Prosjekt 2011: Å lykkes med prosjekter!

Transkript

1 Nr En utgivelse fra Terramar Prosjekt 2011: Å lykkes med prosjekter! side 3 Papirmølle gir arkivutfordringer side 6 Økt satsing på IKT i Helse-Norge nødvendig side 12 Med egen post i statsbudsjettet side 14

2 >> 3 >> 4 >> 6 >> 10 >> 12 >> 14 Prosjekt 2011 går av stabelen 19. og 20. oktober i Oslo Kongressenter. 300 prosjektfolk fra hele landet har meldt sin ankomst til konferansen som på få år har etablert seg som den ledende innen sitt felt i Norge. Den mest effektive usikkerhetsstyringen er integrert usikkerhetsstyring, sier Petter Tømmerberg i Terramar. Selv om vi har gått over til den digitale tidsalder mottar Arkivverket stadig en strøm av papir. Flere av arkivmagasinene er snart fulle, og i løpet av de nærmeste årene må Arkivverket skaffe ekstra arkivplass tilsvarende ca hyllemeter. Etter mange år som leietaker i ulike lokaler, er det store ting på gang for Kunsthøgskolen i Bergen. Statsbygg har fått oppdraget med å planlegge byggingen av et nytt høgskoleanlegg på Møllendal. Norske sykehus besitter svært avansert teknologi innen diagnostikk og pasientbehandling, men det må gjøres betydelige løft innen informasjonssystemer som understøtter drift og modernisering av virksomheten, mener Cato Rindal, direktør for Sykehuspartner IKT. Follobanen er Norges største samferdselsprosjekt med egen post i statsbudsjettet. I fremtiden vil det kun ta 11 minutter med tog fra Oslo S til Ski. Terramar bistår Jernbaneverket Utbygging i prosjektet. Prosjekt 2011 går av stabelen 19. og 20. oktober i Oslo Kongressenter. 300 prosjektfolk fra hele landet har meldt sin ankomst til konferansen som på få år har etablert seg som den ledende innen sitt felt i Norge. Å lykkes med prosjekter! Terramars Arve Melum og Elisabeth Krogh Svendsen er sentrale i arbeidet med å arrangere Projekt 2011: En av de viktigste møteplassene i prosjekt-norge, fastslår de. Erfaringsoverføring, erfaringsoverføring, erfaringsoverføring Prosjektstyring og ledelse har universell karakter i den forstand at alle sektorer og bransjer trenger profesjonell styring og ledelse for å få den effekt og realisere de gevinster prosjektet er ment å gi. I Terramar bruker vi nær all ledig tid mellom våre kunders prosjekter til erfaringsoverføring, og det i alle kanaler enten det er allmøter eller samlinger, før oppstart av nye prosjekter og underveis i prosjekter. Hva lærte vi i dette prosjektet som vi tar med videre til det neste? Hva kan vi forbedre? Hvilke verktøy var nyttige? Hvilke metoder var bra? utfordringer praktisk prosjektarbeid møter. Vi tror også at prosjektfolk i ulike virksomheter har mye å lære av hverandre. «Prosjekt 2011» er derfor en viktig møteplass. 300 prosjektfolk har meldt sin ankomst til årets konferanse som går av stabelen på Oslo Kongressenter 19. og 20. oktober. Terramar vil selvsagt være til stede. Vi er med på å arrangere konferansen og vil også være med som deltakere. Vi gleder oss og håper vi treffer mange av leserne av dette magasinet der. Faget er i en spennende utvikling. Vi som arbeider med prosjekter, både i konsulentselskaper og interne prosjektkrefter i virksomheter, gjør oss mange erfaringer i vår daglige håndtering med prosjekter. Samtidig forskes det mye, deriblant i Forskningsprogrammet Concept vedrørende statens prosjektmodell for store prosjekter og dets kvalitetssikringsregime, og Ved Norsk Senter for Prosjektledelse. Vi har tro på verdien av at prosjektpraktikere og akademia møtes. Forskningsresultater og nye faglige strømninger må ut til de som jobber med prosjekter. Samtidig trenger forskningen innsyn i de Ansvarlig utgiver: Terramar AS PB 438, 1327 Lysaker Ansvarlig redaktør: May Lysvik Med denne utgaven av TEMA ønsker vi å vise noe av vår bredde gjennom å trekke frem ulike faglige problemstillinger samt noen av de prosjekter vi bistår våre kunder i. Vi håper det er berikende og lærerik lesing! Pierre Bastviken Adm.dir, Terramar Tekst og design: Nucleus AS Foto: Caroline Roka Forside: istockphoto Trykk: Rolf Ottesen AS Vi har store forventninger, både som deltakere og medarrangører, sier Elisabeth Krogh Svendsen, partner i Terramar og medlem av konferansens styringskomite. Prosjekt 2011 er en flott arena for faglig vekst og en