellen viser oss også viktigheten av driftsmarginer på store bruk. Forskjellen mellom laveste og nest høyeste dekningsbidrag per liter melk i LASB var 1,7 kroner. Dette utgjør 17 % av omsetningen. Ved en bedret driftsmargin i denne størrelsesorden vil differansen gi bruket en dobling av grunnlaget for privatuttak under samme forutsetninger. Tabellen kan derfor brukes i en vurdering av en landbruksbedrifts økonomiske situasjon og i driftsplanssammenheng til kontroll og verktøy for utløsende spørsmålsstillinger knyttet til de enkelte resultatsområder i bedriften. Som angitt bør det ved større avvik gjøres kontroll av riktigheten i planen eventuelt underbygge/forklare årsaker til avvikene. Lønnsomhet etter store utbygginger LASB -brukene drives bedre enn gjennomsnittet, gitt at NILFs 5 store bruk representerer gjennomsnittet for denne bruksstørrelsen. Godtgjøring til egen arbeidskraft er lavere (75 %) enn for sammenligningsgruppen til tross for bedre drift. Dette viser at et gjennomsnittlig drevet bruk i Nordland vil ha problem med å kunne foreta en utbygging i denne størrelsesorden under dagens rammebetingelser. Økt produksjonsomfang vil derfor alene ikke kunne kompensere for dette uten at bruket klarer å oppnå driftsmarginer som er bedre enn gjennomsnittet. Av foreliggende materialer kan vi ikke se klare stordriftsfordeler mellom LASB brukene. Rett etter en utbygging vil oftest brukene være i en situasjon hvor kvote og fjøsplass ikke er begrensende produksjonsfaktorer. Dermed er fokuset produksjonsomfang (få fylt opp fjøsen og produsere mest mulig melk og kjøtt samt oppbygging av buskap). Dette medfører at driftsmarginene de tidligere har oppnådd i mange tilfeller ikke nås de første årene etter en utbygging. Også i utbyggingsfasen har LASB brukene trolig hatt stort fokus på sin utbygging og har dermed brukt mye energi og krefter på selve byggeprosjektet. Det kan være nærliggende å tro at fokuset på selve produksjonen har blitt skadelidende av dette, naturlig nok! DB per liter er et viktig måltall for den totale driftsmarginen brukene har oppnådd. Vi ser av driftsplan kontra resultater at LASB -brukene har et lavere dekningsbidrag enn hva driftsplanen hadde forutsatt. På store bruk vil det være enda viktigere å ta ut disse marginene enn på mindre bruk. 19

20 Greier en å oppnå 4 øre bedre margin per liter levert melk vil det på denne bruksstørrelsen bety 113 kr mer på bunnlinja. Vi vil derfor poengtere viktigheten av oppfølging etter byggeperioden med nødvendig fokus på: - Produksjonsfaglige målfokus, med nødvendige tiltak. - Tilgang på nødvendig produksjonsfaglig kompetanse, og systematisk oppfølging er ivaretatt. - Det etableres arbeidseffektive rutiner og systemer for daglig drift. - Det etableres tilstrekkelig kontrollrutiner for å forsikre at resultater oppnås og at avvik kan oppdages tidlig og møtes med mottiltak. Lønnsomheten og driftsmarginene betinger tilgang på godt og nok grovfôr. Utbyggingsbruk med for lave avlinger eller for lite dyrkede arealer står overfor større utfordringer enn bruk som har disse grunnlagene på plass. Ett av LASB brukene er i denne situasjonen og kombinasjonen med den økonomiske situasjonen dette bruket er i, gjør optimaliseringsprosessen svært vanskelig. Erfaringsmessig er det knyttet stor usikkerhet til den dokumentasjon som foreligger i plansammenheng på avlingsnivåer. Behov for tileggsarealer kontra økte avlinger er derfor et stort usikkerhetsmoment i plansammenheng, noe som vi også ser i differansen mellom driftsplan og oppnådde resultat. Vi ser av resultatene fra denne undersøkelsen, at drift og