Denne veiledningen gir tips og råd til lærere om hvordan de kan arbeide med læreplanen i valgfaget.
|
|
- Morten Endresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fysisk aktivitet og helse - veiledning til valgfaget Denne veiledningen gir tips og råd til lærere om hvordan de kan arbeide med læreplanen i valgfaget. ARTIKKEL SIST ENDRET: Innhold 1 Innledning 2 Fagets egenart 3 Praktiske eksempler - Kompetansemål 1: delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter - Tips 1: Elevmedvirkning i øvelsesutvalg - Tips 2: Utfordringsløype - Kompetansemål 2: gjøre sitt beste, samhandle med- og oppmuntre medelever - Tips 3: Gode forbilder på nett - Kompetansemål 3: samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede - Tips 4: La elevene reflektere over aktivitetene - Kompetansemål 4: utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet - Tips 5: Kritisk vurdering av medieoppslag - Kompetansemål 5: planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegg - Tips 6: Fokus på grunnleggende ferdigheter - Kompetansemål 6: lage enkle og ernæringsmessige gode måltider - Tips 7: Overraskelse for noen i nærmiljøet - Eksempel på mal for undervisningsløp Side 1 av 19
2 Eksempel 1: Variert aktivitet i en samhandlingsramme Eksempel 2: Turnøvelser og måltid Eksempel 3: Planlegging av et individuelt aktivitets- og kostnadsopplegg Eksempel på aldersblanding i valgfaget 4 Vurdering 5 Støttemateriell 1 Innledning Denne veiledningen gir råd og tips om hvordan du kan arbeide med læreplanen i valgfaget. Veiledningen er ikke ment å være heldekkende ved at eksemplene dekker alle kompetansemålene i læreplanen, men den gir noen tips og råd til hvordan lærere kan jobbe praktisk med det faglige innholdet i valgfaget. Veiledningen er ikke et formelt dokument som kan erstatte eller sidestilles med selve læreplanen i valgfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for innholdet i veiledningen, og den er utarbeidet i samarbeid med relevante fagmiljøer og fagpersoner. I denne veiledningen gir kapittel 2 en beskrivelse av fagets egenart og omtale av hovedområder. Kapittel 3 gir tips og råd til innhold i faget med gjennomgang av noen eksempler på undervisningsforløp. Kompetansemål er konkretisert til læringsmål med kjennetegn på høy måloppnåelse. Her er også mulighetene for variasjon i faget beskrevet. Kapittel 4 omtaler vurdering i faget. Henvisning til støttemateriell og kilder er plassert i kapittel 5. 2 Fagets egenart Faget fysisk aktivitet og helse skal bidra til at den enkelte elev får bedre fysisk helse og bedre trivsel. Samtidig kan faget være med på å bidra til et mer praktisk og motiverende ungdomstrinn. Faget har to hovedområder: fysiske aktiviteter og kosthold og helse Hovedområdet fysiske aktiviteter uttrykker at elevene skal delta i ulike fysiske aktiviteter. Aktivitetene skal samlet sett gi elevene en bred bevegelseskompetanse, og styrke kroppsbevissthet og samhandlingskompetanse. Hovedområdet kosthold og helse uttrykker at eleven skal få en kompetanse knyttet til å forstå og opptre ut fra kunnskapen om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. Dette innebærer at elevene skal bli i stand til å organisere sin egen hverdag, og foreta gjennomtenkte valg i forbindelse med aktivitets- og kostholdsvaner. Eleven bør også utvikle kompetanse til å kunne justere vanene basert på en Side 2 av 19
3 egenvurdering av livsstil, fysiske helse og trivsel. Kompetansemål Kompetansemålene i faget er praktisk innrettet. Hovedområdene må ses i sammenheng, og det kan være aktuelt å jobbe med flere av kompetansemålene samtidig på tvers av hovedområdene. Denne veiledningen vil gi deg eksempler på dette. Faget fysisk aktivitet og helse er tverrfaglig. Det bygger opp under kompetansemålene i kroppsøving og mat og helse, og kan også inneholde elementer fra naturfag. 3 Praktiske eksempler Dette kapitlet gir tips og råd knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering i arbeidet med valgfaget. Det faglige innholdet i opplæringen vil variere ut fra lokalt arbeid med læreplanene. Kapitlet presenterer også en idébank som kan inspirere til egen planlegging. Temaet variasjon i innhold blir tatt opp med utgangspunkt i rammene for læreplanene knyttet til kompetansemål og vurdering. Videre følger det praktiske eksempler på hvordan lærere kan jobbe med innhold ut fra hovedområdene og kompetansemålene i valgfaget. Enkelte av eksemplene viser kompetansemål som er konkretisert i læringsmål, og som viser eksempler på kjennetegn på høy måloppnåelse. Dette kan brukes som grunnlag i underveisvurdering, slik at det er kjent for elevene hvor de er i opplæringen, og hva som er grunnlaget for videre læring. Læreplanene i valgfag og variasjon i innhold Læreplanene i valgfag skiller seg ut fra de andre læreplanene i Kunnskapsløftet ved at valgfagene har kompetansemål som beskriver ett års opplæring, men de skal kunne brukes på alle tre trinn i opplæringen. Elever har også mulighet til å velge samme valgfag om igjen. Dette betyr at alle elever uansett om de har faget i ett år eller over flere år, skal ha opplæring i - og vurderes ut fra de samme kompetansemålene. Opplæringen i faget skal avsluttes hvert år. Intensjonen med valgfagene er bl.a. å motivere elevene. Hvordan kan elever som har hatt valgfaget tidligere, oppleve variasjon i valgfaget? Valgfaggruppen kan være mer sammensatt enn i andre fag, for eksempel ved aldersblanding av elever eller ved at noen elever har hatt valgfaget tidligere, mens andre har valgfaget for første gang. Det er viktig å ta hensyn til sammensetningen av gruppen når det gjelder variasjon i valg av innhold, osv. Det er ikke trinnet eleven går på, som skal styre innholdet, og det skal heller ikke vektlegges at elever har hatt valgfaget tidligere. Ettersom valgfagene har kompetansemål som skal oppnås etter ett år, vil det likevel være hensiktsmessig at elever som velger samme valgfag om igjen, opplever variasjon i faget fra ett år til det neste. Side 3 av 19