attraktiv møteplass hvor gamle kontakter pleies og nye knyttes. Vi er stolte av årets program, som vi tror vil skape stort engasjement, sier hun. Bred tematikk Det er Norsk Senter for Prosjektledelse (NSP) og Dataforeningen som står bak konferansen. Årets program favner bredt med stikkord som grønn prosjektledelse, bygningsinformasjonsmodellering (BIM), prosjektledelse innen bygg- og samferdselssektoren, program- og porteføljestyring, ledelse og kommunikasjon samt verktøy og målemetoder. Foredragsholdere kommer fra inn- og utland med representanter fra så ulike virksomheter som Software Innovation, Skanska og Øyafestivalen. En av de flotte tingene med Prosjekt 2011 er miksen av akademia og industri. Her er både akademisk nytenkning og praktisk erfaring. Vi lærer av hverandre, men får også kunnskap om nye metoder og nye tankestrømninger innen faget, fastslår Terramarer Arve Melum, som er leder for arrangementskomiteen. Et fag i endring Terramar setter hvert år av en sum dedikert til forskning og videreutvikling av faget. Disse midlene kanaliseres inn til Norsk Senter for Prosjektledelse. Elisabeth Krogh Svendsen er dessuten styreleder for fagruppen for Prosjektledelse og Kvalitet i Dataforeningen og styremedlem i NSP. Terramar ønsker å være en faglig spydspiss. Vi opplever at kvaliteten på forskningen hos NSP er høy og gir reell verdi til videreutviklingen av faget. Mye av forskningen som gjøres her presenteres på Prosjekt Det er også en grunn til at vi synes konferansen er så viktig, og at vi aktivt ønsker å bidra, avslutter Krogh Svendsen. TEMA

3 «Usikkerhetsprofilen til prosjekter og organisasjoner er mer enn summen av de individuelle usikkerhetene.» Petter Tømmerberg, Terramar Den mest effektive usikkerhetsstyringen er integrert usikkerhetsstyring, sier Petter Tømmerberg i Terramar. Det enkle er ikke alltid det beste Tømmerberg, som er sivilingeniør, MBA, MSc i strategisk planlegging, Doctor of Business Administration samt sertifisert prosjektleder (PMP) fra Project Management Institute, har utført en doktorgradsoppgave innen temaet integrert usikkerhetsstyring, og har et sterkt engasjement for området. Å lede en organisasjon er å samkjøre ressurser og aktiviteter for å oppnå målsettinger. Ledere må beherske en lang rekke kunnskapsområder. Usikkerhetsstyring skiller seg ut ved at det bygger på og utvider de andre kunnskapsområdene gjennom å legge til at det er usikkerhet knyttet til alle beslutninger og aktiviteter i en organisasjon. Usikkerhetsstyring bidrar dermed til å forbedre beslutningsprosessene, sier han. Fra båstenkning til integrert usikkerhetsstyring Linjeledere og prosjektledere har stort sett alltid praktisert usikkerhetsstyring i avgrensede «båser». Det betyr at usikkerhetsstyringen kun i liten grad har sett på hvordan enkeltusikkerhetene kan påvirke hverandre eller hvordan usikkerhetsstyringen samspiller med andre styringsområder. Tradisjonelt har usikkerhetsstyring vært utført ved at den enkelte leder håndterer individuelle usikkerhetselementer som påvirker målene han eller hun skal oppnå. Dette er konseptuelt enkelt å forstå. Det virker logisk at enhver leder håndterer usikkerhet knyttet til egne målsettinger. Likevel, en slik tilnærming fører til sub-optimale løsninger, ikke minst fordi usikkerhetselementer i organisasjonen og dens prosjekter påvirker hverandre, sier han. Beslutninger og handlinger for å håndtere en usikkerhet i en avdeling har ofte innvirkning på andre avdelingers måloppnåelse. Effektene vises gjerne på et mye senere tidspunkt enn når den første avdelingen utførte sine handlinger. Ved usikkerhetsvurderinger er det dessuten vanlig å finne eksempler på at to usikkerhetselementer som inntreffer samtidig kan forårsake katastrofale følger, mens konsekvensene kan være moderate om de opptrer på ulike tidspunkt. En usikkerhet som materialiseres vil også kunne bidra til at andre usikkerhetselementer inntreffer. Denne dominoeffekten er observert i mange prosjekter som har kommet ut av kontroll. Akademikere og praktikere er godt forente om at usikkerhetsprofilen til prosjekter og organisasjoner er mer enn summen av de individuelle usikkerhetene, og at organisasjonen ideelt sett bør bruke en integrert tilnærming for å håndtere dette. Dessverre