Avsluttende eksamen i sykepleie Bacheloroppgave

Transkript

1 Avsluttende eksamen i sykepleie Bacheloroppgave Kandidat nr: 214 Antall ord: 9660 Studieår: 2013 Kull: 180 Innleveringsdato:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for valg av tema Problemstilling Oppgavens hensikt Oppgavens avgrensninger Begrepsavklaring Oppgavens oppbygging METODE 2.1. Beskrivelse av metoden Kildekritikk 8 3. TEORI 3.1 Madeleine Leininger Kari Martinsen Menneskesyn og sykepleie Kultur Kultursensitivitet Islam som kultur Den muslimske kvinne Dødsritualer i Islam Verdig død Kommunikasjon Interkulturell kommunikasjon Non verbal kommunikasjon DRØFTING 4.1. Menneskesynets påvirkning på sykepleieren Kulturell eller omsorgsfull tilnærming av pasienten? Hva er en god død?

3 4.4. Sykepleie til den muslimske pasient KONKLUSJON 30 LITTERATURLISTE 2

4 1. INNLEDNING: I innledningen presenterer jeg temaet, valg av temaet og hva jeg ønsker å få ut av oppgaven. Jeg vil og foreta meg begrepsavklaring av ord som er mye brukt og viktige gjennom oppgaven Bakgrunn for valg av tema. Sykepleiere kan gjennom sitt arbeid møte mennesker fra mange ulike kulturer og etniske grupper. Dette kan være vårt lands urbefolkning som samene, turister som trenger behandling og pleie, eller mennesker som har emigrert hit som flyktninger, asylsøkere eller frivillige innvandrere (Kristoffersen, 2006). I løpet av studiet har jeg hatt mulighet til å være i praksis i 2 ulike land, og sett ulike helsevesen, og kulturer. Jeg har opplevd hvordan det er å være minoritet i et ukjent land, og sett hvor vanskelig det kan være å ikke bli ordentlig forstått eller møtt på en slik måte jeg er vant med hjemmefra. Jeg ser på dagens samfunn som utviklende, med flere ulike kulturer samlet på samme sted. Det skjer en globalisering som fører folkegrupper sammen og gjør at vi må samarbeide for at samfunnet skal fungere optimalt. Jeg synes det har vært lite fokus på dette temaet i løpet av utdanningen, og synes det er nyttig for min del å øke kompetansen på dette området. Jeg kunne tenke meg å jobbe med denne pasientgruppen videre, og synes det da er veldig spennende å få utforsket mer på dette Oppgavens problemstilling Hvordan kan sykepleier møte den muslimske pasienten i livets sluttfase, slik at hun opplever verdighet? 3

5 1.3. Oppgavens hensikt i løpet av 2012 økte antall bosatte personer i Norge som har flyktning bakgrunn, med personer. Det er flere enn året før. Den største økningen stod personer med flyktning bakgrunn fra Somalia, Eritrea og Afghanistan for (SSB, 2013). Gjennom denne oppgaven ønsker jeg å undersøke mer om Islam, den muslimske kultur, og sykepleie til pasienter som har annen kulturell bakgrunn enn den vestlige som jeg kjenner til. Oppgaven skal få frem ulike utfordringer rundt temaet, og belyse viktige emner og forutsetninger som må til for å fremme verdighet og omsorg til denne pasientgruppen Oppgavens avgrensninger Kulturelle forskjeller og sykepleie utfordringer knyttet til temaet er stort. Jeg avgrenser oppgaven ved å ta for meg den generelle muslimske kultur og belyse forskjeller og utfordringer, og drøfte rundt problemstillingen. Jeg velger å basere oppgaven på sykepleie til en eldre kvinnelig pasient av ikke vestlig bakgrunn, som har bodd i Norge i noen år, men ikke lært seg det norske språk. Jeg tar bare for meg pasient innlagt på medisinsk avdeling, og ekskluderer alle andre ulike avdelinger som f. eks psykiatriske, og intensivavdelinger. Jeg drøfter ikke om sykepleierens etiske prinsipper, men skriver kort om det i teori, og tar for meg et av de i drøfting. Oppgaven baserer seg på hva sykepleieren kan gjøre for pasienten for at hun vil oppleve verdighet, ved livets slutt, og ikke mye om det som hender etter døden er inntruffet Begrepsavklaring Holistisk menneskesyn: Et holistisk menneskesyn innebærer at man ser hele pasienten. Dette medfører at man forholder seg til pasienten som mer enn en fysisk kropp. Mennesket ses på som en helhet med kropp, tanker, engstelse, skam, sårbarheter, ressurser, livssituasjon, religion, kultur med mer (Brinchmann, 2012) 4

6 Muslim: Islam betyr underkastelse, overgivelse eller hengiven akseptasjon av Guds vilje. Den som overgir seg, kalles muslim (Vogt, 2007) Trygghet: Trygghet blir definert som å oppleve seg ivaretatt, at det ikke er noe grunnleggende truende i selve situasjonen en befinner seg i, eller at det som er ukjent i den, ikke fremtrer som noe som gjør at jeg fester all oppmerksomhet på det. Det motsatte av å være trygg er å være redd (Henriksen & Aarflot, 2002). Omsorg: Den som utøver omsorg viser vanligvis omtenksomhet og hengivenhet overfor en annen kjent eller ukjent. Vi bruker ofte uttrykket «en omsorgsfull holdning» eller «et omsorgsfullt menneske». Holdningen kommer til syne gjennom bestemte atferds- og kommunikasjonsformer (Romøren, 2012). Verdighet: En subjektiv opplevelse av verdsetting, en bekreftelse av egenverd, respektfull anerkjennelse av hvem vi er og hensikten med våre liv. Begrepet er sentralt i vårt menneskesyn og understøtter bevissthet om selvaktelse og naturlig tillit (Aakre, 2011). 1.6 Oppgavens oppbygging. Oppgaven har blitt delt opp i 5 ulike deler. Den første er innledningsdelen som består av tema, problemstilling, avgrensning av denne og begrepsavklaring. I andre del kommer metodebeskrivelse med innhenting av litteraturen, kildekritikk, og forskningsfunn. I oppgavens tredje del presenteres teori som er relevant i forhold til oppgavens problemstilling. I den fjerde delen kommer diskusjon rundt valgt problemstilling. Den 5 delen består av konklusjon. 5