4 Å gjennomføre en opplæring i valgfag med progresjon og variasjon løses, som i alle andre fag, innenfor tilpasset opplæring. Variasjon og progresjon kan for eksempel være forskjell i innhold, arbeidsoppgaver, aktiviteter, lærestoff, intensitet (tempo) og organisering av opplæringen, arbeidsmåter, læringsarenaer med mer. Utgangspunktet for opplæringen skal være at de samme kompetansemålene gjelder for alle elevene, og at de gir rom for å velge variert innhold ut fra lokale forhold og elevenes forutsetninger. Noen eksempler på ulike muligheter for variasjon Det samme valgfaget kan ha variasjon knyttet til ulike aktiviteter og innhold fra ett år til det neste. Dette kan sikre at elevene opplever og lærer noe nytt om de velger samme faget over flere år. Elever som ønsker større utfordringer, kan tilbys mer komplekse læringsaktiviteter innenfor de samme kompetansemålene i læreplanen. Dette kan være en måte å tilpasse innholdet i opplæringen på, sikre variasjon og motivasjon, selv om kompetansen er den samme for alle elevene. Valgfagene kan være prosjektbaserte. Dette åpner opp for variasjon og samarbeidsoppgaver mellom ulike elever fra ulike trinn og mellom ulike valgfag. Kompetansemål 1: delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter Dette kompetansemålet inneholder mulighet for mange ulike aktiviteter, der elevene får spille på egne styrker og interesser. Eksempler på koordinative egenskaper er balanse, rytme, rom-orientering, tilpasset kraft, øye-hånd og øye-fot koordinasjon og reaksjonsevne. En øvelse som apparat-sisten eller Tarzan-tikken utfordrer for eksempel alle de koordinative egenskapene. Den samme øvelsen utfordrer også de fysiske egenskapene utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet og bevegelighet. Læreren trenger ikke velge øvelser som utfordrer alle de fysiske og koordinative egenskapene samtidig. Elevene bør være med på diskusjoner om hvilke egenskaper og ferdigheter som blir utfordret innen de ulike aktivitetene gjennom året. De bør også diskutere om alle disse egenskapene og ferdighetene er viktige, og om de dekker et bredt spekter av bevegelsesutfordringer. Skal elevene utfordre sine egne ferdigheter, er det et krav at opplæringen må være tilpasset elevene. Øvelsene som velges, bør føre til at hver enkelt elev kan bli bevisst på sin egen kropp, og utfordre sine egne grenser. Testing eller rangering av prestasjoner er ikke sentralt her. Elever som ikke våger å hoppe eller stupe i vannet, kan med individuell veiledning komme stadig nærmere disse ferdighetene, og dermed utfordre sine egne fysiske forutsetninger. Elever som aldri har gått en lengre tur i skogen, kan utfordre sine fysiske forutsetninger gjennom å delta i friluftslivsaktiviteter. På samme måte gjelder det også å utfordre elever som har et bredt erfaringsgrunnlag og gode fysiske forutsetninger. Side 4 av 19
5 Det er mange øvelser som kan relateres til dette kompetansemålet. Blant annet kan fotball, håndball, basketball, volleyball, orientering, ulike danser eller aerobicøvelser, friidrettsøvelser og turnøvelser være relevante for å jobbe med dette kompetansemålet. Det samme gjelder fotturer i friluft, klatring, rappelering, padleturer, sykling, svømming, vannpolo, yoga, skilek, skøyter, innføring i kampsporter og mange andre former for fysisk aktivitet. Tips 1: Elevmedvirkning i øvelsesutvalg Elever kan ha mye kompetanse innen både tradisjonelle og alternative aktiviteter. Start året med å dele ut et ark til elevene og be dem notere ned hvilke områder de føler de har mye kompetanse, og hvilke områder de ønsker seg mer kompetanse innenfor. Kanskje vil noen av eleven foreslå at de kan holde et kurs i breakdance eller skateboard for resten av, eller deler av, undervisningsgruppa di? Tips 2: Utfordringsløype Lag en løype med ulike fysiske utfordringer i naturen. Elevene kan gjennomføre løypa som lag og kan gjerne være med og lage selve løypa. De ulike lagene kan finne på en fysisk utfordring i hver sin del av løypa. Eksempler kan være: 1) Lagene skal ved hjelp av hverandre komme seg over et/flere tau som er bundet mellom trær. 2) Lagene skal sette sammen en primus og koke opp vann. 3) Lagene må ta seg gjennom en løype i et utfordrende terreng. Løypa er markert med tau bundet mellom trær og busker i hoftehøyde. Elevene tar seg gjennom løypa med bind for øynene. Kompetansemål 2: gjøre sitt beste, samhandle med- og oppmuntre medelever Kompetansemålet beskriver elementer som er kjent fra begrepet fair play. Det å samhandle med andre krever blant annet relasjonelle ferdigheter ved at elevene gjør sin del av en fellesoppgave, slik at andre får så gode forutsetninger som mulig for å løse sin del av oppgaven. På denne måten er relasjonelle ferdigheter knyttet til innsats og til å følge reglene for aktiviteten. Ved at det å gjøre sitt beste er inkludert i kompetansemålet, er elevenes innsats i timene en del av den faglige kompetansen og skal telle med i vurderingsgrunnlaget. Tips 3: Gode forbilder på nett Bilder og film kan inspirere, engasjere og være med på å utvikle positive holdninger. På Youtube er det mange filmsnutter av idrettsstjerner og hverdagshelter som viser fair play i praksis. Del dette med elevene! Eks: Di Canio avbryter angrep fordi keeper er skadet. Eks: Vidar og Tahir. Side 5 av 19