er det vanskelig å finne gode løsninger for integrert usikkerhetsstyring da disse uvilkårlig vil havne i en krevende avveining mellom kompleksitet og operasjonalitet. Usikkerhetsregisteret må suppleres Mange ledere assosierer nok usikkerhetsstyring med klassiske usikkerhetsregistre og usikkerhetsmatriser. En slik tilnærming holder ikke når usikkerhetsbildet er komplekst, sier Tømmerberg, som anbefaler både linje- og prosjektledere å supplere usikkerhetsregisteret med modeller som klargjør hvordan usikkerhetselementene påvirker hverandre. Jeg bruker relativt enkle kvalitative årsak-virkningsmodeller i min daglige usikkerhetsstyring. Dette er et godt første steg på veien fra båstenkning til integrert usikkerhetsstyring, sier han. Kausale (årsak/virkning) usikkerhetsstyringsmodeller er ikke synonymt med integrert usikkerhetsstyring, men de kan bidra til økt forståelse av hvordan beslutninger og handlinger for å håndtere en usikkerhet kan påvirke andre deler av usikkerhetsprofilen. Disse effektene vil ofte bli neglisjert eller oversett dersom en kun benytter et usikkerhetsregister med fokus på enkeltelementer. 4 TEMA TEMA

4 Vi er i den digitale tidsalder, men Arkivverket mottar stadig en strøm av papir. Riksarkivet og Statsarkivene overtar statsforvaltningens arkiver først år etter at de ble skapt. Flere av arkivmagasinene er snart fulle, og i løpet av de nærmeste årene må Arkivverket skaffe ekstra arkivplass tilsvarende ca hyllemeter. «Med dagens teknologi er fullskala digitalisering fortsatt dyrere enn å bygge nye arkivmagasiner.» Erik Magnus Sæther, Oslo Economics Papirmølle gir arkivutfordringer Sammen med samarbeidspartnerne Oslo Economics og PROMIS har Terramar levert en rapport om Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer. Rapporten er en del av rammeavtalen med Finansdepartementet, og innebærer kvalitetssikring av en gjennomført konseptvalgutredning. Hovedspørsmålet har vært om det skal bygges et nytt sentraldepot, om en skal satse på utbygginger ved de enkelte statsarkivene eller om man i fremtiden skal digitalisere dokumentene for å redusere utbyggingsbehovet. Arkivverket har allerede tatt fatt på et omfattende arbeid med å digitalisere det mest etterspurte arkivmaterialet for tilgjengeliggjøring. Jobben ble gjennomført på vårparten, og vi leverte vår anbefaling rett etter sommeren. Det er både interessant, utfordrende og ikke minst en tillitserklæring at vi får være med og lage beslutningsgrunnlag for viktige prosjekter i samfunnet, understreker ansvarlig for offentlig forvaltning i Terramar, Ole Martin Semb. Fulgte anbefalingen Gjennom grundige dokumentvurderinger, intervjuer med nøkkelpersonell i Arkivverket og andre virksomheter samt selvstendige analyser har teamet endt opp med å vurdere fem ulike løsningsalternativer i rapporten som ble overlevert Kulturdepartementet og Finansdepartementet: 1. Null-alternativet, der det ikke bygges nye magasiner. 2. Fortsatt utbygging i statsarkivene etter hvert som det er behov. 3. Et sentralmagasin etablering av én enhet som kan ta imot alt det nye materialet. 4. Digitaliseringsalternativet, med digitalisering av ca 15 prosent av det avleverte materialet. Dette makuleres etter digitalisering, man sparer utgifter til bygging av nye magasiner. 5. Et fullskala digitaliseringsalternativ, der man ikke bygger ny magasinkapasitet, men digitaliserer og makulerer papirbasert materiale slik at nåværende magasinkapasitet vil være tilstrekkelig. Terramar, Oslo Economics og PROMIS endte opp med å anbefale det tredje av disse alternativene en trinnvis utbygging av et sentralmagasin. Og anbefalingen ble lyttet til: 1. september annonserte regjeringen sin beslutning om at det skal etableres et nytt sentraldepot for Arkivverket i tilknytning til Norsk helsearkiv på Tynset. Kostbar digitalisering Vi gikk inn i prosjektet med en idé om at det lureste ville være å digitalisere alt og kaste papirene. Men etter hvert som vi innhentet kostnadstall og erfaringer fra andre land og virksomheter fikk vi ikke regnestykket til å gå i hop. Med dagens teknologi er fullskala digitalisering fortsatt dyrere enn å bygge nye arkivmagasiner. Nye lagerløsninger gjør også byggekostnadene lavere enn tidligere antatt, forteller Erik Magnus Sæther i