7 2. METODE I metodekapittelet beskriver jeg måten jeg har jobbet på gjennom oppgaven. Forskningsfunn blir presentert, og jeg tar for meg kildekritikk av brukt litteratur og artikler. 2.1 Beskrivelse av metoden En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder (Dalland, 2007:81). Metoden blir derfor et redskap vi bruker for å undersøke noe, og hjelper oss i å samle inn den informasjonen vi trenger. Hvilken metode en velger å bruke avhenger av hva en har tenkt å finne ut av. Data som innhentes skal ha relevans til problemstillingen og innhentes på en slik måte at de er pålitelige (Dalland, 2007). Data som samles inn kan deles inn i kvantitativ og kvalitativ metode. Kvantitativ metode gjør det mulig å få samlet data ved hjelp av tall for å beskrive et fenomen. Kvalitativ metode brukes når en er ute etter å finne mening, forståelse av og opplevelsen av noe. Kvalitativ metode frembringer ikke data som kan måles i tall eller generaliseres, men gir informasjon som går i dybden og de indre relasjoner (Dalland, 2007). Jeg har benyttet meg av litteraturstudie som metode i oppgaven. Litteraturstudie vil si at man tar utgangspunkt i litteratur som allerede eksisterer. Ifølge Forsberg og Wengström (2003) defineres litteraturstudie slik: Et litteraturstudie innebærer å systematisk søke, kritisk granske og sammenfatte litteratur innenfor et emne eller problemområde. Jeg har benyttet meg av denne metoden da det gir meg god oversikt over kunnskap som allerede eksisterer, rundt det temaet jeg har valgt, og dette vil gi meg større grunnlag for å forstå bedre de ulike fenomener temaet omfatter. Samtidig er sykepleier pliktet gjennom lovverket og de yrkesetiske retningslinjene, til å holde seg oppdatert på forskning, dokumentert praksis og utvikling innen eget funksjonsområde (Norsk sykepleieforbund, 2011). 6

8 I løpet av oppgaveskrivingen har jeg samlet data og informasjon for det meste fra lærerbøker. Jeg har funnet forskningsartikler fra internett og funnet inspirasjon til litteratur jeg har tatt i bruk fra tidligere bacheloroppgaver. Jeg har søkt etter artikler og forskning gjennom søkemotorene SveMed+ og Google Scholar. Jeg benyttet søkeordene: Nurs* + Dignified dying, Nurs* + culture, refugee + health, cultural differences, transcultural, minority, racism, communication, culture care, muslim, holdninger + minoritetspasienter, kommunikasjon + kultur. Det var vanskelig å finne forskning som var passende til problemstillingen min, på tross av mange treff. Forskningsartikkelen Meeting the needs of minority ethnic patients fant jeg ved å bruke Google Scholar, med søkeord needs + minority patient. Jeg fikk da resultater. Jeg tenkte at det var et for stort antall artikler som kom frem da, men jeg så på titlene og gikk inn på de som omhandlet mest om det jeg søkte etter. Denne artikkelen fant jeg på den første siden, og syntes den tok for seg forskning som passet bra til oppgaven. Den tar for seg sykepleieres erfaringer med å gi sykepleie til pasienter fra etniske minoritets grupper. Det ble avdekket at sykepleierne hadde begrenset kunnskap om kultur og at de var dårlig forberedt på å imøtekomme behovene til pasientene. Artikkelen A good death: perspectives of Muslim patients and health care providers ble funnet gjennom Google Scholar, med søk på dignified dying for muslims. Jeg fikk treff på dette søket, og valgte da å gå gjennom de to første sidene, for å se om noen av artiklene egnet seg. Da kom jeg over denne artikkelen, som jeg så passet svært godt til problemstillingen min. Artikkelen beskriver hva den muslimske pasienten anser som en god død. Artikkelen Minority ethnic patients in the Danish healthcare system a qualitative study of nurses experiences when meeting minority ethnic patients ble funnet gjennom søkemotoren SveMed+. Jeg benyttet meg av søkeordene minority patient, og fikk 13 treff. Dette er en artikkel fra Skandinavia som jeg ser på som nyttig forskningsfunn, da den omhandler sykepleiers erfaring om omsorg til pasienter med minoritetsbakgrunn. Studiet gikk ut på å observere og intervjue fire sykepleiere, over en lengre periode. Studiets konklusjon var at vanskelighetene knyttet til kommunikasjon, gjør det vanskelig å opprettholde et gjensidig tillitsforhold mellom pasient og sykepleier. 7

9 Artikkelen holdninger og kompetanse om minoritetspasienter utført av Lise-Merete Alpers og Ingrid Hanssen, fant jeg gjennom en tidligere skrevet bachelor oppgave. Jeg gikk da på litteraturlista og fant frem hele artikkelen. Denne fant jeg interessant å ta i bruk i oppgaven min. Dette er en norsk forskningsstudie hvor de undersøkte sykepleieres kompetanse om etniske pasienter. De avdekket blant annet utfordringer med språk, og bruk av tolk. 2.2 Kildekritikk Dalland (2007) beskriver kildekritikk som de metodene som brukes for å fastslå om en kilde er sann. Det innebærer at en vurderer og karakteriserer de kildene som benyttes. Jeg har begrenset litteratur og artikler til å være under 10 år gamle. Dette da for å forsikre meg om at det er oppdatert og nyere funn. Jeg benyttet derimot en bok fra 1993 som omhandler gravskikker i ulike religioner. Jeg valgte å benytte denne selv om den er eldre enn ønsket, da religion ikke har endret seg mye siden da. Det andre unntaket i forhold til å benytte seg av nyere litteratur er Madeleine Leininger sine teorier om Transcultural nursing som ble utviklet på tallet. Da Leininger er amerikansk, og hennes teorier er gitt i en amerikansk kontekst, har dette gjort at jeg har stilt spørsmål ved om hennes teorier vil kunne benyttes i norsk kontekst. Flere fagbøker og forskningsartikler, fra nyere tid henviser ofte til hennes teorier. Sykepleieundervisningen i Norge har vært mye preget av amerikansk sykepleietenkning og de har også vært et av landene som tidlig erfarte utfordringer med innvandring og etniske minoriteter. Jeg har måtte tolke og oversette, da bøkene hennes er på engelsk, noe som kan medføre unøyaktigheter. Kari Martinsen sin bok Øyet og kallet er fra år Dette gjør at den er litt eldre enn ønskelig, men det har ikke kommet ny revidert utgave, og da jeg fant denne hensiktsmessig å bruke som en del av hennes omsorgsteori, velger jeg å ta denne i bruk. Jeg har benyttet meg av både Fra Marx Til Løgstrup (2003) og Løgstrup og sykepleien (2012). Dette siden jeg fant ulikt innhold, selv om mye omhandlet mye likt. Dette da hun i den seneste boken baserer seg enda mer på filosofen Løgstrup, enn i den første. Jeg fant mye nyttig for oppgaven min i begge bøkene, og velger da å ta i bruk begge, selv om det er den nyeste som helst burde blitt tatt mest i bruk. 8