driftsmarginer en får reduserte i byggeperioden drar en med seg i etterkant. Det kan derfor synes som det i enkelte tilfeller kunne vært fornuftig å leie inn kompetanse som ivaretar byggherrens rolle i byggeperioden, slik at en unngår reduserte driftsmarginer og at det samlet sett ville vært lønnsomt. Det er enormt mange faktorer som påviker lønnsomhetsutviklingen i en landbruksbedrift. LASB- brukene har også en høyere fastkostnad enn forutsatt i driftsplanen men en lavere fastkostnad enn NILFs bruk. Jo flere av disse faktorene du klarer å ha kontroll på og kan ta ut marginer på, jo bedre lønnsomhet vil bedriften oppnå. For store bruk er det derfor spesielt viktig å iverksette: MARGINFOKUS! Arbeidskraftsbehov og effektivitet Lønnsevnen per time er lavere enn prisen på innleid arbeidskraft på alle brukene i undersøkelsen, jfr norm. Når situasjonen er slik vil innleid arbeidskraft som utgjør mer enn refusjonskravet for avløsning ferie og fritid, gi en negativ avkastning på kapitalen (dvs kostnadene er høyere enn verdiskapningen). Arbeidskraftsbehovet på store bruk er sannsynligvis større enn kapasiteten. Dette forsøker brukerne å kompensere med å investere i effektivisering (melkerobot, Feedrobot, større traktor og større maskiner). 2

21 Slike investeringer medfører økte kapitalkostnader. I tillegg vil vedlikehold og service på dette utstyret (som gardbrukeren ikke selv kan utføre) må det kjøpes inn kompetent bistand til dette. I mange tilfeller når det inntrer ekstraordinære hendelser/ stans vil det trolig bli løst ved innleid fagekspertise, som har en times pris, langt over sin egen lønnsevne (Snitt LASB 1 kr t). Selv om en ikke ser noen klar forskjell på robot og ikke robot- bruk med hensyn til FK per enhet, har nok alle bruk løftet seg teknologisk. Dette medfører større kostnader i vedlikehold og spesielt ved driftsstans, da ekstern ekspertise må inn for å feilsøke og rette. Dette er det tydeligvis ikke tatt nok høyde for i DP. Gardbrukeren som jobber etter gjør det selv prinsippet må dermed erstattes av høyt kvalifisert arbeidskraft. Dette fører bla. til en høyere fastkostnad. Som vi ser av regnskapene blir ikke denne kostnaden utlignet av stordriftsfordeler (ref forskjellen mellom LASB brukene). Overraskende nok er FK i prosent på store bruk omtrent det samme som for mindre bruk regnet per årsku i LASB. Det kan synes som om arbeidskraftsbehovet er noe undervurdert i forkant av en større utbygging. Det synes som om bevisstheten er for lav vedrørende det forhold at flere av faktorene som inntrer ved økt produksjon er linjære i relasjon til behov for arbeidskraft (husdyrgjødsel, grovfòr, kalving, dyrlege etc). Dette kan være en medvirkende årsak til at utbyggingsbrukene ikke har den resultatsutviklingen driftsplanen forutsetter. Man klarer rett og slett ikke arbeidsmengden og samtidig ha et overskudd til å ha fokus på driftsmarginene. Vi ser at det er et behov for en bedre beslutningsgrunnlag i forbindelse med effektiviseringsinvesteringer, hvor pris på arbeidskraft og kostnader knyttet til investeringene, blir satt opp mot hverandre. Likviditet og finans Pantesikkerhet og gjeldsbetjeningsevne etter store utbygginger er viktige kriterier i finansieringssammenheng. Markedsverdi er ofte lavere enn gjeldsnivå etter større utbygginger. Dette medfører at utbygningsbruk må ha god drift for å oppnå tilfredsstillende gjeldsbetjeningsevne og økning i egenkapitalen, i tilegg til at en skal skape en akseptabel lønnsevne. Gjeldsbetjeningsevne: 5 % av brukene i LASB hadde en gjeldsbetjeningsevne under måltallet. Dette gjør disse brukene mer sårbare enn hva en ut fra en risikovurdering stiller krav om, for renteøkninger. Forholdet mellom gjeld og pantesikkerhet for utbygningsbrukene kan også føre til høyere rentebetingelser på alle lån, uten at vi kan se dette av undersøkelsen. 21

