Avsluttende eksamen i sykepleie Bacheloroppgave

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avsluttende eksamen i sykepleie Bacheloroppgave"

Transkript

1 Avsluttende eksamen i sykepleie Bacheloroppgave Kandidat nr: 214 Antall ord: 9660 Studieår: 2013 Kull: 180 Innleveringsdato:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for valg av tema Problemstilling Oppgavens hensikt Oppgavens avgrensninger Begrepsavklaring Oppgavens oppbygging METODE 2.1. Beskrivelse av metoden Kildekritikk 8 3. TEORI 3.1 Madeleine Leininger Kari Martinsen Menneskesyn og sykepleie Kultur Kultursensitivitet Islam som kultur Den muslimske kvinne Dødsritualer i Islam Verdig død Kommunikasjon Interkulturell kommunikasjon Non verbal kommunikasjon DRØFTING 4.1. Menneskesynets påvirkning på sykepleieren Kulturell eller omsorgsfull tilnærming av pasienten? Hva er en god død?

3 4.4. Sykepleie til den muslimske pasient KONKLUSJON 30 LITTERATURLISTE 2

4 1. INNLEDNING: I innledningen presenterer jeg temaet, valg av temaet og hva jeg ønsker å få ut av oppgaven. Jeg vil og foreta meg begrepsavklaring av ord som er mye brukt og viktige gjennom oppgaven Bakgrunn for valg av tema. Sykepleiere kan gjennom sitt arbeid møte mennesker fra mange ulike kulturer og etniske grupper. Dette kan være vårt lands urbefolkning som samene, turister som trenger behandling og pleie, eller mennesker som har emigrert hit som flyktninger, asylsøkere eller frivillige innvandrere (Kristoffersen, 2006). I løpet av studiet har jeg hatt mulighet til å være i praksis i 2 ulike land, og sett ulike helsevesen, og kulturer. Jeg har opplevd hvordan det er å være minoritet i et ukjent land, og sett hvor vanskelig det kan være å ikke bli ordentlig forstått eller møtt på en slik måte jeg er vant med hjemmefra. Jeg ser på dagens samfunn som utviklende, med flere ulike kulturer samlet på samme sted. Det skjer en globalisering som fører folkegrupper sammen og gjør at vi må samarbeide for at samfunnet skal fungere optimalt. Jeg synes det har vært lite fokus på dette temaet i løpet av utdanningen, og synes det er nyttig for min del å øke kompetansen på dette området. Jeg kunne tenke meg å jobbe med denne pasientgruppen videre, og synes det da er veldig spennende å få utforsket mer på dette Oppgavens problemstilling Hvordan kan sykepleier møte den muslimske pasienten i livets sluttfase, slik at hun opplever verdighet? 3

5 1.3. Oppgavens hensikt i løpet av 2012 økte antall bosatte personer i Norge som har flyktning bakgrunn, med personer. Det er flere enn året før. Den største økningen stod personer med flyktning bakgrunn fra Somalia, Eritrea og Afghanistan for (SSB, 2013). Gjennom denne oppgaven ønsker jeg å undersøke mer om Islam, den muslimske kultur, og sykepleie til pasienter som har annen kulturell bakgrunn enn den vestlige som jeg kjenner til. Oppgaven skal få frem ulike utfordringer rundt temaet, og belyse viktige emner og forutsetninger som må til for å fremme verdighet og omsorg til denne pasientgruppen Oppgavens avgrensninger Kulturelle forskjeller og sykepleie utfordringer knyttet til temaet er stort. Jeg avgrenser oppgaven ved å ta for meg den generelle muslimske kultur og belyse forskjeller og utfordringer, og drøfte rundt problemstillingen. Jeg velger å basere oppgaven på sykepleie til en eldre kvinnelig pasient av ikke vestlig bakgrunn, som har bodd i Norge i noen år, men ikke lært seg det norske språk. Jeg tar bare for meg pasient innlagt på medisinsk avdeling, og ekskluderer alle andre ulike avdelinger som f. eks psykiatriske, og intensivavdelinger. Jeg drøfter ikke om sykepleierens etiske prinsipper, men skriver kort om det i teori, og tar for meg et av de i drøfting. Oppgaven baserer seg på hva sykepleieren kan gjøre for pasienten for at hun vil oppleve verdighet, ved livets slutt, og ikke mye om det som hender etter døden er inntruffet Begrepsavklaring Holistisk menneskesyn: Et holistisk menneskesyn innebærer at man ser hele pasienten. Dette medfører at man forholder seg til pasienten som mer enn en fysisk kropp. Mennesket ses på som en helhet med kropp, tanker, engstelse, skam, sårbarheter, ressurser, livssituasjon, religion, kultur med mer (Brinchmann, 2012) 4

6 Muslim: Islam betyr underkastelse, overgivelse eller hengiven akseptasjon av Guds vilje. Den som overgir seg, kalles muslim (Vogt, 2007) Trygghet: Trygghet blir definert som å oppleve seg ivaretatt, at det ikke er noe grunnleggende truende i selve situasjonen en befinner seg i, eller at det som er ukjent i den, ikke fremtrer som noe som gjør at jeg fester all oppmerksomhet på det. Det motsatte av å være trygg er å være redd (Henriksen & Aarflot, 2002). Omsorg: Den som utøver omsorg viser vanligvis omtenksomhet og hengivenhet overfor en annen kjent eller ukjent. Vi bruker ofte uttrykket «en omsorgsfull holdning» eller «et omsorgsfullt menneske». Holdningen kommer til syne gjennom bestemte atferds- og kommunikasjonsformer (Romøren, 2012). Verdighet: En subjektiv opplevelse av verdsetting, en bekreftelse av egenverd, respektfull anerkjennelse av hvem vi er og hensikten med våre liv. Begrepet er sentralt i vårt menneskesyn og understøtter bevissthet om selvaktelse og naturlig tillit (Aakre, 2011). 1.6 Oppgavens oppbygging. Oppgaven har blitt delt opp i 5 ulike deler. Den første er innledningsdelen som består av tema, problemstilling, avgrensning av denne og begrepsavklaring. I andre del kommer metodebeskrivelse med innhenting av litteraturen, kildekritikk, og forskningsfunn. I oppgavens tredje del presenteres teori som er relevant i forhold til oppgavens problemstilling. I den fjerde delen kommer diskusjon rundt valgt problemstilling. Den 5 delen består av konklusjon. 5

7 2. METODE I metodekapittelet beskriver jeg måten jeg har jobbet på gjennom oppgaven. Forskningsfunn blir presentert, og jeg tar for meg kildekritikk av brukt litteratur og artikler. 2.1 Beskrivelse av metoden En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder (Dalland, 2007:81). Metoden blir derfor et redskap vi bruker for å undersøke noe, og hjelper oss i å samle inn den informasjonen vi trenger. Hvilken metode en velger å bruke avhenger av hva en har tenkt å finne ut av. Data som innhentes skal ha relevans til problemstillingen og innhentes på en slik måte at de er pålitelige (Dalland, 2007). Data som samles inn kan deles inn i kvantitativ og kvalitativ metode. Kvantitativ metode gjør det mulig å få samlet data ved hjelp av tall for å beskrive et fenomen. Kvalitativ metode brukes når en er ute etter å finne mening, forståelse av og opplevelsen av noe. Kvalitativ metode frembringer ikke data som kan måles i tall eller generaliseres, men gir informasjon som går i dybden og de indre relasjoner (Dalland, 2007). Jeg har benyttet meg av litteraturstudie som metode i oppgaven. Litteraturstudie vil si at man tar utgangspunkt i litteratur som allerede eksisterer. Ifølge Forsberg og Wengström (2003) defineres litteraturstudie slik: Et litteraturstudie innebærer å systematisk søke, kritisk granske og sammenfatte litteratur innenfor et emne eller problemområde. Jeg har benyttet meg av denne metoden da det gir meg god oversikt over kunnskap som allerede eksisterer, rundt det temaet jeg har valgt, og dette vil gi meg større grunnlag for å forstå bedre de ulike fenomener temaet omfatter. Samtidig er sykepleier pliktet gjennom lovverket og de yrkesetiske retningslinjene, til å holde seg oppdatert på forskning, dokumentert praksis og utvikling innen eget funksjonsområde (Norsk sykepleieforbund, 2011). 6