Oslo Economics. Brukerne forholder seg mer og mer til arkivmateriale på nettet. Det gjør at man kan tenke nye løsninger. Alt materiale som er etterspurt vil bli digitalisert og tilgjengeliggjort elektronisk, men da sitter man likevel igjen med en stor mengde papir som nesten ingen etterspør. Hvis noen skal settes til å gjennomgå og digitalisere alt dette blir det så kostbart Terramar, Oslo Economics og Promis har i fellesskap utarbeidet en rapport om Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer. (F.v) Daniel Mohn, Ole Martin Semb (begge Terramar), Erik Magnus Sæther (Oslo Economics), Pierre H. Bastviken (Terramar), Anne-Kathrine Pihlfeldt (Promis) og Karl Rikard Løvhaug (Oslo Economics). at vi i dag vurderer det som mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge et sentraldepot, fortsetter han. Han understreker imidlertid at dette kan forandre seg dersom ny teknologi gjør digitalisering billigere og etterspørselen etter dokumenter øker i årene som kommer. Derfor foreslås det en fleksibel og trinnvis utbygging av et slikt sentraldepot. Gjensidig begeistring Terramar og PROMIS har lenge samarbeidet om ulike prosjekter innenfor felles rammeavtaler med blant andre Finansdepartementet. Dette er det første prosjektet der Oslo Economics også er med på laget under rammeavtalen med Finansdepartementet, og Ole Martin Semb er strålende fornøyd med måten samarbeidet har fungert på: Våre spisskompetanser utfyller hverandre. I Terramar og PROMIS har vi vårt ståsted i prosjektfaget, mens Oslo Economics er samfunnsøkonomer. Men vi har jobbet tett sammen som et team med pragmatisk arbeidsfordeling. Erik Magnus Sæther i Oslo Economics uttrykker også sin begeistring overfor arbeidsprosessen: Det har vært veldig gøy! Terramar er profesjonelle og flinke, og opptatte av å skape gode løsninger til oppdragsgivers beste. I tillegg er de hyggelige mennesker det er fint å jobbe sammen med, og vi er allerede i gang med 3-4 nye prosjekter sammen. 6 TEMA TEMA

5 Jernbaneverket valgte Terramar Terramar signerte i midten av august en rammeavtale med Jernbaneverket. Avtalen innebærer bistand med prosjektstyringstjenester i landets største og viktigste jernbaneprosjekter. Jernbaneverket har gjennom parallelle rammeavtaler knyttet til seg syv sterke prosjektstyringsmiljøer. Ett av disse miljøene er Terramar i samarbeid med OEC Consulting. Avtalen har en initiell varighet på to år med opsjon på ytterligere to år. Vi er svært tilfredse med å ha vunnet Jernbaneverkets tillit. Samferdselsprosjekter har vært et av våre viktigste satsingsområder gjennom mange år. Vi er stolte over muligheten til å bistå Jernbaneverket i noen av de viktigste prosjektene innen norsk jernbane de neste årene. Dette er et område som er gjenstand for stor satsing, sier administrerende direktør Pierre Henrik Bastviken. Overføringsverdier fra andre prosjekter og bransjer Terramar ser betydelige overføringsverdier fra andre prosjekter innen samferdselssektoren og fra prosjekter i andre bransjer. Både Terramar og OEC Consulting har omfattende erfaring fra samferdselsprosjekter, med blant annet komplekse infrastrukturprosjekter innenfor luftfart, jernbane, veg og kyst. Vi er godt rustet for å bidra til å forme fremtidens jernbane i Norge til det beste for myndigheter, aktørene innen sektoren og ikke minst de reisende, sier Olav Aarrestad, partner og leder for forretningsområdet Industri, energi og samferdsel. Allerede under studietiden interesserte Daniel Mohn seg for prosjektledelse og risikoanalyser. Han er opptatt av å finne det beste grunnlaget for å ta den rette beslutningen både på jobb og privat. Etterpåklok på forhånd Sektor EiendomsUtvikling skal bygge om og utvide «Skeidar-bygget» som ligger ved E 18 på Holmen i Asker. Terramar er engasjert som prosjektledere, og skal forberede nødvendige arbeider i forbindelse med konkurranse på en totalentreprise som skal ut i løpet av høsten. Bygger utstillingsvindu ved E18 Det er et omfattende prosjekt som nå er under planlegging og som innebærer et byggeprosjektet med nær en dobling av dagens areal. Byggetomta har en unik eksponering mot E18. «Skeidar-bygget» vil bli en av de desidert mest attraktive næringsarealene i Oslo-regionen, sier prosjektleder i Terramar, Hagbarth