6 Kompetansemål 3: samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede Denne formen for samtale bør være basert på elevenes erfaringer. Samtalene kan foregå både i gymsalen og i skogen. Elevene bør møte allsidige fysiske utfordringer som skal gi dem mulighet for å mestre ut fra egne forutsetninger. For å skaffe et vurderingsgrunnlag knyttet til dette kompetansemålet bør det være en hyppig dialog med hele elevgruppa og med den enkelte eleven. Dialogen kan knyttes til hvordan elevgruppa og enkeltelevene opplever mestring og bevegelsesglede gjennom øvelsene. Samtalene kan for eksempel knyttes til avslutningen av en aktivitet eller som selvstendige undervisningsopplegg. Tips 4: La elevene reflektere over aktivitetene La elevene bruke de siste to-tre minuttene etter hver time de har fysisk aktivitet. Der kan de skrive eller beskrive egne tanker om undervisningsforløpet de har vært gjennom - hvilke aspekter de opplevde som positive, og eventuelt som negative. Dette kan styrke utgangspunktet for å samtale om sammenhenger mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede. Med jevne mellomrom kan elevene få kommentarer til det skriftlige materiellet som kan bidra til å styrke motivasjonen for denne arbeidsformen. Kompetansemål 4: utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet At elevene kjenner til råd og anbefalinger knyttet til kosthold og fysisk aktivitet, at de har mulighet til å utveksle synspunkter og eventuelt reflektere videre rundt rådene, kan øke kvaliteten på de individuelle aktivitets- og kostholdsoppleggene. Aviser og ukeblader er fulle av råd og anbefalinger i forbindelse med kosthold og fysisk aktivitet. Ofte går disse rådene og anbefalingene på tvers av hverandre og mange av rådene er spisset og forenklet for å passe inn i en overskrift som skaper interesse. Dette bør elevene få kjennskap til og lære å vurdere kritisk. Et utgangspunkt for vurderingene kan være rådene og anbefalingene fra Helsedirektoratet som er basert på forskning. Tips 5: Kritisk vurdering av medieoppslag Finn fram ulike medieoppslag som omhandler ulike kostholdsråd. Ta både med oppslag som har klare forskningsreferanser og rene personlige anekdoter, og la elevene lese oppslagene og presentere hvilke av rådene de har mest tro på. Vis gjerne fram Cochrane-databasen som har samlet vurderinger av evidensbasert forskning knyttet til helse: og forklar hvordan den fungerer, og hvilke påstander som er basert på forskning. Side 6 av 19
7 Kompetansemål 5: planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegg Aktivitets- og kostholdsopplegget skal bygge på elevens egne forutsetninger. Her må elevene få tid til å planlegge og gjennomføre et eget opplegg. I forbindelse med planleggingen er det viktig å stille krav til kunnskap som elevene må få opplæring i. Når det gjelder gjennomføringen, bør opplegget strekke seg over en så lang periode at eleven har tid til å justere opplegget på bakgrunn av erfaringer. Samtidig skal eleven vurderes i forbindelse med planleggingskompetansen knyttet til opplegget. Derfor kan det være en fordel at elevene har vært gjennom undervisningsopplegg som gjør dem kjent med egne forutsetninger før de starter planleggingen. Tips 6: Fokus på grunnleggende ferdigheter Del ut emballasje fra ulike matprodukter. La elevene sette sammen ulike måltider basert på produktene. Elevene regner ut det samlede kaloriinnholdet i måltidet på et regneark. Deretter finner de eksempler på Internett som viser hvor lenge de må drive med ulike aktiviteter for å forbrenne den samme kalorimengden. Hver gruppe presenterer sine funn på en plakat og gjennom en kort muntlig presentasjon. Kompetansemål 6: lage enkle og ernæringsmessige gode måltider Enkle måltider kan for eksempel lages utendørs, slik at det ikke er nødvendig å bruke skolekjøkkenet. Måltidene bør være varierte. Ernæringsmessig gode måltider betyr at måltidene skal være næringsgivende, med en gjennomtenkt idé bak sammensetningen av næringsstoffene. Tips 7: Overraskelse for noen i nærmiljøet Gjør en avtale med de ansatte på det lokale eldresenteret eller i barnehagen nærmest skolen. Elevene får ansvaret for å legge til rette for enkle fysiske aktiviteter og tilberede og servere et måltid for dem på deres hjemmebane. Kanskje elevgruppen kan deles i to, der en gruppe tar ansvar for hver av disse utfordringene. Eksempel på aktiviteter kan være en bocchia- eller krokketturnering på eldresenteret, eller sekkeløp og svampekasting på levende blink i barnehagen. Eksempel på mal for undervisningsløp Generelt kan læreren ta utgangspunkt i denne modellen innenfor et tema: 1. Beskriv aktiviteten, innholdet, tidsrammen og utstyret 2. Beskriv vurderingsmåter 3. Vis hvilke kompetansemål fra læreplanen som det aktuelle undervisningsforløpet ivaretar og beskriv konkrete læringsmål Side 7 av 19
8 4. Beskriv hva som kreves for at elevene skal utvikle sin kompetanse knyttet til de ulike læringsmålene 5. Beskriv kompetanse på ulike nivåer knyttet til de aktuelle læringsmålene på en oversiktelig måte Om malen Elevene må vite hva som skal vurderes, og bør være med på å diskutere ulike vurderingsformer og eventuelt konkrete beskrivelser av kompetanse. Det kan være med på å gi dem en dypere forståelse av hvilke krav som stilles til dem, og et nærmere forhold til den kompetansen som skal utvikles. Det kan være en fordel å ha et forslag eller et utgangspunkt som elevene kan diskutere ut fra. Eksempel 1: Variert aktivitet i en samhandlingsramme Beskrivelse av opplegget med underveisvurdering: Dette temaet foregår i løpet av en måned. Utstyr og nødvendige rammefaktorer er svømmehall, gymsal og baller av ulik størrelse. Aktivitetene i timene skal være varierte og knyttet til både aktivitetsmiljø og innhold. Tilvenning utover det grunnleggende, og knyttet til både vann og ball, er sentralt. Vurderingsmåter: Observasjon er den sentrale vurderingsmåten i dette temaet. Observasjon og dialog med utgangspunkt i kjennetegnene på måloppnåelse danner grunnlaget for vurderingen. Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Fysiske utfordringer KOMPETANSEMÅL -ELEVEN SKAL KUNNE delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som LÆRINGSMÅL - ELEVEN KAN delta i vannbaserte øvelser på en måte som fremmer romorientering og KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Kan stå på hendene i bunnen av bassenget og prøve ut og vurdere mulighetene for ulike turnøvelser i vannet Side 8 av 19