8 I løpet av oppgaveskrivingen har jeg samlet data og informasjon for det meste fra lærerbøker. Jeg har funnet forskningsartikler fra internett og funnet inspirasjon til litteratur jeg har tatt i bruk fra tidligere bacheloroppgaver. Jeg har søkt etter artikler og forskning gjennom søkemotorene SveMed+ og Google Scholar. Jeg benyttet søkeordene: Nurs* + Dignified dying, Nurs* + culture, refugee + health, cultural differences, transcultural, minority, racism, communication, culture care, muslim, holdninger + minoritetspasienter, kommunikasjon + kultur. Det var vanskelig å finne forskning som var passende til problemstillingen min, på tross av mange treff. Forskningsartikkelen Meeting the needs of minority ethnic patients fant jeg ved å bruke Google Scholar, med søkeord needs + minority patient. Jeg fikk da resultater. Jeg tenkte at det var et for stort antall artikler som kom frem da, men jeg så på titlene og gikk inn på de som omhandlet mest om det jeg søkte etter. Denne artikkelen fant jeg på den første siden, og syntes den tok for seg forskning som passet bra til oppgaven. Den tar for seg sykepleieres erfaringer med å gi sykepleie til pasienter fra etniske minoritets grupper. Det ble avdekket at sykepleierne hadde begrenset kunnskap om kultur og at de var dårlig forberedt på å imøtekomme behovene til pasientene. Artikkelen A good death: perspectives of Muslim patients and health care providers ble funnet gjennom Google Scholar, med søk på dignified dying for muslims. Jeg fikk treff på dette søket, og valgte da å gå gjennom de to første sidene, for å se om noen av artiklene egnet seg. Da kom jeg over denne artikkelen, som jeg så passet svært godt til problemstillingen min. Artikkelen beskriver hva den muslimske pasienten anser som en god død. Artikkelen Minority ethnic patients in the Danish healthcare system a qualitative study of nurses experiences when meeting minority ethnic patients ble funnet gjennom søkemotoren SveMed+. Jeg benyttet meg av søkeordene minority patient, og fikk 13 treff. Dette er en artikkel fra Skandinavia som jeg ser på som nyttig forskningsfunn, da den omhandler sykepleiers erfaring om omsorg til pasienter med minoritetsbakgrunn. Studiet gikk ut på å observere og intervjue fire sykepleiere, over en lengre periode. Studiets konklusjon var at vanskelighetene knyttet til kommunikasjon, gjør det vanskelig å opprettholde et gjensidig tillitsforhold mellom pasient og sykepleier. 7

9 Artikkelen holdninger og kompetanse om minoritetspasienter utført av Lise-Merete Alpers og Ingrid Hanssen, fant jeg gjennom en tidligere skrevet bachelor oppgave. Jeg gikk da på litteraturlista og fant frem hele artikkelen. Denne fant jeg interessant å ta i bruk i oppgaven min. Dette er en norsk forskningsstudie hvor de undersøkte sykepleieres kompetanse om etniske pasienter. De avdekket blant annet utfordringer med språk, og bruk av tolk. 2.2 Kildekritikk Dalland (2007) beskriver kildekritikk som de metodene som brukes for å fastslå om en kilde er sann. Det innebærer at en vurderer og karakteriserer de kildene som benyttes. Jeg har begrenset litteratur og artikler til å være under 10 år gamle. Dette da for å forsikre meg om at det er oppdatert og nyere funn. Jeg benyttet derimot en bok fra 1993 som omhandler gravskikker i ulike religioner. Jeg valgte å benytte denne selv om den er eldre enn ønsket, da religion ikke har endret seg mye siden da. Det andre unntaket i forhold til å benytte seg av nyere litteratur er Madeleine Leininger sine teorier om Transcultural nursing som ble utviklet på tallet. Da Leininger er amerikansk, og hennes teorier er gitt i en amerikansk kontekst, har dette gjort at jeg har stilt spørsmål ved om hennes teorier vil kunne benyttes i norsk kontekst. Flere fagbøker og forskningsartikler, fra nyere tid henviser ofte til hennes teorier. Sykepleieundervisningen i Norge har vært mye preget av amerikansk sykepleietenkning og de har også vært et av landene som tidlig erfarte utfordringer med innvandring og etniske minoriteter. Jeg har måtte tolke og oversette, da bøkene hennes er på engelsk, noe som kan medføre unøyaktigheter. Kari Martinsen sin bok Øyet og kallet er fra år Dette gjør at den er litt eldre enn ønskelig, men det har ikke kommet ny revidert utgave, og da jeg fant denne hensiktsmessig å bruke som en del av hennes omsorgsteori, velger jeg å ta denne i bruk. Jeg har benyttet meg av både Fra Marx Til Løgstrup (2003) og Løgstrup og sykepleien (2012). Dette siden jeg fant ulikt innhold, selv om mye omhandlet mye likt. Dette da hun i den seneste boken baserer seg enda mer på filosofen Løgstrup, enn i den første. Jeg fant mye nyttig for oppgaven min i begge bøkene, og velger da å ta i bruk begge, selv om det er den nyeste som helst burde blitt tatt mest i bruk. 8

10 Forskningsartikkelen Meeting the needs of minority ethnic patients er hentet fra Journal of advanced nursing. Denne artikkelen er skrevet på engelsk, noe som gjør at jeg måtte oversette og dermed og tolke litt av det den handler om. Informasjonen som trengs for å kunne ta i bruk forskningen som legitim, var tilstede, og da det er en side som sikter på nyere forskning for sykepleiere, velger jeg å benytte denne. A good death: perspectives of muslim patients and health care providers er utført av Saudi Arabiske forskere, men pasientgruppen var fra ulike deler av verden. Svakheten til denne studien er at de benyttet seg av ja/nei spørsmål, men de fikk god bekreftelse og mange nok deltagere deltok, noe som gjør den mer pålitelig. En annen kritisk punkt av artikkelen, er at de lagde testen på to ulike språk for å passe alle deltakerne. Dette kan gjøre at det kan være noe variasjon hvis oversettelsen var litt unøyaktig. De lagde derimot en pilotstudie først med bruk av begge språk for å kunne gjøre undersøkelsen så nøyaktig som mulig. Denne studien er som sagt utført i en annen verdensdel som ikke tilhører vesten, men da min oppgave tar for seg pasientgruppe fra nettopp ikke-vestlige land tar jeg denne i bruk. Artikkelen Minority ethnic patients in the Danish healthcare system a qualitative study of nurses experiences when meeting minority ethnic patients er publisert Scandinavian journal of caring science. Det er drevet i England, noe som gjør at jeg er kritisk til om den er passende å bruke utfra møte mellom norske sykepleiere og minoritetspasienter. Samtidig er det en undersøkelse utført i et naboland, som har mye likt med Norge, artikkelen belyser et viktig tema i sykepleiefaget, noe som jeg synes er viktig å inkludere i oppgaven min. Holdninger og kompetanse om minoritetspasienter er forskningsarbeid utført av lovisenberg diakonale sykehus og er forskning basert på sykepleiere som deltakere. Det at forskningen bare er utført på et sykehus, viser at det blir litt begrenset variasjon i svarene, og at det kunne vært mer interessant å se om resultatene stemmer sammenlignet med et annet sykehus. De tok i bruk både kvantitativ og kvalitativ metode, noe som gjør at den ene metoden kan bli brukt som mer støttende enn den andre metoden. Samtidig ser de på statistikk og sammenligner med den kvalitative delen, noe som kan støtte forskningsarbeidets resultater. 9