22 For bruk i LASB kan vi ikke se stordriftsfordeler (redusert FK per enhet) som kan kompensere for: - Strukturen i produksjonstilskudd, på slike brukstørrelser, da den er avtagende. - Tak på tilskudd ved byggekostnader over 7 millioner medfører at dette må i sin helhet finansieres med låneopptak. Likviditet: For den halvpart av LASB brukene som ikke klarer måltallet jfr utviklingen av arbeidskapitalen, vil det sannsynligvis over tid medføre press på likviditeten. Dette er spesielt uheldig for store bruk med lav soliditet. Selv om en må gå til det skritt å forlenge nedbetalingsplanen, er det bedre enn at likviditeten er for svak. Det vil sannsynligvis være svært demotiverende å ligge med et høyt arbeidsforbruk uten å kunne betale sine regninger. Dette kan medføre at motivasjonen og fokus reduseres, og i verste fall til en negativ spiral som svekker resutatsutviklingen ytterligere. Selv om en kan akseptere at bruk med tilfredsstillende egenkapital kan tåle svekking av arbeidskapitalen år om annet, må en kunne forlange at bruk som er kommet opp i normal produksjon og som har lav egenkapital, må få til en årlig positiv utvikling av egenkapitalen og inneha en tilfredsstillende arbeidskapital. Gjeldsmengde: På nivået 2 kr gjeld per liter, må en ha ekstra årvåkenhet og være opptatt av å få best mulig resultatmargin. Det er mange faktorer som påvirker hva som er tålt gjeldsnivå på det enkelte bruk. Bruk som har investert i ikke avskrivbare driftsressurser (jord og melkekvote) må i særlig grad se sammenhengen mellom valg av finansieringsstruktur og fremtidig skatt. Ved et høyt gjeldsnivå bør i alle fall en del spørsmål besvares. Andel andre inntekter og størrelsen på kjøttproduksjonen vil være avgjørende spørsmål sammen med nivå på resultatmargin. På store bruk med gjeldsbelastning på nærmere 3 kr per liter anses det som svært vanskelig å kompensere høye finanskostnader med lavt privat forbruk, god drift og ekstern lønnsinntekt. Disse bruk vil sannsynligvis måtte forlenge nedbetalingstiden opp mot 2 25 år, og dermed ta ekstra belastningen med skattemessig brøyt, dvs utsatt skatt (se figur 21). Dette vil medføre at den økonomiske handlefriheten vil være svært begrenset i en forholdsvis lang periode (12 15 år)! Annet investeringsbehov som måtte inntre i denne perioden vil være svært vanskelig å kunne ivareta, uten høye krav til lønnsomhet i investeringen. Er bruket i toppskattsposisjon sier det seg selv at en stor del av overskuddet en lønnsom investering utløser, går til skatt. 22

23 For de bruk som har svak selvfinansiering er det særdeles viktig å se på fremtidige behov for investeringer, finansieringsstruktur, forventet renteutvikling og fremtidig skattebelastning. Finansieringstruktur og fremtidig skatt: Det er beklagelig å se at en ikke har tatt inn over seg den situasjon bruk på LASB har med tanke på fremtidig skattebelastning ved store utbygginger og stor gjeldsbelastning, spesielt ved annuitetslån. Slike store ubygginger utføres sjelden, kanskje hvert 3. år på et melkeproduksjonsbruk. Mengden gjeld og avdragstørrelser vil derfor være historisk, spesielt i slutten av nedbetalingsperioden ved annuitet. Hvis avdraget ikke kan avskrives vil alle slike bruk med slik finansieringsstruktur i slutten av låneperioden, måtte komme opp i toppskatt, etter dagens regler. Dette kommer til å presse likviditeten i slutten av nedbetalingsperioden på denne historiske investering. For bruk med høy gjeld, annuitetslån er det derfor viktig å være forsiktig med avskrivningene like etter utbygging. Mange av brukene avskriver mye mer enn de betaler i avdrag, (LASB brukene + 12 kr 29) De betaler lite i skatt og skyver en skattebelastning foran seg. Se figur 21 under. 