10 Forskningsartikkelen Meeting the needs of minority ethnic patients er hentet fra Journal of advanced nursing. Denne artikkelen er skrevet på engelsk, noe som gjør at jeg måtte oversette og dermed og tolke litt av det den handler om. Informasjonen som trengs for å kunne ta i bruk forskningen som legitim, var tilstede, og da det er en side som sikter på nyere forskning for sykepleiere, velger jeg å benytte denne. A good death: perspectives of muslim patients and health care providers er utført av Saudi Arabiske forskere, men pasientgruppen var fra ulike deler av verden. Svakheten til denne studien er at de benyttet seg av ja/nei spørsmål, men de fikk god bekreftelse og mange nok deltagere deltok, noe som gjør den mer pålitelig. En annen kritisk punkt av artikkelen, er at de lagde testen på to ulike språk for å passe alle deltakerne. Dette kan gjøre at det kan være noe variasjon hvis oversettelsen var litt unøyaktig. De lagde derimot en pilotstudie først med bruk av begge språk for å kunne gjøre undersøkelsen så nøyaktig som mulig. Denne studien er som sagt utført i en annen verdensdel som ikke tilhører vesten, men da min oppgave tar for seg pasientgruppe fra nettopp ikke-vestlige land tar jeg denne i bruk. Artikkelen Minority ethnic patients in the Danish healthcare system a qualitative study of nurses experiences when meeting minority ethnic patients er publisert Scandinavian journal of caring science. Det er drevet i England, noe som gjør at jeg er kritisk til om den er passende å bruke utfra møte mellom norske sykepleiere og minoritetspasienter. Samtidig er det en undersøkelse utført i et naboland, som har mye likt med Norge, artikkelen belyser et viktig tema i sykepleiefaget, noe som jeg synes er viktig å inkludere i oppgaven min. Holdninger og kompetanse om minoritetspasienter er forskningsarbeid utført av lovisenberg diakonale sykehus og er forskning basert på sykepleiere som deltakere. Det at forskningen bare er utført på et sykehus, viser at det blir litt begrenset variasjon i svarene, og at det kunne vært mer interessant å se om resultatene stemmer sammenlignet med et annet sykehus. De tok i bruk både kvantitativ og kvalitativ metode, noe som gjør at den ene metoden kan bli brukt som mer støttende enn den andre metoden. Samtidig ser de på statistikk og sammenligner med den kvalitative delen, noe som kan støtte forskningsarbeidets resultater. 9

11 3.TEORI I teori kapittelet kommer litteraturen jeg tar i bruk i drøftingen. Jeg tar for meg teoretikerne Madeleine Leininger og Kari Martinsen som sykepleieteori. Jeg har valgt å bruke Leininger sin teori da hun tar for seg den kulturelle omsorg, og betydningen av forståelse for hva kultur har å si for pasienten. Dette blir til nytte for det oppgaven min handler om. Samtidig tar Martinsen seg for omsorg som et hoved fundament i sykepleien, og viser en annen side av hva som blir viktigst i arbeidet som sykepleier. Andre temaer jeg tar for meg er kultur, kultursensitivitet, Islam, menneskesyn og sykepleie, og kommunikasjon. Jeg vil inkludere forskningsartiklene jeg har funnet i teoridelen. 3.1 Madeleine Leininger Madeleine Leininger startet på 1950-tallet med å utarbeide en sykepleieteori som gikk ut på pleie og omsorg til pasienter med annen kulturell bakgrunn, hun ble da en pioner på dette området. Hun tok en doktorgrad i antropologi for å få mer kunnskap om forskjellige kulturer, og forske på omsorg og pleie til denne pasientgruppen. Det var underveis gjennom denne utdanningen at hennes teori om cultural care diversity and universality ble utviklet. Denne teorien skulle da føre kultur og pleie sammen som et nytt felt i sykepleien. (Leininger & McFarland, 2006) Hun mente at omsorg for mennesker er essensen i sykepleien. Omsorg er sykepleie, helse, og å kurere. Hun så på kulturen som den bredeste og mest omfattende, helhetlig og universelle av trekk ved mennesker. Kunnskap om den spesifikke kulturs omsorgs verdier, holdninger og levemåte er nøkkelen til å få ny kunnskap. Hensikten med hennes teori om kulturell omsorg var for å oppdage, dokumentere, vite og å kunne forklare den gjensidige avhengigheten mellom omsorg og kultur. Omsorg er avgjørende for trivsel, helse, tilheling, vekst og opplevelse i møte med døden (Leininger & McFarland, 2006). If human beings are to survive and live in a healthy, peaceful and meaningful world, then nurses and other health care providers need to understand the cultural care beliefs, values and life ways of people in order to provide culturally congruent and beneficial health care (Leininger, 1978). 10

12 Leininger utviklet konseptet transkulturell sykepleie, som omhandler å studere forskjellige kulturer, og subkulturer. Dette da for å utvikle kompetanse til å imøtekomme kulturelle livsstiler, trossyn og verdier i utøvelsen av sykepleie. Målet er å utforske og etablere et rammeverk av kunnskap og ferdigheter, med fokus på transkulturell omsorg, helse og lidelse. Dette for å kunne gi en kulturspesifikk pleie til individer, familie, grupper og samfunn med en minoritetsbakgrunn. For at sykepleiere skal kjenne til, forstå og praktisere transkulturell sykepleie, er de nødt til å ha kunnskaper om kultur. Dette er nødvendig fordi både kultur og omsorg er komplekse fenomen (Leininger, 1995). I dagens Sykepleiepraksis er transkulturell sykepleie essensen. Dette da stadig flere pasienter med ulik og varierende bakgrunn, skaper store utfordringer for sykepleiere, med tanke på å yte individualisert og holistisk omsorg basert på individets kulturelle behov. Disse utfordringene krever at sykepleierne kan forstå kulturelle forskjeller innen syn på helse, verdier, overbevisninger og vaner. Transkulturell kunnskap er viktig for å kunne vise en sensitiv holdning i forhold til minoritetspasienters behov, og ha kunnskap om deres kulturelle preferanser (Maier- Lorentz, 2008) Kari Martinsen Kari Martinsen har skrevet en rekke bøker om filosofisk tenkning, og om omsorg som sykepleiens fundament. I boken omsorg, sykepleie, medisin (2003) fremhever hun at omsorg er en grunnleggende forutsetning for alt menneskelig liv. Hun mener at mennesker er avhengig av hverandre, og at mennesket ikke kan leve i isolasjon fra andre. Det å kunne bryte egosentrisiteten, og å vise nestekjærlighet, kan bli sett på som en del av omsorg (Martinsen, 2003b). En forutsetning for å kunne handle omsorgsfullt, er å ha en forståelse for den andres situasjon. For at vi skal kunne forstå hverandre, må det være noe som binder oss sammen i en type fellesskap, for eksempel felles normer, regler, behov eller virksomheter (Kirkevold, 2009). Hun mener at avhengighet og omsorg henger sammen da omsorg forutsetter avhengighet på ulike plan. 11