11 3.TEORI I teori kapittelet kommer litteraturen jeg tar i bruk i drøftingen. Jeg tar for meg teoretikerne Madeleine Leininger og Kari Martinsen som sykepleieteori. Jeg har valgt å bruke Leininger sin teori da hun tar for seg den kulturelle omsorg, og betydningen av forståelse for hva kultur har å si for pasienten. Dette blir til nytte for det oppgaven min handler om. Samtidig tar Martinsen seg for omsorg som et hoved fundament i sykepleien, og viser en annen side av hva som blir viktigst i arbeidet som sykepleier. Andre temaer jeg tar for meg er kultur, kultursensitivitet, Islam, menneskesyn og sykepleie, og kommunikasjon. Jeg vil inkludere forskningsartiklene jeg har funnet i teoridelen. 3.1 Madeleine Leininger Madeleine Leininger startet på 1950-tallet med å utarbeide en sykepleieteori som gikk ut på pleie og omsorg til pasienter med annen kulturell bakgrunn, hun ble da en pioner på dette området. Hun tok en doktorgrad i antropologi for å få mer kunnskap om forskjellige kulturer, og forske på omsorg og pleie til denne pasientgruppen. Det var underveis gjennom denne utdanningen at hennes teori om cultural care diversity and universality ble utviklet. Denne teorien skulle da føre kultur og pleie sammen som et nytt felt i sykepleien. (Leininger & McFarland, 2006) Hun mente at omsorg for mennesker er essensen i sykepleien. Omsorg er sykepleie, helse, og å kurere. Hun så på kulturen som den bredeste og mest omfattende, helhetlig og universelle av trekk ved mennesker. Kunnskap om den spesifikke kulturs omsorgs verdier, holdninger og levemåte er nøkkelen til å få ny kunnskap. Hensikten med hennes teori om kulturell omsorg var for å oppdage, dokumentere, vite og å kunne forklare den gjensidige avhengigheten mellom omsorg og kultur. Omsorg er avgjørende for trivsel, helse, tilheling, vekst og opplevelse i møte med døden (Leininger & McFarland, 2006). If human beings are to survive and live in a healthy, peaceful and meaningful world, then nurses and other health care providers need to understand the cultural care beliefs, values and life ways of people in order to provide culturally congruent and beneficial health care (Leininger, 1978). 10

12 Leininger utviklet konseptet transkulturell sykepleie, som omhandler å studere forskjellige kulturer, og subkulturer. Dette da for å utvikle kompetanse til å imøtekomme kulturelle livsstiler, trossyn og verdier i utøvelsen av sykepleie. Målet er å utforske og etablere et rammeverk av kunnskap og ferdigheter, med fokus på transkulturell omsorg, helse og lidelse. Dette for å kunne gi en kulturspesifikk pleie til individer, familie, grupper og samfunn med en minoritetsbakgrunn. For at sykepleiere skal kjenne til, forstå og praktisere transkulturell sykepleie, er de nødt til å ha kunnskaper om kultur. Dette er nødvendig fordi både kultur og omsorg er komplekse fenomen (Leininger, 1995). I dagens Sykepleiepraksis er transkulturell sykepleie essensen. Dette da stadig flere pasienter med ulik og varierende bakgrunn, skaper store utfordringer for sykepleiere, med tanke på å yte individualisert og holistisk omsorg basert på individets kulturelle behov. Disse utfordringene krever at sykepleierne kan forstå kulturelle forskjeller innen syn på helse, verdier, overbevisninger og vaner. Transkulturell kunnskap er viktig for å kunne vise en sensitiv holdning i forhold til minoritetspasienters behov, og ha kunnskap om deres kulturelle preferanser (Maier- Lorentz, 2008) Kari Martinsen Kari Martinsen har skrevet en rekke bøker om filosofisk tenkning, og om omsorg som sykepleiens fundament. I boken omsorg, sykepleie, medisin (2003) fremhever hun at omsorg er en grunnleggende forutsetning for alt menneskelig liv. Hun mener at mennesker er avhengig av hverandre, og at mennesket ikke kan leve i isolasjon fra andre. Det å kunne bryte egosentrisiteten, og å vise nestekjærlighet, kan bli sett på som en del av omsorg (Martinsen, 2003b). En forutsetning for å kunne handle omsorgsfullt, er å ha en forståelse for den andres situasjon. For at vi skal kunne forstå hverandre, må det være noe som binder oss sammen i en type fellesskap, for eksempel felles normer, regler, behov eller virksomheter (Kirkevold, 2009). Hun mener at avhengighet og omsorg henger sammen da omsorg forutsetter avhengighet på ulike plan. 11

13 Martinsen har som et av sine fokus på å sanse og registrere. Sansingen åpner for de seende følelser og gir oss adgang til å forstå. Å registrere vil si at en stiller seg i en utenfor posisjon og klassifiserer. Et problem som da er tilstede, er at det er lett å gli fra det å sanse til det å registrere. Dette fører til at mennesker reduseres til et objekt, et ferdig faktum (Martinsen, 2000). Å være profesjonell innebærer å ha en fagkunnskap som gir mulighet for se og sanse hele mennesket, ikke bare pasienten. Å være profesjonell vil si å ha evnen og forståelsen til å kunne trekke seg tilbake og la den andre komme frem som menneske, med sine tanker og følelser. Ved å trekke seg tilbake legges sin egne fordommer til side, kan man være mer åpen til å lytte og være mottagelig for det som kommer fra den andre (Martinsen, 2000). Martinsen bruker begrepet hjertets øye, som kan oversettes til å bety sjelen, og det som er levende ved oss. Martinsen (2003a) gjengir mye fra filosofen Løgstrup som forklarer at sansingen er fundamental. Sansingen er ikke avhengig av forståelsen, men forståelsen er avhengig av sansingen. Vi kan se mennesket bak troen, kulturen og fasaden ved å sanse. Vi kan da oppdage at den andre er et menneske lik oss selv. Å sanse gjør at en er åpen for det som kommer til seg og lettere blir berørt, noe som igjen fører til at vi lettere kan leve oss inn i den andres lidelse og problem. Vi appellerer til den andre om oppmerksomhet, om å bli sett som betydningsfull og vedkommende, selv om vi er fremmede for hverandre (Martinsen, 2000). Når sykepleier ser at den andre og hun selv deler noe felles, stiller hun seg selv og fagligheten i sansingens tjeneste. Vårt liv er endelig, og mens vi er her, kan vi bare med vår holdning til en annen person få denne personens verden til å føles trygg. Tydning er en måte å være i verdenen på, i en sansende åpenhet for at verden og menneskene vil oss noe. Vi kan erfare gjennom tydning, hva det vil si å være menneske i verden, og hvordan vi forholder oss til det som berører oss i vår sansing. Det er det kulturen kan overskygge og legge skjul på (Martinsen, 2012). Selv om kultur er en viktig del av menneskets liv, så kan en lett fokusere for mye på nettopp denne delen og glemme å se resten av mennesket. Det kan igjen føre til at misforståelser, lett kan oppstå (Martinsen, 2000). Å være sansende og sårbart til stede vil si å være tydende tilstede, både for sykepleier og pasient. På samme måte som sykepleier tyder pasienten, som blir sett, hørt og berørt av henne, tyder pasienten sykepleierens måte å være tilstede på, hennes blikk, pust og hennes pleiende 12