3, Annunitetslån 3 Serielån 2,5 2,5 2, 1,5 1,,5 45 % 36 % 28 % Avdrag Rente Avskrivning 2 1,5 1,5, Figur 21. Figur 22. Figur 21 og 22, er utarbeidet med grunnlag i betjening av 2 kr i gjeld per liter kvote (5 % rente). Det er lagt til grunn en normal fordeling av de ulike avskrivningsprosenter knyttet til en slik investering. Avskrivningene avskrives med maks saldoavskrivninger. En ser av figur 21, at i det første året er utgiften per liter mellom 1,34 kr og 1,56 kr per liter, avhengig av skattetrykk. I år 15 er utgiften ca 2,32 kr per liter ved lavt skattetrykk og over 2,6 kr per liter ved høgt skattetrykk. På grunn av at dette er en hovedinvestering vil det siste året bli en avdragsstørrelse for snitt i LASB bruket på over 5 kr. Hvis 23

24 avskrivningen da i hovedsak er brukt opp vil det måtte oppstå toppskatt etter dagens skatteregler. Det kan også stilles klare spørsmålstegn ved bruk av annuitet i en periode med lav rente. Det må forventes en stigende rente i årene som kommer. Kombinasjon annuitet med små avdrag, høy avskrivning og stigende rente vil sammen med økt skattetrykk over tid gi et større press på likviditeten enn hva nåsituasjonen og skatteregnskapet skulle tilsi. Det ville være fornuftig å spare avskrivninger til en kommer i toppskattposisjon, for å få bedre avkastning på avskrivningsgrunnlaget sitt i stedet for å benytte avskrivningsgrunnlaget særlig i en situasjon der brukene ikke har oppnådd fullt jordbruksfradrag. Disse forhold bør en ved regnskapsavslutning på slike bruk, ta hensyn til i langt større grad enn hva snittet viser i LASB for 29! Ett annet poeng mht til bruk av avskrivninger, er at eierne må sørge for å skaffe seg årlig pensjons og sykepengegrunnlag i alle år! Derimot hvis en kan klare å betjene et serielån (figur 22), vil det oppstå en mer flat utgiftskurve etter skatt gjennom hele låneperioden. Her bør også bankenes finansrådgivere i sterkere grad tilpasse finansieringsstrukturen til bedriften på lengre sikt! Betydning av tilskudd og rentestøtte: Tilskudd og rentestøtten til brukene utgjør 4,6 % av omsetningen i snitt, i sparte utgifter per år i 15 år. For gjeldsbetjeningsevnen betyr det en forbedring på 22 %. Dette gjør at LASB brukene kan disponere ca 15 kr,mer (før skatt første år) og 125 kr i snitt per år på. Dette betyr at hvis bedriftene skal tilpasse tæring etter næring og sitte igjen med 6 % av omsetning til styrking av arbeidskapitalen, (før en beregner hva en kan ta ut til privat uttak) vil effekten av tilskudd og rentestøtte bety at LASB brukene i snitt kan ta ut et privatuttak på ca 37 % mer. Legger en gjennomsnittsberegninger til grunn vil dette gi 3 % mer per år i 15 år! Dette vil si en forskjell i mulighet for privat uttak på 47 kr med tilskudd og rentestøtte, kontra 281 kr i snitt per år uten tilskudd og rentestøtte. Tilskuddet utgjør altså i snitt 3,7 kr i mindre gjeld per liter. Dette kan være avgjørende i forhold til kravet på 2 kr literen i gjeldsbelastning. Effekten av rentestøtten utgjør for denne gruppen altså 58 % av tilskuddseffekten. Det positive med rentestøtten er at den til dels vil følge rentemarkedet og minske effekten av en renteøkning. Egenkapitalen i byggeprosjektene vil også bli styrket, slik at mulighet for bedre rentebetingelser oppstår. 24