Vogt-Lorentzen. Terramar er sammen med AEH Prosjekt valgt til å lede utbyggingsprosjektet frem til totalentreprenør er valgt. Prosjektet har svært korte tidsfrister, noe som er en utfordring i forhold til innflytting for nye leietakere. Med så stramme tidsfrister er det en klar fordel at man holder til i samme bygg som vår nærmeste samarbeidspartner AEH. Det effektiviserer prosjektledelsen. Planlagt oppstart er på vårparten i Første fase av arbeidet vil bestå av ombygging av eksisterende bygg, noe som skjer parallelt med grunnarbeider for neste byggetrinn. Selve nybygget vil komme som fase 2, sier Vogt-Lorentzen. Ombyggingen og utvidelsen av «Skeidarbygget» er første del av en planlagt utvikling av hele Holmen-området som ligger ved sjøen. Asker Kommune har så langt vist svært positiv interesse for prosjektet. Daniel Mohn kom til Terramar som nyutdannet sivilingeniør fra NTNU for tre år siden. Han kom i kontakt med selskapet på en bedriftspresentasjon, og deretter ble valget av jobb enkelt. For meg som nyutdannet var det viktig at selskapet ikke var for stort, slik at jeg fikk prøve mye og hadde gode utviklingsmuligheter. Jeg har fått være med på prosjekt for Isgående forskningsfartøy, Arkivverket, Operaen, samt prosjekter for Forsvaret. Læringskurven har vært bratt når man får ta del i prosjekter med så stor variasjon. Fremtidens mobilnett I disse dager er Mohn utleid til Telenor for å delta i deres prosjekt BRAIN OSS. Formålet med prosjektet er å etablere og innføre et nytt og felles fremtidsrettet Mobil Performance Management-system for Radio aksessnett, Pakkesvitsjet kjernenett og Linjesvitsjet kjernenett. Prosjektet tilhører BRAIN-programmet, som er det største i telegigantens historie. All infrastruktur i Telenors kjernenett skal skiftes ut. Som Project Manager Office har han ansvar for å følge opp fremdrift og risikostyring. Når man driver med risikoanalyser må man være etterpåklok på forhånd. Det er helt essensielt å forutse hva som kan skje med prosjektet på godt og vondt. Min jobb blir å gjøre analyser slik at vi får tatt de beste avgjørelsene og finne hvilke faktorer som påvirker tempoet og økonomien i prosjektet. Sørger for høy puls Med sin store sportsinteresse var det naturlig for sivilingeniøren å bli bedriftsidrettsansvarlig i Terramar. Aktivitetsspekteret i selskapet er allsidig. Vi gjennomfører Holmenkollstafetten og en årlig skitur. I tillegg arrangerer vi en tikamp som inneholder blant annet golf, bowling, kurong, gokart, kokkekurs, byvandring og pil og bue. Bergenseren har en hemmelig drøm om at alle ansatte i Terramar vil ta oppfordringen om å prøve salsa. Under studieopphold i Valencia fikk jeg sansen for salsa og spanske rytmer. Jeg har prøvd å lære dette videre til kollegene mine uten å lykkes. Men jeg håper på sikt at de kan få sving på hoftene og kaste seg ut i det. Sjarmerende tidstyv På årets bursdag spratt sjarmtrollet Emma ut av en eske. Siden den gang har den nydelige, lille schäfervalpen opptatt all fritid. Jeg hadde lenge ønsket meg en schäfer siden jeg er oppvokst med hunderasen. Nå går dagene med til å passe på en hund som er ekstremt nysgjerrig, aktiv og som vil bite på det meste. I fremtiden ser jeg veldig fram til å dra på hytteturer og tilbringe tid med Emma ute i naturen. Reise med risiko Sommerens feriereise ble planlagt med et risikoelement. På godt gammeldags vis planla han å gå ned på kne og stille det store spørsmålet til sin samboer. Jeg gjorde selvsagt en analyse på forhånd og fant ut at det var stor sjanse for å få et ja. Nå er vi godt i gang med planleggingen og har funnet lokaler og kirke. Selv om det er stor sannsynlighet for at begge svarer ja på den store dagen neste sommer kommer jeg selvfølgelig også til å gjøre en risikoanalyse i forkant av bryllupet. 8 TEMA TEMA