14 hender. I en kultur der det er mye preg av faste normer, regler, sjekklister og rammer, vil vurderingsevnen ha vanskelige kår. Dette kan særlig skje ved travelhet, hvor sykepleieren ikke er nærværende overfor seg selv eller andre. Det kan resultere i en vet på forhånd best holdning, ved å holde seg fast ved regler og prinsipper. Da blir det vanskelig å la seg berøre av pasientinntrykket. Normer omsettes til holdninger, i hvordan vi former vår kropp i møte med den andre, frivillig og ufrivillig, bevisst og ubevisst. Kroppsutrykkene kan, som normene, innby til menneskelige møter, men kan også stenge andre ute. Med et blikk kan vi gjøre den andres verden lys eller mørk (Martinsen, 2012) Menneskesyn og sykepleie Menneskesynet karakteriseres ved å være svar på hva mennesket er(...) Et menneskesyn uttrykker i vesentlig grad hvordan vi forstår oss selv og andre som mennesker (Brinchmann, 2012, s.23). Som sykepleier arbeider vi med et holistisk menneskesyn, som innebærer å se hele personen med det fysiske, psykiske, sosiale, og det åndelige. Menneskesynet til de profesjonelle kan påvirke handlingene deres, og dette kan ha store konsekvenser for enkeltmenneskers skjebne (Brinchmann, 2012). Sykepleieren har ansvar for å lindre lidelse, og bidra til en naturlig og verdig død (NSF, 2011). Sykepleien bygger på et menneskesyn som er humanistisk, og på verdier som nestekjærlighet, barmhjertighet og omsorg. For at en sykepleier skal være ekte i sin væremåte mot pasienten, må evnen til å handle altruisk være et karaktertrekk hos sykepleieren. Altruisk betyr at en setter andres interesser over våre egne, det er det motsatte av å være egoistisk. Da har en evne til empatisk innlevelse og til å skille mellom sine egne behov og pasientens behov i sykepleieperspektiver (Hanssen 2011). Sykepleieren følger 4 etiske prinsipper i sitt arbeid: Velgjørenhet plikten å gjøre godt mot andre Ikke skade Plikten til å ikke skade andre Autonomi Plikten til å respektere autonome personers beslutning. Rettferdighet Plikten til å behandle like tilfeller likt (formell rettferdighet) og til å fordele ressurser rettferdig (fordelingsrettferdighet) 13

15 Etikk er teori om moral. Moral vil si regler eller retningslinjer for hva som er rett og galt, godt eller dårlig i det praktiske liv, spesielt i forhold til andre mennesker. Lovverket bidrar til å gjøre etiske utfordringer mer begrenset, da det er loven som først og fremst skal følges. Etikken bidrar til at vi reflekterer over handlinger og at vi arbeider ut ifra et menneskesyn der vi skal yte omsorg og pleie på en helhetlig måte. (Brinchmann, 2012). I studiet utført på Lovisenberg sykehus deltok 145 sykepleiere, for å avdekke holdninger og kompetanse om minoritetspasienter. Det var fire sentrale områder som sykepleieren fant utfordrende. Disse var pasientens mange besøkende, sykdomssyn, smerteutrykk og kommunikasjon og samhandling. Språkproblemer skapte utfordringer i forhold til informasjon og undervisning, og det var utfordringer ved bruk av tolk, bla annet at mange familiemedlemmer ofte blir brukt som tolk (Alpers & Hanssen, 2008). Funnene viser også at praktiske problem ofte kan bli til etiske dilemma. Dette kan være spørsmål knyttet til vurdering av hvilke pasienter som har størst behov for enerom, er det pasienten med mange besøkende eller den som er svært syk? Selv om en liten prosentandel oppgir at de mer eller mindre unngår å arbeide med etnisk minoritetspasienter, viser dette at holdninger hele tiden er noe det må arbeides med. Det kommer også frem av funnene at sykepleierne har et klart behov for mer kunnskap om kultur og kulturforskjeller (Alpers & Hanssen, 2008). Å være profesjonell i yrket kommer av forventninger til hverandre. Fordi den ene parten ofte er avhengig av den andres erfaring og kunnskap, baseres forholdet seg på å gi, og ikke gi og ta som i det private. Sykepleieren har et ansvar for å benytte fagkunnskap, for å ivareta pasientens behov for sykepleie. Hun har vanligvis mer makt enn pasienten og pårørende i faglige spørsmål på grunn av sin fagkunnskap (Brinchmann, 2012). Ved utvikling av egen profesjonell kompetanse, er det viktig å være bevisst over hvilke verdier, kunnskaper og erfaringer som påvirker handlingene som sykepleier. Holdningene våre er måten vi møter og mestrer følelsene på (Brinchmann, 2012). 14

16 3.4. Kultur Den engelske antropologen Edward Taylor definerte allerede i 1871 hva kultur er. Kultur, eller sivilisasjon, er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikkelser, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn (Eriksen & Sajjad, 2011, s. 35). Det finnes mange ulike definisjoner om hva kultur er, men jeg velger å bruke denne da jeg synes den passer best til oppgaven. Det er vanskelig å finne en konkret betegnelse på hva kultur er, men det er stor enighet om at kultur er tillært og ikke medfødt. Kultur innebærer handlemåter, tradisjoner, vaner, normer og regler. Også felles historie og felles forståelse av historien er en del av hva kultur dreier seg om. Kulturen blir styrket gjennom felles språk, symbolverdier, klær og musikk, som gir en følelse av identitet og tilhørighet (Eriksen & Sajjad, 2011). Quinn & Holland (1982) forklarer kultur, som en modell av og for livet: hva vi ser med, snarere enn hva vi ser. Det vi ser med, er våre kunnskaper, verdier og handlingsmønstre eller handlingsregler (Magelssen, 2008, s.15) Kultursensitivitet Kultursensitivitet går ut på hvordan helsepersonell ser på pasienten. Hvis ikke pasienten blir ansett som en likeverdig partner vil ikke relasjonens maktfordeling være grunnlaget for et likeverdig samarbeid (Papadopoulos, 2006). Magelssen (2008) forklarer at kultursensitivitet går ut på å vise sensitivitet overfor den andre, ved å bruke både følelser og fornuft. Det tas i bruk sensitiv kommunikasjon, som er preget av en følende fornuft. Ved å kommunisere sensitivt prøver en å høre, se og føle mer enn det konkrete, og fange opp intensjonen bak det som blir sagt. I forskningsartikkelen Meeting the needs of minority ethnic patients, fant de at sykepleierne hadde vanskeligheter med å forklare meningen med kultur og kulturens tilknytting til sykepleie i praksis. Sykepleierne sa de arbeidet ut fra ett holistisk sykepleie perspektiv, men holisme ble overfladisk oppfattet og de virket selektive i valget av begrepets betydning og hvordan det ble brukt i praksis (Cortis, 2004). 30 sykepleiere ble intervjuet i studien og disse dekket sykepleie til voksne akutt, kritisk og rehabiliterende pleie situasjoner. Det kom også frem at sykepleierne hadde begrensete 15