9 utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter gjøre sitt beste, samhandle med og oppmuntre medelever samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede utfordrer eleven delta i balltilvenningsøvelser og utfordre egne forutsetninger gjennom øvelser som fremmer utviklingen av tilpasset kraft, rytme, øye-hånd og øye-fot koordinasjon samhandle med medelever i ulike aktiviteter praktisere vannbaserte øvelser og balltilvennings-øvelser gjennom å gjøre sitt beste samtale om egen mestring og bevegelsesglede i øvelsesutvalget Kan stupe på ulike måter som utfordrer egne fysiske forutsetninger Kan sprette ballen med mange ulike kroppsdeler, for eksempel med albuen, fotsålen og pannen, og kan tilpasse kraft ut fra bevegelsesutfordringene som elevene til enhver tid står ovenfor Kan avlevere ball med begge hender og føtter, som kan sprette et gitt antall ganger før partneren tar imot Kan ta imot baller av ulik størrelse og i ulik fart med ulike kroppsdeler Kan opptre støttende overfor medelever som er underveis i mestringsprosesser, og velge løsninger som er inkluderende og involverende for flest mulig medelever der dette er relevant Kan på en gjennomgående måte vise stor innsats i øvelsesutvalget, og på en aktiv og positiv måte inspirere medelever til å gjøre sitt beste Kan drøfte om, og eventuelt på hvilken måte, øvelsene kunne vært endret for å sørge for økt mestringsfølelse og bevegelsesglede, både i tilknytning til eleven selv og for Side 9 av 19
10 gruppa som helhet Eksempel 2: Turnøvelser og måltid Beskrivelse av opplegget: Dette temaet foregår i løpet av fire uker. Utstyr og nødvendige rammefaktorer er klasserom, gymsal og turnutstyr (eks. matter, bom, bukk) og skolekjøkken (eventuelt et annet egnet rom). Aktivitetene i timene er varierte og knyttet til aktivitetsmiljø og innhold. At elevene utfordrer egne fysiske forutsetninger og reflekterer over hensiktsmessige måltider, er sentralt. 1. uke: Gruppa får opplæring i hvilke positive innvirkninger frukt og grønt har på dem som er fysisk aktive, og om forholdet mellom energiinntak og energiforbruk. Resten av økten blir brukt til å vise turnøvelser på matte. 2. uke: Repetere øvelsene på turnmatta fra forrige uke. Vise ulike turnøvelser ved å bruke ulike apparater. Læreren gir også et progressivt øvelsesutvalg som kan hjelpe elevene i læringsprosessen. 3. uke: Elevene forbereder et måltid med frukt og grønt som de skal spise før turnaktiviteten starter. Her er det viktig at elevene blir minnet på å skrive logg fra erfaringene de har gjort med å spise i forkant av økten. Elevene utfører turnøvelser og rullerer på de forskjellige øvelsene. 4. uke: Elevene forbereder et måltid med frukt og grønt som de skal spise etter økten. Elevene skal skrive logg fra erfaringene de har gjort med å spise i etterkant av økten. Gruppa utfører turnøvelser og rullerer på de forskjellige øvelsene. Vurderingsmåter: Observasjon, refleksjon og logg er sentrale vurderingsmåter i dette temaet. Du observerer med utgangspunkt i læringsmålene, og skaffer deg et vurderingsgrunnlag ut i fra den fysiske aktiviteten, og hva som er et hensiktsmessig måltid. Elevene reflekterer over hva som er et hensiktsmessig måltid sett opp mot den fysiske aktiviteten gjennom å føre logg i deler av temaet. Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Side 10 av 19
11 Fysiske utfordringer KOMPETANSEMÅL - ELEVEN SKAL KUNNE delta i ulike gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter gjøre sitt beste, samhandle med og oppmuntre medelever LÆRINGSMÅL - ELEVEN KAN praktisere øvelser knyttet til turnmatter praktisere øvelser knyttet til turnapparater samhandle med medelever i ulike aktiviteter KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Kan vise et bredt utvalg av ulike øvelser knyttet til turnmatte: forlengs rulle, baklengs rulle, slå hjul og hodestående, håndstående og araber Kan hoppe over bukk med eller uten springbrett. Kan gjøre mellomhopp over kasse ved hjelp av springbrett og lander på beina. Kan opptre støttende overfor medelever som er underveis i mestringsprosessen, og være bidragsyter til at medelever mestrer de ulike øvelsene, gjerne ved å vise selv Side 11 av 19
12 Kosthold og helse KOMPETANSEMÅL - ELEVEN SKAL KUNNE planlegge og gjennomføre et eget aktivitets- og kostholdsopplegglage enkle og ernæringsmessig gode måltider LÆRINGSMÅL - ELEVEN KAN beskrive sammenhengen mellom energiinntak og energiforbruk i forbindelse med et måltid eleven selv har vært med på å lage KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Kan gi tydelige beskrivelser på hvordan kroppen tar opp og avgir energi. Kan trekke inn personlige og relevante erfaringer fra å spise et sunt måltid før og etter fysisk aktivitet Eksempel 3: Planlegging av et individuelt aktivitets- og kostnadsopplegg Beskrivelse av opplegget I den første økten presenterer læreren tanken bak det individuelle aktivitets- og kostholdsopplegget. Her legger du fram for elevene konkrete krav til utformingen og omfanget av opplegget og til forventet kvalitet. Læreren gir også elevene relevant og nødvendig kunnskap for at de skal kunne reflektere over eget kosthold, egen energiomsetning og egen fysisk aktivitet. Deretter skal elevene jobbe praktisk med å planlegge en struktur i opplegget. Denne strukturen må bygge på kunnskap og elevens egne forutsetninger. I den andre økten fortsetter arbeidet med å planlegge det personlige opplegget. Læreren veileder elevene i prosessen slik at elevene omtaler relevante rammeforutsetninger i planleggingsdokumentet. Elevene skal også sette opp en plan for hvordan de kan teste og utforske sine egne fysiske forutsetninger, som er relevante for aktivitetene de legger opp til. Den tredje økten er satt av til testing og utforsking av elevenes fysiske forutsetninger. Aktivitetene i timene er kunnskapsformidling fra læreren, praktisk arbeid og planlegging i klasserommet og praktisk utføring av fysiske utfordringer. Vurderingsmåter Observasjon av elevens planleggingsprosess kan være den mest relevante vurderingsmåten. Læreren kan samle inn elevens planleggingsdokumenter og gi muntlig eller skriftlig respons på dem. Det å være i aktiv dialog med elevene fremmer læringsarbeidet. Samtidig vil det gi deg et begynnende vurderingsgrunnlag knyttet til flere av de aktuelle kompetansemålene og dermed til den helhetlige kompetansen i faget. Side 12 av 19
