Delrapport: Bygg og infrastruktur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Delrapport: Bygg og infrastruktur"

Transkript

1 Delrapport: Bygg og infrastruktur Versjon 1.0

2 Figurliste Definisjoner Nøkkelopplysninger om bygningsmassen Kristiansand Flekkefjord Arendal SSK, Eg Beskrivelse SWOT Infrastruktur Tomt Uteområde Tekniske anlegg Bygg 10, Hovedbygg somatikk Funksjoner i hovedbygg Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 1, 2 og 3, Psykiatri bygg og administrasjon Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 4 og 6, Psykiatrisk sengeavdeling Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 5, Gyn, føde- og barneavdeling, akuttmottak Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 7, Psykiatrisk sengeavdeling Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 8, Hovedkjøkken og Undervisningssenter Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 19, ABUP Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 20 og 21, Eneboligene Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 22, Søsterhjemmet Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Sørlandet Sykehus HF Side 2 av 59

3 3.13 Bygg 41, HABU Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 43, Senter for kreftbehandling Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 17, Kolonien Bygningsteknisk Elektro IKT VVS SSK, Andre områder Beskrivelse SWOT (Omfatter byggene på Kongsgård, inkludert A-klinikken (ARA)) SWOT (DPS Solvang og DPS Strømme) Bygg 50, 52, 53 og 55, Kongsgård Infrastruktur Bygg 50, Hovedbygning Kongsgård, Resterende bygningsmasse Bygg 60, 61 og 62-DPS, Solvang psykiatriske Infrastruktur Bygg 60, 61 og 62-DPS, Solvang psykiatriske Bygg 67-DPS, Strømme Infrastruktur Bygg 67- DPS, Strømme Bygg 80, 81, 82 og 84-ARA, A-klinikken Infrastruktur Bygg 80, 81, 82 og 84-ARA, A-klinikken Flekkefjord, SSF Beskrivelse SWOT Infrastruktur Tomt Uteområde (Adkomst, parkering og grøntområde) Tekniske anlegg Bygg 201, Hovedbygg somatikk Funksjoner i hovedbygg Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 203, DPS og Bygg 208, BUP, Psykiatribygg Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 202, Administrasjons bygg Bygg 206, Ambulanse bygg SSF, Andre områder Beskrivelse SWOT Bygg 220, 221 og 222, Psykiatribygg Volland Infrastruktur Bygg 220, 221 og 222, Psykiatribygg Volland SSA, Arendal Sørlandet Sykehus HF Side 3 av 59

4 7.1 Beskrivelse SWOT Infrastruktur Tomt Uteområde Tekniske anlegg Bygg 101, Hovedbygg somatikk Funksjoner i hovedbygg Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 150, Hovedbygg psykiatri Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 160, ABUP poliklinikk Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 161, ABUP familieklinikk Bygningsteknisk Elektro IKT VVS SSA, Andre områder Beskrivelse SWOT Infrastruktur Tomt Uteområde Tekniske anlegg Bygg 164, DPS Aust-Agder døgnpost Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Bygg 165, DPS Aust-Agder poliklinikk og ARA Bygningsteknisk Elektro IKT VVS Vedlegg Figurliste Figur 1, Orienteringsplan SSK, Eg Figur 2, Parkeringsplasser på Eg, nummerert Figur 3, Sørlandet sykehus Kristiansand utvendig fibernett Figur 4, Strømforsyning. 11 Kv distribusjonsnett Figur 5, Påbyggingsmuligheter bygg Figur 6, Orienteringsplan SSK, Andre områder Figur 7, Orienteringsplan SSF Figur 8, Parkeringsplasser i Flekkefjord nummerert Figur 9, Orienteringsplan SSA Sørlandet Sykehus HF Side 4 av 59

5 Figur 10, Parkeringsplasser i Arendal nummerert 1-36 (plass nr 35 utgår) Figur 11, Orienteringsplan Bjorbekk Sørlandet Sykehus HF Side 5 av 59

6 1 Definisjoner Definisjonene er hentet fra Rapport: Generalitet, fleksibilitet og elastisitet i bygninger, Prosjektrapport 336 (Norges byggforskningsinstitutt 2002). Sørlandet Sykehus HF Side 6 av 59

7 Lokasjon/Forv alter Byggid Etasjeid Bruttoareal bygning [m2 BTA] Byggeår Kategori [psykiatri, somatikk, etc] Utviklingsplan SSHF 2030: Delrapport teknisk tilstand, bygg og infrastruktur Nøkkelopplysninger om bygningsmassen Flere av de mindre byggene er ikke omtalt i denne rapporten da de ikke er relevant for helheten. Det er valgt å holde fokus på de store og tunge bygningsfunksjonene i analysen. Dette for å få en mer målrettet vurdering. Byggene som er omtalt er markert med blått i tabellene under. Forklaring til forkortelser under kolonnen «Etasjeid»: UK: Under kjeller K: Kjeller U: Underetasje M: 1 teknisk mellometasje 2M: 2 tekniske mellometasjer L: Loftsetasje med begrenset areal. 1, 2, 3, 4, 5, etc.: Antall «normale» etasjer (ikke medregnet K, U, M, L) 2.1 Kristiansand SSK Bygg -, Kongsgård-røykebu ved hovedbygg Ikke medisinske bygg SSK Bygg 1, psyk. sengeavd. 2+K+L Psykiatri bygg SSK Bygg 10, hovedbygn.- somatikk 4+K+L Somatikk bygg SSK Bygg 11, Gartneri Ikke medisinske bygg SSK Bygg 12, Parkeringshus Ikke medisinske bygg SSK Bygg 13, Lager Ikke medisinske bygg SSK Bygg 14, SMI skolen Brakke Ikke medisinske bygg SSK Bygg 15, Halvtak Ikke medisinske bygg SSK Bygg 16, Bakstehus Ikke medisinske bygg SSK Bygg 17, Kolonien 3+K Ikke medisinske bygg SSK Bygg 18, Garasje, murerbu Ikke medisinske bygg SSK Bygg 18A, Brannbu Ikke medisinske bygg SSK Bygg 18C, Garasje, Løftebukk Ikke medisinske bygg SSK Bygg 19, ABUP 2+U Psykiatri bygg SSK Bygg 2, Psyk. sengeavd. 2+K+L Psykiatri bygg SSK Bygg 20, enebolig for arbeidstakerorg 1+K Ikke medisinske bygg SSK Bygg 21, psykosos. team 1+K Psykiatri bygg SSK Bygg 21A, Brakke Psykiatri bygg SSK Bygg 21B, RVTS Brakke Psykiatri bygg SSK Bygg 22, poliklinikk Søster-hjemmet 2+K Psykiatri bygg SSK Bygg 23, Pumpehus Ikke medisinske bygg SSK Bygg 24, Båthus Ikke medisinske bygg SSK Bygg 25, Søppelbu Ikke medisinske bygg SSK Bygg 26, Stabbur Ikke medisinske bygg SSK Bygg 26A, Lysthus Ikke medisinske bygg SSK Bygg 27, Kiosk/lager Ikke medisinske bygg SSK Bygg 28, Kjølesentral Ikke medisinske bygg SSK Bygg 29, forbindelses-gang Somatikk bygg SSK Bygg 3, Adm. bygg 2+K+L Ikke medisinske bygg SSK Bygg 30, kulvert Ikke medisinske bygg SSK Bygg 32, Mammografi Somatikk bygg SSK Bygg 33, Barnehage, hybler 3+L Barnehage SSK Bygg 35, Solbergv K Leiligheter SSK Bygg 36, Familieklinikken Psykiatri bygg SSK Bygg 3A, Mellombygg Ikke medisinske bygg Sørlandet Sykehus HF Side 7 av 59

8 SSK Bygg 4, Psyk. sengeavd. 2+K+L Psykiatri bygg SSK Bygg 41, Habu 2+K Psykiatri bygg SSK Bygg 42, Røykebu Ikke medisinske bygg SSK Bygg 43, Senter for kreftbehandling / Lindrende 1+1M+2+K Somatikk bygg SSK Bygg 43, Senter for kreftbehandling / Lindrende 1+1M SSK Bygg 43, Senter for kreftbehandling / Lindrende Kjeller 2001 SSK Bygg 44, Garasje, felles Ikke medisinske bygg SSK Bygg 45, Ambulansesentral Somatikk bygg SSK Bygg 46, Garasje, liten Ikke medisinske bygg SSK Bygg 5, Gyn., føde- og barneavd, akuttmottak 2+K+L Somatikk bygg SSK Bygg 50, Kongsgård-Hovedbygning 3+K+L Somatikk bygg SSK Bygg 51, Kongsgård-garasje Ikke medisinske bygg SSK Bygg 52, Kongsgård-Rekkehus nr Ikke medisinske bygg SSK Bygg 53, Kongsgård-hybelbygg nr 36 1+L Ikke medisinske bygg SSK Bygg 54, Kongsgård-garasje på solsletta Ikke medisinske bygg SSK Bygg 55, Kongsgård-kontorbrakker Ikke medisinske bygg SSK Bygg 6, psyk. sengeavd. 2+K+L Psykiatri bygg SSK Bygg 60, DPS Solvang psyk. Pol. 2+L Psykiatri bygg SSK Bygg 61, DPS Solvang psyk. sengepost 1+L Psykiatri bygg SSK Bygg 61A, DPS Solvang, ACT team Ikke medisinske bygg SSK Bygg 62, DPS Solvang, Aktivitetssenteret Psykiatri bygg SSK Bygg 63, DPS Solvang, Garasje Ikke medisinske bygg SSK Bygg 67, DPS Strømme 2+U Psykiatri bygg SSK Bygg 6A, Brakke Psykiatri bygg SSK Bygg 7, Psyk. sengeavd. 2+K+L Psykiatri bygg SSK Bygg 8, Kjøkken, kantine 2+K+L Ikke medisinske bygg SSK Bygg 80, ARA-døgnpost 3+L+U Psykiatri bygg SSK Bygg 81, ARA-admbygg 2+K+L Ikke medisinske bygg SSK Bygg 82, ARA-basisbygg Ikke medisinske bygg SSK Bygg 83, ARA-Familiebua Psykiatri bygg SSK Bygg 84, ARA-ruspoliklinikken, Bispegra 50 Bispegra Psykiatri bygg SSK Bygg 85, ARA - ruspoliklinikken Bispegra 50 brakkerigg Ikke medisinske bygg SSK Bygg 85A, ARA-Bispegra anneks Ikke medisinske bygg SSK Bygg 8a, Kirke 2+K Ikke medisinske bygg SSK Bygg 9, Teknisk avd. lms senter og rehab. 2+T Ikke medisinske bygg SSK Bygg 92, Hytte "Furukollen", Oggevann Leiligheter SSK Bygg 93, Hytte nr.1 "Skandheia 1", Bortelid Leiligheter SSK Bygg 94, Hytte "Fossbrotet 36", Bortelid Leiligheter SSK Bygg 9A, Brakke Ikke medisinske bygg SSK Bygg 9B, Barnesenteret Brakke Ikke medisinske bygg Sørlandet Sykehus HF Side 8 av 59

9 Lokasjon/Forv alter Byggid Etasjeid Bruttoareal bygning [m2 BTA] Byggeår Kategori [psykiatri, somatikk, etc] Lokasjon/Forv alter Byggid Etasjeid Bruttoareal bygning [m2 BTA] Byggeår Kategori [psykiatri, somatikk, etc] Utviklingsplan SSHF 2030: Delrapport teknisk tilstand, bygg og infrastruktur Flekkefjord SSF Bygg 201, Sykehuset, Flekkefjord (1954) 5+K (2000) Somatikk bygg SSF Bygg 201, Sykehuset, Flekkefjord (1954) 1,2, 3 og K 1954 SSF Bygg 201, Sykehuset, Flekkefjord (1954) 4 og SSF Bygg 201, Sykehuset, Flekkefjord (1980 bygget) 3+Tl.flkt. rom/gr.robe Somatikk bygg SSF Bygg 202, Administrasjonen Ikke medisinske bygg SSF Bygg 203, DPS Psyk.dagp/pol 1+L/Vl.rom Psykiatri bygg SSF Bygg 204, Ambulansegarasje Ikke medisinske bygg SSF Bygg 205, Garasje/verksted Ikke medisinske bygg SSF Bygg 206, Ambulansesentral Ikke medisinske bygg SSF Bygg 208, BUP Psykiatri bygg SSF Bygg 210, Leilighetsbygget "Frydenlund" Leiligheter SSF Bygg 220, DPS Kvinesdal (Vollan) Bygg Psykiatri bygg SSF Bygg 221, DPS Kvinesdal (Vollan) Bygg Psykiatri bygg SSF Bygg 222, DPS Kvinesdal (Vollan) Bygg Psykiatri bygg SSF Bygg 223, DPS Kvinesdal (Vollan) Garasje/ verksted Ikke medisinske bygg SSF Bygg 224, DPS Kvinesdal (Vollan) Aggregatbu Ikke medisinske bygg 2.3 Arendal SSA Bygg -, DPS Byglandsfjord, Mellombygg A-B Ikke medisinske bygg SSA Bygg 101, Brakke S mellom C og D K+U Ikke medisinske bygg SSA Bygg 101, Brakke T Ikke medisinske bygg SSA Bygg 101, Generatorbygg C-fløy SSA Ikke medisinske bygg SSA Bygg 101, Hovedbygg Fløy A 7+K+U+UK Somatikk bygg SSA Bygg 101, Hovedbygg Fløy B 7+K+U Somatikk bygg SSA Bygg 101, Hovedbygg Fløy B fyrrom og kjøkken K+M+U Somatikk bygg SSA Bygg 101, Hovedbygg Fløy C, høy 5+K+U+UK Somatikk bygg SSA Bygg 101, Hovedbygg Fløy C, lav K+U+UK Somatikk bygg SSA Bygg 101, Hovedbygg Fløy D 6+K+U Somatikk bygg SSA Bygg 101, Hovedbygg Fløy E 7+K+U+UK Somatikk bygg SSA Bygg 105, Gassentral Ikke medisinske bygg SSA Bygg 108, Kloppene 4 2+L+K Ikke medisinske bygg SSA Bygg 109, Kloppene 4 garasje Ikke medisinske bygg SSA Bygg 110, Sykehusveien 4 (Sykepleierskolen-enebolig) 2+K+L Ikke medisinske bygg SSA Bygg 110, Sykehusveien 4 (Sykepleierskolen-hovedbygg) 3+L Ikke medisinske bygg SSA Bygg 110, Sykehusveien 4 (Sykepleierskolen-nybygg) 3+K+L Ikke medisinske bygg SSA Bygg 113, Sykehusveien 4 (sykepleierskolen-garasje) Ikke medisinske bygg SSA Bygg 115, Garasje gartner 1+L Ikke medisinske bygg SSA Bygg 116, Garasje Kloppene 17 parkering Ikke medisinske bygg SSA Bygg 118, Røykebu Ikke medisinske bygg SSA Bygg 118, Røykebu Ikke medisinske bygg SSA Bygg 119, Pumpehus Ikke medisinske bygg SSA Bygg 120, Parkeringshus 2+T Ikke medisinske bygg SSA Bygg 140, Helikopterbase Ikke medisinske bygg SSA Bygg 141, Forbindelsesgang H-base og Fløy-E, u.etg Ikke medisinske bygg SSA Bygg 150, PSA Psykiatribygget 2+U Psykiatri bygg SSA Bygg 150, Påbygg til PSA psykiatribygget Psykiatri bygg Sørlandet Sykehus HF Side 9 av 59

10 SSA Bygg 160, ABUP poliklinikk (nybygg) Psykiatri bygg SSA Bygg 161, ABUP familieklinikken Psykiatri bygg SSA Bygg 162, Sykehusveien 2 2+K+L Psykiatri bygg SSA Bygg 162, Sykehusveien SSA Bygg 162, Sykehusveien SSA Bygg 162, Sykehusveien SSA Bygg 162, Sykehusveien SSA Bygg 162. Sykehusveien SSA Bygg 162A. ABUP garasje Ikke medisinske bygg SSA Bygg 162B, ABUP bod Ikke medisinske bygg SSA Bygg 163, ABUP familieklinikken 2+L Psykiatri bygg SSA Bygg 164, DPS Aust-Agder døgnpost 2+U Psykiatri bygg SSA Bygg 165, DPS Aust-Agder Psykiatri bygg SSA Bygg 166, Egra psykitriske senter, Grimstad 2+L+U Ikke medisinske bygg SSA Bygg 166A, Egra psykitriske senter,garasje Ikke medisinske bygg SSA Bygg 166C, Brakke Egra Ikke medisinske bygg SSA Bygg 167, Bjorbekk 2+U+L Psykiatri bygg SSA Bygg 168, Garasje Bjorbekk Ikke medisinske bygg SSA Bygg 169, Stabbur Bjorbekk Ikke medisinske bygg SSA Bygg 170, Haugerød, voksenhabilitering Psykiatri bygg SSA Bygg 171, Haugerød (gammel skolebygning) Psykiatri bygg SSA Bygg 172, Haugerød, garasje Ikke medisinske bygg SSA Bygg 173, Haugerød, bod Ikke medisinske bygg SSA Bygg 180, DPS Byglandsfjord, Bygg A 1+L Ikke medisinske bygg SSA Bygg 181, DPS Byglandsfjord, Bygg B 1+L Psykiatri bygg SSA Bygg 182, DPS Byglandsfjord, Bygg C Psykiatri bygg SSA Bygg 183, DPS Byglandsfjord, Bygg D Psykiatri bygg SSA Bygg 184, DPS Byglandsfjord, Trafo, aggregat Ikke medisinske bygg SSA Bygg 185, DPS Byglandsfjord, verksted, garasje Ikke medisinske bygg SSA Bygg 190, Leiligheter, Hauglandsheia 4+K Leiligheter Sørlandet Sykehus HF Side 10 av 59

11 3 SSK, Eg 3.1 Beskrivelse Figur 1, Orienteringsplan SSK, Eg Sykehusområdet preges i dag av bygningsmassen fra de tre store byggeperiodene på 1880-tallet, 1960-tallet og 1990-tallet, i hver sin del av området. Den eldste strukturen er i hovedsak godt bevart, og ligger ved innkjøringen til sykehuset og med parkområde omkring. 3.2 SWOT Styrker Godt kulvertsystem. Tekniske mellometasjer i Bygg 10. Arealet mellom ytterveggene i bygg 10 er søylefritt (bæring i ytterveggene) dette gir maksimal fleksibilitet. Fjernkjøling fra Agder energi med god kapasitet (vil medføre kostnader å bringe denne energien helt ut til forbruker). Fjernvarme med god kapasitet (vil medføre kostnader å få varmen helt ut til forbruker). Bygg 19, 41 og 43 er av nyere dato og har god teknisk tilstand. Stort tomteareal. Operasjonsstuene oppgraderes. Sluttføres i 2014/2015. Kort avstand fra parkering til sykehus. Det er få registrerte kapasitetsproblemer på de store p- plassene. Svakheter Kompliserte grunnforhold (kvikkleire). Fundamenteringskostnader vil likevel i liten grad bidra til å øke byggekostnadene. Gamle og dårlige psykiatribygg som er lite fleksible. Generelt vedlikeholdsetterslep på store deler av bygningsmassen. Spesielt gjelder dette tekniske installasjoner og systemer i bygg 5 og 10. Sykehusområdet er til dels uoversiktelig (flere bygg ligger gjemt og med trang adkomst). Krysset Egsveien-Dødens dal-andreas Kjærs veg er problematisk (trangt og uoversiktelig). Ikke godkjent Helikopterlandingsplass. Nødstrøm kun til deler av bygg 10 (i hovedsak til de nye operasjonsstuene). Reservekraft til alle somatiske bygg, adm. bygg og psyk. bygg. Ventilasjonssystemet i bygg 10 har for liten kapasitet. Dette gir bl.a. dårlig luftkvalitet i poliklinikkene i 1.etg. Sørlandet Sykehus HF Side 11 av 59

12 Muligheter Bygg 10 har stor fleksibilitet og elastisitet (kan bygges om og på som en følge av at hovedbæringene ligger i de tekniske mellometasjene). De innvendige arealer er søylefrie og har dermed maksimal fleksibilitet. Stort tomteareal muliggjør ny bygningsmasse. Betydelig grøntareal som har potensial for større bruk. Gjelder også atriene. Hovedbygget mellom aksene BE-BZ/031 er dimensjonert for en påbygging med to etasjer (bærekonstruksjonen, inkludert fundamentering må gjennomgås før beslutnings tas). (Resterende del av bygget er ikke dimensjonert for påbygging i høyden.) Begrensninger Det er begrenset med vertikale sjakter i bygg 10, dette medfører at det er noen begrensninger på hvor en kan legge vertikale føringer uten at det må etableres flere nye sjakter. Bygg 1, 2, 3, 8, 8A og 17 er fredet. Psyk. bygg som ikke er tilpasset dagens bruk og som i liten grad kan gjøres om. Bygg 5. Lav etasjehøyde vanskeliggjør fremføring av tekniske anlegg. Vanskelig å bygge om delen fra 1962 (betongvegger). Delen fra 1990 er søylefritt og kan lettere bygges om. Bygg 5 kan ikke bygges på i høyden eller utvides horisontalt. Bygget ligger som et hinder for å etablere en fremtidig god adkomst til de bakre deler av sykehusområdet. AE har signalisert at det er kapasitetsproblemer knyttet til strømtilførselen (må verifiseres). 3.3 Infrastruktur Tomt Tomten er stor og det er betydelige utbyggingsmuligheter. Grunnforholdene er mange steder kompliserte (omtales nedenunder). Terrenget er flatt og det er enkelte steder dreneringsproblemer. Deler av bygningsmassen er plassert uoversiktelig på tomten og vanskelig tilgjengelig Grunnforhold på Egsområdet Den delen av Egsområdet som disponeres av sykehuset må sies å ha kompliserte grunnforhold. Øverst ligger skiftende lag av finsand, silt og leire ned til en karakteristisk dybde av 8-9 m. I hovedsak går materialet over fra finsand øverst og leire nederst. Under disse lagene er det registrert store lag av kvikkleire ned til ca. 20m. Det har vært utført undersøkelser for å vurdere stabiliserende tiltak for hele området, og tiltakene har blitt gjennomført. Større bygninger på området er fundamentert til fjell, det gjelder for eksempel bygg 10 som bæres av stålpeler til fjell. De aller eldste bygningene er fundamentert direkte ved at grunnmurene er satt direkte på leira, her har det flere steder oppstått skader som følge av setninger i grunnen. Av andre større bygninger, er parkeringshuset direkte fundamentert, men her ble kvikkleira kalkstabilisert. Ved en videre utbygging er det nødvendig å vurdere fundamenteringsmetoden nøye. Selv om grunnforholdene er kompliserte vil fundamenteringskostnadene bare i liten grad bidra til å øke byggekostnadene Uteområde Sykehusområdet er stort og til dels uoversiktlig. Uteområdene er av varierende kvalitet. Slik uteområdene er organisert er det liten sammenheng mellom grøntområdene rundt sykehuset eller mellom ute oppholdsplasser og arealene inne. Adkomstsoner og uteområder kan tilrettelegges bedre Adkomst og tilgjengelighet Tilknytning til overordnet veinett er ca. 1,25 km fra E18. God adkomst fra E18 og Kvadraturen. Det er to veier til sykehuset: Andreas Kjærs veg går gjennom boligområde med fartshumper og 30-sone, og Egsveien hvor det er 60 km/t. Det er god skilting fra sentrum og E18. For fremtidig veisystem, se vedlegg 1, hovedrapport KVU for samferdselspakke for Kristiansandsregionen, Statens veivesen juni Det er noen kapasitetsproblemer, spesielt om morgenen. Krysset Egsveien-Dødens dal-andreas Kjærs veg er problematisk (trangt og uoversiktelig). En trafikkulykke i dette krysset vil også gjøre tilkomsten til sykehuset vanskelig. Det kan være vanskelig å finne frem til flere av bygningene. Dette skyldes både mangelfull skilting og at byggenes plassering på tomten er uoversiktelig. Den helikopterlandingsplassen som i dag benyttes er ikke godkjent av Luftfartsmyndighetene. Sørlandet Sykehus HF Side 12 av 59

13 Veistandard Adkomstveier (standard ift. trafikkmengde) er god. Det er få synlige skader på veidekket. Andreas Kjærs veg er smal og to store kjøretøy kan ikke passere hverandre. Krysset Egsveien-Dødens dal- Andreas Kjærs veg kan utgjøre en trafikksikkerhetsfare. Det er 30-sone på sykehusområdet. Atskilt gang- og sykkelvei på deler av sykehusområdet og langs Egsveien. Tilkomst til parkeringsplassen ved elva er utformet på en måte som utgjør en fare for trafikksikkerheten. Parkering Figur 2, Parkeringsplasser på Eg, nummerert 1-47 Områdene: 1-5, 8, 39, 40, 44, 45, 47 har en samlet kapasitet på 866 plasser. I 2002 ble det bygget parkeringshus. Det er få registrerte kapasitetsproblemer, men det synes som om trafikkmengden er økende. Området i bakkant har begrenset kapasitet. Gangavstand fra parkering til sykehus er svært kort. Dekke på plassen ved elva er fra 2011 og i god stand. Dekke på hovedparkeringsplassen er dårlig. Grøntanlegg Uteområder og grøntanlegg kan tilrettelegges bedre. Ved å få dette til vil trolig også utearealene fremstå som bedre, triveligere og innby til større bruk. Ved nye opparbeidelsestiltak anbefales det å bruke materialer av høy kvalitet, da dette har stor betydning for områdets vedlikeholdsbehov over tid. Ser en bort fra «Direktørens hage» trenger uteområdene en helhetlig plan. Det er hovedsakelig gress som er benyttet rundt hele anlegget. Fordelen er at området er lettstelt. Ulempen er at det er få intime og skjermede plasser hvor en ikke føler en «sitter på utstilling». De tre atriene inne i hovedsykehuset bør rustes opp og gis en utforming og innhold slik at de kan benyttes, slik de fremstår i dag er det arealer som ikke innbyr til bruk. Alle sentrale innganger bør få en universell merking (taktilt). Det er mangelfull belysning på enkelte utomhus områder. Parkeringsplassen ved bygg 6 og inni i bakgården ved bygg 2, 3 og 8. Sørlandet Sykehus HF Side 13 av 59

14 3.3.3 Tekniske anlegg Interne føringsveier under bakken Fra bygg 10 går det en teknisk kulvert under bakkeplan som forbindelse til bygg 4, 6, 7 og 9 via bygg 5. Kulverten er en viktig kommunikasjonsåre mellom byggene. Det er også en mulig fremtidig føringsvei for teknikk (kabeltraseer, varme, mv.). Kulvertsystemet er en viktig kvalitet for bygningsmassen på Eg. Tilstanden fremstår som akseptabel og kan benyttes i et langt tidsperspektiv. Kulverten til bygg 4, 6 og 7 er ikke ventilert og det er enkelte lekkasjer og sopp/mugg problemer Energiforsyning Varmeanlegg De fleste av byggene til SSK er tilknyttet et sentralt vannbårent varmeanlegg. Varmen fordeles fra varmesentralen i bygg 9 via to varmevekslere, deretter fordeles varmen til fire hovedstokker. Følgende bygg er tilkoplet: Bygg 1 10 Bygg 17 Bygg 40 Bygg 41 Bygg 43 Varmesentralen er tilkoplet fjernvarme. Tre oljekjeler og en el. kjele funger som reserveforsyning og spisslast. Rørene fra varmesentralen i bygg 9 og til bygg 10 er mangelfullt isolert (isolasjonen har løsnet). Målinger som er utført tyder på at det er tilstrekkelig vannmengdekapasitet i anlegget. Det ser imidlertid ut til å være problemer med å få omsatt energien i vannet til varme til de enkelte byggene. Temperaturdifferansen, delta T, mellom tur og retur på varmeanlegget er på om lag 10 K i stedet for 20 K som anlegget er dimensjonert for. Rambøll har foreslått 4 ulike tiltak for å bedre varmeanleggets funksjon, i prioritert rekkefølge: 1. Heve fyringskurven på fjernvarme. 2. Mengderegulering. 3. Utbedre varmegjenvinningssystemet. 4. Vurdere kapasiteten til varmevekslerne fra AEV. Bygg 19, 22 og 33 (barnehagen) er direkte tilkoplet fjernvarmeforsyningen fra AE og går dermed ikke via varmesentralen i Bygg 9. Varm tappevann til Bygg 5, 8, 9, 10 og 41 forsynes direkte fra fjernvarmesystemet via en varmeveksler. Resterende bygg har ikke direkte tappevann fra fjernvarmen. Kaldt vann varmes opp via et beredersystem. Deler av dette systemet har lekkasjer og er modent for utskifting. Kjøleanlegg Det er i dag vannbårne kjøleanlegg til ventilasjon i følgende bygg: Bygg 5 Bygg 8 Bygg 10 Bygg 43 Bygg 5, 8 og 10 har egne kjølemaskiner. Bygg 43 forsynes via bygg 10. Kjølemaskinene har nådd teknisk levetid og må skiftes ut. Maskinene har R22 som kjølemedie. R22 er ikke lenger handelsvare. Teknisk kjøling forsynes fra egne kjølemaskiner: Tre kjølemaskiner i bygg 28 forsyner MR, CT, Spect-CT og Med. biokjemi (både maskiner og romkjøling). To kjølemaskiner i VVS 8 forsyner CT. Har R22 som kjølemedie. Tre kjølemaskiner i tek.etg. under Med. biokjemi som back-up. Har R22 som kjølemedie. To kjølemaskiner i Bygg 43 til Linac. 5 kjølemaskiner til kjøle/fryserom. Maskinene i bygg 28 er av nyere dato og har god tilstand. Maskinene i tekn. etg. er ca.15 år gamle, men har liten driftstid og akseptabel tilstand. Kjølemaskinene i bygg 43 har god tilstand. Sørlandet Sykehus HF Side 14 av 59

15 Maskinene i bygg 28 og tekn. etg. har tilstrekkelig kapasitet til dagens bruk mens maskinene i Bygg 43 har noe restkapasitet Vannforsyning SSK har hatt en del brudd på gamle ledninger og problemer med stengeventiler. Det kan være et behov for eget vannbehandlingsanlegg. Kommunal hovedvannledning, ø500, passerer rett vest for sykehuset. Grenledning fra den passerer gjennom nordre del av sykehustomta før den krysser Otra. Interne vannledninger, nye og gamle, størrelse mellom ø100 og ø150 går rundt tomta. Ringen har 3 mulige tilførsels sider og er beskrevet som «sikker» av Kristiansand Ingeniørvesen. Hovedtilførselen kommer fra byen. Dersom denne forsyningen svikter er det mulig å snu retningen på den såkalte «Sødals ledningen». I tillegg til dette er det en mulig tilførsel fra Baneheia som også har et magasin inne i fjellet. Tilførselsledningene til sykehuset ble i hovedsak byttet da sykehuset ble bygd i 1989 og er antatt å ha god tilstand. Ledningen fra Sødalsiden er eldst og har dermed størst rehabiliteringsbehov. Interne vannledninger (ringen) er fra 1972 eller eldre. Disse må påregnes utskiftet. Brannvann Brannkummer er jevnt fordelt rundt sykehuset på den interne rundledningen. Vi er usikker på kapasiteten da det en del lengder med 100mm. Avløp Tilfredsstillende driftssituasjon, men til dels veldig dårlige bunnledninger i de gamle byggene. Mye ledninger i bakken/mellom byggene og uoversiktlig. Spillvann og overvann skal være helt separert. Spillvannet pumpes til Kristiansand. Alt av ledninger som ble anlagt før utbyggingen rundt 1990 må påberegnes utskiftet. Det anbefales å ta stikkprøver med kamera for å kontrollere tilstanden i avløpssystemet. Overvann Tilfredsstillende driftssituasjon, men det er veldig mye ledninger i bakken/mellom byggene (uoversiktlig). Spillvann og overvann skal være helt separert. Overvannet føres til Otra. Alt av ledninger som ble anlagt før utbyggingen rundt 1990 må påberegnes utskiftet. Sykehuset ligger på et platå langs Otra. Flere små dalsøkk drenerer til tomta, samt et litt større fra Hellerstøvannene. Bekken derifra går ned en kunstig dam, Arenfeldtsdam. Ved utløpet av dammen går bekken ned i et ø1000mm rør. Det er viktig at alt av innløp fra søkkene har godt vedlikehold da det ikke er alternative flomveier. Dersom systemet ikke virker vil vannet strømme mot bygningene. Det er usikkerhet på kapasitet på inntak/rør Infrastruktur, elektro og IKT Høyspenningsanlegget til sykehuset er ringmatet i et 11 kv distribusjonsnett fra 2 ulike destinasjoner (samme destinasjon, men to separate tilførselskabler/kurser). AE har signalisert at det er kapasitetsbegrensninger i nettet og det tillates kun en marginal økning på 500 kva, noe som i praksis betyr at kapasiteten er brukt opp. Dette må dokumenteres nærmere. Et fremtidig behov for kapasitetsøkning vil dermed kunne medføre betydelige kostnader ved at det må legges nye høyspenningskabler fra eksempelvis Gartnerløkka transformatorstasjon (ca. 2,5 km fra sykehuset). AE skifter ut deler av de gamle høyspentkablene. Arbeidet startet i fjor høst og sluttføres til våren. Kapasiteten økes ikke (vil være som for de gamle kablene). Høyspenningsanlegget på sykehusområdet er omfattende med bl.a. 8 trafoer i bygg 10, 3 trafoer i bygg 9 og 3 reserveaggregat i bygg 9 (2 anlegg; 1 anlegg for somatiske bygg og 1 for adm. bygg og psykiatri bygg). Reserveaggregatene forsyner somatiske bygg via høyspenningsnettet. Aggregatet for psykiatri og andre bygg forsyner på 230 V IT. Det er flere fibertraseer inn til området og fiber leveres av to leverandører. Hovedtavlen i bygg 9 forsyner de fleste bygg utenom somatikk med strøm. Dette er til dels en gammel hovedtavle fra bygg 9 ble bygd. Dette bør bygges om. Her er det ikke jordfeilvarslingsanlegg. Sørlandet Sykehus HF Side 15 av 59

16 Figur 3, Sørlandet sykehus Kristiansand utvendig fibernett Figur 4, Strømforsyning. 11 Kv distribusjonsnett Tiltak ved nettbortfall Dersom nettilførselen svikter på begge tilførslene til sykehuset er det reservekraft (3 diesel aggregater, hhv. 750, 750 og 650 kva), som mater alle somatiske bygg med prioritert kraft. Det er i tillegg et reservekraftanlegg (1 diesel aggregat på 640 KVA) som forsyner adm. bygg og psykiatriske bygg med reservekraft. Et lite anlegg for tilfluktsrom i bygg 10. Disse er ikke godkjent som nødstrømsystem etter dagens forskrifter pga: for lang oppstartstid (> 15 sekunder) sårbarhet ved enkeltfeil ikke eget separat nødsystem (dette systemet er integrert i normalforsyningen) ikke redundant 400 V TN-S forsyning (redundans er et krav ved 400 V TN-S systemspenning) aggregatene er ikke bygd i samsvar med ISO8528 Sørlandet Sykehus HF Side 16 av 59

17 TV- anlegg Sykehuset har et eget distribusjonsanlegg for videreformidling av TV- signaler. Det er parabol på tak, hovedstasjon plassert i bygg 10, 4M. Anlegget er et analogt 450 MHz system. Ikke optimalt ift. dagens flatskjermer. Anlegget distribueres til de fleste bygg på Eg. Radio- anlegg Sykehuset er bygd med et radioanlegg som går på et 100 V linje system med 5 kanaler. Ble primært brukt ifm puteradioer. Hovedanlegget er utdatert ift sykehusbruk, og distribuerer via FM båndet. 3.4 Bygg 10, Hovedbygg somatikk Funksjoner i hovedbygg 1. etg 2. etg 3. etg 4. etg SydØst ØNH Mikrobiologi Personalkantine Syd Klinisk kjemisk Klinisk kjemisk, Blodbank SydVest Patologi ØstSyd Poliklinikker Legekontorer Bibliotek ØstNord Poliklinikker Operasjon Sterilsentral Med.Tek MidtØst Publikum kantine Legekontorer NordØst Akuttmottak NordMidt Akuttmottak MidtNord Hørselsentral Kariologi/PCI MidtSyd Radiologi unge, Gastropolikl. Nukleær NordVest Infeksjon Lunge 1D Dialyse Intensiv Kontorfløy Sengevask VestNord Nevro HIE Pasienthotell Vest Syd Rauvmatologisk Med 2A/2C sengepost Sengeposter Sengeposter Kontor Syd Kontorer Kontorer Kontorer Kontorer Bygningsteknisk Bygningen er oppført i 1990 og har en brutto areal på m2 (inkluderer ikke tekniske mellometasjer på m2 og taketasje (5T) på 750 m2). Sørlandet Sykehus HF Side 17 av 59