13 Martinsen har som et av sine fokus på å sanse og registrere. Sansingen åpner for de seende følelser og gir oss adgang til å forstå. Å registrere vil si at en stiller seg i en utenfor posisjon og klassifiserer. Et problem som da er tilstede, er at det er lett å gli fra det å sanse til det å registrere. Dette fører til at mennesker reduseres til et objekt, et ferdig faktum (Martinsen, 2000). Å være profesjonell innebærer å ha en fagkunnskap som gir mulighet for se og sanse hele mennesket, ikke bare pasienten. Å være profesjonell vil si å ha evnen og forståelsen til å kunne trekke seg tilbake og la den andre komme frem som menneske, med sine tanker og følelser. Ved å trekke seg tilbake legges sin egne fordommer til side, kan man være mer åpen til å lytte og være mottagelig for det som kommer fra den andre (Martinsen, 2000). Martinsen bruker begrepet hjertets øye, som kan oversettes til å bety sjelen, og det som er levende ved oss. Martinsen (2003a) gjengir mye fra filosofen Løgstrup som forklarer at sansingen er fundamental. Sansingen er ikke avhengig av forståelsen, men forståelsen er avhengig av sansingen. Vi kan se mennesket bak troen, kulturen og fasaden ved å sanse. Vi kan da oppdage at den andre er et menneske lik oss selv. Å sanse gjør at en er åpen for det som kommer til seg og lettere blir berørt, noe som igjen fører til at vi lettere kan leve oss inn i den andres lidelse og problem. Vi appellerer til den andre om oppmerksomhet, om å bli sett som betydningsfull og vedkommende, selv om vi er fremmede for hverandre (Martinsen, 2000). Når sykepleier ser at den andre og hun selv deler noe felles, stiller hun seg selv og fagligheten i sansingens tjeneste. Vårt liv er endelig, og mens vi er her, kan vi bare med vår holdning til en annen person få denne personens verden til å føles trygg. Tydning er en måte å være i verdenen på, i en sansende åpenhet for at verden og menneskene vil oss noe. Vi kan erfare gjennom tydning, hva det vil si å være menneske i verden, og hvordan vi forholder oss til det som berører oss i vår sansing. Det er det kulturen kan overskygge og legge skjul på (Martinsen, 2012). Selv om kultur er en viktig del av menneskets liv, så kan en lett fokusere for mye på nettopp denne delen og glemme å se resten av mennesket. Det kan igjen føre til at misforståelser, lett kan oppstå (Martinsen, 2000). Å være sansende og sårbart til stede vil si å være tydende tilstede, både for sykepleier og pasient. På samme måte som sykepleier tyder pasienten, som blir sett, hørt og berørt av henne, tyder pasienten sykepleierens måte å være tilstede på, hennes blikk, pust og hennes pleiende 12

14 hender. I en kultur der det er mye preg av faste normer, regler, sjekklister og rammer, vil vurderingsevnen ha vanskelige kår. Dette kan særlig skje ved travelhet, hvor sykepleieren ikke er nærværende overfor seg selv eller andre. Det kan resultere i en vet på forhånd best holdning, ved å holde seg fast ved regler og prinsipper. Da blir det vanskelig å la seg berøre av pasientinntrykket. Normer omsettes til holdninger, i hvordan vi former vår kropp i møte med den andre, frivillig og ufrivillig, bevisst og ubevisst. Kroppsutrykkene kan, som normene, innby til menneskelige møter, men kan også stenge andre ute. Med et blikk kan vi gjøre den andres verden lys eller mørk (Martinsen, 2012) Menneskesyn og sykepleie Menneskesynet karakteriseres ved å være svar på hva mennesket er(...) Et menneskesyn uttrykker i vesentlig grad hvordan vi forstår oss selv og andre som mennesker (Brinchmann, 2012, s.23). Som sykepleier arbeider vi med et holistisk menneskesyn, som innebærer å se hele personen med det fysiske, psykiske, sosiale, og det åndelige. Menneskesynet til de profesjonelle kan påvirke handlingene deres, og dette kan ha store konsekvenser for enkeltmenneskers skjebne (Brinchmann, 2012). Sykepleieren har ansvar for å lindre lidelse, og bidra til en naturlig og verdig død (NSF, 2011). Sykepleien bygger på et menneskesyn som er humanistisk, og på verdier som nestekjærlighet, barmhjertighet og omsorg. For at en sykepleier skal være ekte i sin væremåte mot pasienten, må evnen til å handle altruisk være et karaktertrekk hos sykepleieren. Altruisk betyr at en setter andres interesser over våre egne, det er det motsatte av å være egoistisk. Da har en evne til empatisk innlevelse og til å skille mellom sine egne behov og pasientens behov i sykepleieperspektiver (Hanssen 2011). Sykepleieren følger 4 etiske prinsipper i sitt arbeid: Velgjørenhet plikten å gjøre godt mot andre Ikke skade Plikten til å ikke skade andre Autonomi Plikten til å respektere autonome personers beslutning. Rettferdighet Plikten til å behandle like tilfeller likt (formell rettferdighet) og til å fordele ressurser rettferdig (fordelingsrettferdighet) 13

15 Etikk er teori om moral. Moral vil si regler eller retningslinjer for hva som er rett og galt, godt eller dårlig i det praktiske liv, spesielt i forhold til andre mennesker. Lovverket bidrar til å gjøre etiske utfordringer mer begrenset, da det er loven som først og fremst skal følges. Etikken bidrar til at vi reflekterer over handlinger og at vi arbeider ut ifra et menneskesyn der vi skal yte omsorg og pleie på en helhetlig måte. (Brinchmann, 2012). I studiet utført på Lovisenberg sykehus deltok 145 sykepleiere, for å avdekke holdninger og kompetanse om minoritetspasienter. Det var fire sentrale områder som sykepleieren fant utfordrende. Disse var pasientens mange besøkende, sykdomssyn, smerteutrykk og kommunikasjon og samhandling. Språkproblemer skapte utfordringer i forhold til informasjon og undervisning, og det var utfordringer ved bruk av tolk, bla annet at mange familiemedlemmer ofte blir brukt som tolk (Alpers & Hanssen, 2008). Funnene viser også at praktiske problem ofte kan bli til etiske dilemma. Dette kan være spørsmål knyttet til vurdering av hvilke pasienter som har størst behov for enerom, er det pasienten med mange besøkende eller den som er svært syk? Selv om en liten prosentandel oppgir at de mer eller mindre unngår å arbeide med etnisk minoritetspasienter, viser dette at holdninger hele tiden er noe det må arbeides med. Det kommer også frem av funnene at sykepleierne har et klart behov for mer kunnskap om kultur og kulturforskjeller (Alpers & Hanssen, 2008). Å være profesjonell i yrket kommer av forventninger til hverandre. Fordi den ene parten ofte er avhengig av den andres erfaring og kunnskap, baseres forholdet seg på å gi, og ikke gi og ta som i det private. Sykepleieren har et ansvar for å benytte fagkunnskap, for å ivareta pasientens behov for sykepleie. Hun har vanligvis mer makt enn pasienten og pårørende i faglige spørsmål på grunn av sin fagkunnskap (Brinchmann, 2012). Ved utvikling av egen profesjonell kompetanse, er det viktig å være bevisst over hvilke verdier, kunnskaper og erfaringer som påvirker handlingene som sykepleier. Holdningene våre er måten vi møter og mestrer følelsene på (Brinchmann, 2012). 14

16 3.4. Kultur Den engelske antropologen Edward Taylor definerte allerede i 1871 hva kultur er. Kultur, eller sivilisasjon, er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikkelser, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn (Eriksen & Sajjad, 2011, s. 35). Det finnes mange ulike definisjoner om hva kultur er, men jeg velger å bruke denne da jeg synes den passer best til oppgaven. Det er vanskelig å finne en konkret betegnelse på hva kultur er, men det er stor enighet om at kultur er tillært og ikke medfødt. Kultur innebærer handlemåter, tradisjoner, vaner, normer og regler. Også felles historie og felles forståelse av historien er en del av hva kultur dreier seg om. Kulturen blir styrket gjennom felles språk, symbolverdier, klær og musikk, som gir en følelse av identitet og tilhørighet (Eriksen & Sajjad, 2011). Quinn & Holland (1982) forklarer kultur, som en modell av og for livet: hva vi ser med, snarere enn hva vi ser. Det vi ser med, er våre kunnskaper, verdier og handlingsmønstre eller handlingsregler (Magelssen, 2008, s.15) Kultursensitivitet Kultursensitivitet går ut på hvordan helsepersonell ser på pasienten. Hvis ikke pasienten blir ansett som en likeverdig partner vil ikke relasjonens maktfordeling være grunnlaget for et likeverdig samarbeid (Papadopoulos, 2006). Magelssen (2008) forklarer at kultursensitivitet går ut på å vise sensitivitet overfor den andre, ved å bruke både følelser og fornuft. Det tas i bruk sensitiv kommunikasjon, som er preget av en følende fornuft. Ved å kommunisere sensitivt prøver en å høre, se og føle mer enn det konkrete, og fange opp intensjonen bak det som blir sagt. I forskningsartikkelen Meeting the needs of minority ethnic patients, fant de at sykepleierne hadde vanskeligheter med å forklare meningen med kultur og kulturens tilknytting til sykepleie i praksis. Sykepleierne sa de arbeidet ut fra ett holistisk sykepleie perspektiv, men holisme ble overfladisk oppfattet og de virket selektive i valget av begrepets betydning og hvordan det ble brukt i praksis (Cortis, 2004). 30 sykepleiere ble intervjuet i studien og disse dekket sykepleie til voksne akutt, kritisk og rehabiliterende pleie situasjoner. Det kom også frem at sykepleierne hadde begrensete 15

17 kunnskaper om kultur og var dårlig forberedte til å imøtekomme behovene til pasientene fra etniske minoritets grupper. De utdypet dette med store utfordringer knyttet til kommunikasjon og viste til en stresset arbeidshverdag med liten tid (Cortis, 2004) Islam som kultur Islam betyr underkastelse, overgivelse eller hengiven akseptasjon av Guds vilje. Er du født inn i en muslimsk familie, blir du kalt muslim, men det betyr ikke at en er religiøst aktiv. Islam ble til på 600-tallet på Den arabiske halvøy. Mekka er Islams helligste by, da profeten Muhammad ble født der. Det arabiske språk og kultur er den religiøse arven, spesielt da gjennom deres hellige bok Koranen som formidler kunnskap og innsikt gjennom Guds ord (Vogt, 2007). Religionen og kulturen er tett knyttet sammen, og islamsk kultur er en betegnelse som ofte blir tatt i bruk. Islam betegnes som en lovreligion. Dette da koranen omtaler sharia som norm, orden, eller lov som forteller mennesket om hvilke retningslinjer han skal følge (Vogt, 2007). Renhet har en sentral og viktig plass innenfor Islam, og handler om både renselse og fornyelse. Det hevdes at renhet er halve troen (Hanssen, 2005). Det å rense kroppen utvendig er et bilde på innvendig renselse før man går fram for Gud. Siden venstre hånd er toaletthånden kan den ikke bli brukt til å spise med, eller håndhilse med. Enkelte muslimer kan ha visse fordommer mot helsearbeidere, da deres yrke inkluderer å ha fysisk kontakt med det motsatte kjønn, samt det som ansees som urene kroppsfunksjoner å gjøre (Hanssen, 2005). Da Islams diettforskrifter er strenge, er det viktig at maten en muslim mottar ikke er tilsatt svinekjøtt, eller fett fra svin. Dette da den slags mat er urent, og dermed haram (forbudt). Muslimer tror på at liv og død er en del av Allahs (Guds) plan, men kan da ha ulike tanker om smerter, og smertestillende. Noen anser smerter som en del av Allahs straff, mens i koranen står det at det er enhver troendes plikt å ta vare på helsen (Hanssen, 2005). 16

18 Den muslimske kvinne Islam har restriksjoner i forhold til kvinner, og deres samvær med det motsatte kjønn. Koranen oppfordrer både menn og kvinner til bluferdighet og ærbarhet. Å dekke seg til som kvinne ble brukt for å begrense den sosiale kontakten mellom kjønnene (Vogt, 2007). Denne form for segregasjon har ført til at det er sterkt ønske om å motta pleie fra en av samme kjønn (Hanssen, 2005). Kroppens biologiske prosesser, spesielt kvinnens, gjør et menneske urent. Dette gjør at en må renses før man kan utføre hellige handlinger, som for eksempel å lese fra Koranen eller be (Vogt, 2007) Dødsritualer i Islam Selv om muslimer ikke nødvendigvis har samme kulturell bakgrunn, språk, utdanning og livserfaring, har alle to ting til felles: de er muslimer og de har et felles religiøst språk, arabisk. For muslimer markerer døden en overgang fra livet på jorden, til etterlivet med Gud eller i helvete. Døden skal da ikke kjempes imot, men heller bli akseptert som en del av Guds plan (Neegard, 1993). Som regel ønsker en døende muslimsk pasient å sitte eller ligge mot mekka. Dette da sjelen vil fly rett mot denne hellige byen og dermed få en lettere ferd til paradis (Hanssen, 2005). Muslimske pasienter kan ønske at smertestillende og beroligende midler blir redusert mot slutten av livet, slik at man er i stand til å kunne be (Jensen-Tveit, 2012). Det skal ikke være religiøse symboler i rommet. Ideelt sett ønsker muslimer å få dø hjemme, da de forventer å få mye besøk fra venner og familie. Det legges stor vekt på å forhindre at den enkelte må lide og dø i ensomhet. Dette er da en religiøs forpliktelse, og som samtidig utrykker felleskapets omsorg for hver enkelt individ (Neegaard, 1993). Mange ønsker å få besøk av en imam eller annen representant for vedkommende sin trosretning. Dette besøket vil gi mulighet for samtale, bønn, sjelesorg og høytlesning fra Koranen. Da mennesket må stå til regnskap for sitt liv, legges det stor vekt på at den døende skal få muligheten til å si trosbekjennelsen. Islam legger vekt på at den syke må få gjøre opp med sine medmennesker, deriblant å opprette testamente (Neegaard, 1993). Etter at døden har inntruffet, lukkes avdødes øyne og ansiktet vendes mot Mekka. Mekka ligger i retning sør-øst for Oslo. Deretter ber de som er tilstede, og kroppen dekkes til. Vask av den døde skal skje umiddelbart etter dødsfallet, vanligvis av pårørende, eller en imam. 17

19 I studiet A good death: perspectives of Muslim patients and health care providers deltok 284 muslimer av begge kjønn, med ulike nasjonaliteter og yrker (Tayeb, Al- Zamel & Abouellail, 2010). Studien avdekket spesielt 3 elementer som er med på å bidra til en god og verdig død for den muslimske pasienten ifølge studiet. Det å være sikker på at noen vil fremsi trosbekjennelsen og vende ansiktet til den døende, slik at den vendes Mekka når døden inntreffer. Den andre inneholder prinsipper rundt pasientens selvbilde og hvordan han fremstår for venner og slekt. Dette gjelder da å unngå misdannelser, septiske sår, eller dårlig lukt. Å holde kroppen og klærne fri fra lukt på grunn av urin, avføring, og oppkast, det å gjøre at kroppen har et normalt utseende etter døden. Et annet element går ut på å sikre seg at pårørende har det bra, at de er sosialt og økonomisk sikret videre og at de ikke vil få noen problemer etter pasientens død (Tayeb et al., 2010) Verdig død Det amerikanske institutt for medicine definerer en generell god død som: Fri fra unngåelig smerte og lidelse for pasienter, familier og omsorgsgivere; i generelt samsvar med pasienters og familiers ønsker; og i rimelig overensstemmelse med kliniske kulturelle og etiske standard (Hanssen, 2005, side 90). Den døende opplever gjerne angst og bekymring, smerter og lidelse, og dette krever omsorg på en meningsfull måte, som også støtter opp under personens verdier og livsvalg. I situasjoner der man har med spørsmål om liv og død å gjøre, blir de verdier, oppfatninger og tradisjoner som har hatt betydning og gitt trøst, enda viktigere. Å gi omsorg av høy kvalitet i livets sluttfase krever kjennskap til og forståelse for pasientens ønsker og behov. Dette kan bare oppnås gjennom god kommunikasjon med pasienten selv, og hans familie. Hvordan pasienten definerer en god død er en av de tingene som man trenger å vite (Hanssen, 2005). I en stor fokusgruppeundersøkelse blant både medlemmer av majoritetsbefolkningen og etniske og religiøse minoriteter i USA fant de ti punkter som karakteriserte god død for alle. Men de fant også store forskjeller på innholdet på områder omfattende åndelig omsorg, kulturelle anliggender, og identitet og individualitet. 18

20 Åndelig omsorg: Flere mente at åndelig omsorg er like viktig som den fysiske omsorgen. Fra gruppene med etnisk minoriteter, ble dette mest diskutert rundt. F. eks var det de som uttrykte bekymring for at de åndelige aspektene, som bønn og religiøse riter som de mener bør utføres før døden inntrer, ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte i dagens helsevesen (Hanssen, 2005). Kulturelle anliggender: Både minoritets og majoritetsgruppene nevnte kulturelle anliggende som viktige aspekter ved dødsprosessen. Diskusjonene var derimot ulike. Majoritetsgruppene snakket om at det var viktig å respektere kulturforskjeller, og at slike forskjeller kan ha innflytelse på hva som blir ansett som en god død. Minoritetsgruppene diskuterte om at helsearbeidere verken forsto eller gjorde noe for å tilpasse seg deres kulturelle tradisjoner og kulturbaserte tiltak relatert til helse og sykdom. Heller ikke kunnskap om hva man kan og bør spise, det å inkludere den utvidete familien i omsorgen som gis den døende, og i de valg som tas og hvordan kroppen skal ivaretas etter at døden er inntrådt, ble diskutert. Noen snakket og om at de følte at minoritetskulturer blir diskriminert, og at dette kan påvirke omsorgsvalgene til pasienter fra etniske minoriteter i livets sluttfase (Hanssen, 2005). Identitet og individualitet: Både majoritets og minoritetsgruppene snakket om viktigheten av å respektere enhver død som et unikt fenomen. Mange mente at siden hvert individ er forskjellig, vil også hver død være forskjellig, og at det da er viktig å ikke ha en fordømmende holdning. Minoritets gruppene diskuterte for det meste om det å behandle mennesker som individer uten å ha stereotype forventninger angående ønsker eller behov på bakgrunn av etnisitet eller kultur. Majoritetsgruppene hadde til motsetning, diskusjoner om ivaretakelsen på individuell autonomi og kontroll over avgjørelser som blir tatt. Majoritetsgruppene var opptatt av at den døende selv måtte få ta egne valg, og var redde for å miste sin selvstendighet og autonomi (Hanssen, 2005). 19

21 3.6. Kommunikasjon Kommunikasjon kan bli sett på som kunst. Det er en medfødt evne å kunne kommunisere, men samtidig er det så mye å lære seg og beherske når det kommer til å kommunisere på en hjelpende måte. Kjernen i kommunikasjonens kunst er å kunne anerkjenne den andre. Dette ved å være aktivt lyttende, åpen og samtidig direkte (Eide & Eide, 2007). Kommunikasjon defineres som utveksling av meningsfylte tegn mellom to eller flere parter. Som sykepleier bruker vi profesjonell kommunikasjon, med som mål å fremme helse, forebygge sykdom, gjenopprette helse og å lindre lidelse. Kommunikasjonsferdigheter som er gode, hjelper en til å forstå pasienten som person. Det kan hjelpe oss til å forstå relasjonen, til å gi bedre hjelp og støtte, til å stimulere den andres utvikling på en best mulig måte, og til å ta gode beslutninger sammen (Eide & Eide 2007). Empati er en viktig forutsetning for den profesjonelle, hjelpende kommunikasjonen, det er evnen til å sette seg inn i en annens situasjon, til å lytte og til å forstå den andres reaksjoner og følelser. Særtrekk ved profesjonell og hjelpende kommunikasjon er at den responderer på det sentrale, på nettopp det som den andre har behov for at blir sett og akseptert. En slik respons gir utgangspunkt for å utvikle en arbeidsallianse og for å skape en god relasjon (Eide & Eide 2007) Interkulturell kommunikasjon Kommunikasjon på tvers av kultur og språkgrenser kan by på store utfordringer når det gjelder gjensidig forståelse. På tvers av kulturgrenser gjelder evne og vilje til for eksempel empati, inntoning, aktiv lytting, bekreftende kommunikasjon og klar formidling av informasjon på samme måte. Det som blir av utfordringer går ut på det grunnleggende som fortolkning og gjensidig forståelse av kultur, språk og mening. Selv om kulturforskjellene i seg selv kan være store, er det individuelle behovet for å bli lyttet til og møtt med annerkjennelse, respekt og omsorg felles for de fleste. (Eide & Eide, 2007). Kulturelle briller er et begrep som menes med hvordan vi ser verden. Det er et personlig filter, ettersom vår personlighet, evner, kunnskaper og erfaringer påvirker hvordan vi oppfatter det som blir kommunisert. Språkproblemer for innvandrere kan føre til engstelse, irritasjon og utrygghet. (Hanssen, 2005). 20

22 Når en person ikke kjenner det norske språk, eller det norske helsevesenet, kan møtet bli traumatisk. Sykdom, angst og smerter vil påvirke en persons evne til å utrykke seg på det fremmede språket og oppfatte det som blir sagt (Hanssen, 2011). I pasient og brukerrettighetsloven 3-5, står det at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene (Lovdata, 2013). En skal benytte seg av profesjonell tolk, fremfor å ta i bruk familien til pasienten, når pasienten ikke kan språket. Dette da det lett kan oppstå feiltolkning av det som blir sagt mellom sykepleier og pasient (Hanssen, 2011). Studiet utført i Danmark viste tre problemområder for sykepleierne: Vanskeligheter i kommunikasjon, smerter og etnisk mat kultur og samfunnsliv. En av sykepleierne utrykte irritasjon i at omsorg var mer tidkrevende der pasienten ikke snakket eller forsto dansk. Hun så på den eldre generasjonen som den største utfordringen, da de ofte ikke kunne det danske språket. Sykepleierne var enige om at det var feil å bruke barn som tolk, men at dette skjer da det kan være vanskelig å få tak i tolk med en gang og det er kostbart. Sykepleierne opplever ofte at pasientene ofte utrykker smerter i en sterkere grad enn de danske pasientene. De fant det da vanskelig å behandle smertene da de er usikre på om det er så sterke smerter som utrykt, eller om de overdriver. Det siste problemområdet gikk på at pårørende ofte hadde med egen mat til pasienten. Men det sistnevnte var de uenige i da noen synes det var flott at pasienten fikk god mat, mens noen synes det kunne være irriterende (Nielsen & Birkelund, 2009). 21

23 Non verbal kommunikasjon Nonverbal atferd er delvis medfødt og delvis tillært. Det menes at det verbale språket bare utgjør cirka en tredjedel av menneskets kommunikasjon. Non verbal kommunikasjon er å bruke andre kanaler, koder enn det språklige. Det gir gjerne et sannere uttrykk for det vi tenker og føler enn det den verbale kommunikasjonen gir. Det nonverbale kan utrykkes gjennom: Ansiktsuttrykk Stemmeklang, stemmevolum og tonefall Blikk og øyekontakt Hodebevegelser Bevegelser av armene, hendene og føttene Kroppsbevegelser og kroppsstillinger Personlig rom og samhandlingsavstand Fysisk berøring Kroppsspråk. (Hanssen, 2011). 22

24 4. DRØFTING I dette kapittelet vil jeg drøfte rundt ulike emner, hvor jeg tar utgangspunkt i det skrevet i teoridelen. De ulike emnene omhandler menneskesyn, omsorg og den kulturelle tilnærmingen av pasienten, om hva verdig død vil si, og sykepleie til den døende muslimske pasienten Menneskesynets påvirkning på sykepleieren Sykepleieren skal jobbe ut ifra et holistisk menneskesyn, og ifølge Brinchmann (2012) kan menneskesynet til sykepleieren påvirke handlingene deres, noe som kan føre til store konsekvenser for pasienten. På en annen side er sykepleierens oppgave å gjøre noe godt for andre, å vise nestekjærlighet og omsorg (Hanssen, 2011). Som sykepleier har man mange ulike oppgaver, og mange mennesker en møter gjennom yrket sitt. En har alltid med seg sin egen historie, kultur, og syn på ulike ting. Dette gjør at sykepleiere er ulike, og arbeider ulikt. Jeg synes det er viktig å være klar over sine egne holdninger og verdier, for å kunne yte god omsorg til alle ulike pasienter. Å ha kjennskap til sin egen kultur gjør oss oppmerksomme på hvem vi er, og hvordan vi ser på verdenen. Kultur innebærer som nevnt handlemåter, tradisjoner, vaner, normer og regler (Eriksen & Sajjad, 2011). Det interessante som da kom frem i forskningsartikkelen Meeting the needs of minority ethnic patients var at sykepleierne hadde vansker med å forklare meningen med kultur og hva det hadde med sykepleien å gjøre (Cortis, 2004). Men hvis sykepleier skal kunne yte holistisk og individualisert omsorg, må de ikke ha kjennskap til individets kultur og bakgrunn? Sykepleierne beskrev en hektisk og stresset hverdag som påvirket dem i nettopp dette (Cortis, 2004). Som Kari Martinsen (2012) beskriver sykepleieren som sansende, vil nettopp en hverdag fylt med faste normer, regler, sjekklister og rammer føre til at sykepleieren ikke er helt tilstede når hun er sammen med pasienten. En sykepleier kan gjennom sin holdning og syn enten få andres verden lys eller mørk (Martinsen, 2012). 23

25 Tilbake til viktigheten av å være seg bevisst på sine egne holdninger, kom det klart frem gjennom studiet gjort på Lovisenberg sykehus, at holdninger er noe som må arbeides med hele tiden. Sykepleierne i studiet viste og til at det kunne oppstå flere etiske dilemmaer, som f. eks hvem fortjener enerom? Pasienten med mange besøkende, eller den norske pasienten som og lider? (Alpers & Hanssen, 2008). Samtidig tenker jeg at den generelle holdningen til de fleste sykepleiere er nettopp barmhjertighet og omsorg til den lidende. Vi må handle moralsk riktig i slike situasjoner, og ta en beslutning. Men jeg kan heller ikke se bort fra at sykepleieren blir preget av sine syn og verdier, og dermed kan gjøre forskjell på pasienter. Da tenker jeg først og fremst på kulturforskjeller og hvordan dette påvirker oss i yrket. Hvis ikke pasienten blir ansett som likeverdig vil ikke relasjonens maktfordeling være grunnlaget for et likeverdig samarbeid (Papadopoulos, 2006). Mennesker kan gjennom sansing merke om intensjonen til den andre er god eller ikke. Dette påvirker gjerne da forholdet til sykepleier og pasient. Pasienten kan sanse, og høre hvordan sykepleieren tilnærmer seg, og dermed tolke det nonverbale. Dette kan føre til at pasienten motsetter seg den omsorg sykepleieren ønsker å yte. Holdningene kommer til syne gjennom bestemte atferds og kommunikasjonsformer (Romøren, 2012). Samtidig bør en sykepleier handle altruisk i sin pleie. Det innebærer da å skille mellom sine egne behov og pasientens behov (Hanssen, 2011). Sykepleiens verdier bør gjøre at vi er i stand til å se alle mennesker som like, med like rettigheter. Sykepleieren skal i sitt arbeid gjøre godt mot andre, ikke skade andre, respektere, behandle like tilfeller likt og fordele ressurser rettferdig (Brinchmann, 2012). Men menneskesyn handler om hvordan vi forstår oss selv og andre som mennesker, og der igjen ser jeg at den kulturelle bakgrunnen vår kan påvirke nettopp dette. Vi tar i bruk kulturelle briller når vi tilnærmer oss pasienten, og dette påvirker oss i hvordan vi ser på pasienten og hvordan vi oppfatter budskapet i kommunikasjonen (Hanssen, 2005). Det vi ser med, er våre kunnskaper, verdier og handlingsmønstre eller handlingsregler (Magelssen, 2008). 24

26 4.2. Kulturell eller omsorgsfull tilnærming av pasienten? Leininger ser på kulturen som den bredeste og mest omfattende, helhetlig og universelle av trekk ved mennesker. Hun anser kunnskap om den spesifikke kultur som nøkkelen, for å kunne forstå den spesifikke kulturs omsorgs verdier, holdninger og levemåte (Leininger & McFarland, 2006). På en annen side har vi Kari Martinsen med sin omsorgsteori. Hun anser omsorg som sykepleiens fundament, at avhengighet og omsorg henger sammen, da omsorg forutsetter avhengighet på ulike plan (Martinsen, 2003b). Leininger hevder også at omsorg er essensen i sykepleien. Men hun mener at for å kunne yte god nok omsorg, så krever det at en ser sammenhengen mellom omsorg og kultur. Martinsen på sin side ser på kulturen som en viktig del av menneskets liv, men at ved for stor fokus, kan en glemme å se resten av mennesket (Martinsen, 2000). Sistnevnte anser jeg som et viktig poeng. Jeg er opptatt av å vise respekt, og vise at jeg har forståelse for at vi er ulike, men samtidig så ønsker jeg å vise at vi fortsatt er like. Da kulturen og det å se forskjeller kan skape en viss avstand mellom mennesker, så har vi alle felles behov, og ønsker. F. eks kan vi se på det å bli lyttet til, møtt med annerkjennelse, respekt og omsorg, som noe de fleste har til felles (Eide & Eide, 2007). En slik tilnærmelse, som viser sensitivitet ovenfor vedkommendes bakgrunn og kultur, er noe Magelssen (2008) har vært kjent for som metode ved tilnærmelse av pasienten. Samtidig ser jeg på Leininger sin tanke bak tilnærmelse av pasienten som viktig. Dette da hun ønsker at vi skal tilegne oss kunnskap om den spesifikke kultur og skikker, noe som kan hjelpe oss i å forstå og møte pasienten på en omsorgsfull måte. Det vil igjen bidra til å lettere kunne yte god individuell hjelp til vedkommendes behov. Martinsen påpeker og at for at vi skal forstå hverandre så må det være noe som binder oss sammen. Men hun forklarer at ved å sanse, så kan vi se mennesket bak troen, kulturen og fasaden, og kanskje vi da klarer å se likhetene som binder oss sammen? Når sykepleieren ser at den andre og hun selv deler noe felles, stiller hun seg selv og fagligheten i sansingens tjeneste (Martinsen, 2000). 25

27 4.3. Hva er en god død? Verdighet står sentralt i vårt menneskesyn. Å fremme en god død, er for meg å gi pasienten en opplevelse av verdighet. Men hvordan kan man forklare hva en god død innebærer? Det er jo ulikt for alle, da alle er forskjellige, med forskjellig bakgrunn og ulike ønsker (Hanssen, 2005). Jeg tenker at en må ta først i bruk kommunikasjon med pasient og pårørende. Som skrevet tidligere står det i pasient og brukerrettighetsloven at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene (Lovdata, 2013). Det ene funnet fra forsknings studiet gjort i Danmark, var at vanskelighetene i kommunikasjonen gjorde det utfordrende å opprette et gjensidig tillitsforhold mellom pasient og sykepleier (Nielsen & Birkelund, 2009). På en annen side kan en tolk bli tilkalt, slik at pasienten kan oppfatte det som blir sagt og få utrykt seg på en måte som gjør at hun føler seg forstått og møtt av pleierne. Når en person ikke kjenner det norske språk, eller det norske helsevesenet, kan møtet bli traumatisk (Hanssen, 2011). Å bruke tolk i møte med pasienten og hennes pårørende, kan gjøre det enklere å planlegge den siste fasen av livet hennes, og få frem hennes ulike tanker og ønsker om hvordan hun ønsker å ha det. Å gi omsorg ser jeg på som essensen i det en sykepleier kan gjøre først og fremst. Martinsen (2003b) forklarer at mennesker er avhengig av hverandre, og en forutsetning da for å kunne handle omsorgsfullt, er å ha en forståelse for den andres situasjon. Å bruke våre sanser, vil åpne for de seende følelser og gi oss adgang til å forstå. Her står da å sanse og registrere som sentralt, for å kunne gi den omsorgen som pasienten trenger. Ved å sanse kan vi se mennesket bak troen, kulturen og fasaden. Men omsorg handler og om å skape trygghet for pasienten. Med vår holdning til en annen person kan vi få denne personens verden til å føles trygg (Martinsen, 2000). Omsorg er avgjørende for trivsel, helse, tilheling vekst og opplevelse i møte med døden (Leininger & McFarland, 2006). Det at pasienter med ulik og varierende bakgrunn kan skape utfordringer for sykepleiere, er ikke noe nytt. Dette da med tanke på å kunne yte individualisert og holistisk omsorg, basert på individets kulturelle behov. Dette er da transkulturell kunnskap blir viktig for å kunne vise sensitiv holdning til 26