13 Her er eksempler på hvordan læringsmål kan utformes på bakgrunn av kompetansemål og beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse. Eksemplene er tenkt brukt til underveisvurdering. Fysiske utfordringer KOMPETANSEMÅL - ELEVEN SKAL KUNNE delta i gruppeaktiviteter og individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter samtale om sammen-hengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede LÆRINGSMÅL - ELEVEN KAN delta i testing eller utforskning av egne fysiske forutsetninger sette personlig opplevelse av mestring og bevegelsesglede i relasjon til egne valg av aktiviteter i opplegget KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Kan vise selvstendighet i valg og utforming av øvelser som er egnet for å teste eller utforske egne relevante fysiske forutsetninger. Kan vise gjennomgående stor innsats i å utføre øvelsen(e) i praksis, og benytte resultatene på en strategisk måte i planleggingsarbeidet Kan drøfte om, og eventuelt på hvilken måte, øvelsene har potensial til å sørge for personlig mestringsfølelse og bevegelsesglede, både knyttet til eleven selv og til en eventuell treningsgruppe som helhet Side 13 av 19
14 Kosthold og helse KOMPETANSEMÅL - ELEVEN SKAL KUNNE planlegge og gjennomføre et eget aktivitetsog kostholdsopplegg utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om til kosthold og fysisk aktivitet LÆRINGSMÅL - ELEVEN KAN planlegge et individuelt aktivitetsog kostholdsopplegg ut fra egne forutsetninger forklare planlagt energiomsetning med konkrete eksempler forklare sammenhengen mellom aktuelle råd og anbefalinger knyttet til kosthold og fysisk aktivitet og utformingen av individuelt opplegg KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE Kan beskrive egne matvaner og eget aktivitetsnivå på en konkret og tydelig måte. Kan benytte beskrivelsene som utgangspunkt for en strukturert planlegging, inkludert målsettinger tilknyttet eget opplegg. Innhold, tidsbruk og rammeforutsetninger står i et egnet forhold til egne forutsetninger Kan drøfte egen energiomsetning på bakgrunn av konkrete eksempler og en planmessig fremstilling Kan drøfte, basert på ulike synspunkter som har kommet fram i opplæringen, ulike sammenhenger mellom aktuelle råd og anbefalinger knyttet til kosthold og fysisk aktivitet og utformingen av eget opplegg - på en tydelig og sammenhengende måte. Kan vise en klar rød tråd mellom konklusjonen på drøftingen og innretningen på planleggingsdokumentet Eksempel på aldersblanding i valgfaget Side 14 av 19
15 TEMAOMRÅDE FØRSTE ÅRS ELEVER VIDEREKOMNE ELEVER Friluftsliv Idretter Type deltagelse Tar ansvar for tildelte arbeidsoppgaver Jobber med utvikling av regelforståelse og samhandling Delta i andres presentasjon av egen idrett/aktivitet Kan ta en lederrolle og delegere ansvar i gruppeprosesser som for eksempel matlaging Har periodevis ansvar for dømming Tar ansvar for å presentere egen idrett/aktivitet 4 Vurdering Om vurdering i valgfag Vurdering i valgfag er omtalt i rundskriv fra Udir Innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Her står følgende: Reglene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 gjelder også for valgfag. Det er tilsvarende bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Bestemmelsene innebærer at elevene skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. I underveisvurderingen har eleven rett til løpende tilbakemeldinger om egen kompetanse i valgfag, og meldinger om hva hun eller han kan gjøre for å øke sin kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal også ha halvårsvurdering i valgfag med og uten karakter etter 3-13 og mulighet til egenvurdering, jf I tillegg er det viktig at målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, er kjent for elevene, jf. 3-1 fjerde ledd. Kravene til underveisvurdering er altså de samme for valgfag som for alle andre fag. Når det gjelder sluttvurderingsordningen for valgfag, er den fastsatt i vurderingskapitlet i læreplanene for valgfag. Det er samme sluttvurderingsordning for alle valgfagene. For valgfag skal det kun gis sluttvurdering i form av standpunktkarakter. Det er ikke eksamen i faget. Det er fastsatt i læreplanen at elevene skal ha en standpunktkarakter i valgfag på 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. I denne forbindelse skal valgfag forstås som de ulike valgfagene, dvs. produksjon for sal og scene, design og redesign, osv. Det vil si at når eleven, for eksempel avslutter valgfaget design og redesign, skal det settes en standpunktkarakter i dette faget. I de tilfellene hvor eleven velger et valgfag på 8. trinn og et annet på 9. trinn er det satt en standpunktkarakter i det valgfaget eleven hadde på 8. trinn, for eksempel forskning i praksis. Side 15 av 19