17 kunnskaper om kultur og var dårlig forberedte til å imøtekomme behovene til pasientene fra etniske minoritets grupper. De utdypet dette med store utfordringer knyttet til kommunikasjon og viste til en stresset arbeidshverdag med liten tid (Cortis, 2004) Islam som kultur Islam betyr underkastelse, overgivelse eller hengiven akseptasjon av Guds vilje. Er du født inn i en muslimsk familie, blir du kalt muslim, men det betyr ikke at en er religiøst aktiv. Islam ble til på 600-tallet på Den arabiske halvøy. Mekka er Islams helligste by, da profeten Muhammad ble født der. Det arabiske språk og kultur er den religiøse arven, spesielt da gjennom deres hellige bok Koranen som formidler kunnskap og innsikt gjennom Guds ord (Vogt, 2007). Religionen og kulturen er tett knyttet sammen, og islamsk kultur er en betegnelse som ofte blir tatt i bruk. Islam betegnes som en lovreligion. Dette da koranen omtaler sharia som norm, orden, eller lov som forteller mennesket om hvilke retningslinjer han skal følge (Vogt, 2007). Renhet har en sentral og viktig plass innenfor Islam, og handler om både renselse og fornyelse. Det hevdes at renhet er halve troen (Hanssen, 2005). Det å rense kroppen utvendig er et bilde på innvendig renselse før man går fram for Gud. Siden venstre hånd er toaletthånden kan den ikke bli brukt til å spise med, eller håndhilse med. Enkelte muslimer kan ha visse fordommer mot helsearbeidere, da deres yrke inkluderer å ha fysisk kontakt med det motsatte kjønn, samt det som ansees som urene kroppsfunksjoner å gjøre (Hanssen, 2005). Da Islams diettforskrifter er strenge, er det viktig at maten en muslim mottar ikke er tilsatt svinekjøtt, eller fett fra svin. Dette da den slags mat er urent, og dermed haram (forbudt). Muslimer tror på at liv og død er en del av Allahs (Guds) plan, men kan da ha ulike tanker om smerter, og smertestillende. Noen anser smerter som en del av Allahs straff, mens i koranen står det at det er enhver troendes plikt å ta vare på helsen (Hanssen, 2005). 16

18 Den muslimske kvinne Islam har restriksjoner i forhold til kvinner, og deres samvær med det motsatte kjønn. Koranen oppfordrer både menn og kvinner til bluferdighet og ærbarhet. Å dekke seg til som kvinne ble brukt for å begrense den sosiale kontakten mellom kjønnene (Vogt, 2007). Denne form for segregasjon har ført til at det er sterkt ønske om å motta pleie fra en av samme kjønn (Hanssen, 2005). Kroppens biologiske prosesser, spesielt kvinnens, gjør et menneske urent. Dette gjør at en må renses før man kan utføre hellige handlinger, som for eksempel å lese fra Koranen eller be (Vogt, 2007) Dødsritualer i Islam Selv om muslimer ikke nødvendigvis har samme kulturell bakgrunn, språk, utdanning og livserfaring, har alle to ting til felles: de er muslimer og de har et felles religiøst språk, arabisk. For muslimer markerer døden en overgang fra livet på jorden, til etterlivet med Gud eller i helvete. Døden skal da ikke kjempes imot, men heller bli akseptert som en del av Guds plan (Neegard, 1993). Som regel ønsker en døende muslimsk pasient å sitte eller ligge mot mekka. Dette da sjelen vil fly rett mot denne hellige byen og dermed få en lettere ferd til paradis (Hanssen, 2005). Muslimske pasienter kan ønske at smertestillende og beroligende midler blir redusert mot slutten av livet, slik at man er i stand til å kunne be (Jensen-Tveit, 2012). Det skal ikke være religiøse symboler i rommet. Ideelt sett ønsker muslimer å få dø hjemme, da de forventer å få mye besøk fra venner og familie. Det legges stor vekt på å forhindre at den enkelte må lide og dø i ensomhet. Dette er da en religiøs forpliktelse, og som samtidig utrykker felleskapets omsorg for hver enkelt individ (Neegaard, 1993). Mange ønsker å få besøk av en imam eller annen representant for vedkommende sin trosretning. Dette besøket vil gi mulighet for samtale, bønn, sjelesorg og høytlesning fra Koranen. Da mennesket må stå til regnskap for sitt liv, legges det stor vekt på at den døende skal få muligheten til å si trosbekjennelsen. Islam legger vekt på at den syke må få gjøre opp med sine medmennesker, deriblant å opprette testamente (Neegaard, 1993). Etter at døden har inntruffet, lukkes avdødes øyne og ansiktet vendes mot Mekka. Mekka ligger i retning sør-øst for Oslo. Deretter ber de som er tilstede, og kroppen dekkes til. Vask av den døde skal skje umiddelbart etter dødsfallet, vanligvis av pårørende, eller en imam. 17

19 I studiet A good death: perspectives of Muslim patients and health care providers deltok 284 muslimer av begge kjønn, med ulike nasjonaliteter og yrker (Tayeb, Al- Zamel & Abouellail, 2010). Studien avdekket spesielt 3 elementer som er med på å bidra til en god og verdig død for den muslimske pasienten ifølge studiet. Det å være sikker på at noen vil fremsi trosbekjennelsen og vende ansiktet til den døende, slik at den vendes Mekka når døden inntreffer. Den andre inneholder prinsipper rundt pasientens selvbilde og hvordan han fremstår for venner og slekt. Dette gjelder da å unngå misdannelser, septiske sår, eller dårlig lukt. Å holde kroppen og klærne fri fra lukt på grunn av urin, avføring, og oppkast, det å gjøre at kroppen har et normalt utseende etter døden. Et annet element går ut på å sikre seg at pårørende har det bra, at de er sosialt og økonomisk sikret videre og at de ikke vil få noen problemer etter pasientens død (Tayeb et al., 2010) Verdig død Det amerikanske institutt for medicine definerer en generell god død som: Fri fra unngåelig smerte og lidelse for pasienter, familier og omsorgsgivere; i generelt samsvar med pasienters og familiers ønsker; og i rimelig overensstemmelse med kliniske kulturelle og etiske standard (Hanssen, 2005, side 90). Den døende opplever gjerne angst og bekymring, smerter og lidelse, og dette krever omsorg på en meningsfull måte, som også støtter opp under personens verdier og livsvalg. I situasjoner der man har med spørsmål om liv og død å gjøre, blir de verdier, oppfatninger og tradisjoner som har hatt betydning og gitt trøst, enda viktigere. Å gi omsorg av høy kvalitet i livets sluttfase krever kjennskap til og forståelse for pasientens ønsker og behov. Dette kan bare oppnås gjennom god kommunikasjon med pasienten selv, og hans familie. Hvordan pasienten definerer en god død er en av de tingene som man trenger å vite (Hanssen, 2005). I en stor fokusgruppeundersøkelse blant både medlemmer av majoritetsbefolkningen og etniske og religiøse minoriteter i USA fant de ti punkter som karakteriserte god død for alle. Men de fant også store forskjeller på innholdet på områder omfattende åndelig omsorg, kulturelle anliggender, og identitet og individualitet. 18