6 Etter mange år som leietaker i ulike lokaler, er det store ting på gang for Kunsthøgskolen i Bergen. Statsbygg har fått oppdraget med å planlegge byggingen av et nytt høgskoleanlegg på Møllendal. Gammel skoledrøm mot oppfyllelse Som en del av Terramars rammeavtale med Statsbygg har Per Roger Johansen vært engasjert som prosjektleder for prosjektering i forprosjektet siden begynnelsen av august. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med prosjektleder fra Statsbygg, Johan Borud. Prosjektet legger opp til et stramt løp: Vi skal levere forprosjektet 1. februar, og bør ha underlaget klart i desember, slik at vi rekker å gjennomføre en usikkerhetsanalyse. Det går ekstremt fort nå i starten, men med gode arbeidsrutiner er det definitivt gjennomførbart, forsikrer han. Lang prosess Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) har røtter tilbake til opprettelsen av Bergen Kunsthåndverksskole i Dagens institusjon oppsto i 1996, da Statens høgskole for kunsthåndverk og design og Vestlandets Kunstakademi ble slått sammen til KHiB. Skolen har om lag 300 studenter, og holder til i fem ulike bygg på tre steder i Bergen sentrum. Planene om samlokalisering har eksistert lenge, og allerede i 2005 ble det gjennomført en plan- og designkonkurranse. Snøhettas prosjekt «1,1 promille» ble utpekt som vinner, men planene strandet i 2007 på grunn av høye kostnader. Nært samarbeid I 2010 ble tråden tatt opp igjen, og et nytt skisseprosjekt med redusert bruttorareal og andre forenklinger ble igangsatt. Departementet har nå bestilt et prosjekt med styringsramme på 745 millioner kroner og brutto arealramme på kvadratmeter. Dette skisseprosjektet ble avsluttet i juni, og danner utgangspunktet for det videre arbeidet med forprosjektet. Vi samarbeider tett med arkitektene i Snøhetta, og rådgivende ingeniører Sweco i Bergen. Jeg fungerer som et bindeledd mellom de eksterne ressursene og Statsbygg. Både Statsbygg og brukerne har kommet med innspill til skisseprosjektet, og vi jobber nå med å øke sikkerheten for at kostnader, fremdrift og kvalitet er ivaretatt på best mulig måte, understreker Johansen. Han nevner konkrete eksempler som valg av entrepriseform, brannstrategi, byggsikkerhet, kalkyler for prosjektkostnader og høyere detaljeringsnivå på tegninger. Vi vurderer blant annet fasadeløsninger, og om bygget skal flyttes noen grader eller meter for å oppfylle kravene i reguleringsplanen. Et annet viktig område er å forsikre oss om at planene er innenfor Statsbyggs miljøprofil TEK10. Det innebærer at alle Statsbygg-prosjekter skal være 5 prosent bedre enn gjeldende teknisk forskrift for bygg. Mange etapper gjenstår Etter at forprosjektet er levert Kunnskapsdepartementet i februar skal det gjennomføres en kvalitetssikring. Neste steg er å få bevilgninger over Statsbudsjettet, før detaljprosjektering og byggestart vil kunne iverksettes i Vi er foreløpig inne på forprosjektet, men Statsbygg har opsjon med Terramar dersom prosjektet videreføres, forteller Per Roger Johansen. Gjennom Terramars rammeavtale med Statsbygg arbeider Per Roger Johansen (t.h) fra Terrmar i tett samspill med Statsbyggs prosjektleder Johan Borud. Arbeidet dreier seg om forprosjektet for bygging av nytt høgskoleanlegg på Møllendal. 10 TEMA TEMA

7 «Implementering av ny teknologi kan gi betydelige tidsog ressursmessige gevinster.» Norske sykehus besitter svært avansert teknologi innen diagnostikk og pasientbehandling, men det må gjøres betydelige løft innen informasjonssystemer som understøtter drift og modernisering av virksomheten, mener Cato Rindal, direktør for Sykehuspartner IKT. Cato Rindal, Sykehuspartner IKT Økt satsing på IKT i Helse-Norge nødvendig Terramars bistand til Sykehuspartner Terramar, ved Ingrid D. Bergh, er involvert som prosjektleder ved omlegging av IKT-plattformen til Sykehuset Innlandet (SIHF). Formålet med prosjektet er å utvikle en tjenesteplattform som gjør foretaket i stand til å ta i bruk IT-tjenester på en mer effektiv måte. Målsettingen er å harmonisere og legge om eksisterende IKT-plattform for å i større grad oppfylle den overordnede målsettingen om en felles plattform innad i Helse Sør-Øst. Dette innbefatter blant annet behov for oppgradering av nettverk, ny sonemodell, tilrettelegging av applikasjoner og omlegging av klienter for 40 enheter og over 7000 helsearbeidere spredt i Hedmark og Oppland. Terramar er også i samarbeid med Promis involvert i arbeidet med prosjektrevisjoner og forbedring av Helse Sør-Øst sin prosjektmodell. Spesialisthelsetjenesten i Norge blir stadig mer avhengig av IKT for å nå sine mål innen omstilling og modernisering av helsevesenet. Cato Rindal, direktør i Sykehuspartner IKT, Helse Sør-Østs felles