16 Dersom eleven på 10. trinn igjen velger forskning i praksis som valgfag, vil karakteren fra 8. trinn i faget bli strøket, slik at det er standpunktkarakteren forskning i praksis på 10. trinn som føres på vitnemålet (illustrert i tabellen under). Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter det første året. Eleven skal ha halvårsvurdering i faget når det ikke avsluttes. Det er viktig at skolen har gode rutiner for å avklare om elevene avslutter et valgfag, eller om de skal ha samme valgfag neste skoleår. Både for elevene og for lærerne er det viktig å vite om læreren skal sette en standpunktkarakter eller gi en halvårsvurdering på for eksempel 8. årstrinn. Ved avslutningen av 10. årstrinn kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én standpunktkarakter, eller flere valgfag og flere standpunktkarakterer. Alle standpunktkarakterene skal føres på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved inntak til videregående opplæring. Det vil si at valgfag ved inntak til videregående opplæring i praksis er én standpunktkarakter når elevens poengsum beregnes (jf. Udir.no/regelverk; rundskriv Udir Innføring av valgfag på ungdomstrinnet). Eksempler på vurdering i valgfag: Standpunktkarakter i valgfag skal beregnes ut fra hvordan elevene velger valgfag i løpet av tre år på ungdomstrinnet. Under er det vist noen eksempel: Eksempel 1 Trinn Fag Vurdering Beregning av standpunktkarakter 8 Sal og scene Halvårsvurdering Ikke standpunktkarakter 9 Sal og scene Halvårsvurdering Ikke standpunktkarakter 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/1 Side 16 av 19
17 Eksempel 2 Trinn Fag Vurdering Beregning av standpunktkarakter 8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter skal strykes 9 Design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektes 1/2 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/2 Eksempel 3 Trinn Fag Vurdering Beregning av standpunktkarakter 8 sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 9 design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 10 fysisk aktivitet og helse Standpunktvurdering Karakter vektes 1/3 Elever som har samme valgfag over flere år Læreplanene i valgfag åpner ikke opp for å vurdere faglig progresjon i mer enn ett år om gangen. Elever på ulike trinn med opplæring i det samme valgfaget skal vurderes etter de samme kompetansekravene hvert år. De skal ikke vurderes «strengere» enn elever som har hatt faget i ett år. Utfordringen blir å tilrettelegge for mer variasjon i innhold, oppgaver og aktiviteter slik at elever som har faget over flere år, møter nytt innhold og læring i faget. Med andre ord: Tenk progresjon over ett år og variasjon over flere år (jf. variasjon i innhold i kap. 3). Beskrivelse av høy kompetanse Når man jobber med å lage gode kjennetegn på måloppnåelse, er det viktig at disse ledes direkte ut fra kompetansemålene. Lager man kjennetegn på høy kompetanse, skal beskrivelsene vise hva som er full måloppnåelse i den gitte kompetansen. Dette kan brukes som grunnlag i underveisvurdering, slik at det er kjent for elevene hvor de er i opplæringen, og hva som er grunnlaget for videre læring. Eksempel fra veiledningen til valgfaget sal og scene Side 17 av 19
18 Læringsaktivitet: Filmmusikk Hovedområde: Formidle KOMPETANSEMÅL Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse. samarbeide både bak og på scenen for at resultatet skal bli best mulig. Skal kunne reflektere over, skrive logg om arbeidsprosessen og avsluttet produksjon. Skal kunne drøfte hvordan samarbeidet har påvirket produksjonen. Kan reflektere over prosessen fra utvikling av idé, til produksjon og teknisk gjennomføring. Kan reflektere over samarbeid og kombinasjon av å koble film/bilde og musikk/lyd. 5 Støttemateriell Lenker som kan være aktuelle for faglig fordypning for deg som lærer i faget: Helsedirektoratet har på bakgrunn av det dokumentasjonsgrunnlaget som foreligger, utarbeidet 13 råd om kosthold og fysisk aktivitet. Kostråd fra Helsedirektoratet Fant du det du lette etter? JA NEI Side 18 av 19
19 Side 19 av 19
Veiledning i valgfaget fysisk aktivitet og helse
Veiledning i valgfaget fysisk aktivitet og helse nnhold orord... 2 1 nnledning... 2 2 agets egenart... 2 3 Praktiske eksempler... 2 Tips 1: levmedvirkning i øvelsesutvalg... 3 Tips 2: Utfordringsløype...
DetaljerGJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN.
GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ 8.- 10 TRINN. Innholdsfortegnelse Formål Fagets egenart Vurdering Kompetansemål Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker
DetaljerÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero
ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 201/16 FAGLÆRER: David Romero Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk
DetaljerÅ R S P L A N. Vormedal ungdomsskole. Kjernen i faget: Øke kompetansen og skape glede ved fysisk aktivitet og en sunn livsstil.
Vormedal ungdomsskole Fag: Fysisk aktivitet og helse Årstrinn: 8 trinn Skoleår: 2018/2019 Kjernen i faget: Øke kompetansen og skape glede ved fysisk aktivitet og en sunn livsstil. Uke Kompetansemål Tema
DetaljerValgfag på ungdomstrinnet
Valgfag på ungdomstrinnet Innført på 8.trinn fra skoleåret 2012/13 Trinnvis innføring 8 valgfag fra 2012 og 7 nye fra 2013 Omfang på 57 årstimer per. år Sluttkarakter hvert år, snitt på vitnemål Elevene
DetaljerLæreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse
Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. juni 2012. Gjelder fra 01.08.2012 Tillegg (implementering av profil i formål og kompetansemål) per 18.01.2016
DetaljerÅ R S P L A N. Fag: Fysisk aktivitet og helse Årstrinn: trinn Skoleår: 2018/2019
Å R S P L A N Vormedal ungdomsskole Fag: Fysisk aktivitet og helse : 9.-10. trinn Skoleår: 2018/2019 Kjernen i faget: Øke kompetansen og skape glede ved og en sunn livsstil. Uke Kompetansemål Tema Arbeidsmåter
DetaljerBryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Fysisk aktivitet og helse. Trinn: 9
ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Fysisk aktivitet og helse Trinn: 9 FormålValgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Fysisk aktivitet og helse. Kompetansemål i læreplanen
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Fysisk aktivitet og helse Trinn: 8.-10.klasse Lærer: Siri Trygsland Solås Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s,
DetaljerÅrsplan 2016/2017. Fag: Fysisk aktivitet og helse. Faglærer: Merete Solberg og Nadia Magnus. Klasse: 10.trinn
Årsplan 2016/2017 Fag: Fysisk aktivitet og helse Faglærer: Merete Solberg og Nadia Magnus Klasse: 10.trinn Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til
DetaljerSluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget...
Vurdering Kap i Forskrift til Opplæringslova -. Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen
DetaljerUtredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14
Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev
DetaljerValgfag. «Fysisk aktivitet & Helse» KOMPETANSEMÅL I FAGET: 1 DELTA I AKTIVITETER SOM UTFORDRER BÅDE KOORDINATIVE OG FYSISKE FERDIGHETER
Valgfag «Fysisk aktivitet & Helse» KOMPETANSEMÅL I FAGET: 1 DELTA I AKTIVITETER SOM UTFORDRER BÅDE KOORDINATIVE OG FYSISKE FERDIGHETER 2 GJØRE SITT BESTE, SAMHANDLE OG OPPMUNTRE MEDELEVER 3 SE SAMMENHENG
DetaljerBryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Fysisk aktivitet og helse. Trinn: 8.trinn
ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Fysisk aktivitet og helse Trinn: 8.trinn Formål med faget: Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring
DetaljerVALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE. Produksjon av varer og tjenester. Fysisk aktivitet og helse
SKI UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2015/16 VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE Design og redesign Forskning i praksis Sal og scene Produksjon av varer og tjenester Fysisk aktivitet og helse Bakgrunnen for nye valgfag
Detaljer5. september 2016 Selsbakk skole. Års- og vurderingsplan fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 9-10.trinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 9-10.trinn Sak nr.: Side 2 av 11 Kompetansemål etter 10.årssteget Fysiske aktiviteter Hovedområdet omfatter
DetaljerBryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Fysisk aktivitet og helse. Trinn: 10
ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Fysisk aktivitet og helse Trinn: 10 Periode: veke 35-40 Tema:Golf -delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter
Detaljer13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret
13. september 2018 Års- og vurderingsplan KROPPSØVING Selsbakk skole 10. trinn Skoleåret 2018-2019 https://www.udir.no/kl06/kro1-04/hele/kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arssteget www.udir.no Mnd
Detaljer07.september Års- og vurderingsplan fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 9-10.trinn
07.september 2018 Års- og vurderingsplan fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 9-10.trinn Sak nr.: Side 2 av 9 Kompetansemål etter 10.årssteget Fysiske aktiviteter Hovedområdet omfatter deltakelse i
DetaljerForeldremøte 7. trinn mai 2016
Foreldremøte 7. trinn mai 2016 Hvem er vi? Rektor: Nina Bordewich Assisterende rektor: Eirik Haugberg Undervisningsinspektør: Ingjerd Tesaker Rådgiver: Ellen Gyllensten Alvestad Helsesøster: Heidi Rusten
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerÅrs- og vurderingsplan. Fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 8.trinn
Års- og vurderingsplan 30. august 2017 og helse Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 8.årssteget Fysiske aktiviteter Hovedområdet omfatter deltakelse i ulike aktiviteter. Gjennom å prøve nye aktiviteter,
DetaljerOppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen
Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....
DetaljerInnsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen
Årsplan 01 017 i valgfaget Innsats for andre 8. - 10. klasse timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerMål for opplæringen er at eleven skal kunne
Uke Aktivitet Kompetansemål Metode/vurdering 34-39 Oppvarmingsaktiviteter: Blekksprutmor, kortstafett, Svensk kanonball, magesisten, Pølsetikken, stein/saks/papir stafett, stille enmanns kanonball Ball/lagspill:
DetaljerVALGFAG 9./10. TRINN
Oslo kommune Utdanningsetaten Hovseter skole VALGFAG 9./10. TRINN SKOLEÅRET 2017-2018 Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Det er utarbeidet fagplaner i
DetaljerLæreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerValgfag April 2015
Valgfag 2015-2016 April 2015 Designprosess Design og redesign Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander
DetaljerDet første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes
DetaljerValgfag «Vurdering og veiledning»
Valgfag «Vurdering og veiledning» Vurderingsordning Underveisvurdering opplæringen underveis Sluttvurdering ved avslutningen av opplæringen - Sluttvurdering etter hvert år, to år eller 3 år Fag på VGO
DetaljerGjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole
Gjennomgående plan i kroppsøving for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole Side 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 3 Fagets egenart s. 4 8. TRINN: KOMPETANSEMÅL,
DetaljerVALGFAG 8. TRINN SKOLEÅRET
Oslo kommune Utdanningsetaten Hovseter skole VALGFAG 8. TRINN SKOLEÅRET 2017-2018 Elevene har 90 minutter valgfag i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Det er utarbeidet fagplaner i de enkelte valgfagene.
DetaljerINFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG
1 INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG Skoleåret 2017/2018 Innhold Regler for sluttvurdering
DetaljerSal og scene et annerledes valgfag
Valg av valgfag 10. klasse: Sal og scene et annerledes valgfag Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerSal og scene et annerledes valgfag
Valgfagene 9. klasse: Sal og scene et annerledes valgfag Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid.
DetaljerVALGFAG 10. TRINN SKOLEÅRET Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen.
Oslo kommune Utdanningsetaten Hovseter skole VALGFAG 10. TRINN SKOLEÅRET 2019-2020 Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Det er utarbeidet fagplaner i de
DetaljerSandefjordskolen. Års- og læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse trinn. Sist endret:
Sandefjordskolen Års- og læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse 8. 10.trinn Sist endret: 11.08.2017 Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til
DetaljerHøst Års- og vurderingsplan fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 9-10.trinn
Høst 2017 Års- og vurderingsplan fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 9-10.trinn Side 2 av 9 Kompetansemål etter 10.årssteget Fysiske aktiviteter Hovedområdet omfatter deltakelse i ulike aktiviteter.
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerLæreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være
DetaljerHALVÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE VÅREN 2017 Faglærer: Anette Dyrkolbotn
HALVÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE VÅREN 2017 Faglærer: Anette Dyrkolbotn UKE AKTIVITET LÆRINGSMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING 34 Info om faget, aktiviteter ute 35 Aktiviteter i vann og kondisjon. Vi jogger
DetaljerLæreplan i breddeidrett - valgfritt programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i breddeidrett - valgfritt programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2018 http://www.udir.no/kl06/idr6-02 Formål favner bredt både tradisjonelle idrettsaktiviteter, nye og
DetaljerLæreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i grunntrening i - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn
Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?