20 Åndelig omsorg: Flere mente at åndelig omsorg er like viktig som den fysiske omsorgen. Fra gruppene med etnisk minoriteter, ble dette mest diskutert rundt. F. eks var det de som uttrykte bekymring for at de åndelige aspektene, som bønn og religiøse riter som de mener bør utføres før døden inntrer, ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte i dagens helsevesen (Hanssen, 2005). Kulturelle anliggender: Både minoritets og majoritetsgruppene nevnte kulturelle anliggende som viktige aspekter ved dødsprosessen. Diskusjonene var derimot ulike. Majoritetsgruppene snakket om at det var viktig å respektere kulturforskjeller, og at slike forskjeller kan ha innflytelse på hva som blir ansett som en god død. Minoritetsgruppene diskuterte om at helsearbeidere verken forsto eller gjorde noe for å tilpasse seg deres kulturelle tradisjoner og kulturbaserte tiltak relatert til helse og sykdom. Heller ikke kunnskap om hva man kan og bør spise, det å inkludere den utvidete familien i omsorgen som gis den døende, og i de valg som tas og hvordan kroppen skal ivaretas etter at døden er inntrådt, ble diskutert. Noen snakket og om at de følte at minoritetskulturer blir diskriminert, og at dette kan påvirke omsorgsvalgene til pasienter fra etniske minoriteter i livets sluttfase (Hanssen, 2005). Identitet og individualitet: Både majoritets og minoritetsgruppene snakket om viktigheten av å respektere enhver død som et unikt fenomen. Mange mente at siden hvert individ er forskjellig, vil også hver død være forskjellig, og at det da er viktig å ikke ha en fordømmende holdning. Minoritets gruppene diskuterte for det meste om det å behandle mennesker som individer uten å ha stereotype forventninger angående ønsker eller behov på bakgrunn av etnisitet eller kultur. Majoritetsgruppene hadde til motsetning, diskusjoner om ivaretakelsen på individuell autonomi og kontroll over avgjørelser som blir tatt. Majoritetsgruppene var opptatt av at den døende selv måtte få ta egne valg, og var redde for å miste sin selvstendighet og autonomi (Hanssen, 2005). 19

21 3.6. Kommunikasjon Kommunikasjon kan bli sett på som kunst. Det er en medfødt evne å kunne kommunisere, men samtidig er det så mye å lære seg og beherske når det kommer til å kommunisere på en hjelpende måte. Kjernen i kommunikasjonens kunst er å kunne anerkjenne den andre. Dette ved å være aktivt lyttende, åpen og samtidig direkte (Eide & Eide, 2007). Kommunikasjon defineres som utveksling av meningsfylte tegn mellom to eller flere parter. Som sykepleier bruker vi profesjonell kommunikasjon, med som mål å fremme helse, forebygge sykdom, gjenopprette helse og å lindre lidelse. Kommunikasjonsferdigheter som er gode, hjelper en til å forstå pasienten som person. Det kan hjelpe oss til å forstå relasjonen, til å gi bedre hjelp og støtte, til å stimulere den andres utvikling på en best mulig måte, og til å ta gode beslutninger sammen (Eide & Eide 2007). Empati er en viktig forutsetning for den profesjonelle, hjelpende kommunikasjonen, det er evnen til å sette seg inn i en annens situasjon, til å lytte og til å forstå den andres reaksjoner og følelser. Særtrekk ved profesjonell og hjelpende kommunikasjon er at den responderer på det sentrale, på nettopp det som den andre har behov for at blir sett og akseptert. En slik respons gir utgangspunkt for å utvikle en arbeidsallianse og for å skape en god relasjon (Eide & Eide 2007) Interkulturell kommunikasjon Kommunikasjon på tvers av kultur og språkgrenser kan by på store utfordringer når det gjelder gjensidig forståelse. På tvers av kulturgrenser gjelder evne og vilje til for eksempel empati, inntoning, aktiv lytting, bekreftende kommunikasjon og klar formidling av informasjon på samme måte. Det som blir av utfordringer går ut på det grunnleggende som fortolkning og gjensidig forståelse av kultur, språk og mening. Selv om kulturforskjellene i seg selv kan være store, er det individuelle behovet for å bli lyttet til og møtt med annerkjennelse, respekt og omsorg felles for de fleste. (Eide & Eide, 2007). Kulturelle briller er et begrep som menes med hvordan vi ser verden. Det er et personlig filter, ettersom vår personlighet, evner, kunnskaper og erfaringer påvirker hvordan vi oppfatter det som blir kommunisert. Språkproblemer for innvandrere kan føre til engstelse, irritasjon og utrygghet. (Hanssen, 2005). 20

22 Når en person ikke kjenner det norske språk, eller det norske helsevesenet, kan møtet bli traumatisk. Sykdom, angst og smerter vil påvirke en persons evne til å utrykke seg på det fremmede språket og oppfatte det som blir sagt (Hanssen, 2011). I pasient og brukerrettighetsloven 3-5, står det at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene (Lovdata, 2013). En skal benytte seg av profesjonell tolk, fremfor å ta i bruk familien til pasienten, når pasienten ikke kan språket. Dette da det lett kan oppstå feiltolkning av det som blir sagt mellom sykepleier og pasient (Hanssen, 2011). Studiet utført i Danmark viste tre problemområder for sykepleierne: Vanskeligheter i kommunikasjon, smerter og etnisk mat kultur og samfunnsliv. En av sykepleierne utrykte irritasjon i at omsorg var mer tidkrevende der pasienten ikke snakket eller forsto dansk. Hun så på den eldre generasjonen som den største utfordringen, da de ofte ikke kunne det danske språket. Sykepleierne var enige om at det var feil å bruke barn som tolk, men at dette skjer da det kan være vanskelig å få tak i tolk med en gang og det er kostbart. Sykepleierne opplever ofte at pasientene ofte utrykker smerter i en sterkere grad enn de danske pasientene. De fant det da vanskelig å behandle smertene da de er usikre på om det er så sterke smerter som utrykt, eller om de overdriver. Det siste problemområdet gikk på at pårørende ofte hadde med egen mat til pasienten. Men det sistnevnte var de uenige i da noen synes det var flott at pasienten fikk god mat, mens noen synes det kunne være irriterende (Nielsen & Birkelund, 2009). 21

23 Non verbal kommunikasjon Nonverbal atferd er delvis medfødt og delvis tillært. Det menes at det verbale språket bare utgjør cirka en tredjedel av menneskets kommunikasjon. Non verbal kommunikasjon er å bruke andre kanaler, koder enn det språklige. Det gir gjerne et sannere uttrykk for det vi tenker og føler enn det den verbale kommunikasjonen gir. Det nonverbale kan utrykkes gjennom: Ansiktsuttrykk Stemmeklang, stemmevolum og tonefall Blikk og øyekontakt Hodebevegelser Bevegelser av armene, hendene og føttene Kroppsbevegelser og kroppsstillinger Personlig rom og samhandlingsavstand Fysisk berøring Kroppsspråk. (Hanssen, 2011). 22