regionale IKT-tjenesteleverandør, mener det er behov for betydelige investeringer i teknologi og etterlyser vilje til dette: Norge som teknologisamfunn ligger helt i tet internasjonalt. Tenk bare på elektroniske selvangivelser, nettbank, Altinn og så videre. Det gir forventninger som helsesektoren i mindre grad har klart å møte de siste 10 årene. Sakker akterut Manglende investeringer i informasjonssystemer som støtter opp om drift og modernisering har medført at det heller ikke er skapt reell endring og effektivisering av arbeidsprosesser tilsvarende det man ser i samfunnet for øvrig hos store tjenesteytende virksomheter. Mens man i Norge bruker flere personalressurser til innsats i helsetjenesten enn sammenliknbare land, ligger man innen ressursinnsats til IKT under nivået ved ledende sykehus internasjonalt, samt andre bransjer nasjonalt, sier Rindal, og påpeker at IKT-systemene i bruk ved norske sykehus ikke holder tritt med hva som i dag er tilgjengelig i markedet: Elektroniske pasientsystemer i ledende sykehusvirksomheter internasjonalt har mulighet for strukturerte og søkbare journaler, prosesstøtte for kliniske arbeidsprosesser, effektiv ressursstyring med mer. Dette gir helt andre og større muligheter til å utnytte ressursene effektivt og å følge opp kvalitet, forskning og innovasjon. IKT en kritisk innsatsfaktor IKT er en kritisk innsatsfaktor som skal understøtte god kvalitet, sikkerhet, likeverdighet og faglig effektivitet i pasientbehandlingen. Målene for faglig organisering og samhandling stiller store krav til IKT-støtte for kliniske prosesser på tvers av tradisjonelle skillelinjer mellom helseforetak, kommunehelsetjeneste og andre aktører i helsesektoren. Det krever betydelige teknologiske investeringer og organisatoriske tiltak, og forutsetter vesentlige økte midler i forhold til dagens nivå. I tillegg til en ressursøkning, må det utvikles incentiver for å stimulere til bedre og økt elektronisk samhandling mellom aktørene, mener Rindal. Frigjør tid og ressurser Implementering av ny teknologi kan gi betydelige tids- og ressursmessige gevinster. Dette kan dreie seg blant annet om samhandlingsløsninger. Hyppigere kontakt, økt informasjonsutveksling og økt kontroll har stor verdi innen helsevesenet: Gode løsninger er en forutsetning, men det er vel så viktig at man investerer nok tid og ressurser i nødvendige prosessendringer og på kompetanseheving og opplæring i bruken av de nye løsningene, avslutter han. 12 TEMA TEMA

8 FAKTA Planprosessen for Follobanen skjer gjennom tre trinn: planprogram, konsekvensutredning og reguleringsplan. Planprogrammet ble fastsatt av Samferdselsdepartementet i september 2010 og konsekvensutredningen er til godkjenning i Samferdselsdepartementet. Reguleringsplanene er ventet vedtatt av kommunene i Follobanen er Norges største samferdselsprosjekt og det eneste med egen post i statsbudsjettet. I fremtiden vil det kun ta 11 minutter med tog fra Oslo S til Ski. Terramar bistår Jernbaneverket Utbygging i prosjektet. Med egen post i statsbudsjettet Sentrale folk i viktig prosjekt: (f.v) prosjektsjef for Follobanen Anne Kathrine Kalager, prosjektleder for Ski stasjon Janette Brask og Terramars Trine Hansen Sundet. I mer enn 20 år har det vært snakk om å utvide til flere spor på strekningen mellom Oslo og Ski. Nå er spaden endelig satt i jorda på Ski stasjon og konsekvensutredningen av Follobanen fullføres nå i år. Trine Hansen Sundet er innleid konsulent fra Terramar og arbeider som fremdriftsplanlegger for Jernbaneverket Utbygging i forbindelse med delprosjektet Ski stasjon. I tillegg til dette delprosjektet inkluderer Follobanen også delprosjektene: innføring til Oslo S, tunnelen, dagsonen Langhus-Ski, samt Ås forbikjøringsspor. Det er egentlig to prosjekter som samkjøres på Ski stasjon. Det ene er utbyggingen og totalfornyelsen av stasjonen som et kollektivknutepunkt, det andre er hensettingsprosjektet for de nye togene til NSB, forteller Sundet. En samferdselsutfordring Dagens Østfoldbane er en flaskehals for togtrafikken inn til Oslo. Kapasiteten er utnyttet til det maksimale. Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi bedre togtilbud hvor kapasiteten vil øke til mer enn det dobbelte. Den nye tog-traséen på 22 kilometer, inkludert Norges lengste jernbanetunnel på nærmere 20 kilometer, skal primært brukes av raske tog, mens lokaltoget skal fortsette å bruke dagens Østfoldbane. Raskeste reisetid fra Oslo S til Ski vil bli 11 minutter. Dette vil gi en helt ny hverdag for togtrafikken på denne høyt trafikkerte strekningen, sier Sundet. Bygging parallelt med ordinær trafikk Follobanen skal bygges mens togene går i normaltrafikk. Spesielt på Ski stasjon blir dette en utfordring og det er mange hensyn som må tas i et så komplekst samferdselsprosjekt. Ombyggingen må skje trinnvis og de ulike utbyggingsfasene må nøye planlegges og samkjøres på tvers av delprosjektene samt andre omkringvirkende elementer. Dette er en veldig spennende fase hvor planene ikke er låst ennå og man hele tiden har en kreativ tilnærming til ulike muligheter for løsninger, forteller Sundet. I tillegg til en økning av passasjerkapasiteten på 70 prosent, vil Follobanen også gi økt kapasitet for godstogtrafikken. Til sammen vil dette bidra til en CO2-reduksjon på hele tonn per år ved å overføre trafikk fra vei til bane. Dette er et krevende jernbaneteknisk prosjekt i et av norsk togtrafikks travleste områder. Det er mange nødvendige hensyn som må tas i planleggingsfasen når en tog-trasé skal legges gjennom tett bebygde områder fullt av kulturminner, forteller prosjektsjef for Follobanen i Jernbaneverket Utbygging, Anne Kathrine Kalager. 14 TEMA TEMA

9 En utgivelse fra Terramar Terramar AS Vollsveien 13C Postboks Lysaker Telefon Trygve Gillebo og Håkon Molander Haukebøe er siste tilskudd på Terramarstammen. Begge har høye forventninger til utfordringene som venter dem. Terramar har fått to nye medarbeidere i høst: Trygve Gillebo (til høyre) og Håkon Molander Haukebøe. Klare for utfordringer Trygve Gillebo har med seg en solid kompetansemessig bagasje når han kommer til Terramar. Han har utdanning og mange års ledererfaring fra Forsvaret, deriblant med styring av prosjektporteføljen i Hærens Forsyningskommando. Han har også utstrakt konsulenterfaring etter syv år som konsulent, prosjektleder og kvalitetssjef i Teleplan. Her spesialiserte jeg meg på kvalitetsstyring og var blant annet engasjert i utviklingen av kvalitetssystemer for en rekke kunder. Jeg var innleid for evaluering og forhandlinger med leverandører til Nødnett-prosjektet i to år, forteller han. Gillebo begynte i Terramar 15. september og kommer fra stilling som «HSEQ & Risk Manager» i Aker Marine Contractors. Positivt inntrykk Førtiniåringen fra Heggedal i Asker har de siste tre årene jobbet med sikkerhet og kvalitet på store installasjonsprosjekter for oljeselskaper i Nordsjøen. Nå gleder han seg til å utvikle seg faglig i prosjektlederrollen i Terramar. Jeg savnet det å være konsulent og gleder meg til å ta fatt på store spennende prosjekter som også vil gi meg faglig utvikling innenfor prosjektlederfaget. Det var det gode forhåndsinntrykket som trakk Gillebo til Terramar. Jeg kjenner noen bra folk som jobber her og har et veldig positivt inntrykk av selskapet. Det er passe stort og et bra driv blant de ansatte, sier han. Erfaring fra togprosjekt Håkon Molander Haukebøe (31) er andremann som begynner i Terramar denne høsten, nærmere bestemt 3. oktober. Sivilingeniøren fra NTNU i Trondheim har, i likhet med Gillebo, vært innom Forsvaret, men kommer til Terramar fra en stilling som prosjektstyrer i Jernbaneverket. Her jobbet jeg med Follobaneprosjektet som er et meget stort samferdselsprosjekt. Før det var jeg involvert i et annet stort utbyggingsprosjekt på strekningen Eidsvoll-Hamar, forteller han. Haukebøe hadde ingen sterke formeninger om Terramar da han ble oppmerksom på en stillingsannonse fra selskapet. Jeg hadde ikke så stor kjennskap til Terramar på forhånd, men har fått et bunnsolid inntrykk etter hvert, sier Haukebøe. Sivilingeniøren skal jobbe med usikkerhetsanalyser og ser frem til å lære seg mer om metodikk innenfor dette fagområdet, samt å jobbe med prosjekter i ulike bransjer. HR-ansvarlig May Kristin Lysvik er fornøyd med rekrutteringen av to nye dyktige og entusiastiske Terramar-medarbeidere. Gillebo og Haukebøe besitter en kompetanse som er helt sentral for våre kundeprosjekter og vil være verdifulle ressurser for Terramar fremover, sier hun.