DetaljerValgfag for 9. trinn ved St. Svithun skole
Valgfag for 9. trinn ved St. Svithun skole Valgfagene for neste års 9. trinn vil utgjøre 2. timer i uken og elevene kan velge mellom følgende fag: Innsats for andre kjenne til forutsetninger som ligger
DetaljerEndringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående
DetaljerHalvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017
Vurderingskriteriene i kroppsøving Elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i
DetaljerK R O P P S Ø V I N G
K R O P P S Ø V I N G Formål med faget - inspirere til fysisk aktivitet som igjen vil fremme en aktiv livsstil og god helse - økt sosial kompetanse gjennom samhandling innen ulike fysiske aktiviteter -
DetaljerVALGFAG 9./10. TRINN
Oslo kommune Utdanningsetaten Hovseter skole VALGFAG 9./10. TRINN SKOLEÅRET 2018-2019 Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Det er utarbeidet fagplaner i
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerÅrsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019
Varden ungdomsskole Idrettsaktivitet Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019 Læreplan i kroppsøving bevegelsesaktiviteter over og under vann Svømme en lengre distanse basert på egen målsetting andre gode
Detaljer1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Kroppsøving Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i kroppsøving - å kunne uttrykke seg skriftlig i kroppsøving - å kunne lese i kroppsøving
DetaljerVurdering og progresjon i kunst og håndverk
Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering
Vurdering Formålet med vurdering Vurdering har to formål Gi informasjon om kompetansen til eleven Fremme læring underveis Underveisvurdering skal være et redskap i læreprosessen, brukt for å fremme læring,
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment
DetaljerLæreplan i fordypning i norsk
Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerKROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012
KROPPSØVINGSFAGET Status og veien videre Oslo 10. mai 2012 Nyttefag? Ferdighetsfag? Rekreasjonsfag? Kunnskapsfag? Dannelsesfag? FAGETS VERDI KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål med fokus på kunnskaper og ferdigheter
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerUke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform
Å R S P L A N Vormedal ungdomsskole Fag: Kroppsøving - SVØMMING Årstrinn: 8 Skoleår: 2016/2017 Kjernen i faget: Glede ved fysisk aktivitet som både er fysisk utfordrende, preget av Fair Play og gir god
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerINFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG
INFORMASJON TIL LÆRERE I GRUNNSKOLEN OM SLUTTVURDERING, FASTSETTING AV STANDPUNKTKARAKTERER OG BEHANDLING AV KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTERER I FAG Skoleåret 2015/2016 Innhold Regler for sluttvurdering Fastsettelse
DetaljerLæreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerLæreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness
Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering
Vurdering underveis- og standpunktvurdering Årsaker til medhald 15 % 33 % 31 % 14 % 7 % Ikkje vurdert etter KM eller VK Ikkje individuell vurdering Summativ vurdering/vekting For smalt/feil vurderingsgrunnlag
DetaljerMedier og Informasjon
Medier og Informasjon Vet du hva @ betyr? Kan du forklare hva det råeste dataspillet du har spilt handler om? Hvorfor er Spotify viktig? Hva er Sosiale Medier? I valgfaget Medier og Informasjon jobber
DetaljerEksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:
Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som
Detaljer2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn
2013-14 Haugjordet ungdomsskole VALGFAG 9.trinn Informasjonshefte om valgfag. Høsten 2012 ble det innført valgfag på ungdomsskolen for 8. trinn. Bakgrunnen for nye valgfag er at de skal bidra til økt motivasjon
DetaljerSkoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering
Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:
DetaljerBryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Valgfag Fysisk aktivitet, Fotball. Trinn: 9
ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: Valgfag Fysisk aktivitet, Fotball Trinn: 9 Periode: veke 34-38 Tema: Teknikktrening Kompetansemål Delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer
DetaljerSkoleåret 2015/2016 1
1 Skoleåret 2015/2016 INNHOLD REGLER FOR SLUTTVURDERING I FAG... 1 Overordnet mål og grunnlag for vurdering i fag, forskrift til Opplæringsloven 3-1, 3-2 og 3-3:... 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerÅrsplan Kroppsøving 5. trinn
Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2018-2019 Mosterøy skole Lærer: Marianne Langseth Wikre Uke Tema Kompetansemål Innhold Vurdering 34 Oppstart Forklare hvorfor fysisk aktivitet er viktig hver dag Hva er kroppsøving?
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerPresentasjon fra Hop og Slåtthaug
FORELDRE MØTE Midtun skole 24.04.12 Overgang barnetrinn ungdomstrinn Presentasjon fra Hop og Slåtthaug Hop oppveksttun Slåtthaug ungdomsskole En skole på høyden Organisering - Hop 476 elever 3 trinn/baser
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerÅrsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %
1 Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % Ikke vurdert etter KM eller VK Ikke individuell vurdering Karakter satt lavt grunnet fravær For smalt/feil vurderingsgrunnlag Ikke samsvar mellom underveis-
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerINFORMASJONSHEFTE VALGFAG OG SPRÅKFAG/ARBEIDSLIVSFAG 8. TRINN
SKI UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET 2018/19 INFORMASJONSHEFTE VALGFAG OG SPRÅKFAG/ARBEIDSLIVSFAG 8. TRINN VALGFAG: Design og redesign Forskning i praksis Sal og scene Natur, miljø og friluftsliv Programmering Fysisk
DetaljerValgfag Bjørnsletta Informasjonsmøte i Pangea for elevene 8.- og 9.trinn
Valgfag Bjørnsletta Vi tilbyr 7 mulige valgfag for skoleåret 18/19 Fysisk aktivitet og helse Faget fysisk aktivitet og helse skal bidra til at den enkelte elev får bedre fysisk helse og bedre trivsel.
DetaljerKlage på standpunkt. Samling13. februar Gunn Oddny Olsen Haugen Fylkesmannen i Nord - Trøndelag
Klage på standpunkt Samling13. februar 2014 Status i Nord-Trøndelag Status klager på standpunktkarakterer Forholdvis stabilt antall klagesaker de siste årene, litt økning 2013 Flest klager i fagene mat
DetaljerVurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016
Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og
DetaljerÅrstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag
Årsplan Kroppsøving Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering punkt
Detaljerforventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem
St.meld. nr 16 (2006-2007) 2007) Hevder at i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter (side 77) Prinsippet
DetaljerLOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole FAG: Kroppsøving TRINN: 3 Timefordeling på trinnet: 2 t/u Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Kompetansemål: Mål
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn
Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 9. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert
Detaljer2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
Detaljer6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN
6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN Fag: Kroppsøving Lærer: Solveig Hvale Bredvei Formål med faget Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede.
DetaljerÅrsplan norsk fordypning 2015/2016
Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer
DetaljerVI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Ballspill Volleyball. Ballspill Slåball
G Y S K 8. Uke 34 35 36 37 38 39 40 ema Kompetansemål Læringsmål orsøk nfo om faget, elevene skriver ned hva de kan og hva de ønsker å lære. Ballspill Volleyball Ballspill Slåball Ballspill otball Delta
DetaljerGodt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
Detaljer