24 4. DRØFTING I dette kapittelet vil jeg drøfte rundt ulike emner, hvor jeg tar utgangspunkt i det skrevet i teoridelen. De ulike emnene omhandler menneskesyn, omsorg og den kulturelle tilnærmingen av pasienten, om hva verdig død vil si, og sykepleie til den døende muslimske pasienten Menneskesynets påvirkning på sykepleieren Sykepleieren skal jobbe ut ifra et holistisk menneskesyn, og ifølge Brinchmann (2012) kan menneskesynet til sykepleieren påvirke handlingene deres, noe som kan føre til store konsekvenser for pasienten. På en annen side er sykepleierens oppgave å gjøre noe godt for andre, å vise nestekjærlighet og omsorg (Hanssen, 2011). Som sykepleier har man mange ulike oppgaver, og mange mennesker en møter gjennom yrket sitt. En har alltid med seg sin egen historie, kultur, og syn på ulike ting. Dette gjør at sykepleiere er ulike, og arbeider ulikt. Jeg synes det er viktig å være klar over sine egne holdninger og verdier, for å kunne yte god omsorg til alle ulike pasienter. Å ha kjennskap til sin egen kultur gjør oss oppmerksomme på hvem vi er, og hvordan vi ser på verdenen. Kultur innebærer som nevnt handlemåter, tradisjoner, vaner, normer og regler (Eriksen & Sajjad, 2011). Det interessante som da kom frem i forskningsartikkelen Meeting the needs of minority ethnic patients var at sykepleierne hadde vansker med å forklare meningen med kultur og hva det hadde med sykepleien å gjøre (Cortis, 2004). Men hvis sykepleier skal kunne yte holistisk og individualisert omsorg, må de ikke ha kjennskap til individets kultur og bakgrunn? Sykepleierne beskrev en hektisk og stresset hverdag som påvirket dem i nettopp dette (Cortis, 2004). Som Kari Martinsen (2012) beskriver sykepleieren som sansende, vil nettopp en hverdag fylt med faste normer, regler, sjekklister og rammer føre til at sykepleieren ikke er helt tilstede når hun er sammen med pasienten. En sykepleier kan gjennom sin holdning og syn enten få andres verden lys eller mørk (Martinsen, 2012). 23

25 Tilbake til viktigheten av å være seg bevisst på sine egne holdninger, kom det klart frem gjennom studiet gjort på Lovisenberg sykehus, at holdninger er noe som må arbeides med hele tiden. Sykepleierne i studiet viste og til at det kunne oppstå flere etiske dilemmaer, som f. eks hvem fortjener enerom? Pasienten med mange besøkende, eller den norske pasienten som og lider? (Alpers & Hanssen, 2008). Samtidig tenker jeg at den generelle holdningen til de fleste sykepleiere er nettopp barmhjertighet og omsorg til den lidende. Vi må handle moralsk riktig i slike situasjoner, og ta en beslutning. Men jeg kan heller ikke se bort fra at sykepleieren blir preget av sine syn og verdier, og dermed kan gjøre forskjell på pasienter. Da tenker jeg først og fremst på kulturforskjeller og hvordan dette påvirker oss i yrket. Hvis ikke pasienten blir ansett som likeverdig vil ikke relasjonens maktfordeling være grunnlaget for et likeverdig samarbeid (Papadopoulos, 2006). Mennesker kan gjennom sansing merke om intensjonen til den andre er god eller ikke. Dette påvirker gjerne da forholdet til sykepleier og pasient. Pasienten kan sanse, og høre hvordan sykepleieren tilnærmer seg, og dermed tolke det nonverbale. Dette kan føre til at pasienten motsetter seg den omsorg sykepleieren ønsker å yte. Holdningene kommer til syne gjennom bestemte atferds og kommunikasjonsformer (Romøren, 2012). Samtidig bør en sykepleier handle altruisk i sin pleie. Det innebærer da å skille mellom sine egne behov og pasientens behov (Hanssen, 2011). Sykepleiens verdier bør gjøre at vi er i stand til å se alle mennesker som like, med like rettigheter. Sykepleieren skal i sitt arbeid gjøre godt mot andre, ikke skade andre, respektere, behandle like tilfeller likt og fordele ressurser rettferdig (Brinchmann, 2012). Men menneskesyn handler om hvordan vi forstår oss selv og andre som mennesker, og der igjen ser jeg at den kulturelle bakgrunnen vår kan påvirke nettopp dette. Vi tar i bruk kulturelle briller når vi tilnærmer oss pasienten, og dette påvirker oss i hvordan vi ser på pasienten og hvordan vi oppfatter budskapet i kommunikasjonen (Hanssen, 2005). Det vi ser med, er våre kunnskaper, verdier og handlingsmønstre eller handlingsregler (Magelssen, 2008). 24

26 4.2. Kulturell eller omsorgsfull tilnærming av pasienten? Leininger ser på kulturen som den bredeste og mest omfattende, helhetlig og universelle av trekk ved mennesker. Hun anser kunnskap om den spesifikke kultur som nøkkelen, for å kunne forstå den spesifikke kulturs omsorgs verdier, holdninger og levemåte (Leininger & McFarland, 2006). På en annen side har vi Kari Martinsen med sin omsorgsteori. Hun anser omsorg som sykepleiens fundament, at avhengighet og omsorg henger sammen, da omsorg forutsetter avhengighet på ulike plan (Martinsen, 2003b). Leininger hevder også at omsorg er essensen i sykepleien. Men hun mener at for å kunne yte god nok omsorg, så krever det at en ser sammenhengen mellom omsorg og kultur. Martinsen på sin side ser på kulturen som en viktig del av menneskets liv, men at ved for stor fokus, kan en glemme å se resten av mennesket (Martinsen, 2000). Sistnevnte anser jeg som et viktig poeng. Jeg er opptatt av å vise respekt, og vise at jeg har forståelse for at vi er ulike, men samtidig så ønsker jeg å vise at vi fortsatt er like. Da kulturen og det å se forskjeller kan skape en viss avstand mellom mennesker, så har vi alle felles behov, og ønsker. F. eks kan vi se på det å bli lyttet til, møtt med annerkjennelse, respekt og omsorg, som noe de fleste har til felles (Eide & Eide, 2007). En slik tilnærmelse, som viser sensitivitet ovenfor vedkommendes bakgrunn og kultur, er noe Magelssen (2008) har vært kjent for som metode ved tilnærmelse av pasienten. Samtidig ser jeg på Leininger sin tanke bak tilnærmelse av pasienten som viktig. Dette da hun ønsker at vi skal tilegne oss kunnskap om den spesifikke kultur og skikker, noe som kan hjelpe oss i å forstå og møte pasienten på en omsorgsfull måte. Det vil igjen bidra til å lettere kunne yte god individuell hjelp til vedkommendes behov. Martinsen påpeker og at for at vi skal forstå hverandre så må det være noe som binder oss sammen. Men hun forklarer at ved å sanse, så kan vi se mennesket bak troen, kulturen og fasaden, og kanskje vi da klarer å se likhetene som binder oss sammen? Når sykepleieren ser at den andre og hun selv deler noe felles, stiller hun seg selv og fagligheten i sansingens tjeneste (Martinsen, 2000). 25