18 Høyblokken mellom aksene BE-BZ/ er oppført i 4 etasjer, lavblokken ved hovedinngangen har en tilbaketrukket 3.etasje mens de andre blokkene er oppført i to etasjer. Det er kjeller under hele bygningskomplekset, denne er i enkelte områder redusert til en krypkjeller. Hele bygningskomplekset, bortsett fra de rene kontorarealene mellom aksene , er oppført med tekniske mellometasjer som er beregnet til tekniske hovedfremføringer. I den tekniske mellometasjen ligger hovedbæresystemet i form av et stålfagverk som spenner fra yttervegg til yttervegg. Arealet mellom ytterveggene er dermed søylefritt. Dekkene i hovedetasjene er utført av plasstøpt betong, mens de i tekniske mellometasjene er laget av elementer i lettbetong. Mellom aksene og er det plasstøpte kjerner, her er dekker og vegger støpt fra bunn til topps. Hele bygningskomplekset er fundamentert med stålpeler, H-profiler, til fjell. Ytterveggene og taket har langt mindre isolasjon enn det dagens byggeforskrifter krever og mindre isolasjon enn det som er ønsket med hensyn til energitapet. Vinduene er generelt i en dårlig forfatning, selv om 200 vinduer ble skiftet i Takbelegg og utvendige beslag har passert sin tekniske levetid. Innvendig bygningsdeler fremstår i en bedre forfatning selv om gulvbelegget mange steder er nedslitt og bør skiftes. Garderobeanleggene er nedslitte og bør utbedres. Etasjehøyder/tekniske mellometasjer Netto etasjehøyde er i 1. og 2.etg ca 3200mm og i 3. og 4.etg 2700mm. De relativt lave etasjehøydene kompenseres med de tekniske mellometasjene. I de tekniske mellometasjene er det god plass til hovedfremføringene. Men det meldes at i enkelte områder er volumet fylt opp, og det er nødvendig at fremtidig fremføringer legges etter en overordnet plan. Som en følge av at hovedbæringene ligger i de tekniske mellometasjene, blir innvendige arealer søylefrie og har dermed maksimal fleksibilitet. Nyttelaster I praksis har gulvkonstruksjonene tilstrekkelig kapasitet med hensyn på fleksibilitet. Dersom det i begrensede arealer skal installeres tyngre utstyr, vil konstruksjonen i det aktuelle arealet måtte forsterkes lokalt. Men hovedbæresystemet, dvs. fagverksdragerne og søylene, vil i de aller fleste tilfeller ha tilstrekkelig kapasitet. Hovedbygget mellom aksene BE-BZ/ er dimensjonert for en påbygging med to etasjer inklusiv nye tekniske mellometasjer. Ved tidligere ombygginger ble det registrert en grov feil i fundamenteringen. I hovedaksen BE er det anvendt fundamenter med 3 stk stålpeler. Lastinnføringen på fundamentet er plassert slik at kapasiteten ikke er større enn for én 2-pels fundament. Dersom påbyggingen skal gjennomføres må pelefundamenteringen i denne aksen sannsynligvis forsterkes. Når glassgården over kafeteriaen ble bygget igjen, ble deler av reservekapasiteten på hovedbæresystemet utnyttet. Rambøll anbefaler i sin rapport at før det tas en beslutning om en påbygging, så må hele bærekonstruksjonen inklusive fundamenteringen gjennomgås nøye. Ved gjennomføring av Nødstrømsprosjektet (2013) har det vært nødvendig å benytte to vertikale sjakter som opprinnelig var avsatt for å kunne montere to ekstra heiser. Bygning 10 har gode muligheter for å utvides i horisontalplanet. Sørlandet Sykehus HF Side 18 av 59

19 Akse 108 Fremtidig Heissjakt brukt til nødstrøm Forberedt for 2 ekstra etasjer Lysgård lukket ved påbygg 2009 Akse BZ Peler i akse BE har en svakhet Akse 31 Fremtidig Heissjakt brukt til nødstrøm Figur 5, Påbyggingsmuligheter bygg Elektro Høyspenning og hovedtavler Bygg 10 har 8 stk 11/0,4 [kv/kv] oljefylte transformatorer som er plassert i egne brannceller. Vegg i vegg ligger hovedtavlerom. Systemspenning i bygg 10 er 400 V TN-C-S som er et moderne system. Agder Energi Nett eier transformatorene og resten av høyspentanlegget. Alle høyspent trafoene på bygg 10 er bygd for 380 V, men har blitt trinnet opp til 400 V. Det registreres noe lav spenning på deler av anlegget. Hovedtavlene er fra byggeåret og er i god stand. Tavlene er stålplateskap med god avskjerming. Alle inntaksbryterne og omkoblingsbryterne må skiftes da disse er foreldet og kan feile. Det er installert omkoblingsbrytere mellom hovedtavlefelt. Dette er meget viktige funksjoner, og benyttes ved vedlikehold og feil/utskiftinger av høyspenttrafoer, uten at strømmen på sykehuset må tas. Systemet er bygget opp med prioritert og uprioritert forsyning fra to separate hovedtavlesystemer (NordØst (NØ) og SørØst (SØ)). Urolig trefaselast og VVS-systemer er skilt ut i 4 separate transformatorer (T3 og T4 fra NØ, T6 og T8 fra SØ), noe som gir et godt og solid system. Reservekraftanlegg I bygg 9 er det plassert 2 reservekraftanlegg (3 aggregat) som sammen forsyner hele sykehusområdet med reservestrøm ved nettbortfall. Disse systemene er ikke godkjente nødstrømsystemer. Systemene er sårbare for enkeltfeil og har en svekket tilstand. Aggregatene gjennomgår nå en grundig tilstandskontroll. Styringssystemet for reserverkraft er modent for utskifting og har feilet ved anledninger. Det er også påpekt at brannslukkingssystem bør etterinstalleres i generatorrommet. Anleggene testes hver måned, annenhver gang er det tomgangstest og lasttest. Ved lasttest legger AE ut strømtilførselen på begge høyspentstigerne til Eg, og aggregatene starter. Ved tilbakekobling legges først Sørlandet Sykehus HF Side 19 av 59

20 psykiatrikabelen K 929 inn for å teste omkoblingssenarioet ved at hele Eg forsynse over den. Så legges somatikkabelen K930 inn og det blir en omkobling til normalsituasjon. Nødstrøm Sykehuset er ikke bygd opp med nødstrømsanlegg men reservekraftanlegg. Det medfører at det er problematisk å gjennomføre oppgraderinger/ombygginger eller utvidelser av det medisinske området da det vil utløse krav til sikker strømforsyning/nødstrøm. Det er først og fremst i bygg 5, 10 og 43 dette medfører problemer. Det har i noen tilfeller blitt installert stand alone løsninger for å ivareta slike krav, men dette er uheldig og medfører at systemer/anlegg blir svært uoversiktlige og usystematiske. Ifm total ombygging av Operasjonsavdelingen på sykehuset er det krav om godkjent nødstrømsforsyning. Etter samtaler med DSB har en kommet fram til en løsning for dette prosjektet som er akseptabel. Dette blir etablert i 2013/2014. Det redes for en utvidelse av dette systemet slik at resten av sykehuset kan koble seg på, men dette vil kreve større oppgraderinger. Alle større oppgraderinger/ombygginger av medisinske områder framover vil utløse krav om sikker nødstrøm, og da må løsningen som nå etableres for Operasjonsprosjektet utbygges videre. Dette vil bli et moderne og fleksibelt system med meget høy sikkerhet for pasienter og ansatte. En flaskehals for slik utbygging er blant annet kapasitetsproblemer hos netteier, som krever større investeringer for å kunne installere økt transformatorkapasitet. Det er nødvendig å få kapasitetsproblemene nærmere dokumentert siden dette vil kunne gi betydelige kostnader ved f.eks. en fremtidig utvidelse av bygningsmassen. Føringsveier Horisontale hovedføringsveier ut fra hovedtavlene har noe begrenset kapasitet. Her er det flere flaskehalser som må tas hensyn til ved ombygginger. Øvrige føringsveier har god kapasitet. Alle horisontale føringer går i tekniske mellometasjer, her er det god kapasitet. Det er etablert ny vertikal føringsvei i NØ og SØ for nødstrøm ved at ledige heissjakter er benyttet for dette formålet. I disse sjaktene installeres strømskinner med kapasitet 1600 kva/2500 Ampere. Underfordelinger Underfordelingene er fra byggeåret og er utført som stativ i separate nisjer i korridorene. En del av de gamle 1 polete automatsikringene er byttet ut med moderne vern som har integrert jordfeilbryter. Stort sett god kapasitet. Belysning Belysningen er delvis skiftet ut. Anslagsvis er 70 % av belysningen fra byggeåret og er derfor moden for utskifting. For nødlysanlegget er det byttet ut mer. Brannalarm Brannalarmsystemet er adresserbart og iht. dagens krav. Klokkevarsling. Adgangskontroll Adgangssystemet er bygget ut i takt med endringene i bygget og fremstår i god stand. SD-anlegg SD-anlegget overvåker og styrer alle større VVS-anlegg på bygg 10 og er i akseptabel stand. Automatikken har varierende alder, avhengig av system (se VVS-beskrivelse). Heiser Det er 13 heiser i dette bygget, alle fra Flere av heisene har en meget høy bruksfrekvens. Heisene fremstår som stabile i drift og tilfredsstiller dagens krav, men pga. meget høy bruk og noe problemer med styringssystem på enkelte, må en snart starte en prosess for utskifting. Rørpostanlegg Anlegg fra byggeåret, og er ikke modernisert. Sentral/hovedkort er ustabilt. Dagens patroner er ikke bygd for vårt anlegg og det medfører en del driftsstans IKT Bygg 10 er stort og har IKT-spredenett av varierende alder og kvalitet. Totalt sett er nivået tilfredsstillende, (hovedsakelig Cat 5 og 6) selv om det fremdeles er kabling av kategori 3 som må skiftet ut. Underfordelerne i bygget er i stor grad fra bygget var nytt og er ikke tidsmessige da de ikke er dype nok til å kunne montere nettverksutstyr i rack. Datarom i kjeller er akseptabelt for dagens bruk med tanke på at det også er et datarom i bygg 9. Alt av nettverksutstyr, servere og liknende eies og driftes av Sykehuspartner. Sørlandet Sykehus HF Side 20 av 59

21 3.4.5 VVS Mangelfull kjøling i tekniske rom i kjeller og generelt i UPS rom. Kjølemaskin i 4.etg. har R22 kjølemedie og må byttes ut (kjøling til røntgen utstyr). Dårlig ventilasjon i poliklinikkene i 1.etg. Det er generelt stort vedlikeholdsetterslep på ventilasjonsanleggene. Sanitæranlegget Anlegget fremstår som delvis godt. Det er noen spillvannsrør som er dårlige i de tekniske mellometasjene. Bunnledningene er fra når bygget er nytt men det er ikke noe som tilsier at disse er dårlige. I ett 30 års perspektiv bør disse gjennomgås og vurdere tiltak på rehabilitering. Varmeanlegg Bygg 10 forsynes med fjernvarme. Målingene som er utført tyder på at det er tilstrekkelig vannmengdekapasitet i anlegget men det er problemer med å få omsatt energien i vannet til varme til de enkelte delene av bygg 10 (mulige tiltak er nærmere beskrevet under Energiforsyning). I tillegg til dette er det behov for å øke kapasiteten på sirkulasjonspumpene (dette skyldes at det er foretatt utvidelser av bygningsmassen uten at kapasiteten til varmesystemet er økt tilsvarende). Det er også behov for å isolere rørføringer og utstyr. Kjøleanlegg Det har tidligere vært et problem med manglende kapasitet på kjølingen. Det er nå inngått avtale med Agder Energi Varme om levering av 2,5 MW fjernkjøling. Samtidig legges det til rette for en mulig tilknytning av en fremtidig kjølemaskin (spiss/ back-up ) på 1 MW. Dette gir en markant bedring i kapasiteten. Kapasiteten i hovedledningen i distribusjonsnettet inn i bygg 10 er god. Mange steder er det imidlertid behov for oppgradering av den videre distribusjonen ut til de enkelte forbrukerne. Anlegget bør tilpasses mengderegulering og et høyere temperaturnivå på kjølevannet. Ventilasjon Noen anlegg er skiftet ifm. operasjonsstueprosjektet men de fleste anlegg er fra den tiden når bygget var nytt og må byttes ut i løpet av en 10-års periode. Det er noen spesialavtrekk som bør gjennomgås med tanke på hvor den forurensede luften slippes ut. Dette er mindre anlegg. Ventilasjonen i 1. etasje poliklinikk er for dårlig og må utbedres. 3.5 Bygg 1, 2 og 3, Psykiatri bygg og administrasjon Bygg 1: Psykiatribygg. Inneholder ABUP (ungdomsklinikk og familieklinikk). Bygg 2: Psykiatribygg. Inneholder psykiatrisk sengepost (førstegangspsykose) i 1.etg. og administrasjon for KPH (klinikk for psykisk helse) i 2.etg. Bygg 3: Administrasjonsbygg Bygningsteknisk Bygningene er oppført i 1881 med 2 etasjer, kjeller og loft. Bygg 1 har et bruttoareal på 4325 m2, bygg 2 har et bruttoareal på 4413m2 og bygg 3 har et bruttoareal på 2890 m2. Bygg 1 og 2 er begge i dårlig teknisk tilstand. Dette gjelder så godt som alle hovedkomponentene i bygningene. Bygningene har behov for en omfattende utbedring i løpet av en tiårs periode. I bygg 1 er det asbest i tak i 1.etg. i inngang/venteareal, samt i vegger i ventilasjonsrom. Det er ekte hussopp i byggene. Kan medføre svikt i etasjeskillere. Fundamenteringen av byggene er stabil selv om det tidligere har vært setninger. Mangelfull isolering og trekkfulle vinduer gjør at byggene er kalde vinterstid. I bygg 2 er det montert sprinkleranlegg i 1.etg. Usikkert om anleggene i kjeller, 2 etg. og loft tilfredsstiller forskriftskrav. Taket på tårn i øst (mot bygg 3A) er dårlig og må utbedres. Bygg 3 har behov for utbedring for å hindre videre forringelse av bygningsmassen. Det er ekte hussopp i bygget. Tilstanden til etasjeskillere/innvendig bæring er usikker. Mangelfull isolering og trekkfulle vinduer gjør at bygget er kaldt vinterstid. Innvendige overflater og gulv har brukbar standard. Alle tre bygg har liten fleksibilitet og vil heller ikke kunne bygges på. Byggene er fredet. Sørlandet Sykehus HF Side 21 av 59

22 3.5.2 Elektro Det går to hovedkurser fra hovedtavlen i bygg 9 til hvert bygg (lys og teknisk), og alle byggene har hovedunderfordeling i kjeller, og underfordelinger etasjevis. Reservekraft fra bygg 9. Det er ikke dokumentert jording/utjevningsforbindelser, kortslutningsverdier, belastninger osv. for byggene. Hovedunderfordelinger er utdaterte og trenger oppgraderinger. Underfordelinger er delvis oppgraderte og deler av anlegget er modernisert og framstår som ok. I deler av første etasje i bygg 1 er det ikke installasjoner pga. sopp problematikk. Elektriske anlegg i kjellerne er utdaterte og det trengs oppgradering. Det er installert heis i bygg 1. Den er av eldre modell, men få driftsproblemer ift dagens bruk. Det er montert adresserbart brannalarmanlegg i byggene, knyttet til sykehusets overordnede system, men brannalarmsentralene er gamle og det er problemer med å skaffe reservedeler IKT Bygg 1, 2 og 3 har alle tilfredsstillende datakabling av kategori 5e eller høyere VVS Sanitæranlegget Det er behov for en total renovering. De fleste rør er gamle og må byttes ut. I de fleste rom må vasker og toalett byttes. Varmeanlegg I hovedsak gammelt radiatoranlegg i alle bygg (noen utbedringer er foretatt i bygg 1). Anleggene har for liten kapasitet i forhold til dagens behov. Kjøleanlegg Byggene har ikke kjøleanlegg. Ventilasjon Bygg 1 har i halve 2.etasje et anlegg av akseptabel kvalitet. Resterende del av bygget har ingen ventilasjon. Bygg 2 har et gammelt anlegg som går på lav hastighet pga. støyproblemer. Bygg 3 har ikke ventilasjonsanlegg. 3.6 Bygg 4 og 6, Psykiatrisk sengeavdeling Bygg 4: Sengeavdeling for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og observasjon av pasienter som er dømt til psykiatrisk behandling. Bygg 6: Sengeavdeling for øyeblikkelig-hjelp tjenester samt, utredning og diagnostisering som må skje ved heldøgnsinnleggelse Bygningsteknisk Bygningene er oppført i 1961 med to etasjer og kjeller. Ventilasjon og heishus på taket. Bygg 4 har et brutto areal på 2717m2 og bygg 6 har et areal på 3028 m2. Bygningskroppen er utført i plasstøpt betong. Ytterveggene og taket har langt mindre isolasjon enn det dagens byggeforskrifter krever og mindre isolasjon enn det som er ønsket med hensyn til energitapet. De støpte ytterveggene har direkte forbindelse og er faststøpt til de innvendige dekkene, dette gjør at det her er store kuldebroer. Ytterflatene er rimelig godt vedlikeholdt, det samme gjelder innvendig bygningsdeler. Bygningene er oppført med forholdsvis gode etasjehøyder slik at det ved dagens bruk ikke har vesentlige hindringer ved fremføringer av tekniske anlegg. Dette medfører også at bygningen har en fleksibilitet ved ombygging dersom plassbehovet til tekniske anlegg øker vesentlig. Bygningen er oppført med støpte korridorvegger og noen av skilleveggene mellom rommene er også støpt. Mange støpte innvendige vegger vil være til hinder og øke kostnadene ved fremtidige ombygginger. Byggene er tilknyttet bygg 10, somatisk hovedbygning, med kulvert via bygg 5. Bygningene er neppe dimensjonert for påbygging i høyden og dersom ikke større deler av nabobygningene rives, er det heller ikke hensiktsmessig å utvide den horisontalt Elektro Det går 2 hovedkurser fra hovedtavlen i bygg 9 til hvert bygg (lys og teknisk), og alle byggene har hovedunderfordeling i kjeller, og underfordelinger etasjevis. Reservekraft fra bygg 9. Det er ikke dokumentert jording/utjevningsforbindelser, kortslutningsverdier, belastninger osv. for byggene. Hovedunderfordelinger er Sørlandet Sykehus HF Side 22 av 59

23 utdaterte og trenger oppgraderinger. Underfordelinger er delvis oppgraderte med jordfeilautomater og deler av anlegget er modernisert og framstår som ok. Det elektriske anlegget er for flere avdelinger bygd om slik at det går en kurs til hvert pasientrom, og flere rom er utstyrt med robust materiell. Begge byggene har heiser fra byggeårene, men det er ikke mye driftsproblemer ift. dagens bruk Det er montert adresserbart brannalarmanlegg i byggene, knyttet til sykehusets overordnede system, men brannalarmsentralene er gamle og det er problemer med å skaffe reservedeler IKT Bygg 4 og 6 har tilfredsstillende datakabling av kategori 5e eller høyere. Byggene ble sist gått igjennom i 2011 og 2012 for å erstatte datakabling av kategori VVS De fleste radiatorene i pasientrommene i 1 og 2.etg er skiftet. Det er gamle radiatorer i fellesarealer. Radiatorer med synlige rørføringer er en løsning som ikke er god for Psykiatri bygg etter som disse lett kan få skader ved hærverk o.l. ved utagerende pasienter. VVS-anleggene i disse byggene er av eldre årgang og har behov for rehabilitering på sikt. Deler av bunnledningene i begge bygg er renovert ved at det lagt inn ny glassfiberstrømpe. Ingen av byggene har kjøling. Dreneringen i bygg 6 er dårlig, det kommer vann inn i heissjakt og kjeller. 3.7 Bygg 5, Gyn, føde- og barneavdeling, akuttmottak Bygningsteknisk Bygningen er oppført i 1962 og ble utvidet og påbygget i Samtidig ble bygget fra 1962 fullstendig rehabilitert. Bygning 5 har to etasjer. Det er kun kjeller under bygget fra På taket er det et ventilasjonsrom, ett kombinert ventilasjonsrom og heishus. Hele bygget har et areal på 9754 m2. Bygningskroppen fra 1962 er utført i plasstøpt betong, utvidelsen i 1990 ble utført i betongelementer over bakkenivå. Ytterveggene og taket har langt mindre isolasjon enn det dagens byggeforskrifter krever og mindre isolasjon enn det som er ønsket med hensyn til energitapet. Disse ytterflatene har også et etterslep på vedlikeholdet, blant annet er mange vinduer modne for utskifting og det er også registrert lekkasjer og kondens i takkonstruksjonen. Det fleste vinduene vil bli skiftet ut i løpet av Innvendige bygningsdeler fremstår bedre vedlikeholdt, men blant annet har belegget i korridorene behov for oppgradering. Etasjehøydene i bygningen varierer, men er gjennomgående lave med hensyn på dagens virksomhet. Fri høyde mellom dekkene varierer fra 2,7 til 3,0m, dette er til hinder for hensiktsmessige fremføringer av tekniske anlegg. Bygningen fra 1962 er oppført med støpte korridorvegger, dette er en ulempe ved fremtidige ombygginger. Utvidelsen fra 1990 er i stor del søylefritt. Bygningen er neppe dimensjonert for påbygging i høyden og det er lite hensiktsmessig å utvide den horisontalt. Mange av hovedkomponentene i bygningen har en teknisk tilstand som ikke er tilfredsstillende. Det er en utfordring at bygget har lave etasjehøyder, som gjør en ombygging komplisert og vanskelig å gjennomføre med drift samtidig. Bygningen ligger som et hinder for å etablere en fremtidig god adkomst til de bakre deler av sykehusområdet Elektro Høyspenning og hovedtavler Det elektriske anlegget i bygg 5 ble bygd helt om ifm at bygg 10 ble bygd. Det elektriske anlegget er derfor fra 1990, og utført etter samme mal som for bygg 10. Bygget blir forsynt fra hovedkurser i hovedtavle NØ i bygg 10 og har dermed ikke eget inntak fra høyspenttrafo. Hovedbryterne kan på grunn av elde feile og må byttes. Egne forsyninger og tavlefelt for urolig last og VVS. Reservekraftanlegg Bygget forsynes med reservekraft via bygg 10 og er bygd opp med prioritert og uprioritert kraft Sørlandet Sykehus HF Side 23 av 59

24 Nødstrøm Det er ikke etablert nødstrømsanlegg til dette bygget, og det tilfredsstiller dermed ikke dagens forskrifter. Det er montert opp enkelte stand alone løsninger med UPS er, men det er ikke hensiktsmessig å videreføre dette av flere årsaker (uoversiktlig, usystematisk, svake løsninger, osv.). Det må etableres nødstrømsaggregater og UPS-rom for bygg 5 om dette bygget i framtiden skal brukes til medisinske formål. Alle framtidige oppgraderinger vil utløse krav om dette, og det er i dag uheldige situasjoner bl.a. for nyfødtintensivavdelingen der det ikke er etablert nødstrøm til kuvøserom. Føringsveier Det er relativt god kapasitet i føringsveiene i dag, men et fremtidig nødstrømssystem vil utfordre dette. Underfordelinger Underfordelingene er fra 1990 og er utført som stativ i separate nisjer i korridorene. En del av de gamle 1 polete automatsikringene er byttet ut med moderne vern som har integrert jordfeilbryter. Belysning Belysningen er fra ombyggingen i 1990, med delvise oppgraderinger og utskiftinger. Det har blitt montert en del nedhengte armaturer i kontormiljøer. Brannalarm Brannalarmsystemet er adresserbart og iht. dagens krav. Det er klokkevarsling. Pasientsignal anlegg Pasientsignalanlegget er delvis av eldre dato. Det er utdatert og det er problemer med å skaffe deler til det. Det er bevilget midler til å oppgradere dette for Heis Det er 4 heiser på bygget, to fra byggeåret og to fra Heisene fremstår som stabile i drift og tilfredsstiller kravene IKT Bygget har i hovedsak tilfredsstillende datakabling av kategori 5e eller høyere fra underfordelere til nettverkskontakt, men det brukes fremdeles noe stigekabler av kategori 3 fra fordeler i kjeller (KBK) til underfordelere i bygget. Det går parallelt fiber fra KBK til underfordelere som burde tas i bruk VVS Sanitæranlegget ble renovert i 1990 og har en akseptabel tilstand. Bunnledningen er dårlig og det er gjentatte problemer med at denne går tett. Bygg 5 har eget vannbårent kjøleanlegg som forsynes med kjøling via egen kjølemaskin plassert i bygget. Denne er gammel og klar for utskifting (har nådd teknisk levetid og benytter R22 som kjølemedium). Det bør vurderes å koble bygg 5 sammen med kjøleanlegget i bygg 10, slik at dette kan forsynes fra fjernkjølingen som installeres her. Ventilasjonsanleggene har akseptabel tilstand og kapasitet. Anleggenes alder gjør likevel at disse bør skiftes ut i løpet av en 10-års perioden. Det er foretatt en brannteknisk kontroll av sprinkelanlegget av ekstern konsulent. Rapporten konkluderer med at det er behov for betydelige utbedringer, men omfang og kostnad må avklares nærmere. 3.8 Bygg 7, Psykiatrisk sengeavdeling Alderspsykiatrisk (Behandling/diagnostisering av eldre over 65 år) avdeling i 1.etg. og Rehabiliteringsenhet (lukket behandlings- og utredningsenhet for psykoser) i 2.etg Bygningsteknisk Bygningen er oppført i 1940 med to etasjer, kjeller og loft og med et brutto areal på 3030m2. Bygningskroppen er utført i plasstøpt betong. Ytterveggene og taket har langt mindre isolasjon enn det dagens byggeforskrifter krever og mindre isolasjon enn det som er ønsket med hensyn til energitapet. De støpte ytterveggene har direkte forbindelse og er faststøpt til de innvendige dekkene, dette gjør at her er store kuldebroer. Ytterflatene har en del etterslep på vedlikehold, det gjelder spesielt taktekkingen og vinduene. De innvendige bygningsdelene, spesielt i 1. og 2.etg fremstår godt vedlikeholdt. Sørlandet Sykehus HF Side 24 av 59

25 Bygningen er oppført med forholdsvis gode etasjehøyder slik at det ved dagens bruk ikke har vesentlige hindringer ved fremføringer av tekniske anlegg. Dette medfører også at bygningen har en fleksibilitet ved ombygging dersom plassbehovet til tekniske anlegg øker vesentlig. Bygningen er oppført med støpte korridorvegger og noen av skilleveggene mellom rommene er også støpt. Mange støpte innvendige vegger vil være til hinder og dessuten øke kostnadene ved fremtidige ombygginger. Bygningen er tilknyttet bygg 10, somatisk hovedbygning, med kulvert via bygg 5. Bygningen er neppe dimensjonert for påbygging i høyden. Det er derimot mulig å utvide bygningen horisontalt Elektro Det går to hovedkurser fra hovedtavlen i bygg 9 til bygg 7 (lys og teknisk). Disse blir trappet ned og går videre til bygg 17. Hovedunderfordeling er i kjeller, og underfordelinger etasjevis. Reservekraft fra bygg 9. Det er ikke dokumentert jording/utjevningsforbindelser, kortslutningsverdier, belastninger osv. for byggene. Hovedunderfordeling er utdatert og trenger oppgraderinger. Underfordelinger er delvis oppgraderte med jordfeilautomater og deler av anlegget er modernisert og framstår som ok. Det er heis fra byggeåret, men det er ikke mye driftsproblemer ift. dagens bruk. Det er montert adresserbart brannalarmanlegg knyttet til sykehusets overordnede system, men brannalarmsentralen er gammel og det er problemer med å skaffe reservedeler IKT Bygg 7 har tilfredsstillende datakabling av kategori 5e eller høyere. Bygget ble sist gått igjennom i 2012 for å erstatte kabling av kategori VVS Pasientrommene og fellesarealene er oppgradert i senere tid, men det er fremdeles mange gamle radiatorer. Radiatorer med synlige rørføringer er en løsning som ikke er god for psykiatri bygg etter som disse lett kan få skader ved hærverk o.l. ved utagerende pasienter. Stigeledningene er gamle og må skiftes på noe sikt. Deler av bunnledningene er renovert ved at det lagt inn ny glassfiberstrømpe. Bygget har ikke kjøling. Ventilasjonen er delvis renovert. 3.9 Bygg 8, Hovedkjøkken og Undervisningssenter Bygningsteknisk Bygg 8 ble oppført i 1967 og har et bruttoareal på 3001 m2. Bygget har 2 etasjer, loft og kjeller. Bygg 8A (kirke) ble oppført i 1881, likt med bygg 1, 2 og 3. Bygget har et bruttoareal på 270 m2 og har 2 etasjer og kjeller. Utvendig kledning har i hovedsak god tilstand men det er registrert noe avflassing på murveggene. Dette skyldes sannsynligvis lekkasje fra oppsamlingskanal langs taket. Det er behov for oppgradering av vinduer og ytterdører, samt vedlikehold av innvendige overflater i hele bygget. Både bygg 8 og 8A er fredet Elektro Det går flere hovedkurser fra hovedtavlen i bygg 9 til bygg 8. Det er både prioritert og uprioritert kraft til dette bygget. Reservekraft fra bygg 9. Det er ikke dokumentert jording/utjevningsforbindelser, kortslutningsverdier, belastninger osv. for byggene. Hovedunderfordelinger er av eldre type, men oppgradert samtidig som bygg 10 ble bygd. Underfordelinger er fra 1990, uten jordfeilautomater og deler av anlegget er modernisert og framstår som ok. Ny trappeheis ble montert mars Det er montert adresserbart brannalarmanlegg knyttet til sykehusets overordnede system, men brannalarmsentralen er gammel og det er problemer med å skaffe reservedeler IKT Bygg 8 har tilfredsstillende datakabling av kategori 5e eller høyere. Bygget ble sist gått igjennom i 2009 for å erstatte kabling av kategori 3. Det ble da også etablert ny fordeler i 2. etg og trukket ny fiber til bygget. Sørlandet Sykehus HF Side 25 av 59

26 3.9.4 VVS Sanitæranlegget ble delvis renovert i Kjøkkendelen har tilfredsstillende tilstand, men underetg. og 2.etg. har behov for oppgradering. Stigeledningene er gamle og må rehabiliteres på noe sikt. Deler av bunnledningen er dårlig og det er gjentatte problemer med at denne går tett. Bygg 8 har eget vannbårent kjøleanlegg som forsynes med kjøling via egen kjølemaskin plassert i bygget. Denne er gammel og klar for utskifting (har nådd teknisk levetid og benytter R22 som kjølemedium). Det bør vurderes å koble bygg 8 sammen med kjøleanlegget i bygg 10 slik at dette kan forsynes med kjøling fra fjernkjølingen som installeres her. Kjøkkenet har tilfredsstillende komfort ventilasjon og kjøling. Ventilasjonsanleggene i 2.etg. må oppgraderes. Den tekniske kjølingen (frys og kjølerom til mat) i 1.etg. og kjeller må totalrenoveres Bygg 19, ABUP Psykiatrisk poliklinikk for barn og unge Bygningsteknisk Bygget ble oppført i 2003 og har et bruttoareal på 1463 m2. Bygget har 2 etasjer og underetasje. Bygget har gjennomgående god tilstand Elektro Tilførsel direkte fra trafostasjon i Dødens dal. 400 V TN- S. Hovedfordeling i kjeller, underfordelinger etasjevis. Forsyner også brakke 21B og Direktørens hage. Det er heis i bygget. Automatikksystemet er delvis visualisert. Det er montert adresserbart brannalarmanlegg knyttet til sykehusets overordnede system IKT Bygget er relativt nytt og har tilfredsstillende datakabling VVS VVS anleggene er av nyere dato og har god teknisk tilstand og kapasitet. Det er montert EIB styring, men uten visualisering til sykehusets SD-anlegg Bygg 20 og 21, Eneboligene Bygg 20 benyttes i dag til arbeidssted for arbeidstakerorganisasjoner. Bygg 21 benyttes til psykososialt team Bygningsteknisk Byggene ble oppført i 1963 og har begge et bruttoareal på 227 m2. Byggene har 1 etasje og kjeller. Byggene er i liten grad oppgradert siden de ble bygget i Vedlikeholdet har også vært nedprioritert gjennom lengre tid og dette preger byggene. Byggene fremstår med et betydelig oppgraderings behov. Husene er bygd etter datidens standard med bl.a. lite utlufting bak kledning, 10 cm isolasjon, og dårlig u-verdi på vinduer og dører. Tilfredsstiller ikke dagens krav til energiforbruk. Hvis byggene skal oppgraderes til dagens standard er det behov for omfattende oppussing av bygningene. Våren 2013 blir det utført vedlikeholdsarbeid på takene. Takstein, sløyfer/lekter, takrenner og beslag ble skiftet. Undertaket ble kontrollert og utbedret ved behov Elektro Begge byggene er forsynt med 230 V IT system fra fordelingsboks v/vei. Mating fra trafostasjon i Dødens dal. Ikke koblet opp mot reservekraftanlegg. Bygg 20: Opprinnelig inntak med oljefylt tilførselskabel til støpejern inntaksboks. Videre derfra til hovdefordeling. Bygg 21: Tilsvarende som bygg 20, men tilførsel er byttet til PFSP kabel en gang, muligens pga. feil på gammel kabel. Fra inntak på bygg 21 er det tatt ut stiger til bygg 21 A. Hovedfordeling Begge bygg har byttet innmat i tavler til ABB automater for ca år siden. Lokal felles jordfeilvarsling. Sørlandet Sykehus HF Side 26 av 59

27 Udokumentert anlegg ift. kortslutningsverdier osv.. Utgående kurser delvis uten jord, supplert med nye kurser med jord. Bygg 21 mangler oppdatert kursfortegnelse. Jordingsanlegg Hovedjord for begge bygg koblet før hovedvannkran. Ikke dokumentert. Ikke observert utjevningsforbindelser. Driftteknisk Skjult el-anlegg med jernrør, supplert med senere utvidelser med åpent anlegg. Delvis jordet anlegg på oppdaterte deler. Varmebehovet forsynt ved hjelp av eldre delvis utdaterte panelovner. Usikkert om dette gir tilfredsstillende varme. Flere løse og skadete stikkontakter. Bruk av skjøteledninger. Mangler merking ute i anlegget og på el. skap. Belysning Til dels veldig gamle armaturer, antagelig fra byggeåret(?), umoderne og gir dårlig lysnivåer. En del brekkasje. Noe modernisert med nedhengte armaturer og utskiftinger enkelte steder. Dokumentasjon Installasjonstegninger fra byggeperioden finnes. Delvise kursfortegnelser. Ingen dokumentasjon av jord eller kortslutningsnivåer IKT Byggene har tilfredsstillende datakabling. Bygg 21 ble rekablet i VVS Vannrørene inn til byggene er av kobber og avløpsrørene er av støpejern og plast. I de 10 siste årene har det ikke vært lekkasje eller problemer med tette avløp, men siden vann og avløpsrør er fra byggeåret er de modne for rehabilitering. Sanitærutstyr og armaturer er i all hovedsak umoderne og slitt, og må skiftes. Oppvarming til bygget er El anlegg og bygget har installert vedovn som ikke brukes i dag. Det er ingen ventilasjonsanlegg, men badene har avtrekksvifte. Byggene har ikke kjøling Bygg 22, Søsterhjemmet Bygningsteknisk Bygget ble oppført i 1950 og har et bruttoareal på 834 m2. Bygget har 2 etasjer og kjeller. Bygningen har betydelig vedlikeholdsmessig etterslep. Taktekking, lekter, sløyfer og undertaktekking må skiftes ut. Dette vil bli utført i løpet av Samtidig vil det bli foretatt utbedring av lufteløsninger på gesimskasser, både for å ivareta lufting av taket og lufting av kledning og yttervegger. Takkonstruksjonen for øvrig med taktro og taksperrer vil bli kontrollert for råte og utbedret ved behov. Takrenner og nedløp med tilhørende beslag blir skiftet. Hovedpipe blir enten fjernet eller beslått. Det er behov for overflatebehandling av kledning, vinduer og dører. Det antas at disse arbeidene vil avdekke et begrenset omfang av råteskade i utvendig kledning som må skiftes ut. Det er indikasjoner på sviktende drenering. Litt avhengig av fremtidig bruk av rom i kjeller bør det legges ny drenering og fuktsikring av kjellerryttervegger på nordre halvdel av bygget. Det er påvist skader på utkragede betongballkonger og disse må kontrolleres og utbedres. Innvendig er det slitte overflater som må vedlikeholdes. Ikke alle dører er lydklassifisert Elektro Tilførsel direkte fra trafostasjon i Dødens dal, Hovedfordeling i kjeller, ny i V IT. Ikke tilkoblet reservekraft. Underfordelinger etasjevis, oppgradert i 2012, samtidig ble installasjonen i 1. og 2. etasje oppgradert. Eldre trappeheis, usikkert hvilken tilstand denne faktisk har. Ikke montert brannalarmanlegg. Sørlandet Sykehus HF Side 27 av 59

28 IKT Bygget har i hovedsak tilfredsstillende datakabling av kategori 5e eller høyere. Bygget ble sist gått igjennom i 2011 for å erstatte kabling av kategori 3. Bygget har et fibernett som tidligere ble brukt til dikteringsutstyr, og som nå bør vurderes fjernet VVS VVS anleggene er primært av gammel dato. Delvis fra byggetiden. Noen utbedringer er utført. Stigeledningene er fra byggeår og bør renoveres. Sanitærutstyr og armaturer må i hovedsak byttes. Ventilasjonsanlegget er fra 1980, men har for liten kapasitet. Anlegget bør derfor skiftes ut. Bygget har ikke kjøling. Bygget er tilkoplet fjernvarmenettet med vekslere for oppvarming og forbruksvann. El- og oljekjel står som back-up. Varme til ventilasjonsanlegg og radiatorkurs. Anlegget har tilfredsstillende tilstand og tilstrekkelig kapasitet. Anlegget burde vært tilkoplet SD-anlegget og med romregulering. I dag er det kun manuelle ventiler på hvert rom Bygg 41, HABU Bygningsteknisk Bygget ble oppført i 1999 og har et bruttoareal på 2186 m2. Bygget har 2 etasjer og kjeller. Bygget har gjennomgående god standard men det er problemer med fasaden og denne bør utbedres Elektro Det går 2 hovedkurser fra hovedtavle i bygg 5 til hovedunderfordeling i kjeller på bygg 41. En prioritert kurs og en VVS kurs. Reservekraft. Underfordelinger bygd som stativ i nisjer. Ikke jordfeilautomater. Fordelinger for leiligheter er oppgradert med jordfeilautomater. Hydraulikk heis. Det er montert adresserbart brannalarmanlegg knyttet til sykehusets overordnede system for leilighetene, og for deler av det resterende IKT Byggene antas ut fra alder å ha tilfredsstillende datakabling VVS VVS anleggene er av nyere dato og har god teknisk tilstand. Anleggene for varme og ventilasjon har god kapasitet. Kjølekapasiteten er tilstrekkelig i forhold til dagens bruk men må økes dersom virksomheten utvides. Bygget er direkte tilkoplet SD-anlegget Bygg 43, Senter for kreftbehandling Senter for kreftbehandling (1. etg.) og Lindrende avdeling (2. etg.) Bygningsteknisk Bygget ble oppført i 2001 (kjeller) og i 2004 (1 og 2 etasje inkl. mellometasje). Bygget har et bruttoareal på 5901 m2. Bygg 43 er i ettertid påbygd med en etasje. Det kan muligens påbygges med ytterligere en etasje men dette må verifiseres Elektro Bygget har egen høyspent trafo i kjeller. Hovedtavle i kjeller, 400 V TN- S. Prioritert og uprioritert kraft. Reservekraft. Dokumentasjon er OK. Underfordelinger er utført som stativ i nisjer. Hydraulikk heis. Føringsveier: Etablerte føringsveier er relativt fulle, plass for utvidelser. Mellometasje mellom 1. etg. og 2. etg. Kulvert delvis under 1. etg. Det er montert adresserbart brannalarmanlegg knyttet til sykehusets overordnede system IKT Byggene antas ut fra alder å ha tilfredsstillende datakabling. Sørlandet Sykehus HF Side 28 av 59

29 VVS VVS anleggene er av nyere dato og har god teknisk tilstand. Anleggene for varme og ventilasjon har god kapasitet. Kjølekapasiteten er tilstrekkelig i forhold til dagens bruk, men må økes dersom virksomheten utvides, f..eks når strålebunker 3 tas i bruk. Det er montert EIB styring på bygg 43 med visualisering til sykehusets SD-anlegg Bygg 17, Kolonien Bygningsteknisk Bygget ble oppført i 1922 og har et bruttoareal på 808 m2. Bygget har 3 etasjer og kjeller. Det er lagt nytt tak i Det er foretatt større bygningsmessige ombyggingsarbeider, bla. er alle yttervegger påforet og isolert, loftet er innredet, inkludert innsetting av takvinduer på baksiden og innvendig etterisolering av takkonstruksjonen. Det er avskallinger og saltutslag i kjeller som indikerer fukt i kjellervegger og fuktoppsug i nedre deler av de innvendige murte kjellerveggene. Dette skyldes sannsynligvis svikt i dreneringen utvendig. Det er betydelig vedlikeholdsmessig etterslep utvendig på fasader med råteskader på kledning. Veggkonstruksjon av reisverk kan også ha skader. Det er også behov for vedlikeholdstiltak når det gjelder vinduer, dører, takrenner og gulvbelegg. Koblede vinduer bør skiftes til isolerglass for å bedre varmeisolasjonen men dette må avklares i forhold til vernebestemmelser. Bygget er vernet Elektro Det går 2 hovedkurser fra hovedtavlen i bygg 9 via bygg 7 til bygg 17. Hovedunderfordeling er i kjeller, og underfordelinger etasjevis. Reservekraft fra bygg 9. Det er ikke dokumentert jording/ utjevningsforbindelser, kortslutningsverdier, belastninger osv. for byggene. Hovedunderfordeling er utdatert og trenger oppgraderinger. Underfordelinger er oppgraderte med 1 med jordfeilautomater og 2 med vanlige automater. Anlegget er modernisert og framstår som ok. Det er ikke heis i bygget. Det er montert adresserbart brannalarmanlegg knyttet til sykehusets overordnede system, men brannalarmsentralen er gammel og det er problemer med å skaffe reservedeler IKT Bygget har tilfredsstillende datakabling av kategori 5e eller høyere. Bygget ble sist gått igjennom for å erstatte kabling av kategori 3 i VVS Bunnledningen og stigeledninger må renoveres. Sanitæranleggene og armaturene er i hovedsak renovert i senere tid. Gamle radiatorer uten termostatventiler. Bygget burde vært tilkoplet SD-anlegget og hatt romstyring av temperatur. Bygget har ikke ventilasjonsanlegg (men det er satt av midler til dette i 2013). Bygget har ikke kjøling. Sørlandet Sykehus HF Side 29 av 59

30 4 SSK, Andre områder 4.1 Beskrivelse Figur 6, Orienteringsplan SSK, Andre områder 4.2 SWOT (Omfatter byggene på Kongsgård, inkludert A-klinikken (ARA)) Styrker Kongsgård (bygg 50,52, 53 og 55) Svakheter Kongsgård ((bygg 50,52, 53 og 55) Godt vedlikeholdt bygningsmessig men deler av de tekniske anleggene i hovedbygget må renoveres. Ikke ringledning (brudd medfører tap av vann til alle bygg). Forholdsvis stor tomt. Mangel på parkeringsplasser. Turområde med opparbeidet stier og leirplasser som brukes ifm. rehabilitering. Det er ikke bad på alle pasientrom i hovedbygget. I hovedbygget må/bør følgende anlegg skiftes ut: Hovedkjøkkenet ble totalrenovert i 2009 (men det er manglende kjøling på matavfall). Sykesignalanlegget, deler av el-anleggene, heis fra 1954 og deler av VVS anlegg. Hovedbygget har fjernvarme med både el. og olje kjel som back-up. Reservekraftanlegget må startes manuelt. Prioriterte kurser må legges inn manuelt (anlegget forsyner størstedelen av hovedbygget). Hybelbygget oppfyller ikke dagens brannkrav, men har fått midlertidig dispensasjon fra kommunen. ARA (bygg 80, 81, 82 og 84-ARA, A-klinikken) Bygg 80 er forholdsvis nytt og er godt vedlikeholdt innvendig. Bygg 82 er oppført i 1991 og er rimelig godt ARA (bygg 80, 81, 82 og 84-ARA, A-klinikken) Det er ikke ringledningssystem, dvs. at et brudd på ledning fører til tap av vann til alle bygg. Dårlig skilting og trang adkomst. Kun et kjørefelt Sørlandet Sykehus HF Side 30 av 59

31 vedlikeholdt både utvendig og innvendig (støydempningen er dårlig og det er lytt mellom kontorene. Solskjermingen er dårlig. Noe slitt gulvbelegg). Bygg 84 fremstår i god stand (med unntak av fundamentering av brakkedelen, beskrevet under svakheter ). inn fra Kongsgård Allé (lite trafikk). Kapasiteten på parkering er for liten. Bygg 80 har bygningstekniske problemer med fukt i yttervegger og vinduer som siger. Bygg 80 har for få kontorplasser og er derfor ikke fullt ut tilpasset dagens bruk. Bygg 81 er en enkel og dårlig isolert trebygning fra Behov for betydelig oppgardering. Bygg 84. Brakkedelen er dårlig fundamentert og siger. Muligheter Kongsgård (bygg 50,52, 53 og 55) Gode utvidelsesmuligheter på tomten både når det gjelder hovedbygg og parkering. ARA (bygg 80, 81, 82 og 84-ARA, A-klinikken) Det er mulig å utvide bygg 80 horisontalt. Begrensninger Kongsgård (bygg 50,52, 53 og 55) Hovedbygget kan bygges om i begrenset grad. Bærevegg deler bygget i to på langs. Lav himlingshøyde gir begrensninger med tanke på oppgradering av bl.a. tekniske VVS anlegg. ARA (bygg 80, 81, 82 og 84-ARA, A-klinikken) Leietomt (Kr. sand kommune er utleier). Begrenset utvidelsesmuligheter på tomten. Bygg 80 er neppe dimensjonert for påbygging i høyden. 4.3 SWOT (DPS Solvang og DPS Strømme) Styrker DPS Solvang Bygningsmassen er plassert oversiktelig på tomten og lett tilgjengelig. Noe utvidelsesmuligheter på tomten. Bygningsmassen er forholdsvis ny eller nyrenovert og fremstår med god teknisk tilstand. Svakheter DPS Solvang Vannforsyning er kommunalt og direkte til bygg 60. Ikke ringledning (brudd medfører tap av vann til flere bygg). (Bygg 62 har egen vannforsyning). Adkomsten går via boligfelt og vegen er smal. Kapasiteten på parkering er for liten. DPS Strømme Bygningen er ny i 2010 og har god teknisk tilstand. Oppført i robuste materialer med lang levetid. Lett ankomst og god skilting. Bygningen er oppført med fri høyder mellom etasjene som er tilstrekkelige med hensyn på fremføring av tekniske anlegg. Vannbåren varme med luft/vann varmepumpe som hovedenergikilde. El. kjele til spisslast og reserve. Bygget er klargjort for fjernvarme. Muligheter DPS Solvang Det er mulig å utvide bygningene horisontalt. DPS Strømme Det er mulig å utvide horisontalt. Få Innvendige bærevegger som begrenser ombygging. DPS Strømme Det er kapasitetsproblemer på parkering. Trang tilkomst for levering av varer. Begrensninger DPS Solvang Bygg 62 leies fra Kristiansand sanitetsforening. Bygningene er neppe dimensjonert for påbygging i høyden. Bygningene er oppført med fri høyder mellom etasjeskillene på ca 2,7m. Vil være begrensende ved en totalrenovering eller ombygging. DPS Strømme Bygningene er neppe dimensjonert for påbygging i høyden. Sørlandet Sykehus HF Side 31 av 59

32 4.4 Bygg 50, 52, 53 og 55, Kongsgård Infrastruktur Tomt Grunnforholdene er for det meste leirgrunn, og noe fjell. Det er stort sett flatt terreng på tomten. Ute er det meste er opparbeidet grøntområde. Bygningsmassen er plassert oversiktelig på tomten og lett tilgjengelig. God drening rundt hovedbygg. Ikke drenert (ikke lagt i rør naturlig drening) mellom bygg 52 og 53. Gode utvidelsesmuligheter på tomten, både i forhold til bygg og parkeringsplasser Tekniske anlegg Vannforsyning er kommunalt og direkte til alle bygg. Vannforsyning til bygg 55 går via bygg 50. Det er ikke ringledningssystem, dvs. at et brudd på ledning fører til tap av vann til alle bygg. Den kommunale vannledningen er ifra slutten av 90-tallet. Energiforsyningen fra AE oppleves som stabil. Det er to alternative energiforsyninger inn til bygg 50 og 55. Det er egen strømforsyning og vannforsyning til resterende bygg Uteområde Adkomst og tilgjengelighet Under 1 km fra E18. Dårlig skilting fra Østre Ringvei inn til Bispegra. Lite trafikk. Totalt 4 parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til byggene. En av disse er hovedparkeringsplass med 78 plasser. Mangel på parkeringsplasser, for både ansatte og pasienter/besøkende. Dette gjelder spesielt i de ukene det er økt aktivitet. Grøntanlegg Turområde med opparbeidet stier og leirplasser. Benyttes til opptrening. Ellers mange plener og parkopparbeidet område Bygg 50, Hovedbygning Somatikkbygg for rehabilitering av pasienter med skader i nervesystem. Behandling for skader/plager i rygg og skuldre Bygningsteknisk Bygget ble oppført i 1954 og har et bruttoareal på 6281 m2. Bygget har 3 etasjer, kjeller og loft. Taket er i god stand, bortsett fra østfløy som har dårlig takpapp. Alle vinduer er byttet i perioden Alle ytterdører er i god stand. Bygningskonstruksjonen er av betong og fremstår i god stand uten synlig skader. Bærevegg deler bygget i to på langs. Betongvegger i brannskille. Ellers lettvegger (av murstein) som forholdsvis enkelt kan fjernes. Lav himlingshøyde i korridorer. Takhøyde på ca. 2,85 m i pasientrom. Bygget er godt vedlikeholdt innvending. De fleste dører ble byttet på 80-tallet, bortsett fra noen innvendig dører som er siden bygget var nytt. Golvbelegget er i god stand, kun med mindre lokale skader. Hovedkjøkkenet ble totalrenovert i 2009 med bl.a. ny kjøl og frys. Det er allikevel manglende kjøling på matavfall. Heisen er ifra 1954 og er moden for utskiftning. Dette er den eneste heisen som har mulighet til å frakte rullestol og senger Elektro Brannsentral ble skiftet i Markeringslys er fra 2011, med sentralisert overvåkning. Det er åpent kabelanlegg i korridorer. Det er laget en bygningsmessig føringsvei over dører i korridor. Sykesignalanlegget er utdatert og modent for utskiftning. Hovedtavle i kjeller er fra byggeåret. Overfylte føringsveier ut fra hovedtavle. Det er eget manuelt startet reservekraftanlegg som forsyner deler av bygget. Prioriterte kurser legges inn manuelt. Sørlandet Sykehus HF Side 32 av 59

33 IKT Spredenett for data er i hovedsak av kategori 5. Enkelte deler av anlegget er kategori VVS Bygget er forsynt med fjernvarme og dekker hovedbygget med tanke på oppvarming og varmt forbruksvann, med unntak av en fløy på 400 m2 med el-oppvarming. Bygget har egen reserveforsyning bestående av en elkjele og en olje-kjele. Hver av disse har kapasitet til å dekke hele bygget med tanke på varme og forbruksvann. Kjøkkenet er av nyere dato med balansert ventilasjonsanlegg. Resten av bygningen har kun avtrekks ventilasjon. Tekniske anlegg er gamle og trenger en oppdatering. Det er begrensinger for en oppgradering med tanke på himlingshøyder. Badene ble oppgradert i perioden Kongsgård, Resterende bygningsmasse Bygg 52 ble oppført i 1969 og har et bruttoareal på 330 m2. Bygget har 1 etasje. Bygg 53 ble oppført i 1969 og har et bruttoareal på 595 m2. Bygget har 1 etasje og loft. Bygg 55 ble oppført i 2000 og har et bruttoareal på 421 m2. Bygget har 1 etasje Bygg 52, Rekkehus Bygget er et leilighetsbygg bestående av 6 leiligheter hver på 45 m2. Leilighetene er i god stand Bygg 53, Hybelhus Bygget består av 1 leilighet, kontorer, møterom, 9 hybler og fellesrom. 6 av hyblene ble oppgradert i Det gjenstår arbeid for å ferdigstille de resterende 3 hyblene og fellesrom, samt ventilasjonsanlegg. Bygget oppfyller ikke dagens brannkrav, men har fått midlertidig dispensasjon fra kommunen Bygg 55, Kontorbrakke Brakkebygg med kontorer og møterom. Bygget er fundamentert på betong og har utvidelses muligheter. Bygget er i god stand, men har ikke ventilasjon. 4.5 Bygg 60, 61 og 62-DPS, Solvang psykiatriske Infrastruktur Tomt Det er stabile grunnforhold, da det er mest fjell. Det er kupert terreng på tomten. Bygningsmassen er plassert oversiktelig på tomten og lett tilgjengelig. God drenering med unntak av parkeringsplassen der det tidvis samler seg noe vann. Noe utvidelsesmuligheter på tomten Tekniske anlegg Vannforsyning er kommunalt og direkte til bygg 60. Fordeles derfra til resterende bygningsmasse. Det er ikke ringledningssystem. Energiforsyningen fra AE oppleves som stabil. Hovedtavle i bygg 60 som fordeler videre til resterende bygg. Bygg 62 leies fra Kristiansand sanitetsforening. Dette bygget har egen vann og strømforsyning Uteområde (Adkomst, parkering og grøntanlegg) Godt skiltet, men adkomsten går via boligfelt og veien er smal. Det meste av uteområdene består av plen. En stor parkeringsplass og 3 små plasser i tilknytning til byggene. Kapasiteten på parkering er for liten Bygg 60, 61 og 62-DPS, Solvang psykiatriske Bygg 60 er poliklinisk dagpost, bygg 61 er døgnpost og bygg 62 er aktivitetssenter Bygningsteknisk Råbygget for bygg 60 er oppført i 1960, men ble renovert i Bygningene 61 og 62 er oppført i Bygningene har et samlet brutto areal på ca 4000m2. Siden bygningene ble oppført/renovert er kravene til isolasjon blitt skjerpet, men ytterveggene og takene er rimelig godt isolerte med hensyn på varmetapet. Sørlandet Sykehus HF Side 33 av 59

34 Bygningene er oppført med fri høyder mellom etasjeskillene på ca 2,7m. Dette fungerer nå med dagens bruk, men vil være begrensende ved en totalrenovering eller ombygging. Innvendige bærevegger er det færre av og vil i mindre grad være begrensende. Bygningene er neppe dimensjonert for påbygging i høyden. Det er derimot mulig å utvide bygningene horisontalt. Det er papptak på alle bygg. Det har ikke vært lekkasjeproblemer. Byggene fremstår i god stand. Enkelte vinduer i bygg 60 ble ikke byttet i Kjøkkenet i bygg 60, 1.etg. er slitt og bør utbedres. Gammel vareheis fra 1967 i bygg 60. Heisen er lite brukt. Det oppleves få driftsstanser Elektro Bygg 60 Oppdatert brannalarm og nødlysanlegg. Adresserbart anlegg. Egne sentraler. KNX anlegg for styring av lys og varme som er fleksibelt med tanke på ombygginger Hovedtavle i U etg med kabel inn ved tak fra ekstern trafo. Ekstra reserve rør er lagt. Avganger til etasjefordeling i lagerplan 1 via kabelstiger i korridor og vertikal sjakt. Trangt å komme til men ellers god plass i selve fordelingsnisje. Bygg 61 God tilstand på det elektriske anlegget. Oppdatert brannalarm og nødlysanlegg. Adresserbart anlegg. Egne sentraler. EL tilførsel fra hovedtavle i dagpostbygget (4x95mm2 AL/125A) til etasjefordeler. I samme EL nisje er det plassert: - Koblingsstativ for data spredenett - Fordelingsbokser for antennesignaler - Alarmsender for brann Det er brukbar plass til utvidelser. Reserverør er lagt mellom etasjeskiller. KNX anlegg for styring av lys og varme er fleksibelt med tanke på ombygginger IKT Det er ikke opplevd tekniske eller kapasitetsmessige problemer med anlegget VVS Bygg 60 Det er installert vannbåren varme med varmepumpe mot grunnvarme som energi kilde, samt oljekjele som spisslast og reserve. Ventilasjons anlegg plassert på loft. Anleggene er i god stand og ingen kjente problemer. Teknisk rom har muligheten for plassering av større aggregat ved behov. Bygg 61 Teknisk VVS rom på tak av nybygget med SD-sentral. Vannbåren varme er forsynt via bygg 60. De tekniske anlegg fremstår som i god teknisk stand. Det er 2,8m i etasjehøyde, noen felter har stor himlingshøyde med skråhimling. Det er en begrensning på fremføring av kanaler på grunn av lav etasjehøye. 4.6 Bygg 67-DPS, Strømme Infrastruktur Tomt Det er stabile grunnforhold, med mest fjell. Tomten er lett kupert terreng. Det er god drenering. Det er noe utvidelsesmuligheter på tomten Tekniske anlegg Det er kun 1 bygg på tomten. Tekniske anlegg omtales derfor under byggbeskrivelsen nedenunder. Sørlandet Sykehus HF Side 34 av 59

35 Uteområde (Adkomst, parkering og grøntanlegg) Lett ankomst og god skilting. Utearealene består i hovedsak av plen. Åpen parkeringskjeller under bygget. Noen p-plasser foran og langs bygget. Det er kapasitetsproblemer på parkering, og trang tilkomst for levering av varer Bygg 67- DPS, Strømme Bygningsteknisk Bygningen er oppført med to etasjer og underetasje i 2010 og har et brutto areal på ca 3687m2. Bygningen er oppført i robuste materialer med lang levetid. Siden bygningen ble oppført er kravene til isolasjon blitt skjerpet, men ytterveggene og takene er godt isolerte med hensyn på varmetap. Bygningen er oppført med fri høyder mellom etasjene som er tilstrekkelige med hensyn på fremføring av tekniske anlegg. Innvendige bærevegger er det færre av og vil i mindre grad være begrensende. Bygningen er neppe dimensjonert for påbygging i høyden. Det er derimot mulig å utvide horisontalt Elektro Anlegget er nytt og i god stand: KNX anlegg for styring av lys og varme. Fleksibelt med tanke på ombygginger Adgangskontroll med albuebrytere i fellesarealer og korridorer Bevegelsesdetektor for styring av lys ELTEK brannalarm og nødlys. Meget stort og romslig energisentral. Kabler inn fra ekstern trafo til hovedtavle i U- etg. Romslig hovedtavle der også sentralutstyr for dataspredenett, adgangskontroll, innbruddsalarm og nødlys var plassert. Lite restkapasitet på kabelbroer IKT Anlegget er nytt og med god kapasitet VVS Anlegget er nytt og i god stand: Vannbåren varme med luft/vann varmepumpe som hovedenergikilde. El. kjele til spisslast og reserve. Bygget er klargjort for fjernvarme. Klimatak i møterom og kontorer. Vannbåren snøsmelteanlegg på deler av utearealet. Bygget er fullsprinklet. Det er gode føringsveier for tekniske installasjoner og ombygningsmuligheter er tilstede. 4.7 Bygg 80, 81, 82 og 84-ARA, A-klinikken Infrastruktur Tomt Leietomt (Kr. sand kommune er utleier). Det er stabile grunnforhold, med mest fjell men også noe leire. Lett kupert terreng. God drenering med unntak av bygg 80. Begrenset utvidelsesmuligheter på tomten Tekniske anlegg Vannforsyning er kommunalt og direkte til alle bygg. Det er ikke ringledningssystem, dvs. at et brudd på ledning fører til tap av vann til alle bygg. Energiforsyningen fra AE oppleves som stabil. Det er egen strømforsyning til hvert bygg med unntak av bygg 82 som forsynes via bygg Uteområde (Adkomst, parkering og grøntanlegg) Under 1 km fra E18. Dårlig skilting og trang adkomst. Kun et kjørefelt inn fra Kongsgård Allé. Lite trafikk. Sørlandet Sykehus HF Side 35 av 59

36 En hovedparkeringsplass og ellers parkering i tilknytning til byggene. Kapasiteten på parkering er for liten. Opparbeidet grøntområde med plener og bed Bygg 80, 81, 82 og 84-ARA, A-klinikken Bygg 80 er psykiatrisk døgnpost og rusbehandling. Bygg 81 er administrasjonsbygg. Bygg 82 er kontorer samt undervisning og behandlingsrom. Bygg 84 er ruspoliklinikk Bygningsteknisk Bygg 80 ble oppført i 2004 og har et brutto areal på 2386m2. Bygget har 3 etasjer samt underetasje og loft. Bygningen har bygningstekniske problemer med fukt i yttervegger, vinduer som siger, manglende fall til sluk med mer. Siden bygget ble oppført er kravene til isolasjon blitt skjerpet, men ytterveggene og takene er rimelig godt isolerte med hensyn på varmetap. Bygget fremstår som godt vedlikeholdt innvendig. De store vinduene på pasientrom og kontorer siger og må utbedres. Bygget er oppført for å tjene som døgnpost og må sies å ha mindre fleksibilitet. Bygget har for få kontorplasser og er derfor ikke fullt ut tilpasset dagens bruk. Bygningen er neppe dimensjonert for påbygging i høyden. Det er derimot mulig å utvide horisontalt. Bygg 81 er en enkel og dårlig isolert trebygning fra 1850 med bruttoareal på 1516 m2. Bygget har 2 etasjer, samt kjeller og loft. Halve taket ble renovert i 2011, og en del vinduer og ytterdører er også byttet i senere tid. Deler av gulvbelegget er skiftet, men det gjenstår å skifte belegg i enkelte korridorer. Hjelpemiddelenheten er plassert i dette bygget og har uhensiktsmessige lokaler. Sopp og råte i krypkjeller. Bygg 82 er oppført i 1991 og har et bruttoareal på 697 m2. Bygget har 2 etasjer. Støydempningen er dårlig og det er lytt mellom kontorene. Solskjermingen er dårlig. Noe slitt gulvbelegg, men bygget er ellers rimelig godt vedlikeholdt både utvendig og innvendig. Bygg 84 er oppført i 1981 og har et bruttoareal på 890 m2. Toetasjes bygg og en egen brakkedel. Brakkedelen er dårlig fundamentert og siger. Ellers fremstår bygget og brakkedelen i god stand Elektro Bygg 80 Har adresserbart brannsentral og nødlyssystem med batteri (ikke tilkoplet egen sentral). Hovedtavle i kjeller med tilførsel fra utvendig trafokiosk. Tekniske nisjer i korridor i hvert plan liggende rett overfor hverandre. Disse er meget små og krøkkete plassert. Ikke egnet for utvidelser og eller suppleringer da det er svært vanskelig å komme til disse. Tekniske standard forøvrig er bra. Det er driftsproblemer med heisen. Bygg 81 Elektrisk oppvarming med panelovner og noen varmepumper. Brannalarmsystem, inndelt i sløyfer (ikke adresserbart) og nødlyssystem med batteri (ikke tilkoplet egen sentral) Hovedtavle i kjeller er fra midt på 1990-tallet, men med god standard og kapasitet. Resterende el. skap er Bygg 82 gamle og modne for utskifting. Elektrisk oppvarming med panelovner Nødlys og brannalarmsystem henger sammen med bygg 81. Egen tavle i gang som forsynes fra hovedtavle i bygg 81. Bygg 84 Elektrisk oppvarming med panelovner og varmepumper. Ikke installert brannalarmsystem og nødlyssystem. To hovedtavler fra byggeår og delvis med skrusikringer. Ikke registrerte kapasitetsproblemer IKT ARA ble gjennomgått i 2012 og datakabling av kategori 3 ble erstattet. Bygg 80 antas ut fra alder å være tilfredsstillende. Sørlandet Sykehus HF Side 36 av 59

37 VVS Bygg 80 har et ventilasjonsanlegg med akseptabel tilstand. Resterende bygningsmasse har ventilasjonsanlegg av eldre dato som er modne for utskiftning. Ingen av byggene har kjøring av ventilasjonsluften. Armaturene i bygg 81 er modne for utskiftning. Sørlandet Sykehus HF Side 37 av 59

38 5 Flekkefjord, SSF 5.1 Beskrivelse Området består av hovedbygg somatikk, psykiatri bygg, administrasjons bygg med tilhørende leilighetskompleks. Tomten fremstår som meget lukrativ. Psykiatribyggene er plassert luftig helt syd på tomten. I disse byggene er det poliklinisk aktivitet. Somatikkbygget er plassert sydvendt med god utsikt over byen og havnen. Sykehuset er et middels stort lokalsykehus med akuttmottak og fødeavdeling. Den kommunale legevakten er integrert i bygget med tilhørende Ø-hjelpssenger. Figur 7, Orienteringsplan SSF 5.2 SWOT Styrker Selve arealene er fleksible med et mindre omfang av innvendige bæringer, spesielt gjelder dette utbyggingen fra Det er relativt god restkapasitet på den tekniske infrastrukturen. Internt på bygget. Det er god restkapasitet på ekstern teknisk infrastruktur. Gode grunnforhold med tanke på eventuelle utvidelser. Ut ifra dagens forbruk fremstår energiforsyningen som robust og ikke som en begrensende faktor med tanke på utbygging. Psykiatriske bygg: Utvendig er byggene godt vedlikeholdt. Svakheter 1980-bygget har behov for fullstendig rehabilitering Har ikke egnet helikopterlandingsplass i nærheten Det er et stort behov for økt parkeringskapasitet (er under planlegging). Vannforsyning til sykehuset ringmates (men fra samme hovedledning sårbar for ledningsbrudd). Problemer med humus i vannet. Bunnledningene for avløp er dårlige. Lekkasjeproblemer i fasadene på den eldste delen av bygningsmassen (hovedsakelig den som er sydvendt). Nybygde kulverter fra 2000 bærer sterkt preg av vanninntregning og må rehabiliteres. Bygg 206-ambulansebygg (brakkerigg) har svært dårlig teknisk tilstand og er ikke egnet til formålet. Bygg 202-adiminstasjonsbygg har dårlig teknisk Sørlandet Sykehus HF Side 38 av 59

39 tilstand og det er behov for rehabilitering. Psykiatribygg: Teglen som er benyttet er uhensiktsmessig og sprekker grunnet fukt og frost. Det er behov for generell oppussing innvendig av byggene. Ventilasjonsanleggene i bygg 203 har en underkapasitet. Anlegget nærmer seg forventet levealder, og er modent for utskiftning. Bygg 208 har behov for nytt ventilasjonsanlegg (dagens tekniske løsning fungerer ikke). Muligheter Tomta har gode utvidelsesmuligheter. Det er relativt gode muligheter for utvidelse av bygningsmassen på parkeringsområdene. Det kan også tenkes en utvidelse østover der hvor dagens psykiatri og administrasjonsbyggene ligger. Begrensninger Etasjehøydene i bygningen varierer, men burde generelt vært større for å oppnå en god fleksibilitet. Spesielt i 1.etasje er det noen flaskehalser med hensyn på tekniske fremføringer. Bygningen er neppe mulig eller hensiktsmessig å utvide i høyden. Terrenget er en begrensende faktor for mulig utvidelse av sykehuset mot vest. Psykiatriske bygg: De tekniske anleggene er bygd som minimums løsninger etter 1990-tallets krav og standard, og fremstår derfor i dag som mangelfulle og ikke fremtidsrettet hva gjelder komfort og kapasitet. Elektroinstallasjonen er godt vedlikeholdt, men fremstår ikke som spesielt fremtidsrettet. 5.3 Infrastruktur Tomt Tomten består av fast grunn, og ligger på en kolle og er derfor godt drenert. Mye lys og godt utsyn. Bygningsmassen er plassert oversiktelig på tomten og lett tilgjengelig. Det kan tenkes en utvidelse av bygningsmassen østover, der hvor dagens psykiatri og administrasjonsbyggene ligger. Terrenget er en begrensende faktor for mulig utvidelse av sykehuset mot sør eller vest Uteområde (Adkomst, parkering og grøntområde) Tilknytning til overordnet veinett er ca. 1 km fra E39. Det er ingen registrerte kapasitetsproblemer. Engvald Hansensvei er enveiskjørt forbi sykehuset. Dette medfører redusert trafikk på Frydenlundsveien. Ved en eventuell stegning i Frydenlundsveien betyr at tiltak (omskiltning) må i verksettes for å opprettholde adkomst til sykehuset. Adkomst til sykehuset: Noe mangelfull skilting fra fv. 44 fra nord. 3 fartshumper Frydenlundveien. Dårlig sikt fra Frydenlundveien mot venstre (ut på fv. 44). Mangelfull universell utforming. Venstresvingefelt fra fv. 44 mot Frydenlundveien er svært kort og dårlig oppmerket. Fremtidig veisystem: Antas å bli som i dag. Helikopterlandingsplass er i dag i et veikryss nær hovedbygg somatikk, og er dårlig egnet til dette formål. Ved planlagt helikoptertransport benyttes fotballbanen ved Uenes. Veistandard ift. trafikkmengde: Det er få synlige skader på veidekket. Trafikksikkerhet Fortau langs veiene som fører til sykehuset (noe dårlig kantsteinsvis enkelte steder). 30-sone i veiene rundt sykehuset. Lavt fartsnivå ble observert. Sørlandet Sykehus HF Side 39 av 59

40 Figur 8, Parkeringsplasser i Flekkefjord nummerert 1-8 Parkering i områdene 1-8 har ca 200 plasser. Ingen registrerte kapasitetsproblemer. Det er vanskelig å finne parkering ved områdene 6 og 7 store deler av døgnet. Ca 30 % av plassene er ikke oppmerket. Svært dårlig betongdekke på "gratis-haugen", som består av 50 parkeringsplasser. Gratis-haugen eies i dag av Fylkeskommunen, og sykehuset benytter dette området til parkering på de ansattes eget initiativ. Det er kort avstand fra de mest brukte plassene. Det er relativt gode muligheter for utvidelse av bygningsmassen på parkeringsområdene. På parkeringsområdet 3 er det under planlegging kommunale omsorgsboliger med tilhørende parkeringshus. Det er et stort behov for økt parkeringskapasitet. Grøntanlegg: Sykehusområdet fremstår som ryddig og godt vedlikeholdt, men med muligheter for videreutvikling og forbedring av enkelte områder. Gangadkomstene fra ansattparkeringsområde 1 og 2 bør bedres. Det bør tilrettelegges et område hvor det vil være tillatt å røyke for pasienter og pårørende innenfor sykehusområdet. Dette område lokaliseres så nærme hovedinngangen som mulig Tekniske anlegg Vann og avløp Vannforsyning Vannforsyning til sykehuset ringmates (men fra samme hovedledning sårbar for ledningsbrudd). Vannforsyningen til sykehuset oppleves som stabil. Kvaliteten er en utfordring, da det er til dels mye humus i vannet. Det er behov for eget vannbehandlingsanlegg som også er legionella forebyggende. Inntakene har ulikt tverrsnitt på ledningen (110mm og 63mm). Alt av ledninger som ble anlagt i forbindelse med oppføring av bygget i 1954 og ledningene til administrasjonsbygget må påberegnes utskiftes. Tilstanden bør kartlegges ved hjelp av kamera. Sørlandet Sykehus HF Side 40 av 59

41 Brannvann Brannkummer jevnt fordelt rundt sykehuset på rundledningen. Sannsynligvis tilstrekkelig vann men sårbar for ledningsbrudd. Avløp Til dels veldig dårlige bunnledninger. Alt av ledninger som ble anlagt i forbindelse med den gamle fløya og ledningene til administrasjonsbygget må påberegnes utskiftes. Overvann Alt av ledninger som ble anlagt i forbindelse med den gamle fløya og ledningene til administrasjonsbygget må påberegnes utskifting. Selve sykehuset ligger på en kolle og har avrenning i alle retninger. Parkeringsplassene ligger i et søkk Elektro Det er ikke særlig mer kapasitet å hente ut av høyspenningsforsyningsanlegget fra AE, slik det fremstår i dag. Sykehuset benytter midlertidig under 50 % av denne kapasiteten. Det blir opplyst fra AE at det muligens kan frigis 1,5 til 2 MVA, men dette må vurderes nærmere når dette evt. blir aktuelt. Ut ifra dagens forbruk fremstår energiforsyningen som robust og ikke som en begrensende faktor med tanke på utbygging. Reservekraft er kun etablert for somatikk bygget. Resterende bygninger går i svart ved et eventuelt strømbrudd. Det er planer om forsterkning av nettet i området på sikt, noe som vil øke kapasiteten til strømnettet IKT Fiberlinjer kommer inn på 2 sider; vestsiden og østsiden av bygget, begge synlig på fasaden. Dette er uheldig, kablene bør legges hele veien i bakken inn i bygget. IKT inntak er utsatt for mekanisk skade. IKT-inntaket (her østsiden) er eksponert for mekanisk skade f.eks. ved snørydding og lignende. Bør legges rett inn i bygget fra bakken. 5.4 Bygg 201, Hovedbygg somatikk Funksjoner i hovedbygg Bygg U. etg 1. etg 2. etg 3. etg 4. etg 5.etg Garderober Intensiv avdeling Bomberom (omby gd og påbyg d 2005) Obduksjon Tekniske rom Laboratorium og blodbank Fødeavdeling (deler av denne) Fødeavdeling (deler av denne) Fyrrom Garasjeanlegg Varemottak Lager Vaskeri Tekn.avdeling Akuttmottak Poliklinikker Legekontorer Vestibyle Merkantile kontorer Kirurgisk poliklinikk Kantine og kjøkken Røntgen LMS (to kontorer) Lager Ubrukte arealer som er planlagt ombygget til dialyse Fysioterapi Medisinske sengeposter Legekontorer Operasjonsavde ling Kirurgiske sengeposter Legekontorer Tekniske rom Ventilasjonsrom /Ventilasjonskul verter Bygningsteknisk Bygg 201 ble opprinnelig oppført i 1954, og utvidet Det ble senere foretatt en stor utvidelse og gjennomgripende oppgradering som ble ferdig i Bygningen fra 1980 ble ikke ombygget. Bygningen er i tre og fire etasjer, og med kjeller under mesteparten av bygget. Ventilasjonsrommet er plassert på taket, her ligger også hovedføringene. Bygget ligger på en fjellkolle og er fundamentert på fjell. Bruttoarealet er 13064m2. Bygningskroppen fra 1954 er utført i plasstøpt betong. Utvidelsen fra 2005 ble bygget over eksisterende bygg ved at fundamenter og søyler ble plassert utenfor den eksisterende bygningskroppen. Ytterveggene og taket er i god stand, men det er en del lekkasjeproblemer i fasadene på den eldste delen av bygningsmassen og hovedsakelig den som er sydvendt. Nybygde kulverter fra 2000 bærer sterkt preg av Sørlandet Sykehus HF Side 41 av 59

42 vanninntregning og må rehabiliteres. Bygningen fra 2005 er godt isolert med hensyn til energitapet. Bygningen er energimerket med klasse rød D. Ca 40 % av vinduene er fra 1980, og moden for utskiftning. Innvendig bygningsdeler fremstår i god stand, men 80-fløyen er nedslitt og har behov for fullstendig rehabilitering. Dette gjelder også gammel medisinsk avdeling 2. etg. vest-fløy fra Bygget har 4 heiser. 2 pasientheiser, samt vareheis som er fra ombyggingen i 2000 og har god teknisk tilstand. Pasientheis i 1980-bygg, er hydraulisk med gammel og til dels utslitt automatikk Elektro Nettstasjon (89 13 og 89 17) forsyner den eldre delen av sykehuset med 230 Volt IT-system. Inntakskabelen ble byttet av e-verket i Hovedtavlen i bygget er fra byggeåret og er delvis rehabilitert. En ny nettstasjon (89 45) forsyner den nye delen av bygget. Systemspenning 400 V TN-C-S. Det er to generatorer i bygget, en i nord og en i syd som forsyner hvert sitt område; nybygget og gamlebygget. Den nye generatoren har kapasitet til å forsyne hele lastbehovet dersom den gamle generatoren ikke starter. Det anbefales en grundig tilstandskontroll av begge generatorene og en vurdering av utskifting av gammel generator. Det bør også gjøres en kortslutningsanalyse for generatordrift for å verifisere selektivitet og utkobling av feil før generator stenger ned. Byggets nødstrømsanlegg er utformet i henhold til de krav som var gjeldende i 2000, da den store ombyggingen fant sted. Rapport fra Mjelde og Johannsen (vedlegg 2) utarbeidet i 2010 konkluderer med et tilfredsstillende reservekraftanlegg og nødstrømsystem i henhold til NEK 400. Ingen kjente kapasitetsproblemer per d.d. Ca. 80 % av sykehusets føringsveier vurderes å ha gode muligheter for utvidelse, men det er enkelte knutepunkter spesielt i 1.etg som ikke har restkapasitet. Det er føringssjakter/nisjer over hverandre i alle etasjene med tavlefelt i hver etasje. 5.etg. ble bygd i perioden med kulverter for horisontal føringer. Her er det meget god plass for utvidelser. Tekniskrom Vest Bygd i perioden Hovedtavle 400V TN med 1600A hovedbryter, innstilt på 0,8. Store kraftige stigere ut fra hovedtavlen til føringssjakter/nisjer i alle sløyfene av bygget og til 5.etg. Elektrokjele på 880A. Plombert ned fra 609kW til 483 kw. Underfordelinger: Alle underfordelingene i alle etasjene for ombyggingen i er delt opp i uprioritert/prioritert. Gode utvidelsesmuligheter i alle fordelingene. Egne stigekabler fra hovedtavlen til nesten hver fordeling i hver etasje. Kjøkkenavdelingen i vestenden av bygget ble ombygd i 1994 med ny underfordeling. Hovedtavlerom Øst Hovedtavle 230 IT med 2500A hovedbryter, innstilt på 0,4. Eldre hovedtavle fra byggets opprinnelse. Nye inntakskabler lagt av e-verket i Hovedbryterne for begge hovedtavlene kobles ut på likt en gang i måneden ved testkjøring av aggregatene. Det er brukt gode dimensjoner på stigekabler oppover i etasjene til underfordelingene. Underfordelinger: I 1980-bygget er det eldre tavlenisjer fra byggets opprinnelse med en-fase sikringsautomater. Dette er ikke iht. dagens sikkerhetsbestemmelser og bør oppgraderes. Gode utvidelsesmuligheter i alle fordelingene. Mangelfull branntetting ut fra noen av tavlenisjene som kan gi rask brannspredning, uklassifiserte dører inn til tavlenisjene. UPS på 80kVA, montert i 2.etg under operasjonsavdelingen. Det bør, som ved generatordrift, verifiseres at UPS kan bryte kortslutning uten å ta skade i normaldrift og at den i batteridrift leverer nok strøm til at sikringer nedstrøms bryter før UPS stenger ned. Sørlandet Sykehus HF Side 42 av 59

43 Nødlysanlegg, sentralisert anlegg fra NSE syntes å være i god stand. Sykesignalanlegget fra 2000 av merke best fremstår som moderne og godt tilpasset driften. Brannalarmanlegg med talevarslingsanlegg, Eltek fra ca Hovedsentral i 3.etg og slavepanel i 1.etg. ved hovedinngangen. Hvert vaktrom har eget brannalarmpanel for sin sone IKT Infrastrukturen for IKT ble i all hovedsak fornyet under ombygging i Det henger allikevel igjen noe gammel struktur i enkelte deler av bygget. Denne er målt og godkjent for 100 Mbit/s og krever ikke utskifting den nærmeste tiden. Det har etter ombyggingen vært omfattende utvidelse av spredenettet, da i all hovedsak Kat. 6. Det er ingen kjente kapasitetsproblemer i fra dagens bruk, men det bør etableres ny fordeling i 2. etg. sett opp mot de utvidelser og ombygginger som der er under planlegging VVS Alt av ledninger (vann og avløp) som ble anlagt i forbindelse med den gamle fløya og ledningene til administrasjonsbygget er i dårlig stand og må utskiftes. Det meste av bunnledninger er av støpejern fra den gang bygget ble oppført i Ved kamerakontroll ser man utfordringer knyttet opp mot korrosjon. Rørene har en ru overflate innvendig, som medfører driftsproblemer ved at rørene tetter seg. Dette kan utbedres ved at det legges strømper i allerede eksisterende rør. VVS infrastruktur i 1980-bygget er passert forventet levealder, og således modent for utskiftning. De fleste ventilasjonsanleggene på bygget er fra ombyggingen i Kapasiteten ved disse er tilfredsstillende, og anleggende fremstår som godt vedlikeholdt. Ventilasjonsanlegget som forsyner fløyen er gammeldags og tilfredsstiller ikke dagens krav til inneklima. Det er i tillegg utslitt og bør byttes i løpet av kort tid. I denne fløyen er kun deler av arealet kjølt ved hjelp av ventilasjonsanlegget. Dette skaper store utfordringer sommerstid. Bygget varmes opp ved hjelp av en elektrokjel og to oljekjeler. I forhold til fremtidig forventede krav til oppvarming av bygg, ser ikke strukturen særlig fremtidsrettet ut, da oljekjelene utgjør en stor del av varmekapasiteten. Her bør muligheter som beskrives i rapport, Energi merking av bygg SSF (vedlegg 3), om etablering av varmepumpe med bruk av Grisefjorden som en konvektor planlegges. Varme og kjølebehovet er godt dekket ut ifra dagens bygningsmasse. Det er god restkapasitet på varmeanlegget, men ved større ombygginger må kjølekapasiteten økes. 5.5 Bygg 203, DPS og Bygg 208, BUP, Psykiatribygg Bygningsteknisk Byggene er bygd i 1990 (bygg 203) og 2000 (bygg 208). Byggene har et bruttoareal på henholdsvis 578 m2 og 260 m2. Taket er av dansk tegl, som har vist seg å være uhensiktsmessig i forhold til klimaet byggene blir eksponert for. Teglen sprekker grunnet fukt og frost. Taket på bygg 203 har ikke definert en utskiftning. Utvendig er byggene godt vedlikeholdt. Vinduer og dører nærmer seg en alder av 25 år. Utskiftning vil være påkrevd innenfor en 10-årsperiode. Det er behov for generell oppussing innvendig ved alle bygg Elektro Elektroinstallasjonen er godt vedlikeholdt, men fremstår ikke som spesielt fremtidsrettet IKT Byggene skal være målt og godkjent for 100 Mbit/s VVS Ventilasjonsanleggene i bygg 203 DPS har en underkapasitet i forhold til dagens krav til luftutskiftning. Anlegget nærmer seg forventet levealder, og er modent for utskiftning. De tekniske anleggene er bygd som minimums løsninger etter 1990-tallets krav og standard, og fremstår derfor i dag som mangelfulle og ikke fremtidsrettet hva gjelder komfort og kapasitet. Sørlandet Sykehus HF Side 43 av 59

44 Ventilering av bygg 208 er basert på en mekanisk løsning. Dette var nytenkning da bygget var nyoppført. Det har i ettertid vist seg at dette ikke fungerer. Bygget trenger nytt ventilasjonsanlegg. 5.6 Bygg 202, Administrasjons bygg Administrasjonsbygget er oppført i 1958, og er en gammel tomannsbolig ombygd på 90 tallet til kontorer for å huse administrasjonen midlertidig. Denne er uegnet til dette formål. Bygget er utvendig overmodent for en fullstendig rehabilitering. Innvendig er det kronglete med bratte og smale trapper. Dette bygget bør sanneres og nye arealer for kontorer bør planlegges da det totalt sett for hele somatikken er et skrikende behov for denne typen areal. 5.7 Bygg 206, Ambulanse bygg En brakkerigg ble oppført i 1999, som i sin tid ble oppført for å virke som legekontorer under ombyggingen i Brakkeriggen er ikke ventilert og følgelig uten kjøling. Den har råteskader både utvendig og innvendig. Med stadige tilbakevendende lekkasjeproblemer. Den brukes i dag som hovedbase for ambulansen. Den tilfredsstiller ikke dagens krav til bygninger hvor det foregår en slik aktivitet. Brakkeriggen bør så snart det er praktisk mulig rives, og nytt hensiktsmessig areal til ambulansen etableres. Sørlandet Sykehus HF Side 44 av 59

45 6 SSF, Andre områder 6.1 Beskrivelse Beskrivelse av byggene på Vollan i Kvinesdal. Dette er bygg 220, 221 og SWOT Styrker Det opparbeidete parkeringsarealet er lett tilgjengelig og fremstår relativt godt tilpasset dagens bruk. Utvendig er byggene godt vedlikeholdt. Muligheter Tomten er stor noe som gir muligheter for å utvide bygningsmassen. Svakheter Adkomsten går gjennom bebyggelse og oppleves som smal og kronglete. Teglen som er benyttet er uhensiktsmessig og sprekker grunnet fukt og frost (blir skiftet ut våren 2013). Det er behov for generell oppussing innvendig ved alle bygg. Ventilasjonsanleggene i byggene har en underkapasitet i forhold til dagens krav til luftutskiftning. Anleggene nærmer seg forventet levealder, og er modne for utskiftning. Byggene er elektrisk oppvarmet ved hjelp av panelovner og noen varmepumper montert i ettertid. Dette er en oppvarmingsmetode som er gammeldags og lite energiøkonomisk. Begrensninger De tekniske VVS anleggene er bygd som minimums løsninger etter 1990-tallets krav og standard, og fremstår derfor i dag som mangelfulle og ikke fremtidsrettet hva gjelder komfort og kapasitet. Elektroinstallasjonen er godt vedlikeholdt, men fremstår ikke som spesielt fremtidsrettet. 6.3 Bygg 220, 221 og 222, Psykiatribygg Volland Infrastruktur Tomt Bygningsmassen står på stabil morenegrunn Uteområde (Adkomst, parkering og grøntanlegg) Det er et relativt stort grønt areal som er delvis opparbeidet tiknyttet byggene. Adkomsten går gjennom bebyggelse og oppleves som smal og kronglete. Det opparbeidete parkeringsarealet er lett tilgjengelig og fremstår relativt godt tilpasset dagens bruk Bygg 220, 221 og 222, Psykiatribygg Volland Bygningsteknisk Byggene er bygd i1988. Bygg 220 har et bruttoareal på 2268 m2, mens bygg 221 og 222 har begge et bruttoareal på 806 m2. Alle byggene består av 1 etasje. Taket er av dansk tegl, som har vist seg å være uhensiktsmessig i forhold til klimaet byggene blir eksponert for. Teglen sprekker grunnet fukt og frost. Takene på Volland er under utskiftning. Utvendig er byggene godt vedlikeholdt. Vinduer og dører nærmer seg en alder av 25 år. Utskiftning vil være påkrevd innenfor en 10-årsperiode. Det er behov for generell oppussing innvendig ved alle bygg. Hovedbygget på Volland har energiklasse rød E Elektro Elektroinstallasjonen er godt vedlikeholdt, men fremstår ikke som spesielt fremtidsrettet. Sørlandet Sykehus HF Side 45 av 59

46 Bygget er elektrisk oppvarmet ved hjelp av panelovner og noen varmepumper montert i ettertid. Dette er en oppvarmingsmetode som er gammeldags og lite energiøkonomisk, og i tillegg en sterk bidragsyter til dårlig inneklima IKT Tilstand på datakabling er ikke kjent VVS Ventilasjonsanleggene i byggene på Volland har en underkapasitet i forhold til dagens krav til luftutskiftning. Anleggene nærmer seg forventet levealder, og er modne for utskiftning. De tekniske anleggene på Volland er bygd som minimums løsninger etter 1990-tallets krav og standard, og fremstår derfor i dag som mangelfulle og ikke fremtidsrettet hva gjelder komfort og kapasitet. Sørlandet Sykehus HF Side 46 av 59

47 7 SSA, Arendal. 7.1 Beskrivelse Figur 9, Orienteringsplan SSA Sykehusets hovedbygg nr 101 består av A, B, C, D og E-fløy, Fyrhus og kjøkken. I tilegg kommer Psykiatribygg nr 150 og Helikopterbase nr 140. BTA bygningsmasse er ca m2. ABUP holder til i bygg 160 og 161 og ligger på Klinkenberg. 7.2 SWOT Styrker Tidløs teglsteinsfasade med lite vedlikehold. Stjerneformen på hovedbygget gir enkel logistikk og god pasientflyt. Store restkapasiteter på strøm og kjøling. 100 % dekning (ikke behov for prioriterte og uprioriterte kurser) på reservekraft med utvidelsesmuligheter. Reservekraftanlegg i E og B fløy kan levere strøm til hverandres el.tavler (redundans). Gode parkeringsanlegg med restkapasitet og utvidelsesmuligheter. Godkjent (av LFT) helikopterbase med hangar, fuel-anlegg og direkte inngang til akuttmottak fra landingsplass i 2 etg. Kulvert forbindelse mellom bygg 101 og bygg 150. Gode grunnforhold. 10 moderne operasjonsstuer med LAF tak. Bygningsmassen, har med unntak av C-fløy høy, god teknisk tilstand. Svakheter Har ikke et fullverdig nødstrømssystem iht. dagens forskrifter. Noe begrenset takhøyder da det ikke er tekniske mellometasjer, bortsett fra E- fløy over operasjonsavdelinger i 1 etg og 4 etg. Stort vedlikeholdsetterslep innvendig i C-fløy høy. Sørlandet Sykehus HF Side 47 av 59

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2 SØRLANDET SYKEHUS ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG NOTAT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 TEKNISKE ROM OG SJAKTER,

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering 300.000 Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr )

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

SØRLANDET SYKEHUS HF ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2011-2025 Vedlegg til styresak 82/10 INVESTERINGSNIVÅ - OPPSUMMERING PBQ, 23.09.10

SØRLANDET SYKEHUS HF ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2011-2025 Vedlegg til styresak 82/10 INVESTERINGSNIVÅ - OPPSUMMERING PBQ, 23.09.10 ØKONOMISK LANGTIDSPLAN 2011-2025 Vedlegg til styresak 82/10 INVESTERINGSNIVÅ - OPPSUMMERING PBQ, 23.09.10 OPPSUMMERING: (etterslep inkl 2011-15) SUM 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. KRISTIANSAND (SSK)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. KRISTIANSAND (SSK) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. KRISTIANSAND (SSK) Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/1768 AskeladdenID: 148694 Referanse til : Omfang fredning

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg Borealis ARKITEKTERas 231 232 Mulighetsstudie Rådhuskvartalet i Bodø 19.06.2012 4. Elektrotekniske anlegg Basisinstallasjoner

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016

LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016 LOHØGDA BORETTSLAG LOHØGDA BORETTSLAG Vedlikeholdsplan 2012-2016 Formål ved vedlikehold Økt krav om komfort og sakte nedbrytning av bygningsmassen medfører et behov for vedlikehold for å opprettholde bygningstekniske,

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

Internt Notat. Styringsgruppen for "Operasjonssprosjektet SSK - Forprosjekt fase 2 og 3. Medlemmer Brukergruppe Teknikk

Internt Notat. Styringsgruppen for Operasjonssprosjektet SSK - Forprosjekt fase 2 og 3. Medlemmer Brukergruppe Teknikk Internt Notat Vår dato 22-03-2013 Deres dato Vår referanse Deres referanse Til Styringsgruppen for "Operasjonssprosjektet SSK - Forprosjekt fase 2 og 3 Kopi til Medlemmer Brukergruppe Teknikk Kommentarene

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v.

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom Notat Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: OYSH Emnekode: BBE-1642 Til: Fra: Finans - Stab v. Ove Foldnes Etat for bygg og eiendom Dato: 26. april

Detaljer

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2014 (Oppdatert 1401.2015)

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2014 (Oppdatert 1401.2015) Vedlegg til styresak 009-2015 Rapportering av etter i Sørlandet sykehus HF 2. tertial 2014 (Oppdatert 1401.2015) Åpne etter i 2012 Tilsynsmyndighet Lovområde for legemiddelverk Arbeidset Kommunalt brannvesen

Detaljer

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas

20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas 20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 12 Notat VVS Borealis ARKITEKTERas 237 238 19.06.2012 Generelt. Rådhuskvartalet vil etter nyetablering bestå av bygg som skal bevares og rehabiliteres, og

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF Arkivsak Dato 20.01.2014 Saksbehandler Per Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.01.2014 Sak nr 008-2014 Sakstype Beslutning Sakstittel Investeringsbudsjett 2014 1TIngress Sørlandet

Detaljer

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF i 2011 (Oppdatert 23.01.2013) Tilsynsmyndighet Lovområde for tilsyn Antall tilsyn

Rapportering av avvik etter tilsyn i Sørlandet sykehus HF i 2011 (Oppdatert 23.01.2013) Tilsynsmyndighet Lovområde for tilsyn Antall tilsyn Rapportering av etter i Sørlandet sykehus HF i 2011 (Oppdatert 23.01.2013) Tilsynsmyndighet Lovområde for Statens Helse Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven Spesialisthelsetjenesteloven Lov om psykisk

Detaljer

KVÆRNERBYEN FRANCIS BORETTSLAG Oslo, 12. oktober 2012 Rev 1 Leveransebeskrivelse Generelt Denne beskrivelsen er utarbeidet for å orientere om bygningenes viktigste bestanddeler og funksjoner. Beskrivelsen

Detaljer

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting. Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING. Beboermøte 05. mai 2015. Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING. Beboermøte 05. mai 2015. Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse 21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING Beboermøte 05. mai 2015 Presentasjon av tilstand og beboerundersøkelse BEBOERMØTE 05. MAI 2015 Bakgrunn for prosjektering Beboerundersøkelse Tilstandsvurdering

Detaljer

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Alle skal bo godt og trygt Side 2 Innhold Side FORORD 3 EKSEMPEL 1 4 EKSEMPEL 2 6 EKSEMPEL 3 8 EKSEMPEL 4 10 EKSEMPEL 5 12 EKSEMPEL 6 14 EKSEMPEL 7 16 EKSEMPEL 8

Detaljer

Perspektiv Dampsagalleen. SAGA ATRIUM G/Bnr. 135/36 REVIDERT PLANILLUSTRASJON 13.11.2014

Perspektiv Dampsagalleen. SAGA ATRIUM G/Bnr. 135/36 REVIDERT PLANILLUSTRASJON 13.11.2014 Perspektiv Dampsagalleen G/Bnr. 135/36 13.11.2014 Saga Terrasse Fremtidig bebyggelse OK GESIMS C+219,5 5. ETG C+215,5 4. ETG C+212,5 3. ETG C+209,5 2. ETG / OK DEKKE TORG C+206,5 OK TERRENG C+202,5 Fasade

Detaljer

GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) Sjekkliste Institusjon: Studiested: Rom: Dato:

GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) Sjekkliste Institusjon: Studiested: Rom: Dato: GigaCampus institusjonsgjennomgang fysisk infrastruktur Side: 1 (10) ns innhold 1. Strukturert kabling UFS 102 1) Overordnet krav kap 2.1 2) Horisontal kabling kap 2.2 3) Vertikal kabling kap 2.3 4) Patching?

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

VEDLIKEHOLDS- OG UTVIKLINGSRAPPORT TIL STYRET

VEDLIKEHOLDS- OG UTVIKLINGSRAPPORT TIL STYRET VEDLIKEHOLDS- OG UTVIKLINGSRAPPORT TIL STYRET Vedlikehold i Sørum kommune gjennomført i Rapporten viser utført vedlikeholds- og utviklingsarbeid i fordelt på kommunale bygg og boliger. Innledning Rapporten

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

BYGNING 9900178 Strandveien Bygg 17

BYGNING 9900178 Strandveien Bygg 17 BYGNING 9900178 Strandveien Bygg 17 GAB nr: 149826831 estatus: Bolig/bosetning Bolig Opprinnelig bolighus av uisolert tre. Halvannen etasje med kjeller. Tak tekket med tegl. Oppvarmes med elektriske panelovner.

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Saksfremlegg. Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Saksfremlegg. Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Saksfremlegg Saksnr.: 07/130-1 Arkiv: 614 &47 Sakbeh.: Gry Anette Hagen/Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ALTA RÅDHUS PÅ- OG OMBYGGING 2006 KOSTNADSOVERSLAG PÅ ALTERNATIVE PÅ- OG OMBYGGINGER Planlagt behandling:

Detaljer

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B

Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B Salg av kommunal bolig Skeiet 5 B 10/2173-1 613 Salg av Kommunal bolig Boligens adresse: Skeiet 5 B Gnr 101 bnr 236 Eiendom Opplysninger om tomta Gnr:101 Bnr: 236 Areal: Beliggenhet, opparbeidelse,

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA)

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer SSHF - SØRLANDET SYKEHUS AVD. ARENDAL (SSA) Kommune: 906/Arendal Gnr/bnr: 503/66, 84, 237 503/66, 84 503/66,210,8,222,10,11 0,237 503/8, 10,

Detaljer

FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I

FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I 21.mars 2013 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan arbeidet og Renåfjellet delfelt FB-G, H og I i Rendalen kommune, har vi utarbeidet ett VA

Detaljer

Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2. Leveringsbeskrivelse:

Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2. Leveringsbeskrivelse: Øvre Myrland Borettslag Byggetrinn 2 Leveringsbeskrivelse: ØVRE MYRLAND BORETTSLAG OMRÅDE / BELIGGENHET Beliggenhet: Øvre Myrland III, Elvebakken, Sortland Solrik beliggenhet, nært turterreng med lysløype,

Detaljer

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET

EIERSKIFTERAPPORT FOR LEILIGHET RAPPORTANSVARLIG: Johan Schaannings gate 66, 3746 SKIEN Tlf: 99397117 Faks: E-post: po@civengasno EIERSKIFTERAPPORT Adresse Gråtenløkka 9B Matrikkelnr Gnr 300 Bnr 1858 Feste nr Leilnr Andel-/aksje nr 19

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Adm. levekår/osk/helsesenter INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

Detaljer

Kartlegging av tilstand på dagens bygg og anlegg tilknyttet aktuelle byggeprosjekt, Kirkenes sykehus.

Kartlegging av tilstand på dagens bygg og anlegg tilknyttet aktuelle byggeprosjekt, Kirkenes sykehus. Driftsavdeling Hammerfest Til: Helse Nord RHF Forretningsutvikling V/ Rådgiver Asbjørn Elde. Deres ref: Vår ref: Tor-Birger Grønnum Sted / Dato: Kirkenes den 16.03.2007 Kartlegging av tilstand på dagens

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v.1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

Mulighetsstudie Nylund skole - loft

Mulighetsstudie Nylund skole - loft Stavanger Kommune Mulighetsstudie Nylund skole - loft Tilstandskontroll inkl. vurdering av mulig bruksendring 2015-08-18 J01 2015-08-18 For bruk RSt Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

Offentlig journal. Bestilling 31050 - kontrakt K460 Reservekraft- og UPS-anlegg. 23101 - Bestillinger 2008/252-146 21300/2011 16.09.2011 13.09.

Offentlig journal. Bestilling 31050 - kontrakt K460 Reservekraft- og UPS-anlegg. 23101 - Bestillinger 2008/252-146 21300/2011 16.09.2011 13.09. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 15.9.2011, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.09.2011 Bestilling 31050 - kontrakt K460 Reservekraft- og PS-anlegg 23101 - Bestillinger 2008/252-146 21300/2011

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015

Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Klinikk for teknologi og e-helse Eiendomsavdelingen, Kristiansand Notat Utarbeidet av: Gunnar hall Skavoll Vår dato Vår referanse 07-01-2015 Deres dato Deres referanse Innspill til Utviklingsplan 2030

Detaljer

Vedlikeholdsplan for 2014 Dato: 02.01.14 Ajour pr: 29.10.14 Innvendige, utvendige og tekniske arbeider

Vedlikeholdsplan for 2014 Dato: 02.01.14 Ajour pr: 29.10.14 Innvendige, utvendige og tekniske arbeider Vedlikeholdsplan for 2014 Dato: 02.01.14 Ajour pr: 29.10.14 Innvendige, utvendige og tekniske arbeider Gjeninnført tiltak for AN01 og AN02 på best fra RK Bevegelse siden sist møte Byggnavn/oppgave J F

Detaljer

Langtidsplan vedlikehold 2012-15. - Inkl. øremerkede tiltak 2012 Bygningsmasse Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Langtidsplan vedlikehold 2012-15. - Inkl. øremerkede tiltak 2012 Bygningsmasse Nord-Trøndelag Fylkeskommune Langtidsplan vedlikehold 2012-15 - Inkl. øremerkede tiltak 2012 Bygningsmasse Nord-Trøndelag Fylkeskommune Langtidsplan vedlikehold 2012-15 Bygningsmasse Nord- Trøndelag Fylkeskommune Rapporten Tilstandsanalyse

Detaljer

Prosjekt 101: Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa vdg skole (nye Lunner ungdomsskole)

Prosjekt 101: Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa vdg skole (nye Lunner ungdomsskole) Eiendom og Infrastruktur Vedlegg til: Prosjekt 101: Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa vdg skole (nye Lunner ungdomsskole) Samlehefte for alternativene, vedlegg 1 5 og bakgrunn for de økonomiske

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2013 Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Innledning Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning :1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg :10 Innledning Kravene til luftkvalitet og ventilasjonsanlegg har til hensikt å skape et godt inneklima og bidra til god energiøkonomi. :11 Definisjoner Avtrekksluft

Detaljer

FAQ - Frequently asked Questions Spørsmål og svar om rehabilitering av takene

FAQ - Frequently asked Questions Spørsmål og svar om rehabilitering av takene FAQ - Frequently asked Questions Spørsmål og svar om rehabilitering av takene Ajourført 27. juli 2012 Sameiet Solhaugen vil i år få utført rehabilitering av takene over alle 11 oppganger. Dette er et omfattende

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

Vuku oppvekstsenter. Byggetrinn 3 Forprosjekt 02.04.2008 LETNES ARKITEKTKONTOR AS AS PLANSTYRING RYJORD SIV.ING ARNODD GULLING 1

Vuku oppvekstsenter. Byggetrinn 3 Forprosjekt 02.04.2008 LETNES ARKITEKTKONTOR AS AS PLANSTYRING RYJORD SIV.ING ARNODD GULLING 1 Vuku oppvekstsenter Byggetrinn 3 Forprosjekt 02.04.2008 LETNES ARKITEKTKONTOR AS AS PLANSTYRING RYJORD SIV.ING ARNODD GULLING 1 Administrasjon Bibliotek Formidlingsrom Naturfag Skolekjøkken Foajè Garderober

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner Tinghuset i Haugesund Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland Foto: Informasjonspartner Arkitektkontoret BREKKE HELGELAND BREKKE AS har i dag 12 ansatte med

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

VERDI- OG LÅNETAKST NÆRINGSEIENDOM

VERDI- OG LÅNETAKST NÆRINGSEIENDOM TAKSERING AV : BOLIG, NÆRING, SKADE, SKJØNN, LANDBRUK OG TILSTANDSANALYSER Mobil: 97 52 57 47 RAPPORTANSVARLIG: Halstein O Leiren, 5727 STAMNES Tlf: 97525747 Faks: 56598047 E-post: holeiren@onlineno VERDI-

Detaljer

TILSTAND OG SKADERISIKO TILSTANDSBESKRIVELSER

TILSTAND OG SKADERISIKO TILSTANDSBESKRIVELSER TILSTAND OG SKADERISIKO TILSTANDSBESKRIVELSER Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) KLP-skade Stiftelsen Byggsertifisering (SB) Beskrivelsene av tilstand og skaderisiko som er gjengitt i dette

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER

GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER GENERELL LEVERANSEBESKRIVELSE EGENINNSATSMODELL 1 LILAND RORBUER À jour pr. april 2009 Orientering Byggherre: Eiendommen: Bebyggelse: Tidsplan: Fellesarealer: Liland Rorbuer er et fritidsboligprosjekt

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!)

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) av Ellen Bodsberg 1 Organisering BFEE = Byrådsavdeling for Finans, eiendom og Eierskap = Etat for bygg og eiendom EBE EFU = Etat for Utbygging Direktør

Detaljer

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Situasjonsplan 1:1000 SCUBA Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU Ute på Brattøra ligger Pirbadet og råder over en delvisnedgravd pearkeringskjeller. Havnebassenget er gjemt bak

Detaljer

Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg

Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg Norm for utbyggers tilrettelegging av fysisk infrastruktur for utbygging av fysisk bredbåndsnett i nye bygninger Normen er rettet primært mot nye

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Funksjons og leveransebeskrivelse

Funksjons og leveransebeskrivelse Målselv kommune Funksjons og leveransebeskrivelse TILBYGG SFO BJØRKENG Steinar Jensen 13.06.2016 Innhold Målselv kommune 1 Funksjons- og ytelsesbeskrivelse tilbygg SFO Bjørkeng... 2 BYGG... 2 Fundament...

Detaljer

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG NOTAT Oppdrag HAMSUNSENTERET Kunde NORDLAND FYLKESKOMMUNE Notat nr. 01 Til Per A Vasshaug Fra Kopi Terje Skulbru 1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dato 2009-06-21 Prosj.nr: 6070421 ELEKTROINSTALLASJONER Anlegget

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Brannredningsarealer og tilrettelegging for brannvesenets innsats

Brannredningsarealer og tilrettelegging for brannvesenets innsats Brannredningsarealer og tilrettelegging for brannvesenets innsats En veiledning om plassbehov for brannvesenets kjøretøy og tilrettelegging av slokkevannsforsyning 31.01.2014 Denne veiledningen er utarbeidet

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

Sandefjord kommune Lokalmedisinsk senter (LMS)

Sandefjord kommune Lokalmedisinsk senter (LMS) Sandefjord kommune Lokalmedisinsk senter (LMS) D 11 Rigg og drift D11.01 - Rigg og drift for totalentreprisen Totalentreprenøren medtar komplett rigg og drift for alle arbeider i prosjektet i henhold til

Detaljer

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF

Saksframlegg. Sørlandet sykehus HF. Sørlandet sykehus HF. Ventende pasienter og ventetider ved SSHF Arkivsak Dato 23.04.2012 Saksbehandler Per B. Qvarnstrøm Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.04.2012 Sak nr 045-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Ventende pasienter og ventetider

Detaljer

Utbyggingsprosjekt i NLSH

Utbyggingsprosjekt i NLSH Utbyggingsprosjekt i NLSH Lofoten 80 mill. Vår 2007 Bodø, psykiatri Voksne 175 mill Høst 2008 Barn 80 mill Høst 2006 Bodø, somatikk Trinn 1 452 mill Høst 2006 Trinn 2/3 Høst 2011 Trinn 4/5 2015 Lofoten

Detaljer

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Alle skal bo godt og trygt Side 2 Innhold Side FORORD 3 EKSEMPEL 1 4-5 EKSEMPEL 2 6-7 EKSEMPEL 3 8-9 EKSEMPEL 4 10-11 EKSEMPEL 5 12-13 EKSEMPEL 6 14-15 Side 3 FORORD

Detaljer

Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler

Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler Det skal gjøres en total rengjøring av ventilasjonsanlegg ved åtte skoler i Bergen Kommune. Under er en oversikt over dokumentasjon som er lagt ut

Detaljer

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang?

REHABILITERING. hvordan kommer vi i gang? REHABILITERING hvordan kommer vi i gang? TIDEN GÅR... Mange byggtekniske krav har endret seg Beboernes krav til boligen endrer seg i takt med velstandsutviklingen ellers i samfunnet Større periodiske

Detaljer

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG

EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Connie Hendseth Sivilarkitekt MNAL Hans Finnes gate 37 A 7045 Trondheim, Norway Trondheim, 21.03.2016 Til aktuelle entreprenører EVENTYRVEGEN 7, TILBYGG MED UTLEIEDEL TIL TOMANNSBOLIG Enkel bygningsteknisk

Detaljer

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING

21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING 21 Borettslaget Nardo Søndre REHABILITERING Beboermøte 3. mai 2016 BEBOERMØTE 3. mai 2016 Agenda Historikk Tiltak Økonomi Spørsmål Prosessen frem til nå Beboermøte 5. mai 2015 o Presentasjon tilstand o

Detaljer

Liåsen, Klemetsrud HD A. Skisseprosjekt april 2014. HD Arkitekter AS

Liåsen, Klemetsrud HD A. Skisseprosjekt april 2014. HD Arkitekter AS Skisseprosjekt april 2014 LIÅSEN, KLEMETSRUD ARKITEKTENS BESKRIVELSE EIENDOMSFORHOLD. Planområdet er i dag i privat eie og boligene vil bli overdratt til de fremtidige beboerne som selveierboliger. REGULERINGSMESSIGE

Detaljer

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT

NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT 1 NTNU O-sak 7/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.09.2012 FA/LBU Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Langtidsplanen for vedlikehold, rehabilitering og utvikling av NTNUs bygninger

Detaljer

JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG. Innføring i jernbaneteknikk

JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG. Innføring i jernbaneteknikk JERNBANEVERKETS LAVSPENNINGSANLEGG Innføring i jernbaneteknikk Mål Litt elektro Generelt om Jernbaneverkets lavspenningsanlegg Jording som beskyttelse Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Utvikling av Dagsykehuset Porsgrunn Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 70/2011 Konst. adm. dir. Hans Evju Beslutningssak 31.08.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

PLANNR 2012-7 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØDEGÅRDEN, FELT B10 B13 PRIVAT/OFFENTLIG

PLANNR 2012-7 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØDEGÅRDEN, FELT B10 B13 PRIVAT/OFFENTLIG PLANNR 2012-7 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØDEGÅRDEN, FELT B10 B13 PRIVAT/OFFENTLIG 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist merd reguleringsgrense på plankart datert 24.07.2012. 2 FORMÅL

Detaljer

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks

Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks Dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks NEDRE HUMLEHAUGEN B03 - FELLESANLEGG Utarbeidet av: K. Lund AS Nedre Humlehaugen B02 Side 2 Innhold Brukerveiledning Generelle råd og tips Orientering om

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

TIL SALGS. Bjørkebo Tidligere bo- og behandlingssenter i Hvittingfoss. Prisantydning: Kr. 3.900.000,- + off. omkostninger

TIL SALGS. Bjørkebo Tidligere bo- og behandlingssenter i Hvittingfoss. Prisantydning: Kr. 3.900.000,- + off. omkostninger TIL SALGS Bjørkebo Tidligere bo- og behandlingssenter i Hvittingfoss. Prisantydning: Kr. 3.900.000,- + off. omkostninger Bjørkebo Tidligere bo-og behandlingssenter i Hvittingfoss Tuftveien 60, 3646 Hvittingfoss

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad

10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad Kvinesdal kommune 10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10371998003 2014/755

Detaljer

INNHOLD Utvalg iht NS 3451, Profsys og "justert" TFM

INNHOLD Utvalg iht NS 3451, Profsys og justert TFM DEL 2 BYGG 21 253 Luker 211 Klargjøring av tomt 254 Gulv og overflate 212 Byggegrop 255 Himling og overflate 213 Forsterkning av grunn 257 Utstyr 214 Fundamenter 26 215 Bærelag 261 Primærkonstruksjoner

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

Velkommen. til en presentasjon av Hjellnes Consult as. v/ Arild Kristiseter

Velkommen. til en presentasjon av Hjellnes Consult as. v/ Arild Kristiseter Velkommen til en presentasjon av Hjellnes Consult as v/ Arild Kristiseter Hjellnesgruppen : Hjellnes Consult AS og Ivest Consult AS Bygg og eiendom Infrastruktur og miljø Johs Holt AS Bruer og anlegg.

Detaljer

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG REKKE 68 OG 90 TILSTANDSRAPPORT NR 2 FOR DØRER/VINDUER OG FASADER I REKKEHUS N NOVEMBER 2008 Plogveien 1 Postboks 91, Manglerud 0612 OSLO Tlf. 22 57 48 00 Fax. 22 19 05 38 HALLAGERBAKKEN

Detaljer

PSA SørlAndet SykehuS SkISSePrOSJekt 25042014

PSA SørlAndet SykehuS SkISSePrOSJekt 25042014 PSA sørlandet sykehus SKISSEPROSJEKT 25042014 Innhold oversiktskart kristiansand, arendal 2 diagram alle alternativer 3 alternativstudier EG, KRISTIASAD alternativ 0 4 Fotografier av eksisterende bebyggelse

Detaljer

Isdammen 11b, Haugesund

Isdammen 11b, Haugesund Enebolig med kontordel Isdammen 11b, Haugesund Katarsis AS Tekst: Kirsti Sveindal Foto: informasjonspartner og meling media Fasade nordvest. Arkitekten foran boligen på inngangsnivå Firmaet ble etablert

Detaljer

VILLA DE SVING MARÅK

VILLA DE SVING MARÅK TILSTANDSVURDERING AV VILLA DE SVING MARÅK GNR. 114, BNR. 01, Stranda Kommune reg.nr. 03, dato: 08.05.07, prosj.nr. 514624 03 oppdragsgiver Møre og Romsdal Fylke 33 1 2 3 5 4 67 8 9 11 10 12 13 17 18 14

Detaljer

Prosjektark SKOLER FOR FRAMTIDA. Ferdigstilte prosjekter NTFK 2006 2012 GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG

Prosjektark SKOLER FOR FRAMTIDA. Ferdigstilte prosjekter NTFK 2006 2012 GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG SKOLER FOR FRAMTIDA Ferdigstilte prosjekter NTFK 2006 2012 GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG Renovering kantine og klasserom i underetasje Totalt areal: 350 m 2 Prosjektkostnad:

Detaljer