27 4.3. Hva er en god død? Verdighet står sentralt i vårt menneskesyn. Å fremme en god død, er for meg å gi pasienten en opplevelse av verdighet. Men hvordan kan man forklare hva en god død innebærer? Det er jo ulikt for alle, da alle er forskjellige, med forskjellig bakgrunn og ulike ønsker (Hanssen, 2005). Jeg tenker at en må ta først i bruk kommunikasjon med pasient og pårørende. Som skrevet tidligere står det i pasient og brukerrettighetsloven at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene (Lovdata, 2013). Det ene funnet fra forsknings studiet gjort i Danmark, var at vanskelighetene i kommunikasjonen gjorde det utfordrende å opprette et gjensidig tillitsforhold mellom pasient og sykepleier (Nielsen & Birkelund, 2009). På en annen side kan en tolk bli tilkalt, slik at pasienten kan oppfatte det som blir sagt og få utrykt seg på en måte som gjør at hun føler seg forstått og møtt av pleierne. Når en person ikke kjenner det norske språk, eller det norske helsevesenet, kan møtet bli traumatisk (Hanssen, 2011). Å bruke tolk i møte med pasienten og hennes pårørende, kan gjøre det enklere å planlegge den siste fasen av livet hennes, og få frem hennes ulike tanker og ønsker om hvordan hun ønsker å ha det. Å gi omsorg ser jeg på som essensen i det en sykepleier kan gjøre først og fremst. Martinsen (2003b) forklarer at mennesker er avhengig av hverandre, og en forutsetning da for å kunne handle omsorgsfullt, er å ha en forståelse for den andres situasjon. Å bruke våre sanser, vil åpne for de seende følelser og gi oss adgang til å forstå. Her står da å sanse og registrere som sentralt, for å kunne gi den omsorgen som pasienten trenger. Ved å sanse kan vi se mennesket bak troen, kulturen og fasaden. Men omsorg handler og om å skape trygghet for pasienten. Med vår holdning til en annen person kan vi få denne personens verden til å føles trygg (Martinsen, 2000). Omsorg er avgjørende for trivsel, helse, tilheling vekst og opplevelse i møte med døden (Leininger & McFarland, 2006). Det at pasienter med ulik og varierende bakgrunn kan skape utfordringer for sykepleiere, er ikke noe nytt. Dette da med tanke på å kunne yte individualisert og holistisk omsorg, basert på individets kulturelle behov. Dette er da transkulturell kunnskap blir viktig for å kunne vise sensitiv holdning til 26

Tittel: Kommunikasjon mellom sykepleier og pasient fra en minoritetsgruppe, en viktig og utfordrende sykepleieoppgave.

Tittel: Kommunikasjon mellom sykepleier og pasient fra en minoritetsgruppe, en viktig og utfordrende sykepleieoppgave. Tittel: Kommunikasjon mellom sykepleier og pasient fra en minoritetsgruppe, en viktig og utfordrende sykepleieoppgave. Tillater du at oppgaven din publiseres i Brage? (Sett kryss) x JA, jeg tillater NEI,

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient?

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Noen pasienter kan ha vanskeligheter med å forstå og bli forstått på norsk. Kan være svake til å beskrive hvordan de har det og hva som

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Hvordan kan sykepleier bidra til bedre kommunikasjon med ikke vestlige innvandrere innlagt på sykehus?

Hvordan kan sykepleier bidra til bedre kommunikasjon med ikke vestlige innvandrere innlagt på sykehus? Høgskolen Stord/Haugesund Grunnutdanning i sykepleie Bacheloroppgave Hvordan kan sykepleier bidra til bedre kommunikasjon med ikke vestlige innvandrere innlagt på sykehus? SYKHB008 Våren 2009 Kandidat:

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK. Tove Nyenget, Rådgiver Kreftlinjen

KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK. Tove Nyenget, Rådgiver Kreftlinjen KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK Kreftlinjen Kreftlinjen er et «her og nå»-tilbud til pasienter, pårørende, publikum, studenter, fagpersonell Vi består av erfarne sykepleiere,

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام

Islam.notebook. November 19, 2013 ISLAM الا سلام ISLAM الا سلام 1 Islam 2 Bilde eller avbildningsforbudet i islam har sitt grunnlag i tekster i Koranen og er et forbud mot å avbilde Allah og hans skaperverk. Moskéer er derfor praktisk talt helt uten

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

B Bachelorgradsoppgave

B Bachelorgradsoppgave B Bachelorgradsoppgave Sykepleie til pasienter med innvandrerbakgrunn Nursing of patients with immigrant backgrounds Frida Johnsen Kothe-Næss Ord: 8538 SPU 110 Bacheloroppgave i sykepleie kull 2011-2014

Detaljer

HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT

HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT HVERDAGSRELIGIØSITET BLANT MUSLIMSKE KVINNER I TRONDHEIM 25. November 2014 Eli-Anne Vongraven Eriksen, NTNU HVERDAGSRELIGIØSITET Hvordan og på hvilke måter religion kan påvirke enkeltpersoners hverdag.

Detaljer

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no

DETTE ER ISLAM. Sandra Maryam Moe. Oversatt og revidert av. www.alnoor.no DETTE ER ISLAM Oversatt og revidert av Sandra Maryam Moe www.alnoor.no ~ 2 ~ Dette er islam Hvordan kan vi forklare hele universets eksistens? Finnes det en overbevisende forklaring på skapelsens opprinnelse?

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

Hvordan kan sykepleier bruke kommunikasjon og relasjon som verktøy i møte med hjemmeboende eldre som sliter med angst?

Hvordan kan sykepleier bruke kommunikasjon og relasjon som verktøy i møte med hjemmeboende eldre som sliter med angst? Hvordan kan sykepleier bruke kommunikasjon og relasjon som verktøy i møte med hjemmeboende eldre som sliter med angst? Tillater du at oppgaven din publiseres i Brage? http://www.diakonova.no/neted/services/file/?hash=559909d9d5e4c99f5f380290c547647f

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier

Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier Ulike forståelser av rehabilitering i møte med minoritetsfamilier 22. okt. 2013 Karin Harsløf Hjelde Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse - nakmi.no NAKMI er et tverrfaglig kompetansesenter som

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse Læring om samhandling om Etikk-kompetanse Verdighet og hverdagskultur arbeidsglede og moralsk praksis De modige møter i arbeidshverdagen Anvendt etikk / kommunikativ etikk Hva er det som gjør møtet til

Detaljer

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. født sånn

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid

Detaljer

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten

Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Nasjonal vårkonferanse om etikk, Gardermoen, 12 mars 2012 Siri Tønnessen Førsteamanuensis, Høgskolen i Harstad Disposisjon Begrepsavklaring Dilemma: Prioriteringer

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Avsluttende eksamen i sykepleie ved Høyskolen Diakonova

Avsluttende eksamen i sykepleie ved Høyskolen Diakonova Avsluttende eksamen i sykepleie ved Høyskolen Diakonova Tittel: Hvordan kan sykepleier møte pårørende til akutt kritisk syke pasienter, slik at de opplever trygghet? Tillater du at oppgaven din publiseres

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Masteroppgaven 2014. Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi

Masteroppgaven 2014. Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi Masteroppgaven 2014 Operasjonssykepleiernes intraoperative omsorg for pasienter ved åpen hjertekirurgi Bakgrunn Operasjonssykepleie-forskning Lite forskning i forhold til andre disipliner Preget av et

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer